Universitetet i Stavanger Klinikkingeniøren, et faktum? Hvordan ser MTA ut om 10 år?

1.amanuensis Arne Rettedal/ Leder av MTF utdanningsråd

Que vadis?

Universitetet i Stavanger

Vi må vite hvor vi er, for å vite retningen videre

Universitetet i Stavanger

Synspunkter som ”svirrer i luften”

• Vi får ikke tid til annet enn «brannslukking» • Vi reparerer mindre, mye mer papirarbeid • Vi reparerer billigere enn leverandørene • IT-avdelingen har tatt styringen • Organisert som del av allmenteknisk avdeling og når ikke frem med våre synspunkter • Outsourcing/Innsourcing • Internfakturering • Bestillerkompetanse Alle MTA er ikke på samme sted, men «reparatørrollen» er vanligvis framtredende (ikke nødvendigvis i tidsbruk, men i bevisstheten som den primære oppgave).

To spørsmål

• Hvor vil vi, og hvorfor?

Universitetet i Stavanger • Hva trenges for å komme dit vi vil?

Arbeidsområder - før

Adm.Applikasjon/ fysiologi Teknisk/rep.

Universitetet i Stavanger «Kan dere holde utstyret vårt i orden?»

Universitetet i Stavanger

Hvem styrer den teknologiske utviklingen?

• Den basale medisinske forskning • Den basale utstyrsteknologiske utvikling • Den industripregete utstyrsutvikling • Grimnes et. al. Håndtering av medisinsk teknisk utstyr på sykehus, MTA-forlag RH 2005 Hvor er det medisinsk tekniske fagmiljøet i denne sammenheng?

Universitetet i Stavanger

Det første viktige spørsmålet

• Hva er det medisinsk teknisk avdeling/personale kan som ingen andre kan? • Hva har MTA som ingen andre kan levere?

• Kjell Ragnar Thu, Univeritetssykehuset i Stavanger, fra en av mange givende samtaler.

Universitetet i Stavanger • 1.linjes service • Utvikling av (den lokale) teknologistrategi • Hvem styrer innkjøpsprosessene?

• Hvem tar vare på de overordnede etisk-teknologiske problemstillingene?

Universitetet i Stavanger • «I dag er sykehusstrukturen blitt komplisert, og behandling og diagnostikk krever også ikke-medisinsk, teknologisk kompetanse.» – Erik Fosse, Rikshospitalet-Radiumhosptalet, HMT 2, 2006

Universitetet i Stavanger • «Og IK-teknologen har ikke alltid samme inngående kunnskap om medisinfagets teknologiske behov på samme måte som den pasientnære

ingeniøren ved helsearbeiderens side»

(min uthevn.).

– Anders Baalsrud, Rikshospitalet Radiumhosptalet, HMT 2, 2006

Universitetet i Stavanger • «Medisinsk teknisk behandling (min uthevn.) er nå ofte et komplisert samarbeid mellom lege, medisinsk tekniker og sykepleier der alle tre grupper helsepersonell (min uthevn. igjen) er like uunværlige.» – Jan Pape, fagredaktør HMT, HMT 2, 2006

Universitetet i Stavanger • «… og i økende grad også et behov for tekniske personellgrupper inn i det kliniske behandlingsteamet, slik perfusjonistene har blitt det ved kjøring av hjerte-lungmaskin.» –Dag Bratlid, fagredaktør HMT, HMT 2, 2006

Universitetet i Stavanger • «Det er interessant, og ikke så rent lite gledelig, at noen helseforetak nå organiserer sine medisinsk tekniske avdelinger innen de kliniske støttefunksjonene istedenfor som en rent teknisk funksjon.» – Arne Rettedal HMT, 1, 2006

Arbeidsområder – fremover?

Pedagogisk Økonomisk F&U Adm.

Universitetet i Stavanger

Teknisk/rep.

Applikasjon/ fysiologi System

«Kan dere bistå i å forvalte det medisinske utstyret og se til at det brukes riktig»?

Universitetet i Stavanger

Hvilken kompetanse kreves?

Teoretiske kompetansenivåer.

Doktorgrad Siv.ing.

(master) Ingeniør (bachelor) Tekniker

Universitetet i Stavanger Synspunkter på en kompetansepyramide • Skal ingeniøren være bedre til å reparere enn teknikeren?

• Skal da sivilingeniøren være bedre til å reparere enn ingeniøren?

• ….

Universitetet i Stavanger

Kompetanse «områder»

Doktorgrad Siv.ing.

(master) Ingeniør (bachelor) Tekniker

Universitetet i Stavanger

Kompetanse «områder»

Økonomisk F&U Siv.ing. (master) Applikasjon/ fysiologi Ingeniør (bachelor) Pedagogisk System Adm.

Teknisk/rep.

Doktorgrad Kompetanse

: Medisinsk teknisk IT

Tekniker

Medisinsk Pedagogisk Økonomisk Administrativt

Universitetet i Stavanger

Et (av flere) svar på deler av dette kompetansebehovet kan være «Klinikkingeniør»

Universitetet i Stavanger

To nivå – tre sertifikater

– « MTF-godkjenning » Gjelder alle, og har til hensikt å forsterke gjeldende myndighetsordning – Videre kompetanseutvikling

«Klinikkingeniør – MTF»

«Medisintekniker – MTF»

Universitetet i Stavanger

Struktur

Klinikkingeniør-MTF Valgfrie/obligatoriske Valgfrie emner Totalt ca 1/2 års fulltidsstudium Anatomi og fysiologi (obligatorisk) Medisintekniker-MTF Valgfrie/obligatoriske emner Totalt ca 1/3 års fulltidsstudium MTF-godkjenning Teknisk utdanning og DSB-samtykke

Godkjenning av fag

• Utdanningsrådet kan forhåndsgodkjenne fag som kan inngå i sertifiseringsordningene, og disse fagene vil kunne variere noe over tid, avhengig av behov og tilgjengelighet.

• Utdanninngsrådet kan godkjenne individuelle enkeltfag • Alle studiepoeng skal være på universitets- eller høgskolenivå (er ikke et krav for Medisintekniker – MTF) Universitetet i Stavanger • Et eller flere av fagene kan ha vært tatt innen ordinær utdanning • Den faglige profilen til søkeren skal rettferdiggjøre

sertifiseringen til h.h.v. Klinikkingeniør – MTF eller Medisintekniker - MTF

Universitetet i Stavanger «Fagportefølje» pr. d.d (klinikkingeniør) • Grunnleggende anatomi og fysiologi • Fysiologi og patofysiologi • Teknologi og metode • Grunnleggende datakommunikasjon og datanettverk

Universitetet i Stavanger

Grunnleggende kompetanse

• • • Klinikkingeniør-MTF er et sertifikat som gis på bakgrunn av et opplæringsprogram som for en stor del består av teori Klinikkingeniør-MTF viser til en type kompetanse som omverdenen med rette assosierer, og skal assosiere, med et ingeniørnivå Klinikkingeniør-MTF er ingen belønning for lang og tro tjeneste, men henviser til en ny(?) type

kompetanse

Universitetet i Stavanger

Status for Klinikkingeniør-MTF

• 5 tildelte sertifikater Klinikkingeniør-MTF • Et ukjent antall (sannsynligvis ikke særlig mange) er i prosessen, dvs «samler» fag.

Universitetet i Stavanger

Kommentarene

• Det er for dyrt • Det gir oss ikke noe ekstra, verken av prestisje eller penger • Samtidig er mange bekymret for fremtiden til MTA...

Er dette en offensiv holdning til faget og egen kompetanse?

Universitetet i Stavanger

Hjemmesiden til MTA på RH

Vi er Rikshospitalets kompetansesenter for medisinsk teknologi

• Det er – nå som før - opp til medisinsk teknisk personell å bevise berettigelsen av sin eksistens • Det er i det alt vesentlige ingen offentlige krav til hvordan tjenestene skal organiseres • Det (nødvendige) som ikke finnes innen organisasjonen vil måtte søkes utenfor… • For å være et kompetansesenter, er det tvingende nødvendig å kontinuerlig øke kompetansen • Den som er ferdig utdannet, er ikke utdannet - men ferdig!

Universitetet i Stavanger

Hvordan ser MTA ut om 10 år?

F&U Applikasjon/ fysiologi System Pedagogisk Teknisk/rep.

Økonomisk Adm.