Transcript Document 7705077

UNIVERSITETET
I OSLO
Kurs i avtale- og kjøpsrett
Høst 2006
Avtaleretten (dag 1-8)
Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
1
Hva kurset handler om
• Avtalerett og kjøpsrett
• Nær sammenheng
– Et kjøp forutsetter en avtale
• Avtaleretten på kurset
– Regler og prinsipper om hva som skal til for at det skal
foreligge en avtale
– Regler og prinsipper om fastsettelsen av en avtales
innhold (tolkning og utfylling)
• Kjøpsretten på kurset
– De nærmere virkninger av at en kjøpsavtale har kommet
i stand
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
2
Fagenes praktiske betydning
• Avtaler: Fundamentet i det økonomiske liv
• Avtalerettens saklige virkefelt er videre enn
kjøpsrettens
– Inngås også avtaler om annet enn kjøp
• Eksempler på dagligdagse kjøpsavtaler
– Kjøp av mat i Aulakjelleren, avis i kiosken, handler på
supermarkedet
• Eksempler på dagligdagse avtaler om annet enn
kjøp
– Parkering på parkeringsplass, reise på trikk, kinobesøk
• Eksempler på avtaler av ”større betydning”
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
3
Oversikt over avtalerettens virkefelt
• Avtaleretten omhandler de ”formuerettslige
avtaler”, jf. avtl. § 41
– Grense mot familierettslige avtaler
– Men noen slike avtaler er formuerettslige
– Og avtalerettens regler vil kunne ha betydning også for
ikke formuerettslige avtaler
• Skille mellom rettslig bindende og ikke bindende
avtaler
– Rettslige bindende avtaler er avtaler det knytter seg
rettsvirkninger til (sanksjoneres av rettsapparatet)
– Grense mot avtaler av sosial karakter (sanksjoneres
utenfor rettsapparatet)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
4
Rettslig plassering av avtaleretten
• Avtalerett er et helt grunnleggende fag med
betydning for mange andre rettsdisipliner
– Forholdet avtalerett/kjøpsrett (herunder fast eiendom)
– Forholdet avtalerett/øvrig kontraktsrett og
obligasjonsrett
– Forholdet avtalerett/familierett
– Grense mot rettsdisipliner som gjelder formuerettslige
krav som bygger på annet enn avtale (erstatningsrett,
arverett)
• Forholdet avtaler/offentlige myndighetshandlinger
• Forholdet avtaletolkning/rettskildelære
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
4
Rettslig plassering av avtaleretten
(forts.)
Rett
© DET JURIDISKE FAKULTET
Rettsregler
Rettskildelære
Avtaler
Avtaletolkning
UNIVERSITETET
I OSLO
5
Terminologi; avtalerett, kjøpsrett,
obligasjonsrett
• Avtaler og kontrakter er synonymer
• Avtalerett og kontraktsrett er ikke synonymer
– Avtalerett: Reglene om avtalers tilblivelse, fastsettelse av
avtalers innhold (tolkning/utfylling) og ugyldighet
– Kontraktsrett: Felles betegnelse for avtalerett og reglene
om kontrakters virkninger (plikten til å oppfylle/virkninger
av kontraksbrudd)
– Obligasjonsrett: Reglene om formuerettslige forpliktelser
(kontrakters virkninger samt pengekravsrett)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
6
Rettslig plassering av kjøpsretten
• ”Spesiell obligasjonsrett”
– Reglene om virkningene av avtaler om kjøp av
løsøregjenstander
» Hvilke plikter påligger kjøper og selger
» Konsekvenser av brudd på pliktene
(kontraktsbrudd/mislighold)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
7
Nærmere om hvilke emner som
behandles på kurset
• Deler av avtaleretten
– Reglene om inngåelse av avtaler, men bare der
avtalepartene selv inngår avtalene (ikke reglene om
fullmakt og representasjon)
– Reglene om fastlegging av avtalers innhold (tolkning og
utfylling)
– Men ikke ugyldighet
• Kjøpsretten
– Hva er kjøp, hvilke typer kjøp, hvilke plikter påhviler
partene, kontraktsbruddsvirkninger (Heving, prisavslag,
retting, omlevering, erstatning)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
7
Nærmere om hvilke emner som
behandles på kurset (forts.)
• Eksempel på sammenheng mellom avtalerett og
kjøpsrett - kjøp av bruktbil
• Oppstår følgende spørsmål
– (i) Er det inngått bindende avtale (avtalerett)?
– (ii) Er kjøper bundet av kjøperens vilkår (avtalerett)?
– (iii) Forutsatt bindende avtale: Må de avtalte
bestemmelser være i samsvar med kjøpsrettslige regler?
(kjøpsrett)
– (iv) Foreligger en mangel? Tolkning og utfylling av avtalen
(avtalerett og kjøpsrett)
– (v) Hvis mangel: Hva blir konsekvensene? (Tolkning og
utfylling av avtalen)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
8
Rettskilder i avtale- og kjøpsretten
• Lover
– Avtalerett: Avtaleloven, angrerettsloven mv.
– Kjøpsrett: Kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven
• Lovforarbeider
• Ulovfestede regler og prinsipper
– F.eks. reglene om avtaletolkning
• Internasjonale konvensjoner mv.
– EØS-reglene (forbrukerkjøpsdirektivet, fjernsalgsdir. mv.)
– CISG
– UNIDROIT
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
9
Noen avtalerettslige grunnprinsipper
• Grunnprinsipp: Regel som preger store deler av
rettsområdet
• (1) Prinsippet om den private autonomi
(selvbestemmelsesrett)
• (2) Kontraktsfrihetsprinsippet
– jf. UNIDROIT principles art. 1.2
– Men lovgiveren står likevel fritt til å bestemme begrensninger i
avtalefriheten
» ufravikelige (preseptoriske) kontraktsregler
» regler som varetar andre samfunnsmessige hensyn enn
hensynet til kontraktsbalansen
» skille: begrensning i frihet til å bestemme avtalens
innhold/begrensning i frihet til å inngå avtale
(”kontraheringsplikt”)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
9
Noen avtalerettslige grunnprinsipper
(forts.)
• (3) Prinsippet om at inngåtte avtaler skal holdes
(”pacta sunt servanda-prinsippet”)
– Chr. V’s Norske Lov (1687) art. 5-1-2
– UNIDROIT principles art. 1.3
– finnes unntak også fra dette, f.eks. avtl. § 36
• (4) Prinsippet om formfrihet
– UNIDROIT principles art. 1.2
– ”Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige”
– Men bevisproblemer knyttet til muntlige avtaler, i visse
tilfeller også strenge beviskrav, jf. Rt. 1985 s. 1265
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
9
Noen avtalrettslige grunnprinsipper (forts.)
• (4) Formfrihet (forts.)
– Begrensninger i formfriheten - eksempler
» avhendingslovas (l. 93/1992) § 1(3)
» tomtefestelovens (l. 106/1996) § 5 første ledd
» finansavtalelovens (l. 46/1999) § 61(1)
– Hva ligger i et skriftlighetskrav?
» Vanskelig å si noe generelt; den enkelte regel må tolkes
» Digital avtaleinngåelse; tilfredsstiller ikke nødvendigvis
kravet
• (5) ”Forventningsprinsippet”
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
10
Hvordan kommer bindende avtale i
stand? Oversikt
• Rettskildesituasjonen
– Èn generell lov: Avtaleloven (l. 31/5-1918)
» Fravikelig (deklaratorisk)
» Særlig myntet på næringsdrivende som inngår avtale ved
fjernkommunikasjon
» ”Barn av sin tid” - konsentrert om brev og telegram
– Må suppleres med andre regler/prinsipper
– Men kan også utledes mer grunnleggende prinsipper fra
avtaleloven
• Kjernespørsmål: Trekke grensen mellom rettslig
forpliktende og uforpliktende disposisjoner
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
11
Rettslig forpliktende utsagn –
utgangspunkter
• 11.1 Hovedformer for rettslig forpliktende utsagn
– (1) Løfte
» Skaper rett for adressaten, plikt for avgiveren
» Skille mellom ensidig løfte og løfte som forutsetter aksept
(tilbud)
– (2) Påbud
» Skaper rett for avgiveren, plikt for adressaten
• Eksempel 1: Aksept
• Eksempel 2: Tilbakekall av løfter
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
11
Rettslig forpliktende utsagn –
utgangspunkter (forts.)
• 11.1 Hovedformer for rettslig forpliktende utsagn
(forts.)
– (3) Rettsbevarende utsagn
» Utsagn som sikrer avgiverens rett; reklamasjoner
» Eks.: Kjl. § 32, fkjl. § 37, avtl. §§ 4.2, 6.2 og 9
– (4) Kompetansetildelinger
» Utsagn som gir adressaten kompetanse til å handle på
avgiverens vegne
• Eks.: Fullmakt (avtl. kap. 2), kommisjonsoppdrag (l. 30/6-1916 nr. 1)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
11
Rettslig forpliktende utsagn –
utgangspunkter (forts.)
• 11.2 Betingede utsagn
– Løfter, påbud og kompetansetildelinger kan være
underlagt betingelser
» Suspensive betingelser: Utestenger rettsvirkninger til
betingelsen inntrer (eks.: aksept, betingede gaveløfter)
» Resolutive betingelser: Plikt opphører når betingelsen
inntrer (eks.: aksepter som ikke overholder akseptfrist,
tidsbegrensede pensjonsutbetalinger)
– Skille betingelser/forutsetninger
» Betingelser: Uttalte krav - tillegges alltid rettsvirkninger
» Forutsetninger: Underforståtte forestillinger - kan tillegges
rettsvirkninger, men forutsetter en nærmere vurdering
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
11
Rettslig forpliktende utsagn –
utgangspunkter (forts.)
• 11.3 Terminologi
– Hov: Dispositive utsagn (jf. Arnholm)
» Reaksjon mot tidligere brukte uttrykk som ”rettshandel” og
”viljeserklæring”
– Woxholth: Partsutsagn
» Reaksjon mot uttrykket ”dispositivt utsagn”
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
11
Rettslig forpliktende utsagn –
utgangspunkter (forts.)
• 11.4 Forholdet vilje/erklæring
– Eldre rettsteori: Det avgjørende for det rettslig
forpliktende utsagn var avgiverens vilje (”viljesteorien”)
– Motreaksjon: Det avgjørende for det rettslig forpliktende
utsagn er mottakerens oppfatning av utsagnet
(”tillitsteorien”)
– Dagens syn: Det avgjørende for det rettslig forpliktende
utsagn er hva mottakeren med rimelighet kan legge i
utsagnet (”erklæringsteorien”, jf. Stang)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
12
Grensen mellom forpliktende og ikke
forpliktende utsagn
• (1) Utsagnet må ha rettslig karakter
– Grense mot bryllupsinvitasjoner, kinoinvitasjoner etc.
• (2) Utgangspunktet: Utsagnets ordlyd
• (3) Supplerende momenter: Omstendighetene
rundt avgivelsen av utsagnet (bakgrunn, formål,
forutsetninger etc.)
• (4) Grense mot fortellende/beskrivende utsagn
– Eks.: Rt. 1924 s. 929: ”De kan være forvisset om at det
blir ordnet med det første”
– Men formen ikke avgjørende; omstendighetene gir
veiledning
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
12
Grensen mellom forpliktende og ikke
forpliktende utsagn
• (5) Grense mellom rettslig forpliktende utsagn og
innledende forhandlinger
• (6) Utsagnets klarhet, entydighet, bestandighet
– Rt. 1924 s. 929: ”saa faar vi se hvad vi kan gjøre”
– Rt. 1985 s. 155: ”det skal vi nok bli enige om”
• (7) Utsagnets fullstendighet
– Rt. 1992 s. 1110 (Stiansen); enighet på alle punkter
bortsett fra pris: ikke bindende avtale
– Rt. 1995 s. 543 (Selsbakkhøgda); ”så uformelt og løst
som dette har kommet til uttrykk her, viker jeg tilbake for å
legge til grunn at partene er bundet på en slik måte”
• (8) Hvem er adressat for utsagnet?
• (9) Særlig problem: Annonser/prismerking
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
13
Avtalebinding etter avtaleloven –
avtalemekanismen
• 13.1 Sammenkobling av tilbud og aksept
– Sammenkoblingen medfører en avtale
– Men det enkelte utsagn er bindende i seg selv (jf.
løfteprinsippet)
• 13.2 Løfteprinsipp ctra. kontraktsprinsipp
– Løfteprinsipp: Løftet er bindende selv om det ennå ikke
er akseptert
» gjelder i norsk/nordisk (og tysk) rett, jf. avtl. § 7
– Kontraktsprinsipp: Løftet kan tilbakekalles inntil det er
akseptert
» fransk, engelsk, amerikansk rett + CISG
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
13
Avtalebinding etter avtaleloven –
avtalemekanismen (forts.)
• 13.3 Nærmere om tidspunktet for binding
– (1) Løftet/tilbudet
» Hovedregel: Bindende når det kommer til adressatens
kunnskap, jf. forutsetningsvis avtl. § 7
» Unntak 1: Tilbakekall re integra, jf. § 39.2 analogisk
• krav om ”særlige grunde”; ikke kurant
• krav om at mottakeren ikke har innrettet seg
• I tillegg: krav om at det ikke må ha gått for lang tid (jf. Utkast
1914 s. 36-37)
• Se Rt. 2005 s. 1487 (Eli Sjursdotters vei)
» Unntak 2: Avtl. § 36
» Unntak 3: Angrerettloven (l. 105/2000)
» Unntak 4: Avbestillingsrett (eks.: Fkjl. § 41)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
13
Avtalebinding etter avtaleloven –
avtalemekanismen (forts.)
• 13.3 Nærmere om tidspunktet for binding (forts.)
– (2) Påbud
» Bindende når det har kommet frem til mottakeren
• Aksept, avtl. § 2 (kun påbudsvirkningene)
• Tilbakekall av løfte, avtl. § 7
» Hva menes med ”komme frem”?
• ”Når aksepten er bragt under slike ytre forhold at avgiveren
etter ”livets alminnelige regel” kan regne med at tilbyderen
umiddelbart blir kjent med den (Utk. 1914 s. 25)
• Brev i postkasse, melding om rek.brev i postkasse + rimelig
hentefrist, faks på mottakers faksmaskin, e-post i
mottakerens e-postkasse
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
13
Avtalebinding etter avtaleloven –
avtalemekanismen (forts.)
• 13.4 Fristberegning ved aksept
– (1) Løftegiver (LG) har fastsatt akseptfrist (§ 2)
» avtl. § 2.1: svaret må komme frem innen fristen
» avtl. § 2.2: tidspunkt for når fristen begynner å løpe
– (2) LG har ikke fastsatt akseptfrist (§ 3)
» Muntlige tilbud: Adressaten må akseptere ”straks”, jf. avtl.
§ 3.1
» Skriftlige tilbud: Så lenge avgiveren må regne med;
kommunikasjonsmiddel begge veier + rimelig
betenkningstid
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
13
Avtalebinding etter avtaleloven –
avtalemekanismen (forts.)
• 13.5 Forholdet mellom tilbudet og akseptantens
svar
– Avslag: LG blir fri, jf. avtl. § 5
– Forsinket aksept: LG blir fri, men aksepten blir nytt tilbud,
jf. avtl. § 4.1
– Aksept som ikke dekker tilbudet: LG blir fri, men aksepten
blir nytt tilbud, jf. avtl. § 6.1
– God tro hos avgiver/ond tro hos mottaker mht om aksept
kommer tidsnok eller dekker tilbudet
» Mottaker må reklamere; ellers bundet, jf. avtl. §§ 4.2 og 6.2
– Skjult dissens: Ikke bindende avtale
– Rettidig aksept som dekker tilbud: Bindende avtale
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
14
Avtaleslutning utenfor avtaleloven –
oversikt
• Uomtvistelig kjensgjerning: Avtaleloven får ikke
anvendelse på alle tilfeller av avtaleinngåelse
– Dels: Avtalelovens regler kan fravikes ved avtale, jf. avtl. § 1
– Dels: Lovens regler er ikke uttømmende; finnes også andre
regler/prinsipper
» Lovfestede (f.eks. formkrav)
» Ulovfestede
– Problem: Fastlegging av innholdet i de ulovfestede regler og
prinsipper
• Forklaringsmodeller for avtaleslutning
– Hov: ”Tradisjonell forklaringsmåte”
– Woxholth: ”Ny” forklaringsmodell som avviker fra den
tradisjonelle
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
14
Avtaleslutning utenfor avtaleloven –
oversikt (forts.)
• Hovs forklaringsmodell:
– Utgangspunktet for avtaleslutning: Det ”dispositive utsagn”
– Skiller ut ”atypiske dispositive utsagn” som egne
utsagnsformer (behandler ”hvert tilfelle”)
» Mekaniserte handlinger (tilegnelseshandlinger)
» Samtykkeerklæringer
» Stemmegivning og beslutninger i foreninger og
selskapsorganer
» Prosesshandlinger
» ”Uegentlige dispositive utsagn”
– Særskilt behandling av situasjoner av ”typiske dispositive
utsagn”, men der avtalelslutninger skjer etter andre regler
enn avtl.
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
14
Avtaleslutning utenfor avtaleloven –
oversikt (forts.)
• Woxholths forklaringsmodell
– Tar avstand fra det dispositive utsagn som utgangspunkt
for avtaleslutning
– Søker en helhetlig modell for all avtaleslutning, i og
utenfor avtaleloven
– Modellen baseres på disposisjonskriterier, ikke
dispositive utsagn
– Poengterer at det ofte ikke bare finnes ett
disposisjonskriterium for avtaleslutning, men flere
– Disposisjonskriteriene må avveies mot hverandre etter
nærmere retningslinjer
– Disposisjonskriteriene avveid mot hverandre gir
”rettsvirkningen avtale”
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
14
Avtaleslutning utenfor avtaleloven –
oversikt (forts.)
• Woxholths forklaringsmodell (forts.)
– Hvilke disposisjonskriterier? Tre ulike situasjoner
» (i) Partene velger selv sine disposisjonskriterier, avtl. § 1
» (ii) Loven bestemmer disposisjonskriteriene (formkrav)
» (iii) Verken bestemt av avtale eller lov
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Avtaleslutning utenfor avtaleloven –
oversikt (forts.)
• Woxholths forklaringsmodell (forts.)
14
– Forskjellige disposisjonskriterier (ingen uttømmende
liste):
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Partsvilje
Partsutsagnets ordlyd
Avtalens form
Avtalens innhold
Partenes etterfølgende opptreden
Rimelighetsbetraktninger
Partenes handlemåter
Passivitet
Sanksjon mot uønskede handlinger
Risikobetraktninger
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
14
Avtaleslutning utenfor avtaleloven –
oversikt (forts.)
• Woxholths forklaringsmodell (forts.)
– Retningslinjer for avveiing av disposisjonskriterier
» Ingen klare svar: ”Konkret vurdering”
» Disposisjonsviljen avgjørende hvis LM har vært klar over
disposisjonsviljen
» Hvis partutsagn kan identifiseres: Hvordan kan løftet med
rimelighet oppfattes av LM
» Hvis partsutsagn ikke kan identifiseres: Foreligger, alle
forhold tatt i betraktning, enighet mellom partene
» Avtalens form, innhold samt etterfølgende forhold
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
14
Avtaleslutning utenfor avtaleloven –
oversikt (forts.)
• En tredje innfallsvinkel til spm. om avtalebinding
utenfor avtaleloven på ulovfestet grunnlag
– Identifisere grunntrekkene ved avtalebinding etter
avtaleloven:
– (1) Avtaleloven omhandler avtaleinngåelse ved språklige
utsagn (partsutsagn)
– (2) Identifisering av rettslige bindende utsagn –
forutsetter en helhetsvurdering (ordlyd, kontekst,
forutsetninger osv.)
– (3) Sammenkopling av utsagn: Bygger på at partene
skal være enige om avtalens vesentlige punkter,
supplert med ”culpasanksjoner”/risikobetraktninger
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
14
Avtaleslutning utenfor avtaleloven –
oversikt (forts.)
• En tredje innfallsvinkel til spm. om avtalebinding
utenfor avtaleloven (forts.)
– Grunntrekkenes overføringsverdi på avtaleslutning utenfor
avtaleloven:
– (1) Avtalebinding kan skje på grunnlag av andre
disposisjoner enn språklige utsagn
» Faktiske handlinger
» Unnlatelser (passivitet)
» Kombinasjon av språklige utsagn, faktiske handlinger og
passivitet
– (2) Disposisjonenes rekkevidde må fastlegges; Sentralt:
Hvordan kan de rimeligvis oppfattes av motparten?
– (3) Må skje en sammenkobling av partenes disposisjoner
basert på partenes enighet om vesentlige forhold, supplert
med culpasanksjoner, risiko- samt rimelighetsbetraktninger
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
15
Avtalebinding på annen måte enn
ved utveksling av ”partsutsagn”
• 15.1 Passivitet
– Ingen alminnelig regel om at passivitet binder, det beror på
situasjonen
– Noen situasjoner: Regulert i avtaleloven
» Avtl. §§ 4.2, 6.2, 9
– Andre situasjoner: Passiviteten er egnet til å bli oppfattet som
en disposisjon
» Eks.: Unnlatt reklamasjon, unnlatelse av inngripen mot
andres bygging på egen grunn
– Og: I visse situasjoner binding selv om passiviteten ikke er
egnet til å bli oppfattet som en disposisjon
» Binding som sanksjon mot uønsket opptreden, eks.: Rt.
1978 s. 702, Rt. 2001 s. 1288 (Gate Gourmet)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
15
Avtalebinding på annen måte enn ved
utveksling av ”partsutsagn” (forts.)
• 15.2
Faktiske handlinger
– Situasjoner der det er glidende overganger mellom faktiske
handlinger og språklige uttrykk (eks.: minibank)
– Situasjoner der de faktiske handlinger i alle tilfeller er
egnet til å bli oppfattet som en disposisjon
» ”Masseavtalene”; ”berettigede tilegnelseshandlinger”
– Situasjoner der binding skjer som sanksjon mot uønsket
opptreden
» Eks.: ”Uberettigede tilegnelseshandlinger”; bruk av
transportmidler, parkeringsplasser etc. uten betaling (NJA
1981 s. 323)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
16
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven”
• 16.1 Forhandlingsavtaler
– Det typiske: Vil kunne binde etter hvert som
forhandlingene skrider frem
– Avtalt/forutsatt bindingstidspunkt
»
»
»
»
»
»
Ordrebekreftelse
Avtaler om trinnvis binding, eks.: ”due diligence”
Avtalt skriftform
Felles partsforutsetninger
Styreforbehold
Enighet om ”main terms”
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
16
• 16.1
Forhandlingsavtaler (forts.)
– Forhandlingssituasjoner der bindingstidspunktet ikke er
avtalt/forutsatt
» Det sentrale moment: Er partene enige om vesentlige
vilkår
» Tilleggsmoment mot avtalebinding: Partene bør kunne
forhandle fritt
» Men norsk rettspraksis legger tilsynelatende størst vekt på
”enighetsmomentet”
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
16
• 16.1
Forhandlingsavtaler (forts.)
– Eksempler på rettspraksis for binding
» Rt. 1959 s. 6 (overtakelse av slektsgård)
» Rt. 1996 s. 415 (leilighetskjøp)
» Rt. 1998 s. 946 (aksjekjøp mv. i vinagentur)
» Rt. 2004 s. 613 (avtale om kraftuttak)
– Eksempler på rettspraksis mot binding
» Rt. 1984 s. 624 (kjøp av fryseutstyr)
» Rt. 1992 s. 1110 (Stiansen)
» Rt. 1995 s. 543 (Selsbakkhøgda)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
16
• 16.2
Intensjonsavtaler
– Forekommer ved kommersielle
kontrakter/forhandlingsavtaler
» Forberedende/foreløpig dokument som skal avløses av et
forpliktende stadium
– Problem: Innebærer plikt til å inngå avtale?
» Utg.pkt.: Nei, jf. Rt. 1995 s. 543 (Selsbakkhøgda)
» ”Men det kan i det enkelte tilfelle være forhold som gjør at
partene ikke fritt kan trekke seg ut av forholdet”, jf. også
Rt. 1992 s. 1110 (Stiansen)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
16
• 16.2
Intensjonsavtaler (forts.)
– Partene kan ha regulert bindingsspørsmålet i avtalen,
men uttrykket ”intensjonsavtale” ikke avgjørende
– Momenter som taler for en viss binding
» Tidsforløpet; intensjonsavtaler inngås på sent stadium i
kontraktsforhandlingene
» Intensjonsavtalens detaljnivå
– Andre spørsmål ved intensjonsavtaler:
» Kan avtale inngås med andre?; konfidensialitets-plikt?;
konkurranseforbud?; erstatningsplikt?
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
16
• 16.3
Anbud
– Karakteristisk: Avtaleinngåelse etter en strengt
formalisert prosedyre basert på konkurranse
– Formålet med anbudsregler, Rt. 1994 s. 1222
» sikre lik behandling, fair play og reell konkurranse på et
kontrollert grunnlag mellom leverandører eller
oppdragstakere
» tilstrebe at kontrakten går til den som kan oppfylle
kontrakten billigst, best og (eventuelt) raskest
» hindre ukontrollert forhandlingspress i forholdet mellom
innbyder og anbyder
» unngå innbyrdes misligheter mellom anbyderne"
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
16
• 16.3
Anbud (forts.)
– Sentrale regelsett
» Private anbud: NS 3400 om anbudskonkurranse for bygg
og anlegg
» Offentlige anskaffelser: Lov 1999/69 med tilhørende
forskrifter
– Begrepsbruk
» Private anbud: Innbyder/anbyder
» Offentlige anskaffelser: Oppdragsgiver/leverandør
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
16
• 16.3
Anbud (forts.)
– Gangen i en anbudskonkurranse
»
»
»
»
»
»
»
»
Anbudsinnbydelse
Anbudsgrunnlag
Anbudsfrist
Åpne/lukkede anbud
Anbudsåpning/tilbudsåpning
Vedståelsesfrist
Valg av anbyder/leverandør
Eventuelt nærmere detaljering
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
16
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
• 16.4 Standardvilkår - vedtakelsesproblemet
– Standardvilkår som supplement til avtalen: Problem: Er
vilkårene vedtatt?
– Visse lovfestede vedtakelsesregler
» Finansavtaleloven (l. 1999/46) §§ 16.3 (kontoavtaler), 48
tredje ledd (låneavtaler), 61 tredje ledd (kausjonsavtaler
– For øvrig: Visse retningslinjer i rettspraksis
– Utgangspunktet: Tidspunktet for presentasjonen av
vilkårene er avgjørende
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
16
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
”utenfor avtaleloven” (forts.)
• 16.4 Standardvilkår – vedtakelsesproblemet (forts.)
– Standardvilkår presenteres før avtaleinngåelsen
» Utgangspunkt: Bindende
• Unntak: Vilkårene presenteres på en ukurant måte eller for
øvrig er urimelige (jf. også avtl. § 36)
• UNIDROIT Principles art. 2.20 (Surprising terms)
» Praktisk eksempel: Netthandel; ”click-wrap-avtaler”
» Standardvilkår i aksept: Binder kun i den utstrekning
vilkårene harmonerer med tilbudet
© DET JURIDISKE FAKULTET
men
UNIVERSITETET
I OSLO
16
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
• 16.4 Standardvilkår – vedtakelsesproblemet (forts.)
– Henvisning til standardvilkår i avtalen
» Utgangspunkt: Anses som del av avtalen
• Unntak: Ukurant henvisning, urimelig grad av utilgjengelighet
• Vilkårenes rimelighet og vanlighet spiller en rolle her
– Henvisning i masseavtaler/telefon
» Forholdsvis ”slappe” krav til vedtakelse
» ”Selvsagte vilkår”, ikke en gang nødvendig med henvisning
• Jf. NJA 1978 s. 432 (Split)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
16
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
• 16.4 Standardvilkår - vedtakelsesproblemet
– Presentasjon av vilkår etter avtaleslutningen
» Eksempler: Ordrebekreftelser, vilkår som følger varen,
”shrink-wrap-avtaler”
» Utgangspunkt: Vilkårene er ikke vedtatt
• Rt. 1984 s. 624 (”nye” vilkår i ordrebekreftelse)
• Rt. 1955 s. 536, mindretallet (vilkår påtrykt platecover)
• Rt. 1968 s. 1188, mindretallet (vilkår i pakkseddel)
» Men neppe noen absolutt regel
• Også her vil vilkårets vanlighet og rimelighet spille en rolle
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
16
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
• 16.4 Standardvilkår - vedtakelsesproblemet
– Skjerpede krav
» Urimelige/uvanlige vilkår; f.eks. omfattende
ansvarsfraskrivelser, jf. Rt. 1958 s. 1272
– Lempeligere krav
» Vanlig anvendte standardvilkår i bransjeforhold
• Kan dels påvirke vedtakelsesvurderingen
• Kan dels supplere avtalen som deklaratorisk bakgrunnsrett,
jf. Rt. 1973 s. 967 (campingvogn)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
Avtalebinding ved ”partsutsagn”,
men ”utenfor avtaleloven” (forts.)
16
• 16.4
Standardvilkår - vedtakelsesproblemet
– Kolliderende standardvilkår, ”battle of forms”
– En mulig løsning: ”Knock-out prinsippet”, jf. UNIDROIT
Principles art. 2.22
– Men neppe noen alminnelig regel, løsning må bero på
omstendighetene
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
17
Erstatning hvis avtale ikke kommer i
stand
• Hovedregel: Partene bærer selv utgifter ved mislykkede
forhandlinger
• Unntak: Culpa in contrahendo; uaktsomhet på
forhandlingsstadiet
– Erstatning for negativ kontraktsinteresse, dvs. utgifter ved
avtaleslutning
• Ingen avgjørende HR-dom, men må antas å følge av
alminnelige erstatningsrettslige prinsipper
• Typetilfeller: Brudd på informasjonsplikt, useriøse
forhandlingsutspill, parallellforhandlinger, formålsløse
forhandlinger
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
18 Tolkning og utfylling av avtaler
• 18.1 Hva er tolkning og hvorfor må avtaler tolkes?
– Avtaletolkning: Prosess til fastsettelse av en avtales
innhold
– Hvorfor?
» Avklaring av uavklarte spørsmål i en bindende avtale
• 18.2 Rettskilder
– Hovedsakelig ulovfestede regler/prinsipper basert på
rettspraksis og teori
– Enkelte lovfestede regler/prinsipper, jf. avtl. § 37
– UNIDROIT Principles
– Neppe selvstendige prinsipper/regler for forskjellige typer
avtaler (f.eks. standardavtaler)
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
18 Tolkning og utfylling av avtaler (forts.)
• 18.3 Forholdet mellom tolkning og utfylling
– Tradisjonelt et skille
» Tolkning: Fastlegging av avtalens innhold med
utgangspunkt i utsagn/disposisjoner
» Utfylling: Supplering der avtalen er taus
• Deklaratorisk bakgrunnsrett
• Kontraktssedvaner/kutymer
• ”Konkret utfylling”
– Skillet ikke skarpt; tolknings- og utfyllingsprosessene glir
lett over i hverandre
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
18 Tolkning og utfylling av avtaler (forts.)
• 18.4 Målet for tolkningen
– Finne frem til det riktige/relevante tolkningsresultat
» jf. Rt. 1987 s. 1022 (Min Stil)
• 18.5 Oversikt over tolkningsprosessen
– Tolkningsprinsipper
» Tolkningsprosessens overordnede formål
– Tolkningsmomenter
» Hvilke typer argumenter trekkes inn ved tolkningen
– Tolkningsregler
» Regler/retningslinjer ved avgjørelsen av tolkningstvil
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
18 Tolkning og utfylling av avtaler (forts.)
• 18.6 Tolkningsprinsipper
– Sammenlign forholdet vilje/erklæring i
bindingsspørsmålet
– Skille subjektive/objektive tolkningsprinsipper
» Subjektive: Tar utgangspunkt i partenes mening;
hensikten/meningen bak utsagn/disposisjoner
» Objektive: Tar utgangspunkt i en objektiv forståelse av
utsagnene/disposisjonene
• Streng objektiv forståelse; avleggs
• I dag: Mer modifisert objektivitet, jf. Erklæringsteorien
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
18 Tolkning og utfylling av avtaler (forts.)
• 18.6 Tolkningsprinsipper (forts.)
– Norsk rett i dag: Objektivt fortolkningsprinsipp, jf.
UNIDROIT Principles art. 4(1)(2)
» Modifikasjon (i): Hvis partene hadde en felles subjektiv
oppfatning skal den legges til grunn, jf UNIDROIT
Principles art. 4(1)(1)
» Modifikasjon (ii): Testamenter og gaveløfter; her gjelder et
subjektivt tolkningsprinsipp
• For testamenter, jf. arvel. § 65
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
18 Tolkning og utfylling av avtaler (forts.)
• 18.7 Tolkningsmomenter
– Avtalens ordlyd
» Eks.: Rt. 1994 s. 581, Rt. 2000 s. 806
» Konteksten utsagnet står i gir veiledning til forståelsen av
ordlyden, jf. UNIDROIT Principles art. 4(4)
» Hvilke språknormer?
• Problem ved kontrakter på annet språk
– Forutgående omstendigheter
» Eks.: Rt. 1991 s. 719 (Hardhaus), Rt. 1994 s. 471, Rt.
1972 s. 624
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
18 Tolkning og utfylling av avtaler (forts.)
• 18.7 Tolkningsmomenter (forts.)
– Avtalens formål
» Eks.: Rt. 1915 s. 833 (petroleum), Rt. 1991 s. 220
(Risvollan Varmesentral)
– Partenes etterfølgende opptreden
» Eks.: Rt. 1966 s. 533, Rt. 1973 s. 1059, Rt. 1994 s. 1311
– Faktiske forhold, f.eks. vederlagets størrelse
» Eks.: Rt. 1994 s. 1311
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
18 Tolkning og utfylling av avtaler (forts.)
• 18.7 Tolkningsmomenter (forts.)
– Reelle hensyn (godhetsvurderinger)
» Konsekvenshensyn
» Lojalitetshensyn
» Mer rendyrkede rimelighetsbetraktninger
• Eks.: Rt. 1991 s. 220 (Risvollan), Rt. 1987 s. 1022 (Min Stil)
– Andre momenter
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
18 Tolkning og utfylling av avtaler (forts.)
• 18.8 Tolkningsregler
– Terminologi; Hov: ”Supplerende tolkningsregler”
– Uklarhetsregelen; avtalen tolkes mot den som burde
uttrykt seg klarere
» Eks.: Rt. 1992 s. 1105, Rt. 1997 s. 160, Rt. 1997 s. 1807
– Minimumsregelen; velger det for løftegiveren minst
byrdefulle tolkningsalternativ
» Eks.: Rt. 1930 s. 799, Rt. 1984 s. 785, Rt. 1997 s. 1807
» Men må utvises forsiktighet, særlig ved gjensidig
bebyrdende avtaler
© DET JURIDISKE FAKULTET
UNIVERSITETET
I OSLO
18 Tolkning og utfylling av avtaler (forts.)
• 18.8 Tolkningsregler (forts.)
– Ejusdem generis-regelen (”av samme slag”); tolke en
generell regel i lys av de eksempler som gis
» Eks.: Rt. 1981 s. 445 (Davanger); ikke anvendt
» Må brukes med atskillig forsiktighet
– Regler til løsning av intern motstrid
» Tekst foran overskrift; rettelser foran grunntekst; håndskrift
foran trykt tekst; hovedbestemmelser foran
bibestemmelser; nye dokumenter foran eldre
» Følger av det objektive fortolkningsprinsipp, men bare der
det er tolkningstvil
© DET JURIDISKE FAKULTET