Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø

Download Report

Transcript Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø

Psykososialt og organisatorisk
arbeidsmiljø
Tone Eriksen
Spesialist i Arbeidsmedisin
Arbeidstilsynet Østfold og Akershus
Antall personer i og utenfor arbeidsstyrken
Totalt 4.8 mill.
Arbeidsstyrken
Ca. 2,4 mill.
Barn/ungdom/studenter
Ca. 1,5 mill.
I utkanten / utenfor
arbeidsstyrken
Ca. 700 000
Arbeidstilsynet
3
Alderspensjonister
Ca. 600 000
Nøkkeltall
(SSB)
Februar 2012 (sesongjustert)
Arbeidsledige:
3,2 %
Sysselsatte:
69,5 %
Arbeidsstyrken:
71,8 %
Sykefraværet 4. kvartal 2011: (ikke sesongjustert)
Arbeidstilsynet
Totalt:
6,5 %
Egenmeldt:
1,0 %
Legemeldt:
5,4 %
06.08.2016
4
Økning i uføreytelser
Økning i uføreytelser siden 1977 blant personer i alderen 25
39 år:
– Firedobling i aldersgruppen 30-39 år
– Tredobling i aldersgruppen 25-29 år
– Mange med psykiske lidelser
Brage S, Thune O. Medisinske årsaker til uførhet i alderen 25-39 år. Arbeid og
velferd, rapport nr 1, 2009;43-9.
Arbeidstilsynet
Hva måler sykefraværet?
• Sykefraværsprosent er tapte dagsverk i prosent av avtalte
dagsverk.
• Sykefravær er et mål på produksjonstap ikke på HMS.
• Arbeidstilsynets leger vil ikke bruke sykefravær som indikator
for å plukke ut virksomheter til tilsyn.
Arbeidstilsynet
06.08.2016
6
Arbeidsmiljø og helse
Arbeidstilsynet
06.08.2016
7
Hva er arbeidsmiljø?
• Rammebetingelsene som utgjør en arbeidsplass,
beliggenhet, lokaler, kontrakter, lønn m.m.
• Kollegaer – hver og en i sin ”kontekst” med
samfunnet og på arbeidsplassen.
Arbeidstilsynet
06.08.2016
8
Hva er helse?
• Helse er en akseptabel normaltilstand for kropp og
sjel.
Arbeidstilsynet
06.08.2016
9
WHOs definisjon av helse
”En tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og
sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller
lyter”.
Arbeidstilsynet
(1948)
06.08.2016 10
Psykisk helse
• WHO: Det finnes det ingen offisiell definisjon av psykisk
helse.
• Kulturelle forskjeller, subjektive vurderinger og
konkurrerende teorier påvirker hvordan psykisk helse skal
defineres.
• Fravær av psykisk sykdom er ikke nødvendigvis det samme
som å ha god psykisk helse
Arbeidstilsynet
06.08.2016 11
Psykosomatikk
• Kroppslige symptomer man antar skyldes psykiske
forhold.
• Hypokondri
Arbeidstilsynet
06.08.2016 12
Psykosomatikk
• Hysteri
• Encephalitis lethargica (1917-1928)
• ME – myalgisk encefalopati
Arbeidstilsynet
06.08.2016 13
MCS (Ikke ICD-10 diagnose)
• Mulitple Chemical Sensitivity
• Kvalme, trøtthet og hodepine
• Reagerer på svært lave konsentrasjoner av en
rekke ulike stoffer, alt fra løsemidler til parfyme og
diesel.
Arbeidstilsynet
06.08.2016 14
El-overfølsomhet
Ikke-ioniserende stråling:
• Opplevelse av ubehag og symptomer i nærheten av elektromagnetiske
felt.
• Lavfrekvente felt – for eksempel stråling fra dataskjermer
• Høyfrekvente felt – for eksempel mobiltelefon (radiobølger og
mikrobølger)
Arbeidstilsynet
06.08.2016 15
Telegrafistsaken i England
Telegrafist`s cramp – smerter i underarmen
År 1900
5,4 % av telegrafistene hadde plagen
År 1908
Telegrafist`s cramp godkjent som yrkessykdom  økonomisk
kompensasjon
År 1912
60 % av telegrafistene hadde plagen
År 1911
”Telegrafist`s cramp forårsakes av nervøst sammenbrudd.”
Epidemien forsvant!
Resten av Europa og USA hadde i samme periode en forekomst på 4-10 %.
Arbeidstilsynet
06.08.2016 16
Massemedias påvirkningskraft
• Dramatisering av mulige helseproblemer ser ut til å bidra til å forverre
folks helse.
• Eksempel:
Svine- og fugleinfluensa
Legionellautbrudd
Hvis man kjenner godt nok etter har man nok vondt et sted…
Arbeidstilsynet
06.08.2016 17
Psykologiske forklaringsmodeller
Klassisk betinging:
Assossiativ innlæring hvor et individ lærer seg å koble
sammen en stimulus med en annen.
Pavlovs hunder  lyden av en bjelle fører til sikling
Et arbeid som tidligere er assosiert med smerte fører til
smerte når man gjør det på nytt…
Arbeidstilsynet
06.08.2016 18
Personlighetstrekk
”Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det”
Arbeidstilsynet
06.08.2016 19
Psykososiale og organisatoriske faktorer i
arbeidslivet, som ser ut til å påvirke risiko for
muskelsmerter
• Kvantitative krav
• Lav kontroll
• Sosial støtte
• Kultur
• Jobbtilfredshet
• Skiftarbeid
• Omorganiseringer
Arbeidstilsynet
06.08.2016 20
Arbeidstid
Arbeidstilsynet
06.08.2016 21
Utvidet bruk av ikke-standard arbeidstid
• Det er i dag – av samfunnsmessige årsaker – press mot
grensene i arbeidstiden.
• Det er et ønske om 24-timers samfunn.
• Mange ønsker å arbeide en ”komprimert arbeidsuke”.
Arbeidstilsynet
06.08.2016 22
Biologiske forutsetninger
• Mennesket er biologisk et dagdyr og er programmert til å
skulle sove om natten.
• Vi kan overstyre de biologiske rytmene på kort sikt, men man
tvinges til å ta igjen det manglende søvnbehovet.
• Overstyring av hormonbalansen ved nattarbeid kan være
noe av årsaken til økt forekomst av brystkreft hos
nattarbeidere.
Arbeidstilsynet
06.08.2016 23
Sykdom man mener kan skyldes
arbeidstidsordninger
• Psykiske plager
• Hjerte- og karsykdom
• Diabetes (mulig økt risiko for skiftarbeidere)
• Mage- og tarmplager (mulig ved nattarbeid – subjektive plager)
• Muskel- og skjelettplager (subjektive plager – selvrapportering)
• Kreft (nattarbeid og brystkreft)
• Fertilitet/reproduksjon (mulig økt risiko for senabort, for tidlig fødsel og
nedsatt fruktbarhet – først og fremst ved nattarbeid)
• Annet (urinsyre, immunitet, Parkinson m.m. – mer forskning trengs!)
Arbeidstilsynet
06.08.2016 24
Skade vs. sykdom
• Helsebelastning pga. uhensiktsmessig arbeidstid gir ikke
øyeblikkelig sykdom.
• Enklere å se sammenheng mellom arbeidstid og skader.
• Det er vist en klar og kontinuerlig økning i antall skader
ettersom arbeidsskiftene blir lengre utover 8 timer.
Arbeidstilsynet
06.08.2016 25
Utrygge arbeidsforhold
Arbeidstilsynet
06.08.2016 26
Sosial dumping og andre konsekvenser av
utrygge ansettelsesforhold, ”precarious
work”
• Precarious work er en beskrivelse på midlertidige
arbeidsforhold med liten forutsigbarhet.
• Dette er nok et eksempel på sosial dumping!
• Vanligvis øker midlertidig arbeid med økende
arbeidsledighet.
Arbeidstilsynet
06.08.2016 27
Utrygge ansettelsesforhold
• I Norge er bruken av midlertidige ansettelser totalt sett lav
sammenlignet med andre land.
• Andelen er høy (20-30 %) for aldersgruppen under 25 år.
• Kvinner og innvandrere fra land utenom OECD er
overrepresentert.
• Typiske bransjer: helse, undervisning og privat tjenesteyting.
Arbeidstilsynet
06.08.2016 28
Helsekonsekvenser av precarious work
• Utrygge arbeidsforhold øker risikoen for dårlig mental helse,
men også i noen grad for langvarig sykdom.
• Utrygg økonomi kan være en viktig årsaksfaktor.
• Midlertidig ansatte er mer utsatt for skader enn andre.
• De har sykenærvær når de burde ha hatt sykefravær!
Arbeidstilsynet
06.08.2016 29
Svakheten ved midlertidig ansettelse
Odd Friberg, tidligere juridisk direktør i Arbeidstilsynet:
”Et trygt tilsetningsforhold er en garanti for at
arbeidstakerne kan ta opp arbeidsmiljøspørsmål uten
konsekvenser for deres stilling”.
Arbeidstilsynet
06.08.2016 30
På tilsyn
Organisatoriske
forhold:
• Systematikk i HMSarbeidet
• HMS-opplæring av leder
• Verneombud
• 40-timers kurs for
verneombud og AMU
Arbeidstilsynet
Psykososialt:
Rutiner for:
• Konflikthåndtering
• Vold- og trusler
• Omorganisering
• Varsling
06.08.2016 31
Takk for oppmerksomheten!
Arbeidstilsynet
06.08.2016 32