Slide 1

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 2

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 3

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 4

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 5

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 6

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 7

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 8

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 9

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 10

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 11

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 12

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 13

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 14

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 15

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 16

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 17

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 18

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 19

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 20

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 21

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 22

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 23

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 24

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 25

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 26

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 27

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 28

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 29

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 30

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 31

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 32

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 33

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 34

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 35

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 36

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 37

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 38

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 39

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 40

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 41

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 42

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 43

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 44

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 45

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 46

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 47

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 48

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 49

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 50

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 51

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 52

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 53

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 54

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 55

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 56

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 57

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 58

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 59

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 60

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 61

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 62

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 63

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 64

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 65

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes


Slide 66

Avtaleslutningen
Standardavtaler– Ugyldighet –
Urimelighet – Risikoovergang
Kontraktsrett
Advokat Møyfrid Hveding

standardavtale

STANDARDAVTALER
• Brukes hvor en part ofte inngår avtaler av det
aktuelle slaget
• Ferdige avtalevilkår
• Liten eller ingen mulighet for forhandlinger

Typiske standardavtaler
•
•
•
•
•
•
•
•
•

Mobiltelefonabonnement
Kredittkortavtaler
Forsikringsavtaler
Programvarenedlastninger
Flybillett
Bilutleie
Banklån
Generell varehandel
Etc.

Tilblivelse
• Ofte utformet av den sterke
parten i et avtaleforhold
• Kan være laget av bransjeorganisasjoner
– Ensidig
– Etter forhandlinger

• Kan være laget av interesseorganisasjoner

fordeler
• Effektivitet
• Avtalen kan inngås på en enkel måte
• Kan inngå en mengde avtaler på kort tid
• Prisdempende når man ikke trenger å bruke
ressurser på å forhandle med hver enkelt

• Sikkerhet
• Kan være tryggere å gå inn på vilkår som allerede er
utprøvd i stedet for å forhandle selv

ulemper
• Ofte utformet av den sterke parten i avtalen
• ”take it or leave it” for den svake parten
• Passer dårlig for parter med spesielle behov

Opplest og vedtatt?
• Også standardavtaler må være akseptert
– Man blir ikke bundet av mer enn man har
akseptert
– Standardvilkårene blir ikke del av avtalen uten
at de er gjort kjent for den andre parten

• Rett til å bestemme selv om man ønsker å
inngå standardkontrakt eller ha individuelle
forhandlinger
– Fungerer i praksis bare for større kontrakter

Kranvelt-dommen
LA-2006-165281
• Et firma – VSE – har fått i oppdrag å demontere
et tidligere fabrikkbygg, og remontere det på
oppdragsgivers eiendom.
• Et annet firma – Vestkran – blir leid inn for å ta
seg av selve løftingen av byggelementene.
• I forbindelse med løfteoppdraget skjer det et
uhell. Hele kranen velter og forårsaker store
ødeleggelser.

• Kranveltdommen
• Spørsmål om standardvilkår som begrenser kranutleiers
ansvar er en del av avtalen, eller om bindende avtale ble
gjort muntlig før henvisningen til standardvilkårene ble
gjort.

• Spørsmål om det er nok å henvise til standardvilkår, som
sterkt begrenser den ene partens ansvar, eller om disse må
være gjengitt i avtalen, for å bli gjeldende mellom partene.

Lagmannsrettens dom:
• Muntlig avtale inngått før skriftlig
avtalebekreftelse
• Standardvilkårene ikke omtalt i den muntlige
avtalen og kan da heller ikke bli en del av
kontrakten
• Standardvilkår som så sterkt begrenser en parts
ansvar kan ikke bli del av avtalen bare ved en
generell henvisning til bransjens
standardvilkår, uten at disse er gjort kjent for
den andre parten

Forbrukere
• Standardavtaler må vike for preseptorisk
lovgivning
– Særlig viktig som en sikkerhetsventil for
forbrukerne

• Skal mindre til for at en forbruker skal
anses uforpliktet av avtalen
– Spesialregel i avtaleloven § 37

Ugyldige avtaler
Avtaleloven kapittel 3

Avtaleloven kapittel 3
• Tilsynelatende bindende avtaler kan falle
bort dersom de er inngått i strid med
avtaleloven kapittel 3
• Ikke nok at avtalen
innholdsmessig er grei,
dersom den er blitt til på en
måte som ikke kan aksepteres

Avtalefrihetens sikkerhetsnett
• Preseptorisk lovgivning – kan ikke avtale
seg bort fra disse reglene
• Man trenger imidlertid ikke påberope seg
reglene dersom man likevel ønsker å inngå
avtale
• Skal beskytte den svakeste parten i
avtaleforhold
• Forsøk på å hindre uredelighet i
avtaleforhold

Avtaleloven § 28
• Avtale fremtvunget ved vold eller trusler, som
fremkaller frykt for liv eller helse
• Ikke bindende
• Likevel bindende ovenfor
godtroende tredjemann,
med mindre vedkommende
får beskjed så snart
avtaleparten ikke lenger er
under tvang

Avtaleloven § 29
• Avtale fremtvunget ved annen tvang
• Ikke bindende overfor den som har utøvd
tvangen eller kjente til eller
burde kjent til tvangen
• Bindende overfor
godtroende tredjemann

Avtaleloven § 30
• Avtaler fremkalt ved svik
• Binder ikke den som har avgitt den
– Gjelder også hvor det er tredjemann
som har opptrådt svikaktig hvis
avtaleparten visste eller burde
vite det

• Rammer både den som har gitt
svikaktige opplysninger og den
som har fortiet opplysninger som
var viktige for avtalen

Avtaleloven § 31
• Utnyttelse av en annens ”nødstilstand,
letsind, forstandssvakhet, uerfarenhet
eller det avhængighetsforhold, som
denne staar i til ham”
• Rammer gaver og urimelige avtaler
• Rammer også tredjemanns handlinger
hvor mottakeren kjente eller burde
kjenne til forholdet
• Disposisjonene skal omgjøres
• Rammer også tredjemann som har fått
overdratt det avtalen gjelder, og som
kjente eller burde kjenne til forholdet

Avtaleloven § 32
• Ikke bundet av feilskrift hvis motparten
innså eller burde innsett at det var en
feiltagelse
• Gjelder også muntlige erklæringer, som blir feil gjengitt
av en mellommann
• Hvis det er avsenderen som er skyld i feilen, blir han
erstatningspliktig for de utgiftene dette har påført
motparten
• Hvis avsenderen får vite om feilen og vil påberope seg
den, må han gi motparten beskjed om det ”uten ugrundet
ophold”, ellers blir han bundet av det som står. Med
mindre motparten var i ond tro.

Fellestrekk
• Det vesentlige er hvordan
avtalen er blitt til
• Berører ikke avtaleinnholdet
• Gjelder kun forholdene på
avtaletidspunktet

Urimelige avtaler

Urimelige avtaler
• Selv om avtalen er gyldig inngått,
kan det være tilfeller hvor det
foreligger omstendigheter som
tilsier at det likevel er urimelig å
gjøre avtalen gjeldende
• Det kan være omstendigheter
som forelå på avtaletidspunktet,
eller det kan være omstendigheter
som har oppstått senere

Avtaleloven § 33
• I utgangspunktet gyldig viljeserklæring
• Strider likevel mot redelighet og god tro å
gjøre avtalen gjeldende, som følge av
omstendigheter som forelå, og som det må
antas at motparten kjente til da han ble kjent
med erklæringen
• Ment som en sikkerhetsventil
for å ramme forhold som ikke
faller inn under de andre
ugyldighetsreglene

Avtaleloven § 36
• Kom inn i loven i 1983
• Generalklausulen
– Den alminnelige formuesrettslige
lempingsregel
– Overlapper en god del andre ugyldighetsregler
– Sikkerhetsventil både på avtaletidspunktet og
etterpå

• Urimelig innhold; ikke bare urimelighet ved
tilblivelsen
• Rammer også etterfølgende omstendigheter
• Hel eller delvis tilsidesettelse
• Endring i avtalen
• Objektiv regel - krever ikke
ond tro

• Unntaksregel
• Revisjon av avtalen kan
bli urimelig for motparten

Hovedregel: avtaler skal holdes

Fotballspillerdommen
LB-2002-2521
• Rune Lange inngikk i 2001 kontrakt med en
tyrkisk fotballklubb
• Klubben betalte ikke ut den avtalte lønnen
• Etter noen måneder hevet Lange kontrakten
• Fotballklubben hevdet at hevingen av avtalen
var urimelig tyngende for klubben
• Krevde avtalen omgjort/lempet
med hjemmel i avtaleloven § 36

Lagmannsrettens vurdering
”Lagmannsretten kommer etter dette til at Rune Lange hadde rett
til å heve kontrakten 25. januar 2001 på grunn av klubbens
gjentatte og bevisste betalingsmislighold, som må anses å være
vesentlig.
Klubben har subsidiært anført at avtalen må revideres etter
avtalelovens § 36, fordi de økonomiske konsekvensene av at
kontrakten heves er så katastrofale for klubben at det vil være
urimelig at den skal oppfylle avtalen.
Lagmannsretten legger som nevnt over til grunn at partene inngikk
avtalen etter forhandlinger og at avtalen var vel gjennomtenkt
fra begge parters side. Det er ikke inntrådt noe ekstraordinært,
som partene ikke på forhånd kunne forutse. Klubben har hele
tiden vært klar over konsekvensene av at lønnen ikke ble betalt i
tide…”

Konklusjonen
”Kontrakten var inngått mellom profesjonelle
parter, en kjent tyrkisk fotballklubb og en
fotballspiller ved hans agent, Rune Hauge.
I denne sak er avtalen inngått mellom
likeverdige parter, og begge har utvilsomt
forstått innholdet og konsekvensene av
avtalen. Det er opplyst at klubben har kjøpt
flere utenlandske spillere for millionbeløp
og selv om avtalen får store økonomiske
konsekvenser for klubben, foreligger det ikke
slike tungtveiende grunner som kreves for at
lemping kan skje etter § 36”

Avtaleloven § 37
• Tilføyd i 1995 som følge av EU-direktiv
• Spesialregel for standardavtaler i
forbrukerforhold
• Gjelder også andre avtaler hvor forbrukeren
ikke har vært med på utformingen
• Supplement til avtaleloven § 36

Skolepengerdommen
RG 1995 s 437
• En jente blir opptatt på en privat frisørskole
• Forhåndsbetaler halvparten av kursavgiften
kr 17.000,• Etter en knapp uke må hun gi seg av helsemessige
årsaker
• Krever kursavgiften tilbakebetalt med hjemmel i
avtaleloven § 36

Lagmannrettens vurdering
”Etter det som er fremkommet under bevisførselen finner retten det bevist at A da hun
sluttet på skolen hadde en sykdom som måtte kunne betegnes som alvorlig og som
umuliggjorde skolegang i Oslo. Retten finner etter bevisførselen også bevist at A
fremdeles er ute av stand til å ta imot plass ved den aktuelle skolen. Det rettslige
spørsmål blir etter dette om A under henvisning til avtaleloven § 36 har krav på helt
eller delvis å få tilbakebetalt innbetalte skolepenger til tross for de vedtatte
opptaksvilkår.
Ved den nærmere vurderingen av dette spørsmål må det for det første legges vekt på at
det dreier seg om et forholdsvis stort forhåndsinnbetalt beløp. ”
”Det må videre legges vekt på at skolen ikke kan sees å ha hatt særlig store
ekstrautgifter forbundet med det forhold at A uteble.”
”Det må tilføyes at det ikke var noen venteliste dette semesteret og at A således heller
ikke stengte for andre elever ved skolen. Det må også legges vekt på at A bare hadde
gått noen ganske få dager på skolen før hun måtte avbryte og at skolen straks fikk
muntlig underretning om at skolegangen måtte avbrytes.”

Konklusjonen
”Etter omstendighetene i saken, og under noen tvil, finner
retten at det vil virke urimelig å opprettholde
bestemmelsen i opptaksvilkårene om at kurs avgiften
ikke blir refundert for elev som ’av en eller annen grunn
ikke deltar’. Retten er av den oppfatning at private
skoler i sin alminnelighet må kunne betinge seg
forskuddsbetaling som ikke blir refundert. Etter rettens
oppfatning må imidlertid slike vilkår kunne settes til side
etter avtaleloven § 36 i tilfeller hvor
forskuddsbetalingen er stor og det etter de øvrige
omstendigheter vil virke urimelig om ikke eleven får
pengene refundert. I nærværende sak mener retten at A
bør få samtlige innbetalte skolepenger refundert.”

Oppsummering
• Utgangspunktet er at avtaler skal holdes
• Likevel:
– Viktig å hindre at en sterk part kan gjøre gjeldende
avtaler som er inngått på rettstridig vis
– Viktig å ha en sikkerhetsventil mot avtaler som blir
urimelig for den ene parten

• Viktig:
– Unntaksregler
– Konkret og streng vurdering

Avtalen er inngått, hva nå?

Enige… om hva?
• Avtale er inngått, men hva er
man egentlig blitt enige om?
– Uklare formuleringer
– Forskjellig forståelse av ord og
uttrykk
– Flere mulige og
hensiktsmessige løsninger
– Etc

Utforming ↔ Gjennomføring
Utforming/inngåelse av avtalen =avtalerett
– Hvorvidt avtale er gyldig inngått tolkes etter
alminnelige rettskilderegler, som for lover
•
•
•
•

Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Øvrige rettskildefaktorer

Gjennomføring/tolkning = obligasjonsrett
– Hvordan avtalen skal forstås og hvilke
virkninger den skal få
• Egne tolkningsregler
• Forskjellig fra lovtolkning

Forskjell på
• Å tolke hva som ligger i avtalen
• Og å avgjøre om partene har oppfylt sine
plikter etter avtalen

Nødvendig å
• …vite hva som ligger i avtalen
• For å kunne vite om partene har oppfylt sine
forpliktelser i henhold til avtalen

Tolkning
• Hva sier avtalen?
• Hvilke konsekvenser får dette?
• Stemmer dette med det som
var avtalt; avtalens formål?
• Hvordan harmonerer dette
med preseptorisk lovgivning?

• Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket
ståsted man har.
– Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra
den ene parten

Kontraktstolkning ≠ bevisbedømmelse
• Ikke spørsmål om hva partene sa og gjorde
• Ikke spørsmål om partene har oppfylt sine
forpliktelser
• Ikke spørsmål hvordan partene har forholdt
seg til lov eller sedvane på området

• Det man skal komme fram til er
hvordan kontrakten skal forstås
– Hva partene har sagt og gjort i
forbindelse med eller etter
kontraktsslutningen vil likevel
være med som tolkningsmoment.
– Hva man kommer til i
bevisspørsmålene vil influere på
hvordan man skal forstå
kontrakten.

Hvordan bestemme?
• Tolkningsteorier
– Overordnede teorier om tolkningens mål
– Formålet med tolkningen

• Tolkningsdata
– Momenter det er adgang til å legge vekt på i
tolkningsarbeidet
– Forholdene rundt avtaleinngåelsen og
oppfølgningen av denne

• Tolkningsregler
– Retningslinjer for behandling av tolkningsdata

Tolkningteorier
Filosofisk pregede teorier som har skiftet med tidenes gang

• Viljesteorien
– Lansert tidlig på 1800-tallet
– La størst vekt på å finne partenes subjektive vilje
– Partene kunne ikke være bundet ut over sin vilje

• Tillitsteorien
– Legger størst vekt på hvordan avtalen framtrer utad, objektivt
– Partene må være bundet av det alle kan lese ut av avtalen

• Dagens kontraktsrett
– Mest preget av tillitsteorien, men trekker inn subjektive elementer
– Viljesteorien har størst betydning ved ensidige løfter, f.eks
testamenter

Tolkningsdata
• Generelt
– De faktiske omstendigheter
rundt avtaletilblivelsen og
etterpå
– Momenter av ganske
forskjellige typer
– Momentene kan trekke i
forskjellige retninger og ha
ulik vekt

• Avtalens ordlyd
– Hva ville en fornuftig
person oppfattet under
tilsvarende forhold?

• Den faktiske bakgrunnen for avtalen
– Hva slags avtale er det snakk om?
– Hvilken bakgrunn har partene?
– Må bedømmes slik forholdene var ved
avtaleinngåelsen

• Forholdene som ledet til avtalen
– Hvis det har vært forhandlinger
kan disse belyse avtalens innhold
– Tidligere avtaler mellom partene
kan belyse ny avtale

• Avtalens formål
– Kan være et viktig moment
– Eks: er bilen kjøpt som delebil? Er hesten kjøpt
som slakt?
– Eks: hytta er kjøpt for tomta sin del, og det var
forutsatt at den
skulle rives og
erstattes av en ny

• Prisen
– Kan si noe om forventet kvalitet på det som leveres
– Eks:
• Ekte diamant til kr 99,• Knallgod familiebil til kr 30.000,-

… hvis noe er for godt til å være sant, så er det
som regel det…

• Partenes etterfølgende opptreden
– På hvilken måte har partene forholdt seg til avtalen
i ettertid?
– Hvis begge parter etterlever avtalen i samsvar med
ett tolkningsalternativ
– Hvis den ene parten
ikke protesterer når
han blir klar over
uenigheten

• Forholdet til eventuell domstolsvurdering
– Kan noen av tolkningsalternativene komme i strid
med en eller flere lover?
– Hvilket tolkningsalternativ gir
en rimelig balanse mellom
partene?
– Hvilket alternativ gir en
avtale som kan
gjennomføres i praksis?

Tolkningsregler
• Generelt
– Reglene har blitt til gjennom norsk rettspraksis,
og kan være litt annerledes i andre land –
spesielt USA og England
– Noen regler er mer grunnleggende enn andre –
brukes først

• Felles forståelse
– Felles forståelse av ord i teksten går foran ordlyden
– Et utslag av viljesprinsippet
– Må tas hensyn til når man tolker resten av avtalen

• God tro om motpartens spesialforståelse
– Den som skjønner, eller bør skjønne, at motparten
har en sær forståelse av et ord kan ikke kreve sin
egen forståelse lagt til grunn

• Ordlydstolkning
• Ikke bokstavtolkning, men sikte mot hva en person i
tilsvarende stillinger og forhold ville ha oppfattet

– Språkvarianter
• Innenfor et språk finnes ulike dialekter, fagspråk og
sjargonger
• Hvilken språkvariant har utsagnet sterkest tilknytning
til?
• Hva hvis bare en av partene er
bransjespesialist?
• Den næringsdrivende som
går inn i en bransje bærer
risikoen for at han ikke
kjenner fagspråket godt nok

– Utenlandske språk
• Problem når norsk rett skal brukes på avtalen
• Det må legges vekt på hvilken forståelse partene
normalt ville hatt

– Normal språkbruk
• Hvis ikke det er aktuelt med språkbruksvarianter eller
andre språk
• Vanlig normal lesemåte legges til grunn – som ved
lovtolkning
• Ordgrensen kan være flytende. Eks. ”skip”
• Ord kan være flertydige. Eks. ”kvadratmeter” når man
kjøper leilighet – er det brutto, netto eller boligareal?

• Supplerende tolkningsregler
• Brukes når de andre tolkningsreglene ikke gir noe klart svar

– Uklarhetsregelen
• Regel fra romersk rett (contra stipulatorem)
• Tolkes mot den som har ansvaret for at uklarheten har oppstått.
Eks. Cignadommen Rt 1997 s 1807
• Tolkes mot den som har utformet avtalen
• Tolkes mot den kyndige
• Avtaleloven § 37, 1. ledd er et utslag av denne regelen

– Minimumsregelen
• Velge det alternativet som legger minst byrde på den forpliktede

– Løsning av indre motstrid i et dokument
• Tekst går foran overskrift
• Rettelser går foran grunntekst. Eks: et beløp er rettet på
en siden, men ikke på neste side i kontrakten
• Teksttype har betydning.
Håndskrevne tilføyelser
går foran
• Hovedbestemmelser i
kontrakt går foran
• Spesialbestemmelser går
foran(som ved lovtolkning,
lex specialis)

– Løsning av motstrid mellom avtalens dokumenter
• Nye dokumenter går foran eldre

• Dokumenter for et konkret tilfelle går foran
standardiserte
• Avtalen kan regulere dette selv.

• Samspill mellom lovene
– Utfylling av avtalen – der kontrakten tier
• Ingen skarp grense mellom tolkning og
utfylling
• Hvilke regler gjelder vanligvis for denne
typen kontrakter?

– Tidligere kontrakter eller bransjepraksis
(kutymer)
• Det som er vanlig vil ofte bli lagt til grunn mellom profesjonelle

– Deklaratorisk rett
• Kan fungere som ”mal” for en type kontrakter (bakgrunnsrett)
• Kan finnes i form av lov eller rettspraksis (kontraktsrettslige
prinsipp)
• Lovenes prinsipp kan brukes i videre sammenheng (analogisk
tolkning)

– Preseptorisk rett overstyrer partenes vilje
• Lovregler som slår igjennom uansett hvordan avtalen tolkes