Transcript Presentasjonen til Gunnar Vege

”MØTER MED MENNESKER MED
MEDFØDT DØVBLINDHET - Innblikk”
Hvordan skaper vi mening sammen?
Et dialogisk perspektiv
Døvblindekonsulent Gunnar Vege
Andebu Døvblindesenter (Adb)
Å forstå, eller risikioen for å ikke forstå….
Eller misforstå… Når vi opplever verden ulikt.
”Samtalepartene kommer med ulik forståelse, siden de
anvender delvis ulike og motstridende situasjonsdefinisjoner som kilder i meningsdannelsesprosessen”
(Linell, 2001)
”Hva som er mest vanskelig, er kan hende veien inn til den
andres verden, når den verden er veldig ulik vår egen”
(Rommetveit, 1972)
Et dialogisk perspektiv…. l
• ”Dialogisme er en forståelsesramme, en
grunnholdning til psykologiske og sosiale
problem, som handler om at et menneske får
sin identitet, blir til et menneske med verdier
og tanker, gjennom kontakt med andre
mennesker.”
(Rommetveit, 1999)
Et dialogisk perspektiv…. ll
• ”Det dialogiske sier at det er gjennom våre
samspill og vår kommunikasjon med andre at
vi har mulighet for å oppleve oss som en egen
person, med et særegent, men sosialt og
kommunikativt perspektiv på små og store
hendelser.
Derfor vil det sosiale alltid stå i forgrunnen.”
(Lorentzen/Bakhtin, 2005)
Et dialogisk perspektiv…. lll
• Kjernepunktet i den dialogiske tilnærmingen
er at ingenting er noe i seg selv
• For at vi mennesker skal være i stand til å
danne mening og forståelse, trengs det et
møte mellom to selvstendige, ikke
sammenfallende, men interagerende
perspektiver.
(Lorentzen, 2005)
”De usagte forutsetningene”
• Om vi ønsker å vite mer om hva som foregår i
språklig kommunikasjon - eller i andre former
for kommunikasjon, må vi først prøve å få tak i
de usagte forutsetningene som finnes
iboende talerens og lytterens her-og-nå. Det
er ikke mulig å si noe om hva innholdet i en
ytring er, uten å kjenne til hva taleren og
lytteren betrakter som kjent fra før.
(Rommetveit, 1972)
Å utvikle en felles kultur
• Det er nødvendig for personer med medfødt
døvblindhet og deres nære partnere å sammen
utvikle en felles kultur, ut fra daglig livets hendelser.
Dette gjelder også andre barn:
• ”The existence of such shared system between a subcultural group (parent-child dyad) is what makes
possible, most of the time, to understand each other
when they converse” (Nelson, 1996)
Men hvordan komme i posisjon…?
• Til å dele felles livshistorier,
Som kan utgjøre vår felles sub-kultur…?
• PARTNER-KOMPETANSE!!
- Ingerid – ”kan ikke være vanskelig…”
- Christopher – ”nesten umulig…”
MØTER MED MENNESKER MED
MEDFØDT DØVBLINDHET - Innblikk ll
”Den som er interessert blir interessant”
Aspekter ved en tilstedeværende partner
Døvblindekonsulent Gunnar Vege
Andebu Døvblindesenter (Adb)
En hypotese om tilstedeværelse:
Bestående av 4 hovedaspekter:
• Intensjon
• Perspektiver
• Oppmerksomhet
• Spenning
Knyttet sammen i narrative strukturer
Intensjon
• Intensjon og å forstå intensjon(Tezchner,
2006):
• Intensjon er en mental tilstand. En opplevelse
av intensjon innebærer en følelse av personlig
handlekraft (personal agency).
• Å forstå intensjon hos andre, innebærer å
tillegge noen mening.
• Å kunne tillegge andre mening, er hovedgrunnlaget for utvikling av kommunikasjon. (Tomasello)
Perspektiver l
• Partneren trenger å spørre seg selv om
hvordan den andre fra sitt perspektiv,
opplever det opplevde. Både i forhold til de
oppfattede sanseinntrykkene av den gitte
situasjonen her-og-nå, og i forhold til tidligere
erfaringer fra tilsvarende hendelser.
Perspektiver ll
• Økt bevissthet om den taktilt kroppslige
måten å være i verden på.
• En forståelse som kan gjøre partneren bedre i
stand til å tenke seg på hvilken måte barnet vil
representere verden.(Fogel, 2002)
• Partneren søker mer kunnskap om de ”usagte
forutsetningene”, den andres mentale her-ognå.
Oppmerksomhet…
Nei, to oppmerksomheter….
• Velfungerende koordinering av to individuelle
oppmerksomheter mot omverden, er det som
kan lede til oppnåelse av referanse; å bli i
stand til å snakke om det som har blitt en
felles verden
(Lock, 1999)
Følelser og oppmerksomhet l
• ….Overdrevne ansiktsuttrykk og å fange barnets
oppmerksomhet ved bruk av tempomessige
karakteristika i ”konversasjonen”, er hovedaspekter
ved ”the flowering of intuitive parenting”
(Lock, 1999)
Følelser og oppmerksomhet ll
• En persons følelser, uttrykt gjennom kroppslige
manifestasjoner, slik som ansiktsuttrykk, kroppslige
gester og emosjonelt betonte vokaliseringer, har
kraften til å påvirke et spedbarn, så vel som et eldre
barn, som en voksen. Dette er menneskelig
psykologi.
(Hobson, 2005)
Følelser og oppmerksomhet lll
• I vårt arbeide må vi ta alvorlig at følelsene er
det viktigste området. Det er de som gir
retning til oppmerksomheten, og som støtter
hukommelse og læring.
(Horgen, 2007)
Spenning l
Senere, når partnerne vel har tonet seg inn til
hverandre, må de finne en måte å opprettholde partnerens oppmerksomhet og
interesse på.
Dette gjelder begge partene… det handler om
å regulere samspillet.
(Rødbroe og Souriau, 1999)
Spenning ll
• Det gode er å redusere asymmetrien, ikke ta den helt
bort – da tar du bort spenningen, dialogens
dynamikk.
(Nafstad, 2008)
• Når omsorgspersonen skaper utfordringer, så
utfordrer de samtidig partnerens handlekraft.
• Tilfør øyeblikk av spenning, som ofte er en del av en
narrativ sekvens – det stimulerer tenkning og således
personlig handlekraft.
(Souriau, 2008)
Spenning lll
• Stern om bruk av rytme:
…. Uregelmessigheter i rytme tilfører visse punkter
gjennom samspillet, hvor systemet synes å endres
eller å brytes,… grunnleggende kvaliteter i forhold til
utvikling av følelser og kognitive strukturer blir
utviklet gjennom disse rytmiske uregelmessighetene.
(Stern sitert i Hauge og Halland Tønsberg, 1999)
Spenning lV
Tre kilder til spenning:
• ”Novelty” – noe nytt i det kjente
• Tilføring av rytmiske uregelmessigheter
• Bruk av en ”oppmerksomhetsfangende stil”.
Narrativer l
• I en velfungerende delt hendelse er partenes bidrag
organisert i en narrativ struktur, som er en kognitiv
og følelsesmessig struktur. Disse strukturene hjelper
samspillspartnerne til å organisere de ulike små
oppfattede elementene som utgjør en delt hendelse,
så den kan bli gjenkalt og beskrevet på en organisert
måte.
(Rødbroe og Souriau, 1999)
Narrativ
Narrativer ll
• Menneskelige talenter for det narrative, kan
skape et ”blomstrende språk”, i det fullstendige fravær av ord.
(Trevarthen, 1999)
Felles semantisk-assosiativt nett
• En slik felles kultur bestående av felles opplevelser,
vil utvikle hva Rommetveit benevner som et
”semantisk-assosiativt nett”.
• De sentrale komponentene i det semantiskassosiative nettet, er derfor en viktig del av den felles
koden i et språk. (Rommetveit, 1972)
• Og i et felles vokabular bestående av kroppslig
emosjonelle uttrykk og konvensjonelle tegn.
Et dialogisk perspektiv…. lV
• Endring i pedagogisk praksis:
Fra fokusering på oppøving av ferdigheter og
funksjoner, slik at barnet på sikt skal kunne
fungere bedre sosialt – til en fokusering på
estetisering og komplettering av hendelser og
og opplevelser sammen med barnet her-ognå.
”Å være kompatibel med”
• Man må bestrebe seg på å gjøre sin egen
meropplevelse eller merforståelse kompatibel
med den andres. Det er her på det estetiske
planet at forutsetningen for utvikling og
forandring ligger.
(Lorentzen, 2005)
Et dialogisk perspektiv… V
• ”Det er bare slik barnet kan komme til å
oppleve seg som en person for seg selv og
også for andre.
• Og det er bare slike personer som er
motiverte for og i stand til å lære nye
ferdigheter.”
(Lorentzen/Bakhtin, 2005)