Wenche Waagen, Institutt for musikk, NTNU [email protected]

En logosentrisk kunnskapstradisjon = det skrevne ord som vei til kunnskap

2 forutsetninger i opplæringa: • Verbalspråklig framstilling med argumentasjon og drøfting • Den skal være entydig, saklig og objektiv

Estetiske prosesser

Symbolspråk /mange språk Subjektivitet / følelse Skape mening Mangetydige begrep Fortrolighetskunnskap (taus) og verbalisert kunnskap Fortolke / erkjenne /forstå /oppleve Jobbe med personlig uttrykk Kreativitet Fantasi Sansebasert og kognitivt basert

Instrumentelle prosesser

Saklig / informativt språk/få språk Objektivitet / emosjonell nøytralitet Formidling av fakta /sannhet Entydige begrep Verbalisert kunnskap Forklare /forutsi /redegjøre for Jobbe mot samme måloppnåelse Reproduksjon Fakta Kognitivt basert

Ser vi et skifte i holdningene til kunnskap?

• • • • • • • Fornyet interesse for tradisjonsbasert kunnskap/mesterlære/imitasjonslæring/taus kunnskap Betydningen av erfaringsnær kjennskap til et felt Fra individuell læring til læringskontekst/ innlæringssituasjon / samarbeidslæring Sammenhengen følelse / fornuft Større erkjennelse av kunnskapen i DET VI GJØR Større mangfold mht syn på læringsstrategier Litteraturen om profesjonskunnskap

KUNNSKAPSLØFTET

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER: Å kunne lese Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Hva med estetisk og kulturell kompetanse?

NOEN ASPEKTER VED OPPLÆRINGSTRADISJONEN

Mesterlære

Lærer

Demonstrerer Observerer Korrigerer Veileder

Elev

Observerer /imiterer Utprøver Prøver på nytt Øver / reflekterer

Stadier i observasjonslæring

•å være oppmerksom •å huske informasjon eller inntrykk •å utføre adferden selv •å være motivert til å gjenta adferden ( Bandura 1986 )

* Veiledning, demonstrasjon, imitasjon illustrerer samhandlingen mellom lærer og elev * Læringa skjer ved deltakelse i et praksisfellesskap.

* Læringa foregår over et lengre tidsrom * Erfaringslæring. “Learning by doing and reflection”.

* Betydningen av rollemodeller * Mye av kunnskapen som utvikles er taus i den forstand at den ikke lett lar seg meddele med ord

LEV VYGOTSKIJ

: Sosiokulturell læringsteori INTERNALISERING =

1.Læring på INTERMENTALT plan: i samhandling med andre 2. Læring på INTRAMENTALT plan: individuell læring

PRAKTIKEREN

*Tenker framover, hvor skal vi?

Hva skal vi lage?

* Tenker intensjonalt * Handler

TEORETIKEREN

Tenker bakover, finner årsaker Tenker kausalt Analyserer * Spør» Hvordan, med hva?» * Bruker nonverbale uttrykk * Spesialisert, konkret kunnskap Spør «hvorfor?

Bruker verbale uttrykk Spesialisert teoretisk kunnskap

Skaalvik og Skaalvik (2005):

Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring.

Universitetsforlaget.

 TAUS: det uutalte, ikke-formulerte  KUNNSKAP: - en form for intellektuell kunnskap - en praktisk, handlende form for kunnskap (viten / kunnen).

« Å si noe om å erfare musikk er å forene to uforenlige størrelser, ja det er virkelig som å danse om arkitektur « (Andersson 2006)

Flow

Csikszentmihaly trekker fram 6 komponenter som kjennetegner flyt-opplevelser: 

1. Sammensmelting av handlingen og bevissthet



2. Konsentrasjon av oppmerksomheten



3. Kontroll over situasjonen



4. Stor indre klarhet



5. Tidløshet



6. Autotelisk natur. Den er selvmotiverende

STANDAL s. 99: Idrett sett fra Gestaltpsykologi: •Fokal oppmerksomhet •Bakgrunnsoppmerksomhet De to perspektivene utelukker hverandre. Dette er avgjørende for prestasjonen.

 Håndverket må læres grundig  Forstyrrende stimuli må unngås  Sats på indre motivasjon, men ytre motivasjonsfaktorer kan brukes om nødvendig  Feedback må legges inn, slik at det er tydelig hva som er "bra" og hva som kan forbedres  Aktiviteten må ha et håndterlig mestringsnivå, være tilpasset læreforutsetningene  Aktiviteten bør gi mulighet til større utfordringer når ferdigheten øker  Vær 100% ”til stede” som lærer

Kjell Johannessen: • Påstandskunnskap • Ferdighetskunnskap • Fortrolighetskunnskap

Tom Eide Osa:

Kunnskap i musikkutøving, lyssett av kjelder som problematiserer artikulering av kunnskap.

Universitetet i Bergen, 2005

A. Å bruke instrumentet eller sangstemmen på en særskilt oppøvd måte som redskap i å uttrykke estetisk-musikalsk mening. - Å produsere ulike tonehøyder og tonelengder - Å spille og synge rent - Å imitere det en hører ved å bruke instrument og stemme - Å kunne sette sammen klanger, tonehøyder og tonelengder i ulike konstellasjoner i ulike tempi - Å underordne dette i en helhetlig musikalsk mening

B. Å frasere og interpretere et musikkstykke i en særskilt stil C. Å lese noter eller andre symbolsystem D. Å spille sammen med andre

EKSPERTKUNNSKAP (Hubert og Stuart Dreyfus) •Nybegynner •Viderekommen begynner •Kompetent utøver •Dyktig utøver •Ekspert

Bruk av verbalspråket i kunstopplæringa : • Elevene setter ord på kunstopplevelser og intensjoner • • Innføring og bruk av fagterminologi og begreper Elever gir hverandre respons • Samtaler for å kartlegge elevforutsetningene • Instruksjon / veiledning

GUIDET SELVEVALUERING blant en gruppe 8-åringer: O. Fostås: Når er et stykke godt spilt?

Et stykke er godt spilt  Når det bare er riktige toner  Når det er riktig med lange og korte toner  Når det er sterkt og svakt slik vi har bestemt  Når det er brukt riktig fingersetting  Når vi sitter riktig på stolen

Teori er når man forstår alt, men ingen ting virker.

Praksis er når alt virker, men ingen forstår hvorfor.

Det beste er å forene teori og praksis: forstår hvorfor!

( Teksten er «lånt» fra en plakat på Forsvarets navigasjonsstasjon, Loran-C på Jan Mayen )

Kunstneriske læringsprosesser utvikler HELE mennesket:

Kognitiv læring:

En mengde faktakunnskap knyttet til materialer /form /historie / sjangerkunnskap/ analyse / harmonilære / fysiologi m.m.

Emosjonell læring:

Uttrykke ens indre liv, oppleve, fantasere, tolke, formidle

Ferdighetslæring:

Lære håndverk, motorisk/kinestetisk kontroll, utføre noe, mestre

Vilje/ Konsentrasjon

: hardt arbeid, mengdetrening, fokus

Holdninger:

Lytte til medmusikere, utholdenhet, sosiale hensyn, kommunisere, demokratiske ferdigheter