Transcript Tiltaksanalyse for Horten Larvik

Horten – Larvik vannområde
Lokal tiltaksanalyse
Versjon nr. 2/ 05.12-2013
Færder nasjonalpark. Foto: Lars W. Solheim
1
Forord
Den lokale tiltaksanalysen vil prøve å belyse de største miljøutfordringene i vannområdet, beskrive
miljøtilstanden, brukerinteressene og komme med forslag til tiltak som kan være aktuelle å
gjennomføre i vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet “god økologisk og kjemisk
tilstand”. Tiltaksanalysen vil være et viktig faglig innspill til vannregionmyndigheten (VRM) og
vannregionutvalget (VRU) når den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken skal
skrives.
Arbeidet med lokal tiltaksanalyse har vært organisert som et prosjekt, med bred deltakelse fra
politikere, statlige-, regionale- og kommunale myndigheter i vannområdet.
Det har vært et stort engasjement i vannområdet med mange involverte som har bidratt med faglig
god kunnskap. Lokal forankring og kunnskap har vært vesentlig viktig i utarbeidelsen av
tiltaksanalysen.
Arbeidet i vannområdet har samarbeidet med:
 Sjøørretprosjekt i Vestfold, Jeger – og fiskerforbundet, NJFF.
 Prosjekt Ytre Oslofjord, Vannregion Vest-Viken og Glomma
 FjordOs prosjektet, Høgskolen i Vestfold med flere statlige og private partnere.
 Nordisk interregionalt prosjekt; Hav møter land, Østfold fylkeskommune er norsk
koordinator.
En stor takk til alle som har engasjert fra frivillige, organisasjoner, fagmiljøer, kommuner og statlige
etater. Spesielt takk til regional vannkoordinator ved Vestfold Fylkeskommunen og Fylkesmannen i
Vestfold fylke som har fulgt opp og bistått faglig i arbeidet med tiltaksanalysen. Takk også til
Vannregion myndigheten i Vest-Viken som har støttet opp prosjektledelsen med informasjon og
veiledning underveis.
Vannregion Vest - Viken v/ Buskerud fylkeskommune i Drammen. Se www.vannportalen.no
Larvik 5. desember 2013
Rune Høiseth/ Ordfører i Larvik
Leder av styringsgruppen for vannområdet Horten-Larvik
2
1 Innhold
Sammendrag ........................................................................................................................................... 7
1.
Innledning ...................................................................................................................................... 11
1.1
Målsetting.............................................................................................................................. 11
1.2
Organisering av vannområdet ............................................................................................... 12
1.2.1
Organisering – oversikt.................................................................................................. 12
1.2.2
Representanter i ulike grupper ..................................................................................... 13
1.3
2
3
Usikkerheter i lokal tiltaksanalyse og videre utredning ........................................................ 14
Om vannområdet .......................................................................................................................... 15
2.1
Kart over vannområdets avgrensninger ................................................................................ 15
2.2
Vannområdets geografi/ areal/ berørte kommuner/ geologi/ hydrologi/ befolkning ......... 17
2.3
Kort oppsummering av de vesentligste utfordringene. ........................................................ 18
Miljøtilstand og påvirkninger ........................................................................................................ 20
3.1
Miljøtilstand i innsjøer........................................................................................................... 20
3.2
Miljøtilstand i elver og bekkefelt ........................................................................................... 21
3.3
Miljøtilstand i kystvann ......................................................................................................... 21
3.4
Samlet oversikt over påvirkningene ...................................................................................... 22
3.5
Miljøutfordringer og utviklingstrekk i vannområdet ............................................................. 23
3.5.1
Avløp .............................................................................................................................. 23
3.5.2
Jordbruk ......................................................................................................................... 24
3.5.3
Klima .............................................................................................................................. 26
3.5.4
Fysiske inngrep .............................................................................................................. 26
3.5.5
Sjøørret og biologisk mangfold ..................................................................................... 26
3.5.6
Forurenset grunn ........................................................................................................... 26
3.5.7
Forurenset sjøbunn ....................................................................................................... 27
3.5.8
Småbåthavner ............................................................................................................... 27
3.5.9
Skipstrafikk- sikkerhet og beredskap............................................................................. 27
3.5.10
Kostråd .......................................................................................................................... 28
3.5.11
Vernede områder .......................................................................................................... 29
3.5.12
Marin forsøpling ............................................................................................................ 29
3.5.13
Forurensing fra vrak ...................................................................................................... 30
3.5.14
Kloakk fra fritidsbåter .................................................................................................... 30
3.5.15
Kunnskap om miljøpåvirkninger og økosystem............................................................. 30
3
3.6
4
Vannforekomster i risiko og miljømål for disse............................................................................. 32
4.1
Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 ........................................................................... 32
4.2
Vannforekomster i risiko og miljømål ................................................................................... 33
4.2.1
Innsjøer .......................................................................................................................... 33
4.2.2
Elver og bekkefelt .......................................................................................................... 33
4.2.3
Kystvannsforekomster ................................................................................................... 35
4.3
5
6
Brukerinteresser .................................................................................................................... 31
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ........................................................................ 36
Forurensningsregnskap og avlastningsbehov ............................................................................... 37
5.1
Forurensningsregnskap ......................................................................................................... 37
5.2
Avlastningsbehov .................................................................................................................. 38
Forslag til tiltak .............................................................................................................................. 42
6.1
Tiltaksområder innsjø med bekkefelt .................................................................................... 42
6.1.1
Borrevann og Tufte ........................................................................................................ 42
6.1.2
Akersvannet ................................................................................................................... 44
6.1.3
Hallevannet.................................................................................................................... 45
6.2
Tiltaksområder elv m/ bekkefelt ........................................................................................... 46
6.2.1
Slagen (Vellebekken) ..................................................................................................... 46
6.2.2
Vårnes, Rove og Unnerberg bekker............................................................................... 48
6.2.3
Sandefjord by m/ Haslebekken ..................................................................................... 49
6.2.4
Sandefjord vest – Tjølling øst ........................................................................................ 50
6.2.5
Søndre Slagen ................................................................................................................ 52
6.2.6
Nøtterøy ........................................................................................................................ 53
6.2.7
Byfjorden – bekker ........................................................................................................ 54
6.2.8
Brunlanes ....................................................................................................................... 56
6.2.9
Viksfjord......................................................................................................................... 59
6.3
Kystvannsforekomster........................................................................................................... 60
6.3.1
Horten indre havn ......................................................................................................... 61
6.3.2
Tjøme – Holtekjærkilen ................................................................................................. 61
6.3.3
Byfjorden -kyst............................................................................................................... 61
6.3.4
Kanalen .......................................................................................................................... 61
6.3.5
Tønsbergfjorden – Tjømekjæla ..................................................................................... 61
6.3.6
Tønsbergfjorden ytre..................................................................................................... 61
4
6.3.7
Vestfjorden nordre ........................................................................................................ 61
6.3.8
Vestfjorden søndre ........................................................................................................ 62
6.3.9
Træla .............................................................................................................................. 62
6.3.10
Røssesundet .................................................................................................................. 62
6.3.11
Vrengensundet .............................................................................................................. 62
6.3.12
Sandefjord indre ............................................................................................................ 63
6.3.13
Sandefjord ytre .............................................................................................................. 63
6.3.14
Mefjorden ...................................................................................................................... 64
6.3.15
Husøyflaket .................................................................................................................... 64
6.3.16
Viksfjord indre og ytre ................................................................................................... 64
6.3.17
Larviksfjorden ................................................................................................................ 64
6.3.18
Stavern........................................................................................................................... 65
6.4
Tiltaksforslag for kystområder .............................................................................................. 66
6.5
Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt ......................................................................... 69
6.5.1
Vedtatte kommunale planer: ........................................................................................ 71
6.5.2
Vedtatte planer for jordbruk ......................................................................................... 71
6.6
7
Forebyggende tiltak ............................................................................................................... 72
6.6.1
Sjøsikkerhet og forurensing. .......................................................................................... 72
6.6.2
Forurenset sjøbunn ....................................................................................................... 73
6.6.3
Småbåthavner ............................................................................................................... 73
6.6.4
Gyrodactylus salaris ....................................................................................................... 73
6.6.5
Mattrygghet................................................................................................................... 74
Kost/ effektvurdering av tiltak....................................................................................................... 76
7.1
Kostnadseffektivitet .............................................................................................................. 76
8
Eventuelle uenigheter ................................................................................................................... 77
9
Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet ............................................................................... 77
9.1
Manglende virkemidler som kan innvirke på at miljømålene ikke nås i 2021 ...................... 77
9.2
Virkemidler for ulike sektorer: .............................................................................................. 77
10
9.2.1
Miljøstrategi for landbruket .......................................................................................... 77
9.2.2
Norges vassdrag- og energidirektorat(NVE) innspill til arbeidet med tiltaksanalyser .. 79
9.2.3
Forurenset grunn og sjøbunn ........................................................................................ 79
9.2.4
Sentralt om virkemidler for DN ..................................................................................... 80
Ordforklaringer .......................................................................................................................... 81
5
11
Referanser ................................................................................................................................. 82
Vedlegg
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Avlastningsbehov for vannforekomster i vannområdet
Grunnforurensing og prioritering av tiltak
Avlastningspotensiale for avløpssektor
Forslag til endring av forurensingsforskriften
Tjøme kommune. Hovedplan avløp 2013-2020, rev. 2013
Møteaktivitet – logg
Tiltakspakker for jordbrukstiltak
6
Sammendrag
De lokale tiltaksanalysene danner grunnlaget for tiltaksprogrammet i vannregion Vest Viken.
Den lokale tiltaksanalysen belyser potensialet av hvilke tiltak som må gjennomføres for at
miljømålene om god kjemisk og økologisk miljøtilstand for vannforekomstene skal nås. Den har tatt
utgangspunkt i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet som blant annet
beskriver de viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet.
Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i
risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen 2021.
Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå
miljømålene. Gjennom tiltaksanalysen er det foretatt en faglig vurdering og ut fra dette er det
forsøkt å rangere relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på
kostnader, effekter og kostnadseffektivitet der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og
prioritert på bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger.
Detaljene for de ulike tiltaksforslag med kostnader på vannforekomstnivå vil bli presentert i Vannnett i løpet av januar 2014.
«Vann som attraksjonsverdi»
Vannforekomster i god miljøtilstand styrker lokalitetens attraksjonskraft med ringvirkninger til
næringsutvikling, boligformål, rekreasjon og folkehelse. Ansvaret for vannet må tas på lokalt nivå, der
det renner, og kommunen må i felleskap stimulere til innovasjon og næringsutvikling for å få gode
løsninger på utfordringer vi sammen står ovenfor.
Usikkerhet i tiltaksanalysen
Datagrunnlaget for tiltaksanalysen er bygget på er relativt sikre målinger, men påliteligheten er
generelt lav da man ikke har målinger over lengre tid. Der det ikke har vært datagrunnlag er
representative målinger brukt for å kvantifisere fysisk/kjemisk og biologisk måledata ut fra
geografiske og lokale påvirkninger. Beregninger er basert på anerkjente metoder og modeller, samt
lokal kunnskap og faglig skjønn.
Faglig vurdering av miljøtilstand er basert på dagens kunnskap og forsøkt fremlagt på en mest mulig
objektivt måte. Det legges kontinuerlig inn nye data i Vann-Nett som en følge av økt kunnskap
gjennom prøvetaking, metoder og studier av effekter for gjennomførte tiltak som vil styrke
datagrunnlaget.
Vannområdet Horten-Larvik
Målsetningen er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand på miljøtilstand for alle vannforekomster.
Vannområdet har totalt 118 vannforekomster, derav 5 innsjøer, 85 elver og bekkefelt og 28
kystvannsforekomster. Det er 3 innsjøer,77 elver og bekkefelt og 18 kystvannsforekomster som er
satt i risiko for å ikke oppnå god økologisk og kjemisk miljøtilstand innen 2021. Det er ingen større
grunnvannsforekomster i vannområdet, og mindre grunnvannsforsyninger må hensynstas i
forbindelse med kommunens arealplanlegging.
7
Vannområdet er inndelt i tiltaksområder med vannforekomster som tilhører samme nedslagsfelt og
har tilnærmet like påvirkninger. Tiltaksområdene består av; 3 innsjø med bekkefelt og 9 bekker med
bekkefelt. Innenfor hvert tiltaksområde er det gitt tiltaksforslag. Tiltaksforslag for tiltaksområder er
beskrevet i kapittel 6. Kystvannsforekomster er beskrevet hver for seg og tiltaksforslag er gitt i en
samlet tabell i kapittel 6.4.
Miljøtilstanden
Miljøtilstanden for innsjøer i vannområdet er Akersvannet og Borrevannet som er dårlig tilstand.
Miljøtilstanden for elver og bekkefelt er hovedsakelig moderat tilstand, med noen unntak i de mer
belastede vannforekomstene. Mindre elver og bekker som drenerer til samme vannforekomst er
slått sammen til ett bekkefelt. Flere av disse bekkene er viktige gyteområder for laks og sjøørret.
Den store andelen elver og bekkefelt gjør at man må gjennomføre en prioritering av vassdrag som
skal undersøkes. For de mindre bekker er det gjort en representativ beregning ut fra faglig skjønn.
Blant saltvannsforekomster er det de kystnære områder som er i RISIKO for ikke å oppnå miljømålet.
Miljøtilstanden i kystvannsforekomster er moderat forurenset og undersøkelser viser at
miljøtilstanden er dårligst i de mer beskyttende havne- og fjordområder. Sjøbunnen er i flere
områder forurenset av miljøgifter fra hovedsakelig tidligere industrivirksomhet, skipsverftvirksomhet,
småbåthavner og avfallsdeponi.
Lokale tilførsler av næringsstoffer fra jordbruk og spredt bebyggelse uten tilfredsstillende
renseløsning påvirker miljøtilstanden i større grad i beskyttede viker med liten
vanngjennomstrømninger, der algevekst og periodevis oksygensvinn i bunnvann er konsekvensene.
Både avløp- og landbrukssektorer har i flere år satt inn betydelige miljøtiltak, og det videre arbeidet
må målrettes og styrkes.
Brukerinteressene
 Industrivirksomhet og havnetrafikk
 Fjorden som resipient for renseanlegg
 Landbruk og matproduksjon
 Friluftsliv (fiske, bading og båtliv)
 Vernede marine områder som Færder nasjonalpark og Svennerbassenget
 Maritim næring og utvikling
 Fjordbyvisjon- transformasjon av sjøfront til bolig, fritid, næring og rekreasjonsformål.
Det er i liten grad kjente grunnvannsinteresser av betydning i vannområdet Horten. Larvik.
Tiltakene
Foreslåtte tiltak vil ved gjennomføring føre til reduksjon av tilførsler av næringsstoffer til både
ferskvann og marine vannforekomster. Det er beregnet avlastningsbehov for fosfor i bekker og totalt
avlastningsbehov for samtlige tiltaksområder, da fosfor er den næringsbegrensende faktor for
ferskvannsorganismer. Potensialet for avlastning av fosfor fordelt mellom avløps- og landbrukssektor
er beregnet for å oppnå det beregnede avlastningsbehovet innenfor hvert tiltaksområde. Noe
usikkerhet om fosforavlastning for tiltaksområdene; Sandefjord by og Nøtterøy gjenstår, og må
vurderes nærmere av ansvarlig myndighet.
8
Det er ikke beregnet avlastningsbehov på fosfor for kystvannsforekomster, men tiltaksforslag for
generell reduksjon av næringsstoffer er gitt.
Kostnader for reduksjon per kg fosfor (P) er beregnet for avløp- og landbrukssektoren.
For avløpssektoren ligger kostnadene i størrelsesorden kr 4000 pr kg P, mens for landbruket variere
kostnadene avhengig av hvilke tiltak fra 100 – 2800 pr kg P.
Flere tiltak er i igangsatt for å kartlegge og hindre spredning av miljøgifter fra forurenset grunn og
statusoversikt er gitt i vedlegg 2. For miljøgifter i bunnsedimenter er det noe mer begrenset
kunnskap om, men tiltaksforslag er gitt for kystområder ut fra dagens kunnskap. Manglende
kunnskap om forurenset sedimenter nødvendiggjør økt problemkartlegging i flere
kystvannsforekomster, der det tidligere har pågått virksomhet som kan ha medført forurensing.
Flere tiltaksforslag når det gjelder beredskapsplan for Gyrodactylus salaris, miljøgifter fra
forurensede bunnsedimenter, småbåthavner, tømmestasjoner for båtkloakk og forurensing fra
skipsvrak som «Brummer» er vesentlig viktig tiltak for kystvannsforekomstene.
"Sjøørretprosjektet i Vestfold" har kartlagt sjøørretførende bekker, og har tiltaksforslag for å
forbedre habitatområder. Man bør prioritere å gjennomføre tiltak i de elver og bekkefelt der
gevinsten per innsatsenhet blir størst. Overvåkning av tiltakseffektiviteten fra landområder og
problemkartlegging i områder der man mangler kunnskap er viktige prioriteringer for å kunne
vurdere tiltak, kostnader og effektivitet.
Miljømålene nås 2021 eller senere
For tre av totalt fem innsjøer vil vi trolig nå miljømålet innen 2021, forutsatt gjennomføring av
tiltakene som er foreslått i tiltaksanalysen. For elver vil vi trolig nå miljømålene innen 2021. For
kystområdene med tilførsler av forurensinger fra land, er det usikkert om miljømålet nås innen 2021,
dette avhenger hvor raskt tiltakseffektiviteten fra landsiden blir og tiltak i forurensede sedimenter
blir gjennomført. For å nå miljømålene er det nødvendig at de foreslåtte tiltakene gjennomføres,
men hvilket tiltak som er mest kostnadseffektivt og samfunnsnytten må vurderes nærmere hos de
ansvarlige myndigheter.
Måloppnåelsen av tiltak kan variere grunnet ulike faktorer som; intern gjødslingsmekanismer, akutte
hendelser og uhellsutslipp, og framtidig klimaendringer. Målbare endringer av miljøtilstanden ved
biologiske indikatorer skjer over lengre tid. Avhengig av indikatorart kan det ta mellom 5- 10 år før en
kan registrere endringer.
Klimaendringer med økt nedbørintensitet og flomsituasjoner vil medføre større overflateavrenning
og spredning av forurensing til vannforekomster. Dette gir usikkerheter i om miljømålene nås med de
foreslåtte tiltakene.
Virkemidler
Tiltaksanalysen har til hensikt å belyse miljøtilstanden i vannområdet og gi nødvendige tiltaksforslag
med prioritering av kosteffekt. For å få gjennomført miljøtiltak i vannforekomster må ansvarlige
forurensningsmyndigheter pålegge tiltakshavere kraftige reduksjoner for tilførsler av forurensinger
fra land og opprydding i forurenset grunn og sedimenter.
9
Landbruket har i sitt samfunnsoppdrag mål om økt matproduksjon (St. meld nr. 9 (2011-2012)
Landbruks- og matpolitikken), som har gitt viktige føringer for utarbeidelsen av; Regionalt
miljøprogram for jordbruket i Vestfold 2013-2016.
Avløpssektor har ikke tilsvarende «produksjonsmål» og tiltak innen avløp på avveie er
kostnadskrevende. Gevinsten ved tiltak innen avløpssektoren er betydelig for hygieniske forhold og
reduksjon av biotilgjengelig næringsstoffer. Gjennom kommunale planer fastsettes tiltak og
framdriftsplaner for avløp.
Gjennom forurensningsloven, naturmangfoldloven, kan kommunen, Fylkesmannen og
Miljødirektoratet gi pålegg om å gjennomføre miljøtiltak og stille krav om å utbedre
forurensningssituasjonen. Kommunen er lokal forurensningsmyndighet og må legge til rette for
reduksjon av næringsstoffer fra landbruket og avløpssektor samt stimulere til å gjennomføre
restaurering av potensiell sjøørretførende elver.
10
1. Innledning
De lokale tiltaksanalysene danner grunnlaget for tiltaksprogrammet i vannregion Vest Viken. En
oppsummering av tiltaksprogrammet skal innarbeides i forvaltningsplanen. Utkast til regional
vannforvaltningsplan med tiltaksprogram sendes på offentlig høring i perioden 1. juli 2014 til 31.
desember 2014. Forvaltningsplanen med tiltaksprogram vedtas av berørte fylkeskommuner i 2015.
Forvaltningsplanen vil bli gjeldende for perioden 2016 -2021 etter godkjenning i Stortinget ved
kongelig resolusjon.
Den lokale tiltaksanalysen er en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene
for vannforekomstene i et vannområde skal nås. Den har tatt utgangspunkt i de vesentlige
vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet som blant annet beskriver de viktigste påvirkningene
og utfordringene for vannmiljøet.
Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i
risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen 2021. For å nå miljømålene er det nødvendig
at de foreslåtte tiltakene gjennomføres.
Målet med tiltaksanalysen er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å nå
miljømålene. Gjennom analysen er det foretatt en faglig vurdering og ut fra dette er det forsøkt å
rangere relevante tiltak innenfor den enkelte sektor. Disse vurderingene er basert på kostnader,
effekter og kostnadseffektivitet der dette er mulig, men tiltak er også foreslått og prioritert på
bakgrunn av økologiske og samfunnsnyttig vurderinger. Tiltakene er kostnadsberegnet på grunnlag
av det tallmaterialet som er framskaffet.
Detaljene på vannforekomstnivå vil bli presentert i Vann-nett i løpet av januar 2014.
Arbeidet i vannområdet er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten
(VRM)/vannregionutvalget (VRU). Hovedarenaen for politiske innspill blir i vannregionutvalget (VRU),
der kommunene og sektorene er representert, og gjennom høring og behandlingen i
fylkeskommunene.
Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har forutsatt deltagelse fra aktuelle sektormyndighetene,
men eierskapet ligger imidlertid hos kommunene.
1.1 Målsetting
Den overordnende målsettingen med prosjektet har vært følgende:
• Dele opp og fullkarakterisere alle vannforekomstene i Vannområdet
• Fastsette miljømål som sikrer at minimum standard miljømål om god økologisk tilstand, godt
økologisk potensial og god kjemisk tilstand nås i øvrige vannforekomster.
• Et særlig fokus settes på sjø – ørret (egendefinert fokusområde).
• Foreslå og eventuelt å utrede nødvendige tiltak for å opprettholde eller forbedre
vannkvaliteten slik at miljømålene nås senest innen fristen som er 2021.
• Gjennomføre prosjektet etter den intensjon og de prosesser og arbeidsmetoder som
vannforskriften med tilhørende veiledere beskriver.
11
1.2 Organisering av vannområdet
Vannområde Horten – Larvik utgjør kyst- og ferskvannsforekomster i kommunene Horten, Tønsberg,
Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Sandefjord og Larvik kommune langs Vestfoldkysten.
Vannområdet er avgrenset av forvaltningen og uttrykt i Vannportalens kart.
Arbeidet har vært drevet frem av fylkeskommune Vestfold i samarbeid med berørte kommuner på
administrativt nivå; Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy, Horten. Vedtak om samarbeid på
politisk foreligger nå i alle kommunene med et unntak. Tjøme kommune har vedtatt å stå utenfor
samarbeidet. Likevel vil forvaltningsplan og tiltaksdel bli gjeldene for Tjøme da dette er en regional
plan etter plan og bygningsloven. Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har blitt gjennomført med
bred involvering av kommuner, faggrupper og regionale sektormyndigheter. Møteaktiviteter er blitt
loggført i vedlegg 6.
1.2.1
Organisering – oversikt
Styringsgruppe
Referansegruppe
Miljøorg./
Berørte parter/ interessenter
Prosjektleder
Prosjektgruppe
Faggruppe
Avløp/forurens
et grunn
Faggruppe
Landbruk
Faggruppe
Havner
Borrevann
prosjektet
Faggruppe
Sjøørret
prosjektet
Styringsgruppe for vannområde Horten – Larvik ble konstituert 12.06.2012. Leder for styringsgruppa
er ordfører Rune Høiseth (AP) i Larvik kommune med varaordfører i Nøtterøy kommune; Bjørn Kåre
Sevik (FRP) som stedfortreder.
Prosjektmedarbeider: Regional vannforvalter rådgiver Lars W. Solheim, Vestfold fylkeskommunen
Prosjektleder Agnes Bjellvåg Bjørnstad organiserer og deltar i alle grupper.
Invitasjon til deltakelse i referansegruppe har vært sendt ut til ulike organisasjoner og lag, men
grunnet liten interesse har det ikke vært noen representanter i denne gruppen.
12
1.2.2
Representanter i ulike grupper
Styringsgruppe
Prosjektgruppe
Larvik kommune v/ ordfører Rune Høiseth (AP)
Nøtterøy kommune v/ varaordfører Bjørn Kåre Sevik
(FRP) med formannskapsmedlem Jon Andersen (AP) som
stedfortreder.
Sandefjord kommune v/ ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H)
med varaordfører Vidar Andersen FRP som
stedfortreder.
Stokke kommune v/ ordfører Erland Larsen (H) med
Hovedutvalgsleder plan og miljø Jan Helge Kaiser (H)
som stedfortreder.
Tønsberg kommune v/ ordfører Petter Berg (H) og med
leder av Utvalget for teknikk og miljø Harald Matsen
(FRP) stedfortreder.
Horten kommune v/ ordfører Børre Jacobsen (H) med
Hovedutvalgsleder for klima, miljø og kommunalteknikk
Harald Nilsen (H) som stedfortreder.
Vestfold fylkeskommune v/ rådgiver /regional
vannkoordinator Lars W. Solheim
Fylkesmannen i Vestfold v/ avdelingsdirektør Elisabeth
Rui.
Vestfold Bondelag ved Harald Lie
Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Gunnar Kleven
Fylkesmannen i Vestfold, rådgiver Gunn – Hege Laugen,
Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Hilde Marianne Lien
Fylkesmannen i Vestfold, seniorrådgiver Werner Olsen
Horten kommune, miljøvernleder Tore Rolf Lund
Horten kommune, rådgiver Rolf Magne Vindenes
Horten kommune, ingeniør Guro Horvei
Larvik kommune, fagkonsulent Einar Kolstad
Larvik kommune, rådgiver Endre Tangaard
Larvik kommune, rådgiver Bjørn Evensen
Nøtterøy kommune, rådgiver Lars Bøen - Johnsen
Nøtterøy kommune, rådgiver Roger Herstad,
Nøtterøy kommune, rådgiver Mona Bjune
Sandefjord kommune, overingeniør Kjell Kristian Børresen
Sandefjord kommune, rådgiver Marilyn Marskar
Sandefjord kommune, rådgiver Bjørn Røed
Sandefjord kommune, rådgiver Ole Jacob Hansen
Sjøørret prosjektet i Vestfold, Knut Arvid Numme
Stokke kommune, rådgiver Madina Stene
Stokke og Andebu kommune, rådgiver Terje Rasmussen
Tønsberg kommune, fagenhetsleder Per Halle
Tønsberg Kommune, Christer Kornstad (tidligere medlem;
rådgiver Gørli Bruun Andersen)
Vestfold fylkeskommune, rådgiver /regional
vannkoordinator Lars W. Solheim
Vestfold Bondelag, Amund Kind
Faggruppe
Landbruk
Faggruppe
Avløp
Faggruppe sjøørret
Faggruppe Havner
Prosjekt
Borrevannet
Fylkesmannen i Vestfold
Hilde Marianne LienLandbruk
Horten kommune, Rolf
Magne Vindenes
Larvik kommune, Einar
Kolstad
Nøtterøy kommune Lars
Bøen- Johnsen
Sandefjord kommune,
Marilyn Marskar
Sandefjord kommune
Bjørn Røed
Stokke kommune Terje
Rasmussen
Tønsberg kommune
Christer Kornstad
Vestfold Bondelag,
Amund Kind
Fylkesmannen i Vestfold
Gunnar Kleven, Miljø,
Horten kommune Guro
Horvei
Nøtterøy kommune
Roger Herstad
Nøtterøy kommune
Mona Bjune
Larvik kommune Endre
Tangaard
Larvik kommune Bjørn
Evensen
Sandefjord Kjell
Christian Børresen
Stokke kommune
Madina Stene
Tønsberg kommune
Håvard Storvik
Tønsberg kommune
Harald Andres Hansen
Fagkoordinator for
Sjøørretgruppa Guttorm
Christensen,
Fylkesmannen i Vestfold,
Gunn Hege Laugen
Larvik kommune Bjørn
Evensen
Frode Andersen
Leder for NJFF, avd.
Vestfold, Øystein Cook
Rønning
Knut Arvid Numme
Tore Guthu,
skogagronom
Christian Hagstrøm
Christian Schanke,
naturforvalter
Magnus Riksfjord,
utmarksforvalter
Vestfold fylkeskommune,
regional vannforvalter
Lars W. Solheim
Fylkesmannen i Vestfold
Werner Olsen
Horten kommune, Tore
R. Lund
Horten havn, leder for
havnestyret Erik
Andersen og havnefogd
Hans Christian Gunneng
Larvik havn ved Fred
Arne Sørum
Varaordfører Bjørn Kåre
Sevik (FRP)
Ordfører i Larvik Rune
Høiseth (AP)
Ordfører i Sandefjord
Bjørn Ole Gleditsch (H)
Sandefjord havn, ved
Ole Jacob Hansen
Tønsberg havn,
havnefogd Per Svennar
Vestfold fylkeskommune
Lars W. Solheim
Horten kommune
Tore R. Lund
13
1.3 Usikkerheter i lokal tiltaksanalyse og videre utredning
Etter at forvaltningsplanene er vedtatt, skal sektormyndighetene følge opp tiltakene som er foreslått
for å oppnå miljømålene innen 2021. Det er da lagt opp til at sektormyndighetene i sin
saksbehandling skal foreta ytterligere avklaringer av ved de enkelte tiltak. Deretter skal
sektormyndigheten beslutte om tiltaket skal gjennomføres.
Datagrunnlaget for tiltaksanalysen er bygget på er relativt sikre målinger. Der det ikke har vært
målinger er representative målinger brukt for å kvantifisere fysisk/kjemisk og biologisk måledata ut
fra geografiske og lokale påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget styrkes kontinuerlig ved pågående
målinger i vannforekomstene og utsjekk av kilder. Det er ikke målt på organisk materiale som er dødt
materiale som er næring for andre mikroorganismer. Dette kan styrke kunnskapsgrunnlaget
vesentlig. Ellers så bygger tiltaksanalysen på beregninger basert på anerkjente metoder og modeller,
forskning og utredninger fra kompetente konsulenter, vurderinger i faglige etater, lokal kunnskap og
faglig skjønn. Lokal kunnskapsinnhenting har vært viktig for å styrke påliteligheten i arbeidet med
tiltaksanalysen.
Det vil alltid være en viss usikkerhet i tallmaterialet og i beregningsmodeller, men man har tilstrebet
å minimere denne usikkerheten så godt det lar seg gjøre ved kvalitetskontroll av grunnlagsmaterialet.
Grunnlagsmaterialet både når det gjelder miljøtilstand i mange av vannforekomstene, effekter av
pågående utslipp, hvilke tiltak som bør gjennomføres, effekter av foreslåtte tiltak og kostnader er
forbundet med en viss usikkerhet.
Dersom utredninger viser at tiltakene er uforholdsmessig kostnadskrevende eller teknisk umulige å
gjennomføre vil det knyttes usikkerhet om de lar seg gjennomføre.
Følgende grunnlagsmateriale er vurdert og arbeidet inn i tiltaksanalysen:
 Forurensningsregnskap for Vestfold, ASK rådgivning på oppdrag fra Fylkesmannen i
Vestfold 2011
 Beregning avlastningsbehov for næringsstoffer i vannområde Horten-Larvik,
Norconsult, 2013, på oppdrag av vannområdet Horten-Larvik
 Kost-Nytte for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge, Norsk institutt for
landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2013
 Beregning avlastningsbehov for avløpssektorene i vannområdet, Norconsult, 2013,
på oppdrag av Vestfold fylkeskommune.
 Tiltaksanalyse for Vestfold; Beregning av tiltakseffekter for ulike tiltakspakker i
jordbruket, Bioforsk Rapport, vol 8 Nr.147 2013.
 Beregninger av representative målinger av vannforekomster, der man mangler
målinger
 Kostnadsberegninger av noen tiltak kan være vanskelig pga. lokale forhold.
 Effektvurderinger av tiltak kan være vanskelig pga. lokale forhold og at omfanget ofte
er usikkert.
 Usikkerhet i modellene som benyttes er vurdert.
 Framtidige klimaendringer gir usikkerhet i tiltakseffektiviteten
14
2 Om vannområdet
Horten-Larvik vannområdet består av totalt 118 vannforekomster, derav betydelig antall små og
store kystvassdrag og bekker, samt noen større vannforekomster som Hallevannet (Larvik),
Akersvannet (Stokke og Tønsberg), Borrevannet, Adalstjern (Horten) og flere kystvannsforekomster.
Vannforekomster i vannområde dreier seg om 5 innsjøer, 85 elver og bekkefelt og 28
kystvannsforekomster.
2.1 Kart over vannområdets avgrensninger
Figur 1. Oversikt over vannområdets avgrensninger og registrerte vannforekomster, hentet fra vann-nett 07.11.2013.
15
Spesielle naturtyper, arter og verneområder som har betydning for vannmiljøet Horten-Larvik
I Vannområdet Horten-Larvik er det flere spesielle naturtyper, arter og verneområder som har
betydning for vannmiljøet. Verneområder som; Ramsar, naturreservat, naturminner, biotopvern,
landskapsvernområder, fuglereservater, osv. Les mer: www.miljøstatus.no.
Færder nasjonalpark i Tjøme og Nøtterøy kommuner ble opprettet i 2013.
Figur 2. Oversikt over verneområder. Kilde: Fylkesmannen i Vestfold
16
Nasjonal laksefjord
En vesentlig del av
vannområde Horten – Larvik
er nasjonal laksefjord
(Svennerbassenget) og har sitt
opphav i Numedalslågen som
et nasjonalt laksevassdrag som
renner ut i Larviksfjorden. Her
innblandes vann fra flere
større vassdrag i regionen.
Figur 3. Svennerbassenget ligger i den sørlige delen av vannområdet
Horten-Larvik (Kilde:Miljøstatus.no).
2.2 Vannområdets geografi/ areal/ berørte kommuner/ geologi/
hydrologi/ befolkning
Vannområdet ligger vest for innløpet til Oslofjorden og omfatter kystområder som strekker seg fra
Falkenstein, Horten i NNØ til Mølen, Lavik i SSV. Vannområdets avgrensing følger av vannforskriften
og omhandler kommunene Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Horten, Nøtterøy og Tjøme og
dekker et areal på ca. 1400 km2.
Geologisk befinner vannområdet seg innenfor Oslo-feltet og store deler av arealene ligger under den
marine grense (210-220 moh). Basaltisk dagbergart som rombeporfyr dominerer i nordlige del fra
Horten til Tønsberg, mens mer sure dypbergarter som granitt, syenitt og larvikitt dominerer fra
Tønsberg og videre sørover i vannområdet. Ra ryggen som er en endemorene etter siste istid, danner
med få unntak (Hallevannet og Ulfsbakktjern i Larvik) et fysisk vannskille for bekker og mindre elver
med utløp i vannområde Horten – Larvik, fig.4. Marine mineralrike avsetninger sammen med gunstig
klimatiske forhold gir gode betingelser for et produktivt jordbruk.
Vannområdet har totalt 5 innsjøer, 85 elver eller bekkefelt og 28 kystvannsforekomster. Mange av
bekkefeltene er svært små. Aulivassdraget som er et eget vannområde, renner ut i vannområde
Horten – Larvik, - ved Ilene naturreservat innerst i Tønsbergfjorden. I nord møter vannområdet
Horten – Larvik vannforekomster fra indre Oslofjord og vannområdene Drammensfjorden og
Breiangen vest.
Naturkvalitetene varierer fra svaberg langs kysten, via jordbruksområdene langs Vestfold-raet.
Med den store befolkningstettheten påvirkes selvsagt naturen mye av menneskelig aktivitet. Vestfold
har stor gjennomgående bil og tog-trafikk. Vei- og bane-utbygginger har endret mange vassdrag og
17
andre naturområder de siste åra. Presset på arealene også til boligformål øker kraftig, og med den
store befolkningen øker behovet for rekreasjonstilbud.
Figur 4. NGU løsmassekart (kilde:www.ngu.no)
I sommersesongen dobles folketallet i flere av kystkommunene da «kyst
Vestfold» er et meget attraktivt sted for ferie og fritid.
Vannområdet Horten-Larvik har i samarbeid med Norsk Jeger- og fiskerforbund, avdeling Vestfold,
satt felles fokus på Vestfolds sjøørretbekker. Dette er drøftet under de enkelte bekkefelt i kapittel 6,
og strategi og tiltaksforslag for laks og sjøørret er oppsummert innunder punkt 6.4.
2.3 Kort oppsummering av de vesentligste utfordringene.
De viktigste ferskvannsbaserte utfordringene i vannområdet er:
• Økosystem i ubalanse grunnet menneskets aktivitet. Tap av naturmangfold.
• Landbrukspåvirkning, tiltak, lukking, utretting, fjerning av randvegetasjon og forurensning
• Vann og avløp, spredte utslipp fra husholdninger
• Nedbygging av vannfront og miljøgifter i havneområder
• Lav prioritet og verdsetting generelt, bekker og vannspeil som” bakgårder” i landskapet.
• Mange bekker små gjør en stor å - manglende tradisjon med å se vannområdets ferskvannsbidrag
som sjøørretprodusent og som tilførselskilde til kystvannet i sum.
Av andre trusler som kan medføre risiko der ferskvann møter kystvann kan nevnes;
• Fare for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra vannområdene vestre
18
Breiangen og Drammensfjorden/elva til den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget og det
nasjonale laksevassdraget Numedalslågen og til andre lakseelver som renner ut i Svennerbassenget.
Risiko knyttet til mulig svekket saltbarriere grunnet klimaendringer og betydelig nedbør over lengre
perioder bør undersøkes.
• Sjøsikkerhet/ risiko for akutt forurensing med landspåslag fra grunnstøtinger og gamle skipsvrak.
Informasjonsbehov på lokalt nivå.
• Avfall fra båter (herunder kloakkutslipp fra båter), flygeavfall fra brygger og havner som er kastet
på sjøen ved stormkast, vindtransport, drivavfall. Behov for strandrensk ved landpåslag.
• Kystvannets økosystem i tilsynelatende ubalanse, forsuring, endringer i biologiske bestander og
økosystem.
• Fremmede arter, tap av naturmangfold.
Vesentlige spørsmål angående kystvannsdel;
Det henvises til eget dokument om vesentlige spørsmål i prosjekt Ytre Oslofjord. Kort oppsummert
(12.06.2012) listes opp utfordringer for vannområdet;
• Redusere langtransporterte tilførsler av næringssalter, partikler og fremmede arter fra Østersjøen,
Tyskebukta og Nordsjøen.
• Redusere landbruksavrenning med tilførsler av partikler og næringssalter
• Redusere utslipp fra renseanlegg og spredte avløp med tilførsler av næringssalter og partikler
• Redusere industriutslipp med utslipp av næringssalter, partikler og miljøgifter
• Redusere erosjon og partikkeltransport fra vassdragene
• Rydde opp i forurensede sedimenter som gir utslag i kostholdsråd
• Begrense belastningen ved fysiske inngrep som havner, småbåthavner, fyllinger, mudring,
dumping, anretning av kunstige strender m.m.
19
3 Miljøtilstand og påvirkninger
3.1 Miljøtilstand i innsjøer
Av fem innsjøer er det tre som er satt i risiko for å ikke oppnå miljømålet innen 2021. Dette er
Borrevannet (Horten kommune), Akersvannet (Tønsberg og Stokke kommuner) og Hallevannet
(Larvik kommune).
Borrevannet og Akersvannet er kraftig påvirket av jordbruksaktiviteten og noe spredte avløp rundt
vannet og begge innsjøene har et betydelig høyt innhold av næringssalter.
Hallevannet er lite påvirket av jordbruksaktiviteter, men flere av innløpsbekkene til Hallevannet er
negativt påvirket på grunn av avrenning fra aktiviteter i steinbruddene(Larvikitt).
Samlet miljøtilstanden for Akersvannet er satt til dårlig og er basert på oppdaterte klassifiseringsdata
med høy pålitelighetsgrad. Miljøtilstanden i Borrevannet og Hallevannet er satt til hhv antatt
moderat og god basert på delvis klassifiserbare data med middels pålitelighetsgrad.
Figur 5. Oversikt over dagens tilstand i innsjøer i vannområdet Horten – Larvik (data per 23.10.2013).
For Akersvannet og Borrevannet må det gjennomføres betydelig med tiltak for å nå målet om god
miljøtilstand i 2021.
20
3.2 Miljøtilstand i elver og bekkefelt
Miljøtilstanden til de ulike kystnære vassdragene varierer fra sterkt påvirkede vassdrag (fysiske
inngrep og forurensing) til vassdrag som er mindre påvirket av menneskelig aktiviteter. De aller fleste
vassdragene er moderat påvirket. Noen av de viktigste påvirkningsfaktorene for sjøørretbekkene i
vannområdet Horten – Larvik er i dag tilførsel av forurensning (fulldyrket mark) fra landbruket i form
av næringssalter og partikler og spredte avløp. En annen viktig påvirkningsfaktor er fysiske inngrep i
form av morfologiske endringer som bekkelukkinger, fysiske endringer av bekkeløpet og
fiskevandringshinder. Utslipp fra spredt bebyggelse og tettsteder er i enkelte nedbørfelt betydelige
og er medvirkende til eutrofiering og redusert hygienisk kvalitet (bakterieproblematikk).
Figur 6. Oversikt over dagens tilstand av elver og bekkefelt i vannområdet Horten – Larvik (data per
23.10.2013).
3.3 Miljøtilstand i kystvann
Kystvann i vannområdet Horten – Larvik består av 28 vannforekomster. Det er få vannforekomster
som har tilstrekkelig med data til å kunne bestemme miljøtilstanden med høy pålitelighetsgrad
Miljøtilstanden er derfor basert på delvis klassifiserbare data. Noe over 35 % av områdene er
klassifisert til å ha en antatt god miljøtilstand. Videre så er det om lag 60 % av kystvannforekomstene
som har en antatt moderat eller antatt dårlig miljøtilstand.
21
Miljøgifter i fjordområdene er ikke kartlagt godt nok. Svakheter i Vann-nett er at mindre punktkilder
med forhøyede konsentrasjoner kan slå ut for hele vannforekomsten til dårligere tilstand enn det i
realitet er. Punktkilder i vannforekomster må gjennomgås og beskrives i vann-nett.
Figur 7. Oversikt over dagens tilstand for kystvann i vannområdet Horten – Larvik (data per 23.10.2013).
3.4 Samlet oversikt over påvirkningene
Tabell 1. Vesentligste påvirkningene i vannområdet.
Påvirkning
Lokal
forurensning
Årsak
Industriutslipp,
kloakk,
Landbruk
Småbåthavner
Avfall
Transport og
infrastruktur
Omfang
Betydelig
påvirkning i
enkelte små
elver/bekkefelt
og nære
kystvannsområde
r
Fysiske inngrep
Utbygging,
infrastruktur,
nedbygging
av kystlinjen,
havner,
tråling,
Betydelig i hele
vannområdet,
Kystvannforekomstene.
Effekt av påvirkningene
Forurensing og spredning
av miljøgifter og
næringsstoffer
Oppblomstring av
alger, forringelse og tap av
artssamfunn.
Akkumulering av
miljøgifter i fisk og skalldyr.
Vandringshindre for fisk,
bekkelukkinger,
kanalisering,utretting,
friluftsliv, estetisk,
vannkvalitet
Samfunns-sektor
Kommuner
Fylkesmannen
Industrien
Miljødir.
Statens vegvesen
Jernbaneverket
Miljødir.
Kommuner
Fylkesmannen
Miljødir.
22
Langtransportertfor
urensning
Utslipp til luft
og vann i
andre land
Marint søppel
Betydelig
Fremmede
arter
Ulovlig utsetting av
arter.
Arter som sprer seg
med skipsbegroing
og ballastvann.
Nedlagte industri,
byer, deponier
Havneområder,
mudring og
skipsaktivitet
Skips- og godstrafikk
Fritidsbåter
Skipsvrak
Betydelig
Forurensede
sedimenter
Akutt
forurensning
Forringelse og tap av
artsamfunn.
Forringelse av
habitatområder, substrat
for flora og fauna
endres.
Endring av
artssammensetning,
akkumulering i
næringskjeden og tap av
arter.
Fortrenger stedegne arter,
endring av
artssammensetningen.
Spredning av smittestoffer.
Betydelig
spredning/
oppvirvling i indre
fjordområder
Forhøyede nivåer i marine
organismer
Kostråd
Økologisk/biologisk effekt
Betydelig
Forringelse av rekreasjonsog naturområder, skader
og tap av arter. Store
økonomiske
samfunnskostnader
Industri og
landbruk i andre
land.
Miljødir.
Fylkesmannen
Mattilsynet,
Kommuner,
Fiskeridirektorat
et
Kommuner
Fylkesmannen
Miljødir.
Kommuner
FylkesmannenMi
ljødir.
Forkortelser: Miljødir. = Miljødirektoratet
3.5 Miljøutfordringer og utviklingstrekk i vannområdet
Velferden i Norge fører til økt ferie og fritid noe som igjen vil kunne føre til økt påvirkning på
vannmiljøet. Bruk av kystsonen er svært populært for ferie- og fritidsaktiviteter. Et viktig
utviklingstrekk langs kystbyene er fjordbyvisjoner, med utbygginger av havneområder og
strandsonen med flere brukerinteresser involvert. Et betydelig utbyggingspress har medført egne
rikspolitiske retningslinjer for bygging i strandsonen i Oslofjorden. Innenfor vannområdet HortenLarvik ligger også Færder nasjonalpark og den nasjonale laksefjorden Svennerbassenget, alle områder
av nasjonal forvaltningsverdi.
3.5.1 Avløp
Kommunal sektor har i flere tiår gjennomført betydelig arbeid med å utbedre avløpssystemene fra
husholdninger. Likevel finnes det fremdeles spredte avløp som påvirker elver og bekker ved tilførsel
av kloakk. Hovedutfordringene er i områder med eldre bebyggelse, spredt bebyggelse og i områder
med hytter. En mer detaljert kartlegging av problematikken rundt diffuse kilder og spredte avløp
prioriteres gjennom kommunenes avløpsplanlegging.
I januar 2012 sørget Stortinget for at vann- og avløpsanleggene forblir i offentlig eie eller eid av
andelshaverne, gjennom vedtakelse av lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. I Stortingets
behandling av lovforslaget ble det pekt på en rekke utfordringer som kommunene står overfor på
23
vann- og avløpsområdet. Offentlig sektor vil derfor i uoverskuelig framtid ha ansvar for dette feltet,
både som myndighet og som eier av infrastrukturer.
Renseanlegg avløp
Det er de kystnære områder som er i RISIKO for ikke å oppnå miljømålet. Kraftige reduksjoner av
næringsstoffer som fosfor og nitrogen er nødvendig, da dette fører til blant annet; oppblomstring av
alger, oksygensvinn i bunnvannet, reduksjon av biologisk mangfold, forringelse av badevannskvalitet i
kystsonen. Vedlikehold/oppgradering av eksisterende renseanlegg med biologisk rensetrinn er
nødvendig.
Krav til prøvetaking for større avløpsanlegg bør være i samsvar med vannforskriften. Med større
avløpsanlegg menes grovt sett anlegg med utslipp større enn 2 000 personekvivalenter
(PE) til ferskvann eller med utslipp større enn 10 000 PE til sjø . Disse anleggene er på
forurensningsområdet regulert av egne utslippstillatelser, i tillegg til blant forurensningsforskriften
kapittel 14. Fylkesmannen forvalter dette regelverket.
0F
1F
ann
Oversikt over aktive renseanlegg i vannområdet:
Renseanlegg:
Kommune:
Renseprinsipp:
Kjemisk
Utslipp
til:
Kyst
Størrelse
PE
25 000
Falkenstein ra.
Horten
Nykirke ra.
Bastøya ra.
Åsgardstrand ra.
Tønsberg ra.
Horten
Horten
Horten
Tønsberg
Kjemisk/biologisk
Kjemisk/biologisk
Kjemisk
Mekanisk/kjemisk
Elv
Kyst
Kyst
Kyst
2 000
300
5 000
116 351
Vårnes ra.
Løkke ra.
Stokke
Stokke
Kjemisk
Biologisk
Kyst
Elv
15 000
50
Bekkevika ra.
Sandefjord ra.
Tjøme
Sandefjord
Mekanisk/kjemisk/biologisk
Kjemisk
Kyst
Kyst
9900
41100
Holtefjell
hytteomr ra.
Lillevik ra.
Larvik
Kjemisk
Kyst
405
Larvik
Kjemisk
Kyst
65000
Kommentar:
Planlagt biologisk
rensetrinn 2015
Påvirker
Goksjøvassdraget
Oppgradert i 2011
Biologisk trinn i
løpet av 3-7 år.
Tabell 2. Oversikt over aktive renseanlegg i vannområde Horten- Larvik, kilde vann-nett 1. november 2013.
Uten utslippsreduserende tiltak viser simuleringer for Norge mellom 30 til 70 prosent økning av
ekstreme nedbørshendelser mot slutten av århundret sammenliknet med dagens klima. I områder
hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større. Langs det meste av kysten vil
flomstørrelsen kunne øke fra 20 til 60 prosent mot slutten av århundret. Dette kan føre til økt fare
for jord- og snøskred og overvann i byområder med begrenset kapasitet på avløpssystemet. Det kan
derfor være uheldig å dimensjonere infrastruktur basert på historiske observasjoner.
3.5.2 Jordbruk
Vannområdet er et viktig jordbruksområde med ca. 145 000 daa dyrka mark som utgjør 33 % av all
dyrka jord i Vestfold, se oversiktstabell 3. Det meste av jorda benyttes til korndyrking. I tillegg dyrkes
det betydelig med grønnsaker og poteter, noe dette området er spesielt godt egnet til. Nasjonale mål
om økt matproduksjon krever bedre utnyttelse av matjorda og effektivisering i jordbruket.
24
Tiltaksområde
Hallevann
Nedbørfelt
areal
45 km
Brunlanes
150 km
Viksfjord
50 km
Sandefjord vest-Tjølling øst
Sandefjord by/ Haslebekken
55 km
12 km
Vårnes-Rove-Unneberg
54 km
Akersvann
16 km
Byfjorden-bekker
25 km
Nøtterøy
48 km
Slagen - Vellebekken
24 km
Søndre Slagen
21 km
Borrevannet
31 km
Dyrka jord
areal
Dyrka jord
andel
2
790 daa
2%
2
20 740 daa
14 %
2
10 490 daa
21 %
2
26 000 daa
47 %
2
3 400 daa
28 %
2
25 000 daa
46 %
2
6 300 daa
39 %
2
7 000 daa
28 %
2
10 000 daa
21 %
2
12 380 daa
51 %
2
8 200 daa
39 %
2
11 360 daa
36 %
Tabell 3. Oversikt over jordbruksfordeling på tiltaksområder i vannområdet Horten-Larvik. Utarbeidet av Fylkesmannen
2013.
Flere miljøtiltak siden 80-tallet, som fortsatt er pågående, har ført til vesentlig redusert avrenning fra
jordbruket. Den omfattende jordbruksvirksomhet i området tilfører likevel til vesentlig mengder med
næringsstoffer til vassdragene, samtidig som det også tas ut vann fra vannforekomster til
vanningsformål. Dette fører til overgjødsling med økt algevekst i flere av vannforekomster, spesielt
innsjøer og beskyttede kystvann. Utfordringene i nasjonale målsetningene om god økologisk og
kjemisk miljøtilstand i vannforekomster og økt matproduksjon er en utfordring som vil kreve god
samhandling framover.
Det betydelige jordbruket i dette vannområdet, med hele 33 % av Vestfold sitt dyrka areal,
produserer betydelige mengder mat, men belaster også vannmiljøet. Åkerdrift medfører avrenning
av jord og næringssalter til vassdragene som kan medvirke til eutrofiering. Det har vært økt fokus på
miljøtiltak i jordbruket i flere tiår, og det tildeles hvert år betydelige miljøtilskudd til området HortenLarvik. Ca. 50 % av jordbruksarealene pløyes ikke lenger om høsten, slik de gjorde før. Dette har
redusert avrenningen. Grasdekte buffersoner, fangdammer og hydrotekniske tiltak er anlagt flere
steder. Tiltakene må videreføres, målrettes ytterligere og tilpasses de lokale forholdene.
Økt kunnskap, tiltak og endringer i regelverket med innføring av søknadsplikt og positiv stimulering
har ført til at landbruket i dag har betydelig mindre påvirkning på vassdragene enn for noen 10 - 20 år
siden. Tidligere så var for eksempel lekkasjer fra silo og møkkakjellere periodevis et stort problem og
det samme gjelder for kanaliseringer, bekkelukkinger og fjerning av kantvegetasjon. Endringer i
regelverket og rammevilkår for husdyrhold har gjort at denne type tiltak (inngrep) i dag skjer i liten
grad. Likevel er det mange vassdrag som fremdeles har utfordringer med kanalisering,
bekkelukkinger og kulverter.
25
3.5.3 Klima
Global oppvarming kan i vårt land føre til mindre frost og mer nedbør. Dette kan føre med seg
hyppigere og større flommer som vil erodere større mengder næringssalter og andre partikler ut i
elva. Økt nedbør som følge av klimaendringer kan forsterke det naturlige tilførselsbidraget av
næringssalter. Økt nedbør vil også tilføre flere problematiske mikroorganismer fra kloakk og
husdyrgjødsel (Fougner, 2007). Klimaendringer fører til endret artsinventar, nye arter etablerer seg –
andre forsvinner. Økt landavrenning og økte konsentrasjoner av næringsstoffer vil kunne ha direkte
effekter på tang- og taresamfunn. Klimavariasjoner og hyppigere ekstremvær episoder vil føre til nye
utfordringer for vannmiljøet. Det vil kunne bli endringer i hydrologiske forhold, fysiske og kjemiske
forhold i vannforekomsten, produksjonsforhold, osv.
3.5.4 Fysiske inngrep
Fysiske inngrep og endret bruk av arealer er den viktigste årsaken til reduksjon og tap av biologisk
mangfold. I vannområdet er det gjennomgående gjort inngrep som bekkelukkinger, kanalisering og
utretting av bekker. Dette utgjør fiskevandringshindre eller forringer habitatområder. Jordbruk og
utbygging bidrar mest til å endre arealene.
3.5.5 Sjøørret og biologisk mangfold
I de fleste kystvassdragene i Vestfold finner vi de viktigste gyte- og oppvekstområdene for sjøørret
langt opp i vassdragene. Årsaken til dette er at det er i disse områdene er mer fall og dermed
bunnforhold bestående av grus og stein, mens det i de nedre delene er mindre fall og
bunnforholdene består ofte av sand og leire som ikke egner seg som gytesubstrat. De nedre
områdene kan likevel være viktige oppvekstområder for fisk. Det er i dag stor interesse for å
gjennomføre kultivering av sjøørretbekkene ved å gjennomføre tiltak som bedrer forholdene for
produksjon av sjøørret i bekkene. Vannområde Horten - Larvik har en egen sjøørretstrategi med
tiltaksforslag Tiltakene vil i første rekke være å bedre gyte- og oppvekstområdene for fisk samt fjerne
mulige vandringshinder. Videre vil tiltak for å bedre vannkvaliteten være svært sentrale. Her vil tiltak
i form av utbedring av kantvegetasjon være sentral.
Vanning av dyrket mark har en positiv effekt på livet i vassdragene. Vanning i perioder med lite
nedbør medfører en økt vannføring i bekkene noe som bedrer forholdene for fisk og annet biologisk
mangfold. En annen utfordring er kartlegging og hindring av spredning av fremmede fiskeslag for en
del karpefisk i vannområdet.
3.5.6 Forurenset grunn
Industri kan utgjøre en betydelig negativ påvirkning på vassdrag ved utslipp av kjemikalier,
næringssalter, organiske materiale eller partikler. Det er flere eksempler på uhell som har ført til
fiskedød. I Vestfold er det spesielt steinindustrien som har ført til negative påvirkninger på
vassdragene i form av partikkelutslipp fra produksjonen. Det er gjennomført en relativt omfattende
undersøkelse som viste redusert vannkvalitet i bekker påvirket av steinindustrien. Det ble ikke påvist
de store negative biologiske effektene på bunndyr og begroingsalger. Noe negativ påvirkning på fisk.
Flere avfallsdeponier bør kartlegges for utlekking til vannmiljø i vannområdet.
26
For oversikt over grunnforurensing med påvirkningsgrad (fra 1 til 3, der 3 har størst påvirkning), og
forslag til prioritering av tiltak, se vedlegg 2.
3.5.7 Forurenset sjøbunn
Både i havneområder og utenfor skipsverft er sjøbunnen ofte forurenset av miljøgifter. Regjeringen
har utarbeidet en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Planen følges opp gjennom
pålegg om undersøkelser og risikovurderinger av forurensning fra havnevirksomheten.
Omdisponering av arealbruk nødvendiggjør opprydningstiltak. Mågerøy og Kaldsnes i Tønsberg fjord
er tidligere verft der undersøkelsene viser at det er behov for tiltak både på land og i sjø. Det videre
arbeidet vil følges opp av forurensningsmyndighetene Fylkesmannen/Miljødirektoratet.
Flere tidligere og fremdeles aktive verft i Vestfold må rydde opp i forurenset grunn og i sedimenter.
Oversikt over aktuelle tiltaksområder:







Mågerø verft, Tønsbergfjorden- tiltaksvurderinger fra grunnundersøkelser i 2011
konkluderer med at utlekking er lav og tiltak ikke er nødvendig for å oppnå miljømål (ref.
rapport fra Multiconsult).
Kaldnes verft, Tønsbergfjorden- utbyggingsplaner med endring av arealbruk krever
oppryddingstiltak, (ref rapport Multiconsult 2009).
Fredriksvern verft, Stavern
Horten verft, Horten
Horten skipsreparasjoner, Horten
Framnæs verft, Sandefjord- blir ryddet opp i forbindelse med at de ligger innenfor nasjonalt
prioritert tiltaksområde
Glavin og Strømøy båtverksted, Sandefjord
3.5.8 Småbåthavner
Miljøprøver fra 13 småbåthavner viser at bunnstoff og andre miljøgifter forurenser både jord og
sjøbunn. Noen av miljøgiftene har vært forbudt i mange år. Undersøkelsen er gjort for å få mer
kunnskap om miljøtilstanden i småbåthavnene.
Les rapporten: Kartlegging av forurensning i utvalgte småbåthavner i Norge.
I Vestfold er det registrert 30 småbåthavner, men det kan også være noen mindre uregistrerte
småbåthavner. Tiltak bør prioriteres i havner med båtopplag, der det har eller pågår båtvedlikehold.
Liste over registrerte havner i Vestfold.
3.5.9 Skipstrafikk- sikkerhet og beredskap
Vestfold er et viktig knutepunkt for maritim næring, med kobling mot vei og tog. Maritim næring i
Vestfold utgjør:
–Mer enn 4000 ansatte og 4,5 milliarder kroner i verdiskaping
–11 prosent av næringslivets verdiskaping i Vestfold
27
Den maritime virksomheten med Høgskolen i Vestfold (FoU) som maritim kompetansesenter er viktig
i regional næringsstrategi og utvikling.
–Sterkere kobling mellom bostedkvalitet, arbeidsmarked, næringsliv og kunnskapsmiljø og større
mulighet for klyngebasert utvikling (samhandling mellom maritime aktører).
–Posisjon som ledende havne- og logistikksenter i Oslofjorden og Skagerrak
–Intermodale knutepunkter i Larvik, Sandefjord og Tønsberg/Horten knytter sammen E18, Inter-City
og Torp lufthavn.
Næringsutvikling i form av havneutbygging i kystsonen
og økt skipstrafikk kan medføre endrede strømforhold,
akutt forurensning og spredning av forurensinger i
kystvann. Akutt oljeforurensning kan få store
konsekvenser i strandsonen avhengig av oljetype,
mengde og utslippspunkt fra land. Viktige
habitatområder for marine organismer, fugler og flora
kan bli påvirket. Med økt skipstrafikk fra andre land kan
også fremmede arter bli innført, som kan fortrenge de
naturlige organismer i kystsonen
Figur 8. Vestfoldkysten- viktig for maritim næring i
Oslofjorden. Bilde: Larvik havn
3.5.10 Kostråd
I de siste 10-15 årene har det vært økt tilførsel av organisk materiale – humus – til norske ferskvann.
Forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har oppdaget en gjennomsnittlig økning på 63
% av kvikksølv i abbor i innsjøer på Østlandet mellom 1991-2008, og har sett at organisk materiale
påvirker konsentrasjonen av kvikksølv i norske ferskvann på minst tre måter, sier Braaten til Miljø
2015.
•
Kvikksølv er en miljøgift som er av betydning i boreale områder, eksempelvis i Skandinavia,
da kvikksølv historisk har blitt transportert hit atmosfærisk og nå er lagret i jordsmonnet vårt. Humus
har minst tre innvirkninger på kvikksølvnivået.
Det har hopet seg opp betydelige lagre av kvikksølv i jordsmonnet etter mange år med utslipp av
kvikksølv til atmosfæren; både naturlige og menneskeskapte utslipp. Humus spiller en viktig rolle i
transport av historisk lagret kvikksølv fra jordsmonnet til innsjøen.
•
Videre kan uorganisk kvikksølv omdannes til den giftige organiske formen metylkvikksølv som
tas opp og akkumuleres i næringskjeden i blant annet ferskvannssystemer. Metylkvikksølv
produseres av bakterier i innsjøene eller nedbørsfeltene som trenger organisk materiale som næring.
Metylkvikksølv brytes i tillegg ned av sollys. Organisk materiale gjør innsjøene mørkere noe som
reduserer foto-kjemisk nedbrytning av metylkvikksølv.
Kysten i Vestfold består blant annet av flere større havner samt en rekke større og mindre havner for
lystbåter. De fleste større havneområdene og de mindre båthavnene er betydelig forurenset av ulike
typer miljøgifter som PCB, TBT, PAH og metaller (kvikksølv).
Sportsfiske etter sjøørret er utbredt og det fanges en betydelig mengde sjøørret til menneskelig
konsum. Sjøørreten oppholder seg i sjøfasen i hovedsak i kystnære grunnere områdene ofte kun
noen kilometer vekk fra vassdraget den tilhører. Sjøørreten er en predator fisk øverst i
næringskjeden. Det er kjent at en rekke av miljøgiftene bioakkumulerer noe som fører til økte nivåer
28
av miljøgifter oppover i næringskjeden. Det er ikke gjennomført undersøkelser av miljøgifter i
sjøørret langs Vestfoldkysten. Det anbefales at det gjennomføres en screening av miljøgifter i
sjøørret og torsk fra havneområdene i Horten, Tønsberg, Sandefjord, Stavern og Larvik.
Mattilsynet innførte tidlig i 2012 et nytt kostholdsråd: Ikke spis krabbeinnmat fra krabber fangstet
innenfor en linje fra Røyrvikholmen via Ytre Kisteholmen til fastlandet i Sandefjordsfjorden på grunn
av høye verdier av kadmium. Det vil fortsatt være behov for en betydelig miljøinnsats for å stanse
kildene til spredning av miljøgifter i Sandefjordsfjorden.
For indre Horten Havn er miljøgifter som tungmetaller i fiskelever og kvikksølv i torskefilet er nivåene
lave eller moderate. Resultatene for PCB og dioksiner i leverprøvene viser at det fortsatt er mye av
disse forbindelsene i omløp. Det er over grenseverdiene for hva mattilsynet anbefaler for inntak av
sjømat. Verdiene er noe høyere enn i 2000. Nivåene av tinnorganiske forbindelser i torskelever er
under grensene for tolerabelt inntak (TDI), med unntak av flyndrefilet fra en stasjon (st. 5) ligger litt
over TDI.
3.5.11 Vernede områder
Vannområdet har flere verneområder, fig 2, blant annet:
Nasjonal laksefjord og laksevassdrag: En vesentlig del av vannområdet er nasjonal laksefjord
(Svennerbassenget). For «Svennerbassenget» vil overvåkning av risiko for spredning av Gyrodactylus
salaris være sentralt.
Færder nasjonalpark
Færder nasjonalpark er et større naturområde med representative økosystemer ved kysten i ytre
Oslofjord med særlig vekt på landskap, naturtyper, arter og geologiske forekomster på land og i sjø
og som er uten tyngre naturinngrep.
3.5.12 Marin forsøpling
Plast finnes i nær sagt alt, fra klær, flasker, poser, isopor til ledninger, rør og hjul. Vi legger igjen
plastprodukter på strender og dumper ulovlig avfall i havet. Plast fra renseanlegg, skipsfart og oljeog gassproduksjon ender opp i sjøen.
Plast i form av nano- og mikropartikler, forurenser det marine miljøet. Plast består av kjemiske
sammensetninger. Det finnes lite kunnskap om hvordan plast samhandler med og endrer på hvor
giftig andre miljøgifter i det marine miljøet er. Det forskerne vet, er at både miljøgifter som allerede
eksisterer i miljøet og plastens egne tilsettingsstoffer potensielt sett kan transporteres inn i dyrene
med plastpartiklene.
Opphopning av marint søppel avhenger av lokal vind, strøm og geografiske forhold og enkelte
lokaliteter er mer utsatt for opphopning av marint søppel enn andre. Vannområdet Horten Larvik
etterlyser et bedre regelverk for å redusere og motvirke marin forsøpling. Sjøfartsdirektoratet har på
vegne av Miljøverndepartementet fremmet forslaget om endring av forurensingsforskriften § 20-8
om havneansvarliges plikt til melde fra om levering eller manglende levering av avfall og lasterester
til Sjøfartsdirektoratet så snart som mulig etter mottak, vedlegg 5. Det er viktig at det etableres
29
mottaksanlegg for avfall på land og at videre håndteringen av avfallet utføres på en miljømessig
forsvarlig måte. Forslaget til endring av vil tre i kraft 1. juli 2014 dersom dette innføres.
3.5.13 Forurensing fra vrak
Statens forurensningstilsyn fikk i 1991 i oppdrag av Miljøverndepartementet å starte et arbeid
for å skaffe oversikt over totalt antall skip som er gått ned i norsk territorialfarvann, med henblikk på
å undersøke hvorvidt noen av disse utgjorde noen forurensningsfare. I rapporten ”Status 2006 for
tidligere undersøkte vrak med potensiell olje langs norskekysten” er det to vrak i vannområdet
Horten – Larvik:

”Holmengraa”,tankskip (1500 t.dw.).Vraket ligger på 79 m dyp nord for Horten. Nye
grundigere undersøkelser i 2000 konstaterte at det ikke var olje igjen i vraket.

”Brummer”, tysk artilleriskoleskip (3000 tonn depl.). Senket av britiske ubåt 15.april 1940.
Vraket ligger på 85 – 120 meters dyp i nærheten av Tvistein fyr utenfor Nevlunghavn i
Vestfold, og overvåkes av Kystverket. Det ble i 1993 anslått å inneholde omkring 265-315
tonn olje i vraket, med mulighet for noe bunkersolje i forskipet.
3.5.14 Kloakk fra fritidsbåter
Det slippes ut flere tusen liter kloakk fra fritidsbåter hvert år langs kyststrekningen i Skagerrak, og
med økende antall fritidsbåter utgjør dette en miljøutfordring.
I det nordiske samarbeidsprosjektet Hav møter land, et FoU prosjekt for felles forvaltning av Kattegat
og Skagerrak, ble det satt fokus på denne utfordringen. Som en del av det interregionale samarbeidet
ble det sommeren 2012 gjennomført en informasjonskampanje: M/S Latrine i Oslofjorden
Kampanjen ønsket å belyse temaet; båtkloakk opp mot andre vannmiljøprosjekt regionalt og lokalt
som arbeidet med vannforskriften. Konklusjonen var at det er et klart behov for flere
tømmestasjoner som er lett tilgjengelig og tilrettelagt for båter, bedre informasjon om hvor
tømmestasjonene befinner seg, og tydelig merking. Dette kan føre til at flere båteiere med
dekksgjennomføring kan tømme båtkloakken sin på en mer miljøvennlig måte. Det er også behov for
å harmonisere regelverket mellom Norge, Sverige og Danmark, og få båtprodusenter til å levere
båter med dekksgjennomføring for tømming av kloakk.
3.5.15 Kunnskap om miljøpåvirkninger og økosystem
Kunnskap om effekter av ulike påvirkninger på økosystem er en forutsetning for helhetlig
vannforvaltning. Oslofjorden topografi med terskler, strømforhold er sårbar for menneskelige
påvirkninger, og kan raskt føre til negative effekter for viktige marine habitatområder som gyte- og
oppvekstområder for fisk. Viktige gruntvannshabitater er utsatt for tilførsler av næringsstoffer,
miljøgifter, økt båttrafikk og utbygging av strandsonen. Med økt press på kystarealer er kunnskap om
bunnsamfunn og naturtyper nødvendig for å forhindre forringelse og tap av viktige artssamfunn.
Trådformede grønnalger
Flere observasjoner om økt oppblomstring av trådformede grønnalger langs kysten i
sommermåneden i de siste 10-15 år skaper bekymring. Friske, fine bukter med gode tangforekomster
er blitt til områder med slimete grønnalger som har tatt kvelertak på tangforekomstene. Det er
nødvendig å få økt forskning på algeframveksten og forholdet mellom næringsstoffer som
nitrogen:forsfor (N:P) i sammenheng med Redfield forholdet.
30
3.6 Brukerinteresser
Jordbruk: Området Horten – Larvik fra kysten og inn til raet rommer store produktive
jordbruksarealer. Det dyrkes korn, oljefrø, poteter, grønnsaker, gras, bær og frukt på 145 000 dekar. I
dette vannområdet ligger hele 33 % av Vestfold sitt jordbruksareal, og det produseres betydelige
mengder mat. De to viktigste brukerinteressene til jordbruket knyttet til vassdragene er bekkene som
avløp for drenering av dyrka jord og innsjøene og elvene som kilde for jordvanningsanlegg. Drenering
fra dyrket mark sikrer en viss minstevannføring i bekkene i perioder med lite nedbør. Avrenning fra
jordbruk via vassdragene eller ved direkte avrenning til kystvannet fører til økte mengder
næringsstoffer og partikler i innsjøer, bekker og kystvannet. I de senere år har landbruket selv økt
fokus på bekker og elver.
Fritidsfiske: Svært mange av vassdragene i vannområdet Horten – Larvik er viktige gytebekker for
sjøørret. Det er kun et fåtall bekker hvor det i dag er tillatt å drive fritidsfiske. Det er et betydelig
fritidsfiske etter sjøørret i sjøen gjennom hele året. Makrellfiske er populært om sommeren og også
fangst av krabbe og hummer. Disse bestandene varierer i styrke lokalt og har bedret seg noe blant
annet på grunn av begrensninger i beskatningen (hummerfiskereglene). Fiske av lokale
fiskebestander av torskefisk har derimot blitt svært dårlig. Høye nivåer av miljøgifter har ført til
kostholdsråd for fisk og skalldyr for enkelte områder.
Veibygging: Det er en økt utbygging av veinettet, noe som vil kunne føre til fysiske endringer av
nedbørfelt samt økt tilførsel av forurensning til vann og vassdrag.
Friluftsliv: Store deler av befolkningen på Østlandet benytter seg av Ytre Oslofjord i
rekreasjonssammenheng. Herunder bading, padling, båtliv, dykking, fisking, jakt m.m. Bevare,
videreutvikle og sikre allmennhetens muligheter for rekreasjon og friluftsliv langs fjorden blir stadig
viktigere.
Reiseliv og turisme: Det er mange interesser knyttet til reiseliv og turisme i Ytre Oslofjord. Store
deler av kysten er bebygd med hytter og mange av kystkommune får mangedoblet innbyggertallet i
sommerhalvåret. I sommerhalvåret er det en svært stor trafikk av fritidsbåter langs kysten i hele
området.
Fiske og havbruk: Reketråling er det dominerende yrkesfisket utenfor kysten. Det foregår svært lite
oppdrett, med unntak av noe produksjon av blåskjell.
Skipstrafikk utgjør en stor transport i Ytre Oslofjord med persontrafikk og varetransport.
Fritidsbåttrafikken sommerstid er meget stor i hele området, og det er svært mange småbåthavner i
området. Sjøsikkerhet er spesielt viktig i denne regionen da en uønsket hendelse vil kunne ramme
svært mange brukere.
Biologisk mangfold: Kystvannet omfatter et rikt biologisk mangfold som det er viktig å ta vare på.
Ytre Hvaler nasjonalpark er et grep for å ta vare på noe av dette mangfoldet.
Industri: Industribedrifter med utslipp enten direkte eller indirekte til elver eller fjorden.
Drikkevann: Hallevannet i vannområdet Horten-Larvik er reservedrikkevannskilde. Ellers får Vestfold
vann fra Vestfold interkommunale vannverk hvor Eikeren og Farrisvannet (egne vannområder) utgjør
hovedvannforsyning. Noe grunnvann i vannområdet benyttes i mindre grad.
31
Resipient: Vassdragene har en rolle som resipient for spredt bebyggelse, overløp og renseanlegg. De
større kloakkrenseanleggene i VO Horten – Larvik har alle utslipp til sjø. Men lekkasjer og overløp fra
kloakknettet vil i noen grad påvirke ferskvannsforekomstene. Kystvannet påvirkes av
langtransportert vann fra andre havstrømmer som kommer fra andre land, tilførsler med
vassdragene og direkte tilførsler til kystvannet fra overflatevann, restvann fra renseanlegg og andre
utslipp.
Urbanisering: Kommuner har fjordbyvisjoner med transformasjon av sjøfront til attraktive
boligområder, der flere brukerinteresser knyttes opp eks. havn/bolig/rekreasjon/fiske og badestrand
Behov for nytt land fører ofte til utfylling i vann. Det være seg næringsareal, vei og jernbane, kaier og
lignende.
Havneområder og småbåthavner: det er økt behov for utbygging og modernisering av flere havner i
vannområdet. Videre er det også behov for flere småbåthavner. Denne type byggeaktiviteter vil
medføre økt press på kystnære områder både på land og i sjøen.
For noen brukerinteresser kan det oppstå motsetninger. Brukerinteresser som det knytter seg størst
interesser til er bading, båtliv og fiske på brukersiden og jordbruk, industri og reiseliv/turisme på
belastningssiden.
4 Vannforekomster i risiko og miljømål for disse
4.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021
Tiltaksområdet for Akersvannet vil ikke kunne nå miljømålet grunnet naturgitte betingelser som
intern gjødslingsmekanisme i vannforekomsten.
For flere av kystvannsforekomster har vi for lite kunnskap om påvirkninger og effekt til å oppnå
miljømålet for god økologisk og kjemisk tilstand/potensial innen 2021. Tiltak i forurensede
sedimenter vil medføre uforholdsmessig store kostnader og det vil ta tid med å få ansvarliggjort
hvem som skal betale og/eller få til en rimelig fordeling av kostnader mellom tiltakshavere.
I tråd med norsk praksis på alle samfunnsområder, vil ”uforholdsmessig store kostnader” her tolkes
som at de samfunnsmessige kostnader ved gjennomføring av tiltakene overstiger nytten for
samfunnet.
32
4.2 Vannforekomster i risiko og miljømål
Vannforekomster i risiko:
Figur 9. Vannforekomster i risiko, kilde: vann-nett 2. nov. 2013.
4.2.1 Innsjøer
Det er få innsjøer i vannområdet og 3 av disse (Borrevannet, Akersvannet og Hallevannet) er satt til
risiko for ikke å kunne oppnå miljømålene før 2021.
Tabell 4. Innsjøvannforekomster i risiko
ID
Vannforekomst
013-312-L
014-314-L
015-433-L
Borrevannet
Akersvannet
Hallevannet
Økologisk tilstand
Miljømål
Moderat
Dårlig
Moderat/god
God
God
God
4.2.2 Elver og bekkefelt
Om lag 85 % av elver og bekkefelt er betegnet til å være i Risiko eller mulig risiko for å ikke oppnå
miljømålene innen 2021.
Tabell 5. Elvevannsforekomster i risiko
ID
Vannforkomst
Økologisk tilstand
Miljømål
013-123-R
Borreskåla/golfbanen bekkefelt
Moderat
God
013-124-R
Mølledammen, utløp Borrevannet
Moderat
God
013-13-R
Sandebekken
Moderat
God
013-93-R
Markebobekken (Maskebobekken)- Tønsberg Bekkefelt øst
Moderat
God
013-94-R
Tønsberg Bekkefelt øst
Moderat
God
013-9-R
Tufte
Moderat
God
014-109-R
Vårnesbekken med bekkefelt
Moderat
God
014-111-R
Rovebekken bekkefelt
Moderat
God
014-113-R
Unnebergsbekken bekkefelt
Dårlig
God
014-121-R
Slagenbekken, Røråsbekken og Eikbekken
Moderat
God
014-123-R
Vellebekken
Dårlig
God
014-124-R
Jarlsberg bekker – Ilene bekkefelt
Moderat
God
33
014-126-R
Skravestadbekken – Tønsbergfjorden vest bekkefelt
Moderat
God
014-162-R
Akersvannet bekkefelt
Moderat
God
014-163-R
Melsombekken, utløp Akersvannet
Moderat
God
014-164-R
Melsombekken, bekkefelt/ Robergbekken
Moderat
God
014-169-R
Vear bekkefelt
Moderat
God
014-170-R
Brunstad bekkefelt
Moderat
God
014-171-R
Kilen bekkefelt
Dårlig
God
014-172-R
Flatungbekken – Østerøya
Moderat
God
014-178-R
Vestgårdkilen – Veiland bekkefelt nord
Moderat
God
014-180-R
Veiland bekkefelt sør
Moderat
God
014-184-R
Klåstadbekkilen bekkefelt
Moderat
God
014-186-R
Grepan – Tjøme bekkefelt syd
Dårlig
God
014-190-R
Vassgardkilen bekkefelt
Moderat
God
014-197-R
Tjøme bekk
Moderat
God
014-198-R
Sand- og Solvangbekken – Tønsbergfjorden vest bekkefelt
Moderat
God
014-199-R
Øhrebekken – Ekenessundet bekkefelt
Moderat
God
014-201-R
Bruabekken (Bjønnesbekken) – Ekenessundet bekkefelt
Moderat
God
014-203-R
Hjemsengbekken (Neslundbekken) – Ekenessundet bekkefelt
Moderat
God
014-205-R
Aråsbekken – Ekenessundet bekkefelt
Moderat
God
014-206-R
Ekenessundet bekkefelt
Moderat
God
014-207-R
Toknesbekken
Dårlig
God
014-209-R
Strengsdalsbekken – Sevikkilen bekkefelt
Moderat
God
014-210-R
Sevikkilen bekkefelt
Moderat
God
014-211-R
Glennekilen – Tjøme bekkefelt vest
Moderat
God
014-213-R
Budalsbekken (Bekkevika) – Tjøme bekkefelt vest
Moderat
God
014-214-R
Tjøme bekkefelt vest
Moderat
God
014-215-R
Eidene – Tangen bekkefelt
Moderat
God
014-216-R
Holmekilen bekkefelt
Moderat
God
014-217-R
Hulebakk – Tjøme bekkefelt øst
Moderat
God
014-218-R
Tjøme bekkefelt øst
Moderat
God
014-33-R
Aulielva
Dårlig
God
015-1252R
015-1258R
015-1333R
015-206-R
Tveidalen bekkefelt
Dårlig
God
Eikedalselva nord
Moderat
God
Viksfjorden bekkefelt
Moderat
God
Klåstadbekken – Larviksfjorden bekkefelt
Dårlig
God
015-223-R
Haslebekken – Mefjorden bekkefelt
Dårlig
God
015-233-R
Bergselva bekkefelt
Moderat
God
015-254-R
Omrebekken
God/tidl moderat
God
015-258-R
Ødegården – Svennerbassenget bekkefelt
Dårlig
God
015-274-R
Gomserødbekken
Moderat
God
34
015-276-R
Guslandbekken
Moderat
God
015-278-R
Bergselva
Moderat
God
015-408-R
Holmejordetbekken
Moderat
God
015-409-R
Storejordetbekken
Svært dårlig
God
015-422-R
Nalumbekken
Moderat
God
015-423-R
Foldvikbekken
Moderat
God
015-424-R
Fuglevikbekken
Moderat
God
015-425-R
Andviksstrandabekken – Svennerbassenget bekkefelt
Moderat
God
015-426-R
Agnesbekken
Svært dårlig
God
015-428-R
Møllebekken
Dårlig
God
015-430-R
Jordfallbekken
Moderat
God
015-431-R
Rødbergbekken – Larviksfjorden bekkefelt
Moderat
God
015-436-R
Bjønnesbekken – Larviksfjorden, bekkefelt
Moderat
God
015-439-R
Sandefjordsfjorden bekkefelt sør/vest
Moderat
God
015-441-R
Haslebekken – Sandefjordsfjorden bekkefelt sør/vest
Svært dårlig
God
015-445-R
Moderat
God
Moderat
God
Moderat
God
015-451-R
Istreelva (Vittersebekken) – Sandefjordsfjorden bekkefelt
sør/vest
Virikbekken (Brønnumbekken) – Sandefjordsfjorden bekkefelt
sør/vest
Marumbekken (Førstadbekken) – Sandefjordsfjorden
bekkefelt sør/vest
Ruklabekken – Sandefjordsfjorden bekkefelt
Svært dårlig
God
015-452-R
Engabekken – Sandefjordsfjorden bekkefelt
Moderat
God
015-448-R
015-449-R
4.2.3 Kystvannsforekomster
Av totalt 28 kystvannsforekomster er det 19 som er i risiko.
Tabell 6. Kystvannforekomster i risiko
ID
Vannforekomst
Økologisk tilstand
Miljømål
0101040300-4-C
Stavern
Dårlig
God
0101040400-1-C
Viksfjorden
God
God/oppnår ikke god kjemisk
0101040200-3-C
Viksfjorden indre
Dårlig
God/oppnår ikke god kjemisk
0101030101-1-C
Træla
Moderat
God/oppnår ikke god kjemisk
0101030101-3-C
Byfjorden
Dårlig
God
0101021100-C
Horten indre havn
Dårlig
God
0101030200-C
Husøyflaket
God
God/oppnår ikke god kjemisk
0101030800-C
Røssesundet
Moderat
God/oppnår ikke god kjemisk
0101030102-1-C
Moderat
God/oppnår ikke god kjemisk
0101030101-5-C
Tønsbergfjorden –
Tjømekjæla
Vestfjorden-nordre
Moderat
God/oppnår ikke god kjemisk
0101030101-6-C
Vestfjorden-søndre
Moderat
God/oppnår ikke god kjemisk
0101040300-3-C
Larviksfjorden
God
God
0101030101-2-C
Kanalen
Moderat
God/oppnår ikke god kjemisk
35
0101040100-C
Mefjorden
Moderat
God/oppnår ikke god kjemisk
0101030102-2-C
Tønsbergfjorden-ytre
God
God/oppnår ikke god kjemisk
0101040200-1-C
Sandefjordsfjorden-indre
Moderat
God/oppnår ikke god kjemisk
0101040200-2-C
Sandefjordsfjorden-ytre
God
God/oppnår ikke god kjemisk
0101030600-C
Tjøme – Holtekjærkilen
God
God/oppnår ikke god kjemisk
0101030700-C
Vrengen
Moderat
God/oppnår ikke god kjemisk
4.3 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)
Fire vannforekomster er satt opp som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Dette er
vannforekomster med så sterk påvirkning fra urbaniserte områder med utbygging av havner/moloer
og utfyllinger at god økologisk tilstand ikke lar seg etablere. Her er målet godt økologisk potensial.
Tabell 7. Forslag til endelige kSMVF
Vannforekomst
Påvirkning
Stavern havn
Kommunalt deponi /havner/
næringsstoffer/forurenset sediment
Kanalen Tønsberg
Industri/forurenset sediment/
næringsstoffer
Sandefjordsfjorden- Industri/forurenset sediment/
indre
næringsstoffer
Horten indre havn
Industri/forurenset sediment/
næringsstoffer
Økologisk tilstand
Dårlig
Kjemisk tilstand
Udefinert
Moderat
Oppnår ikke god
Moderat
Oppnår ikke god
Dårlig
Oppnår ikke god
Vurdere mulige tiltak for SMVF
Som for naturlige vannforekomster, skal mulige tiltak vurderes for sterkt modifiserte
vannforekomster. Effekter og kostnader skal vurderes så langt det lar seg gjøre. Viktige elementer for
å vurdere tiltak i sterkt modifiserte vannforekomster vil være kontinuitet i elvestrengen,
habitatforbedring og naturlig reproduksjon av fisk. Se nærmere om SMVF i avsnitt 3.5
36
5 Forurensningsregnskap og avlastningsbehov
5.1 Forurensningsregnskap
Fylkesmannen i Vestfold utarbeidet sitt forurensningsregnskap i 1994. I januar 2010 ble det
utarbeidet en ny metode for revidering av forurensningsregnskapet i Vestfold.
Forurensningsregnskap for Vestfold ble sist revidert februar 2012.
En viktig årsak til at man ønsker et nytt oppdatert forurensningsregnskap er oppgavene som skal
løses i forbindelse med Vannforskriften, og særlig tiltaksanalyser.
Forurensningsregnskapet er en teoretisk beregning av næringsstoffer og andre stoffer fra naturlige
og menneskeskapte kilder, se fig. 10. Regnskapet tar utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra
Fylkesmannen og kommuner, samt analyse av offentlige datasett.
Figur 10. Beregnede tilførsler av næringsstoffer i Vestfold. Fylkesmannen i Vestfold 2012.
37
Figur 11. Oversikt over påvirkninger, Forurensingsregnskapet for Vestfold 2012.
Målinger ute i felt samsvarer svært godt med den teoretiske beregningen som er gjort i
forurensningsregnskapet. Beregninger avlastningsbehov for vannforekomster i vannområdet
samsvarer også bra med forurensingsregnskapet.
5.2 Avlastningsbehov
I vannområdet er det 5 innsjøvannforekomster og 85 elve-/bekkevannforekomster. Norconsult har
på oppdrag beregnet avlastningsbehov for de vannforekomster som har datagrunnlag, vedlegg 1.
Fylkesmannen har kvalitetssikret beregningene og har måttet justert noe på beregningene ut fra
tilgjengelige måledata. Det er beregnet avlastningsbehov for 3 av innsjøene; Akersvannet,
Borrevannet og Hallevannet. Det presiseres at avlastningsbehovene for Borrevannet og Akersvannet
inneholder et betydelig element av interngjødsling. For Adalstjern og Tverrfjorden – Hallevannet
nord er tilstanden god og det har heller ikke vært datagrunnlag for å gjøre beregninger.
Av de 85 elve-/bekkevannforekomstene er det beregnet avlastningsbehov for 22 stykker.
Avlastningsbehovene for hver vannforekomst må sees separat da noen bekker renner rett ut i
innsjøer og andre bekker ender ut i forskjellige innsjøbassenger der det er lite sammenheng gjennom
vannutskiftning. Summering av avlastningsbehov for de enkelte vannforekomster til et samlet
38
avlastningsbehov for hele vannområdet gir derfor liten mening. For de øvrige bekkene er det enten
ikke tilstrekkelige data eller tilstanden er klassifisert som god (9 stk). De fleste av bekkene uten data
er så små at det ikke er naturlig å ta vannprøver i dem. De kan i sum likevel utgjøre en betydelig
påvirkningsfaktor lokalt. En oversikt over antall vannforekomster og status mht. beregning av
avlastningsbehov er vist i tabell 9.
Usikkerhet i beregningene
Det er en del usikkerhet knyttet til beregningene. De viktigste usikkerhetsfaktorene er tilstanden mht
totalfosfor (gjennomsnittlig verdi for tot P i dag) og hvilken vanntype som skal velges og dermed
hvilken grenseverdi som skal settes for å nå målet.
Gruppering av vannforekomster der det ikke er beregnet avlastningsbehov foreslås gjort med
eksisterende data om påvirkninger som ligger inne i Vann-nett.
I senere vurderinger knyttet til avlastningsbehov må det gjøres en helhetlig vurdering av aktuelle
nedslagsfelt da tiltak i en vannforekomst kan påvirke tilstanden i en annen vannforekomst.
METODE
Avlastningsbehov innsjøer
Avlastningsbehov for fosfor i innsjøer er beregnet etter NIVAs FOSRES-modeller beskrevet i NIVA
Rapport O-85110 (Berge, 1987) og O-87062 (Berge, 1988). Det nevnes spesielt at modellen ikke er
kalibret for eutrofe innsjøer med sterke interngjødslingseffekter (G. Kleven pers. medd.). Man kan i
slike innsjøer ha en høy observert fosforverdi som er sterkt påvirket av interne frigjøringsprosesser.
Dermed kan beregnet avlastningsbehov bli høyere enn det man ville fått uten interngjødsling.
Avlastningsbehov elver og bekker
Beregning av avlastningsbehov i elver er gjort etter en lineær modell som følger:
Avlastningsbehov = (dagens middelkonsentrasjon – ønsket middelkonsentrasjon) * årlig avrenning
Verktøy og bakgrunnsinformasjon
Det er benyttet et excelverktøy og NVEs verktøy NVE Lavvann (NVE, 2013) for å finne aktuelt
nedslagsfelts areal og avrenning for bekker. Dagens konsentrasjon av totalt fosfor er hentet fra
verktøyene Vann-nett (NVE, 2013) eller Vannmiljø (Klif, 2013).
Ønsket konsentrasjon (grenseverdien mellom god og moderat) av totalt fosfor er knyttet til aktuell
vanntype for hver vannforekomst og er hentet fra Veileder 1:2009 (Direktoratsgruppa for
gjennomføring av vanndirektivet, 2009). Vanntype er hentet fra Vann-nett eller vurderinger av det
som står i Vann-nett og andre grunnlagsdata opp mot føringer for vanntype, klassegrenser og
leirdekningsgrad i veileder 01:2009.
Data om leirdekningsgrad er levert fra Fylkesmannen i Vestfold. Disse er benyttet for fastsetting av
klassegrense for fosfor i bekker og elver. I beregningene av leirdekningsgrad er Vestfold delt opp i 27
delfelt. Bekke- og elvevannforekomster er gitt samme leirdekningsgrad som det feltet de ligger i.
39
Innsjø
Det er beregnet avlastningsbehov for Borrevannet (695 kg/år) og Akersvannet (285 kg/år). Det
presiseres at begge disse innsjøene kan ha interngjødslingsprosesser og at resultatene derfor må
tolkes, og ikke benyttes direkte mot dimensjonering av tiltak i nedslagsfeltet.
Det er også beregnet avlastningsbehov for den ene delen av Hallevannet, men her ble tallet negativt
(-52 kg). Det betyr at det det teoretisk sett ikke er behov for avlastning av fosfor til denne delen av
innsjøen.
I Adalstjern ble det ikke funnet tilstrekkelige data til å beregne avlastningsbehov. Her er i midlertid
tilstanden klassifisert som god og dermed skulle en slik beregning heller ikke være nødvendig. Det
samme gjelder Tverrfjorden Hallevannet nord.
Elver/bekker
Det er beregnet avlastningsbehov for 22 større elve- og bekkevannforekomster (18 + 4 oppstrøms
vannforekomster).
Av de 8 bekkene/elvene er det beregnet avlastningsbehov for 18 stykker. Ytterligere 4
bekkevannforekomster inngår som oppstrøms tilsluttet bekkefelt og er dekket av beregningen. De
oppstrøms tilsluttede bekkefeltene er 015-233-R Bergselva bekkefelt (tilsluttet 015-278-R Bergselva),
014-164-R Melsombekken, bekkefelt/Robergbekken (tilsluttet 014-163-R Melsombekken, utløp
Akersvannet), 013-170-R Sandeelva bekkefelt (tilsluttet 013-13-R Sandebekken) og 013-124-R
Mølledammen, utløp Borrevannet (tilsluttet 013-13-R Sandebekken).
Dermed er det totalt 22 elve-/bekkevannforekomster med beregning av avlastningsbehov. I tillegg er
det 9 elve-/bekkevannforekomster der den økologiske tilstanden er satt til god i Vann-nett, og
dermed per definisjon ikke behov å regne avlastningsbehov for.
For beregning kostnadseffektivitet for jordbruket har Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning (NILF) utgitt rapporten; Kost-Nytte for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i
Norge,2013. Beregning av effekter av ulike jordarbeidingsmetoder på fosfortap fra
jordbruksarealene er basert på metodikk utviklet i Agricat-modellen (Borch et al.2010). Denne
metodikken er nå innarbeidet i kost-effekt-kalkulatoren (ref. Tiltaksanalyse for Vestfold (Agricat)
Bioforsk Rapport, 2013).
Avlastningsbehov er beregnet ut fra Vannforskriftens krav om god økologisk tilstand. Samme krav er
satt for bekkefelt som renner til innsjø som til kyst. Dette medfører et høyt ambisjonsnivå for
avlastningsbehov på gjennomsnitt 29% av menneskeskapte tilførsler. I fordelingen mellom sektorene
er hele potensialet for rensing av avløp satt inn (tall fra Norconsult 2013). Resten av
avlastningsbehovet er dekket med jordbrukstiltak (Bioforsk, Agricat 2013).
Oversikt over beregninger for avlastningsbehov av totalt fosfor (P) og fordeling mellom sektorene er
vist i tabell 8, og er knyttet opp til nødvendige tiltaksforslag under kap.6.
40
Oversikt over avlastningsbehov
Fordeling mellom sektorer, avlastning i % og avlastning pr. km2
TILTAKSOMRÅDE
Avløp
kg P/år
Jordbruk
kg P/år
Totalt
kg P/år
Avlastning i % av
Avlastning kg
menneskeskapte tilførsler P/ km2
Akersvann
55
230
285
32
20
Borrevannet
345
350
695
26
20
Viksfjord
190
510
700
30
14
Sandefjord vest-Tjølling øst 410
990
1400
26
33
Sandefjord by
11
-
450
Vårnes, Rove, Unneberg
365
735
1100
22
20
Byfjorden /Tønsberg
120
230
350
32
16
Nøtterøy
695
425
1120
37
49
Søndre Slagen
195
175
370
?
26
Slagen/Vellebekken
275
495
770
28
32
Brunlanes
1150
400
1550
29
11
SUM / gjennomsnitt
3811
4540
8340
29
24
Tabell 8. Oversikt fordeling av avlastning på fosfor mellom sektorer. Kilde: Bioforsk Agricat 2013 og Fylkesmannen i Vestfold
2013.
Kystvannsforekomster
For kystvannsforekomstene er det beregnet avlastningsbehov for de store elvene (nedbørfeltene)
som Aulielva med 15% fosfor(P) per år. Avlastningsbehov for de større vassdrag som drenerer ut i
Oslofjorden er satt til 25% reduksjon av fosfor. Avlastningsbehov på 25 % er hentet ut fra SMHIs
modellscenarioer for ytre Oslofjord og er muligens for høyt. Her kan det være nødvendig å kjøre
scenarioer med lavere prosentandel. Rapporten SMHI modellscenarioer finner du på vannportalens
nettside for til prosjekt ytre Oslofjord.
41
6 Forslag til tiltak
For en praktisk tilnærming har det vært mest hensiktsmessig å inndele vannområder på land inn i
tiltaksområder. For inndelingen av tiltaksområder er det lagt vekt på enhetlige geografiske områder
og felles miljøtilstand innenfor tiltaksområdet, som riktignok kan omfatte både moderat og dårlig
tilstand. Imidlertid kan måledataene være litt spinkle, slik at moderat seinere kan bli til dårlig i en gitt
vannforekomst - og motsatt, ved senere kjemiske og biologiske måleresultater foreligger. Endringer
av miljøtilstanden på bakgrunn av nyere data i Vann-nett, fører til at kartfargen som representerer
miljøtilstanden ikke alltid samsvarer med beskrivelsen av vannforekomsten.
Tiltakene planlegges ikke i detalj med nøyaktig geografisk plassering i denne fasen.
Tiltaksanalyse for jordbruket er utarbeidet for hvert vannområde, og ligger som vedlegg 7.
Detaljplanleggingen vil skje i gjennomføringsfasen år 2016-2021.
Tiltaksområdene presenteres med fordeling innunder innsjø, elv og kyst. Opplysninger om
vannforekomstene er hentet ut fra Vann-nett, og er kvalitetssikret av Fylkesmannen.
6.1 Tiltaksområder innsjø med bekkefelt
6.1.1 Borrevann og Tufte
Tiltaksområder dekker et område på ca. 35 km2 med
Borrevannet som hoved resipient. Tiltaksområdet har totalt et
avlastningsbehov på totalt 694 kg fosfor /år. Dette utgjør 26 %
fosfor(P) avlastning av menneskeskapte tilførsler.
Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 350 kg fosfor.
Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 345 kg fosfor.
Nedbørsfeltet ligger i Horten og består av:
013-312-L Borrevann
Moderat miljøtilstand.
Påvirkes i svært stor grad av fulldyrket mark og vannuttak til
jordbruk. Noe spredt bebyggelse.
Borrevannet ligger i et naturreservat og det er registrert 256
fuglearter ved vannet.
013-9-R Tufte
Moderat miljøtilstand
Jordbruksområde i øvre del av Tufte, noe avrenning fra Rv 310.
013-10-R Falkensteinelva
God miljøtilstand
Middels diffus avrenning fra sideelver til Borrevannet. Noe veitransport ved at Borreelva renner langs
Falkensteinveien og jordbruk.
Truet art Blåbånd vannymfe ved Møllerdammen
42
013-123 R Borreskåla/golfbanen bekkefelt
Moderat miljøtilstand
Sterkt påvirket av jordbruk (korn).
Deler av Horten sentrum drenerer til bekkene. Deponi ved Blixjordet bestående av olje- og
plastrester. Avrenning av gjødsel fra golfbanen.
013-169 R Borrevannet innløpsbekker nord
Moderat miljøtilstand.
Middels påvirket av fulldyrket mark med noe kantvegetasjon, få husstander.
013.13R Sandebekken
Drenerer via sørvest til Borrevann og har moderat miljøtilstand. Renseanlegg ved Adal med utslipp til
bekk, mulig påvirket fra industri. Påvirket av jordbruk og spredt avløp. Avfallsmottak og pukkverk ved
Skoppum med antatt påvirkning.
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Kantsone
Redusere tilførsler/
Habitatforbedring
Redusere avrenning av
næringsstoffer fra
jordbruk.
Redusere avrenning av
næringsstoffer fra
jordbruk.
Kr 2 000/ daa
Redusere avrenning av
næringsstoffer fra
jordbruk.
Redusere avrenning av
næringsstoffer fra
jordbruk.
Redusere avrenning av
næringsstoffer fra
husdyr.
Redusere avrenning av
næringsstoffer med
237 kg P/år
Redusere avrenning av
næringsstoffer
Vegetasjonssone
4 km
Utsatt
jordarbeiding på
kornareal i klasse
3 og 4 for
100 dekar
Fangdammer
Andre
hydrotekniske
tiltak
Ekstraordinær
avrenning
husdyrhold
Rensetiltak for
spredte avløp
(fast bolig)
Rensetiltak for
spredte avløp
(fritidsbolig)
Utbedre lekkasje
for avløp
Utbedre overløp
for avløp
Redusere avrenning av
næringsstoffer med 1
kg P/år
Redusere avrenning av
næringsstoffer med 6
kg P/år
Kost
effekt
kr/kg P
Priori
tet
Sektormyndighet
1
Kommune/
Fylkesmannen
Kommune/
Fylkesmannen
3 688 kr/ år
100
1
24 838 kr/ år
250
1
Kommune/
Fylkesmannen
12 000 kr/ år
Anlegg kr 300 000
400
1
Kommune/
Fylkesmannen
33 353 kr/ år
Anlegg kr 830 000
300
1
Kommune/
Fylkesmannen
6 300 kr/ år
Anlegg kr 160 000
300
1
Kommune/
Fylkesmannen
98 000,- kr/år
Investering kr 30 mill
400
1
Kommune
Kr 5000,- pr år
Investering kr 450
000
Kr 5000,- pr år
Investering kr 3 mill
-
1
Kommune
5000
1
Kommune
Kr 5000,- pr år
Investering kr 50 000
800
1
Kommune
43
Kartlegge
forurensing og
utlekking fra
deponi ved
Blixjordet
Kildekontroll av
miljøgifter
Prøvetaking kjemisk
analyse kr 16 000/
prøvepunkt
Pris vil variere.
1
Fylkesmannen
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
6.1.2 Akersvannet
Nedbørsfelt Akersvann dekker et område på ca. 16 km2 med Akersvannet sentralt i feltet, og med
noen fåtalls små elver / bekker. Akersvannet ligger i et fuglereservat. Avlastningsbehovet i
tiltaksområdet er på totalt 285 kg fosfor(P) kg/år i første fase 2021. Dette utgjør 29 % av
menneskeskapte fosfor tilførsler. Akersvannet har vesentlig intern gjødsling.
Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 230 kg/år fosfor(P).
Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 55 kg/år fosfor(P). Nedbørsfeltet ligger i Stokke og
Tønsberg kommuner og består av:
014-314-L Akersvannet
Miljøtilstanden i Akersvannet i dag betraktes
likevel som svært dårlig noe som skyldes
betydelige mengder med alger, med
oppblomstring av blågrønnalger senest sommer
2013.
Stor grad av påvirkninger fra landbruk, nedlagt
industri, tettsteder og spredte avløp, vannuttak
til jordbruksareal.
Gjennomførte tiltak: I 1995-96 ble det etablert
13 fangdammer rundt Akersvannet som et tiltak
for å redusere tilførselen av næringssalter fra
dyrket mark. Disse bassengene førte til en
betydelig bedring av vannkvaliteten i
Akersvannet, men det er behov for kontroll og
vedlikehold for at de skal kunne virke etter
hensikten.
014-162-R Akersvannet bekkefelt
Miljøtilstand dårlig.
Påvirket i stor grad av fylldyrket mark, med begrenset kant-/vegetasjonssone, kanalisering i øvre del,
avrenning fra tettsted og mulig fra nedlagt industri i nordre Stokke.
Selv om alle tiltak iverksettes Akersvannet, vil det grunnet intern gjødslingsmekanismer ikke være
realistisk å oppnå miljømålet innen 2021.
44
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Utsatt jordarbeiding
på kornareal i kl 2 for
100 dekar
Etablere 5 km
vegetasjonssoner
Redusere tilførsel av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsel av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsel av
næringsstoffer
Redusere tilførsel av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsel av
næringsstoffer fra
husdyr
Redusere tilførsel av
næringsstoffer med
56 kg P/år
Fangdammer
Andre hydrotekniske
tiltak
Ekstraordinær
avrenning husdyrhold
Pålegg om rensetiltak
for spredt avløp (Fast
bolig)
Lekkasje fra overløp
Utbedre
ledningsnett avløp
Prioritet
Sektormyndighet
12 129 kr/år
Kosteffekt
kr/kg P
800
1
Kommune/
Fylkesmannen
4 917 kr/år
100
1
Kommunen/
Fylkesmannen
36 000 kr/år
300
1
11 562 kr/år
300
1
Kommune/
Fylkesmannen
Kommune
2 400 kr/år
300
1
Kommune
Kr 361 300,kr/år
Investering
13,7 mill. kr
Investering
37,7 mill kr
6500
1
Kommune
1
Kommune
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
6.1.3 Hallevannet
Nedbørsfelt Hallevann dekker et område på ca.
45 km2. Nedbørsfeltet består av flere store
innsjøer som Vestmunnvannet, Tverrfjorden,
Vassbotnvannet og Hallevatnet med utløp i
Halleelva. Tiltaksområdet har ikke behov for
avlastning av fosfor. Nedbørsfeltet ligger i Larvik
kommune består av:
015-433-L Hallevannet
God miljøtilstand (ikke moderat slik kartet viser)
Liten grad påvirket av steinindustri, spredt
bebyggelse og skogbruk.
I følge Østlandsforsknings rapport 1996 er det
registrert storørretstamme i Hallevannet. Få
gjenværende stammer i Norge.
015-1252-R Tveidalen bekkefelt
Dårlig miljøtilstand.
Stor grad av påvirkning fra steinindustri, mindre
grad av spredt bebyggelse, transport og skogbruk.
Viktige gytebekker i området. Larvik kommune har gjort Jernbaneverket og ansvarlig myndighet
Fylkesmannen oppmerksom på viktige gytebekker i forbindelse med planlagt utbygging.
Det er ikke behov for avlastning av fosfor til denne delen av innsjøen.
45
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Kartlegge
storørretstamme og
eventuelt nødvendige
tiltak i Hallevannet
Øke innsikten om
det naturgitte
omfanget av det
økologiske
potensialet for stor
ørret i Hallevannet
Redusere
partikkelavrenning
og tilslamming
Hindre
forurensning og
spredning under
utbygging av
jernbane.
Habitatforbedring
sjøørret/biol.
mangfold
Oppfølging av
Miljødirektorates
stor ørretprosjekt.
Forskning: kr. 250
000,-.
Pålegg om reduksjon av
avrenning fra
steinindustri
Overvåking og kontroll
av mulige
påvirkninger/avbøtende
tiltak under
jernbaneutbygging
Kartlegging og evnt.
tiltak for
sjøørret/biologisk
mangfold i bekker
Ef
fe
kt
3
Prioritet
Sektormyndighet
1
Fylkesmannen
2
1
Fylkesmannen
Prøvetaking kjemisk
analyse kr 16 000/
prøvepunkt
Pris vil variere.
2
1
Fylkesmannen
Arbeid kr 600/time
2
1
Kommune
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet. Effekt (1-3) der 3 har høyest effekt.
6.2 Tiltaksområder elv m/ bekkefelt
6.2.1 Slagen (Vellebekken)
Tiltaksområdet har et avlastningsbehov på totalt 770 kg
fosfor(P) per år, som utgjør 26 % antropogene reduksjoner.
Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 495 kg P/år.
Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 275 kg P/år.
Tiltaksområdet er på 24 km2 og består av:
014-123-R Vellebekken
Dårlig økologisk miljøtilstand.
Stor påvirkning fra jordbruk, Sjøørretførende, betydelig
kanalisert i nedre del samt betydelig grøfting, brukar og
enkelte kuverter som utgjør vandringshindringer ved lavvann,
middels grad av transport/infrastuktur og spredt avløp.
Tettsted/byer. Høye TKB verdier indikerer avløps- og/eller
dyrehold kilde.
014-121-R Slagenbekken, Røråsbekken, Eikbekken
Moderat økologisk miljøtilstand
Stor påvirkning fra jordbruk og manglende kant/vegetasjonssone, spredt bebyggelse med tilførsel av kloakk, fiskevandringshinder, mindre grad av
kanalisering og grøfting
Lokalt fiskerlag har gjort noe tiltak for sjøørret, men elva har et godt potensial til å øke bestanden.
Mindre grad av vannuttak, kanalisering av elveløp, trafikkveier, husdyr og gjødsellager. Høye TKB
verdier indikerer avløps- og/eller dyrehold kilde.
46
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Kantsone
Redusere tilførsler/
habitatforbedring
Redusere avrenning av
næringsstoffer fra
jordbruk
2 000 kr/ daa
38 274 kr/år
Redusere avrenning av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere avrenning av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere avrenning av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere avrenning av
næringsstoffer fra
husdyr
Redusere avrenning av
næringsstoffer
277 kg P/år
Habitatforbedring/Øke
produksjonen av
sjøørret
Utsatt
jordarbeiding på
kornareal i klasse 2
for 300 dekar
Etablere 5 km
vegetasjonssone
Etablere en
fangdam
Andre
hydrotekniske
tiltak
Ekstraordinær
avrenning
husdyrhold
Pålegg rensetiltak
for spredt avløp
fast bolig)
Tilføre gytegrus til
Vellebekken
Kartlegging av
spredningsfare for
karpefisk til
Hallevannet,
Hindre
spredningsfaren av
fremmede arter til
vannforekomst.
Kosteffekt
kr/kg P
Priori
tet
1
Sektormyndighet
800
1
Fylkesmannen/
Kommune
5 689 kr/år
100
1
Fylkesmannen/
Kommune
500 kr/kg P
Anlegg kr
300 000,31 046 kr/år
Anlegg kr
780 000 kr
37 500 kr/år
Anlegg kr 940
000,300 000,- kr/år
Investering 83
mill kr
Gytegrus 400
kr/m3
Utlegging 600
kr/time
Arbeid
600kr/time
400
1
Fylkesmannen/
Kommune
300
1
Fylkesmannen/
Kommune
300
1
Fylkesmannen/
Kommune
1000
1
Kommune
1
Kommune/
Fylkesmannen
1
Fylkesmannen
Kommune
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
47
6.2.2 Vårnes, Rove og Unnerberg bekker
Avlastningsbehovet for tiltaksområdet er
totalt på 1100 kg fosfor(P) per år, som utgjør
22% av antropogene tilførsler.
Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på
ca. 735kg P/år. Foreslåtte avløpstiltak gir en
avlastning på ca. 365 kg P/år.
Tiltaksområdets areal er på 54 km2 og består
av:
014-109-R Vårnesbekken med bekkefelt
Moderat økologisk miljøtilstand. Svært
påvirket av jordbruk, middels av spredt
bebyggelse, utretting, overløp fra
renseanlegg.
014-111-R Rovebekken bekkefelt
Moderat økologisk miljøtilstand. Stor
påvirkning fra jordbruk, delvis bra med kant/vegetasjonssone, kloakk fra husholdning.
Forebyggende tiltak mot avrenning av
avisningsvæske fra Torp flyplass. Kanalisert i
midtre del
014-198-R Sand- og Solvangbekken
Moderat økologisk miljøtilstand. Stor påvirkning fra jordbruk og utslipp fra spredt bebyggelse.
014-113-R Unnebergsbekken bekkefelt
Dårlig miljøtilstand. Stor påvirkning fra jordbruksavrenning. Middels grad av spredt bebyggelse og
kanalisering. Tiltak: fjerne fiskevandringshinder er gjennomført.
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Utsatt jordarbeiding
kornareal i kl. 3 og 4
for 200 dekar
Utsatt jordarbeiding
på kornareal i kl. 2
for 200 dekar
Etablere 5 km
vegetasjonssone
Redusere tilførsel
av næringsstoffer
fra jordbruk
Redusere tilførsel
av næringsstoffer
fra jordbruk
Redusere tilførsel
av næringsstoffer
fra jordbruk
Redusere tilførsel
av næringsstoffer
fra jordbruk
Redusere tilførsel
av næringsstoffer
fra jordbruk
Fangdammer
Andre hydrotekniske
tiltak
Priori
tet
1
Sektormyndighet
27 157 kr/år
Kosteffekt
kr/kg P
250
27 919 kr/år
800
1
Kommune/
Fylkesmannen
3 888 kr/år
100
1
Kommune/
Fylkesmannen
24 000 kr/år
Anlegg 600 000 kr
400
1
Kommune/
Fylkesmannen
65 419 kr/år
Anlegg 1.63 mill. kr
300
1
Kommune/
Fylkesmannen
Kommune/
Fylkesmannen
48
Ekstraordinær
avrenning
husdyrhold
Kantsone
Pålegg om
risikovurdering til
eier av siloanlegg,
Kartlegge påvirkning
fra by/tettsteder
Redusere tilførsel
av næringsstoffer
fra husdyr
Redusere tilførsel
av næringsstoffer
Redusere tilførsel
av næringsstoffer
fra kloakk med
364 kg P/år
Redusere tilførsel
av næringsstoffer
fra kloakk med 1 kg
P/år
Kildekontroll og
hindre forurensing/
forgiftning
Kildekontroll av
tilførsler miljøgifter
Kartlegging/Utleggin
g av grus/oppfølging
Habitatforbedring/
sjøørretproduksjon
Rensetiltak for
spredt avløp (fast
bolig)
Rensetiltak for
spredt avløp (fritidsbolig)
27 000 kr/år
Anlegg 700 000 kr
300
2 000 kr/ daa
1
Kommune/
Fylkesmannen
1
Kommune
2.6 mill. kr/år
Investering 55,4
mill. kr
7000
1
Kommune
1.3 mill. kr/år
Investering 27,6
mill. kr
1 mill.
1
Kommunen
1
Fylkesmannen
1
Kommune/
Fylkesmannen
1
Kommune
Prøvetaking kjemisk
analyse kr 16 000/
prøvepunkt
Pris vil variere.
Gytegrus 400 kr/m3
Utlegging 600
kr/time
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
6.2.3 Sandefjord by m/ Haslebekken
Avlastningsbehov for tiltaksområdet er totalt på 450 kg
fosfor (P) per år. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på
ca. 11 kg fosfor. Lekkasjeprosenten generelt er fra 1 - 6%. I
realiteten ofte ned mot 1 % fordi rørene ligger i leire. Det
kan være større problemer med innlekkasje en utlekkasje.
Innlekksje av fremmedvann kan gi overløp lenge ned i
systemet. Det er lite jordbruk i området, og foreløpig er det
ikke gitt noen avlastningstiltak fra jordbrukssektoren.
Tiltaksområdet har et areal på ca. 13 km2 består av:
015-223-R Haslebekken
Dårlig økologisk miljøtilstand.
Svært påvirket av fysiske inngrep som bekkelukkinger, kanalisering/utretting, betydelig bebyggelse
og kloakk i overløp. Avrenning fra byer/tettsteder og lite kant-/vegetasjonssone. Sjøørretførende.
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Fjerne
bekkelukkinger
Kantsone
Habitatforbedring
Redusere
tilførsler av
forurensing
Kosteffekt
kr/kg P
Prioritet
Sektormyndighet
1 000 kr/ m
1
Kommunen
2 000 kr/ daa
1
Kommunen/
Fylkesmannen
49
Rensetiltak for
spredt avløp (fast
bolig)
Kartlegge
overløp fra avløp
Kartlegge
avrenning fra
bebyggelse/
tettsteder
Utbedre
lekkasjer avløp
Redusere vekst
av
Kjempespringfrø.
Redusere
tilførsler av
næringsstoffer
med 11 kg P/år
Redusere
tilførsler av
næringsstoffer
Kildekontroll og
redusere
forurensninger
Utbedre
ledningsnett
avløp
Habitatforbedring
gyteområdene
74 250.- kr/ år
Investering 1,6
mill. kr
7000
1
Kommunen
1
Kommune
Prøvetaking
kjemisk analyse kr
16 000/
prøvepunkt
Pris vil variere.
Investering 650
mill. kr
1
Kommunen/
Fylkesmannen
1
Kommune
Kr 600/time
1
Kommunen
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
6.2.4 Sandefjord vest – Tjølling øst
Avlastningsbehov for tiltaksområdet er på 1405 kg fosfor(P)
per årlig, som utgjør 26% avlastning fra menneskeskapte
tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 990
kg fosfor. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 407
kg fosfor. Tiltaksområdet har et areal på 55 km2.
Tiltaksområdet består av:
015-452-R Engabekken- Sandefjordfjorden bekkefelt
Miljøtilstand er moderat.
Stor påvirkning fra fulldyrket mark med manglende kant/vegetasjonssone, kanalisering og flytting av bekk, betydelig
spredt bebyggelse og infrastuktur/transport.
015-439-R Sandefjordsfjorden bekkefelt sør/vest
Moderat økologisk miljøtilstand.
Stor påvirkning fra landbruk og lite kant-/vegetasjonssone,
renseanlegg, spredt bebyggelse, kanalisering/utretting av
bekkeløp og flere bekkelukkinger.
015-448-R Virikbekken og 015-449-R Marumbekken
Nedslagsfeltet til Virikvassdraget er på 15km2. Miljøtilstanden er svært dårlig økologiske tilstand.
Virikvassdraget har to sideløp Marumbekken 4,6 km moderat tilstand og Brønnumbekken(1,9km).
Sjøørretførende. Bekkene renner ut i sjø sammen med Istreelva. Virikbekken er svært påvirket av
jordbruksavrenning, og i stor grad av kloakk fra bebyggelse. Golfbane, kanalisering/utretting og
bekkelukkinger i betydelig grad. Betydelig habitatforbedrende tiltak er gjennomført i
Brønnumbekken.
50
015-445-R Istreelva
Moderat økologisk tilstand.
Svært påvirket fra jordbruk og steinindustri. Elveløpet er delvis kanalisert og lagt i rør, spredt avløp.
Lite kant-/vegetasjonssone, noe skogsdrift, transport/infrastruktur.
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Kantsone
Redusere tilførsler/
habitatforbedring
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
husdyr
Habitatforbedring/Øke
sjøørretproduksjon
2 000 kr/ daa
Utsatt jordarbeiding
kornareal i kl. 3 og 4
for 100 dekar
Utsatt jordarbeiding
på kornareal kl.2 for
400 dekar
Etablere 7 km
vegetasjonssone
Fangdammer
Andre hydrotekniske
tiltak
Ekstraordinær
avrenning
husdyrhold
Tilføre gytegrus/
opprenskning/
kartlegging
Rensetiltak for
spredt avløp (fast
bolig)
Rensetiltak for
spredt avløp (fritids
bolig)
Utbedre overløp fra
avløp
Utbedre lekkasje
avløp
Redusere veksten av
Kjempespringfrø.
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
avløp 307kg P/år
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
avløp
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
avløp 100 kg P/år
Utbedre ledningsnett
avløp
Svartelistet. Bedre
oppvekstområdene
Kosteffekt
kr/kg P
Priori
tet
1
Sektormyndighet
Kommunen
11 461 kr/år
250
1
Kommune/
Fylkesmann
53 254 kr/år
800
1
Kommune/
Fylkesmann
4 611 kr/år
100
1
Kommune/
Fylkesmann
24 00 kr/år
Anlegg kr 600
000
69 862 kr/år
Anlegg 1,75
mill. kr
21 000 kr/år
Anlegg 700 000
kr
Gytegrus 400
kr/m3
Utlegging 600
kr/time
1,7mill. kr/år
Investering
38.7 mill kr
60 750 kr/år
Investering 1.3
mill. kr
2 mill. kr år
400
1
Kommune/
Fylkesmann
300
1
Kommune/
Fylkesmann
300
1
Kommune
1
Kommunen
1
Kommunen
1
Kommune
1
Kommunen
1
Kommune
1
Kommunen/
Fylkesmannen
Investering 153
mill kr
Kr 600/time
5500
20 000
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
51
6.2.5 Søndre Slagen
Tiltaksområdet ligger i Tønsberg kommune og har et areal på
ca. 110 km2 . Tiltaksområdet har et avlastningsbehov totalt
på 370 kg fosfor (P) per år.
Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 175 kg P/år.
Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca. 193 kg P/år
Tiltaksområdet består av:
013-94-R Tønsberg bekkefelt øst
Miljøtilstand moderat økologisk tilstand.
Stor påvirkning fra fulldyrket mark med begrenset kant/vegetasjonssone. Mye grønnsaksdyrking, betydelig
kanalisert/utrettet. Noe infrastruktur og husdyrhold.
013-93-R Markebobekken
Moderat økologisk miljøtilstand.
Registrert sjøørrret i nedre del av Markebobekken,
Stor påvirkning fra dyrket mark med liten kant/vegetasjonssone. Fysiske inngrep som kanalisering og
utretting i bekkene. Noe spredt bebyggelse og
transport/infrastruktur.
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Utsatt
jordarbeiding på
kornareal i kl. 2 for
100 dekar
Kantsone
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
fra jordbruk
10 495 kr/år
Redusere tilførsler/
habitatforbedring
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
fra jordbruk
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
fra jordbruk
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
fra jordbruk
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
fra husdyr
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
191 kg P/år
Redusere tilførsler
av næringsstoffer 2
kg P/år
2 000 kr/ daa
Etablere 6 km
vegetasjonssone
Fangdammer
Andre
hydrotekniske tiltak
Ekstraordinær
avrenning
husdyrhold
Rensetiltak for
spredt avløp (fast
bolig)
Rensetiltak for
spredt avløp
(fritids- bolig)
Kosteffekt
kr/kg P
800
Prioritet
Sektormyndighet
1
Kommune/
Fylkesmann
1
Kommune
2 915 kr/år
100
1
Kommune/
Fylkesmann
12 000 kr/år
Anlegg 300 000
kr/år
9 576 kr/år
Anlegg 240 000
kr
400
1
Kommune/
Fylkesmann
300
1
Kommune/
Fylkesmann
6 600 kr/år
300
1
Kommune/
Fylkesmann
2000
1
Kommune
1
Kommune
Anlegg 165 000
kr
400 000,- kr/år
Investering 48
mill. kr
Ingen kostnader
oppgitt
52
Kartlegge og
vurdere tiltak for
sjøørret
Habitatforbedring
Kr 600 kr/time
1
Kommune
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
6.2.6 Nøtterøy
Avlastningsbehovet for tiltaksområdet er på totalt 1120 kg
fosfor(P) per år, som utgjør 37 % avlastning fra
menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir
avlastning på ca. 425 kg fosfor. Foreslåtte avløpstiltak gir
en avlastning på ca. 695 kg fosfor. Tiltaksområdet har et
areal på 48 km2 og består av:
014-201-R Bruabekken
Moderat økologisk tilstand.
Svært påvirket fra kloakk fra spredt bebyggelse og noe
landbruk med lite kant-/vegetasjonssone, middels grad av
søppel, bekkelukkinger, kanalisering/utretting, båthavn og
golfbane. Sjøørretførende. Høye TKB verdier indikerer
spredte avløp
014-207-R Toknesbekken
Dårlig økologisk tilstand.
Påvirket ved fiskevandringshinder/bekkelukking i svært grad, liten grad påvirket av dyrket mark, noe
kant-/vegetasjonssone, grøfting, miljøgifter fra deponi(pukkverk). Tidligere sjøørretførende
014-203-R Hjemsengbekken (Neslundbekken)
Moderat økologisk tilstand.
Påvirket i noe grad av grønnsaksdyrking, lite kant-/vegetasjonssone, grøfting og tilslamming. Spredt
bebyggelse, kanalisering/utretting, noe bekkelukking i øvre del.
Sjøørretførende - Habitatforbedring vil øke sjøørretproduksjon
014-209-R Strengsdalsbekken - Svikkilen bekkefelt, liten bekk med periodevis liten vannføring
Moderat økologisk tilstand.
Noe påvirket fra landbruk, begrenset kant-/vegetasjonssone og tilslamming, mulig punktutslipp av
kloakk fra spredt bebyggelse, delvis gjenfylt med fyllmasser.
014-205-R Aråsbekken- Ekenessundet(Bjerkesundet)
Moderat økologisk tilstand.
Svært påvirket av bekkelukkinger/fiskevandringshinder i nedre del. Tiltak iverksatt. Noe påvirkning
fra landbruk, begrenset kant-/vegetasjonssone
014-201-R Sevikkilen bekkefelt
Moderat økologisk tilstand.
Middels påvirket fra landbruk og spredt bebyggelse
53
014-199-R Øhrebekken- Ekenessundet bekkefelt
Moderat økologisk tilstand.
Noe påvirket fra landbruk, begrenset kant-/vegetasjonssone. Spredt bebyggelse, båthavn, søppel,
kanalisering og bekkelukkinger/fiskevandringshinder i nedre del. Sjøørretførende.
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad NOK
Kantsone
Reduksjon av
tilførsler/habitatforbedr
ing
Redusere tilførsel av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsel av
næringsstoffer fra
jordbruk
2 000 kr/ daa
Etablere 10 km
vegetasjonssone
Kosteffekt
kr/kg P
Priori
tet
1
Sektormyndighet
Fylkesmannen
/kommune
5 934 kr/år
100
1
Fylkesmannen
/kommune
47 899 kr/år
800
1
Fylkesmannen
/kommune
12 000 kr/år
Anlegg kr 300
000
28 253 kr/år
Anlegg kr 700
000
12 300 kr/år
Anlegg kr 300
000
2,04 mill. kr/ år.
Investering 160
mill.kr
Investering 12
mill. kr
1 000 kr/ m
400
1
Fylkesmannen
/kommune
Andre
hydrotekniske
tiltak
Ekstraordinær
avrenning fra
husdyrhold
Rensetiltak for
spredt avløp (fast
bolig)
Utbedre lekkasjer
avløp
Fjerne
bekkelukkinger i
Toknesbekken
Redusere tilførsel av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsel av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsel av
næringsstoffer fra
husdyr
Redusere avrenning av
næringsstoffer med 694
kg P/år
Utbedre ledningsnett
avløp
Habitatforbedrende
tiltak. Øke
sjøørretproduksjon
300
1
Fylkesmannen
/kommune
300
1
Kommune
3000
1
Kommune
-
1
Kommune
1
Kommune
Kartlegging og
utlegging av grus
Habitatforbedring
sjøørret/biol. mangfold
Gytegrus 400
kr/m3
Arbeid 600 kr
/time
1
Kommune
Utsatt
jordarbeiding på
kornareal kl.2 for
400 dekar
Fangdammer
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
6.2.7 Byfjorden – bekker
Avlastningsbehov i tiltaksområdet er på totalt 350 kg fosfor(P) per år, som utgjør 32 % avlastning fra
menneskeskapte tilførsler. Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 230 kg fosfor. Foreslåtte
54
avløpstiltak gir en avlastning på ca. 121 kg fosfor.
Tiltaksområdet ligger i Stokke og Tønsberg kommune,
dekker et areal på 16 km2 og består av:
014-169-R Vear bekkefelt
Moderat økologisk miljøtilstand
Vear bekkefelt består av flere mindre bekker, trolig ikke
sjøørretførende unntatt fra Manumsbekken.
Svært påvirket fra jordbruk og lite kant-/vegetasjonssone.
Middels grad av bebyggelse/tettsteder og noe spredt
bebyggelse, travbane og noen veier.
014-164-R Melsombekken, bekkefelt/ Robergbekken
Moderat økologisk miljøtilstand
Påvirket i middels grad av avrenning fra golfbane, trafikk,
fulldyrket mark. Robergtjern er naturreservat.
014-124-R Jarlsberg bekker- Ilene bekkefelt
Moderat økologisk tilstand
Jordbrukspåvirket og lite eller manglende kant/vegetasjonssone. Betydelig trafikkert i bekkefeltet.
Sterkt påvirket av jordbruksaktivitet, med lite eller
manglende kantvegetasjon. Større boligområder i nærheten. Antatt mindre påvirket fra Jarlsberg
travbane med hestestall, veier og bosetting.
014-170-R Brunstad bekkefelt
Moderat økologisk tilstand
Svært jordbrukspåvirket og lite eller manglende kant-/vegetasjonssone. Kanalisering av bekker.
Området er trolig ikke tilknyttet kommunalt nett. Golfbane –gjødselavrenning.
014-163-R Melsombekken, utløp Akersvannet
Moderat økologisk tilstand
Svært jordbrukspåvirket og lite eller manglende kant-/vegetasjonssone. Kanalisering av bekken i
nedre del ca 500m. Mulig vandringshinder ved Mølla, 1km opp. Vestfold golfbane og en del
husholdning langs vassdraget.
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Kantsone
Redusere tilførsler
/habitatforbedring
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
fra jordbruk
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
fra jordbruk
2 000 kr/ daa
Utsatt jordarbeiding på
kornareal i kl. 2 for 200
dekar
Etablere 2 km
vegetasjonssone
Kosteff
ekt
kr/kg P
Prio
rite
t
1
Sektormyndigh
et
Kommune
25 098 kr/år
800
1
Kommune/
Fylkesmann
2 810 kr/år
100
1
Kommune/
Fylkesmann
55
Andre hydrotekniske
tiltak
Ekstraordinær avrenning
husdyrhold
Rensetiltak for spredt
avløp (fast bolig)
Rensetiltak for spredt
avløp (fritidsbolig)
Utbedre lekkasjer avløp
Fjerne bekkelukkinger
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
fra jordbruk
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
fra jordbruk
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
med 121 kg P årlig
Redusere tilførsler
av næringsstoffer
Utbedre
ledningsnett avløp
Habitatforbedring
Tilføre gytegrus til
Melsombekken/
bekkefelt
Habitatforbedring/
øke sjøørretprod.
Lette for oppgang av
sjøørret til Akersvannet
og tilløpsbekker ved
Melsom mølle.
Sikre fiskevandring.
Bedrer gyte- og
oppvekstområde.
17 335 kr/år
Anlegg
430 000kr
6 000 kr/år
Anlegg
150 000kr
483 750 kr/år
Investering
28.8 mill. kr
10 000 kr/år
Investering
145 000 kr
Investering
37.7 mill. kr
1 000 kr/ m
Gytegrus 400
kr/m3
Utlegging 600
kr/time
Arbeid kr
600/time
300
1
Kommune/
Fylkesmann
300
1
Kommune/
Fylkesmann
4000
1
Kommune
1
Kommune
1
Kommune
1
Kommune
1
Kommune
1
Kommune
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
6.2.8 Brunlanes
Tiltaksområdet har et avlastningsbehov på totalt 1550 kg per år av totalt fosfor (P), som utgjør 29 %
avlastning fra menneskeskapte tilførsler.
Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 400 kg P/år.
Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning
på ca. 1892 kg P/år. (Nødvendig
avlastning er 1150 kg P/år).
Tiltaksområdet ligger i Larvik kommune,
er på 136 km2 og består av:
015-254-R Omrebekken
God økologisk miljøtilstand
Påvirket i middels grad av fulldyrket
mark, noe kant-/vegetasjonssone, noe
spredt bebyggelse, bekkelukking i øvre
del (vandringshinder), Sjøørretførende
og habitatforbedrende tiltak er gjort.
015-425-R Andviksstrandabekken
Moderat økologisk tilstand.
Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, bekkelukking, spredt
bebyggelse i liten grad og avrenning fra campingplass.
56
015-274-R Gomsrødbekken
Moderat økologisk tilstand.
Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, kanalisering og bekkelukking,
noe spredt bebyggelse.
015-424-R Fuglevikbekken
Moderat økologisk tilstand.
Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, mulig bekkelukking.
015-426-R Agnesbekken
Svært dårlig økologisk miljøtilstand
Svært påvirket av fysiske inngrep som kanalisering, flytting og bekkelukking, stor grad av fulldyrket
mark med lite kant-/vegetasjonssone, gammel industri, noe spredt bebyggelse.
Pågående tiltak: fjerne bekkelukking
015-408-R Holmejordetbekken
Moderat økologisk tilstand.
Påvirket i stor grad av fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, noe spredt bebyggelse, noe
tettsteder og trafikk.
015-409-R Storejordetbekken
Svært dårlig økologisk miljøtilstand
Svært påvirket av fiskevandringshinder ved bekkelukking og kanalisering, fulldyrket mark,
tettbebyggelse, golfbane avrenning og mulig fra veksthus.
015-428-R Møllebekken
Dårlig økologisk miljøtilstand
Ikke sjøørretførende, naturlig vandringshinder i munningen.
Svært påvirket av fysiske inngrep i golfbaneområdet, avrenning fra golfbane, noe tettsteder, lite
kant-/vegetasjonssone, bekkelukking.
015-431-R Rødbergbekken-Larviksfjorden bekkefelt
Moderat økologisk miljøtilstand
Svært påvirket av fiskevandringshindre som bekkelukking eller gjengravd. Potensielt sjøørretførende.
Spredt bebyggelse og kloakklukt.
015-430-R Jordfallbekken
Moderat økologisk miljøtilstand
Beiteområder og kanalisering av bekken
Fiskevandringshinder, men tiltak er iverksatt.
015-423-R Foldvikbekken
Moderat økologisk miljøtilstand
Stor påvirkning kloakk fra spredt bebyggelse og fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone,
middels påvirket av bekkelukkinger, sjøørretførende, med tidligere episoder av fiskedød.
57
015-278-R Bergselva
Moderat økologisk miljøtilstand
Svært påvirket av fiskevandringshinder som oppdemming, terskel, middels med spredt bebyggelse og
fulldyrket mark, bra med kant-/vegetasjonssone. Ulovlig garnfiske
015-233-R Bergselva bekkefelt
Moderat økologisk miljøtilstand
Stor påvirkning fra fulldyrket mark med lite kant-/vegetasjonssone, spredt bebyggelse. Mulig
grunnforurensing ved Dolven/Haugane.
015-276-R Gauslandbekken
Moderat økologisk miljøtilstand
Sterkt påvirket bekkelukking (1000m er lukket), kanalisert. Bekken er sjøørretførende. Påvirket i stor
grad av landbruk og i middels grad av spred avløp.
015-422-R Nalumbekken
Moderat økologisk miljøtilstand
Påvirket i stor grad av jordbruk med lite kantvegetasjon, Middels påvirket av avløp fra spredt
bebyggelse og bekkelukking.
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Utsatt jordarbeiding
kornareal kl. 3 og 4
for 50 dekar
Utsatt jordarbeiding
kornareal kl. 2 for
200 dekar
Etablere
vegetasjonssone
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra
husdyr
Redusere tilførsler
/habitatforbedring
Redusere tilførsler av
næringsstoffer med
1892 kg P årlig
Utbedre ledningsnett
avløp
Fangdammer
Andre hydrotekniske
tiltak
Ekstraordinær
avrenning fra
husdyrhold
Kantsone
Rensetiltak for
spredt avløp (fast
bolig)
Utbedre llekkasjer
avløp
Priori
tet
1
Sektormyndighet
8 350 kr/kg
Kosteffekt
kr/kg P
250
25 392 kr/år
800
1
Kommune/
Fylkesmannen
2 547 kr/år
100
1
Kommune/
Fylkesmannen
12 000 kr/år
Anlegg
300 000kr
32 138 kr/år
Anlegg
800 000kr
900 kr/år
Anlegg 20 000kr
400
1
Kommune/
Fylkesmannen
300
1
Kommune/
Fylkesmannen
300
1
Kommune/
Fylkesmannen
1
Kommune
1
Kommune
1
Kommune
2 000 kr/ daa
7.5 mill. kr/ år
Investering 180
mill. kr
Investering 9.2
mill. kr
4000
Kommune/
Fylkesmannen
58
Kartlegge mulig
grunnforurensing
ved Dolven/ Haugane
Kildekontroll av
miljøgifter
Utbedre kulverter
under fylkesveger og
mindre veger.
Habitatforbedring
sjøørret/biol.
mangfold
Fjerne bekkelukking i
Agnesbekken
Redusere veksten av
Kjempespringfrø.
Kartlegging/bedre
oppgangsmuligheter/
utlegging av gytegrus
Habitatforbedring
Øke sjøørret bestand
Svartelistet. Bedrer
oppvekstområdene
Habitatforbedring
sjøørret/biol.
mangfold
Prøvetaking
kjemisk kr 16
000/
prøvepunkt
Pris vil variere.
Gytegrus kr
400/m3
Utlegging kr
600/time
Kr 1 000/ m
1
Fylkesmannen
1
Kommune
1
Kommune
Arbeid kr
600/time
Gytegrus kr
400/m3
Arbeid kr
600/time
1
Kommune/
Fylkesmannen
Kommunen
1
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
6.2.9 Viksfjord
Nedbørsfelt Viksfjord dekker et landområde på ca. 49 km2. Små elver / bekker renner direkte til
Viksfjorden. Tiltaksområdet har et avlastningsbehov på totalt 700 kg per år totalt fosfor (P), som
utgjør 30% avlastning fra menneskeskapte tilførsler.
Foreslåtte jordbrukstiltak gir avlastning på ca. 400 kg
fosfor. Foreslåtte avløpstiltak gir en avlastning på ca.
190 kg fosfor. Tiltaksområdet ligger i Larvik kommune og
består av:
015-1336-R Viksfjordbekker
Moderat økologisk miljøtilstand
Svært påvirket fra fulldyrket mark, bekkelukking
015-206-R Klåstadbekken
Dårlig økologisk miljøtilstand
Svært påvirket av steinindustri, stor påvirkning fra
fulldyrket mark, ingen kant-/vegetasjonssone,
kanalisering i nedre del. Bekken har ikke naturlig løp og
er sperret av jordvoll, vann pumpes ut i Varillfjorden i perioder.
015-1333-R Viksfjord bekkefelt
Moderat økologisk miljøtilstand
Svært påvirket fra fulldyrket mark, bekkelukking, middels grad av spredt bebyggelse.
015-436-R Bjønnesbekken
Moderat økologisk miljøtilstand
Stor påvirkning fra fulldyrket mark, spredte avløp, bekkelukking, kanalisering og utretting, delvis
kant-/vegetasjonssone. Sjøørretførende.
59
015-1335-R Hølabekken
Moderat økologisk miljøtilstand
Svært påvirket fra fulldyrket mark, fysisk endring, kanalisering og bekkelukking.
Forslag til tiltak
Hensikt
Kostnad
Utsatt
jordarbeiding på
kornareal kl. 2
for 600 dekar
Etablere 10 km
vegetasjonssone
Kantsone
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra jordbruk
Fangdammer
Andre
hydrotekniske
tiltak
Ekstraordinær
avrenning
husdyrhold
Rensetiltak for
spredt avløp
(fast bolig)
Fjerne
bekkelukkinger
Redusere
Kjempespringfrø
i bekker.
Kartlegging og
utlegging av
gytegrus
Priori
tet
Sektormyndighet
69 243 kr/år
Kosteffe
kt kr/kg
P
800
1
Kommune/
Fylkesmannen
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra jordbruk
Redusere tilførsler til
vassdrag/habitatforbedring
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra jordbruk
4 842 kr/år
100
1
1
Kommune/
Fylkesmannen
Kommune
2 000/ daa
24 000 kr/år
400
1
Kommune
26 701 kr/år
300
1
Kommune
Redusere tilførsler av
næringsstoffer fra husdyr
600 kr/år
300
1
Kommune
Redusere tilførsler av
næringsstoffer med 189 kg
P årlig
Habitatforbedring
750 000 kr/år
Investering 18
mill. kr
1 000 kr/ m
4000
1
Kommune
1
Kommune
Svartelistet. Bedrer
oppvekstområdene.
Arbeid kr
600/time
1
Kommune/
Fylkesmannen
Habitatforbedring
sjøørret/biol. mangfold
Gytegrus kr
400/m3
Arbeid kr
600/time
1
Kommune
Prioritering angis med tall fra 1-3, er 1 har høyest prioritet.
6.3 Kystvannsforekomster
Det er 28 kystvannsforekomster i vannområdet Horten-Larvik, og 18 kystvannsforekomster i risiko er
beskrevet. Det er de kystnære og mer beskyttende vannforekomster som er i risiko for å ikke oppnå
miljømålet om god kjemisk og økologisk miljøtilstand. Tilførsler av næringsstoffer fører til
overgjødsling og oppblomstring av alger, spesielt trådformede grønnalger synes å være et økende
problem i kystsonen. De største kildene for tilførsel av næringsstoffer er jordbruk og avløp.
Massene på sjøbunnen i mange norske havne- og fjordområder er sterkt forurenset av miljøgifter fra
blant annet skipsverft, småbåthavner og tidligere industrivirksomhet. Myndighetene har allerede
laget fylkesvise tiltaksplaner for 29 områder langs norskekysten, og 17 områder er prioritert for
opprydding. Sandefjordsfjorden indre er prioritert for oppryddingstiltak i vannområdet HortenLarvik.
60
Oversikt over miljøtilstand og påvirkninger for kystvannforekomster i risiko:
6.3.1 Horten indre havn
Dårlig økologisk miljøtilstand, oppnår ikke god kjemisk miljøtilstand
Påvirket i stor grad av industri, by/tettsteder, havnevirksomhet. Ukjent grad av fyllmasser innerst i
havna.
6.3.2 Tjøme – Holtekjærkilen
God økologisk, oppnår ikke god kjemisk miljøtilstand
Påvirket av by/tettsteder, småbåthavn, mudring, noe fulldyrket mark og ukjent grad av nedlagt
industri(båtbyggeri på Hvasser).
6.3.3 Byfjorden -kyst
Dårlig miljøtilstand- oppnår ikke god fysisk/kjemisk tilstand innen 2021.
Avrenning fra fulldyrket mark, by/tettsteder som Tønsberg by og transport og vei.
Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra
spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med
vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord.
6.3.4 Kanalen
Miljøtilstand: Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand
Tidligere skipsverft med søppelfylling og industriavfall. Påvirkning fra havner, tettsteder og transport.
Aulivassdraget. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og
forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde og fastsetter eget
avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre Oslofjord.
6.3.5 Tønsbergfjorden – Tjømekjæla
Miljøtilstand god økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand
Påvirket av by/tettsteder, mudring, småbåthavner, fulldyrket mark, gjødsellager, langtransportert
forurensning.
6.3.6 Tønsbergfjorden ytre
Miljøtilstand god økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand
Påvirket i liten grad av renseanlegg for Tjøme, overløp og tette flater i Solløkka og rundt Nes,
småbåthavner og langstransportert forurensing. Usikker risiko grunnet manglende data.
6.3.7 Vestfjorden nordre
Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand.
Overløp fra kommunalt nett og fra hyttefelt ved Vear. Flere småbåthavner og tilførsler fra
Aulivassdraget av næringsstoffer jordbruk/avløp og partikler. Aulivassdraget bidrar med betydelig
næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget
61
vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt
ytre Oslofjord.
6.3.8 Vestfjorden søndre
Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand.
Middels jordbruksavrenning, overløp fra kommunalt nett ved Vear. Vårnes RA samt overløp fra
konferansesenter. Tidligere skipskai ved Bogen. Flere småbåthavner, tettsteder og tilførsler fra
Aulivassdraget av næringsstoffer jordbruk/avløp og partikler. Aulivassdraget bidrar med betydelig
næringsstoffer, partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget
vannområde og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt
ytre Oslofjord.
6.3.9 Træla
Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand.
Sterk ferskvannspåvirket. Stor påvirkning fra jordbruksavrenning via Vellebekken med flere og
Aulielva og direkte tilførsler.
Middels avrenning fra by/tettsteder og vei/transport. Forurensing og spredning fra mudring.
Tidligere avfallsfylling på Ørnes, Kilenområdet og grunnforurensing fra ulike nedlagte
industrivirksomheter. Småbåthavn på Ørsnes. Aulivassdraget bidrar med betydelig næringsstoffer,
partikkel (hovedsakelig leire) og forurensing fra spredt avløp (TKB). Aulielva er et eget vannområde
og fastsetter eget avlastningsbehov i dialog med vannområde Horten-Larvik og prosjekt ytre
Oslofjord.
6.3.10 Røssesundet
Moderat økologisk, oppnår ikke god kjemisk tilstand.
Påvirket av mudring, byer/tettsteder
6.3.11 Vrengensundet
Moderat økologisk tilstand, oppnår ikke god kjemisk tilstand.
Påvirket av tidligere industri fra Sundene og grunnforurensing fra Mågerøy verft.
Byer/tettsteder,spredt bebyggelse/hytter og småbåthavner. Antatt påvirket av industri (kjemi- og
tankanlegg).
Vrengensundet har lenge vært i fokus på grunn av mistanke om alvorlig forurensing. Resultater fra en
undersøkelse av miljøgifter i sundet i 1999 av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og
Havforskningsinstituttet, fig. 12, viste:
- Blåskjell var moderat til sterkt forurenset av PCB, moderat forurenset av TBT og moderat til
lite forurenset av PAH. Det var spesielt ett sted lengst øst i sundet som skilte seg ut med høy
konsentrasjon av PCB. Lever av torsk var markert forurenset med PCB. Ål var også påvirket av
62
PCB i fileten, men ikke så mye som blåskjell og torskelever.
Figur 12. Kart over Vrengensundet med prøvetaking for blåskjell (B), fisk(skravert) og sedimenter (S).
Resultatene fra PCB-analysene i sedimenter viser at det er to områder i Vrengen som skiller
seg ut. Den høyeste verdien (sterkt forurenset sediment) ble funnet nær kaiene til
Kjemiservice. På Tjømesiden er området innerst i Mågerøkilen også sterkt forurenset. Lenger
ute i bukta er det markert forurenset.
PAH-innholdet i sedimentene i Vrengen tilsvarte generelt markert forurensede sedimenter.
Den høyeste verdien ble påvist innerst i Mågerøkilen. Her var det også meget sterk
forurensing av TBT.
6.3.12 Sandefjord indre
Moderat, oppnår ikke god kjemiske tilstand
Påvirket i stor grad av industri, byer, transport, skips- og småbåthavner, fulldyrket mark
Planlagt Gjennomføring av tiltak2012/2013.Tiltaketer tildekkingen av forurensede områder
Fra 2017/2018: Årlig kontroll av resultatet fra tiltaket foreslås de første fem årene etter tiltaket.
Kontroll av tildekkingen for å verifisere at det ikke foregår nedslamming og tilførsel av miljøgifter og
at dekklaget er intakt. Prøvetaking av fisk og skalldyr, for eksempel etter 1, 3 og 5 år. Miljømål for
området:” Moderat tilstand”.
6.3.13 Sandefjord ytre
God økologisk, men oppnår ikke god kjemisk tilstand.
63
Påvirket i stor grad av Enga renseanlegg, flere overløp med kloakk til fjorden, overløp fra
pumpestasjon i sentrum, slamdumping i et større areal utenfor Holtskjæra, med mulig morfologisk
endring og forurensing, småbåthavner
6.3.14 Mefjorden
Moderat, oppnår ikke god kjemiske tilstand. Overvann fra Haslebekken, deler av avløpsnettet er
under sanering, byer/tettsteder,spredt bebyggelse, mulig påvirning fra søppelfyllplass, mudring
6.3.15 Husøyflaket
Miljøtilstand god, men oppnår ikke god kjemisk tilstand.
Middels påvirket av småbåthavn med slipp og service ved Nesbrygga, mudring , tettsteder og
renseanlegg 200PE. Antatt påvirket av forurenset grunn og tilførsler med kystrømmen.
6.3.16 Viksfjord indre og ytre
Indre Viksfjord har dårlig økologisk miljøtilstand, oppnår ikke god kjemisk tilstand. Svært påvirket fra
jordbruksavrenning (eutrofi), steinindustri, småbåthavner og middels påvirket fra tettsteder. Liten
gjennomstrømning og fornying av vann samtidig med stor tilførsel av næringsstoffer har ført til
oppblomstring av grønnalger.
Bilde 1. Viksfjorden indre –omkringliggende jordbruksområder drenerer til resipient med begrenset tåleevne, bilde til
venstre fra vann-nett og grønnalgeoppblomstring, foto fra G.Kleven, Fylkesmannen i Vestfold.
Viksfjord ytre har god tilstand, men oppnår ikke god kjemisk tilstand. Samme påvirkning som indre,
men større positiv utveksling av vann.
6.3.17 Larviksfjorden
God økologisk miljøtilstand
Påvirket av Lillevik renseanlegg, by/tettsteder, Stavern og Larvik havn og slamduping.
Regnvannsoverløp, industri, Numedalslågen, industri.
SPI undersøkelser viser dårlig tilstand i bunnsedimenter.
64
Områder som tidligere er undersøkt:
 Kanalen
 Utløpet av Lågen
 Diverse lokasjoner utenfor Revet,
Kanalen og Lågen
 Indre havn
Forurensningssituasjon:
Kanalen: Undersøkelser fra 2004 og 2006
viser at sedimentene er i moderat tilstandmarkert forurenset av PAH (noe høyere
forurensningsnivå innerst i kanalen), og
Figur 13. kart over Larviksfjorden. Kilde: rapport fra Larvik havn.
TBT i varierende grad.
Utløpet av Lågen: Resultatet fra tre
sedimentprøver viser PAH i kl V (meget sterkt forurenset) i en av prøvene innerst i vika.
Diverse lokasjoner: Vannprøver viser høyeste totalt PAH16 innhold ble målt i Kanalen og i Lågen,
utenfor impregneringsverket. Det var ingen markante forskjeller på innhold av tungmetaller (krom,
kobber og arsen), og ingen forhøyede nivåer i vannfasen. Vannføringen anslås til å ligge mellom 73100m3/sek, og utgjør en betraktelig fortynning av konsentrasjoner som lekker ut i vannfasen.
Indre havn: oksygenssvikt i bunnvann grunnet høyt organisk materiale og bunnsedimenter belastet
med metaller og tributyltinn(TBT) i sediment og blåskjell. Antatt forhøyede konsentrasjoner av
dioksiner i dypere sedimentlag. Oljehydrokarboner, oljerelatert PAH og PCB i relevante mengder i
Sandenområdet/Fritzøekai. Kilde: Larvik havn.
Screening av ny utvalgte miljøgifter NIVA, 2004:
6.3.18 Stavern
Dårlig økologisk tilstand.
Påvirket i stor grad av grunnforurensing (søppelfylling dumpet i strandsonen, med antatt utlekking til
kystvann), havner, by/tettsted, regnvannsoverløp, noe industri og transport/infrastruktur.
65
6.4 Tiltaksforslag for kystområder
På bakgrunn av miljøtilstand og påvirkninger for kystvannsforekomster gis det følgende tiltaksforslag:
Forslag til tiltak
Hensikt
Overvåkningsplan
utarbeides for å måle
tiltakseffektivitet fra
landbaserte tilførsler
og for kunnskapsinnhenting.
Redusere tilførsler fra
avløp- og
jordbrukssektor til
kystvannsforekomster
Etablere
vegetasjonssoner
Kildekontroll av
tilførsler fra land. Økt
kunnskap om tiltak og
effektivitet
Etablere kantsoner
ned mot kystvann
Kartlegge omfang og
spredning fra
forurensede
sedimenter.
Etablere
tømmestasjoner for
båtkloakk langs
kysten.
Kartlegge
forurensning i ytre
Tønsbergfjord
Opprydding i
forurenset grunn og
sedimenter ved
Kaldnes Mek.
Verksted, Tønsberg
Kartlegge fyllplass og
gjennomføre tiltak i
Stavern havn
Etablere felles nordisk
regelverk mot
dumping av avfall og
båtseptik fra
fritidsbåter, og mottak
på land
Effe
kt
1-3
3
Prio
rite
t
1
Sektormyndighet
Redusere tilførsler av
næringsstoffer
3
1
Kommune/
Fylkesmannen
Redusere tilførsel av
næringsstoffer fra
jordbruk
Redusere tilførsler av
næringsstoffer
Kartlegge påvirkning og
konsekvenser for
marine organismer
3
1
Kommune/
Fylkesmannen
2 000 kr/ daa
3
1
Kommune
Prøvetaking kjemisk
analyse kr 16 000/
prøvepunkt
Pris vil variere.
Tømmestasjon kr
50 000-60 000.
Etablering: kr 25 00050 000. Kostnader
avhengig av
grunnforhold og
avstand til
avløpsnett/evnt
sugebil
3
1
Fylkesmannen
/Miljødir.
3
1
Kommune
2
1
Fylkesmannen
/Miljødir.
Redusere tilførsler av
næringsstoffer og
bakterier fra avløp
Kostnad
Usikker risiko grunnet
manglende data
Fjerne /redusere
forurensing
Fjerne /redusere
forurensing for å
forhindre forringelse av
miljømål.
Sjøfronttransformasjon
Hindre forurensing fra
fritidsbåter
Fylkesmannen
/Miljødir.
Fylkesmannen
/Miljødir.
Prøvetaking kjemisk
analyse kr 16 000/
prøvepunkt
Pris vil variere.
3
1
Fylkesmannen/
kommune
3
1
Miljødir.
66
Pålegge
småbåthavner
gjennomføring av
standard 2 i henhold
til Ren Marinas
standarder.
Pålegge forurensede
småbåthavner
risikovurdering for
spredning av
forurensing og evnt
opprydding.
Overvåking av
skipsvraket
«Brummer»
Kartlegging av omfang
og opprydding i
Vrengensundet
Stoppe tilførsler av
miljøgifter fra
småbåthavner
Påse at krav til
resipientovervåkingen
ved større
avløpsanlegg blir i
samsvar med
føringene i
vannforskriften.
Overvåkning og
forskning på
trådformede
grønnalger langs
kystområdene
Tiltak anadrom fisk
(sjøørret og laks)
Oslofjorden som
sportfiskevannSjøørret allianse
Skagerrak /ytre
Oslofjord
Beredskapsplan
Gyrodactylus Salaris
I Svennerbassenget
Anlegg spyleplass kr
350 000
Renseanlegg (tre trinn)
kr 200 000
3
1
Fylkesmannen
/Miljødir.
Stoppe utlekking og
spredning av
forurensing
3
1
Miljødir.
Hindre forurensing og
spredning ved akutt
forurensing
Hindre oppvirvling og
spredning av miljøgifter
3
1
Kystverket
Prøvetaking kjemisk
analyse kr 16 000/
prøvepunkt
Pris vil variere.
3
1
Fylkesmannen
/kommunen/Klif
Styrke
overvåkingprogram og
dekningsgrad
Elv ca 20 000 kr
Innsjø 15 000 kr
Kyst 15 000 kr
2
1
Fylkesmannen
Søke svar på
mekanismer som fører
til økt utvikling av
algeoppblomstring i
sammenheng med
ubalanse N:P (Redfield)
Hensikt
Doktorgradsavhandling/
Masteroppgave
Bidrag Kr. 25 000,-
3
1
Miljødir.
Kostnad
Effe
kt
1 -3
Prio
rite
t
Sektormyndighet
Økt samarbeid om
sjøørret i kystsonen i
Oslofjorden,
Svenskekysten,
nordspissen av
Danmark. Fokus på
Sjøørret i Skagerak, fiskeopplevelsen som
produkt. Motivasjon til
god kjemisk og
økologisk tilstand i alle
kystbekkker - og
vassdrag.
Gjennom
kunnskapsinnhenting
unngå risiko for
spredning av
lakseparasitten
Gyrodactylus Salaris til
den nasjonale
Bidrag fra
medlemsorganisasjone
r.
Forprosjekt: kr.
50 000,-.
3
1
Fylkeskommunen/
Fylkesmannen
Beredskapsplan for
område
Svennerbassenget
Forprosjekt
Kr. 150 000
3
1
Mattilsynet/Veteri
nærinstituttet/
Fylkesmannen
67
Kartlegge omfanget av
bekkelukkinger
gjennom tidene i
småvassdragene
Velge ut
kommunebekker og
følge opp disse.
laksefjorden
Svennerbassenget og
det nasjonale
laksevassdraget
Numedalslågen.
Klimaendringer kan
endre og øke
forutsetningen for
spredning og
overvåkning kan være
et tiltak.
Øke innsikten om det
naturgitte omfanget av
det økologiske
potensialet for sjøørret
i kystbekken.
Økt entusiasme for
vannmiljøet i
nærområder der vannet
renner
Bekkepleie og
kultivering av
kystbekker
Bedre det økologiske
potensialet for sjøørret
i kystbekken.
Kartlegge
vandringshinder
Identifisere og utbedre
hindringer som hindrer
fisken frie gang i elv
(dette er i strid med
loven)
Masteroppgave bidrag
Kr. 25 000,-
2
2
Fylkesmannen
Kostnad: tiltaksplan
sjøørret prosjektet i
Vestfold. Utarbeide
miljøavtaler for
helhetlig
vannforvaltning med
grunneiere i utvalgte
bekker. Samordne og
retning styre tilskudd
til disse. Kostnad pr.
bekk estimeres og
sammenstilles i sum.
Kostnad: tiltaksplan
sjøørret prosjektet i
Vestfold.
Samarbeid med
foreninger/grunneiere
Samarbeid med
foreninger/grunneiere
Forprosjekt: 30 000,-.
3
1
Fylkesmannen/ko
mmunene
3
1
Fylkesmannen
3
1
Fylkesmannen/Sta
tens
vegvesen/fylkesko
mmunen
Effekt (1-3) beskriver forventet effekt av foreslåtte tiltak der 3 har høyest effekt, og for prioritering (1-3), er 1 høyest.
68
6.5 Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt
Sandefjordsfjorden
Fjorden har betydelige gruntvannsområder, og
det er mange brukerinteresser involvert.
Forurensningssituasjonen er kartlagt i de fleste
områder. Kilder på land og i sjø er i hovedtrekk
identifisert. I et pilotprosjekt i 2003 ble
Kamfjordkilen mudret, og
gruntvannsdeponering av massene har gitt gode
resultater. Behov for ettermudring vil etter
hvert bli vurdert.
Figur 14. Kart over Sandefjordsfjorden indre. kilde rapport.
Endring av navigasjonsmønster for de store
fergene til Strømstad i Sverige har redusert spredning av forurenset sjøbunn. Havna gjennomførte
ved årsskiftet 2010/2011 vedlikeholds- og miljømudring ved kaiene. Havna arbeider med ytterligere
forbedringer av fergekaia.
Jotun har gjennomført en vellykket opprydding i sjøsedimentene utenfor bedriften på Gimle. De har
også avsluttet arbeidet med opprydding på land, blant annet med sikte på å stanse avrenning fra
forurenset grunn til sjø. Avrenning fra restforurensning som ikke har latt seg fjerne på grunn av
eksisterende bygninger, overvåkes jevnlig.
Oleon og Pronova har undersøkt sjøbunnen utenfor bedriftenes kaiområder, og forurensning knyttet
til havnedriften. Det er ikke påvist at bedriftenes havnedrift medfører forurensning.
Basert på samlede forurensningsdata, sprednings- og tilførselsmålinger av forurensning og
risikovurdering konkluderte rapporten med behov for tiltak i sjøbunnen.
Rapporten inneholder en tiltaksplan med forslag og kostnadsoverslag til tre tiltak relatert til tre ulike
ambisjoner for miljømål i Sandefjordsfjorden. Rapporten ble ferdig i juni 2011. Den er rapportert til
Fylkesmannen i Vestfold.
Miljøverndirektoratet (tidl. Klif) har sendt kommunen et brev med en forventning om at den følger
opp tiltaksplanen.
Pågående tiltak
Tildekking av
forurensede
sedimenter/mudring
Hensikt
Hindre
spredning av
forurensing
Kostnad
140 -220 mill.
NOK
Effekt 1-3
3
Prioritet
1-Pågående
Sektormyndighet
FM/kommune/
Miljødirektoratet
Framnæs verft, Sandefjord- blir ryddet opp i forbindelse med at de ligger innenfor nasjonalt
prioritert tiltaksområde Ved det gamle verftsområdet på Framnes er forurenset grunn undersøkt og
tiltaksundersøkelse gjort i sjøen. Det er ikke uakseptabel utlekking til sjøen og opprydding i
forurenset grunn på land skjer gradvis i forbindelse med utbygging av området.
69
Horten indre havn
I Horten havn er det gjennomført en rekke undersøkelser og kartlegging av forurensede sedimenter
fra tidligere virksomhet fra Forsvaret. Tiltakshavere har sammen med kommunen dannet et spleislag.
Tiltaksplan er under utarbeidelse for opprydningstiltak.
Det er mistanke om aktive landkilder til forurensning på Forsvarets eiendom, Horten industripark og
tidligere avfallsfyllinger på Horten kommunes eiendom. Avfallsdeponiet ved Indre Havn overvåkes
etter krav fra fylkesmannen. Overvåkningen viser at deponiet har svært begrenset utlekking til Indre
Havn. På bakgrunn av
risikovurdering for
spredning og
undersøkelser av både
grunn og
sjøsedimenter skal
tiltaksplan utarbeides,
Figur 13. Kart over Indre Horten. Kilde: Forsvarsbygg
med ferdigstillelse til
rapport
våren 2014. Når dette
blir ferdig til våren vet
vi mer om kostnader
og gjennomføring av
selve oppryddingen.
Figur 15. Kart over prøvetaking i Horten havn. Kilde: NIVA rapport: Miljøundersøkelser og
risikovurdering, 2011.
Pågående tiltak
Kildekontroll/
opprydding i
forurenset
grunn og
sedimenter
Hensikt
Hindre
spredning av
forurensing
Kostnad
100-400 mill.
NOK
Effekt 1-3
3
Prioritet
1-Pågående
Sektormyndighet
FM/kommune
Viksfjord
Grønnalgene truer eksistensen av ålegressengene. Dessuten reduserer de sterkt bruksverdien av
indre Viksfjord for mennesker i området.
Prosjekt Indre Viksfjord har som mål å ta vare på ålegressengene i indre Viksfjord. Et viktig tiltak for å
oppnå dette, er å redusere problemet med grønnalger som til tider kan dekke store deler av Indre
Viksfjord og Vikerøysundet.
Prosjektet startet i 2012 og er beregnet å vare i tre år (eller mer) avhengig av finansiering. Prosjektet
er finansiert med støtte fra Miljødirektoratet (Direktoratet for Naturforvaltning) gjennom
Fylkesmannen i Vestfold. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Larvik Kommune.
70
Prosjektet har en betydelig vitenskapelig interesse og Havforskningsinstituttet ved
forskningsavdelingen i Flødevigen er en viktig deltaker i prosjektet.
Pågående tiltak
Kildekontroll/
opprydding i
forurenset
grunn og
sedimenter
Hensikt
Hindre
spredning av
forurensing
Kostnad
100-400 mill.
NOK
Effekt 1-3
3
Prioritet
1-Pågående
Sektormyndighet
FM/
Miljøverndirektoratet
6.5.1 Vedtatte kommunale planer:
Alle kommuner har utarbeidet kommuneplaner med samfunn- og arealdel. I tillegg er det i flere
kommuner utarbeidet egne hovedplaner for avløp.
Oversikt kommunale planer:
 Tønsberg kommune
Tønsberg KOMMUNEPLAN 2008 - 2020 – MÅLDELEN –
 Handlingsplan 2012-2023 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse.

Larvik kommune
KOU 2013:2 Vann og avløp 2014 – 2017.

Stokke kommune
STOKKE KOMMUNE.HOVEDPLAN AVLØP OG VANNMILJØ 2010 – 2020.

Sandefjord kommune
Kommuneplan revidert 16.09.2013.
Ny kommuneplan 2014-2026. Planen forventes vedtatt våren 2014.
Hovedplan vannforsyning, vannmiljø og avløp forventes vedtatt våren 2014.

Horten kommune
Horten kommunes handlingsplan for avløp.

Nøtterøy kommune
Ny kommuneplan 2014-2026. Planen forventes vedtatt desember 2014. Oppdatert
informasjon om planprosessen

Tjøme kommune
Hovedplan avløp 2013-2020, rev. 2013, vedlegg 5.
6.5.2
Vedtatte planer for jordbruk
Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) om Landbruks- og matpolitikken
Nasjonalt miljøprogram 2012
Nasjonale prioriteringer og virkemidler for jordbrukets miljøinnsats 2013-2016.
71
Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold 2013-2016 (RMP)
Miljøprogrammet legger føringer for de årlige tilskuddene til miljøtiltak.
Kommunale tiltaksstrategier for SMIL 2013-2016
Alle kommuner har sin egen vedtatte plan for investeringstilskudd til spesielle miljøtiltak i
jordbruket, se kommunenes hjemmesider under næring/landbruk.
6.6 Forebyggende tiltak
6.6.1 Sjøsikkerhet og forurensing.
Innseilingen til Norges hovedstad Oslo er et av Norges mest trafikkerte områder, samtidig som
området er et svært viktig rekreasjons og boområde for hele Osloregionen. Innseilingen passerer 2
nasjonalparker og langs kysten finnes et stort antall verneområder for sjøfugl etc. Innseilingen til de
store byene og industriområdene på Østfoldkysten og i Vestfold og Telemark gjør at
miljøforebyggende tiltak er svært viktig, da en uønsket hendelse vil ramme svært mange og koste
mye i opprydding. Havne- og farvannsloven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg
ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til
fiskeriene og andre næringer.
Sjøsikkerheten bør styrkes i forhold til dagens nivå. Konferer Høringsdokumentet «Med los på
sjøsikkerhet – losordningens omfang, organisering og regelverk – NOU 2013:8. Oppfølging Fiskeri og
Kystdepartementet.
FjordOs- forskningsprosjekt 2013-2015
FjordOs prosjektet er støttet av midler fra Oslofjordfondet og skal utarbeide ny høyoppløselig
strømmodell i Oslofjorden, som skal gi bedre varsling ved akutt forurensing og landpåslag.
Strømforhold skal kartlegges for beregning av drivbaner for olje, og havneutviklingers påvirkning på
strømforhold studeres i Moss havn. Økt kunnskap om strømforhold i Oslofjorden vil gi ansvarlige
myndigheter et bedre verktøy forvaltning av kystsonen som kan forebygge forringelse av viktige
habitat områder.
Risiko for utslipp fra skipsvrak (ref. kap. 3.5.13).
Kystverket har register med opplysninger om skipsvrak som har sunket etter 1914 og som er større
enn 100 brutto register tonn. Dette registeret holdes oppdatert av Kystverket,
beredskapsavdelingen. Det er utarbeidet egen Vrakrapport i 2006. Den er å finne på
http://www.kystverket.no/Beredskap/Skipsvrak/ Vrakrapporten omtaler bla «Brummer» og det er
disens mellom daværende KLIF og Kystverket om nødvendigheten av oppfølging.
Vannområde Horten – Larvik foreslår følgende tiltak;



Overvåkning av «Brummer» etableres i regi av Kystverket.
Vrak under 100 brutto register tonn kartlegges og konsekvensvurderes i forhold til
miljørisiko.
Kartleggingen legges ut offentlig på samme måte som vrakrapporten fra 2006.
72


Andre risikoobjekter kartlegges av ansvarlig sektor, herunder forsvaret.
Lov om miljøinformasjon legges til grunn i kartleggingsarbeidet.
6.6.2 Forurenset sjøbunn
Gjennom plan- og bygningsloven og bruk av utbyggeravtale kan kommunene som
reguleringsmyndighet aktivt vurdere miljøforbedring i havnebassenger og andre lokaliteter med
forurenset sjøbunn, som er under transformasjon fra et annet formål (næring, havneområdet etc).
Gjennom transformasjoner øker verdier på areal og attraksjon.
Kystverket har ansvar for statlige fiskerihavner. Begrepet statlige fiskerihavner omfatter Statens
investeringer i havneanlegg og infrastruktur til fiskeriformål. Når det gjelder forurensing av sjøbunn,
hører ikke konsekvenser av vanlig drift i fiskerihavner og eutrofiering inn under Kystverkets
ansvarsområde. I noen tilfeller vil det for Kystverket likevel være aktuelt å samarbeide med andre
etater om opprydding i havneområder, forutsatt at tiltaket også har sjøsikkerhetsmessig betydning.
Oversikt over forebyggende tiltak vil sannsynligvis komme i uke 48.
6.6.3 Småbåthavner
For småbåthavner er det nødvendig å hindre aktiv forurensing fra arbeid med vedlikehold på
båtskrog ved å stimulere til gjennomføring av standard 2 i henhold til Ren Marinas standarder. Ren
Marina er støttet av Miljøverndepartementet. Les mer: www.renmarina.no.
Klassifiseringene er definert slik:
Standard 1:
-Egen miljøstasjon som tar imot farlig avfall fra båtpuss/vedlikehold.
-Miljøstasjonen står under tak, er låsbar og sikret mot avsig ved søl/lekkasje fra beholdere.
-Det farlige avfallet blir hentet av eller levert til aktører som behandler dette etter gjeldende lover og
regler.
-Marinaen/opplagsplassen har pusseutstyr med avsug eller annet egnet system som båteierne bruker
ved pussing/sliping.
-Har duker tilgjengelig for å samle opp bunnstoffrester og malingssøl.
-Informerer alle som er tilknyttet stedet om regler og rutiner ang. farlig avfall.
Standard 2:
I tillegg til å oppfylle standard 1, skal det etableres egen spyleplass med oppsamler/rensing av
spylevann for å skille ut malingsrester og miljøgifter i spylevannet, før dette går tilbake til sjøen.
6.6.4 Gyrodactylus salaris
Numedalslågen er et nasjonalt laksevassdrag og Svenner bassenget er en nasjonal laksefjord. Dette
medfører et behov for å iverksette miljøforebyggende tiltak i forhold til risiko for spredning av
lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det er Gyrodactylus salaris i Drammenselva, Eikeren, Lierelva,
Sandevassdraget og øverst i Numedalslågen. Klimaendringer medfører økt ekstremvær og perioder
med stor nedbørintensitet kan påvirke saltholdigheten i og varigheten av ferskvannspåvirkning i
overflatevannet i saltvannsbarrieren for spredning av Gyrodaktylus salaris i sjøområdene mellom
Sandebukta/Drammensfjorden/den nasjonale laksefjorden Svenner bassenget. Ferskvannet renner
på overflaten over saltvannet og erfaringer fra grunnstøtinger med Full City og Godafoss viser at det
73
tar få timer før vannet er forflyttet seg langs kysten. Gjennom samarbeid med Prosjekt Sjøørret i
Vestfold er det registrert om lag 120 sjøørretførende bekker i Vestfold, hvor flere var «ukjente» fra
tidligere. Flere elver har laks, - Sandevassdraget, Aulielva og Bergselva. Gyrodactylus salaris kan også
smitte ved sjøørret (som ikke dør av parasitten) og sjøørreten ser ut til å kunne beveges seg opp også
i andre vannløp enn sin opprinnelige hjemstavnsbekk. En god beredskap involverer mange aktører
både nasjonalt, regionalt og lokalt, og det er derfor særdeles viktig å avklare roller og ansvarsforhold.
Vannområdet foreslår følgende forebyggende tiltak:
For å bedre beredskapen mot Gyrodactylus salaris er det nødvendig å holde fokus på den
overordnede nasjonale beredskapen. Ansvarlig myndighet er Miljøverndepartementet.
-Det må utarbeides regionale/vassdragsvise planer for «smitteregion Drammeselva» og for
risikoområdet Svenner bassenget. Ansvarlig myndighet er Mattilsynet/Veterinærinstituttet.
-Saltvannsbarriæren for spredning av Gyrodaktylus salaris i sjøområdene mellom
Sandebukta/Drammensfjorden/den nasjonale laksefjorden Svenner bassenget overvåkes.
-Strømmodeller og strømkart bør utvikles for risikoområdet. Ansvarlig myndighet er
Mattilsynet/Veterinærinstituttet
Svenner bassenget strekker seg over flere fylker og flere vannområder. Det bør føres en restriktiv
føre var politikk til etablering av oppdrettsanlegg for anadrom laksefisk i de vannområder som
grenser inn til Svenner bassenget da størst risiko er knyttet til spredning gjennom mennesket.
Nedslagsfeltene til Svenner bassenget bør i prinsippet være oppdrettsfrie soner, med unntak av
landbaserte kultiveringsanlegg av stedegen stamme.
6.6.5 Mattrygghet
For mattryggheten gjelder det å redusere/minimere mest mulig tilførsel av tungmetaller, organiske
miljøgifter og utslipp fra landbruk/kloakkrenseanlegg. Mattilsynet har ingen undersøkelsesprogram
for overvåking lokalt, men har større overvåkings- og kontrollprogram (OK-program) nasjonalt. Lokalt
er det oftest Miljødirektoratet, Fylkesmenn, Fylkeskommuner eller store kommuner som får utført
undersøkelsene. Mattilsynet får oversendt de fleste slike rapporter der sjømat er undersøkt for
vurdering av mattryggheten. Mattilsynet kan også gi råd om prøvetaking, mengder, etc. for å få er
korrekt og kvalifisert vurdering – før undersøkelser settes i gang.
Mattilsynet må samle og tydeliggjøre hvilke advarsler/kostholdsråd som gjelder og hvor de gjelder.
Algegifter i blåskjell (og andre skjell) kan forårsake akutt forgiftning. Tungmetaller,
dioksiner/dioksinlignende PCB, PCB6, etc. gir ikke akutte forgiftninger. Et unntak av kvikksølv som
kan skade foster og ammende småbarn om mor inntar mye Hg-forurenset mat (kan (i verste fall) gi
nevrologiske skader under utviklingen). Det meste av Hg vi får i oss kommer fra sjømat.
74
Norsk Institutt for vannforskning skal i et nytt forskningsprosjekt i Forskningsrådets program «Havet
og kysten» forske videre på problemstillinger hvordan mikro- og nanoplastikkpartikler i det marine
miljøet påvirker marine organismer. Kilde: www.forskning.no .
75
7 Kost/ effektvurdering av tiltak
7.1 Kostnadseffektivitet
NOU 2007:8 slår fast at kostnadseffektivitet er et grunnleggende prinsipp for miljøpolitikken.
Kostnadseffektivitet innebærer at et gitt miljømål – for eksempel tilfredsstillende miljøtilstand i
vannforekomster skal nås til lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. For bedrifter eller
husholdninger kan kostnadene være knyttet til blant annet rensing av utslipp, omlegging av
produksjonsprosesser, endret bruk av innsatsfaktorer og reduksjoner av forurensende
produksjon/forbruk. For myndighetene kommer i tillegg administrative kostnader ved iverksettelse
og oppfølging av en bestemt virkemiddelbruk. Kostnadene ved å redusere utslipp varierer mellom
ulike aktører i økonomien. En kostnadseffektiv virkemiddelbruk har som mål å sikre at
utslippsreduksjonene skjer i de delene av økonomien hvor kostnadene for samfunnet samlet sett er
lavest. Overfor miljømiljøproblemer der det i praksis er mulig og økonomisk rasjonelt å utforme
generelle avgifter, vil avgifter i prinsippet generere kostnadseffektive løsninger på lang sikt. Dette
skyldes at aktørene i prinsippet vil gjennomføre alle utslippsreduserende tiltak med
marginalkostnader lavere enn avgiftssatsen, men ingen tiltak med marginalkostnad over
avgiftssatsen. Markedet kan med andre ord benyttes for å redusere utslippene i de delene av
økonomien hvor kostnadene er lavest. Kilde: Vannprising og miljømålene etter EUs vanndirektiv:
Anbefalinger om bruk av økonomiske virkemidler i norsk vannforvaltning, Klif rapport nr 144971-01.
Beregninger for avløpssektor viser at det koster kr 6000 pr. kg fosfor (P) for å rense kloakk. Rensing
av kloakk vil gi to effekter:
1) Det er det biotilgjengelige fosfatet som er viktigst å redusere og som fører til uønsket
algevekst i ferskvann og ferskvannsdominerte kystområder i vannområdet.
2) Reduksjon av termotolerante coli-forme bakterier er hygienisk viktig tiltak.
Beregninger fra landbruk viser at tiltak er rimeligere enn for avløpssektoren, og ulike tiltak gir
reduksjon i tot. P som følgende:
Kostnadseffektiviteten for utsatt jordbearbeiding for kornarealer i erosjonsklasse 1 gir minst effekt
per kg P, dernest kommer kornarealer i klasse 2.
Kostnadseffektiviteten og samfunnsnytten for de ulike foreslåtte tiltak i vannområdet Horten-Larvik
må vurderes nærmere av ansvarlige myndigheter.
76
8 Eventuelle uenigheter
Det er ikke fremkommet uenigheter så langt i arbeidet med tiltaksanalysen for vannområdet HortenLarvik. Det har vært bred medvirkning og forslagene har vært gjennomgått og diskutert underveis
med deltakere i prosjektet.
9 Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet
9.1 Manglende virkemidler som kan innvirke på at miljømålene ikke nås i
2021
Det må i første omgang settes av midler til å gjennomføre nødvendige kartlegginger for å kunne
bestemme miljøtilstanden der man mangler datagrunnlag. På bakgrunn av denne kartleggingen vil en
kunne gjennomføre en kost – nytte analyse slik at man får mest mulig igjen for pengene i forhold til å
sette inn tiltak. Kartlegginger vil også kunne hjelpe til å påvise hvem som er problemeier noe som vil
være svært viktig økonomisk virkemiddel. Begrensede økonomiske midler til å gjennomføre
nødvendig kartlegging vil kunne medføre forsinkelser i forhold til å sette inn de rette tiltakene for å
bedre miljøforholdene.
De nødvendige kartleggingene må gjennomføres av fagfolk slik at det blir gjort på en riktig måte. En
unøyaktig innsamling og analyser vil kunne føre til feil konklusjoner, økonomiske konsekvenser og
tap av verdifull tid i forhold til å gjennomføre tiltak.


Staten bør initiere til en samordning og retningsstyring av sektorenes virkemiddelapparat for
å skape en best mulig gjennomføringskraft i vannområdene.
Når det gjelder spredt avløp bør det tilrettelegges særlige tilskuddsordninger for
kommunene.
9.2 Virkemidler for ulike sektorer:
9.2.1
Miljøstrategi for landbruket
Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) om Landbruks- og matpolitikken setter mål for
landbrukets miljøinnsats. Der fremgår det at satsningen skal videreføres og et av
hovedmålene er et bærekraftig landbruk og at forurensingen fra landbruket skal reduseres.
De miljøfaglige prioriteringene er gjort i Nasjonalt miljøprogram 2012 som legger føringer for
perioden 2013-2016. Hvert fylke har på basis av dette utarbeidet sitt eget Regionalt
miljøprogram (RMP) for samme periode. Programmet rommer både tiltak mot forurensing
fra jordbruket og tiltak i kulturlandskapet. Miljømidlene i jordbruket framforhandles i det
årlige Jordbruksoppgjøret.
Oppfølgingen av vannforskriften er tydelig vektlagt i miljøprogrammene. Miljøtiltakene i
jordbruket skal videreføres, målrettes og tilpasses lokalt. I Vestfold er miljøprogrammet
sterkt preget av arbeidet med å oppnå god økologisk miljøtilstand i vassdragene. 85-90 % av
tilskuddsmidlene under RMP-ordningen gis til årlige forurensingstiltak i jordbruket som
utsatt jordarbeiding og vegetasjonssoner mm.
77
Tilskudd til miljøtiltak som krever engangsinvesteringer gis gjennom SMIL-ordningen
(tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket). Dette er oftest hydrotekniske tiltak som hindrer
erosjon og rensetiltak som fangdammer. Hver kommune vedtar sin egen tiltaksstrategi. 6570 % av SMIL-midlene i Vestfold benyttes årlig til forurensingstiltak. Fra 2013 gis det også
tilskudd til drenering av jordbruksjord. Godt drenert jord fører til mindre overflateavrenning
av jord og næringsstoffer, og gir derfor også en miljøeffekt.
Noen miljøtiltak er lovpålagt gjennom forskriften som regulerer bruk og lagring av
husdyrgjødsel mv., bruk av plantevernmidler og i forskrift om produksjonstilskudd. Ellers er
hovedvirkemiddelet for å gjennomføre miljøtiltak i landbruket tilskudd til frivillige tiltak
gårdbrukerne søker om. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller i svært sårbare vassdrag pålegge
miljøtiltak ved å vedta en forskrift for et område. Dette er ikke gjort i Vestfold. Her
videreføres strategien med tilskudd til frivillige tiltak, som skal målrettes og tilpasses lokalt,
gjennom økt fokus på informasjon og motivasjon. Fylkesmannen vil vurdere å tilby tilskudd
til frivillige miljøavtaler med gårdbrukere rundt vannforekomster med store
miljøutfordringer.
I Vestfold settes alle tildelte miljømidlene hvert år ut i tiltak. Oppfølgingen av
tiltaksanalysene, og de påfølgende tiltaksprogrammene, vil føre til enda flere miljøtiltak i
jordbruket i Vestfold. Dette utløser behov for større tildeling av miljømidler til jordbruket i
årene framover.
Sektoransvar
Dette ligger hos landbruksmyndighetene som er:
- Landbruks- og matdepartementet
- Statens landbruksforvaltning (SLF)
- Fylkesmannen
- Kommunene
Regelverk
- Forskrift om miljøplan
- Forskrift om gjødslingsplanlegging
- Forskrift om plantevernmidler
- Forskrift om gjødselvarer av organisk opphav (husdyrgjødsel, slam mv)
- Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket
- Forskrift om tilskudd til regional tilskudd til landbruket, Vestfold (RMP)
- Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)
- Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord
78
Mål for landbruks- o g matpolitikken, Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012).
9.2.2
Norges vassdrag- og energidirektorat(NVE) innspill til arbeidet med
tiltaksanalyser
NVE kan gi bistand til sikringstiltak mot flom, skred og erosjon for å redusere skader på miljøforhold
rundt vassdrag, bebyggelse og infrastruktur. Bistand gis som regel til kommunene som tiltakshavere.
NVE kan også gi bistand til tiltak for å bedre vassdragsmiljøet, der det er forringet av tidligere
inngrep. NVE prioriterer miljøforbedringer av sikringsanlegg som staten ved NVE har bidratt til,
jamfør NVEs brev til vannregionmyndighetene datert 17. september 2013.
9.2.3 Forurenset grunn og sjøbunn
Forurensningsmyndigheten kan pålegge tiltakshaver å kartlegge og rydde opp i forurenset grunn og
sediment. Miljødirektoratet forvalter midler til oppryddingstiltak i forurenset grunn og sjøbunn.
Målgruppen for tildeling av midlene er tiltakshavere, private og offentlige aktører som er ansvarlige
for områder på land eller i sjø der det må foregå opprydding for å redusere spredning av miljøgifter
til mennesker og miljøet.
I hovedsak er det er prinsippet om at forurenser betaler som ligger til grunn for arbeidet med
opprydding av forurenset grunn og sjøbunn. Så langt det er rimelig vil pålegg etter forurensingsloven
brukes som et middel for å sikre opprydding i forurenset vann, grunn og sjøbunn.
Det vil likevel finnes ulike situasjoner der det er aktuelt at miljøforvaltningen dekker deler av
utgiftene til undersøkelser, opprydding eller andre tiltak.
 Der staten ved miljøforvaltningen er den ansvarlige for forurensningen.
 Der den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke er betalingsdyktig og/eller av andre årsaker
ikke kan stå for en god opprydding.
 Der miljøforvaltningen vil fremskaffe grunnlag for å legge til rette for kunnskapsinnhenting
og formidling.
79

Der det er nødvendig for å medvirke til en samlet opprydding eller annen
tiltaksgjennomføring i et område
Pålegg fra forurensningsmyndigheten Fylkesmann/Miljødirektoratet
9.2.4 Sentralt om virkemidler for DN
Laks- og innlandsfiskeloven - forvaltning av anadrom laksefisk og innlandsfisk, innklusiv kreps.
Naturmangfoldloven – (innførsel/utsetting av levende eller levedyktige organismer, inkl. fremmede
arter (fra tidspunktet for ikrafttreden av kap IV), handlingsplaner for, og skjøtsel av, prioriterte arter
og utvalgte naturtyper, skjøtsel i verneområder, bekjempelse av fremmede arter);
Vassdragsreguleringslov/vannressurslov (oppfølging av vassdragskonsesjonsvilkår hjemlet i
standardvilkår for naturforvaltning– habitatsforbedrende tiltak, utsetting av fisk);
Budsjettmidler fra MD (basisovervåking, kalking, utarbeiding av handlingsplaner for trua naturtyper
og arter, bekjempelse av fremmede arter (lakseparasitten Gyrodactylus salaris, vasspest m.v),
problemvekst av krypsiv.
80
10 Ordforklaringer
Tilstandsvurdering: En fastsetting av om miljøtilstanden er svært god, god eller dårligere enn god,
basert på tilgjengelige data om økologiske, kjemiske og/eller kvantitative forhold i vannforekomsten.
Dersom tilstrekkelige tilstandsdata finnes, så benyttes dette til å klassifisere tilstanden. Der
tilstandsdata ikke eksisterer, er mangelfulle eller kan sammenligne med tilsvarende forekomst, så
foretas en tilstandsvurdering av den samlede miljøtilstanden for vannforekomsten.
Tiltak (Miljøtiltak): Miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak med mål om
miljøforbedring. Restaurering, rehabilitering, beskyttelse mot forringelse, biotoptiltak, vannføringsog magasinrestriksjoner er de vanligste.
Tiltaksanalyse: En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset område,
normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det
enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på
vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram
Tiltaksovervåking: Tiltaksovervåking skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å
nå miljømålene og vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak.
81
11 Referanser
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
Vannprising og miljømålene etter EUs vanndirektiv: Anbefalinger om bruk av økonomiske
virkemidler i norsk vannforvaltning, Klif rapport nr 144971-01,2012.
Forurensningsregnskap for Vestfold, ASK rådgivning på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold
2012.
Beregning avlastningsbehov for næringsstoffer i vannområde Horten-Larvik, Norconsult,
2013, på oppdrag av vannområdet Horten-Larvik.
Kost-Nytte for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge, Norsk institutt for
landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2013.
Beregning avlastningsbehov for avløpssektorene i vannområdet, Norconsult, , på oppdrag av
vannområdet Horten-Larvik, 2013.
Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi 2008-2015” (LMD 2008).
Tilskudd til regionale miljøtiltak i Vestfold, Fylkesmannen i Vestfold.
Regionalt miljøprogram for jordbruket i Vestfold 2013-2016. Fylkesmannen i Vestfold,2012.
Norsk vann rapport, veileder utkast, Norsk Vann, 2013.
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål vannområde Horten-Larvik, Vestfold fylkeskommune
Overvåking forurensede havner og fjorder 2009/2010 av Nasjonalt institutt for ernærings- og
sjømatforskning (NIFES), 2011
Undersøkelse av miljøgifter i Vrengensundet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og
Havforskningsinstituttet, 1999.
Kartlegging av forurensning i utvalgte småbåthavner i Norge, NGI,2011.
Utredning av marine naturkvaliteteri og omkring Ormø-Færder landskapsvernområde i
Vestfold, RAPPORT L.NR. 6434-2012
Storørret i Norge. Status, trusler og erfaring med dagens forvaltning, Østlandsforsknings
rapport 10/96, 1996.
Miljøundersøkelser og risikovurdering ab bunnsedimenter i Horten indre havn, NIVA rapport
6213-2011.
Sammenfatning av landkilder Horten indre havn. Sammenfatning av miljøgiftbelastninger i
havnebassenget, Golder rapportnr. 2012/388.
NVEs innspill til arbeidet med tiltaksanalyser i vannregionenebrev, 17.09.2013, ref. NVE
200709992-74.
Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter 2004, NIVA på oppdrag fra SFT, rapport
5011-2005.
Mågerøy verft, Miljøtekniske grunnundersøkelser-Tiltaksvurderinger, Multiconsult,2011,
rapport 811196-3.
Kaldnes Mek. Verksted; tilleggsvurderinger sediment, 2009, oppdragnr.N700293.
Tiltaksanalyse for Vestfold; Beregning av tiltakseffekter for ulike tiltakspakker i jorbruket,
Bioforsk Rapport, vol 8 Nr.147 2013.
Scenarioberegninger for ytre Oslofjord, SMHI rapport nr. 2013-39.
82
Nettsteder:
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
www.avlop.no.
www.miljostatus.no
www.miljodir.no
www.lovdata.no
www.nationen.no/2013/10/24/nyheter/klima/klimaendringer/var/forskning/8333755/
www.fylkesmannen.no/Vestfold/
www.forskning.no
www.tiltakskatalog.no/miljoutfordringene.htm
http://gjestehavner.batmagasinet.no/
www.cicero.uio.no
www.kystverket.no/Beredskap/Skipsvrak
http://www.norskeutslipp.no/
http://www.nve.no/
http://www.forskningsradet.no -miljo2015
83