Transcript Kollektivene: Historie, ideologi, hverdag og virkninger.

Kollektivene, historie, ideologi,
hverdag og virkninger
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Rusbehandling i kollektiver
Hvorfor?
• I årene 1965 – 1970 var utbredelsen av illegale
rusmidler i spesielle ungdomsgrupper økende,
nærmest eksplosiv.
• Og mange unge rusmisbrukere fikk
hjelpebehov
• Eneste behandlingstilbud var psykiatrisk
institusjon/klinikk
• Det oppstod behov for alternative
behandlingsformer
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Rusbehandling i kollektiver
Hvorfor?
• 1970 - Alternativer dukker opp
• Behandlerne ved SKN beskrev situasjonen som
følger:
• ”Vi opplever her ved klinikken at det er et
nærmest desperat behandlingsbehov blant unge
narkomane. Dette behovet kan vi bare dekke
delvis tilstrekkelig her ved klinikken. En av
hovedvanskelighetene er at pasientene ved
utskrivning ofte vender tilbake til sitt tidligere
miljø med tilbakefall som følge.”
• SSBU ser begrensningene i tilbudet til unge
rusmisbrukere og starter kollektiv på Frognøya
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Rusbehandling i kollektiver
Hvorfor?
• I psykiatrisk klinikk ble rusavhengighet forklart som
sykdom eller avvik
• Var pasientrollen passiviserende
• Ble innholdet opplevd som lite meningsfullt
• og lite ansvarliggjørende
• Ble behovet for trygge, stabile relasjoner over tid dårlig
ivaretatt
• Ble hovedfokus lagt på psykisk helse og medisinering
• La en mindre vekt på sosialpedagogiske virkemidler
• Oppstod problemer med rusbruk på institusjonen
• Ble behandlingsresultatene ofte svake
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Rusbehandling i kollektiver
• Uavhengig av hverandre søker Sollia v/SKN og
Frognøya v/ SSBU, høsten 1969 om statlig
økonomisk støtte til oppstart av hver sine
kollektiv.
• ”Kritikken mot institusjonene gjorde det
nødvendig å søke etter alternativer som
skapte livsbetingelser for å motvirke
problemskapende forhold” (Waal / Andresen
1978 Behandlingskollektiv alternativ til institusjon S.
7)
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Rusbehandling i kollektiver
• Andresen / Waal skriver i 1978 at
• ”institusjonene er et resultat av at man i
forrige århundre betraktet menneskelige
avviksformer og lidelser som sykdom, vi kan si
at behandlerne tidlig trodde at pasienten var
et individ med hjernesykdom eller medfødt
defekt”.
• ”institusjonene har en egen dynamikk og
krever at pasientene tilpasser seg en kunstig
tilværelse”
• ”Vi er derfor opptatt av institusjonenes
antiterapeutiske virkninger”. Behandlingskollektiv? S. 7.
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Menneskesyn
• Likeverdige medlemmer av fellesskapet
• På Sollia er alle like verdifulle uavhengig av
historie, hudfarge, religion, seksuell legning
eller funksjonsevne.
• Vi skal vise respekt for hverandre.
• Ingen er håpløse, alle har iboende ressurser
og mulighet til å endre sin livssituasjon.
• (I dag: Tilfriskning)
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
De første kollektivenes ideologiske forankring
• Et nytt innhold i livet som gir lyst til å leve et liv uten
rus. Kompetanse, styrke og mot til å klare det.
• En forståelse av individets grunnleggende behov for
sosial trygghet og tilhørighet i et fellesskap med
andre mennesker.
• I et tett og forpliktende rusfritt bo- og
arbeidsfellesskap legge forholdene til rette for
personlig endring og utvikling .
• En demokratisk modell der alle inkluderes, deltar i
prosessen, og medvirker på likeverdig grunnlag.
Øyvind og Reidun Hansen 2010
De første kollektivenes ideologiske forankring
• Frivillig deltagelse.
• Ungdommenes egen vilje og kampkraft er sentral i
endringsprosessen.
• Årsakene til misbruket er sammensatte
• Samfunnsmessige forhold, rustilgang, aksept, lovverk
• Sårbarhet som skyldes problematisk oppvekstmiljø,
rotløshet, omsorgssvikt, tapsopplevelser, utstøting,
mangel på tilhørighet med mer.
• Sårbarhet som skyldes personlige forhold.
(tilpasningsvanskeligheter som følge av psykiske
plager, personlighet, arv, osv)
Øyvind og Reidun Hansen 2010
Innhold og organisering i kollektivene
• Liten gruppe der alle er synlige
• Medlemmene (ansatte og elever) bor og samhandler
på stedet
• Medbestemmelse. Allmøte tar demokratiske
beslutninger i saker som gjelder dagliglivet
• Meningsfullt og nødvendig produktivt arbeid
• Fritid med mye samvær og felles aktiviteter
• Sosiale spilleregler og krav om absolutt rusavhold på
stedet
• Klare rammer og grenser for dagliglivet
Øyvind og Reidun Hansen 2010
UKEPLAN SOLLIAKOLLEKTIVET
Fjøsgruppa
klokka mandag 1
mandag 2
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
600 Arbeid
Arbeid
Arbeid
Arbeid
Arbeid
Arbeid
730 Frokost
Frokost
Frokost
Frokost
Frokost
Frokost
800 Morgenmøte
Psykolog -
Morgenmøte
Morgenmøte
Morgenmøte
Morgenmøte
830 Arbeid
samtaler
Arbeid
Arbeid
Elevmøte
Lege
Skole
Allmøte
1045
1130 Individualsamtaler/
Individualsamtaler/
naturmedisin
Ev - naturmedisin
naturmedisin
1300 Middag
Middag
Middag
Middag
Middag
Middag
1345 Fritid
Fritid
Fritid
Fritid
Allmøte forts.
Fritid
1530 Arbeid
Arbeid
Arbeid
Arbeid
Fritid
Arbeid
1800 Kveldsmat
kveldsmat
Kveldsmat
Kveldsmat
Kveldsmat
Kveldsmat
1830 Skole
Skole
Fritid
Gruppemøte/
Fritid
Fritid
1900
Evaluering eller
2030
jente / guttegruppe
2100
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
UKEPLAN SOLLIAKOLLEKTIVET
klokka Naturmedisin/ Fritid
730 Frokost
mandag 2:
tirsdag
onsdag
torsdag
fredag
Frokost
Frokost
Frokost
Frokost
Frokost
800 Morgenmøte/ samtale Psykolog/
900 Arbeid
Utegruppa
samtaler
Morgenmøte/samtale Morgenmøte/samtale Morgenmøte
Arbeid
Arbeid
Lege
Allmøte
Skole
1100
Elevmøte
Morgenmøte
1300 Middag
Middag
Middag
Middag
Middag
Middag
1345 Arbeid
Arbeid
Arbeid
Arbeid
Allmøte forts.
Arbeid
1615 Naturmedisin/ Fritid
Naturmedisin/ Fritid
Naturmedisin/ Fritid
Fritid
Naturmedisin/ Fritid
Naturmedisin/ Fritid
1800 Kveldsmat
kveldsmat
Kveldsmat
Kveldsmat
Kveldsmat
Kveldsmat
1830 Skole
Skole
Naturmedisin/ Fritid
Gruppemøte
Naturmedisin/ Fritid
Naturmedisin/ Fritid
1900
Evaluering eller
2030
gutte/ jentegruppe
2100
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Det sosiale fellesskapet
• Et aktivt levefellesskap gir grunnlag for personlig vekst og
utvikling
• Mennesket er et grunnleggende sosialt vesen.
(stammetilhørighet har vært livsviktig i
utviklingshistorien) Per Fugelli: «Det å tilhøre flokken er
det viktigste for et menneskes livskvalitet og helse»
• Gir trygghet og tilhørighet
• Alle skal inkluderes og etter beste evne bidra til et godt
levemiljø på kollektivet
• Det sosiale fellesskapet gir verdifull erfaring og læring
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Viktige endringsverktøy på Sollia
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Fokus på ressurser og funksjonsevne
Trygghet i et tett og nært forpliktende levefellesskap
En hverdag med meningsfylt innhold
Et levende demokrati og ansvarliggjøring i hverdagen
Arena for utvikling av sosiale ferdigheter
Arena for utvikling av praktiske ferdigheter
Arena for personlig utvikling og økt selvinnsikt
Arena for endring av holdninger og selvbilde
Gradvis tilbakeføring til deltagelse i samfunnet
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Rusavhold
• 0 – toleranse til rus
• Kollektivet må holdes rusfritt. Gjelder alle
rusmidler også alkohol
• Rusfritt miljø = trygghet
• Alle må passe på at stedet er rusfritt
• Rus på kollektivet ødelegger for alle
• Den som velger å ruse seg på stedet saboterer
og undergraver formålet og må forlate
kollektivet. (hensynet til gruppa viktigst)
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
1970 – 80 alternativ, idealisme og
anerkjennelse.
• 1970 – 73 forsøksprosjekt adminstrert av SKN
• 1973 – 78 Løsrivelse og idealisme
• 1978 Finansiert med prosjektmidler og godkjent
som rehabiliterings/attføringstiltak under KAD
• 1979 «Behandlingskollektiv? alternativ til
psykiatrisk klinikk» (Waal, Andresen 1979)
• Behandlingskollektiv, hverdag og virkninger
(Waal, Andresen,Kaada 1981) 67% har en
tilfredstillende russituasjon etter opphold på
Sollia/Frognøya.
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Waal et al 1981: etter- undersøkelse av 35 personer
som hadde opphold over 1 mnd på Sollia i perioden
1970 – 76, gjennomsnittsalder 18,3 år
Tilstand ved etter- undersøkelsen (DTES)
Skalatype
tilfredsstillende
uavklart
Ikke tilfredsstillende
Rusmiddelbruk
(67) - 54 - (46)
(25) - 17 - (17)
(8) - 29 . (37)
Sosial funksjon
(71) - 57 - (49)
(17) - 11 - (11)
(13) - 31 - (49)
Sosial
tilhørighet
(54) - 43 - (37) (38) - 34 - (26)
(8) - 23 - (37)
Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005
Ungdommenes evaluering av Kollektivene (Waal,
Andresen, Kaada 1981). Typiske utsagn:
• Tidligere har jeg vært ensom, mye institusjoner.
• Fellesskapet var noe å bygge videre på
• Solidariteten, vennskapet, trygghet, ærlighet og
arbeidsfellesskap.
• Sjansen til fellesskap, det å bo med andre unge.
• Samholdet i gruppa.
• Det var kontakt og samliv
• Man kunne ikke skjule seg, for gruppa utfordret
deg til å delta.
Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005
Ungdommenes evaluering av Kollektivene (Waal,
Andresen, Kaada 1981). Typiske utsagn:
•
•
•
•
•
•
•
Jeg fikk noe å sette istedenfor stoffer
Jeg ble mer optimistisk
Jeg slutta å flykte fra problemene
Det å kjenne at jeg var nyttig, det å få ros
Oppleve engasjementet i gruppa
Det å lage vårt sted, å jobbe med mening
Det å oppleve samarbeid og samhold i gruppa
Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005
Ungdommenes evaluering av Kollektivene (Waal,
Andresen, Kaada 1981). Typiske utsagn:
• Jeg betydde noe, følte meg respektert
• Det ble forventet noe av meg
• På Sollia er en person og menneske, ikke
pasient
• Alle ville hjelpe meg på Frognøya
• På Sollia var det kjærlighet og samhørighet
• Jeg fikk interesser og meninger
• Jeg fikk selvtillit
Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005
1980 – 90 Hasselamodellen: tvang i
solidaritet med ofrene
• Anton Makarenko, kjent russisk pedagog.
(Gorkikolonien, Veien til livet, Pedagogisk poem)
• «Vi står ikke rolig å ser på at et menneske
drukner, vi redder det på land»
• «Et menneske som er i ferd med å drukne
roper på hjelp og trenger ikke tvinges opp»
• «Først tilbud til alle som ber om det»
• «Vi har ikke råd til å vente, unge mennesker
går til grunne foran øynene våre»
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Felles trekk ved «Hassela-kollektivene»
•
•
•
•
•
•
•
Tett på – levefellesskap (ledergruppa jobber 4-1 eller 6-2)
Gruppeinntak
Innkjøringsleir
Grundig oppgjør med ruskulturen
Inkluderende men konfronterende
Utdanning – menneskekunnskap
Ingen skulle slippe unna
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
1980 – 90 tallet. En ny generasjon kollektiver dukker
opp. Alle finansiert gjennom direkte tilskudd fra
KAD/ Sos.Dep.








Klokkergården
Tyrilikollektivet
Renåvangen (ble
senere TS)
Hiimsmoen
Lamokollektivet
Fossumkollektivet
Skjerfheimkollektivet
Svalestuen








Selbukollektivet
Sørlandskollektivet
Storbuankollektivet
Lofotkollektivet
Flonikollektivet
Finnmarkskollektivet
Langørjan Gård
Kvamsgrindkollektivet
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Kamp for oppfølging/ettervern




På 80 – tallet ble vi i stigende grad klar over
et stort udekket behov for etteroppfølging.
Alle som er tilknyttet rusfeltet så behovet
men lite ble gjort.
Hverken stat eller fylkeskommune ville bidra.
Kollektivene og TS’ne organiserte selv slike
tilbud, og inngikk avtaler som forpliktet
henvisningskommunene til å finansiere dette.
Omorganisering og reformer
• 1970 Administrert og drevet som avdelinger under SKN og
SSBU. Rusmisbruk er definert som sykdom.
• 1978 Prosjektstøtte fra KAD. Rusmisbruk er definert som
Yrkesmessig og sosial funksjonshemning.
• 1980 Ideelle stiftelser
• 1984 Direkte støtte fra Sosialdep. Definert som sosialt eller
atferdsmessig problem
• 1988 Fylkeskommunene overtar ansvaret. Ny LOST.
• 2002 Sykehusreformen – rusreform 1
• 2004 Rusreform 2. Ansvaret over til staten v/ RHF’ene.
(Rusmisbruk er på nytt definert som sykdom)
• Ansvaret over til BUF etat (ungdom under 18 år)
• Anbudssirkuset begynner
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Fra 2014: Løpende avtale m. HSØ rhf 24
døgnplasser
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
T.V: Behandlingskollektiver inntatt på fylkeskommunale planer.
T.H: Behandlingskollektiver som har avtale med et RHF
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tallene er hentet fra NIDaR rapport
1/2000
Navn:
Fossumkollektivet
Arken
Tyrilistiftelsen
Solliakollektivet
Kimerud
Finnerud
Våks - Våle
Hiimsmoen
Veiviseren a s
Flonikollektivet
Kalfarkollektivet
Langørjan
Kvamsgrind
Finnmarkskollektivet
14 enheter
plasser:
40
8
45
15
12
10
10
18
40
18
9
15
20
6
266 plasser
•
Tallene er hentet fra hjemmesidene 2014
•
Navn:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Tyrilistiftelsen
6
Fossumkollektivet 6
Solliakollektivet
3
Kvamsgrindkollektivet 1
Arken
1
Finnmarkskollektivet (Utgår)
Langørjan Gård (utgår)
Floen (Helse Bergen) 1
Totalt
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
enheter:
plasser:
135
65
24
22
10
( 11)
( 10)
18
274 plasser
Hvem kommer til kollektivene?
•
•
•
•
•
•
•
Tidlig rusdebut
Lang ruskarriere
Flere psykiske plager
Lærevansker
Lavt utdanningsnivå
Relasjonsskader
Ubearbeidede traumer
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Alder ved første gangs rusbruk, Alle elever
innskrevet 1997-2002. N=52 (Fauske 2004)
12
Antall personer
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
7 år
Alder første gangs rusbruk
1
10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år
4
2
11
11
6
7
3
0
1
19 år
Ukjent
+
1
5
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Antall personer
Antall år med problemfylt rusbruk, alle elever
innskrevet 1997-2002 N=52 (Fauske 2004)
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
0
Problemfylt rusbruk
2 - 3 år
4 - 5 år
6 - 7 år
8 - 9 år
10-11år
12-15år
15år +
Ukjent
2
5
7
8
9
8
10
3
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Psykisk helse før inntak, alle elever 1997-2002 N=52
(Fauske 2004)
25
I løpet av siste 4 uker
I løpet av livet
20
Antall personer
15
10
5
0
Alvorlige
depresjoner
Alvorlig angst
Alvorlige
spenninger i
kroppen
Vrangforestillinger/hallusinasjoner
I løpet av siste 4 uker
11
15
16
6
I løpet av livet
18
23
20
20
Har fått
foreskrevet
medisiner
Alvorlige
selvmordstanker
Nei / ukjent
6
3
18
14
16
17
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
40
38
36
34
32
30
28
26
24
22
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
Mest brukt
Nest mest
t
kj
en
U
nn
et
A
y
S
en
tra
ls
LS
D
og
E
cs
ta
s
nd
e
lig
ne
m
id
l
en
d
tim
ul
er
zo
en
r/b
ille
P
e
ze
di
a
in
/
er
o
H
er
r
pi
ne
at
er
op
i
ab
an
n
C
A
lk
o
ho
is
l
en
Tredje mest
In
g
Antall personer
Mest brukte rusmiddel N=52 (Fauske
2004)
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Andel rusfrie beregnet ut fra ulike utvalgsstørrelser
etter antall år etter utskriving. Prosent., 52 av 52
(samtlige) elever inntatt på Solliakollektivet
i perioden 1997 - 2002 (Fauske 2004)
Antall år etter
utskriving
fra
kollektivet
Spørreskje
ma
Spørreskjema og
ufullstendige
opplysninger
Spørreskjema,
ufullstendige
opplysninger
og døde
Alle
1 - 2 år
60
56
56
45
3 - 4 år
78
80
73
67
5 - 6 år
88
58
39
35
Andel totalt
72
63
53
46
N
32
38
45
52
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Russituasjon etter hvem som har stått for oppfølging
elever ved Solliakollektivet 97-02, (Fauske 2004)
Hvem har bistått med oppfølging?
Russituasjon
Kollektivet
Hjemkommunen
Andre
Ubesvart
Total
Rusfri
13
4
1
1
19
Lettere
rusmisbruk
0
1
0
0
1
Tyngre
rusmisbruk
0
0
1
0
1
N
13
5
2
1
21
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Behandlingskollektiv & virkninger
Selbukollektivets ungdommer 5 år etter endt tilmålt
tid. (Gro Lie 1999)
•
•
•
•
76% lever en tilværelse som ikke er preget av rus
72% bodde i egen bolig
68% hadde fått nytt sosialt nettverk
48% lever av eget arbeid/studielån + annen
støtte
• Særtrekk ved Selbu:
• Liten gruppe, tett på, lang tilmålt tid, oppfølging,
et ”hjem” å vende tilbake til ved behov.
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Flere resultater
• Hiimsmoen: 53% er ute av misbruk (Lone 2003)
• Frankmo: 56,8% er rusfrie 5 år etter (Rokkan,
Brandsberg-Dahl 2003)
• Skjerfheim: 15 av 22 ungdommer 68%,
innskrevet fra 1997 – 2001 er rusfrie 1 – 5 år
etter. Dette på tross av manglende oppfølging.
(Rønningen, Øygard, HENÆR –rapport nr 7 / 2003 )
• Tyrili: 45% er rusfrie 5 år etter (Tjersland 1995)
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Ny oppfølgingsundersøkelse
Halvor Fauske
Professor
Høgskolen i Lillehammer
Oppfølgingsundersøkelse av elever ved Solliakollektivet
utskrevet i perioden
2006 – 2009
Oppfølgingsundersøkelse (Fauske 2010)
Hvor fornøyd er du med oppholdet ditt på
Sollia?
Fullført eller ikke fullført
opplegget
Ikke
Tota
Fullført
fullført
l
Jeg er svært fornøyd
10
8
18
Jeg er fornøyd
8
2
10
Jeg er verken fornøyd eller misfornøyd
0
2
2
Jeg er misfornøyd
0
1
1
Jeg er svært misfornøyd
0
0
0
Vet ikke
0
1
1
N
18
14
32
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
Oppfølgingsundersøkelse (Fauske 2010)
HVA VAR DET VIKTIGSTE DU FIKK UT AV OPPHOLDET PÅ SOLLIA
56 PERSONER HAR GITT 109 SVAR
5
8 LITE - HVILEPERIODE
10
7 ANNET
6 NYTT SOSIALT NETTVERK
28
5 SLUTTET MED RUSMIDLER
28
37
4 LÆRING - PRAKTISKE FERDIGHETER
19
3 PERSONLIG UTVIKLING
21
2 VERDIFULLE OPPLEVELSER
38
1 LÆRING - SOSIALE FERDIGHETER
0
5
10
SVARFORDELING
I%
15
20
25
Øyvind Hansen, Solliakollektivet
30
35
40
Figur 3:
Vurdering av ulike sider ved stedet 6 mnd etter inntak.
Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken
fornøyd eller misfornøyd,
4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd
. Svar 72%
Figur 4:
Vurdering av ulike sider ved oppholdet 6 mnd etter inntak.
Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken fornøyd eller
misfornøyd, 4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. svar 72%
Figur 5: Vurdering av ulike sider ved oppholdet 6 mnd etter inntak.
Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken
fornøyd eller misfornøyd,
4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. svar 72%
Tabell 7:
Russituasjon 6 måneder etter utskriving. Absolutte tall og prosent totalt.
Oppholdets varighet absolutte tall.
Hvordan er din misbrukssituasjon nå?
Under
1 år
1-2 år
2-3 år
Alle
Total i
prosent
Rusfri, totalt avholdene
3
5
3
11
28
Rusfri, sjelden alkohol
3
14
7
24
62
I legemiddelassistert rehabilitering
1
0
0
1
3
Lettere misbruk/sprekkpreget misbruk
i kortere perioder
1
0
1
2
4
1
0
0
1
3
0
0
0
0
0
9
19
11
39
100(39)
Regelmessig/periodepreget misbruk
Omfattende misbruk
Total (N)
Tabell 8:
Russituasjon 6 måneder etter utskriving fra kollektivet. Absolutte tall
.
Brukes
ikke
Sjeldne
re enn
1
ganger
pr.
måned
1–3
Ukentli
ganger g
pr.
måned
Daglig
Ubesv Sum
art
Alkohol
12
5
15
4
0
3
39
Cannabis
36
2
1
0
0
0
39
Beroligende/vanedann
ende medikamenter
36
1
1
1
0
0
39
Sentralstimulerende
midler
38
0
0
1
0
0
39
Hallusinogener
38
1
0
0
0
0
39
opiater
38
0
0
0
1
0
39
løsemidler
39
0
0
0
0
0
39
Kollektivene’s plass i TSB
• Jobben og hjemmet vårt på anbud
• Noen kollektiv har de seneste 10 år blitt institusjons lignende
med ulike turnusordninger eller dagarbeidere.
• I anbudene vektlegges antall helsepersonell, medisinhåndtering,
journalrutiner, behandlingstid og pris i større grad enn
sosialfaglig innhold, etteroppfølgingstilbud og resultat.
• Fra lang tid til kort tid, fra sosialfag til medisinering
• Effektivitet, pasientflyt, liggetid, diagnoser, medisinering,
• Vanskelig å rekruttere helsefaglige medarbeidere til
levefellesskap.
• Fokus på funksjonsevne og personlig utvikling endres til fokus
på diagnose og medisinering.
Fra sosialpedagogikk til
diagnoser og medisinering
• I løpet av de siste 10 årene har rusfeltet blitt berørt av
en rekke statlige reformer. Alle disse har i hovedsak
bidratt til å innsnevre perspektivet på behandling av
rusmiddelavhengighet til å dreie seg om diagnostisering
og medisinering. Vårtt anliggende er at pendelen nå må
gis anledning til å svinge tilbake. Tiltak som baserer sitt
arbeid på en helhetlig forståelse av mennesket og den
kontekst vi lever i har derfor en stor og påtrengende
utfordring i forhold til å sikre sin rettmessige posisjon i
det norske rusfeltet. (Arne S. Andresen 2011)
Solliakollektivet 43 år med
levefelleskap
Øyvind Hansen, Solliakollektivet