Pedagogiske retninger i vår tid • Curriculum-bevegelsen • Buber og dialogpedagogikk

Download Report

Transcript Pedagogiske retninger i vår tid • Curriculum-bevegelsen • Buber og dialogpedagogikk

Pedagogiske retninger i vår tid
• Curriculum-bevegelsen
• Buber og dialogpedagogikk
• Humanistisk psykologi
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
1
Curriculum-bevegelsen
• Mål å effektivisere hele skolearbeidet
– Skape en vitenskapelig sammenheng mellom
læringsmål, innhold, metode, mediebruk og vurdering
• Målformuleringen tillagt stor vekt
– konkret og helst i atferdstermer
– Nedbrytning i delmål
– Analyserbare mål
• Kriterier og framgangsmåten ved valg av stoff kunne variere
stort
• Nyttehensynet stod sterkt (jf.Spencer og Bobbit)
– Påvirket av scientific management teorien
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
2
R. W. Tyler og mål-middel modellen:
• Fire fundamentale spørsmål må besvares i
læreplanutvikling og undervisning (Tylerrasjonalen):
1. hvilke utdanningsmål bør skolen søke nå?
2. Hvilke læringserfaringer bør leges til rette for at
disse måla kan nås?
3. Hvordan kan disse læringserfaringene organiseres
mest mulig effektiv
4. hvordan kan vi vurdere om disse måla blir nådd?
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
3
Velge ut mål
1. studium av eleven
2. studium av tidas samfunnsliv
3. anbefalinger fra fagspesialister
Informasjonen skulle gjennomgå
filosofiske og psykologiske
vurderinger
Barnesentrert
Samfunnssentrert
Fagsentrert
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
Bygge på
vitenskapelig
grunnlag
4
• Benjamin Bloom
– Taksonomi som pedagogisk prinsipp,
Systematisk progresjon
• Kognitive mål i et taksonomisk hierarki
– Viten, forståelse, Anvendelse, Analyse, Syntese og
vurdering
• Affektive mål: Ulik grad av internalisering av normer
og holdninger
– Være oppmerksom på normer
– Reagere på normer
– Akseptere normer
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
5
• Jerome S. Bruner
– Ledet viktig konferanse i Wood Hole
– Viktig å få orden i begrepsverden
• Lære struktur og kjernebegrep
• Begynne tidlig, spiralprinsippet
• Fremme lysten til å undersøke tingene
– Learning by discovery
• Bygge på et faglig fundament
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
6
• Vurdering
– Kritikk fra ulikt hold
• Eleven ble til objekt
• Følelsene kom ikke fram
• Effektivt maktinstrument i hendene på
maktapparatet
– Positivt
• Progresjon i opplæringa
• Gjennomtenkte, målretta opplegg
• Lære å forske
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
7
• Finn tankene igjen
– Undervisningsteknologi og dataopplegg
– L97:mål på ulike nivå, betydningen å tenke
vitenskapelig, oppdagende læring, progresjon
– Blooms kognitive taksonomier er still going strong
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
8
Martin Buber 1878-1965
Møte/dialog-pedagogikk
• Jeg-du filosofiens
opphavsmann
• Hovudtanker:
likeverdige
– Den som bestemmer
lovmessige sammenjeg
henger individet går inn i,
har makt
ulikt forhold,
har makt
– Relasjonen jeg-du,
prinsippielt likeverdige
– objektiv lovmessighet
byttes ut med dialogisk
forhold
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
du
det
det = individet som objekt
9
• Dialogisk forhold
– individet får eksistens ved du-et; alt virkelig
liv er møte (fellesskap)
– jeg-du relasjonen er ikke kausal-mekanistisk
betinget
– mellom likeverdige personer
• oppdragelse
– Erkjenne forskjellen mellom jeg-du og eg-det
forholdet
• bipolar relasjon: oppdrageren sin vilje til å
tjene den annen for hans skyld
• Oppdragelse til selvstendighet
• ledelse gjennom faglig autoritet og ikke ved
å være autoritær.
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
10
• Avviste både individualismen og
kollektivismen
– individualismen: seg selv nok
– kollektivismen: ser bare samfunnet,
glemmer mennesket
• Sentral i amerikansk filosofi i
1960-70åra.
– sosial ansvarskjensle (jf.Dewey)
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
11
– Positivt
• Dialogen i sentrum
• Autoritet uten å være autoritær
• Får fram at som mennesker er vi like
• tilførte dypere forståelse
– spenning frihet og norm
– rasjonalitet og irrasjonalitet
– sekulære og det religiøse
– kritikk
• Fraseprega bruk av å se eleven som subjekt
• Overfladisk dialog
• Kan bli påhekta at elevene alltid skal være subjekt
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
12
Humanistisk-psykologiskpsykologi:
Pedagogikk med terapeutisk sikte
– Retningen blomstret i 1960- og 70-åra i USA, fram til
1980 i Norge
– Den humanistisk psykologiske retningen ble fremmet
av folk innen klinisk psykologi, sosialarbeid og
rådgiving
• ulike navn: humanistisk, eksistensialistisk eller
fenomenologisk psykologi
• A. Combs, A.Maslow og C.Rogers er kjente representanter
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
13
– Rogers
• barn ønsker å lære, må få frihet til det
• læringa må være relevant til elevenes egne
behov og hensikter
• læring uten tvang
• selvinitiert læring: lære å lære, hel-person
læring
• lære i en verden i forandring
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
14
• personsentrert utdanning
• Rogers lite opptatt av undervisningsmetoder
• pensumsplanlegging, utvikling av
lærerekspertise og bruk av teknologi har
liten plass
• anbefalte likevel to undervisningsstrategier:
– sørge for at elevene har resurser tilgjengelige
– bruke elever til veiledere
• eleven har større ansvar for læringa
• læreren: gjør læringa lettere, veileder og står
som modell og viser følelser
• tillit og empati
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
15
• Involveringspedagogikk fikk gjennomslag i Norge
– MOLIS-prosjektet rundt 1980
– Klasseledelsestenking
• Positivt
– Fokus på andre sider enn bare det rasjonelle
– Får fram at elever også er aktører
– Lærer ferdigheter i mellommenneskelig
kommunikasjon
– Minker avstanden mellom lærer og elev
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
16
• Negativt
– Mye føleri, farlig lek med folks indre
– Kritisert for skjult manipulering
– Det faglige kom i bakgrunnen
Harald Høie Pedagogiske
retninger 1950-80
17