Transcript MUSIKKENS VIRKNING 2012 - Universitetet i Bergen

MUSIKKENS VIRKNING
Holbergmuseet, Latinskolen 3. desember 2012
Tid
09.30–10.00
10.00–10.15
10.15–11.00
11.00–11.45
11.45–12.45
12.45–13.00
13.00–13.45
13.45–14.15
14.15–14.45
14.45–15.00
15.00–15.15
15.15–15.45
15.45–16.15
16.15–17.00
18.00
19.00
Hva
Ankomst, kaffe og rundstykker
Preludering og introduksjon om Holbergs tvil
på musikkens virkning
Pathos: affektlærens antikke bakgrunn
Hvem
Maria Bania
Frode Thorsen
Gjert Frimann Vestrheim,
Respons: Frode Thorsen
Syngespill i Norge på 1700- og 1800-tallet – Randi Selvik
dilettantkultur eller profesjonelt levebrød?
Respons: Martin Wåhlberg
Lunsj
Kunstnerisk innslag I
GA studenter
Om musikkens virkning i franske 1700Martin Wåhlberg
tallsromaner.
Respons: Randi Selvik
"Hvordan skal vi bedømme en musiker og
Sjur Haga Bringeland
hans musikk?" Om Quantz som estetiker.
Fra affekt til følelser hos C. P. E Bach
Ingrid Eriksen Hagen
kaffe & befruktning
Kunstnerisk innslag II
GA studenter
Preludering. Et kunstnerisk
Maria Bania
utviklingsprosjekt.
Rhetoric and dialectic informing
Thomas Pitt
performance, performance informing rhetoric
and dialectic.
Oppsummering og debatt
Seminarkonsert med preludering og verker av
C.P.E. Bach, Hotteterre, Quantz. Eksempler
på musikk fra franske romaner og norske
syngespill.
Middag.
Innledere, HIP-GAmedlemmer og Grieg
Research School-deltakere.
Om innleggene:
Gjert Vestrheim: Pathos: affektlærens antikke bakgrunn.
Ifølge Aristoteles' retorikk finnes det tre og kun tre midler til å vinne tilhørernes tillit og
overbevise dem: Logos, som er kunsten å fremstille saken på en måte som fremmer talerens
syn, ethos, som er kunsten å skape tillit til talerens person, og pathos, som er kunsten å
appellere til publikums følelser. I Aristoteles' og andre antikke retorikeres lære om pathos
finner vi også bakgrunnen for barokkens affektlære. Som der dreier det seg ikke om at taleren
skal uttrykke egne følelser, men om å vite hvilke midler som oppvekker hvilke følelser.
Gjert Vestrheim (f. 1971) er dr.art og førsteamanuensis i gresk ved Universitetet i Bergen,
der han også underviser i retorikk. Hans forskningsinteresser er gresk poesi og antikkens
resepsjon i europeisk litteratur fra barokken til i dag.
Randi Selvik: Syngespill i Norge på 1700- og 1800-tallet – dilettantkultur eller
profesjonelt levebrød?
Randi Selvik er Cand. philol. fra Universitetet i Oslo og Dr.art. fra NTNU i 2005 med
avhandlingen "Kjendere og Liebhabere". Musikere og musikkliv i Bergen ca. 1750-1830. Hun
var redaktør for Studia Musicologica Norvegica 2007-2009. Randi Selvik er professor ved
NTNU og underviser hovedsakelig innen den europeisk kunstmusikkens historie, estetikk og
analyse, med hovedvekt på musikk fra ca. 1670-1850.
Martin Wåhlberg: Om musikkens virkning i franske 1700-tallsromaner.
I Frankrike på 1700-tallet er ikke musikkens nærvær i litteraturen begrenset til musikkteater.
Musikk er tilstede i andre typer litteratur, på ulike måter. En litterær genre som særlig tar
musikken til seg er romanen. Romanen gjør bruk av musikk på mange ulike måter,
ofte i form av konkrete musikkverker eller gjennom anvisninger som angår
fremføringspraksis. Et felles trekk ved musikkens nærvær i romanene, helt fra begynnelsen av
1700-tallet og frem til overgangen til det nittende århundre, er imidlertid scener hvor
musikken først og fremst opptrer i kraft av sin virkning på romanpersonene. Det er her snakk
om det tradisjonelle og vel kjente temaet om musikkens kraft og makt som er sterkt til stede i
en rekke tekster fra antikkens Hellas. Disse tekstene hadde likevel særlig relevans på 1700tallet, ettersom mange av de viktigste tekstene om gresk musikkteori ikke fantes tilgjengelige
i latinske oversettlser før utgaven av filogoen Meibom på 1600-tallet. En rekke greske tekster
ble først oversatt til fransk på begynnelsen av 1700-tallet og da særlig av filologen Burette, en
virkelig "musikkantikvar" og en iherdig forkjemper for det man da kalte "musique ancienne",
altså musikk fra antikkens greske kultur. Med dette grunnlaget utvikler musikkens virkning
seg til et gjennomgående trekk ved en rekke romaner gjennom hele 1700-tallet.
Martin Wåhlberg er utdannet cellist fra konservatoriene i Rouen, Trondheim og fra
tidligmusikkavdelingen ved Conservatoire Supérieur de Musique CNR i Paris. Han har
doktorgrad i fransk litteratur om musikkens plass i romanen på 1700-tallet. Han har publisert
en rekke artikler om musikk og litteratur på 1700-tallet. Han er sammen med Erik Skanke
Høsøine leder for ensemblet Trondheim Barokk.
Sjur Haga Bringeland: "Hvordan skal vi bedømme en musiker og hans musikk?"
Tittelen er hentet fra navnet på avslutningskapitlet i Johann Joachim Quantz (1697-1773) sin
fløyteskole Versuch einer Anweisung die Flöte traversière zu spielen fra 1752, en bok som er
blant våre viktigste kilder til 1700-tallets fremføringspraksis. Verket er langt mer enn en
fløyteskole, for forfatteren vier over en tredjedel av det til å fortelle oss hvilken virking god
musikk skal ha, og hvilke virkemidler en god musiker bør benytte seg av. I dette foredraget
undersøker vi hvor vidt Quantz som estetiker står som overgangsfigur mellom den gamle
regelpoetikken og fremveksten av følelsesestetikken i det 18. århundret.
Sjur Haga Bringeland (født 1984 i Bergen) er blokkfløytist med mastergrad i utøvende
musikk fra Griegakademiet – Institutt for musikk (UiB). Her skrev han masteroppgaven "Til
opplysning. Undersøkingar kring tre av Georg Philipp Telemanns publiserte føreord." Ved
Universitetet i Oslo studerte han tysk språk og litteratur, og siden 2008 har han vært fast
musikkritiker og kulturjournalist i avisa Dag og Tid (Oslo). Bringeland er bosatt i Tyskland
der han tar magistergraden i musikkvitenskap ved Universität Leipzig, en institusjon hvor han
også er ansatt som timelærer i musikkhistorie. Både som musiker og musikkviter har
Bringelands arbeider konsentrert seg rundt Telemanns liv og verk. Han har tett samarbeid med
Zentrum für Telemann-Pflege und -Forschung i Magdeburg og utgir i vinter artikkelen
"Telemann-Rezeption in Norwegen" på Georg Olms Verlag.
Maria Bania: Improvisation av preludier på melodiinstrument
Under 1600- 1700- och 1800-talen inleddes ett komponerat verk ofta med ett improviserat
preludium vars syfte var att visa utövarens musikaliska idérikedom samt att förbereda
lyssnaren och utövaren inför det kommande stycket vad gäller tonart och karaktär. Att
preludiera kunde också vara ett avslappnat sätt för musikern att känna sig fram på
instrumentet och i rummet. Denna praxis var mest utbredd på ackordinstrument, men var även
vanlig bland melodiinstrumentalister. Preludierna improviserades i det kommande stycket
eller satsens affekt och tempo. Att preludiera innebär därför att träna sin förmåga till att själv
med egen improvisation uttrycka en sats affektinnehåll.
Preludiering är idag sällan praktiserat, i synnerhet på melodiinstrument. I min mycket
omfattande verksamhet som kammarmusiker och flöjtist har jag tidigare preludierat endast
vid några få tillfällen. Inom traditionell undervisning i västerländsk konstmusik på
melodiinstrument används improvisation över huvud taget mycket lite.
Projektet syftar till att öka kunskapen om preludiering under 1600-, 1700- och 1800-talen men
framför allt att undersöka hur preludiering kan användas i konserter idag och för att utveckla
musikstudenters och musikers kreativitet, instrumentbehärskning, stilmedvetenhet, förmåga
att uttrycka en sats affekt, musikaliska frihet samt förmåga att applicera musikteoretiska
kunskaper på det egna instrumentet. Utöver källstudier och analys av noterade exempel
används eget konstnärligt arbete som metod. Musikaliskt gestaltande utgör även en viktig del
av redovisningen av projektet.
Maria Bania studerade blockflöjt vid Norges Musikkhøgskole 1983-86 och traversflöjt för
Wilbert Hazelzet vid Koninklijk Konservatorium, den Haag 1986-88. Hon var 1992 - 2006
flöjtist i ensemblen Corona Artis, och 1991-2010 i Concerto Copenhagen. Med Concerto
Copenhagen var hon solist flera gånger i Sverige och Danmark och även i Slovenien, Finland
och Japan och med Corona Artis bla i Sveriges Radios kammarmusikserie samt i ”Veckans
konsert” i SVT. Bland CD-skivor kan nämnas kammarmusik på Proprius, flöjtkonserter med
Concerto Copenhagen på Chandos och Musica Sveciae, samtliga J. H. Romans flöjtsonater
för caprice och flöjtsonater av Scheibe och M. Raehs tillsammans med Lars Ulrik Mortensen
på dacapo. Hon har även medverkat i Drottningholms barockensemble, Stockholms
barockensemble, Barockorkestern (Stockholm), Wasa barockensemble, orkestern vid
Drottningholms slottsteater, Barokksolistene, Göteborg Baroque, Svenska barockorkestern,
Utomjordiska barockbolaget, Barokkanerne, GöteborgsOperans orkester, Mellersta
Österbottens kammarorkester m.fl. och framträtt som solist tillsammans med Monica Hugget,
Andrew Lawrence King, Andrew Manze mfl. Hon disputerade 2008 vid Göteborgs universitet
på avhandlingen “‘Sweetenings’ and ‘Babylonish Gabble’ - Flute Vibrato and Articulation of
Fast Passages in the 18th and 19th centuries” och har skrivit artiklar för bla The Consort. Hon
handleder vid Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, Griegakademiet och Högskolan
för scen och musik i Göteborg där hon även varit utbildningsledare. Hon är medlem i
styrgruppen för Herbert Blomstedt Collection och arbetar under 2012 med ett konstnärligt
utvecklingsprojekt om preludiering.
Ingrid Eriksen: Emanuel Bachs Freye Empfindungen
Carl Philipp Emanuel Bach er ein av dei viktigaste grunnleggjarane av den tyske
Empfindsamkeit – ein ny kjensleestetikk i siste del av 1700-talet. I denne estetikken ser me
tydeleg personleggjering av kunstuttrykk og -oppleving, og kunstens evne til å formidle
”kunstnarlege idear” vert for fyrste gong slått fast og formulert – som noko heilt anna enn dei
rasjonelle ideane systematiserte i barokkens kunnskapshierarki.
Bach er veldig tydeleg på kor viktig denne formidlinga av emosjonelt innhald er, i sin
klaverskole Versuch über die wahre Art das Clavier zu spielen. I musikken hans finn me også
mange eksempel på eksperimentering med dette: Han har stundom vore veldig klar på det
emosjonelle innhaldet i eit stykkje musikk – til og med gjeve eit komplett manus som følgjer
heile forløpet! Andre gongar er musikken abstrakt, og tolking av uttrykket er fullstendig
overlate til utøvaren.
Eller er det det? Kva er rammene for kor drastisk me skal gå til verks når me skal leggje vår
eigen meining i eit stykkje abstrakt musikk? Tekstar frå same tid – skrivne til musikken, eller
som førebilete for den – kan vere ein grei plass å starte.
Ingrid E. Hagen (f. 1978) er stipendiat i det nasjonale Program for Kunstnerisk
Utviklingsarbeid. Hennar arbeidsstad er Griegakademiet, inst. for musikk, der ho også har
undervist i periodar sidan 2006. www.cpebach.no
Ho har hovudfagsutdanning på cembalo frå Griegakademiet, med studieopphald ved det
Kongelege Konservatorium i Haag i Nederland. Som lærarar har ho hatt Thilo Reinhadt, Hans
Knut Sveen og Patric Ayrton på cembalo, samt Elisabeth Klein og Knut Albrigt Andersen på
piano. Ho har dessutan fått timar med Richard Egarr, Enrico Baiano, Lars Ulrik Mortensen,
Ketil Haugsand mfl.
Ho var med å stifte ensembla ”Via Galante” og ”Trondheim Barokk”, og ho var musikalsk
leiar for barokkoperaensemblet ”Norsk Tidligmusikkteater”. Ho deltek aktivt i Foreningen
Antikk Musikk sine konsertseriar, og sit for tida i styret for Foreningen. Ho har mykje
erfaring som kammermusikar, med ensemble som Bergen Barokk, Currentes, Lux Borea og
Bergen Bachsolister. Også i orkester, med m.a. Norsk Barokkorkester, Barokksolistene og
Grex Vocalis, samt med dei fleste norske symfoniorkester. Ho har 2 gongar vore solist med
Kristiansand Symfoniorkester, saman med m.a. Arve Tellefsen.
Thomas Pitt: Rhetoric and dialectic informing performance, performance informing
rhetoric and dialectic” - Thomas Pitt, DocMus school, Sibelius Academy, Helsinki.
My artistic research project (start September 2012), aims to develop skills and insights
regarding the interactions between use of rhetoric and music performance. Following an
outline of the project as whole, I will expand on a current module, which focusses on
'Memoria' and 'Kairos'. The module has also unexpectedly raised issues of appropriation,
upon which I will offer reflections.
Thomas Pitt graduated with honours from the Royal Northern College of Music in
Manchester, and went to The Netherlands to study with Wouter Möller at the Sweelinck
Conservatorium in Amsterdam. He was awarded the soloists diploma in 1998. After
graduating Thomas has built up a busy performing and recording career, working as solocellist with groups such as Concerto Copenhagen, Ensemble 1700, The Academy of Ancient
Music, the Gabrieli Consort (Paul Mc Creesh) and The English Concert. He has worked as
soloist and director with the Polish group Arte dei Suonatori, and is active as a chamber
musician on numerous significant international stages with The Amsterdam String Quartet,
Baroque Fever, Barokksolistene, Bergen Barokk, Magnetic North Orchestra and others. Since
2005 he has worked at the Royal Danish Music Conservatory as teacher of baroque cello,
chamber music and performance practice and in 2007 he became the head of the Early Music
department at this same conservatorium. He is now at DocMus School, Sibelius Academy.