Cerebral parese
Download
Report
Transcript Cerebral parese
Cerebral parese
Foreldreundervisning 2012
Lege Jørgen Jareld
Barnehabiliteringa Ålesund Sjukehus
Definisjon
Hjernebetinget
Affeksjon
bevegelsesforstyrrelse
av motoriske funksjoner av en
ikke progredierende defekt/lesjon i den
umodne hjernen (før 2 års alder).
… er dette en for snever definisjon?
hva med
- kognisjon
- sanser
- kommunikasjon
- atferd
- epilepsi
Cerebral parese
Mistenkt
CP:
Noen
har kjent skade i hjernen der CP er å
forvente som følgetilstand
Motorikk – mistanke ved
Forsinkede milepæler / asymmetri
Endrede reflekser
Tonus (først lav, så økende = spastisitet)
Utelukke
skader
progressive tilstander og perifere
Cerebral parese
Å
stille diagnosen CP:
Klinisk
bilde
+
evt
MR av hodet (helst etter 2 års alder)
Mulige funn ved MR av hodet
Misdannelser er ofte tegn på utviklingsforstyrrelser
som har funnet sted før uke 20 i svangerskapet.
Den hvite substans omkring hjernens hulrom
(ventriklene), den såkalte periventrikulære hvite
substans, er spesielt sårbar for skade fra rundt uke
30-34 i svangerskapet. Forandringer her ses da også
oftest hos premature med CP-skade og viser seg
som spastisk bilateral CP.
Omkring termin er det imidlertid de dype
kjernestrukturene i hjernen (basalgangliene) som har
vist seg å være spesielt utsatt.
Med andre ord:
tidspunkt for skaden avgjør delvis type CP
Cerebral parese
En
uensartet gruppe
Grad
av funksjonshemming
Behandlingsmåter
Assosierte følgetilstander
Likevel
praktisk med tanke på
fellestrekk ved habiliterings- og
opplæringsbehov.
Cerebral parese
Epidemiologi
Forekomst
vel 2/1000 fødsler
Kun 10-15% av tilfellene er pga kjente
traumer etter fødsel
Øvrige årsaker: hovedsaklig hendelser
under svangerskap – genetisk disposisjon?
Cerebral parese
Halvparten
er kognitivt utviklingsforsinkede
Halvparten har spesifikke talevansker
En fjerdedel får epilepsi
Cerebral parese
Følgetilstander
Nedsatt
fortsetter.
syn og hørsel
Spiseproblemer
Muskel-skjelett lidelser, ledd og ryggsøyle
Psykiatriske problemer
Depresjon
Konsentrasjon/oppmerksomhet
3 typer CP
1. Spastisk (pyramidal) cerebral parese
80-90% av CP
kjennetegnes av spastisitet (hastighetsavhengig
økning av tonus)
og patologiske senereflekser (hyperreflexi og/eller
utvidede reflekssoner)
Spastisk cerebral parese inndeles i 2 undergrupper
ensidig (spastisk unilateral CP)
på begge sider av kroppen (spastisk bilateral CP)
2. Dyskinetisk cerebral parese
Hos 7-15%
Basalgangliesyndrom, jf parkinson
Preget av forvanskede og ufrivillige bevegelser,
Vanskelig å diagnostisere før 2 års alder
3. Ataktisk Cerebral parese (sjelden)
Koordinatoriske symptomer
Bredsporet gange
Intensjonstremor = skjelvinger
Funksjon er det sentrale!
For
å kunne danne seg et bilde av
hvordan barnets motoriske funksjon er,
brukes egne klassifikasjonssystemer for
grov og fin motorisk funksjon.
GMFCS (fra cirka 2 år) Klassifikasjonssystem for grovmotorisk
funksjon ved cerebral parese basert på selvinitierte bevegelser
med særlig vekt på sitte- og gangfunksjon (forflytning)
Nivå 1
Går uten begrensninger; begrensninger i mer avansert
grovmotoriske ferdigheter
Nivå 2
Går uten ganghjelpemiddel; begrensninger ved gange utendørs
og i lokalsamfunnet.
Nivå 3
Går med ganghjelpemiddel; begrensninger ved gange utendørs
og i lokalsamfunnet.
Nivå 4
Begrensninger ved selvstendig forflytning, barna blir kjørt eller
kjører elektrisk rullestol utendørs og i lokalsamfunnet.
Nivå 5
Muligheten til selvstendig forflytning er svært begrenset, selv
ved bruk av teknisk hjelpemiddel
MACS (cirka 4-18 år) Et system for å klassifisere hvordan barn
med cerebral parese håndterer gjenstander i dagliglivet.
I
Håndterer gjenstander lett og med godt resultat.
II
Håndterer de fleste gjenstander, men med noe begrenset
kvalitet og/eller hurtighet.
III
Håndterer gjenstander med vanskelighet og trenger hjelp til å
forberede og/eller tilpasse aktiviteter.
IV
Håndterer et begrenset utvalg letthåndterlige gjenstander i
tilpassede situasjoner.
V
Håndterer ikke gjenstander og har svært begrenset evne til å
utføre selv enkel håndtering.
Behandling - motorikk
Fysioterapi
- ergoterapi
Mange
ulike ideologier/tilnærmingsmåter
Synes ikke kunne påvirke tilstandens
karakter
Viktig motorisk stimulans – intensiv
trening!
Forhindre komplikasjoner
Feilstillinger/kontrakturer
Ortoser
Behandling - motorikk
Muskel og nerveblokader
Ortopedi
Botulin-toxin-injeksjoner (se neste bilde)
Viktig ved spastiske CP-syndrom
Bedring av funksjon
Korrigering av feilstillinger
Neurokirurgi
Har liten plass i behandlingen
Spasmedempende tiltak, intrathecal baklofen
CPRN (CP-Register Norge)
CPOP (CP-Oppfølgings Program)
-Kvalitet
av behandlingen på dagsorden
-Lik behandling i hele landet
-Forskningsprosjekter med høy standard
lenker
CPRN
http://www.siv.no/webpro/portal/AvdSide.asp?Databa
se=webpro&Dokument_Type=517120&FraType=&Titt
el=Celebral%20parese%20registeret%20i%20Norge
&Dok_Idx=14487&Meny2=517121&Nyhet_Type=517
122
CPOP
http://www.rikshospitalet.no/ikbViewer/page/no/pages
/klinikkene/enhet/artikkel?p_dim_id=46702
Ikke bare motorikk… kognitive funksjoner
(komplekse mentale prosesser)
kan påvirkes ved CP
Kognitive delfunksjoner omtales slik:
- Oppmerksomhet og konsentrasjon
- Innlæring og hukommelse
- Problemløsning
- Kommunikasjon og språk
- Visuell, auditiv og taktil persepsjon
- Evne til orientering i rommet, visuospatial funksjon
- Visuomotorisk funksjon
- Eksekutivfunksjoner i form av planlegging,
fleksibilitet, impulshemning og initiering av aktivitet.
http://www.cp.no/novus/upload/file/CPforeningen/TorhildGreteBertnsen2010.pdf
Hvem er vi på barnehabiliteringa
Leder og teamkoordinator
Kontorpersonale
Leger og sykepleiere
Fysioterapeuter og ergoterapeiter
Pedagoger
Logoped
Psykologer
Sosionomer
Vernepleiere
KUNNSKAP
om rettigheter:
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjo
ner/barn-og-unge-med-nedsattfunksjonsevne-hvilke-rettigheter-harfamilien/Publikasjoner/barn-og-ungemed-nedsatt-funksjonsevne-hvilkerettigheter-har-familien.pdf
Ansvarsgruppe – i kommunen
Ansvarsgruppe er ei gruppe på kommunalt nivå som kan tileggast
ansvar for planlegging og oppfølging av det enkelte barn i
habiliteringsprosessen.
Føremålet med å opprette ansvarsgruppe er å samordne enkeltiltak
frå ulike yrkesgrupper og fagfelt som er retta mot ein brukar.
Dette skal:
Sikre at foreldre slepp å gå frå den eine instansen til den andre for å få
hjelp
Sikre at barnet får ein heilhetlig plan med felles målsettingar der tiltaka
er samordna
Sikre semje om korleis ulike oppgåver skal løysast
Sikre klargjering av ansvar mellom dei ulike instansar;
KVEN GJER KVA?
Helsesøster er ofte leder
Individuell plan
å finne løsninger og fordele ansvaret
Alle som har behov for langvarige og koordinerte
tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven,
spesialisthelsetjenesteloven og psykisk
helsevernloven har rett til å få utarbeidet en
individuell plan – med koordinator
http://helsedirektoratet.no/helse-ogomsorgstjenester/habiliteringrehabilitering/individuell-plan/Sider/default.aspx
Overganger – hva for noe?
Vi
prøver å jobbe med tidsavgrensede
tiltak
Man
må ha ekstra fokus på overganger
– dvs ved større endringer for barnet
Start
i barnehage
Start i barneskole/ungdomsskole/VGS
Egen bolig
osv
CP-foreningen
Bra for info til pårørende og
barnehage/skole:
www.cp.no
Lano
ungen
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordla
nd/1.7279370
Leire
http://www.cp.no/index.asp?id=39087
Tøff gutt med CP på NRK SUPER
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/709676/