1. institusjonsplan - Stiftelsen Klokkergården

”Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i regelverket for øvrig.”

GENERELLE OPPLYSNINGER OM INSTITUSJONEN

Organisasjonen/institusjonens navn: Stiftelsen Klokkergården, Lilletorpet minikollektiv

Adresse: c/o Klokkergårdenkollektivet, 2266 Arneberg Telefon: 62 95 50 80 Telefaks: 62 95 38 33 E-postadresser [email protected]

[email protected]

Selskapsform: Stiftelse Eier: Stiftelsen Klokkergården Organisasjons nr.: 869 281 832 Stiftelsen har følgende andre avdelinger godkjent etter godkjenningsforskriften § 2 og § 4 i følgende regioner: Øst: Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Torpet Korttidskollektiv Oslo: Avdeling Oppsal Vest: Måløykollektivet, Kannesteinen minikollektiv, Sjøly minikollektiv og avdeling Bergen. Sør: Stokkekollektivet Oppstartsår for Stiftelsen Klokkergården 1980, for Lilletorpet minikollektiv 2003. Ansvarlig leder for Stiftelsen: adm.sjef Dan Brovold Daglig leder for avdelingene i region øst: Eskild Gundersen Stedfortreder: ass.adm.sjef Kristin E Holmemo Avdelingsleder Lilletorpet minikollektiv: Trude Vesterås Jensen Sist revider januar 2012 3

§ 2 MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK

MÅLGRUPPE

Ungdom med rus- og atferdsproblem i alderen 13 – 18 (23) år. Lilletorpet minikollektiv er godkjent for tre plasseringer i henhold til Lov om barneverntjenester §§ 4-24 og 4-26, eventuelt i kombinasjon med § 4-12. Etter opphold på ovennevnte hjemler kan ungdommen eventuelt bli boende med hjemmel i § 4-4, 5. ledd. Lilletorpet er også godkjent for akuttplasseringer i henhold til Lov om barneverntjenester §§ 4-25 og 4-6. Avdelingen tar imot ungdom av begge kjønn for langtidsplassering. I tillegg kan ungdom bo i familiehjem jf. Lov om barneverntjenester § 4-27 eller i hybel i henhold til Lov om barneverntjenester § 4-4 2. ledd.

MÅLSETTING

Stiftelsen Klokkergården skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rus- og atferdsproblemer. Avdelingen skal utføre sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med fagteam, barneverntjeneste og foreldre/foresatte. Stiftelsen Klokkergården skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: § leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. § klare å ta ansvar for eget liv. § § § § våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. mestre utdanning/arbeid. ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon, og ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ungdommer ved den enkelte avdeling skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger). Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid. Lilletorpet minikollektiv er et miljøterapeutiske bo- og levefellesskap som har som mål å rehabilitere ungdom fra 13 årsalderen med rus- og atferdsvansker. Kollektivet gir et langtids bo- og behandlingstilbud. Behandlingen utføres på oppdrag av barneverntjenesten og målet er å hjelpe ungdommene til en fremtid innenfor samfunnets normer uten rus og kriminalitet. Livssituasjonen under oppholdet skal være kvalitativt bedre enn den situasjonen de kom fra. Sist revider januar 2012 4

Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere arenaer, som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid.

LILLETOPETS OPPGAVER ETTER BARNEVERNLOVEN UT OVER INSTITUSJONSPLASSENE

Hvilke oppgaver og hvilke paragrafer som gjelder Familiehjem Hybler, oppfølging Antall: Etter behov Antall: Etter behov Avlastingstiltak Hjemmebaserte tjenester Antall: Antall: Paragrafer: § 4-27 Paragrafer: § 4-4 2. ledd Paragrafer: Paragrafer:

ETIKK

Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og deres familier. Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det:

”Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet.”

Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene. I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne fagetiske prinsipper for å øke vår etiske bevissthet og handling:

Troverdighet og pålitelighet

Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger. Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtakning fra rus og rusmiljø. Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet.

Ungdommenes egenverd

Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en Sist revider januar 2012 5

prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt i og forståelse for egne hjelpebehov. I starten av oppholdt må vi voksne ta et større ansvar for utviklingen. Så langt det er mulig skal avgjørelser og tiltak rundt den enkelte ungdom bygge på samarbeid med ungdommene og motivasjon, overtalelse og konfrontering. Bruk av tvang kan bare settes i verk når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. Alle tvangstiltak skal utføres med respekt for den enkelte ungdoms psykiske og fysiske integritet, og det skal alltid ligge til grunn grundige faglige vurderinger av den totale situasjonen som skal være tuftet på våre etiske retningslinjer.

Likeverd og ikke-diskriminering

Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring.

Mellommenneskelige relasjoner

Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg behandlingen. Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil si at det er ungdommenes behov som skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene.

Solidaritet

Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det. Denne ferdigheten har overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet som familie og vennenettverk.

Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang

Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang.

FAGTEORI RELATERT TIL MÅLGRUPPE OG MÅLSETTING

Stiftelsen har på samme måte som deler av kollektivbevegelsen blitt påvirket av ulike teoretiske og ideologiske strømninger. Vi bygger fortsatt på de gamle tradisjonene knyttet til felleskap, solidaritet og arbeid. Samtidig har vi beveget oss i retning av å tenke mer individuelt. Behandlingstilbudet er variert og preget av mangfold. Stiftelsen Klokkergården har siden starten Sist revider januar 2012 6

i 1980 opparbeidet mye erfaring som er med på å danne grunnlaget for behandlingsarbeidet slik det fremstår i dag. Vi har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår kollektivene som institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem noen av de mest sentrale teoriene som man benytter seg av i behandlingen i kollektivene.

Relasjoner og felleskap som metode

En vesentlig forskjell mellom tradisjonelle barneverninstitusjoner og kollektiver er at i kollektiver bor og lever de voksne sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og leve fellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Deltagelse i fellesskapet betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper og på samlinger. Det finnes et innebygd krav om at enkeltindividet skal vise seg frem sosialt, gjennom ulike deltagerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det grunnleggende element ved kollektivets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I dokumentene til Stiftelsen blir bo- og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivene fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheter. De daglige rutinene som skole, arbeid og samlinger er formet med den hensikt at de skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene.

Et helhetlig (økologisk) perspektiv

Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter. Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte. Plassering på kollektiv innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet i kollektivet styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell tilbakeføring til hjemmet. I tillegg til dette blir det viktig at den enkelte får muligheter til å etablere nye relasjoner i sitt nye midlertidige miljø.

Sist revider januar 2012 7

Sosial læringsteori

Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært, tidligere er lært avlæres

også såkalt forstyrret eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres eller at noe som I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og inspirert av denne tenkningen. Vårt faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet istedenfor hele gruppen. Vi ser ikke ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som har tatt egne valg, selv om deres situasjon og miljø kan ha vært vanskelig og negativt. Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling. Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man utfører en handling. Avdelingene fremstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer. Det er ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i avdelingen skal være overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor avdelingen.

Et utviklingspsykologisk perspektiv

Stiftelsen Klokkergården arbeider med ungdommer mellom 13 og 18 år. En forutsetning for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer ungdommene som kommer til kollektivet har, og hvordan de best kan forstås. Ungdommene bor i kollektivet over en lengre periode. Det betyr at de alle gjennomgår en naturlig utvikling og modning som også er med å påvike behandlingsforløpet. De aller fleste ungdommene som blir plassert i kollektivet har sterkt behov av vanlig omsorg og tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. I kollektivet ønsker man å være bevisst at den enkelte ungdom bærer med seg erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Kollektivet ønsker også å ivareta ungdommenes behov for å delta i aktiviteter sammen med andre ungdommer.

Kognitiv atferdsteori/Kognitiv miljøterapi

Fellesskapet som metode i Stiftelsen Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at Sist revider januar 2012 8

læring er sentralt i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og affekt og atferd i stor grad er bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser. Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem-/ressursorientert og dynamisk behandlingsform. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi der ungdommen systematisk trenes i sosiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Den kognitive miljøterapien inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være forutsigbare for den enkelte ungdom. Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi.

BEHANDLINGSPROSESSEN

Henvendelser om inntak rettes til vår administrasjon i Oslo. Inntak foregår tre ganger i året til kollektivene, og kan skje fortløpende ved ledig kapasitet til minikollektivene. Ved spørsmål om inntak tar fagteamene i regionene kontakt for å forespørre om plass og drøfte aktuell søknad fra barneverntjenesten. Dersom det blir vurdert å være en ungdom som kan passe i en av avdelingene blir skriftlig søknad med dokumentasjon fra barnevernsaken oversendt administrasjonen fra fagteamene. Det blir gjennomført møter med fagteam, barneverntjeneste, foresatte og eventuelt ungdommen der dette er hensiktsmessig i forkant av inntak for å vurdere søknaden. Når ungdom får tilbud om plass i et av kollektivene (og eventuelt minikollektivene), starter plasseringen med en felles innkjøringsleir. Innkjøringsleiren arrangeres i samarbeid mellom Stiftelsens ulike kollektiv, og gjennomføres tre (fire) ganger i året; sommer, høst og vinter. Når minikollektivene har inntak samtidig med innkjøringsleir blir det vurdert om de også skal delta på denne. Barneverntjenesten skal utarbeide vedtak og tiltaksplan som sendes til kollektivet før inntaket. Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift.

Metodikk i inntaksfasen

Når nye ungdommer flytter inn i kollektivene skaper det mye uro for de ungdommene som allerede bor der. Man skal bli kjent med nye ungdommer som kommer rett fra et belastet miljø, og det kan aktivere mange gamle minner og tanker som ungdommene har brukt tiden på kollektivet til å bearbeide og jobbe med. Det er avgjørende for miljøet på Lilletorpet minikollektiv at nye ungdommer er kjent med hvilke normer og regler som gjelder. Behandlingen starter derfor for de fleste ungdommene på innkjøringsleir, der det blant annet jobbes med å innarbeide forståelse for hvilke rammer Sist revider januar 2012 9

ungdommen skal forholde seg til på kollektivet, hvilke metoder vi jobber etter og gjensidige forventninger avklares. Dersom det av ulike grunner vurderes at en ungdom som skal plasseres på Lilletorpet minikollektiv ikke vil kunne nyttiggjøre seg av en innkjøringsleir med en stor ungdomsgruppe, kan andre mer hensiktsmessige alternativer vurderes. Et alternativ vil da være å tilrettelegge en gradvis overføring fra vårt korttidskollektiv Torpet. Har ungdommen ikke vært innom vårt korttidskollektiv vil Stokkekollektivet legge til rette for en egen inntakstur. Oppholdet på Torpet og på inntakstur har samme formål som innkjøringsleiren. For de minikollektivene er innkjøringsleirens innhold/opplæring like relevant som for de større kollektivene. På innkjøringsleir er det mye fokus på gruppefungering og gruppeutvikling. Ungdommer som skal videre til de mindre kollektivene, vil oppleve at det ikke er like stort fokus på gruppen der som det er på innkjøringsleir. Det er allikevel viktig for ungdommer som skal til minikollektivene å delta i gruppeprosessene på innkjøringsleiren. Ungdommene på leir har felles utgangspunkt og målsetning, uavhengig av om de er plassert mot eller av egen vilje. De er alle nye for hverandre og for voksne som er i Stiftelsen. Det er viktig at ungdommene hjelper hverandre til å forstå, og bidrar til positiv endring. Dette er overførbart til de minikollektivene, selv om behandlingen der er mer individuelt tilrettelagt. Ungdommene som allerede bor og er etablert på kollektivene, deltar på innkjøringsleiren på en besøkshelg. Ved å ha bodd på kollektivene en tid har disse ungdommene utviklet et sett med normer og holdninger som de videreformidler til nye ungdommer. De framstår som viktige, positive rollemodeller for ungdommene. Viktige faktorer i en innkjøringsleir/inntakstur: § Tiden brukes til å bygge relasjoner mellom ungdommene og voksne. Det legges vekt på å skape trygghet og tillit hos ungdommen slik at de tør å åpne seg og vise hvem de er. § Ungdommene får trening i å følge oppsatte rutiner og strukturer. § § Faseprogrammet blir introdusert. Opplæring i behandlingsmetoder som blir brukt i ved Stokkekollektivet, f.eks. målarbeid og samlinger. På innkjøringsleir/inntakstur arbeides det blant annet med å innarbeide forståelse for hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på kollektivet, hvilke metoder vi jobber etter, og vi avklarer gjensidige forventninger. Innkjøringsleir er en forberedelse til behandlingstiden i kollektivet, og gir ungdommen nødvendig tilhørighet og trygghet for å arbeide godt med sine problemer allerede fra starten av. For de nye ungdommene er det viktig å skape trygghet og tydelighet. Enhver ny gruppe vil prøve å teste ut voksengruppa på deres autoritet, grenser, holdninger, evne til kontroll og evne til aksept. En slik uttesting sees på som en utprøving av voksengruppa og ikke som en utprøving av enkeltindivider. Selv om den enkelte ungdoms utspill og holdninger sier noe om han eller henne som person, forteller det også noe om gruppas temaer og holdninger. Ungdommene vil prøve å finne ut hvor mye konflikt, angst, uttrygghet og aggresjon voksengruppa tåler. Vår oppgave som voksne er å ha kontroll, å hjelpe ungdommene til å skape trygghet, formidle håp og gi mening til det som utspiller seg i fellesskapet. Vi må jobbe aktivt med å hjelpe den enkelte med å få tilhørighet i gruppa, og å identifisere seg med gruppa slik at ungdommene kan Sist revider januar 2012 10

få en opplevelse av samhold og fellesskap. Ungdommene får prøve ut grenser, blir kjent med hva som er akseptabelt eller ikke, og de voksne skal møte ungdommene med omsorg.

Krise- og akuttmetodikk

I Stiftelsen Klokkergården møter vi ungdommer og familier i kriser. Å ha et medlem i familien som er rusmisbruker gjør noe med hele familien. Familien vil trenge tid til å bearbeide opplevelser/situasjoner, og de vil trenge støtte og hjelp til å komme seg videre. Kollektivet vil være behjelpelig i forhold til hele familien, gjennom samtaler, møter og familiehelger. Ungdommene på kollektivet må stadig gjennom kriser, enten i form av tidligere opplevelser som dukker opp, eller gjennom akutte situasjoner/hendelser i løpet av behandlingsoppholdet. Kollektivene legger stor vekt på å stå i disse krisene sammen med ungdommen. Krisebearbeiding vil i tillegg til den akutte hjelpen der og da også være en læring for den enkelte å ta med seg videre i livet. Dette er en prosess som hver enkelt må gå igjennom, men de vil oppleve støtte fra fellesskapet rundt seg, og de vil ikke måtte stå alene i denne krisebearbeidingen.

Kartlegging og utredningsmetodikk

Den første tiden på kollektivet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og ressurser. Gjennom deltagelse i arbeidslag skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den enkelte ungdom forholder seg til voksne, til de andre ungdommene, deres sosiale kompetanse, motivasjon, utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi også bedre lære å forstå ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre. Vår bruk av kartleggingssystemet i EuroADAD-intervju, som gjennomføres med alle ungdommene i starten av oppholdet, gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne problemer. Dette er viktige opplysninger i det videre behandlingsarbeidet, samtidig som det hjelper ungdommen med å få oversikt over hvilke problemområder det er viktig å sette seg opp mål. For at ungdommene skal få bedre oversikt over nettverket sitt, kan vi tegne et nettverkskart. På nettverkskartet lager man en oversikt over alle ungdommen kjenner, fra familie til bekjente. Nettverkskartet kan deles inn i flere områder hvor ungdommene kan tegne inn hvor nærme personen er og hvilken relasjon ungdommen har til personen. På den måten blir det lettere å se hvem som er betydningsfulle for ungdommen og hva slags ressurser ungdommen har i nettverket sitt. Et genogram kan brukes som metode for å skape en visuell framstilling om familiemedlemmenes tilknytning til hverandre. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og ekteskaplig status med viktige hendelser i familiens liv som fødsler, ekteskap, skilsmisser og dødsfall. Konstruksjonen av genogramet bruker kjente prinsipper fra familietreet. For hvert individ illustrerer familietreet en forbindelse mellom to familiesystemer, nemlig mors og fars. Gjennom å jobbe med genogramet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne komme på episoder eller hendelser med de ulike personene eller periodene i livet som har hatt betydning for ham/henne. Ungdommen vil gjennom å snakke om disse tingene kunne få en bedre forståelse for sin egen historie. Genogramet fungerer som et verktøy for samtale og for å bli kjent. Sist revider januar 2012 11

En viktig del av kartleggingen og behandlingen er ungdommens livshistorie. Vi begynner tidlig å oppfordre ungdommene til å jobbe med historien sin. Det å gjennomgå historien gir en oversikt over ungdommens erfaringer, opplevelser, mestringsstrategier, ressurser, fungering, oppvekst, sosiale nettverk osv. Vi ser at rusmisbruket og problematferden som oftest er symptom på underliggende problemer, og disse må ungdommene jobbe med for å klare å endre sin livssituasjon og bli rusfri. Etter at ungdommene har fortalt historien sin kan vi lage en tidslinje. En tidslinje blir tegnet opp som en linje med årstall(dato) hvor ungdommene kan føre inn hvilke periode han/hun begynte å ruse seg eller andre viktige hendelser i historien. På den måten vil ungdommen få en bedre oversikt over utviklingen i historien sin. Disse kartleggingene og observasjonene sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler med ungdommene er med på å danne grunnlaget for den individuelle handlingsplanen.

Handlingsplanarbeid

Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid. Handlingsplanen er ungdommens dokument. Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner og samtaler med ungdommen og foresatte, ungdommens egne tanker om sin atferd og EuroADAD-intervju. Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest innen 6 uker. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasemøter. Hvert halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter. Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat.

Ungdomsansvarlig

Kollektivet benytter ikke betegnelsen hoved- eller særkontakt. Årsaken til det er at turnusen og arbeidsoppgavene gjør at ansatte kan være borte fra kollektivet i perioder, og vi ønsker ikke at kontakt og progresjon skal være personavhengig. Vi mener at ungdommene profitterer på å ha trygge relasjoner til alle de voksne de bor sammen med, og at det er berikende å ha flere å spille på. Avdelingene bruker benevnelsen ungdomsansvarlig om den som har et formelt ansvar for ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte.

Ansvarsgruppe/eksternt samarbeid

I samarbeid med barneverntjenesten skal kollektivet sørge for at ungdommens totale livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er kollektivets Sist revider januar 2012 12

oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering etter oppholdet. Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Den som har hatt individuell samtale med ungdommen vil kontakte saksbehandler for å gi en ukentlig rapport. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert. Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til kollektivet før inntak. I tillegg har barneverntjenesten ansvar for at ungdommen har nødvendige klær og utstyr i henhold til retningslinjer, og fjellutstyr i samsvar med Stiftelsens utstyrspakke ved innflytting. Etter innflytting har kollektivet ansvar for supplering av ungdommens klær og utstyr. Dersom en ungdom rømmer vil barneverntjenesten bli informert. Kollektivet vil etterlyse ungdommen hos det lokale lensmannskontor. Stiftelsens avdeling i Oslo vil være behjelpelig ved tilbakeføring til kollektivet. Dersom barneverntjenesten ønsker bistand utover det politiet og Stiftelsen gir, må de kjøpe denne tjenesten av andre. Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på kollektivet og eventuelt kollektivets skoleansvarlig. Møtene foregår på kollektivet og det er individuelt hvor ofte man holder slike møter. Som regel hver 3. - 4. måned. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle involverte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene. Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at kollektivet, barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen.

OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK

På Lilletorpet minikollektiv legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter man gjennom dagliglivets rutiner på kollektivet. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på framgang og utvikling - og støtte til å hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en grunnholdning ved Lilletorpet minikollektiv å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder kollektivets daglige rutiner, gjøremål og fritidsaktiviteter. Vi mener at medleverturnusen er med på å tilrettelegge for kontinuitet og kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. Videre vektlegger kollektivet at fellesskapet skal fremme holdninger og handlinger som ivaretar den enkelte ungdoms sosiale og emosjonelle behov. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet. Sist revider januar 2012 13

Relasjoner/Arbeidsallianser

Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Fellesskapet er en arena for relasjonsbygging, og vi ser på kvaliteten på relasjonene mellom ungdommene og de voksne som sentral i endringsarbeidet. Etablering av behandlingsrelasjoner er i seg selv ingen behandlingsintervensjon, men tilrettelegger for å ta i bruk ulike behandlingstilnærminger på en hensiktsmessig måte. I etableringen av behandlingsrelasjoner har Lilletorpet minikollektiv valgt å bruke begrepet

arbeidsallianse

. Arbeidsallianser defineres som en samarbeidsrelasjon mellom ungdommen og de voksne som gjør det mulig for ungdommen å akseptere og være aktiv deltaker i behandlingsprosessen. Arbeidsallianse innehar tre komponenter som i kombinasjon er utslagsgivende for styrken og kvaliteten på arbeidsalliansen, disse er: Målsetning: Grad av enighet mellom behandler og klient om behandlingens målsetning. Oppgaver: Avklaring av de oppgaver som tilkommer henholdsvis behandler og klient, dvs. de spesifikke aktivitetene som klient og behandler utøver. Båndet: Innholdet og kvaliteten i relasjonen mellom klient og behandler. Målsetninger er knyttet opp mot resultater ungdommen og de voksne i kollektivene ønsker skal avstedkomme fra behandlingen. Et avgjørende trekk her knyttet til alliansebyggingen er graden av enighet og gjensidighet mellom ungdom og de voksne i kollektivet i arbeidet med å formulere målsetningen med oppholdet i kollektivet (se kartlegging og målarbeid som metode). Prosessen med å formulere overordnede målsetninger er i seg selv relasjonsbyggende. Det er her viktig å utforske, etterspørre og lytte til ungdommenes historier og merke seg områder der ungdommen selv formulerer ønsker om endring. Videre får ungdommen i arbeidet med å komme fram til målsetningene med behandlingen en begynnende forståelse av de voksnes forpliktelser i hjelpeprosessen, innblikk i de voksnes syn på behandlingsprosessen og en formening om hva de voksne forventer av dem i behandlingen. Å arbeide med målsetninger innebærer videre å formulere ønsker på ulike nivåer og innenfor ulike tidsintervaller. Stiftelsen ser derfor på arbeidet med å formulere målsetninger som en viktig del i å motivere ungdommen i endringsarbeidet. Oppgaver er de handlinger og den tenkningen, som både ungdommen og de voksne bidrar med i den terapeutiske prosessen. Målsetningene gir konkrete føringer for hvilke oppgaver som er relevante, det er derfor alltid en logisk og tydelig sammenheng mellom målsetninger og oppgaver. Det er de voksnes ansvar å motivere, veilede og tydeliggjøre ulike oppgaver for ungdommen, slik at de felles kan komme fram til hvilke oppgaver som skal gjennomføres. En forutsetning for at ungdommen og de voksne skal komme fram til en hensiktsmessig definisjon og implementering av arbeidsoppgaver som tilkommer hver av dem, er at de klarer å samarbeide på en måte som gjør at begge parter føler at deres bidrag blir tydeliggjort og verdsatt. Dette samarbeidet forutsetter at det er etablert en god relasjon mellom dem. Samarbeidet eller fellesskapet rundt det å formulere målsetning og definere oppgaver i behandlingen skjer i relasjon mellom ungdommen og de voksne, og representerer det tredje elementet i arbeidsalliansen. Båndene skapes og opprettholdes gjennom den felles samhandling knyttet til oppgavene i behandlingen. Bånd kan beskrives som tilknytning, det å stole på og en fellesskapsfølelse rundt behandlingsarbeidet. En god relasjon mellom ungdommen og de voksne er preget av tillit, forståelse, akseptering, respekt, varme, empati og forpliktelser mot oppgavene. Den må også være preget av at de voksne håndterer ungdommens angst og gjennom det skaper det rom der klienten føler trygghet nok til å kunne utforske vanskelige tema. Sist revider januar 2012 14

Vi er klar over at styrken i en arbeidsallianse varierer gjennom et behandlingsforløp. I forskjellige arbeidsfaser er det de voksnes ansvar å ordsette og tydeliggjøre ungdommens presenterte problemer. Dette kan skape usikkerhet og ambivalens hos ungdommen, og svekke styrken i arbeidsalliansen. Faser i behandlingsprosessen kan derfor være preget av brudd i arbeidsalliansen. De voksne i kollektivene forholder seg direkte og aktivt til bruddene med den hensikt å gjenvinne tillit og samarbeid. Det er viktig at de voksne har evne til å fange opp og være sensitiv i forhold til styrken på alliansen. Vår erfaring er at vellykkede behandlinger ofte er preget av denne type svingninger i styrken på arbeidsalliansen. I tillegg er det de voksnes ansvar å være i foreldrenes sted og ivareta den daglige omsorgen for ungdommene. Dette krever at de voksne utøver en ”foreldrerolle” med fokus på oppdragelse og ivaretakelse for å fremme positiv utvikling og modning. Her er de voksne viktige rollemodeller som skal fremme forutsigbarhet og trygghet i fellesskapet. Kvaliteter som det å framstå som kjærlige og ansvarlige voksne er derfor viktige ferdigheter som våre medlevere må inneha. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet.

Arbeid med ungdomsgruppa/fellesskapet som metode

Samling av ungdommer med alvorlige atferdsvansker og rusproblemer øker risiko for en negativ ungdomskultur preget av antisosiale holdninger og atferd. Dette bidrar til økt risiko for negativ utvikling hos ungdommene gjennom avvikstrening og dermed til dårlig behandlingsresultat. Kultur og miljø i ungdomsgruppen har betydning både for negativ atferdsutvikling (smitte effekt), og ustabilitet/rømming, og dermed også for fullføring av oppholdet. En kultur preget av mobbing og antisosial atferd vil bidra til økning av negativ atferd gjennom forsterkningsmekanismer og dermed øke risiko for mestringsproblemer. Kultur som skapes i institusjonen er et viktig område uavhengig av hvilke behandlingstilnærminger som benyttes. Stiftelsen mener at det viktigste innslaget i behandlingsinstitusjoner er vektlegging av gruppeprosessen. Gruppeprosesser medvirker i sterk grad til å avgjøre behandlingsresultatet. Ettersom gruppeprosesser alltid pågår i en behandlingsinstitusjon er det et spørsmål om vi vil bli styrt av dem eller om vi vil styre dem. Vår erfaringer er at dette viser seg både i store og mindre avdelingene. Vi har derfor som mål at våre fellesskap skal være voksenstyrte, og har en streng struktur for å begrense at negativ ungdomskulturer får muligheter for å etablere seg i kollektivene. Vi er klar over at det er en konstant risiko for en negativ ungdomskultur preget av antisosiale holdninger og atferd får etablere seg i ungdomsgruppa. Vi ser det som avgjørende i vårt arbeid å være aktive deltakere i fellesskapet, og de voksne arbeider kontinuerlig med ungdomskulturen gjennom dagligdagse gjøremål, samlinger og aktiviteter. Samtaler om tidligere rusmiljøer, opplevelser og felles kontakter skal derfor kun skje i voksenstyrte fora. Det å ha et gruppeperspektiv handler om å være sensitiv ovenfor hva som preger grunnstemningen i ungdomsgruppa til en hver tid, og gripe målrettet inn for å korrigere gjennom å styrke det positive og snu det negative. Hvis vi ikke har et kontinuerlig gruppefokus, er det en risiko for at det dannes fenomener som gruppepress, destruktive normføringer og negative alliansedannelser mellom enkeltungdommer. Det utvikler seg da en kløft mellom de voksne og ungdommene, som kan føre til en destruktiv krigføring i stedet for et fellesskap som fremmer personlig vekst. Videre er vår erfaring at det å arbeide direkte mot gruppa er avgjørende for hvilke kulturer som etableres. Det grunnleggende i kollektivbehandling har alltid vært gruppa; det fellesskapet som Sist revider januar 2012 15

de voksne og ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som en arena for læring og personlig vekst. Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker Lilletorpet minikollektiv å tilrettelegge et miljø som inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre. Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets lover, normer, regler og konsekvenser. Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglig rutine med skolearbeid, plikter og samlinger har den hensikt å fremme personlig vekst og endring hos ungdommen. Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge. Stiftelsen Klokkergården ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. Deltakelse i ungdomsgruppa impliserer i seg selv et nærvær og en læringsarena som stimulerer utvikling av kognitive og sosiale ferdigheter gjennom tilgang på relasjoner. En posisjon som muliggjør nye forhandlinger om og meningsdannelser i forhold til tilhørighet og selvforståelse for den enkelte ungdom. I det daglige miljøarbeidet i fellesskapet og på samlinger bruker vi aktivt ungdomsgruppa for å korrigere og øke innsikten i relasjonen mellom eksisterende koder i prososiale jevnaldrende miljøer og ungdommenes egen atferd. Ungdommene gis mulighet til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene og rådene de trenger for å kunne utvikle seg. Dette er en viktig trening, korrigering og justering i forhold til koder og væremåter i overgangen til å etablere nye vennskap med prososiale jevnaldrende utenfor kollektivet. Målet med arbeidet er at den enkelte utviklinger sine personlige forutsetninger for å delta i forskjellige positive ungdomsmiljøer og etablere nye relasjoner. I fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg som mennesker. Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin egen individuelle plan for behandlingen.

Faseprogrammet

Stiftelsens behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er ment å markere utviklingsforløpet til ungdommene. Hver fase har definert innhold sett opp mot fokusområdene og mål for arbeidet. Fokusområdene er rus, atferd og identitet, fysisk og psykisk helse, skole og arbeidstrening, familie, nettverk og sosial fungering. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie. Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til innhold og lengden av den enkelte fase. Overgangen fra faseløs til fase 1 vurderes av de voksne på kollektivet. Ved overgang til høyere faser skriver ungdommene en individuell fasesøknad som vurderes av de voksne og som deretter blir vurdert på behandlingsmøte. Allerede på Torpet korttidskollektiv vil ungdommene bli kjent med rammer og metoder som brukes på kollektivet. De settes inn i faseprogrammet, og behandlingen som har foregått på Torpet korttidskollektiv videreføres når ungdommene overføres til Lilletorpet minikollektiv. Sist revider januar 2012 16

Ungdommen tar med seg sin fase over på kollektivet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens korttidsavdeling settes inn i fasesystemet på innkjøringsleir/eller ved inntak. I Stiftelsen Klokkergården er det seks ulike faser: § Fase 0 – ”Innkjøringsfasen” § Fase 1 – ”Kartleggingsfasen” § § § § Fase 2 – ”Grovryddingsfasen” Fase 3 – ”Nettverksfasen” Fase 4 – ”Selvstendighetsfasen” Fase 5 – ”Fasen for egne valg” Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase før det oppnås faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før ungdommer rykker opp i neste fase. Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni, hvor det er en fast faglig del. Fasenedsettelse kan gjøres av voksengruppa umiddelbart, dersom det er nødvendig. Dette er et uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere fase og at valg av ny fase eller midlertidig faseløshet er en konsekvens av dette. Faseopprykk skal skje ved at ungdommene lager en skriftlig, begrunnet søknad som skal inneholde: § En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og kortsiktige) i tiden fra plassering på kollektivet og fram til dato for faseopprykkssøknad. Det § § skal legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden. En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase. Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase. Fasesøknaden leveres voksengruppa og blir tatt opp til vurdering på behandlingsmøte. Stokkekollektivets størrelse, bemanning og oppbygging muliggjør i større grad en individuell tilpasning av faseprogrammet hvor hensynet til den enkeltes ferdighetsnivå og forutsetninger vektlegges. Dette viser seg i praksis ved at både kravene, fokusområdene og tidsbruken i fasene forvaltes annerledes enn ved de større kollektivene. Samtidig ønsker vi å ivareta og bruke deler av den strukturen, oversikten og kontinuiteten faseprogrammet gir muligheter for i den enkeltes endringsarbeid. Ungdommen tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen skal tydeliggjøre ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer og situasjoner som ligger i den nye fasen. Faseprogrammet er utførlig beskrevet i Stiftelsens Basisdokument og Håndbok – Fag.

Arbeid med egen historie

En vesentlig del av behandlingsprogrammet på kollektivet er ungdommenes arbeid med sin historie. Allerede på innkjøringsleir/inntak starter ungdommene med å fortelle litt om sin bakgrunn. Enhver person har sin historie, og mye av forklaringen til den enkelte ungdoms atferd ligger i den enkeltes historie. Ungdommene har ofte et kaotisk og uoversiktlig forhold til sin fortid, og vil ha behov for hjelp til å sortere i denne. Målsetningen med å arbeide med egen historie er at ungdommene skal kunne lære av og bearbeide denne. Historiearbeid er en metode for å skape endring i selvbilde og Sist revider januar 2012 17

identitetsforståelse. Når ungdommene forlater kollektivet skal de kunne fortelle en historie om seg selv med større innsikt og mestring av tilværelsen. Vi arbeider ut ifra begreper som ”rushistorie”, ”skolehistorie” og ”livshistorie”. Dette gjør arbeidet med historien lettere, da de ulike historiene etter hvert kan flettes sammen. Samtidig tydeliggjør man at alle mennesker har mange historier om seg selv.

Arbeid med utviklingsmål

Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av Lilletorpets viktigste metoder i arbeidet med ungdommene. Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være konkret utformet, det gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å lykkes. Lilletorpet minikollektiv ser på målarbeid som strukturert arbeid med å endre atferd over tid. Vår definisjon på mål er: Å oppnå en ønsket tilstand/ferdighet/kompetanse. Målarbeid systematiserer og tydeliggjør ungdommens utviklingsarbeid. Målarbeid motiverer til utviklingsarbeid og gir ungdommen følelse av mestring av egne problemer og ansvar for egen utvikling. Gjennom ungdommens aktive deltakelse i utarbeidelsen av mål, vil de opparbeide seg en forståelse for konsekvenser av sine egne handlinger og lettere kunne se behovet for atferdsendring. Målarbeidet konkretiserer behandlingsplanene, og gjør det mulig å måle egen fremgang. Stiftelsen har utviklet metoden målarbeid gjennom mange års erfaring. I arbeider med mål tar vi utgangspunkt i et tretrinns målhierarki:

Hovedmål Delmål Delmål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål Kortsiktig mål

Hovedmål er overordnede mål som det i prinsippet kan ta noen måneder til flere år å nå. Hovedmål skal være et mål å strekke seg etter, som tydelig viser den tilstand ungdommen ønsker å oppnå. Hovedmål deles opp i flere delmål, som tydeliggjør enhetene i den tilstanden/ ferdigheten/kompetansen ungdommen ønsker å oppnå. Det gjør det enklere for ungdommen å se sin egen endring og utvikling.

Kortsiktige mål blir også kalt arbeidsmål/tiltak. Det er det praktiske eller fysiske arbeidet ungdommen må gjøre for å oppnå delmål. Målene utarbeides ut i fra ulike typer bakgrunnsinformasjon, og ny informasjon som viser ungdommens ressurser og problemområder. Målene skal være relevante i forhold til overordnede mål, slik at ungdommen ser en sammenheng mellom målarbeid og måloppnåelse. Sammenheng direkte mellom kortsiktig mål og hovedmål gir ungdommen motivasjon i sitt eget endringsarbeid. Sist revider januar 2012 18

Hensikten med vårt målarbeid er å sikre at ungdommen arbeider målrettet. Samtidig er vår erfaring at målarbeid gir motivering til endringsarbeid og synliggjør utviklingen. Målarbeidet brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd og egne ressurser. Gjennom målarbeidet opplever ungdommene mestring og innflytelse på egen behandling. Gjennom ungdommens aktive deltakelse i utarbeidelsen av mål, vil de opparbeide seg en forståelse for konsekvenser av sine egne handlinger og lettere kunne se behovet for atferdsendring. På denne måten gis ungdommene brukermedvirkning og den enkelte ungdoms bevissthet og ansvarsfølelse i forhold til egen behandling øker.

Fra kartlegging til målarbeid

Utgangspunktet for målarbeidet er kartlegging av ungdommenes problemområder. Problemområder kartlegges i EuroADAD og arbeidet med ungdommenes egen historie. Etter hvert som ungdommene har jobbet seg gjennom historien før plassering, er det viktig å finne problemområder i denne som er knyttet opp mot ferdigheter/kunnskap/tilstander ungdommene trenger for å oppnå ønsket fremtid. I prosessen fra kartlegging til målarbeid er det de voksnes ansvar å hjelpe ungdommen til å se egne hjelpebehov/problemområder. Deretter blir vi enige med ungdommen om hvilke problemområder det er smartest å ta tak i først (med utgangspunkt i fokusområdene i faseprogrammet).

Formulering av mål

Formulering av mål skal i all hovedsak foregå gjennom individuelle samtaler med de voksne. Alle mål ungdommen setter opp skal være positivt formulert og formulert i presens. Målene skal være konkrete og målbare, vi skal kunne svare ja eller nei på om målet er oppnådd. Målene må tilpasses ungdommenes hverdag og være relevant i forhold til ungdommenes problematikk og utvikling. Kortsiktige mål må være oppnåelige innen rimelig tid, slik at ungdommene ser måloppnåelse innen rekkevidde.

De voksnes rolle i målarbeidet

De voksnes rolle i målarbeidet er å ha oversikt over den enkeltes problematikk, slik at en kan styre målarbeidet i en mest mulig effektiv og positiv retning. Videre er det de voksnes ansvar å veilede ungdommene i formuleringen av de enkelte målene. Samtidig som målarbeidet er voksenstyrt, er det sentralt at ungdommen utvikler et eierforhold til sitt eget målarbeid. Her har de voksne en pedagogisk oppgave med å forklare ungdommene slik at de både forstår og ser helheten i målhierarkiet, samtidig som de opplever at målarbeid er et nyttig redskap for å forme sin egen utvikling og framtid. I det daglige arbeidet må de voksne må ha en bevissthet rundt hvilke virkemidler i metodene som fører til måloppnåelse, f. eks; ros, ris, lyst, mestringsfølelse, omsorg, trygghet, sinne, glede, ignorering, fysisk belønning, opplevelser, kontroll, og valgmuligheter/selvbestemmelse. Videre skal de voksne ha fokus på å observere ungdommen i hverdagen, slik at de kan gi tilbakemeldinger til ungdommenes adferdsendring på individuelle samtaler og samlinger.

Målsamlinger

Målsamling er en ukentlig formell og strukturert samling der ungdommene arbeider med mål. På samlingen presenterer de enkelte ungdommene sine mål, hvilke oppgaver den har gjennomført og sine egne vurderinger. Deretter åpnes det for tilbakemelding og evaluering i gruppa, dette gjør at den enkelte får evaluert sitt eget målarbeid i samhandling med andre og at ungdommene får mulighet til å dele sine erfaringer med målarbeidet. Hvis evalueringen konkluderer med Sist revider januar 2012 19

måloppnåelse gis det anerkjennelse fra gruppa, slik at ungdommen opplever å ha vokst eller fått tilført noe ved måloppnåelse.

Kvalitetssikring av målarbeidet

Ansvarlig for arbeidslag gjennomfører en fast struktur på arbeidet i arbeidslag. Strukturen inneholder kartlegging og opplæring i tillegg til selve målarbeidet. Gjennom daglige arbeidslagsamlinger sikres det at ungdommen og de voksne i arbeidslag er bevisste på hvilke kortsiktige mål ungdommene arbeider med og hvilke oppgaver/tiltak knyttet til disse som skal gjennomføres i løpet av dagen. Disse oppgavene/tiltakene blir evaluert på samlingen på slutten av arbeidslaget. Målarbeidet skal alltid ha fokus på de ukentlige individuelle samtalene. Individuelle samtaler er arenaen for å utarbeide nye mål. Her skal de voksne arbeide med ungdommens valg av problemområder, utforming og formulering av mål. Ungdommene skal fortelle sine kortsiktige mål på kveldssamling, minst en gang i uken. Dette muliggjør at ungdommen får tilbakemeldinger både fra voksne og ungdommer underveis i sitt målarbeid. Målarbeidet er en integrert del av behandlingsmøtene, dette gjør at målarbeidet til ungdommen blir målrettet og kontinuerlig evaluert. Målarbeidet skal gjenspeile seg som målsettingen i handlingsplanen, som gjennomgås og evalueres på ansvarsgruppemøter.

Identitet – holdningsarbeid og ferdighetstrening

Lilletorpet minikollektiv arbeider aktivt med holdningsending og ferdighetstrening hos ungdommene. Holdningsendring er en sentral del av identitetsarbeidet med ungdommene der målsetningen er at ungdommene skal utvikle en rusfri identitet. Her bevisstgjøres ungdommen på kjennetegn ved rusmisbrukeren og rusmiljøet, i form av framtoning, språkbruk, verdier og normer. I starten fokuseres det på at ungdommen skal forandre ytre stil, i form av klesstil og språkbruk. Mens etter hvert diskuteres det i større grad verdivalg, og det arbeiders med mål om hvem man vil bli og hvordan. Arenaer og metoder for arbeid med holdningsendring er arbeid med egen historie, målarbeid og samlinger. Identitet handler videre om

hva jeg kan

hva jeg mestrer

. En viktig det av identitetsarbeidet er derfor ferdighetstrening. Ferdighetstreningen inneholder både praktiske ferdigheter, sosiale ferdigheter og emosjonelle ferdigheter.

Trening i praktiske ferdigheter

Praktiske ferdigheter kan innebære arbeid med matlaging, klesvask, hygiene, orden, renhold, reparasjon av klær og utstyr, vedlikehold, personlig økonomi, bruk av data, biler, søm, snekring og reising. Det innebærer trening i egenskaper som er viktig å ha i et framtidig yrkesliv som evne til utholdenhet, ansvarsfølelse, selvtillit osv. Videre innebærer det trening i evnen til å overholde retningslinjer og rutiner. Ungdommene får også trene på å håndtere sin egen økonomi i takt med økende evne til å forvalte penger. Arbeidslag og daglige plikter i fellesskapet er viktige arenaer for ungdommen til å få utfordringer og muligheter til å trene på praktiske ferdigheter. Sist revider januar 2012 20

Kartlegging og trening i sosiale ferdigheter

Stiftelsen har utviklet et program som har til formål å gjennomgå ulike begreper, ferdigheter og egenskaper hos den enkelte. I arbeidslag får ungdommene opplæring i 12 egenskaper, med tilknyttete ferdigheter. Egenskapene er ansvarsbevissthet, kjærlighet, mot, målrettethet, omsorgsfull, respekt, samarbeid, selvtillit, sinne, sorg, utholdenhet og ærlighet. I innføringen knyttes aktuelle ferdigheter opp mot egenskapene. Dette gjøres med utgangspunkt i de 50 grunnleggende sosiale ferdigheter, som for eksempel: å høre etter, å starte en samtale, å presentere seg, å gi en kompliment, å følge instruksjoner, å be om unnskyldning, å uttrykke sine følelser, å håndtere en annens sinne, å håndtere selvmotsigende beskjeder, å takle en anklagelse, å håndtere gruppepress, å sette seg et mål og be om lov. Gjennom å knytte ferdighetene til ulike situasjoner kartlegges og bevisstgjøres ungdommene om hvilke ferdigheter de innehar og mangler. De aktuelle sosiale ferdighetene ungdommen trenger å øve på blir knyttet opp mot problemområdene kartlagt gjennom EuroADAD og ungdommenes arbeid med egen historie. Denne innføringen danner grunnlag for ungdommenes målarbeid knyttet til fokusområdet sosiale ferdigheter. Den sosiale treningen knyttes også opp mot det å forholde seg til det andre kjønn, nettverksbygging, samt fremtoning og språkbruk. For å arbeide videre med de ulike ferdighetene brukes kognitive verktøy for å justere negative leveregler og utvikle konstruktive strategier. Dette er konsekvensanalyser og kartleggingsverktøy knyttet til egen atferd og alternative ferdigheter. Lilletorpet minikollektiv skal implementere dette programmet i sin behandling i løpet av 2012 (se opplæringsplan 2012).

Trening i emosjonelle ferdigheter

Blant de 50 sosiale ferdighetene er det mange som omhandler det å utrykke og håndtere ulike følelser og stemninger, som for eksempel frustrasjon, sinne, angst, sorg og tristhet. Individuelle samtaler med voksne, samtaler med psykolog, og arbeid med egen historie er sentrale metoder der ungdommene trener på å sette ord på sine følelser, samtidig som de blir utfordret til å sette ord på og håndtere de følelsene som oppstår i dette arbeidet. Mange av ungdommene som plasseres hos oss har en lav frustrasjonstoleranse og en historikk med utagerende atferd. Vi har derfor utarbeidet en sinnekontrollmanual i arbeidet med å lære ungdommene å håndtere eget sinne. Sinnekontroll handler om å kunne velge hva som gjør en sint. Det er her viktig å skille begrepene sinne og aggresjon fra hverandre da de ofte er sterkt knyttet sammen i mange situasjoner. Sinne er en naturlig følelse som er akseptert av alle og i mange tilfeller nødvendig for at vi skal reagere på urettferdighet og ulike trusler mot oss selv og andre. Aggresjon er en fysisk eller verbal ofte målrettet handling som har til hensikt å skade eller smerte noen og er ikke akseptert av andre. Det meste av vår atferd eller det vi sier og gjør har vi en hensikt med. Som oftest er det noe vi vil oppnå i etterkant av handlingen. Noen ganger kommer vi i situasjoner der vi blir sinte av ulike årsaker, og vi kan si og gjøre ting som tar fra oss muligheten til å oppnå det vi ville. Enkelte ganger kan også disse handlingene gi alvorlige negative konsekvenser for oss selv og andre. Vi benytter oss av sinnekontrollsirkelen, som har til hensikt å lære ungdommene bedre sinnekontroll for å oppnå ønsket fremtid og å unngå negative konsekvenser. Sist revider januar 2012 21

Ungdommene får introduksjon og opplæring i sinnekontrollmanualen i arbeidslag. Sinnekontrollmanualen er en strukturert gjennomgang av de ulike komponentene i sinnesyklusen (sinnekontrollsirkelen). Til hver komponent er det laget oppgaver som ungdommene løser under veiledning fra voksne. Før ungdommen starter å arbeide med manualen gjennomføres en introduksjon av manualen i arbeidslag. Der forklares formålet med manualen samt begrepsavklaringer og tidsbruk. En tar sikte på å arbeide seg i gjennom manualen i løpet av åtte uker, hvor en konsentrerer seg om en komponent pr. uke. Introduksjonen inneholder videre en konsekvensanalyse for hvilke gevinster ungdommene har ved å trene sinnekontroll, dette for å tydeliggjøre, bevisstgjøre og motivere ungdommen til å arbeide med sinnekontrolltrening. Når ungdommen starter treningen gjennomføres først en kartlegging av typiske situasjoner der han/hun føler at sinne tar kontrollen over hvordan han/hun handler. Deretter gjennomføres det en konsekvensanalyse av disse konfliktsituasjonene, der en ser på foranledning, handling og konsekvens. Videre kartlegger ungdommen sammen med de voksne, ytre og indre triggere, sinnesignaler, dempere, påminnere. Det er viktig å være bevisst konsekvensene av sine handlinger. Slik kan en lære av tidligere situasjoner å forutse konsekvensene av ulik type atferd/oppførsel i fremtidige tenkte situasjoner. Ved å lære seg å se kortsiktige og langsiktige konsekvenser på egen atferd/oppførsel får en flere påminnere/dempere å bruke i ulike situasjoner. Derfor læres ungdommene til å gjennomføre konsekvensanalyser der de ser både på kortsiktige og langsiktige konsekvenser. Det er viktig å være bevisst hvordan ens egen atferd/oppførsel påvirker under og i forkant av en konfliktsituasjon. Slik kan en lettere se hva en må endre for å unngå unødige konfliktsituasjoner. Etter hvert som ungdommen har lært seg å kontrollere sitt sinne tilstrekkelig er det av avgjørende betydning å vite: Hva gjør jeg istedenfor å bruke aggresjon? Ved å bli bevisst, trene og å bruke sosiale ferdigheter som et alternativ til aggresjon er det mye større sjanse for å oppnå det du søker å oppnå. I tilegg unngår ungdommen negative konsekvenser for seg selv og andre.

TILRETTELEGGING FOR UTFLYTTING OG OPPFØLGING AV UNGDOMMER I OVERGANG MELLOM INSTITUSJONSOPPHOLD OG FAMILIE/FAMILIEHJEM OG HYBEL

Stiftelsens avdelinger dekker ulike behov hos ungdommene og det er muligheter for overføring mellom avdelingene dersom dette er hensiktsmessig for videre behandling og det er hjemlet i ungdommens vedtak eller det fattes nytt vedtak. I tillegg er familiehjem en del av Stiftelsen Klokkergårdens behandlingstilbud (tobase-system). Ungdommene bor en kortere eller lengre periode på kollektivet før utflytting i familiehjem blir vurdert. Utflytting skjer i samråd med ungdommens familie, barneverntjeneste, fagteam og etter eget ønske fra ungdommen. I løpet av den tiden de tilbringer på kollektivet, lærer ungdommene å forholde seg til en del normer, holdninger og regler som ligger til grunn for behandlingen. Disse skal videreføres og holdes i hevd, selv om læringsarenaen er en annen. Familiehjemmene må derfor ha kjennskap til Stiftelsens faglige forankring og metodikken som ligger til grunn for arbeidet. Sist revider januar 2012 22

Lilletorpet minikollektiv har også mulighet til å gi et tilbud til ungdommer som trenger botrening på hybel i nærområdet etter kollektivplassering. Grunntanken er å gi ungdommen en selvstendighetstrening under kontrollerte og trygge rammer. Dette innebærer trening i å styre egen økonomi, ha en fast struktur i hverdagen og ikke minst utvikle og ivareta et sosialt nettverk. Når ungdommen skal flytte på hybel ligger det en del krav som bør være oppfylt. De skal være langt på vei ”ferdig” med historiejobbingen sin og ha et avklart forhold til egen livssituasjon. Det er et krav at ungdommen skal være i fase 4 før han/hun flytter på hybel. Stiftelsen gir også tilbud om oppfølging/ettervern i Oslo- og Bergensområdet som en avslutning på et opphold i Stiftelsen Klokkergården. Det gis tilbud om familiebasert hjelp både i Osloområdet og Bergensområdet. Familier som har fått et tilbud om slik hjelp, og der dette viser seg ikke å være tilstrekkelig kan også få tilbud om avlastning i kortere perioder eller et mer permanent opphold i en av våre avdelinger. Ved overflytting til hjemkommune eller annet tiltak er det ønskelig med et samarbeid i overflyttingsperioden. Det er viktig for ungdommens videre utvikling at overflyttingen skjer planlagt og gradvis.

PRAKSIS FOR Å FOREBYGGE OG HÅNDTERE VANSKELIGE SITUASJONER, OG IVARETA UNGDOMMER ETTER EKSTRAORDINÆRE HENDELSER

Ungdommer som plasseres i våre avdelinger, plasseres ofte mot sin vilje. De har ofte over tid unndratt seg omsorg og hatt en lite konstruktiv atferd. Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet atferd i begynnelsen. Vi har tro på at forutsigbarhet, tydelige grenser, trygge voksenpersoner og omsorg vil hjelpe ungdommen til å fungere i avdelingene. Likevel kan det skje sitasjoner der ungdommen vil trenge ekstra oppfølging for å forebygge eller håndtere vanskelige situasjoner. I slike situasjoner blir ofte motivasjonstur iverksatt. Hensikten med å iverksette motivasjonstur er å kunne bearbeide konsentrert og uten forstyrrelser konflikter eller problemer, som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte ungdom. Motivasjonstur blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten. En motivasjonstur gjennomføres alltid med to voksne. Motivasjonsturer er i stor grad med på å bygge positive relasjoner samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at motivasjonsturen er blitt satt i verk. Motivasjonstur er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som motivasjonstur gir mulighet for, vil det kunne frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid. Sist revider januar 2012 23

Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra motivasjonsturen med følelsen av å ha blitt ivaretatt, bearbeidet bakgrunnen for turen og fått omsorg fra de voksne. Det er viktig at motivasjonsturen har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal gjøres så konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at målet endres i løpet av turen. Arbeid med ungdommens oppsatte mål er helt sentralt. Det er viktig å oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid etter tilbakekomst til avdelingen. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål som dukker opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra motivasjonsturen.

Praksis for å forebygge/hindre seksuelle overgrep på institusjonen

Det er utarbeidet prosedyre for dette i Basisdokument og Håndbok – Organisasjon og administrasjon.

Praksis for å forebygge/hindre uplanlagte brudd i behandlingsoppholdet

Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk. Vi mener det er viktig å ikke avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte plasseringen i henhold til bestemmelsene i Lov om barneverntjenester med fagteam og barneverntjeneste. Dersom ungdommen skriver seg ut og flytter fra avdelingen, vil det være mulig med re-inntak i tilfeller der dette er hensiktsmessig og et ønske fra barneverntjenesten.

Prosedyrer utarbeidet for å forebygge og håndtere vanskelige situasjoner på en faglig forsvarlig måte, og ivaretaking av ungdommen etter ekstraordinære hendelser

Håndbok fag: prosedyrer for ivaretakelse av ungdommen etter ekstraordinære hendelser:

MOTIVASJONSTUR RØMMING, VARSLING OG OPPFØLGING RØMMING, TILBAKEFØRING

BRUKERMEDVIRKNING

Til tross for at de fleste ungdommene er plassert uten eget samtykke og har liten egenmotivasjon for å endre atferd ved plassering, er det av stor betydning at vi så tidlig som mulig kan gi den enkelte ungdom en opplevelse av å være med på forme behandlingsarbeidet. Dette gjøres gjennom at det fra starten av forventes at ungdommen setter seg opp egne utviklingsmål. Videre vil arbeidet med den enkelte ungdommens historie understreke og fokusere på at det ikke bare er dårlig miljø og tilfeldigheter som har styrt deres utvikling, men at deres egne valg ofte har vært avgjørende for en negativ utvikling. På samme måten kan deres egne videre valg bety en positiv utvikling. For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr og har ikke mestret tilværelsen og Sist revider januar 2012 24

integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar ansvar for å stoppe den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling. For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet. Vi ser det som grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær forståelse og innsikt i den enkelte unges utvikling, slik at den unge kan prøve ut sine ferdigheter og med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte. På daglige morgensamlinger, ukentlig fredagssamling etter skoletid og på kveldssamlinger, har ungdommen i stor grad mulighet til å påvirke og komme med ønsker for hvordan dagen/ helgen skal se ut i forhold til aktiviteter og lignende. Vi tenker at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for sine handlinger og de konsekvensene det medfører. Målet for Stiftelsen er å legge til rette for en konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll hos den enkelte ungdom.

Hvordan ungdommene blir informerte om oppholdet

Informasjon i forkant av plasseringen blir i hovedsak gitt av ungdommens barneverntjeneste. I noen saker får ungdom og/eller foresatte informasjon i form av et møte i fbm. innsøkingsprosessen. Noen foresatte tar også kontakt pr. telefon for utdypende informasjon. Det er mulig å komme på besøk til avdelingen, både for ungdommen selv, saksbehandler og familie, og få informasjon og for å se stedet. Ansatte på Lilletorpet minikollektiv besøker også ungdom som er plassert i korttidsinstitusjon i påvente av inntak i kollektivet dersom dette er ønskelig. De fleste plasseringer på våre langtidsavdelinger begynner med en innkjøringsleir. En av innkjøringsleirens målsettinger er å informere og forberede ungdommen om kollektivoppholdet. I tillegg til avdelingenes rutiner, regler og forventninger, blir også ungdommenes rettigheter og regler for bruk av tvang gjennomgått med ungdommen.

Forvern foresatte

I løpet at den tiden ungdommene er på innkjøringsleir, blir foresatte invitert til et forvernmøte i Stiftelsen Klokkergårdens administrasjon i Oslo. Forvernets intensjon er å gi informasjon om behandlingsmetodikken, innhente informasjon fra foreldre/foresatte og hjelpe til med å tilrettelegge for et godt samarbeid. Denne samtalen er viktig fordi mange foreldre/foresatte har liten kunnskap om stiftelsen før plasseringen. Målet vårt er å trygge dem på at deres ungdom blir tatt godt hånd om og får et seriøst, faglig og tilrettelagt behandlingstilbud.

Ungdommenes involverting i arbeidet med handlingsplaner, refleksjoner om og formulering av individuelle mål og evaluering.

Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanarbeid er et verktøy for målarbeid og evaluering av endringsarbeidet. Sist revider januar 2012 25

Handlingsplanen utarbeides på bakgrunn av tiltaksplan, tidligere rapporter, EuroADAD kartlegging og observasjoner i fellesskapet. Dette sammen med samtaler med ungdommen og foreldre/foresatte danner grunnlaget for handlingsplanen. Handlingsplanen skal være en ramme for målarbeidet i det daglige. Målsetningen er at handlingsplanen skal være en felles plattform i endringsarbeidet, slik at alle impliserte parter er inneforstått med hvilken retning behandlingen skal ha det kommende halvår. Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner og samtaler med ungdommen og referat fra EuroADAD-intervjuet. Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest 6 uker etter plassering. Ungdommer som kommer fra Torpet har med seg en gjeldende handlingsplan som skal evalueres et halvt år etter at den er skrevet. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasesamlinger. Hvert halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter. Ungdommenes mål blir oppført i handlingsplanen og evaluert hvert halvår. Handlingsplanen blir gjennomgått sammen med ungdommene og hun/han får mulighet til å gi tilbakemeldinger på endringer som bør gjøres, eventuelt legge ved et notat med ungdommenes kommentar. Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat. Arbeid med personlige utviklingsmål er en del av kollektivenes viktigste metoder. Gjennom målarbeidet blir behandlingsplaner konkretisert, og det blir mulig å måle egen fremgang. Målarbeidet har konsekvenser for innholdet i individuelle samtaler, hvor en viktig del er gjennomgang av gamle og formulering av nye utviklingsmål. At ungdommen har nye utviklingsmål er en forutsetning for at kveldssamlinger blir brukt til å gi konkrete tilbakemeldinger. Målarbeidet er også knyttet opp mot familiehelgene på Sanner. Alle ungdommene skal ha minst et mål som angir hva de skal få ut av familiehelgen og hvordan de skal oppnå dette. Alle ungdommene skal til en hver tid arbeide med kortsiktige mål, det vil si mål som kan oppnås på to til tre uker, delmål som skal kunne nås på to til tre måneder, og langsiktige, overordnede mål, som det i prinsippet kan ta flere år, kanskje hele livet å nå. Ungdommer i fase 0 og fase 1 forteller om de kortsiktige målene sine på morgensamling, og hvordan de skal jobbe med disse i løpet av dagen. Ungdommene arbeider med mål i arbeidslag og kan også her utforme nye. På oppsummering av arbeidslag har voksne og andre ungdommer muligheten til å komme med tilbakemeldinger på målarbeidet til den enkelte. Ungdom i fase 2 og 3 fører opp på ukeplanen aktuelle mål, og hvordan de skal jobbe med disse. Ungdommenes mål knyttes opp mot handlingsplanen for den enkelte. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen. Det hender at ungdommene setter seg alt for mange eller for urealistiske mål. De klarer ikke å huske alle, langt mindre å arbeide med dem. Det er viktig at de voksne hjelper til med å holde antall mål på et realistisk nivå, slik at ungdommen skal oppleve målarbeid som nyttig. Sist revider januar 2012 26

Det er viktig at det er samsvar mellom de ulike målnivåene til ungdommene. En tid etter inntak av nye ungdommer har vi målarbeid-undervisning. Her forklarer/underviser vi med tavle, rollespill og gir eksempler på hvordan og hvorfor vi arbeider med ulike mål. Dette arbeidet blir så overført på målsamlinger som gjennomføres hver 14 dag. Da kan ungdommene selv ta opp mål for evaluering og nye til drøfting, og få innspill fra medlevere og ungdommer.

IVARETAKELSE AV RETTIGHETSFORSKRIFTEN.

Lov om barneverntjenester gir anledning til å plassere ungdom i behandling og opplæring mot egen vilje. Stiftelsen ser på denne muligheten som et nyttig redskap i endringsprosessen. Tvang gir muligheter for å møte den enkeltes motstand og manglende egenmotivasjon for endring, for eksempel ved over tid å holde de fysisk borte fra tidligere miljøer og aktiviteter. De fleste ungdommene har tidligere levd i et tvangsmessig forhold til rusmidler og destruktive miljøer med mange negative konsekvenser. Stiftelsen Klokkergårdens behandlingsarbeid reguleres av Lov om barneverntjenester § 5-9 i forhold til bruk av tvang. Utover dette kommer tvang til uttrykk gjennom plassering i §§ 4-24 og 4-26. Kriteriene for bruk av disse paragrafene framgår i Lov om barneverntjenester. Bruk av tvangsparagrafene er et sterkt signal fra samfunnet om at den atferden ungdommene har vist før plassering ikke aksepteres. Hovedhensikten med tvangsvedtakene er å kunne holde ungdommene i en behandlingssituasjon over tid. Ved rømming kan ungdommene bringes tilbake mot sin vilje, om nødvendig med bistand av politi. Vi kan ikke tvinge ungdommene til å forandre seg. Men tvangsvedtaket gir en mulighet til å bruke oppholdet i kollektiv til å vise ungdommene noen alternative løsninger før hun/han må ta sine valg på egenhand og uten den støtten vi kan gi. I det daglige kommer tvang/kontroll til anvendelse når det oppstår situasjoner der det er nødvendig å gripe inn. Forskriftene gir anledning til kontroll av post, begrensninger i bevegelsesfrihet, adgang til gjennomsøking av rom og telefonkontroll. Ved mistanke om at ungdom har ruset seg åpnes det for urinprøvetaking. I begynnelsen av behandlingstiden benytter vi oss i stor grad av disse tvang-/kontrollmulighetene, dette i henhold til formålet med plasseringen. En viktig del av vårt arbeid består i å hindre ungdommene i å forsette den destruktive utviklingen. Det er avgjørende at ungdommene får ro og blir skjermet fra tidligere negative miljø. Lenger ut i behandlingen vil større og større del av ansvaret bli tillagt den enkelte ungdom, og tillit vil overta for begrensninger og kontroll. Det vil kunne oppstå situasjoner av nødvergekarakter som kan utløse tvangsbruk. Tvang brukes kun i situasjoner der det ikke er mulig å løse konflikten med andre midler. Bruken av tvang er, og vil til enhver tid være, et viktig diskusjonstema i voksengruppa. Brukes tvang skal tvangsprotokoller føres og distribueres i henhold til forskriftene, til tilsynsmyndigheten og ansvarlig barneverntjeneste. For vår målgruppe er det av avgjørende viktighet at vi er i stand til å forvalte disse tvangsmulighetene på en korrekt og gjennomtenkt måte. Erfaringer tilsier at svært mange ungdommer i perioder vil søke å unndra seg det endringsarbeidet samfunnet har besluttet at de skal gjennomgå. Tvangen er ment som et hjelpemiddel i endringsarbeidet og vi benytter de muligheter som forskriften tillater og har et avklart forhold til at dette er nødvendig og riktig. Sist revider januar 2012 27

Ungdommene får utdelt ”barns rettigheter” på innkjøringsleiren og folderen som henger på oppslagstavla på alle avdelingene. Om ungdommen har spørsmål rundt punktene som står på denne kan de spørre voksne. Om de ikke er enige eller har spørsmål, har de mulighet til å ringe Fylkesmannen. Oppslag med informasjon om Fylkesmannen henger på oppslagstavla på kjøkkenet. Håndbok – Fag inneholder følgende prosedyrer for å ivareta rettighetsforskriften. BEGRENSING AV BEVEGELSESFRIHET. BEGRENSING AV TELEFONBRUK. POSTKONTROLL. RANSAKING AV ROM OG EIENDELER. KROPPSVISITASJON. BEGRENSNING AV BESØK PÅ AVDELINGEN. TVANG I AKUTTE FARESITUASJONER. URINPRØVE.

TILRETTELEGGING FOR TRENING I PROSOSIAL ATFERD OG FOR MESTRINGSOPPLEVELSER PÅ ULIKE ARENAER

Stiftelsen Klokkergården har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med positive mestringsopplevelser. Givende og morsomme aktiviteter eller trening gir positive tanker og bedrer selvtilliten. Det å være i aktivitet gir avkobling fra hverdagens vanemessige tanker, reduserer spenning og motvirker angst og depresjon. I tillegg vil ungdommene knytte sosiale kontakter gjennom felles aktiviteter og interesser. Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til side. Gjennom samtaler og tegning av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet. Vi anser det som sentralt for den enkelte å gjenoppta kontakten med personer som er positive og støttende. Imidlertid har vi klare holdinger til at de skal bryte med gammelt rusmiljø. Vi kan avgrense ungdommenes muligheter til å ringe venner den første tiden i kollektivet. Det forventes og legges til rette for at ungdommene skaffer seg en aktivitet utenfor kollektivet. Gjennom deltakelse i aktiviteter i nærmiljøet får ungdommene mulighet til å bli kjent med andre ungdommer. Slike sosiale arenaer er ofte utgangspunktet for å få seg gode venner. Stiftelsens ulike avdelinger fokuserer på aktiviteter som fremmer samarbeid og ansvarsfølelse og gir trygghet. Gjennom individuelle samtaler og samlinger får ungdommene tilbakemeldinger på sin egen atferd/hva slags signaler de sender ut og råd og veiledning på hvordan de bør oppføre seg i samhandling med venner. Målsettingen er at alle ungdommene ved Lilletorpet minikollektiv har en fast aktivitet i lokalmiljøet. Dette synes vi er viktig for at ungdommene skal få positive mestringsopplevelser og trene seg i et sosialt miljø utenfor kollektivet. Sist revider januar 2012 28

SKOLE OG ANDRE OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSTILTAK

Stiftelsen Klokkergården har eget skoletilbud som er godkjent som privat grunnskole og videregående skole.

Skole og utdanning er en vesentlig del av behandlingsprogrammet i Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger. Opplæringen ved Stiftelsen Klokkergården skole vil gjøre ungdommene i stand til å tilegne seg kunnskap som kvalifiserer for samfunns- og arbeidsliv. Ved å ha etablert internskole i våre avdelinger, ønsker vi å gi ungdommene et helhetlig behandlingstilbud. Stiftelsen Klokkergårdens grunnskoler er offentlig godkjent etter Opplæringslovens § 2-12 . Den enkelte ungdom får et individuelt tilrettelagt undervisningstilbud.

Mål for opplæringen

§ Få innsikt i og erkjennelse om egen skolehistorie. § Motivere ungdommene for skole og opplæringstiltak. § Sørge for at ungdommene får ivaretatt sine rettigheter til opplæring i samarbeid med hjemkommune og PPT. § § § § Gjennomføre individuell undervisning for kvalifisering til videregående opplæring. Fullføre utdanningsløpet på egne premisser, samt benytte nye arenaer for sosialisering. Følge opp utdanningsløp knyttet til videregående utdanning. Legge til rette for alternativ opplæring gjennom avtaler med gode arbeids- /praksisplasser Alle ungdommer som plasseres i Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger får tilbud om opplæring og/eller arbeid. Før elevene starter opp med teoretisk undervisning, får elevene praktisk opplæring på mindre grupper i arbeidslag. Elevene blir i denne perioden kartlagt i forhold til skolefaglige ferdigheter. Varigheten på arbeidslag er avhengig av elevenes motivasjon for videre skolegang, samt om de er elever tilhørende grunnskolen (plikt til opplæring) eller videregående opplæring (rett til opplæring).

Grunnskole

Stiftelsen Klokkergården har egne grunnskoler i tilknytning til sine avdelinger. Stiftelsen Klokkergården skole er en offentlig godkjent privat grunnskole etter Opplæringslovens § 2-12. Stiftelsen Klokkergården skole har det formelle ansvaret for skoletilbudet ved våre avdelinger. Dette innebærer blant annet at Fylkesmannen fører tilsyn med skolen for å ivareta elevenes rett og plikt til grunnskoleopplæring. Når grunnskoleelevene starter opp på Stiftelsen Klokkergården skole har de 30 timer teoretisk undervisning pr uke. Elevene får også tilbud om å starte opp på ordinær offentlig grunnskole ved plassering hos oss.

Videregående opplæring

Stiftelsen Klokkergården har egen privat videregående skole etter Opplæringslova. Ungdommene får tilbud om å gjennomføre Vg1/Vg2 over 2 år. Stiftelsen Klokkergården videregående skole har et nært samarbeid med våre vertsfylker.

For elever som ønsker teori kombinert med opplæringsavtale i bedrift, er dette mulig å få til.

Sist revider januar 2012 29

Individuelle opplæringsplaner og sakkyndig vurdering

Alle ungdommer som er elever ved Stiftelsen Klokkergården skole blir henvist til pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). I samråd med PPT og eleven selv blir videre skolegang planlagt. Alle ungdommer får på bakgrunn av sakkyndig vurdering utarbeidet en individuell opplæringsplan. Dette blir gjort for å sikre at alle elever ved Stiftelsen Klokkergården skole skal få et tilrettelagt opplæringstilbud ved våre avdelinger. Individuelle opplæringsplaner blir kontinuerlig vurdert, samt justert hvis det er behov for dette. Ungdommer på eksterne skoler Stiftelsen Klokkergården har oppfølgingsansvar for elever som går på eksterne grunn- og videregående skoler. Det er faste samarbeidsmøter mellom eksterne skoler og Stiftelsen Klokkergården. Dette blir gjort for å sikre at elevene får den tilrettelagte opplæringen de har krav på.

FAMILIEARBEID OG NETTVERKSARBEID

En familie der ungdommen over lang tid har hatt et avvikende livsmønster, med unndragelse av omsorg, skoleskulk, rusmisbruk og kriminalitet, er vanligvis en familie i krise. En viktig del av vårt arbeid er å gjenopprette positive kontakter mellom ungdom og foreldre/foresatte, og vi motiverer til samvær mellom familie og ungdom på kollektivet. Familiearbeidet i Stiftelsen foregår både i formelle og uformelle arenaer hvor ungdommene og deres familier møtes, og får hjelp til å bearbeide forholdet dem i mellom. Alle foreldrene/foresatte ønsker et godt forhold til sine ungdommer og alle ungdommer ønsker et godt forhold til sine foreldre. Det å ha rusmisbruk/atferdsproblem i familien gjør noe med hele familiesystemet og preger hvert familiemedlem og samhandlingen dem imellom. Disse konfliktene har ofte utviklet seg over tid og kan virke overveldende og vanskelig å komme ut av. De fleste familier vil trenge hjelp for å kunne bearbeide vonde opplevelser og utvikle ny tillit og nye samværsformer. En viktig del av dette arbeidet er å opprette et godt og nært samarbeid med foreldrene/foresatte. Det er avgjørende for ungdommens utvikling at foreldrene/foresatte er godt informert og opplever seg som deltagende og sentrale i forandringsprosessen. Dette utgangspunktet gjør at vi vektlegger arbeidet med hver enkelt ungdoms familie, og metodene vi bruker i dette arbeidet er: § Forvern § § § Ukentlige telefonsamtaler med foreldre Oppklarende samtale Familieseminarer § § Besøk av den enkeltes familie i kollektivet Organiserte hjemreiser Det er en målsetting at ungdommen under oppholdet opprettholder formålstjenlig kontakt med sine familier. Det arbeides aktivt for å gjennomføre oppklarende samtaler mellom foreldre og ungdommen slik at forholdet kan styrkes og/eller avklares. Foreldre/foresatte til alle ungdommene som blir plassert i Stiftelsens tiltak får tilbud om forvern. De ansvarlige for forvernet har nært samarbeid med førstelinjen, korttidsavdelingen og Sist revider januar 2012 30

langtidsavdelingene, og er kontinuerlig oppdatert på utviklingen til ungdommen. Forvern inneholder felles informasjonsmøte, pluss tilbud om oppfølgingssamtaler. Samtalene er et tillegg til den kontakten foreldre/foresatte har til kollektivet ungdommene er plassert i. Forvernets intensjon er å gi informasjon om behandlingsmetodikken, innhente informasjon fra foreldre/foresatte og hjelpe til med å tilrettelegge for et godt samarbeid. Denne samtalen er viktig fordi mange foreldre/foresatte har liten kunnskap om avdelingen før plasseringen. Familiene får muligheten til å møte de andre familiene, ungdommene og de ansatte jevnlig gjennom hele oppholdet. Dette gjøres ved at det arrangeres felles familieseminarer to ganger i året, der ungdommene med foreldre og/eller andre viktige voksenpersoner, søsken over 15 år, og de voksne fra kollektivet, samles. En av samlingene avholdes utenfor kollektivene med planlagte faglige temaer og diskusjoner og der ungdommene kan fortelle sin historie. Den andre er et tilbud om en sosial sammenkomst på det kollektivet ungdommen bor dersom dette lar seg gjøre for foreldrene.

Høytidsmarkeringer

Mange av ungdommene har mistet en del av sin barndom, dette er det viktig å ta igjen. Vi mener derfor at det er viktig å markere høytider, skille mellom hverdag og ”fest”, gi ungdommene en god opplevelse av tradisjoner og oppleve skillet mellom voksnes ansvar og barns ansvar. Bursdager markeres med god middag og gave. Julen er en viktig høytid i kollektivet. Det er viktig at alle ungdommene får mulighet til å ta med seg sine egne tradisjoner inn i kollektivet. Vi bruker mye tid på forberedelser og ønsker at ungdommene skal få positive erfaringer rundt tradisjoner og høytider.

Ferier

Avdelingene arrangerer ferieturer sommer og vinter. Avhengig av hvor ungdommen er i utviklingsprosessen har de mulighet til å reise på ferie med sine egne familier.

Samarbeid med foreldre/foresatte

Under oppholdet skal foreldrene/foresatte gis nødvendig informasjon om hvordan ungdommen har det og hvordan utviklingen går, og om mulig trekkes med på målarbeidet. I den tiden ungdommen er plassert på kollektivet, er det ønskelig med ukentlig kontakt mellom foreldre/foresatte og kollektivet. Den som har hatt individuell samtale med ungdommen er ansvarlig for å kontakte foreldre/foresatte for en ukentlig rapport, fortrinnsvis ungdomsansvarlig. Utover dette tar vi kontakt dersom det oppstår uforutsette ting med ungdommen. Det er viktig for oss at foreldre/foresatte er informert om ungdommens utvikling og er delaktig i behandlingen og i planene videre. Dersom ungdommen er over 18 år, kan de gi kollektivet taushetsplikt overfor foreldrene. Dette ser kollektivet på som en uheldig situasjon, og vil motivere ungdommen til åpenhet overfor foreldre/foresatte. Vi ønsker at foreldrene tar del i, og er kjent med hvordan det går med ungdommene under oppholdet. Dette skjer gjennom deltagelse i ansvarsgruppemøter, ved at de inviteres til å være med på å utarbeide handlingsplanene, jevnlige telefonsamtaler og ved at de er velkommen til besøk på avdelingene. Det er også ønskelig at foreldre er delaktig i utarbeidelse av hjemreiseplaner og at de samarbeider med ungdommen og oss i at disse overholdes. Sist revider januar 2012 31

Ungdommens øvrige nettverk

Det er en utfordring for mange ungdommer å gjenoppta og styrke positive relasjoner til personer i sitt nettverk. Dette arbeidet vektlegges i stor grad da vi vet at ungdommens mulighet til å lykkes med behandlingen øker dersom de har et godt og stabilt nettverk rundt seg. Spesielt viktig er dette i tilfeller der ungdommen er tenkt tilbakeført til hjemmet eller hjemkommunen. I vårt behandlingsprogram vektlegges arbeidet med å styrke ungdommenes nettverk og sosiale kompetanse. Vi har både fokus på hvilken kontakt de bør ha med sitt tidligere rusnettverk og hvilket nettverk de bør knytte seg til i fremtiden. I fase 1, som er en kartleggingsfase, blir ungdommens familie og øvrige nettverk kartlagt. Det gjennomføres en inntakssamtale med dem hvor vi kartlegger nettverket deres og får en oversikt over hvilke ressurspersoner de har rundt seg eller kan knytte til seg. Målsettingen med dette er at ungdommen skal gjenopprette eller opprettholde en formålstjenelig kontakt også med andre viktige ressurspersoner i sitt nettverk. Det blir lagt til rette for kontakt og besøk, og at disse personene kan involveres i behandlingen i de tilfeller der det er hensiktsmessig.

Når det gjelder tidligere rusnettverk oppfordrer vi ungdommene til å avslutte kontakten med dem. Ved å ha kontakt med rusvenner vil ungdommene stadig vekk få påminnelser om hva som venter dem hjemme, de vil bruke mye tid på å bekymre seg om folk hjemme som ikke ønsker hjelp, og gamle rusvenner vil være en stor fristelse for de når de flytter hjem igjen. Den første perioden på kollektivene får ikke ungdommene ringe gamle rusvenner, og de oppfordres til å bryte kontakten gjennom brev. Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til siden. Gjennom samtaler og skriving av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet. Arbeidet med å skaffe seg nytt nettverk starter i fase 1. Det er viktig for ungdommene at de finner en aktivitet utenfor kollektivet, hvor de kan treffe jevnaldrende og få sosial trening. Kollektivet har åpne dører for venner som ungdommene får i Åsnes og omegn, slik at vi kan introduseres for ungdommens nye nettverk, og ha en oversikt over dette. Vi mener det er viktig å ha et nettverk i nærheten av kollektivene slik at de kan få prøvd seg i ulike sosiale settinger. Ungdommene er ofte usikre på hvordan de skal opptre i et rusfritt miljø, og trenger mye sosial trening. Gjennom å få sosial trening mens de er i behandling, vil de lettere få råd og veiledning på hvordan de bør oppføre seg. Ved å få bekreftelse på egen identitet kan de oppleve mestring og få styrket troen på seg selv. Vi mener også at det er viktig å ha et rusfritt nettverk når de eventuelt flytter hjem igjen. Ved å ha rusfrie venner ved hjemflytting vil det være lettere å holde seg unna rusmiljøet man tidligere oppholdt seg i. Vi legger til rette for at ungdommen kan ha kontakt med rusfritt nettverk på hjemreiser eller få besøk på avdelingen. Sist revider januar 2012 32

INNTAKSENHET, ENETILTAK OG MOTIVASJONSENHETER

GODKJENNING AV ENHETENE

Klokkergårdenkollektivet, Torpet korttidskollektiv, Nyseterkollektivet og Lilletorpet minikollektiv har følgende enheter tilknyttet: Korntorpet, Kvernbakken, Stensberg og Torpet kortidkollektiv. Godkjenningen er gjort med hjemmel i lov om barneverntjenester § 5-8 og godkjenningsforskriftens § 5 av Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst. Vedtak av 30.09.10 godkjenner bruk av Korntorpet (Gamle Lilletorpet) til behandlingsformål (motivasjonsturer og enetiltak) for avdelingene Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Torpet korttidskollektiv, Lilletorpet minikollektiv for en beboer av gangen. Vedtak av 28.03.11 godkjenner bruk av Kvernbakken (Skoglund) til ferie- og fritidsmål. Det stilles krav om at Kvernbakken brukes frivillig av ungdommene tilknyttet institusjonene. Vedtak av 01.08.11 godkjenner bruk av Torpet som motivasjonsenhet for avdelingene Klokkergårdenkollektivet, Lilletorpet minikollektiv og Nyseterkollektivet for en beboer av gangen. Ungdommen på motivasjonstur kan ikke ha opphold som strekker seg lengre enn 14 dager om gangen. Vedtak av 11.08.11 godkjenner bruk av Kvernbakken (Skoglund) til motivasjonsturer for avdelingene Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet og Lilletorpet minikollektiv. Ungdom på motivasjonstur kan ikke ha opphold som strekker seg ut over 14 dager. Vedtak av 18.12.11 godkjenner bruk av Korntorpet som inntaksenhet for inntil to ungdommer i de periodene enheten ikke er i bruk som enetiltak eller motivasjonstur. Vedtak av 22.02.12 godkjenner bruk av Stensberg til behandlingsformål (motivasjonstur og enetiltak) for avdelingene Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Lilletorpet minikollektiv og Torpet korttidskollektiv for en beboer om gangen. Det heter i godkjenningsbrevene at enhetene er en del av den aktuelle avdelingen som ungdommen tilhører. Antall plasser er ikke utvidet ved noen av avdelingene. Enhetene kan kun brukes midlertidig for en ungdom av gangen. Når Korntorpet eller Kvernbakken benyttes som avdeling økes antall godkjente plasser for institusjonen (avdelingene i øst) fra 35 til 38. I sin godkjenning av motivasjons- og enetiltakene har godkjenningsmyndigheten vektlagt følgende: ”

Blant de målgruppene som institusjonen er godkjent for vil det fra tid til annen være behov for å kunne differensiere innholdet i behandlingen. For å kunne individualisere tilbudet er

Sist revider januar 2012 33

det nødvendig med fleksibilitet og handlingsrom. Slik godkjenningsmyndigheten ser det, vil det være en fordel at avdelingene har flere hus enn selve institusjonshuset som kan brukes i behandlingsøyemed. Gamle Lilletorpet har en avstand til de aktuelle avdelingene som muliggjør at den ved behov kan brukes faglig som en del av avdelingen.”

(Vedtak av 30.09.10)

BELIGGENHETER OG FYSISK UTFORMING

Korntorpet

Korntorpet er en enebolig beliggende i skjermede omgivelser på Hof Finnskog ca. 12 km fra Klokkergårdenkollektivet, og ca. 10 km fra riksvei 20. Fysisk utforming av tiltaket: 1. etg.: Stue, kjøkken, entre, hall, 3 soverom og bad; 84 m2. Kjeller: Kjellerstue, trapperom, arbeidsværelse/soverom, vaskerom og kjøl/matforåd; 76,8 m2.

Kvernbakken

Kvernbakken har beliggenhet Grue Finnskog i Hedemark. Kvernbakken ligger 51 km fra Klokkergårdenkollektivet, og ca 25 km fra riksvei 25 (Svullrya). Fysisk utforming av tiltaket: 1 egt.: kjøkken, gang og to soverom ; 57,72 m2 2. egt.: Oppholdsrom og soverom; 39,15 m2 (i tilegg lager 18,57 m2) Kjeller: trapperom, vaskerom, do tillegg til lagerrom; 57,72 m2 Annekset: Stue, kjøkken, gang og tre soverom.

Stensberg

Stensberg er en enebolig beliggende fem km fra Flisa sentrum og to km fra Klokkergårdenkollektivet. Fysisk utforming av tiltaket: 1. etg.: Stue med spiseplass, kjøkken, bad med WC og entre; 75 m2. 2. etg.: Tre soverom, stue og bad med WC; 75 m2. Garasje: fyrrom, lagringsplass for ved og biloppstillingsplass.

INNTAKSENHET

Korntorpet er godkjent med bruksformål som inntaksenhet. Stiftelsen Klokkergården baserer inntak av ungdom i hovedsak via innkjøringsleire. Dette er en sikker måte å motta ungdom på, og ordningen er med på å sikre de ungdommene som bor på de ulike kollektivene stabilitet og god forberedelse ved innflytting av nye ungdommer. For å imøtekomme behovet for å kunne motta ungdom fortløpende har Stiftelsen en egen avdeling; Torpet korttidskollektiv, for korttidsopphold i påvente av neste innkjøringsleir. Denne ordningen har vist seg meget vellykket. Behandlingen av ungdommene starter på Torpet, og det gis relevant skoletilbud ved Stiftelsens skole. Ungdommene får roet seg, for en periode uten rus, blir adferdskorrigert og er godt forberedt på hva en kollektivplassering innebærer. Sist revider januar 2012 34

I perioder har det vist seg at kapasiteten på Torpet ikke er tilstrekkelig. Søknadene om plassering kommer ikke jevnt gjennom året, det er to til tre topper i månedene mars, juni og november. For å kunne imøtekomme behovene for rask plassering i forbindelse med ekstra stor pågang av søknader benytter vi i perioder Korntorpet som inntaksenhet for inntil to plasser.

Administrasjon og bemanning

Korntorpet vil i de periodene den benyttes som korttidsenhet være administrativt underlagt Torpet og ha en bemanning på minimum fire ansatte i medleverturnus. Som hovedregel vil 4 medlevere jobbe mot hverandre i turnus, 14 dager på jobb og 14 dager i fri. Turnusen vil være med glidende overganger slik at det alltid vil være en som overlapper med neste som kommer på jobb. Det vil bli gitt veiledning og opplæring som for ansatte ved Torpet og skoletilbudet vil tilsvare tilbudet på Torpet.

Målgruppe, målsetting og metodikk

Målgruppe, målsetting og metodikk vil være som for Torpet korttidskollektiv i de periodene Korntorpet benyttes som inntaksenhet.

ENETILTAK

Korntorpet og Stensberg er godkjent med enetiltak som bruksformål.

Administrasjon

Tiltaket vil være en del av Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger; Klokkergårdenkollektivet, Torpet, Nyseter og Lilletorpet og administreres fra den avdelingen som har ungdom plassert. Dette betyr at fag- og personalansvar vil ligge til avdelingsleder ved den avdelingen som benytter tiltaket.

Ansatte og turnus

Som hovedregel vil 4 medlevere jobbe mot hverandre i turnus, 14 dager på jobb og 14 dager i fri. Turnusen vil være med glidende overganger slik at det alltid vil være en som overlapper med neste som kommer på jobb.

Oppfølging psykolog

Avdelingen har tilgang til psykolog som er ansatt i Stiftelsen Klokkergården og som vil følge opp den enkelte plassering, samt gi veiledning til personalgruppen.

Skole

Stiftelsen Klokkergården har skoletilbud både på grunn- og videregående nivå. Stiftelsen Klokkergården har offentlig godkjenning av skolene etter Opplæringslovas § 2-12. Dersom det er mulig å gjennomføre undervisning på skolen vil dette bli gjennomført, men det vil også kunne gis undervisning i tiltaket.

Målgruppe

Målgruppen tilsvarer avdelingene Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet og Lilletorpet og enetiltaket er godkjent for like plasseringshjemler. Enetiltaket benyttes ved følgende anledninger: Ved innsøking til Stiftelsen får vi ved noen anledninger forespørsel om vi kan tilby enetiltak for ungdommer i en periode før overføring til større avdeling. Sist revider januar 2012 35

For ungdommer plassert i langtidsavdeling hvor det avdekkes behov for tettere og mer skjermet behandling for en periode. Eventuell overføring til enetiltak foregår i nært samarbeid med barneverntjenesten, fagteam og foresatte. Sist revider januar 2012 36

Målsetting og metodikk

Å plassere ungdom i enetiltak skal som regel ha begrenset varighet. Det vil være to hovedformål med slik plassering: Forberede ungdom over lenger tid og med tettere oppfølging enn Torpet kan tilby før overføring til en av Stiftelsens andre avdelinger eller med formål å bryte opp langvarige, fastlåste situasjoner for ungdommer som allerede er plassert og komme fram til nye veier framover i Stiftelsen. Metodene ved enetiltaket er tilsvarende metodene beskrevet under § 2 i dette dokumentet. Metodene vil naturligvis tilpasses enetiltakets muligheter, begrensninger og den enkelte plasserings formål.

MOTIVASJONSENHETER

Korntorpet, Kvernbakken og Stensberg er godkjent for motivasjonstur som bruksformål.

Administrasjon

Motivasjonsturen vil gjennomføres slik som beskrevet i institusjonsplanen og administreres av den avdelingen som benytter den til motivasjonstur.

Ansatte

Når en ungdom er på motivasjonstur vil det alltid være to medlevere sammen med han/henne.

Innholdet i en motivasjonstur

En motivasjonstur er et individuelt behandlingstiltak utenfor avdelingen for en tidsbegrenset periode inntil 14 dager. Det er alltid to voksne med på tiltaket sammen med en ungdom. Hensikten med å iverksette slike tiltak er å kunne arbeide konsentrert og uten forstyrrelser med konflikter eller problemer som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte ungdom. Tiltaket blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten. Slike tiltak er i stor grad med på å bygge positive relasjoner, samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk. En motivasjonstur er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som tiltaket gir mulighet for, vil det kunne frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid. Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra motivasjonsturen med følelsen av å ha blitt ivaretatt og fått bearbeidet bakgrunnen for turen. Hvis ungdommen hentes fra rømming, skal ungdommen alltid innom lege for legeskjekk, før man reiser videre til motivasjonstiltaket.

En av hovedhensiktene med tiltaket er relasjonsbygging, samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk. Sist revider januar 2012 37

En ungdom kan også be om et slikt tiltak hvis han/hun føler behov for å bli ivaretatt alene. Det er viktig at hvert tiltak har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal gjøres så konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at målet endres i løpet av turen. Ungdommens arbeid med oppsatte mål er helt sentralt. Det er viktig å oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid etter tilbakekomst til kollektivet. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål som dukker opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra oppholdet utenfor kollektivet. Sist revider januar 2012 38

FAGLIG NETTVERK

Stiftelsen Klokkergården er medlem av Samarbeidsforum for norske kollektiv. http://samarbeidsforum.org/ og Ideelt Barnevernforum www.ideelt.no

Eksterne instanser med formalisert samarbeid

Breisjøseter

Breisjøseter turisthytte er en privat eid hytte tilknyttet Den Norske Turistforening, som ligger i Alvdal Vestfjell. Region øst har i brev av 16.05.07 godkjent Breisjøseter for bruk i fbm. inntak av nye ungdommer (innkjøringsleir) og for individuelt tilrettelagt tiltak utenfor huset. Stiftelsen avtaler med vertskapet før hvert inntak, slik at stedet kun er i bruk av Stiftelsen i disse periodene. Stiftelsen har hatt et langvarig samarbeid med Breisjøseter og vertskapet der.

Skole/praksisplasser

Stiftelsen Klokkergården er godkjent med egen privatskole. Det er laget tilpassede avtaler med skolemyndighetene i de tre fylkene hvor kollektivene ligger. Det er godt samarbeid mellom vår skole og eksterne skoler i kollektivenes nærmiljø. Rektor og lærere i Stiftelsen Klokkergården skole har også nært samarbeid med flere ulike arbeidsgivere i nærmiljøene til våre avdelinger, slik at det er et stort utvalg i praksissteder for ungdom som ønsker å kombinere skole og arbeid.

Barneverntjeneste

Stiftelsen samarbeider med barneverntjenestene som er ansvarlige for de ungdommene som til enhver tid er plassert i våre avdelinger.

Bufetat

Stiftelsen Klokkergården har etter konkurranser med forhandlinger inngått avtaler om kjøp av faste plasser med Bufdir. Bufetat region øst er godkjenningsmyndighet for Lilletorpet minikollektiv. Bufetats fagteam i alle regioner er innsøkende instans.

Lege

Ungdommene tilknyttes fastlege ved plassering.

Psykolog

Alle ungdommene som plasseres tilbys individuell terapi hos psykolog, men tilbudet er frivillig.

Andre samarbeidsinstanser

Fylkesmannens tilsyn

Det er godt samarbeid med tilsynsmyndighetene fra Fylkesmannen i Hedemark. Vi etterkommer de pålegg som blir gitt, og har konstruktive meningsutvekslinger.

BUP

Enkelte ungdommer henvises til BUP frå enten fastlege eller barneverntjeneste. Kollektivet har da hovedansvaret for å følgje opp at ungdommen kommer til samtaler og utredning. Sist revider januar 2012 39

Høgskoler

Lilletorpet minikollektiv kan ta imot studenter i praksis frå sosialhøgskoler (Trondheim, Oslo og Lillehammer).

Forhold til media

Stiftelsen Klokkergården gir informasjon så langt det lar seg gjøre når ulike representanter fra media tar kontakt.

Nærmiljø og lokalsamfunn

For oss er det viktig å ha et godt forhold til lokalmiljøet. Vi har i løpet av årene opparbeidet et godt forhold til både naboer og samarbeidsinstanser i kommunen. Vi ønsker å benytte oss av naturen, og delta i og være en ressurs for lokalmiljøet. Det har blitt en fast tradisjon at kollektivet hvert år inviterer naboer og samarbeidspartnere på julekaffe, samt på pølsefest på sommerstid.

Rapporteringssystemet

Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert. Miljøpersonalet skriver fortløpende interne notater i forhold til den enkelte ungdom. Dette for å sikre kontinuitet i behandling. Ungdomsansvarlig utarbeider halvårsrapporter på ungdommene. Denne rapporten beskriver ungdommens utvikling i forhold til skole, fritid, familie, rusmidler og sosialt. I tillegg beskriver vi ungdommenes innsikt i egen situasjon og perspektiv på fremtid. Sluttrapportene skrives ved endt behandlingstid, eller dersom ungdommer av annen grunn skrives ut av kollektivet. Sluttrapportene oppsummerer behandlingsforløpet, og skal inneholde en faglig vurdering av ungdommens nåværende hjelpebehov. I enkelte tilfeller skrives egne rapporter knyttet til enkeltungdommers fylkesnemndssaker. Da på forespørsel fra den enkelte barneverntjeneste. I tillegg til de fastsatte rapporteringsrutiner vil det fra tid til annen oppstå hendelser som vil kreve egne rapporter. Dette kan for eksempel være i forbindelse med selvskading, rusing, rømming, skjermingsturer og lignende. Disse rapportene vil beskrive hendelsesforløpet og tiltakene som blir iverksatt i forbindelsen med den aktuelle hendelsen. Ved forespørsel tilbyr vi psykologisk utredning. Utredningen utføres av psykolog tilknyttet kollektivet og vil faktureres barneverntjenesten etter avtale. Pedagogisk utredning utføres av lærerne ved Stiftelsens skole eller av den lokale PP-tjenesten.

Sist revider januar 2012 40

§ 3 MATERIELLE KRAV

Lilletorpet minikollektiv ligger i landlige omgivelser. Lilletorpet er i utgangspunktet en vanlig - - - - - - bolighus.

Rominndeling

1 etasje:

kjøkken stue TV-stue bad (for ansatte) toalett (for ansatte) entrè - -

2 etasje:

- 3 soverom (ungd.) 2 soverom (ansatte) bad med toalett (for ungdommene) -

Kjeller:

vaskerom lagerrom (låst) oppholdsrom/ minikjøkken (ansatte) kontor (ansatte) 2 soverom (ansatte)

1 etasje:

Ungdommene har fri tilgang til alle oppholdsrom. Badet og toalettet i denne etasjen er forbeholdt ansatte. Toalettet i denne etasjen benyttes av besøkende. Oppholdsrommene blir brukt til samvær med familie og venner.

2 etasje:

Ungdommene har hvert sitt rom som bare de benytter. Badet i denne etasjen er forbeholdt ungdommene. De ansatte har soverom i denne etasjen.

Kjeller:

De ansatte har felles oppholdsrom. De ansatte har felles kontor. Vaskerommet i kjelleren er tilgjengelig for ungdommene og ansatte. De ansatte har soverom i denne etasjen. Lagerrommet benyttes til å oppbevare ungdommenes og felles turutstyr. Rommet er ikke tilgjengelig for ungdommene. Sist revider januar 2012 41

Avdelingens uteareal

Lilletorpet minikollektiv ligger i landlige omgivelser. Utearealet er preget av stor hage med gressmatte og ulike våningshus i utkanten av eindommen. Eindommen er å betrakte som stor. Hagen ligger flatt, mens eindommen ellers heller i grensekanten mot vest. Eiendommen er skjermet med hekk langs hovedvegen i nord, og våningshusene samt hovedhuset skaper et gårdstun med sin plassering mot hverandre.

Avdelingens fritidsmateriell

Avdelingen har stort utvalg av ulike typer lek- og fritidsmatriell. § § § § § § § § § § § § § § § § § brettspill kortstokk sjakk fotball vollyball/ nett fiskeutstyr til sommar og vinterbruk kano båt vannski/wakeboard slalåmski/snowboard kub bordtennis gitarer sangbøker playstation ungdomslitteratur barnelitteratur

Rutiner for vedlikehold

Lilletorpet har en del bygningsmasse hvor vedlikehold av bygningar og uteareal er en kontinuerlig prossess. Det er ikke utarbeidet en prosedyre for vedlikehold, da dette kontinuerlig blir utført i arbeidslag med ungdommene. Større oppgaver utføres av innleide fagfolk.

Rutiner for å holde tilfredsstillende hygienisk standard

§ Fellesareal vaskes to ganger i uka. Dette gjøre i fellesskap av medlevere og ungdommer. § § § § Ungdomsrommene vaskes en gang pr. uke av ungdommen sjølv. Godkjennes av voksen. Husvask gjennomføres en gang pr. år. Alle ungdommer har egen skittentøyskurv. Ungdommene har tildelt fast ukedag til klesvask. Fellesklær og utstyr vaskes fortløpende. Eks. sengetøy og håndklær. Sist revider januar 2012 42

§ 4 AVDELINGENS LOKALISERING

Beliggenhet og muligheter i umiddelbar nærhet

Kollektivet ligger i Hof, i Åsnes kommune. Flisa er kommunesentrum med det meste av offentlige tjenester og velferdstilbud. Kollektivet ligger 9 km frå Flisa. Elverum by ligger 50 km nordover, mens Kongsvinger by ligger 50 km sørover. Hof er et lite samfunn med en barneskole og en barnehage som ligger 1,5 km frå kollektivet. Barneskolen og barnehagen drifter fotballbane, basketballbane, håndballbane og et anlegg med ulike lekestativer som er tilgjengelig for allmennheten. I tillegg finnes et idrettsanlegg som huser Hof Idrettslag, 1 km frå kollektivet. Også dette er tilgjengelig for alle. Hof har en bensinstasjon og Jokerbutikk i sitt nærområde. Henholdvis 2 km og 500 m frå kollektivet.

Velferdstilbud

Flisa har idrettsanlegg og idrettslag i alle aldersgrupper. I tillegg har PULS etablert seg i handelskommunen, med treningssenter, klatresenter, spinninghall, squashhall og bowlingbaner. I tillegg til å tilby trening i sal av ulike slag. Ungdomsskolen har svømmehall, som benyttes av allmennheten. Flisa har ungdomsklubb, som drifter sin virksomhet i egne lokaler. Blant annet arrangeres det rusfritt diskotek i helgene og musikkundervisning i ukedagene. Åsnes kommune grenser til Finnskogen med sine enorme muligheter innen friluftsliv, jakt og fiske. I kommunen finnes det fleire turløyper og lysløypeanlegg. Lysløypa nærmest kollektivet ligger på Flisa. Ungdomsskolen og videregående skole ligger på Flisa.

Handelssentrum

Flisa har et mangfold av butikker. Alt frå små selvstendige butikker, til store kommersielle butikkjeder.

Kommunikasjonstilbudet og hvordan kommunikasjonsbehovet blir løst

Flisa er knutepunkt for den offentlige transporten gjennom kommunen. Det går kontinuerlig busser nordover mor Elverum og sørover mot Kongsvinger. Frå kollektivet er det 3 km til holdeplassen som koordinerer med Timesekspressen. I tillegg går det skolebusser henholdsvis 500 m og 2 km frå kollektivet. Disse går til fast tid om morgenen, og returnerer til fast tid på ettermiddagen. I hovudsak kjører kollektivet ungdommen til bussholdeplassen dersom dette medfører at ungdommen sparer mye tid. I hovudsak gjelder dette om morgenen når ungdommen har praksis eller skole som ikkje korresponderer med skolebussen. Ungdommen blir også kjørt dersom været er dårlig, om det er urimelig kaldt, eller det er mørkt. Dersom skolebussen korresponderer med praksis/skole går ungdommen til bussholdeplassen 500 meter frå kollektivet. Sist revider januar 2012 43

Ungdommen blir i hovedsak kjørt til trening og fast aktivitet. I mange tilfeller slås dette sammen med andre ærender i samme område. I sommerhalvåret har mange av ungdommen valgt å sykle til bussholdeplassen, eller til skolen på Flisa. Likeledes i sin fritid. Sist revider januar 2012 44

§ 5 KRAV TIL BEMANNING OG DE ANSATTES KOMPETANSE

Se vedlegg 35: oversikt over ansatte.

OVERSIKT OVER ANSATTES KOMPETANSE

Avdeling Administrasjon region Øst

Kategori Har 3-årig barnevernfaglig og/eller sosialfaglig utdanning eller mer* Har ikke 3-årig barnevernfaglig og/eller sosialfaglig Totalt antall ansatte i kategorien 5 2 Herav menn 2 1 Herav kvinner 3 1 Totalt antall årsverk i kategorien 5 2 Gjennomsnittlig arbeidserfaring i kategorien 10 år 10 år utdanning eller mer.

*Direktoratet legger i brev av 20.02.07 til grunn at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Det følger videre av brevet at sykepleiere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i psykiatri og familieterapi, samt helsesøstere vil etter en konkret vurdering også kunne regnes med i andelen som har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Dersom institusjonen har en psykolog vil også denne kunne regnes med i andelen. Det samme gjelder lærere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i spesialpedagogikk. Førskoleutdanningen retter seg først og fremst mot arbeid med barn i førskolealder og vil derfor etter en konkret vurdering kunne regnes med i andelen ved omsorgsinstitusjoner som har barn i førskole- og småskolealder som målgruppe.

Av de med annen relevant utdanning, spesifiser f.eks. lærer, fysioterapeut, mv: Kategori Totalt antall Herav Herav Totalt antall Gjennomsnittlig ansatte i kategorien menn kvinner årsverk i kategorien arbeidserfaring i kategorien 0 0 Sist revider januar 2012 45

Avdeling

Kategori Har 3-årig barnevernfaglig og/eller sosialfaglig utdanning eller mer*

Lilletorpet minikollektiv

Totalt antall ansatte i kategorien 4 Sykepleier med helsesøsterutdanning 1 Herav menn 1 Herav kvinner 3 1 Totalt antall årsverk i kategorien 4 Har ikke 3-årig barnevernfaglig og/eller sosialfaglig utdanning eller mer. 4 3 1 3 Ca 2 år *Direktoratet legger i brev av 20.02.07 til grunn at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Det følger videre av brevet at sykepleiere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i psykiatri og familieterapi, samt helsesøstere vil etter en konkret vurdering også kunne regnes med i andelen som har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Dersom institusjonen har en psykolog vil også denne kunne regnes med i andelen. Det samme gjelder lærere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i spesialpedagogikk. Førskoleutdanningen retter seg først og fremst mot arbeid med barn i førskolealder og vil derfor etter en konkret vurdering kunne regnes med i andelen ved omsorgsinstitusjoner som har barn i førskole- og småskolealder som målgruppe. Av de med annen relevant utdanning, spesifiser f.eks. lærer, fysioterapeut, mv: Kategori Totalt antall Herav Herav Totalt antall Gjennomsnittlig ansatte i kategorien menn kvinner årsverk i kategorien arbeidserfaring i kategorien 1 Gjennomsnittlig arbeidserfaring i kategorien Ca 3 år 2 år

INTERN OG EKSTERN VEILEDNING

Individveiledning utføres kontinuerlig av hver enkelt avdelingsleder. Fokuset for slik veiledning er knyttet til medarbeiderens forståelse av behandlingsideologi, behandlingsrelasjon og konkret utførelse av arbeidsoppgaver. Individveiledning kan ønskes av medarbeider og settes opp i fast syklus. Gruppeveiledning utføres av intern fagkonsulent avhengig av hva hver enkelt avdeling har behov for til enhver tid. Veiledningen har følgende fokus: Avdelingenes diskusjonsprosess knyttet til behandlingsfokus for hver enkelt ungdom. Gruppa og enkeltmedarbeiders forståelse av interne metoder. Sist revider januar 2012 46

Fagfokus på interne og eksterne metoder/teorier Fokus på gruppe som metode; samkjøring og teamutvikling Avdelingene benytter seg også av ekstern psykolog og psykolog ansatt i Stiftelsen, for veiledning i forhold til psykologiske problemstillinger. Ekstern veiledning blir brukt ved behov og i opplæringplan.

Opplæringsplaner

Nyansattseminar del 1 og del 2 Begge arrangeres 2 ganger i året(vår og høst) av Stiftelsens fag- og opplæringskonsulent. Seminarene varer i 2-3 dager og holdes fortrinnsvis i administrasjonslokalene. Nyansattseminar del 1 gjennomgår Stiftelsens historie og organisatoriske oppbygning og gjennomgang/gruppearbeid om faseprogram, medleverskap/voksenrollen, historie og målarbeid, samling og arbeidslag. I tillegg inviteres tidligere ungdom for å si noe hvordan de opplevde tiden hos oss; hva bør vi endre på og hva hjalp dem. Utekontakten i Oslo har også de siste årene vært fast innslag; de sier noe om hva som rører seg i ungdomsmiljøene. Nyansattseminar del 2 inneholder stiftelsen Klokkergården sitt metodegrunnlag, voksenroller og aktuelle fagteorier. Øvrig innhold er baser på den enkelte avdelings kompetansekartlegging.

Innføring i lovverk; rettighetsforskriften Barnevernloven og rettighetsforskriften ligger som fast del av nyansattseminaret. I tillegg arrangeres tema dager om lovverk etter behov. Rettighetsforskriften har spesielt fokus på personalseminar. Intern opplæring Introduksjonsprogram (samtaler/ veiledning med avdelingsleder minimum 3 ganger i løpet av første halvår) Personalseminar 1 gang i året gjennomgås temaer som førstehjelp, tegn og symptom, konflikthåndtering, rettighetsforskriften, motivasjonsturer m.m. Avdelingsvise temadager med fokus på interne metoder på bakgrunn av avdelingens behov. Hovedfokus i opplæringen har de siste årene vært faseprogram, målarbeid og historiearbeid som metode. I dette ligger også hvordan bruke individuelle samtaler, arbeidslag og samling som arena. Ekstern opplæring Av ekstern opplæring ligger konflikthåndtering ved Vergegruppen og Tegn og Symptomkurs ved Politihøyskolen fast i opplæringsplanen. I tillegg arrangeres ulike seminarer og de ansatte sendes på ulike kurs og foredrag. I 2008 leide vi inn psykolog Svein Øverland til seminar om selvskading. Internt på avdelingen. Når en nyansatt begynner å jobbe vil han/hun i løpet av de første arbeidsperiodene få opplæring/innføring i hvordan ting fungere og hvor permer og lister befinner seg. I løpet av den første perioden vil den ansatte få innføring i det som står oppført på en sjekkliste. Gjennom hele året kan ansatte komme med ønsker i forhold til intern eller ekstern opplæring. Om ansatte ønsker å gå på kurs kan de søke om støtte til dette via avdelingsleder. Om det er mange ansatte som ønsker informasjon om det samme temaet forsøker man å arrangere en hel tema dag hvor flere kan være med enten det er interne eller eksterne forelesere. Sist revider januar 2012 47

Årsplan arrangeres en gang i året. Her kartlegges fokusområder vi vil forbedre i løpet av kommende år. Fornøydhetsundersøkelsen danner utgangspunkt for utarbeiding av fokusområder. For 2009- 2010 har vi valgt å øke kompetansen på: samkjøring av personalgruppen, fag, struktur og rutiner, ansvarsområder og HMS. Hovedjobbingen med disse områdene er fordelt gjennom året.

Sett inn opplæringsplan. Medarbeider samtaler

En medarbeidersamtale er en systematisk samtale mellom leder og medarbeider med henblikk på gjensidig informasjon og planlegging. Den tar sikte på å avklare forventninger og samordne den ansatte og arbeidsplassens behov. Medarbeidersamtale krever forberedelse av både leder og medarbeider. Samtale avtales i god tid og det settes av rikelig med tid ( ca 2 timer). Samtalen er et tilbud til alle ansatte. Ansvaret ligger hos leder. Det settes en skriftlig avtale/plan når samtalen har funnet sted. Avdeling Lilletorpet har som mål å gjennomføre minst en medarbeidersamtale med alle avdelingens ansatte i løpet av året.

DELTAGELSE I FAGLIG NETTVERK

Stiftelsen Klokkergården er medlem av Samarbeidsforum for norske kollektiv, og Ideelt Barnevernsforum .

ARBEIDSTIDSORDNINGEN OG VALG AV TURNUS.

Medleverskapet er en av grunnsteinene i Stiftelsen Klokkergårdens metoder, det gir kontinuitet i arbeidet med ungdommene. Ved at ansatte i perioder lever og bor på kollektivet blir det få personer å forholde seg til og voksne kommer lettere i posisjon til ungdommen. Medleverskapet gir et stabilt bomiljø, noe som skaper en sterkere følelse av tilhørighet både for voksne og ungdommer. Vi mener at forandring av enkeltindividet skjer i fellesskapet, ingen vil måtte gjennomgå denne endringsprosessen alene. Medleverskapet gir ungdommene mulighet til deltagelse i et fellesskap. Medleverskapet gir unike rammer for behandling. Boformen gjør at ungdom og voksne møtes over tid, de voksne vil være tilstede for ungdommen i hele behandlingsforløpet. At de voksne er med ungdommen i ulike settinger, og står sammen med ungdommene når situasjoner blir vanskelige, gjør at de voksne oppleves som trygge og gode voksenmodeller. Andre faktorer som fremmer relasjonsbyggingen er nye erfaringer og positive mestringsopplevelser. Totalt sett får voksne et helhetlig bilde av den enkelte ungdom, og kan gi åpne og direkte tilbakemeldinger på ungdommens utvikling. Dette gjør at voksne kommer i god posisjon til den enkelte ungdom. Sist revider januar 2012 48

Medleverskapet skaper et trygt bomiljø både for voksne og ungdom da voksne er tilgjengelige 24 timer i døgnet. På dagtid er det arbeidslag ute og inne. Når arbeidslaget er over starter en voksen og ungdom på middagsforberedelser klokken fire. Etter at middagen er inntatt rydder en voksne og ungdom. På kveldstid er voksne og ungdommer på treningssenteret (mandag og torsdag), leier film (tirsdag), voksne følger ungdom til psykologen (onsdag) etc. I helgene er vi med på aktiviteter. Gjennom medleverskapet blir forholdene lagt til rette for å bygge relasjoner til ungdommene. Oppfølgingen blir kontinuerlig, og langt mer helhetlig en det som ville være mulig med skift ordning eller kortere arbeidsperioder. Vi ser relasjonene som en av de viktigste faktorene i behandlingen vår, og mener det er gjennom disse vi har best mulighet til å veilede og påvirke ungdommene. Relasjonsbygging gjennomføres ved at voksne er deltagende i ungdommens hverdag og fritid. I løpet av dagen prates det om ting/temaer ungdommen lurer på eller jobber med. På samling og i løpet av dagen får ungdommen positive og konstruktive tilbakemeldinger både fra voksne og andre ungdommer. Ved å følge ungdommen over en lengre periode blir de sikrere på voksne og får nye mestringsopplevelser.

STIFTELSENS ARBEID MED UTVIKLING AV ORGANISASJONSKULTUREN.

Stiftelsen Klokkergården skal preges av en organisasjonskultur som tar utgangspunkt i ungdommenes behov for riktig behandling og oppfølging. Det er Stiftelsens overordnede mål om å gi tilbud til ungdom med rus- og atferdsproblemer som skal være styrende for kulturen i organisasjonen. Stiftelsen skal være preget av en kultur der ledere involverer de ansatte i beslutningsprosessene og der de ansatte har innflytelse. Det skal herske en kultur der materielle og personlige ressurser skal tas vare på. Stiftelsens ressurser skal forvaltes på en gjennomtenkt og nøktern måte. Det skal utarbeides årlige planer, budsjetter og årsrapporter på avdelingsnivå. Det legges vekt på styring av økonomien i henhold til vedtatt budsjett. Tjenestevei skal følges i alle saker som krever en beslutning, men det skal være åpenhet og lett å bringe saker fram for diskusjon og drøfting med alle ledernivåer. Det skal være rask og effektiv behandling av alle vesentlige saker. Det er også utarbeidet ledelsesprinsipper og samspillsprinsipper som benyttes i Stiftelsen: Ledere på alle nivåer skal utføre sitt lederansvar med vekt på: mål og resultater, faglig ideologi, tydelig kommunikasjon, reelt samarbeid, utvikling av medarbeidere, delegering, å skape entusiasme og forbedringer. Alle ledere må være åpne for en vurdering av hvordan de fungerer både av sin overordnede og sine underordnede. Vi arbeider med vår organisasjonskultur kontinuerlig, gjennom utarbeidelse og evaluering av ledelsesprinsippene, veiledning, personalmøter og seminarer, medarbeidersamtaler og Sist revider januar 2012 49

ledersamtaler, temadager, HMS-arbeidet, brukerundersøkelsene og gjennom hele tiden å holde Stiftelsen mål for arbeidet med ungdommene i fokus. Stiftelsen har en kultur for aktivt å bruke vår internkontroll som et verktøy for kontroll og styring av den daglige driften. Dette for å bidra til kvalitetsforbedring og forebygge svikt og uheldige hendelser. Vi ser det som viktig å kontinuerlig utvikle og fremme kvaliteten på våre tjenester, slik at ungdommene som bor på avdelingene får god behandling og at deres rettigheter blir ivaretatt.

Sist revider januar 2012 50

§ 6 OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER OG PENGER

Vi oppfordrer ungdommen til ikke å ha store pengebeløp liggende på rommet på grunn av egen sikkerhet. Ungdommene har mulighet til å låse pengene inn i låsbart skrin. Dette oppbevares på kontoret slik at økonomiske midler blir oppbevart på en forsvarlig måte. Kun ungdommen har nøkkel til skrinet, og uttak foregår under tilsyn av voksen. Avdelingene er også behjelpelig med å opprette konto i banken for ungdommen. Til denne kontoen overføres ungdommens barnetrygd, og eventuelle penger ungdommen ønsker å spare til senere. Eiendeler som blir beslaglagt fra ungdommen blir oppbevart i avlåst rom på avdelingen og levert tilbake ved utflytting. Dersom ungdom av annen grunn ønsker å legge vekk eller låse inn eiendeler er det også muligheter for dette. På samme måte vil disse eiendelene kvitteres ut og inn av ungdom og voksne. Rutinene står nedskrevet i Basisdokument - Fag som er oppbevart på kontoret. Sist revider januar 2012 51

§ 7 MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING

Det er ikke inngått avtale om eget medisinsk tilsyn ved avdelingen.

Fast avtale med lege (fastlegeordningen)

Alle ungdommene meldes inn i kommunens fastlegeordning ved inntak. Ungdommen går selv inn på NAVs hjemmesider, under veiledning av en voksen, og bestiller/velger seg en fastlege. Det er i hovedsak to leger, en kvinnelig og en mannlig lege, som benyttes av Klokkergårdens ungdommer, men står fritt til å ønske seg en annen lege dersom denne har ledig kapasitet på sin liste. Lilletorpet inviterer fastlegene til samarbeidsmøter en gang i kvartalet, i samarbeid med de andre avdelingene i Åsnes kommune. Lilletorpet har ingen egen avtale med tannlege, men ungdommene har tilbud om offentlig tannhelsetjeneste. Håndbok – Fag inneholder følgende prosedyrer for å ivareta ungdommens helse: FASTE RUTINER VED INNTAK PÅ LANGTIDSAVDELING. MEDISINSK BISTAND UNDER INNKJØRINGSLEIR. IVARETAKELSE AV UNGDOMMENS SOMATISKE HELSE. MEDISINHÅNDTERING. IVARETAKELSE AV UNGDOMMER MED SÆRLIG SMITTSOMME OG FARLIGE SYKDOMMER. IVARETAKELSE AV UNGDOMMENS PSYKISKE HELSE. Sist revider januar 2012 52

§ 8 OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER

Konsesjon frå Datatilsynet ble gitt i brev derfra 21.10.04. Fortsatt konsesjon er gitt 14.02.07. Ungdommen blir i begynnelsen av oppholdet opplyst om sin rett til å lese egne papirer. Alle personopplysninger og dokument angående en ungdom oppbevares i låst arkivskap på kontoret. Alle offentlige dokumenter blir gått gjennom sammen med ungdommen. Ungdommen kan til enhver tid be om å få lese offentlige dokumenter som er skrevet om seg selv. Vi oppfordrer ungdommen til å lese sine rapporter, utredninger og handlingsplaner sammen med voksne slik at eventuelle misforståelser og spørsmål kan oppklares. Opplæring vedrørende oppbevaring og behandling av personopplysninger inngår som en del opplæringen av nyansatte ved avdelingene. Prosedyren for informasjon om beboerens rettigheter, blir oppbevart i Basiskokument - håndbok fag. Prosedyrene for oppbevaring og behandling av personopplysninger, opplæring av ansatte og taushetsplikten blir oppbevart i Basisdokument- håndbok administrasjon og organisasjon. Ved brudd på taushetsplikt blir det gitt skriftlig advarsel, eller det vil bli vurdert ut i fra alvorlighetsgrad politiandmeldelse. Sist revider januar 2012 53

§ 9 UNGDOMMENES MEDVIRKNING

Kollektivene har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med positive mestringsopplevelser. Ungdommene oppfordres til å fylle sin egen hverdag med ulike aktiviteter, enten organiserte eller uorganiserte. Avdelingene arrangerer egne aktiviteter, men ungdommen har også mulighet til å delta på ulike aktiviteter i nærmiljøet. Hver morgen gjennomføres det en morgensamling der ungdommen har mulighet å komme med ønsker om gjøremål og aktiviteter. Det arrangeres egen samling på torsdag , der helgen planlegges i fellesskap, og en samling på søndag hvor planer for uka blir lagt. I tillegg skriver noen ungdommer ukeplan i samråd med kollektivet. For å opprettholde hyggelige og hjemmekoselige omgivelser må alle ta del i den daglige driften av huset. Alle har faste plikter, som renhold, middagslaging og oppvask, slik at vi til enhver tid har det ryddig og pent i kollektivene. Sist revider januar 2012 54

§ 10 -14 INTERNKONTROLL

Internkontrollen skal tilpasses institusjonens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester.

ORGANISERING AV AVDELINGEN

Styret er Stiftelsen Klokkergårdens øverste organ. Det har seks medlemmer hvorav en er styreleder, en er representant fra Aksjonen mot narkomani (LMS), og to er ansattes representanter. Administrasjonssjefen er styrets sekretær. Assisterende administrasjonssjef har møterett. Økonomisjef møter i budsjett- og regnskapssaker. Administrasjonssjef er delegert myndighet på alle områder. Myndighet er videre delegert til daglig leder øst og vest, og til avdelingsledere. Administrasjonssjefen innkaller til ALT (administrativt lederteam), hvor ass. adm.sjef, de daglige lederne og rektor møter. Møtene gjennomføres ca. seks ganger i året. ALT skal: drøfte og fatte beslutninger i prinsipielle faglige og administrative saker drøfte og fatte beslutninger i enkeltsaker av felles betydning for avdelingene fortløpende oppfølging/kontroll av budsjetter, regnskap, årsrapporter m.v. en kontinuerlig vurdering av behovet for organisasjonsutvikling, opplæring og lederutvikling. drøfte mål og strategier. UALT (utvidet administrativt lederteam) innkalles også av adm.sjef, og avholdes ca. fire ganger i året. Møtene avholdes som regel over to – tre dager. I disse møtene drøftes faglige og administrative saker som er viktige for å styrke og opprettholde vår felles forståelse og samarbeid, og for å tydeliggjøre at vi er en stiftelse. Ledergruppas ansvarsområde er: drøfte og gi råd i prinsipielle faglige og administrative saker drøfte og gi råd i enkeltsaker av felles betydning for avdelingene utarbeide mål og strategier delta i drøftinger om organisasjon -, fag- og lederutvikling ivareta ansvaret for fellesskapet og solidaritetsprinsippene i stiftelsen. I det daglige er det avdelingslederne som har det faglige ansvaret for ungdommene. De er delegert økonomi- og personalansvar. Avdelingslederne i hver region deltar i lederteam med daglig leder, hvor faglige og personalmessige spørsmål diskuteres. Avdelingslederne har ansvar for sin avdelings budsjettoppfølging, og de har ansettelsesmyndighet i sin avdeling. Avdelingslederne har ansvar for å sikre at de ansatte har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for institusjonen. Avdelingslederne har ansvar for å sørge for at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innen fagområdet, samt om institusjonens internkontroll. Avdelingslederne skal sørge for at de ansatte samarbeider godt med barneverntjeneste og fagteam i oppfølgingsansvaret for den enkelte ungdom. Fullstendig organisasjonskart se vedlegg nr: 27. Sist revider januar 2012 55

Lilletorpet har en avdelingsleder som jobber i dagstilling fra mandag til fredag. Avdelingsleder er tilgjengelig på telefon 24 timer i døgnet 365 dager i året. Det er avdelingsleder som har det øverste ansvaret for driften på Lilletorpet. Om ikke hun er tilstede er det ukesansvarlig som styrer huset, men er unntatt personalansvar. Lilletorpet benytter primær- og sekundærkontakter. Ved en slik fordeling har ungdommen hovedsakelig primær-/sekundæransvarlig på jobb til enhver tid. Primær-/sekundæransvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med foreldre, barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal primær-/sekundæransvarlig sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte. I tillegg til ungdomsansvar har de ulike medarbeiderne mer ansvar i forhold til ulike ansvarsområder som bil, uteområdet, inneområdet, kontor, tur/fritid, brannvern, hobby, turbod og medisinhåndtering.

SYSTEMATISK OVERVÅKNING AV INTERKONTROLLEN.

Vi forholder oss til Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner. Som eksempler nevnes at vi sørger for at alle arbeidstakere har kunnskap om aktuelle lover og forskrifter ved at de finnes tilgjengelig på avdelingen, og at de gjennomgås i ulike fora (spesielt i forhold til nyansatte). At ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, sikres ved egen opplæringsplan, nyansattseminarer, oppfølgingsseminarer, spesielle kurs, tema- og fagdager, introduksjons- og oppfølgingsplan for den enkelte nyansatte, samt veiledning. Oppdragstakere og samarbeidspartnere sikres medvirkning gjennom ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter, skolemøter, foreldremøter, drøftinger med tilsynsmyndighetene, barneverntjenesten og fagteam. Alle ungdommene gjennomgår intervju (EuroADAD) ved inntak, og de opplysningene de gir blir tatt med i deres handlingsplan. I tillegg har vi årlige brukerundersøkelser der vi spør ungdommene, foreldrene, barneverntjenestene, fagteamene, miljøarbeiderne og lederne. Besvarelsene gjennomgås av ekstern psykolog, og disse blir tilbakemeldt til avdelingene under årsplansarbeidet av adm.sjef og ass. adm.sjef. Områder med lavt skåre legges inn i årsplanen som forbedringsområder. Våre basisdokumenter er gjenstand for årlig evaluering, ved at beskrivelser av metoder, rutiner og prosedyrer blir gjennomgått. Avdelingslederne er ansvarlige for dette arbeidet, samtidig som vi ser det som viktig at de ansatte også er delaktige i denne prosessen. De ansatte skal i løpet av året registrere mangler gjennom bruk av prosedyrene og rutinene. Dette er for å forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen, og sikre den faglige kvaliteten på arbeidet. Det er nedfelt i våre lederprinsipper at alle ledere skal følge nøye med på avdelingens utvikling. Alle avdelingene lager en årsrapport etter en standardisert mal. De daglige lederne for Sist revider januar 2012 56

avdelingene på øst- og vestlandet samler sine avdelingsledere månedlig, og de deltar også på enkelte møter på avdelingene. Alle avdelingsledere samles minimum fire ganger årlig gjennom fellesmøter med adm.sjef. Adm.sjef/ass.adm.sjef følger opp de daglige lederne og rektor i regelmessige møter, der også retningslinjene for kvalitet og internkontroll tas opp. Det foregår byggtekniske kontroller og ettersyn annethvert år, og vi gjør kontinuerlige utbedringer etter behov. Det foretas kontinuerlig gjennomgang av uteområder, innemiljøet, fritidsmatriell og annet nødvendig utstyr. På hver avdeling er det utarbeidet oversikt over dokumenter, lover og forskrifter som inngår i internkontrollen. Adm.sjef/ass. adm.sjef har det overordnede ansvaret for at internkontrollen fungerer som forutsatt på de ulike avdelingene. Internkontrollen er dokumentert i Institusjonsplanen for den enkelte avdeling. Denne evalueres og justeres årlig, og er tilgjengelig på hver avdeling.

ORGANISERING OG LEDELSE

1) Definisjon av ” ledelse”

Som leder i Stiftelsen Klokkergården forventes det av deg at du:

gjennom samspill med dine medarbeidere og kolleger når målene som er avtalt med din leder uttrykker og etterlever Stiftelsens verdigrunnlag og fagteorier er et eksempel til etterfølgelse oppmuntrer til teamspirit

2) Resultatområder

Kjernen i ledelse er å oppnå resultater. Ledere i Stiftelsen Klokkergården skal, innenfor gitte rammer (lovmessige, faglige, etiske og økonomiske), oppnå resultater på følgende områder:

mål fastsatt innenfor eget ansvarsområde bidra til Stiftelsen som helhet utvikle egen kompetanse både faglige og ledelsesmessige utvikle medarbeidernes kompetanse realisere Stiftelsens normer og verdier

3) Prinsipper for samspill

Lederansvar

Lederansvar innebærer at ledere påtar seg ansvar for alt som utføres innenfor eget ansvarsområde, og å bidra til utvikling av Stiftelsen Klokkergården som helhet. Dette betyr at:

ledere kan ikke delegere fra seg sitt ansvar lederansvaret er forbundet med stort personlig ansvar lederansvaret innebærer høy grad av tilgjengelighet ledere gir hverandre tilbakemeldinger Sist revider januar 2012 57

Lojalitet

For at Stiftelsen Klokkergården skal lykkes med sin virksomhet, krever dette at ledere lojalt følger opp mål, beslutninger og vedtak som er fattet. Ledere skal:

argumentere for sitt standpunkt før det tas beslutning bidra til iverksettelse av beslutninger selv om disse ikke er i samsvar med egne vurderinger Mål

Utarbeidelse av mål er viktig for at ledere og medarbeidere skal vite hva de skal arbeide mot. Målene skal avspeile at Stiftelsen Klokkergården er til for ungdommene og deres familier. Ledere har ansvar for:

at det utarbeides mål innen sitt ansvarsområde i samsvar med overordnede mål og rammer å sikre motivasjon og forpliktelse ved å involvere medarbeidere ved fastsettelse av mål at alle arbeider målrettet oppfølging og tilbakemelding til ansatte for å sikre at målene nås at målene er S-M-A-R-T-E (spesifikke-målbare-aktuelle-realistiske-tidsavgrensede-enkle). Kommunikasjon

Ledelse utøves gjennom samhandling med andre i organisasjonen. God samhandling krever god kommunikasjon som innebærer at:

kommunikasjon mellom leder og medarbeider skal preges av respekt og tillit, saklighet og åpenhet leder skal oppmuntre til stimulerende meningsutveksling ledere skal tilrettelegge for god dialog og aktiv deltakelse i beslutningsprosesser Delegering

Det forventes at ledere bruker delegering aktivt, fordi dette fører til utvikling av medarbeidere og effektiv tidsutnyttelse. Delegering innebærer at medarbeider gis myndighet til å utføre bestemte oppgaver og ut fra følgende forutsetninger:

ledere kan delegere oppgaver når medarbeider har kompetanse og er motivert delegering fritar ikke leder for ansvar leder må holde seg à jour med oppgaver som er delegert Rollemodell

Realisering av Stiftelsens normer og verdier er en sentral målsetting. Det forventes at ledere utviser høy etisk og moralsk standard i sitt daglige arbeid og at de:

handler i samsvar med Stiftelsen normer og verdier er eksempel for etterfølgelse oppmuntrer kolleger og medarbeidere til å gjøre det samme Utvikling av medarbeidere

For å sikre gode resultater er det nødvendig at ledere kontinuerlig bidrar til å utvikle og bygge opp sine medarbeideres kompetanse gjennom å:

gi utfordrende oppgaver under veiledning og oppfølging gi tilbakemelding på arbeidsutførelse sørge for opplæringstilbud utarbeide planer for opplæring Sist revider januar 2012 58

MÅL FOR FORBEDRINGSARBEIDET SAMT HVORDAN ANSVAR, OPPGAVER OG MYNDIGHET ER FORDELT.

Fokusområder for Lilletorpet for 2009- 2010 er å øke kompetansen på samkjøring av personalgruppen, fag, struktur og rutiner, ansvarsområder og HMS. Se vedlegg Årsplan 2009 -2010.

Ansatte har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter

Når det blir ansatt en ny voksen på Lilletorpet får denne personen vist hvor lover og forskrifter befinner seg på kontoret. I tillegg kan dette være et tema på temadager eller på seminar. De voksne har alltid tilgang på det nyeste innen lovverk på lovdata.no i tillegg til at det finnes utskrifter av rettighetsforskriften, barns rettigheter, barnevernsloven etc på kontoret. Se § 5 e

Ansatte, oppdragsgivere og samarbeidspartnere medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes

Behandlingsmøter avholdes en gang i uken for å sikre progresjon i behandlingen til den enkelte ungdom. Det er behandlingsmøtets mandat å bestemme hvilke nye eller endrede tiltak som skal iverksettes. Målsettingen med møtet er å planlegge behandlingsforløpet for den enkelte ungdom, legge strategier og samkjøre voksengruppa i arbeidet overfor den enkelte ungdom. Kollektivets ledelse og miljøarbeidere/-terapeuter deltar på behandlingsmøtene. På hvert møte blir det videre behandlingsforløpet for ungdommer diskutert. Utover dette blir akutte spørsmål og situasjoner rundt enkelte ungdommer diskutert. Avdelingsleder eller ukesansvarlig leder møtet og har ansvar for å sikre at alle ungdommenes behandlingsforløp blir jevnlig vurdert. Ukesansvarlig har ansvar for å skrive en overlapping på alle ungdommene på bakgrunn av egne observasjoner og andre miljøarbeideres tilbakemeldinger. I overlappingen skrives det hvordan ungdommene har fungert, spesielle situasjoner som har oppstått og om eventuelle viktige samtaler med foreldre/foresatte, saksbehandler eller andre personer. I tillegg har ukesansvarlig overlapping muntlig med alle som kommer på jobb etter en friperiode. Hensikten med dette er å sikre at informasjon om ungdommen videreføres til de nye som kommer på jobb. Ansvarsgruppemøter er det barnevernstjenesten som har ansvar for å innkalle til. På disse møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på kollektivet og eventuelt kollektivets skoleansvarlig, ledelse og/ eller familiehjemskonsulent. Møtene foregår på kollektivet og det er individuelt hvor ofte man holder slike møter. Som regel hver 3-4.mnd. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle impliserte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling og langsiktige planer. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene. Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at kollektivet, barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen. Sist revider januar 2012 59

I tillegg til de ulike møtene ringer vi foreldre/foresatte og saksbehandlere ukentlig for å informere om hvordan det går.

Årlige evalueringer

For å sikre kvaliteten ved den enkelte avdeling og med den enkelte ungdom gjennomfører Stiftelsen Klokkergården en årlig evaluering av arbeidet ved avdelingene. Dette gjennomføres ved årlige brukerundersøkelser på våre avdelinger. Undersøkelsen er utarbeidet i samarbeid med psykolog John Agnar Johansen som også gjennomgår alle besvarelsene årlig. De som svarer på spørsmål i evalueringen er foreldre/foresatte, barneverntjenestene, fagteamene, ungdommene, avdelingslederne, medleverne og faglig/administrativ ledelse. Alle informantene fyller ut et spørreskjema som er utarbeidet spesielt for hver gruppe og alle besvarelsene er anonyme og blir behandlet konfidensielt. På bakgrunn av svarskjemaene utarbeider John Agnar Johansen et skåringsskjema for hver gruppe informanter og en rapport for hver avdeling som oversendes Stiftelsens faglige og administrative ledelse. I rapporten blir resultatene samlet og framstilt som et gjennomsnitt med vekt på hva som bør endres og hva som fungerer bra. Rapportene blir gjennomgått med alle ansatte på hver avdeling og danner grunnlaget for fokusområder i årsplansarbeidet. Evalueringen gjennomføres regelmessig, og årets resultat blir sammenlignet med de foregående. Målet er å få jevnlig tilbakemelding på kvaliteten av det arbeidet som utføres, og om avdelingene utvikler seg i positiv retning. Skårene i evalueringene vil gjenspeiles i målsettingene i avdelingenes årsplan. Ut i fra resultatene vil vi kunne danne oss et bilde av hvilke områder som fungerer som ønskelig og hvilke områder som bør forbedres.

Utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige dokumenter, prosedyrer og rutiner.

I løpet av 2008 ble Basisdokumentene for Stiftelsen gjennomgått. I løpet av 2010 ble revidert utgave av prosedyre- og rutinehåndbok ferdigstilt.

Videre plan? Systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen.

Det gjennomføres jevnlig kontroll av det elektriske anlegget av Arneberg Elektro. Det gjennomføres jevnlig kontroll av bygningsmasse av BB Eigedom. Det gjennomføres vernerunder etter gjeldende lovgivning. Mattilsynet gjennomfører rutinemessige kontroller. Kontroll av branntekninsk gjennomføres av GH Brannsikring. Sist revider januar 2012 60

HMS ARBEID

Stiftelsen Klokkergården har valgt hovedverneombud og tre verneombud som har ansvar for å ivareta HMS arbeidet. Hovedverneombudet har et overordnet ansvar, og de tre verneombudene har ansvar for avdelingene på vestlandet, Oslo og Vestfold, og østlandet. Hovedverneombud og verneombudene blir valgt for 2 år på det årlige personalseminaret for hele Stiftelsen. Verneombudet for region øst har ansvar for den direkte kontakten med de ansatte. Dette blir fulgt opp ved at verneombudet har regelsmessig telefonkontakt med den enkelte avdeling. I tillegg er det faste treffpunkt, personalmøter, hvor HMS-arbeidet er et tema. Det gjennomføres vernerunde ved de enkelte avdelingene en gang i året hvor en representant fra ledergruppen deltar sammen med verneombudet. Referat fra vernerunden er tilgjengelig for de ansatte på HMS-sidene våre på nettet. Verneombud har også ansvar for å utarbeide en handlingsplan for avdelingene på bakgrunn av tilbakemeldinger fra personalgruppen og vernerunden. Handlingsplanen er tilgjengelig for personalet på HMS-sidene. Stiftelsen har opprettet Arbeidsmiljøutvalg hvor alle verneombudene deltar sammen med en representant fra ledergruppen og to fra administrasjonen. Referat fra AMU møtene ligger tilgjengelig for personalet på HMS-sidene. Reviderer institusjonsplan. Revidere prosedyrehåndbok fortløpende, samt håndbok fag. Ansettelsesrutiner sikrer 50 % faglærte på kollektivet til enhver tid. Tilrettelegger for kompetanseheving gjennom intern og ekstern kursing/skolering. Byggtekniske kontroller og ettersyn annet hvert annet år, og vi gjør kontinuerlige utbedringer etter behov. Kontinuerlig gjennomgang av uterområder, innemiljø, fritidsmateriell og annet nødvendig utstyr. Dette gjøres ved bruk av egen ansatt vaktmester, bruk av personalmøter, lederteam og evaluering på årsplan. Tilrettelegger for en aktiv fritid for ungdommene i nærmiljø. Sikker innlåsing av personalopplysninger i godkjente arkivskap. Kontorene er til enhver til låst. Egen tillitsvalg i ungdomsgruppa som tar opp fellessaker som gjelder hele gruppen. Ungdommer er selv delaktige i valg av egen aktivitet, de deltar aktivt på samlinger og i utførelese av oppgaver gjennom dagen. Ungdommer gis ansvar for planlegging og gjennomføring av helgeaktiviteter og turer. Ved avdeling Lilletorpet har man valgt å ha egen brannvernleder. Brannvernleder har det kontinuerlige tilsynet med brannsikkerheten ved avdelingen. Han ser til at rømmingsveier er i forskriftsmessig stand og at tilstrekkelig med slukkemidler er tilgjengelig. Han gjennomfører også regelmessige brannøvelser og ser til at det gjennomføres en årlig gjennomgang av brannsikkerheten og det elektriske anlegget ved avdelingene. Batterier i brannvarslere blir bl.a skiftet 1. desember hvert år. Ved hvert nytt inntak av ungdommer går han gjennom branninstruksene, og gjennomgang av huset for å sikre at alle vet hvor rømmningsveier og brannslukningsapparater finnes. En brannøvelse finner sted tett etter nytt inntak. Sist revider januar 2012 61

VEDLEGG TIL INSTITUSJONSPLANEN

Stiftelsen har ikke utarbeidet HMS – perm. Vi har valgt å bruke dataprogrammet HMS fra Info Tjenester AS som det ligger link til på stiftelsens hjemmeside, www.klokkergarden.no

, om ønskelig kan administrasjonen kontaktes for å få brukernavn og passord som gir lesetilgang til programmet. Håndbok – Fag inneholder prosedyrer som de ansatte kjenner til, og får opplæring i. Vedlagt følger prosedyrer og rutiner fra Håndbok – Fag knyttet til rettighetsforskriften og/eller etterspurt i godkjenningsforskriften: Motivasjonstur. Begrensing av bevegelsesfrihet. Begrensing av telefonbruk. Postkontroll. Kroppsvisitasjon. Ransaking av rom og eiendeler. Begrensning av besøk på avdelingen. Tvang i akutte faresituasjoner. Urinprøve. Rømming, tilbakeføring. Ivaretakelse etter rusing. Medisinhåndtering. Rømming, varsling og oppfølging. Oppbevaring av private eiendeler og økonomiske midler. Ivaretakelse av ungdommens somatiske helse. Ivaretakelse av ungdommer med særlig farlige og smittsomme sykdommer. Ivaretagelse av ungdommens integritet. Ivaretakelse av ungdommens psykiske helse. Andre vedlegg: Årsplan for …. Oversikt over ansatte.

Særskilt for private og kommunale institusjoner - Regnskap og revisjon

Tilgang til kollektivets regnskap fås ved kontakt med Stiftelsens administrasjon. Sist revider januar 2012 62