INSTITUSJONSPLAN Jf. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll

Ungdom med rus- og atferdsproblemer mellom 13 og18 år. Plasseringshjemler: Barnevernloven §§ 4-24, 1. og 2. ledd, 4-25 og 4-26, eventuelt i kombinasjon med § 4 12. Avdelingen tar imot ungdom av begge kjønn for korttidstidsplassering. Avdeling Torpet korttidskollektiv er godkjent med 5 plasser. Korntorpet er godkjent med 2 plasser og brukes som en forlengelse av Torpet når innsøkingen er høy.

MÅLSETTING

Stiftelsen Klokkergården skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rus- og atferdsproblemer. Institusjonene skal utføre sine oppgaver med høy grad av faglighet, i tråd med den tiltaksplanen som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært samarbeid med fagteam, barneverntjeneste og foreldre/foresatte. Stiftelsen Klokkergården skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og muligheter til å: leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller. klare å ta ansvar for eget liv. våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker. klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet. mestre utdanning/arbeid. ha en fritid som oppleves meningsfylt. Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter. Ungdommer ved den enkelte avdeling, skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger). Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid. Torpet korttidskollektiv er et miljøterapeutisk bo - og levefellesskap som har som mål å rehabilitere ungdom fra 13 årsalderen med rus- og atferdsvansker. Torpet gir et bo - og behandlingstilbud før ungdommen eventuelt føres videre i stiftelsens langtidsavdelinger eller reiser hjem. Behandlingen utføres på oppdrag av barneverntjenesten og målet er å hjelpe ungdommene til en fremtid innenfor samfunnets normer uten rus og kriminalitet. Livssituasjonen under oppholdet skal være kvalitativt bedre enn den Revidert august 2013

5

situasjonen de kom fra. Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere arenaer, som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid.

METODIKK

Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og deres familier. Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det:

”Yrkesutøvelsen til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet.”

Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene. I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne fagetiske prinsipper for å øke vår etiske bevissthet og handling:

Troverdighet og pålitelighet

Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet. Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt daglige arbeid være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger. Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandtaking fra rus og rusmiljø. Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet.

Ungdommenes egenverd

Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon, deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt i og forståelse for egne hjelpebehov. I starten av oppholdt må vi voksne ta et større ansvar for utviklingen. Så langt det er mulig skal avgjørelser og tiltak rundt den enkelte ungdom bygge på samarbeid med ungdommene og motivasjon og konfrontering. Bruk av tvang kan bare settes i verk når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. Alle tvangstiltak skal utføres med respekt for den enkelte ungdoms psykiske og fysiske integritet, og det skal alltid ligge til grunn grundige faglige vurderinger av den totale situasjonen som skal være tuftet på våre etiske retningslinjer. Revidert august 2013

6

Likeverd og ikke-diskriminering

Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være inkluderende og ikke-diskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring.

Mellommenneskelige relasjoner

Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre seg behandlingen. Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil si at det er ungdommenes behov som skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene.

Solidaritet

Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det. Denne ferdigheten har overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet som familie og vennenettverk.

Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang

Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få støtte og hjelp i motgang.

Institusjonen sin fagteori relatert til målgruppe og målsetting.

Stiftelsen har på samme måte som deler av kollektivbevegelsen blitt påvirket av ulike teoretiske og ideologiske strømninger. Vi bygger fortsatt på de gamle tradisjonene knyttet til felleskap, solidaritet og arbeid. Samtidig har vi beveget oss i retning av å tenke mer individuelt. Behandlingstilbudet er variert og preget av mangfold. Stiftelsen Klokkergården har siden starten i 1980 opparbeidet mye erfaring som er med på å danne grunnlaget for behandlingsarbeidet slik det fremstår i dag. Vi har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår kollektivene som institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem noen av de mest sentrale teoriene som man benytter seg av i behandlingen i kollektivene. Revidert august 2013

7 RELASJONER OG FELLESKAP SOM METODE

En vesentlig forskjell mellom tradisjonelle barneverninstitusjoner og kollektiver er at i kollektiver. Bo - og levefellesskapet er en av de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg fellesskapet som metode. Det er ingen automatisk sammenheng mellom bo - og leve fellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt terapeutisk, men på Torpet er disse to elementene nært forbundet. Deltagelse i fellesskapet betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper og på samlinger. Det finnes et innebygd krav om at enkeltindividet skal vise seg frem sosialt, gjennom ulike deltagerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det grunnleggende element ved Torpets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I dokumentene til Stiftelsen blir bo - og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivene fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og emosjonelle ferdigheter. De daglige rutinene som skole, arbeid og samlinger er formet med den hensikt at de skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene.

ET HELHETLIG (ØKOLOGISK) PERSPEKTIV

Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter. Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra. Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte. Plassering på kollektiv innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet på Torpet styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell tilbakeføring til hjemmet. I tillegg til dette blir det viktig at den enkelte får muligheter til å etablere nye relasjoner i sitt nye midlertidige miljø.

SOSIAL LÆRINGSTEORI

Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært, også såkalt forstyrret eller avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres eller at noe som tidligere er lært avlæres. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og inspirert av denne tenkningen. Vårt faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å mestre nye ferdigheter og avlære gammel Revidert august 2013

8

uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet istedenfor hele gruppen. Vi ser ikke ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som har tatt egne valg, selv om deres situasjon og miljø kan ha vært vanskelig og negativt. Vi tilrettelegger for et miljø der den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling. Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man utfører en handling. Avdelingene fremstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer. Det er ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i avdelingen skal være overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor avdelingen.

ET UTVIKLINGSPSYKOLOGISK PERSPEKTIV

Stiftelsen Klokkergården arbeider med ungdommer mellom 13 og 18 år. En forutsetning for at Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatte har viten om hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer ungdommene som kommer til Torpet har, og hvordan de best kan forstås. De aller fleste ungdommene som blir plassert på Torpet har sterkt behov av vanlig omsorg og tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne omsorgen. På Torpet ønsker man å være bevisst at den enkelte ungdom bærer med seg erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte. Torpet ønsker også å ivareta ungdommenes behov for å delta i aktiviteter sammen med andre ungdommer.

KOGNITIV ATFERDSTEORI/KOGNITIV MILJØTERAPI

Fellesskapet som metode i Stiftelsen Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv atferdsterapi og kognitiv miljøterapi. Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at læring er sentralt i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og affekt og atferd i stor grad er bestemt av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser. Revidert august 2013

9

Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem-/ressursorientert og dynamisk behandlingsform. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å finne alternativer til uhensiktsmessige reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter. Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi der ungdommen systematisk trenes i sosiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer. Den kognitive miljøterapien inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være forutsigbare for den enkelte ungdom.

BEHANDLINGSPROSESSEN

Henvendelser om inntak rettes til vår administrasjon i Oslo. Inntak til Torpet skjer fortløpende ved ledig kapasitet. Ved spørsmål om inntak tar fagteamene i regionene kontakt for å forespørre om plass og drøfte aktuell søknad fra barneverntjenesten. Dersom det blir vurdert å være en ungdom som kan passe i en av avdelingene blir skriftlig søknad med dokumentasjon fra barnevernssaken oversendt administrasjonen fra fagteamene. Det blir gjennomført møter med fagteam, barneverntjeneste, foresatte og eventuelt ungdommen der dette er hensiktsmessig i forkant av inntak for å vurdere søknaden. Når ungdom får tilbud om plass på Torpet kommer ungdommen på avtalt dato til avdelingen med barneverntjenesten. Dersom ungdommen får videre plass i et av kollektivene og eventuelt minikollektivene, starter videre plassering hovedsakelig med en felles innkjøringsleir. Innkjøringsleiren arrangeres i samarbeid mellom kollektivene i Stiftelsen, og gjennomføres tre (fire) ganger i året; sommer, høst og vinter. Når minikollektivene har inntak samtidig med innkjøringsleir blir det vurdert om de også skal delta på denne. Barneverntjenesten skal utarbeide vedtak og tiltaksplan som sendes til Torpet før inntaket eller tas med når ungdommen kommer til avdelingen. Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift.

Metodikk i inntaksfasen

Når nye ungdommer flytter inn på Torpet kan det skape uro for de ungdommene som allerede bor der. Man skal bli kjent med den nye ungdommen som kommer rett fra et belastet miljø, og det kan aktivere mange gamle minner og tanker som ungdommene har brukt tiden på Torpet til å bearbeide og jobbe med. For å skape samhold i ungdomsgruppa og gi ungdommene en mulighet til å sette seg inn i de standardene vi mener er nødvendige for utvikling forsøker vi å legge til rette inntakene slik at det blir cirka 1 uke mellom hvert inntak. Revidert august 2013

10

Innkjøringsleir (gjelder for de som skal videre til langtidskolletkivene i Stiftelsen).

Innkjøringsleiren gjennomføres i skjermede omgivelser med base på Breisjøseter turisthytte som ligger i Alvdals Vestfjell. Bufetat, region øst har godkjent at Stiftelsen Klokkergården bruker Breisjøseter til innkjøringsleir. Vi har valgt dette stedet for å redusere mulighetene for at ungdommen skal ruse seg, og for å redusere rømningsfaren. Det er alltid flere voksne enn antall nye ungdommer som er med på inntaket. Dette gjøres for å skape trygghet i ungdoms- og voksengruppa. Innkjøringsleirene avsluttes med en fjellmarsj som fot - eller skitur, hvor overnatting skjer i hytter eller telt. Ungdommene som allerede bor og er etablert på kollektivene, deltar på innkjøringsleiren på en besøkshelg. Ved å ha bodd på kollektivene en tid har disse ungdommene utviklet et sett med normer og holdninger som de videreformidler til nye ungdommer. De framstår som viktige, positive rollemodeller for ungdommene. Viktige faktorer i en innkjøringsleir: Tiden brukes til å bygge relasjoner mellom ungdommene og voksne. Det legges vekt på å skape trygghet og tillit hos ungdommen slik at de tør å åpne seg og vise hvem de er. Ungdommene får trening i å følge oppsatte rutiner og strukturer, og blir kjent med noen av de behandlingsmetoder som blir brukt i kollektivene, f.eks. samlinger. Faseprogrammet blir introdusert, og ungdommene setter opp de første målene de vil jobbe med. Gjennom samvær og samtaler får ungdommene anledning til å dele erfaringer, og gi hverandre råd og veiledning som kan være til hjelp for deres forståelse og strukturering av egen behandlingsprosess. Mange av ungdommene har et lavt selvbilde, og de kan ha tanker om at de ikke har noe verdifullt å tilby andre. Ved å oppleve støtte og omsorg kan de få korrigert denne oppfatningen. Gjennom å vise følelser og dele hemmeligheter med de andre ungdommene og de voksne, kan de få tilbakemeldinger om at det de sier og viser har verdi for andre. Det er viktig at ungdommen utvikler en gruppetilhørighet hvor de oppnår trygghet på at det de forteller forblir i gruppa. Det som blir fortalt skal ikke bringes videre ut av gruppa før ungdommen selv føler seg klar til å videreformidle opplysningene. Det er viktig at medlemmene i ungdomsgruppa opplever tillit, varme, empati og aksept innad i gruppa. Dette er sentrale verdier som voksengruppa og de ”gamle” ungdommene bidrar til å formidle. Det er også viktig at den enkelte ungdommen opplever gjensidig hjelp og støtte mellom gruppemedlemmene, samt at normene i gruppa opprettholdes. Prosessen med å fortelle historien sin påbegynnes på innkjøringsleiren. Det vesentlige er ikke at ungdommen forteller alt på Innkjøringsleiren, men at de får en opplevelse av at de nå er i en sammenheng hvor det de forteller blir hørt, og hvor det skapes trygghet til å fortsette å åpne seg og til å fortelle mer etter hvert. Når man setter ord på, bekjentgjør og deler egne erfaringer kan det bidra til å snu ungdommens følelse av å være den eneste som har opplevd eller har det slik. Ungdommene blir oppfordret og får hjelp til å fortelle om erfaringer som har vært vanskelige, smertefulle eller skammelige, noe som er nødvendig både for den enkelte ungdoms utvikling og i relasjon til ungdomsgruppa. Gjennom å dele erfaringer og ved prosessen i gruppa, kan ungdommen få hjelp gjennom andre som har kommet lengre med å bearbeide traumatiske opplevelser, og spre håp og optimisme ved å formidle hvilke strategier som har hjulpet dem videre. Ved siden av de prosesser som skjer i ungdomsgruppa, er det viktig at den enkelte ungdom blir bevisstgjort med tanke på sin egen utvikling. Ungdommene må erkjenne at det er grenser for den støtte og veiledning de kan få fra andre, og at den enkelte har det endelige ansvar for hvordan de lever livet sitt og tar egne valg. Revidert august 2013

11

Målsettingen for gruppeprosessen på innkjøringsleir: Det er avgjørende for miljøet på kollektivene at nye ungdommer er kjent med hvilke normer og regler som gjelder. På innkjøringsleir jobbes det blant annet med å innarbeide forståelse for hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på Torpet, hvilke metoder vi jobber etter, og vi avklarer gjensidige forventninger. Innkjøringsleir er en forberedelse til behandlingstiden i Torpet, og gir ungdommen nødvendig tilhørighet og trygghet for å arbeide godt med sine problemer allerede fra starten av. For de nye ungdommene er det viktig å skape trygghet og tydelighet. Enhver ny gruppe vil prøve å teste ut voksengruppa på deres autoritet, grenser, holdninger, evne til kontroll og evne til aksept. En slik uttesting sees på som en utprøving av voksengruppa og ikke som en utprøving av enkeltindivider. Selv om den enkelte ungdoms utspill og holdninger sier noe om han eller henne som person, forteller det også noe om gruppas temaer og holdninger. Ungdommene vil prøve å finne ut hvor mye konflikt, angst, utrygghet og aggresjon voksengruppa tåler. Med et gruppefokus er man opptatt av stemningen, temaene og samspillet mellom aktørene i gruppa, samt at de voksnes tilbakemeldinger til den enkelte også bevisst vil ta fellesskapets totale situasjon i betraktning. Signaleffekten av våre handlinger i forhold til det enkelte individ i miljøet/på samlinger vil bli opplevd som en beskjed til hele gruppa. Enkeltindividet i ungdomsgruppa vil hele tiden forsøke å komme i posisjon og få en rolle som de er trygge på fra før, og som de sannsynlig har lært seg som overlevelsesstrategi i oppveksten og i de ulike miljøene de har vanket. Dette betyr at ungdommen i starten vil aktivere sitt forsvar, og vise atferd som hun/han har bygd opp rundt dette. Ofte ser man forsøk på å skape allianser i ungdomsgruppa og på å påvirke gruppa for å skape et ”klima” som den enkelte føler seg kjent og trygg med. Hver enkelt ungdom kommer altså til gruppa med sin historie og bakgrunn som har lært ungdommene hvem de er og hvordan de skal forholde seg til menneskene rundt seg. Ut fra ungdommens historie, egne svakheter, ressurser, problemer og konflikter har de utviklet sin personlige stil og overlevelsesstrategi som tydeliggjøres i ungdomsgruppa. På innkjøringsleiren begynner ungdommene å utvikle ansvar for hverandre, og ta hensyn til både de andre ungdommene og de voksne. Gjennom de prosesser som settes i gang begynner ungdommene å få innsikt i egen situasjon, og utfordres til å utvikle vilje til å skape forandring fra tidligere atferdsmønstre. Vår oppgave som voksne er å ha kontroll, å hjelpe gruppa til å skape trygghet, formidle håp og gi mening til det som utspiller seg i gruppa. Vi må jobbe aktivt med å hjelpe den enkelte med å få tilhørighet i gruppa, og å identifisere seg med gruppa slik at ungdommene kan få en opplevelse av samhold og fellesskap. Ungdommene får prøve ut grenser, blir kjent med hva som er akseptabelt eller ikke, og de voksne skal møte ungdommene med omsorg.

Krise- og akuttmetodikk

I Stiftelsen Klokkergården møter vi ungdommer og familier i kriser. Å ha et medlem i familien som har rusproblemer gjør noe med hele familien. Familien vil trenge tid til å bearbeide opplevelser/situasjoner, og de vil trenge støtte og hjelp til å komme seg videre. Torpet vil være behjelpelig i forhold til hele familien, gjennom samtaler, møter og familiehelger. Ungdommene på Torpet må stadig gjennom kriser, enten i form av tidligere opplevelser som dukker opp, eller gjennom akutte situasjoner/hendelser i løpet av behandlingsoppholdet. Kollektivene legger stor vekt på å stå i disse krisene sammen med ungdommen. Revidert august 2013

12

Krisebearbeiding vil i tillegg til den akutte hjelpen der og da også være en læring for den enkelte å ta med seg videre i livet. Dette er en prosess som hver enkelt må gå igjennom, men de vil oppleve støtte fra fellesskapet rundt seg, og de vil ikke måtte stå alene i denne krisebearbeidingen.

Kartlegging og utredningsmetodikk

Den første tiden på Torpet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og ressurser. Gjennom deltagelse i arbeidslag skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den enkelte ungdom forholder seg til voksne, til de andre ungdommene, deres sosiale kompetanse, motivasjon, utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi også bedre lære å forstå ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre. Vår bruk av kartleggingssystemet i ADAD-intervju etter at ungdommen har vært i Fylkesnemnda eller er plassert på § 4 - 26, gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne problemer. Dette er viktige opplysninger i det videre behandlingsarbeidet, samtidig som det hjelper ungdommen med å få oversikt over på hvilke problemområder det er viktig å sette seg opp mål. For at ungdommene skal få bedre oversikt over nettverket sitt, kan vi tegne et nettverkskart. På nettverkskartet lager man en oversikt over alle ungdommen kjenner, fra familie til bekjente. Nettverkskartet kan deles inn i flere områder hvor ungdommene kan tegne inn hvor nær personen er og hvilken relasjon ungdommen har til personen. På den måten blir det lettere å se hvem som er betydningsfulle for ungdommen og hva slags ressurser ungdommen har i nettverket sitt. Et genogram kan brukes som metode for å skape en visuell framstilling om familiemedlemmenes tilknytning til hverandre. Det kan kombineres konkrete data som navn, kjønn, alder og ekteskaplig status med viktige hendelser i familiens liv som fødsler, ekteskap, skilsmisser og dødsfall. Konstruksjonen av genogramet bruker kjente prinsipper fra familietreet. For hvert individ illustrerer familietreet en forbindelse mellom to familiesystemer, nemlig mors og fars. Gjennom å jobbe med genogramet og få oversikt over nære relasjoner, vil ungdommen kunne komme på episoder eller hendelser med de ulike personene eller periodene i livet som har hatt betydning for ham/henne. Ungdommen vil gjennom å snakke om disse tingene kunne få en bedre forståelse for sin egen historie. Genogramet fungerer som et verktøy for samtale og for å bli kjent. En viktig del av kartleggingen og behandlingen er ungdommens livshistorie. Vi begynner tidlig å oppfordre ungdommene til å jobbe med historien sin. Det å gjennomgå historien gir en oversikt over ungdommens erfaringer, opplevelser, mestringsstrategier, ressurser, fungering, oppvekst, sosiale nettverk osv. Vi ser at rusmisbruket og problematferden som oftest er symptom på underliggende problemer, og disse må ungdommene jobbe med for å klare å endre sin livssituasjon og bli rusfri. Etter at ungdommene har fortalt historien sin kan vi lage en tidslinje. En tidslinje blir tegnet opp som en linje med årstall(dato) hvor ungdommene kan føre inn hvilke periode han/hun begynte å ruse seg eller andre viktige hendelser i historien. På den måten vil ungdommen få en bedre oversikt over utviklingen i historien sin. Disse kartleggingene og observasjonene sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler med ungdommene er med på å danne grunnlaget for den individuelle handlingsplanen. Revidert august 2013

13

Handlingsplanarbeid

Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid. Handlingsplanen er ungdommens dokument. Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner og samtaler med ungdommen og foresatte, ungdommens egne tanker om sin atferd. Opplysninger fra ADAD-intervju brukes når denne er gjennomført. Gjennomføringen avhenger om ungdommen har vært i fylkesnemdsak eller ikke. Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest innen 6 uker. Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasemøter. Handlingsplan skrevet på Torpet avsluttes på Torpet med en evaluering som tydeliggjør hvilke mål ungdommen har oppnådd og hvilke man bør jobbe videre med. Både handlingsplanen og måljobbingen gjennomgås på ansvarsgruppemøter. Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og Torpet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat.

Hovedkontaktarbeid

Torpet benytter 2 ungdomskontakter på hver ungdom. Årsaken er at turnusen og arbeidsoppgavene gjør at ansatte kan være borte fra Torpet i perioder. For å sikre flyt i arbeidet og kontakten jobber ungdomskontaktene motsatt av hverandre. Ved en slik fordeling har ungdommen hovedsakelig ungdomskontakt på jobb til enhver tid. Om ingen av kontaktene er på huset er det ukesansvarlig som sørger for at oppfølgingsarbeidet rundt ungdommen blir ivaretatt. Vi mener at ungdommene profitterer på å ha trygge relasjoner til alle de voksne de bor sammen med, og at det er berikende å ha flere å spille på. Ungdomskontaktene skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomskontaktene sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte.

Ansvarsgruppe/eksternt samarbeid

I samarbeid med barneverntjenesten skal Torpet sørge for at ungdommens totale livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er Torpets oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering etter oppholdet. Det er viktig for Torpet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Ungdomskontaktene vil kontakte saksbehandler for å gi en ukentlig muntlig overlapping. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler og fagteam bli informert. Revidert august 2013

14

Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til Torpet før inntak eller har det med når ungdommen blir plassert. I tillegg har barneverntjenesten ansvar for at ungdommen har nødvendige klær og utstyr i henhold til retningslinjer, og fjellutstyr i samsvar med Stiftelsens utstyrspakke ved innflytting. Etter innflytting har Torpet ansvar for supplering av ungdommens klær og utstyr. Dersom en ungdom rømmer vil barneverntjenesten bli informert. Torpet vil etterlyse ungdommen hos det lokale lensmannskontor og barnevernsvakta i Oslo samt eventuell hjem kommune. Dersom barneverntjenesten ønsker bistand utover det politiet og Stiftelsen gir, må de kjøpe denne tjenesten av andre. Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomskontaktene på Torpet og eventuelt Torpets skoleansvarlig. Møtene foregår på Torpet og det er individuelt hvor ofte man holder slike møter, som regel hver 3. - 4. måned. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle involverte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene. Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at Torpet, barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen.

OMSORG, UTVIKLING OG BEHANDLINGSMETODIKK

I den første tiden, kartleggingsfasen, står trygghet og grensesetting i sentrum, og hovedhensikten er å stabilisere og arbeide aktivt med ungdommens impulskontroll. Ungdommen jobber hovedsakelig med sin egen fortid og målsettingen er å kartlegge den enkeltes situasjon. Det handler om å få en oversikt over eget liv og livssituasjon, lære elementære sosiale ferdigheter og opparbeide ansvar for fellesskapet. Ansvarliggjøring for egne handlinger og eget liv står sentralt. Det vil normalt sett bli stilt forventninger til ungdommen om å ha med seg voksne når de skal ut fra Torpet. Torpet har restriksjoner når det gjelder telefonkontakt med tidligere venner i denne perioden. Torpet vil den første tiden stille forventninger til ungdommene om å oppholde seg mest mulig i fellesskapet. Ungdommen er på Torpet for å arbeide med seg selv for på sikt å klare å leve et rusfritt, aktivt og positivt liv. Hensikten med å være i fellesskapet er for å kunne arbeide med seg selv i det daglige og å lære å takle positive og negative tilbakemeldinger på atferd og arbeid. Ungdommen skal trene på å ta kontakt med andre på en adekvat måte, utvikle åpenhet og kameratskap, få positive mestringsopplevelser og oppnå større grad av trygghet. Ungdommen kan få besøk på Torpet av familien og nære omsorgspersoner. Under disse besøkene skal ungdommen fortsatt forholde seg til en av de voksne på Torpet. Kontakt med familie og andre viktige voksne opprettholdes via brev og telefon. Denne kontakten med familie/foresatte følges tett opp av voksengruppa. For at det skal kunne bli en reell forskjell i måter å samhandle på, må ungdommen få tid til å gjøre forandringer på egen hånd og etter hvert formidle til familie/foresatte at endring er i gang. De Revidert august 2013

15

voksne på Torpet vil bidra til at partene i familien ikke gjentar gamle samhandlingsmønstre. Ungdommen kan foreløpig ikke få dra hjem på vanlig besøk, men har full anledning til å dra hjem i forbindelse med store begivenheter i familien i følge med en voksen fra Torpet På Torpet legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter man gjennom dagliglivets rutiner i kollektivene. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på framgang og utvikling - og støtte til å hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en grunnholdning ved kollektivene å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder Torpets daglige rutiner, gjøremål og fritidsaktiviteter. Vi mener at medleverturnusen er med på å tilrettelegge for kontinuitet og kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. Videre vektlegger Torpet at fellesskapet skal fremme holdninger og handlinger som ivaretar den enkelte ungdoms sosiale og emosjonelle behov. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet. Det grunnleggende i kollektivbehandling er gruppa; det fellesskapet som de voksne og ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som en arena for læring og personlig vekst. Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker stiftelsen å tilrettelegge et miljø som inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre. Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets lover, normer, regler og konsekvenser. Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglig rutine med skolearbeid, plikter og samlinger har den hensikt å fremme personlig vekst og endring hos ungdommen. Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge. Stiftelsen Klokkergården ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. I fellesskapet får ungdommene muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg som mennesker. Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha sin egen individuelle plan for behandlingen. En vesentlig del av behandlingsprogrammet på Torpet er ungdommenes arbeid med sin historie. Allerede den første uken starter ungdommene med å fortelle litt om sin bakgrunn. Enhver person har sin historie, og mye av forklaringen til den enkelte ungdoms atferd ligger i den enkeltes historie. Ungdommene har ofte et kaotisk og uoversiktlig forhold til sin fortid, og vil ha behov for hjelp til å sortere i denne. Målsetningen med å arbeide med egen historie er at ungdommene skal kunne lære av og bearbeide denne. Historiearbeid er en metode for å skape endring i selvbilde og identitetsforståelse. Vi arbeider ut ifra begreper som ”rushistorie” og ”barndomshistorie”. Dette gjør arbeidet med historien lettere, da de ulike historiene etter hvert kan flettes sammen. Samtidig tydeliggjør man at alle mennesker har flere historier om seg selv. Revidert august 2013

16

Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av Torpets metoder i arbeidet med ungdommene. Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være konkret utformet, det gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å lykkes. Sentralt i arbeidet med ungdommene som gruppe, er at de skal lære å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger på den problematikk den enkelte ungdom har. Ungdommene skal erfare at den enkelte ikke er alene om de negative opplevelser og erfaringer hun/han har, men at de skal få en erkjennelse av at andre også kan sitte med deler av samme opplevelser og erfaringer som en selv. Ungdommen kan oppleve en gjenkjennelse i andres historier, og dermed få en forståelse av hvorfor problemer blir til og hvorfor man velger de løsningsstrategier man gjør for å takle situasjonen Samlinger er en av de metodene der vi aktivt bruker gruppen og fellesskapet. Vår sentrale tanke er at den beste måten å løse problemer på skjer gjennom egen bearbeiding av problemene, i samvær og samhandling med andre. Opplevelser virker sterkere når de deles med andre. Ungdommene kan erfare at de ikke er alene med sine opplevelser, men at de kan kjenne seg igjen i hverandres historier og benytte dette i arbeid med egen historie. Det kan gi trøst og hjelp å oppleve at man er ”i samme båt”. Målet er at ungdommene skal føle trygghet ved å være en del av gruppen. Grunntanken med samlingene er at ungdommene både kan hjelpe seg selv og andre ved sammen å dele følelser og tanker, ved å sammenligne holdninger og erfaringer, ved å støtte og oppmuntre hverandre, ved å gi hverandre tilbakemeldinger og ved å utvikle personlige forhold seg imellom. På samlingene er vi opptatt av at alle er der for å arbeide, for å gi og å få, og at det er gjennom eget arbeid i gruppen at ungdommen får dekket sine behov. Kollektivenes behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er ment å markere utviklingsforløpet til ungdommene. Hver fase har definert innhold og mål for behandlingen. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie. Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til innhold og lengden av den enkelte fase. Ungdommene starter i fase 1 når de kommer og jobber seg opp mot fase 2 med hjelp og veiledning av de voksne på Torpet. Vanligvis kommer ungdommene opp i fase 2 på ulike tidspunkt avhengig av motivasjon og tiden de har vært plassert. Ved overgang til høyere faser skriver ungdommene en individuell fasesøknad som vurderes av de voksne og som deretter blir vurdert på behandlingsmøte. De rammer og metoder som ungdommen blir kjent med på korttidskollektivet brukes på langtidskollektivene. De settes inn i faseprogrammet, og behandlingen som har foregått på korttidskollektivet videreføres når ungdommene overføres til langtidskollektivene. Ungdommen tar med seg sin fase over fra Torpet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens korttidskollektiv settes inn i fasesystemet på innkjøringsleir. I Stiftelsen Klokkergården er det seks ulike faser: Fase 0 – ”Innkjøringsfasen” Fase 1 – ”Kartleggingsfasen” Revidert august 2013

17

Fase 2 – ”Grovryddingsfasen” Fase 3 – ”Nettverksfasen” Fase 4 – ”Selvstendighetsfasen” Fase 5 – ”Fasen for egne valg” Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase før det oppnås faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før ungdommer rykker opp i neste fase. Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni, hvor det er en fast faglig del. Fasenedsettelse kan gjøres av voksengruppa umiddelbart, dersom det er nødvendig. Dette er et uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere fase og at valg av ny fase eller midlertidig faseløshet er en konsekvens av dette. Faseopprykk skal skje ved at ungdommene lager en skriftlig, begrunnet søknad som skal inneholde: En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og kortsiktige) i tiden fra plassering på Torpet og fram til dato for faseopprykkssøknad. Det skal legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden. En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase. Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase. Fasesøknaden leveres voksengruppa og blir tatt opp til vurdering på behandlingsmøte. Ungdommen tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen skal tydeliggjøre ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer og situasjoner som ligger i den nye fasen. Faseprogrammet er utførlig beskrevet i Stiftelsens Basisdokument og Håndbok – Fag.

TILRETTELEGGING FOR UTFLYTTING OG OPPFØLGING AV BARNET I OVERGANG MELLOM INSTITUSJONSOPPHOLD OG FAMILIE/FAMILIEHJEM OG HYBEL.

Stiftelsens avdelinger dekker ulike behov hos ungdommene og overføring til langtidsavdelingene skjer ved faste inntak gjennom året. Ved særskilte grunner eller behov kan ungdommen overføres utenom ordinære fellesinntak. Ved overflytting til hjemkommune eller annet tiltak er det ønskelig med et samarbeid i overflyttingsperioden. Det er viktig for ungdommens videre utvikling at overflyttingen skjer planlagt og gradvis. Revidert august 2013

18 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV VANSKELIGE SITUASJONER, SAMT IVARETAKELSE AV UNGDOMMEN ETTER EKSTRAORDINÆRE HENDELSER.

Ungdommer som plasseres i våre avdelinger, plasseres ofte mot sin vilje. De har ofte over tid unndratt seg omsorg og hatt en lite konstruktiv atferd. Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet atferd i begynnelsen. Vi har tro på at forutsigbarhet, tydelige grenser, trygge voksenpersoner og omsorg vil hjelpe ungdommen til å fungere i avdelingene. Likevel kan det skje sitasjoner der ungdommen vil trenge ekstra oppfølging for å forebygge eller håndtere vanskelige situasjoner. Tiltaket inneholder som oftest en tur med en del fysisk aktivitet, for eksempel ski - eller fottur. Hensikten med å iverksette slike tiltak er å kunne bearbeide konsentrert og uten forstyrrelser konflikter eller problemer, som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte ungdom. Tiltaket blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten. Et slikt tiltak gjennomføres alltid med to voksne. Slike tiltak er i stor grad med på å bygge positive relasjoner samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk. Et slikt tiltak er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som tiltaket gir mulighet for, vil det kunne frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid. Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra det tidsbegrenset individuelle tiltaket med følelsen av å ha blitt ivaretatt, bearbeidet bakgrunnen for turen og fått omsorg fra de voksne. Det er viktig at tiltaket har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal gjøres så konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at målet endres i løpet av turen. Arbeid med ungdommens oppsatte mål er helt sentralt. Det er viktig å oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid etter tilbakekomst til avdelingen. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål som dukker opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra tiltaket. Det skal skrives referat etter endt tur som ungdommen skal skrive under på, og som legges i permen til ungdommen samt en egen perm som står på kontoret.

PRAKSIS FOR Å FOREBYGGE/HINDRE AT DET SKJER SEKSUELLE OVERGREP I INSTITUSJONEN

Det er utarbeidet prosedyre for dette i Basisdokument og Håndbok – Organisasjon og administrasjon. Revidert august 2013

19 PRAKSIS FOR Å FOREBYGGE/HINDRE UTILSIKTET BRUDD I OPPHOLDET

Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk. Vi mener det er viktig å ikke avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta tak i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte plasseringen i henhold til bestemmelsene i Lov om barneverntjenester med fagteam og barneverntjeneste. Dersom ungdommen skriver seg ut og flytter fra avdelingen, vil det være mulig med re-inntak i tilfeller der dette er hensiktsmessig og et ønske fra barneverntjenesten.

BRUKERMEDVIRKNING

Til tross for at de fleste ungdommene er plassert uten eget samtykke og har liten egenmotivasjon for å endre atferd ved plassering, er det av stor betydning at vi så tidlig som mulig kan gi den enkelte ungdom en opplevelse av å være med på forme behandlingsarbeidet. Dette gjøres gjennom at det fra starten av forventes at ungdommen setter seg opp egne utviklingsmål. Videre vil arbeidet med den enkelte ungdommens historie understreke og fokusere på at det ikke bare er dårlig miljø og tilfeldigheter som har styrt deres utvikling, men at deres egne valg ofte har vært avgjørende for en negativ utvikling. På samme måten kan deres egne videre valg bety en positiv utvikling. For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr og har ikke mestret tilværelsen og integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar ansvar for å stoppe den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling. For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet. Vi ser det som grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær forståelse og innsikt i den enkelte unges utvikling, slik at den unge kan prøve ut sine ferdigheter og med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte. På daglige morgensamlinger har ungdommen i stor grad mulighet til å påvirke og komme med ønsker for hvordan dagen/ helgen skal se ut i forhold til aktiviteter og lignende. Vi tenker at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for sine handlinger og de konsekvensene det medfører. Revidert august 2013

20

Målet for Stiftelsen er å legge til rette for en konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll hos den enkelte ungdom.

Hvordan barna blir informerte om institusjonsoppholdet

Informasjon i forkant av plasseringen blir i hovedsak gitt av ungdommens barneverntjeneste. I noen saker får ungdom og/eller foresatte informasjon i form av et møte i forbindelse med innsøkingsprosessen. Noen foresatte tar også kontakt pr. telefon for utdypende informasjon. Det er mulig å komme på besøk til avdelingen, både for ungdommen selv, saksbehandler og familie, og få informasjon og for å se stedet. Ungdommen som skal plasseres kan ringe avdelingen for å få relevant informasjon om avdeling Torpet. De fleste plasseringer på våre langtidsavdelinger begynner med en innkjøringsleir. Denne blir ungdommen informert om når det nærmer seg avreise dag. Forvern for foresatte som har ungdom som skal videre i Stiftelsens avdelinger etter opphold på Torpet. I løpet at den tiden ungdommene er på innkjøringsleir, blir foresatte invitert til et forvernmøte i Stiftelsen Klokkergårdens administrasjon i Oslo. Forvernets intensjon er å gi informasjon om behandlingsmetodikken, innhente informasjon fra foreldre/foresatte og hjelpe til med å tilrettelegge for et godt samarbeid. Denne samtalen er viktig fordi mange foreldre/foresatte har liten kunnskap om stiftelsen før plasseringen. Målet vårt er å trygge dem på at deres ungdom blir tatt godt hånd om og får et seriøst, faglig og tilrettelagt behandlingstilbud.

Ungdommenes involvering i arbeidet med handlingsplaner, refleksjoner og formulering av individuelle mål og evaluering av mål.

Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanarbeid er et verktøy for målarbeid og evaluering av endringsarbeidet. Handlingsplanen utarbeides på bakgrunn av tiltaksplan, tidligere rapporter, EuroADAD kartlegging og observasjoner i fellesskapet. Dette sammen med samtaler med ungdommen og foreldre/foresatte danner grunnlaget for handlingsplanen. Handlingsplanen skal være en ramme for målarbeidet i det daglige. Målsetningen er at handlingsplanen skal være en felles plattform i endringsarbeidet, slik at alle impliserte parter er innforstått med hvilken retning behandlingen skal ha de kommende månedene. Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner og samtaler med ungdommen og tilbakemelding skjema fra ADAD-intervjuet. Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest 6 uker etter plassering. Ungdommenes mål blir oppført i handlingsplanen og evaluert når ungdommen reiser fra Torpet. Handlingsplanen blir gjennomgått sammen med ungdommene og hun/han får mulighet til å gi tilbakemeldinger på endringer som bør gjøres, eventuelt legge ved et notat med ungdommenes kommentar. Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og Torpet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Fagteamet ved Bufetat. Revidert august 2013

21

Arbeid med personlige utviklingsmål er en del av kollektivenes viktigste metoder. Gjennom målarbeidet blir behandlingsplaner konkretisert, og det blir mulig å måle egen fremgang. Målarbeidet har konsekvenser for innholdet i individuelle samtaler, hvor en viktig del er gjennomgang av gamle og formulering av nye utviklingsmål. At ungdommen har nye utviklingsmål er en forutsetning for at morgensamlinger blir brukt til å gi konkrete tilbakemeldinger. Alle ungdommene skal til en hver tid arbeide med kortsiktige mål, det vil si mål som kan oppnås på to til tre uker, delmål som skal kunne nås på to til tre måneder, og langsiktige, overordnede mål, som det i prinsippet kan ta flere år, kanskje hele livet å nå. Ungdommene arbeider med mål i arbeidslag og kan også her utforme nye. På oppsummering av arbeidslag har voksne og andre ungdommer muligheten til å komme med tilbakemeldinger på målarbeidet til den enkelte. Ungdom i fase 1 og 2 fører opp aktuelle mål på måltavla som gjennomgås på målsamlinger hver uke. Da kan ungdommer selv ta opp mål for evaluering og nye til drøfting, og få innspill fra medlevere og ungdommer. Ungdommenes mål knyttes opp mot handlingsplanen for den enkelte. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen med ungdommen. Det hender at ungdommene setter seg alt for mange eller for urealistiske mål. De klarer ikke å huske alle, langt mindre å arbeide med dem. Det er viktig at de voksne hjelper til med å holde antall mål på et realistisk nivå, slik at ungdommen skal oppleve målarbeid som nyttig.

IVARETAKELSE AV RETTIGHETSFORSKRIFTEN.

Lov om barneverntjenester gir anledning til å plassere ungdom i behandling og opplæring mot egen vilje. Stiftelsen ser på denne muligheten som et nyttig redskap i endringsprosessen. Tvang gir muligheter for å møte den enkeltes motstand og manglende egenmotivasjon for endring, for eksempel ved over tid å holde de fysisk borte fra tidligere miljøer og aktiviteter. De fleste ungdommene har tidligere levd i et tvangsmessig forhold til rusmidler og destruktive miljøer med mange negative konsekvenser. Stiftelsen Klokkergårdens behandlingsarbeid reguleres av Lov om barneverntjenester § 5-9 i forhold til bruk av tvang. Utover dette kommer tvang til uttrykk gjennom plassering i §§ 4-24 og 4-26. Kriteriene for bruk av disse paragrafene framgår i Lov om barneverntjenester. Bruk av tvangsparagrafene er et sterkt signal fra samfunnet om at den atferden ungdommene har vist før plassering ikke aksepteres. Hovedhensikten med tvangsvedtakene er å kunne holde ungdommene i en behandlingssituasjon over tid. Ved rømming kan ungdommene bringes tilbake mot sin vilje, om nødvendig med bistand av politi. Vi kan ikke tvinge ungdommene til å forandre seg. Men tvangsvedtaket gir en mulighet til å bruke oppholdet i kollektiv til å vise ungdommene noen alternative løsninger før hun/han må ta sine valg på egenhånd og uten den støtten vi kan gi. I det daglige kommer tvang/kontroll til anvendelse når det oppstår situasjoner der det er nødvendig å gripe inn. Forskriftene gir anledning til kontroll av post, begrensninger i bevegelsesfrihet, adgang til gjennomsøkning av rom og telefonkontroll. Ved mistanke om at ungdom har ruset seg åpnes det for urinprøvetaking. I begynnelsen av behandlingstiden benytter vi oss i stor grad av disse tvang Revidert august 2013

22

/kontrollmulighetene, dette i henhold til formålet med plasseringen. En viktig del av vårt arbeid består i å hindre ungdommene i å fortsette den destruktive utviklingen. Det er avgjørende at ungdommene får ro og blir skjermet fra tidligere negative miljø. Lenger ut i behandlingen vil større og større del av ansvaret bli tillagt den enkelte ungdom, og tillit vil overta for begrensninger og kontroll. Det vil kunne oppstå situasjoner av nødvergekarakter som kan utløse tvangsbruk. Tvang brukes kun i situasjoner der det ikke er mulig å løse konflikten med andre midler. Bruken av tvang er, og vil til enhver tid være, et viktig diskusjonstema i voksengruppa. Brukes tvang skal tvangsprotokoller føres og distribueres i henhold til forskriftene, til tilsynsmyndigheten og ansvarlig barneverntjeneste. For vår målgruppe er det av avgjørende viktighet at vi er i stand til å forvalte disse tvangsmulighetene på en korrekt og gjennomtenkt måte. Erfaringer tilsier at svært mange ungdommer i perioder vil søke å unndra seg det endringsarbeidet samfunnet har besluttet at de skal gjennomgå. Tvangen er ment som et hjelpemiddel i endringsarbeidet og vi benytter de muligheter som forskriften tillater og har et avklart forhold til at dette er nødvendig og riktig. Ungdommene får utdelt ”barns rettigheter” på inntaksmøtet og folderen henger på oppslagstavla på alle avdelingene. Om ungdommen har spørsmål rundt punktene som står på denne kan de spørre voksne. Om de ikke er enige eller har spørsmål, har de mulighet til å ringe Fylkesmannen. Oppslag med informasjon om Fylkesmannen henger på oppslagstavla på kjøkkenet.

TILRETTELEGGING FOR TRENING I PROSOSIAL ATFERD OG FOR MESTRINGSOPPLEVELSER PÅ ULIKE ARENAER

Stiftelsen Klokkergården har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med positive mestringsopplevelser. Givende og morsomme aktiviteter eller trening gir positive tanker og bedrer selvtilliten. Det å være i aktivitet gir avkobling fra hverdagens vanemessige tanker, reduserer spenning og motvirker angst og depresjon. I tillegg vil ungdommene knytte sosiale kontakter gjennom felles aktiviteter og interesser. Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til side. Gjennom samtaler og tegning av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet. Vi anser det som sentralt for den enkelte å gjenoppta kontakten med personer som er positive og støttende. Imidlertid har vi klare holdninger til at de skal bryte med gammelt rusmiljø. Vi kan avgrense ungdommenes muligheter til å ringe venner den første tiden på Torpet. Ved plassering på Torpet blir individuell utvikling vektlagt. Det er en klar målsetting at ungdommene skal oppleve oppholdet som motiverende for videre behandling, utfordrende i forhold til egen innsikt og fortolking av omverden, stimulerende både på det fysiske, emosjonelle og kognitive plan. Det individuelle utviklingsarbeidet skal skje innen de rammene som regulerer driften av Torpet. Revidert august 2013

23

Avhengig av hvordan ungdommens motivasjon og forståelse er trenes det på: Å ta hensyn til fellesskapet ved å kunne prate og oppføre seg på en forståelig måte uten hentydning til rus eller trusler. Å lære ungdommen til å håndtere konflikter og uenigheter på en rolig og konstruktiv måte. Mange ungdommer vil være vant til å true og bli høylytt samtidig som armer og bein svever, om de ikke får det som de vil. Når ungdommen reagerer på en uhensiktsmessigmåte roer vi ned situasjonen og forsøker å gå i samtale med ungdommen. En samtale med ungdommen kan foregå i en til en samtale, på samling, i arbeidslag, pratetur eller på motivasjonstur. Under dialogen forklarer vi hvordan ungdommens oppførsel påvirker andre. Vi forsøker å få ungdommen til å se hva hvordan hans/hennes oppførsel får andre til å forholde seg til ungdommen. Etter hvert som tiden går vil ungdommen utvikle hensiktsmessige strategier på å takle konflikter og tilbakemeldinger. Å lære ungdommen å takle vanskelige følelser ved å trene de opp til å prate om dem, samt gjenkjenne når følelsene starter. Om ungdommen i starten ikke får til å prate kan de skrive i en kladdebok, dagbok etc. Etter som tiden går med samtaler i blant annet arbeidslag og individuelle samtaler vil ungdommen bli tryggere på de voksne og huset. Da oppfordrer vi ungdommen til å begynne å komme med tilbakemeldinger og fortelle om ting på samling. Der vil ungdommen kunne få positive og konstruktive tilbakemeldinger og synspunkter fra andre ungdommer og voksne. Hensikten er å hindre opphopning av negative følelser som gjør det tyngre for ungdommen å jobbe med motivasjon for å bli rusfri. Ungdommen vil alltid ha noe frustrasjon enten det gjelder foreldre, saksbehandlere, videre plassering, grenser etc. Dette lærer ungdommen å takle ved å informere dem om ting som angår dem. Som når for eksempel når neste ansvarsgruppemøte skal være. Vi forklarer at de bør legge fram sine argumenter på en rolig og forståelig måte for å bli tatt på alvor. Samtidig trygger vi ungdommen på at voksne er der for å hjelpe ungdommen til et rusfritt liv. Voksen kan i visse tilfeller være uenig med ungdommen om ungdommen ikke mener han/hun trenger hjelp. Da vil den/de voksne forklare for ungdommen hvorfor de er uenige. Noen ganger har man som utgangspunkt at man blir enige om å være uenige og jobber ut ifra det. Etter hvert som ungdommen har vært på Torpet arbeider vi med å lære dem å sette grenser i forhold til seg selv. Det kan de lære ved å be om tilbakemeldinger på egen oppførsel, historie eller arbeid. De får trene på å kunne gi positive og konstruktive tilbakemeldinger til andre ungdommer og voksne på samlinger. Etter hvert som ungdommen klarer å sette grenser gir vi mye positiv oppmerksomhet og støtte på dette. Torpet organiserer aktiviteter med ungdommene både i hverdagen og i helgene. På tirsdager og torsdager har ungdommen tilbud om å trene på treningssenteret. Der finnes squash-hall, klatrevegg, spinningsal, apparatsal, aerobicsal, speilsal etc. På onsdager er det fast filmkveld hvor det går på rundgang blant ungdommen å leie film. Revidert august 2013

24

Annen hver onsdag har vi Klokkergårdenkollektivets fast ansatte psykolog på besøk fra middagstid og utover kvelden. Da kan de ungdommene som er interessert prate med han eller henne. Det motiveres til å prate med psykologen. På fredager er det Flisa-tur med innkjøp av mat, og snacks ungdommen ønsker å kjøpe for egne lommepenger. I helgene er det aktiviteter som klatring i huler, kjøre hund, grille ute, padle kano, bade, kjøre båt med vannski, kino, overnatting i gapahuk, kjøre slalom, bowle, handle klær, gå på kafé, besøk av foreldre/foresatte. Alt etter som hvordan ungdomsgruppa fungerer og har ønsker forsøker vi å tilrettelegge for å komme seg en tur av huset/eiendommen. Gjennom individuelle samtaler og samlinger får ungdommene tilbakemeldinger på sin egen atferd/hva slags signaler de sender ut og råd og veiledning på hvordan de bør oppføre seg i samhandling med venner. Målsettingen er at alle ungdommene ved Torpet er med på aktiviteter både ute og inne. Dette synes vi er viktig for at ungdommene skal få positive mestringsopplevelser og trene seg i et sosialt miljø med rusfrie jevnaldrende og voksne.

SKOLE OG ANDRE OPPLÆRINGS- OG ARBEIDSTILTAK

Stiftelsen Klokkergården har samarbeidsavtale med Hedmark fylkeskommune om drift av internskolen knyttet til våre avdelinger. Skole og utdanning er en vesentlig del av behandlingsprogrammet ved Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger. Opplæringen i Stiftelsen Klokkergården vil gjøre ungdommene i stand til å tilegne seg kunnskap som kvalifiserer for samfunns- og arbeidsliv. Ved å ha samarbeidsavtale med Hedmark fylkeskommune ønsker vi å gi ungdommene et helhetlig behandlingstilbud. Lærerne ved internskolen er ansatt ved Solør videregående skole. Den enkelte ungdom får et individuelt tilrettelagt undervisningstilbud.

Mål for opplæringen

Få innsikt i og erkjennelse om egen skolehistorie. Motivere ungdommene for skole og opplæringstiltak. Sørge for at ungdommene får ivaretatt sine rettigheter til opplæring i samarbeid med hjemkommune og PPT. Gjennomføre individuell undervisning for kvalifisering til videregående opplæring. Fullføre utdanningsløpet på egne premisser, samt benytte nye arenaer for sosialisering. Følge opp utdanningsløp knyttet til videregående utdanning. Legge til rette for alternativ opplæring gjennom avtaler med gode arbeids- /praksisplasser Alle ungdommer som plasseres i Stiftelsen Klokkergårdens kollektiv får tilbud om opplæring og/eller arbeid. Før elevene starter opp med teoretisk undervisning, får elevene praktisk opplæring på mindre grupper i arbeidslag. Elevene blir i denne perioden kartlagt i forhold til skolefaglige ferdigheter. Revidert august 2013

25

Varigheten på arbeidslag er avhengig av elevenes motivasjon for videre skolegang, samt om de er elever tilhørende grunnskolen (plikt til opplæring) eller videregående opplæring (rett til opplæring).

Grunnskole

Solør videregående skole har delegert ansvar for undervisning av grunnskoleelevene. Dette innebærer blant annet at Fylkesmannen fører tilsyn med skolen for å ivareta elevenes rett og plikt til grunnskoleopplæring. Når grunnskoleelevene starter opp på internskolen har de 30 timer teoretisk undervisning pr uke.

Videregående opplæring

Solør videregående skole har ansvar for å gi våre ungdommer undervisning på videregående skole nivå. Ungdommene får tilbud om å gjennomføre Vg1/Vg2 over 2 år. For elever som ønsker teori kombinert med opplæringsavtale i bedrift, er dette mulig å få til. Stiftelsen Klokkergården har samarbeidet med flere arbeidsgivere som har tatt imot ungdom som har ønsket praksis som en del av sitt undervisningstilbud.

Individuelle opplæringsplaner og sakkyndig vurdering

Alle ungdommer som er elever i Stiftelsen Klokkergården blir henvist til pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT). I samråd med PPT og eleven selv blir videre skolegang planlagt. Alle ungdommer får på bakgrunn av sakkyndig vurdering utarbeidet en individuell opplæringsplan. Dette blir gjort for å sikre at alle elever ved Stiftelsen Klokkergården skole skal få et tilrettelagt opplæringstilbud ved våre avdelinger. Individuelle opplæringsplaner blir kontinuerlig vurdert, samt justert hvis det er behov for dette.

Ungdommer på eksterne skoler

Stiftelsen Klokkergården har oppfølgingsansvar for elever som går på eksterne grunn- og videregående skoler. Det er faste samarbeidsmøter mellom eksterne skoler og Stiftelsen Klokkergården. Dette blir gjort for å sikre at elevene får den tilrettelagte opplæringen de har krav på .

FAMILIEARBEID OG NETTVERKSARBEID

En familie der ungdommen over lang tid har hatt et avvikende livsmønster, med unndragelse av omsorg, skoleskulk, rusmisbruk og kriminalitet, er vanligvis en familie i krise. En viktig del av vårt arbeid er å gjenopprette positive kontakter mellom ungdom og foreldre/foresatte, og vi motiverer til samvær mellom familie og ungdom på Torpet. Familiearbeidet i Stiftelsen foregår både i formelle og uformelle arenaer hvor ungdommene og deres familier møtes, og får hjelp til å bearbeide forholdet dem i mellom. Alle foreldrene/foresatte ønsker et godt forhold til sine ungdommer og alle ungdommer ønsker et godt forhold til sine foreldre. Det å ha rusmisbruk/atferdsproblem i familien gjør noe med hele familiesystemet og preger hvert familiemedlem og samhandlingen dem imellom. Disse konfliktene har ofte utviklet seg Revidert august 2013

26

over tid og kan virke overveldende og vanskelig å komme ut av. De fleste familier vil trenge hjelp for å kunne bearbeide vonde opplevelser og utvikle ny tillit og nye samværsformer. En viktig del av dette arbeidet er å opprette et godt og nært samarbeid med foreldrene/foresatte. Det er avgjørende for ungdommens utvikling at foreldrene/foresatte er godt informert og opplever seg som deltagende og sentrale i forandringsprosessen. Dette utgangspunktet gjør at vi vektlegger arbeidet med hver enkelt ungdoms familie, og metodene vi bruker i dette arbeidet er: Informasjon før inntak og under oppholdet Ukentlige telefonsamtaler med foreldre Besøk av den enkeltes familie på Torpet Organiserte hjemreiser ved spesielle anledninger Det er en målsetting at ungdommen under oppholdet opprettholder formålstjenlig kontakt med sine familier. Det arbeides aktivt for å gjennomføre samtaler mellom foreldre og ungdommen slik at forholdet kan styrkes og/eller avklares. Foreldre/foresatte til alle ungdommene som blir plassert i Stiftelsens tiltak får tilbud om forvern når ungdommen skal videre i systemet. De ansvarlige for forvernet har nært samarbeid med førstelinjen, korttidsavdelingen og langtidsavdelingene, og er kontinuerlig oppdatert på utviklingen til ungdommen. Forvern inneholder felles informasjonsmøte, pluss tilbud om oppfølgingssamtaler. Samtalene er et tillegg til den kontakten foreldre/foresatte har til kollektivet ungdommene er plassert i. Forvernets intensjon er å gi informasjon om behandlingsmetodikken, innhente informasjon fra foreldre/foresatte og hjelpe til med å tilrettelegge for et godt samarbeid. Denne samtalen er viktig fordi mange foreldre/foresatte har liten kunnskap om langtidsavdelingen før plasseringen.

Høytidsmarkeringer

Mange av ungdommene har mistet en del av sin barndom, dette er det viktig å ta igjen. Vi mener derfor at det er viktig å markere høytider, skille mellom hverdag og ”fest”, gi ungdommene en god opplevelse av tradisjoner og oppleve skillet mellom voksnes ansvar og barns ansvar. Bursdager markeres med god middag og gave. Julen er en viktig høytid på Torpet. Det er viktig at alle ungdommene får mulighet til å ta med seg sine egne tradisjoner inn på Torpet. Vi bruker mye tid på forberedelser og ønsker at ungdommene skal få positive erfaringer rundt tradisjoner og høytider. På julaften finner ungdommene hver sin julestrømpe når de kommer ned i stua, så får de ligge på sofaen i pysjen og se julefilmer, mens de voksne ordner mat og snacks. På kvelden spises det julemiddag med mye godt tilbehør før pakkene pakkes opp. Det tilsvarende skjer i påsken med leting etter påskeegg, mye godt mat og aktiviteter.

Ferier

Avdelingene arrangerer ferieturer sommer og vinter. Avhengig av hvor ungdommen er i utviklingsprosessen har de mulighet til å reise på kortere eller lengre ferieturer med voksne på avdelingen. Revidert august 2013

27

Samarbeid med foreldre/foresatte

Under oppholdet skal foreldrene/foresatte gis nødvendig informasjon om hvordan ungdommen har det og hvordan utviklingen går, og om mulig trekkes med på målarbeidet. I den tiden ungdommen er plassert på Torpet, er det ønskelig med ukentlig kontakt mellom foreldre/foresatte og Torpet. Ungdomskontaktene har ansvaret for å kontakte foreldre/foresatte for en ukentlig rapport. Utover dette tar vi kontakt dersom det oppstår uforutsette ting med ungdommen. Det er viktig for oss at foreldre/foresatte er informert om ungdommens utvikling og er delaktig i behandlingen og i planene videre. Vi ønsker at foreldrene tar del i, og er kjent med hvordan det går med ungdommene under oppholdet. Dette skjer gjennom deltagelse i ansvarsgruppemøter, ved at de inviteres til å være med på å utarbeide handlingsplanene, jevnlige telefonsamtaler og ved at de er velkommen til besøk på avdelingene og delta på aktiviteter i helgene.

Ungdommens øvrige nettverk

Det er en utfordring for mange ungdommer å gjenoppta og styrke positive relasjoner til personer i sitt nettverk. Dette arbeidet vektlegges i stor grad da vi vet at ungdommens mulighet til å lykkes med behandlingen øker dersom de har et godt og stabilt nettverk rundt seg. Spesielt viktig er dette i tilfeller der ungdommen er tenkt tilbakeført til hjemmet eller hjemkommunen. I fase 1, som er en kartleggingsfase, blir ungdommens familie og øvrige nettverk kartlagt. Målsettingen med dette er at ungdommen skal gjenopprette eller opprettholde en formålstjenlig kontakt også med andre viktige ressurspersoner i sitt nettverk. Det blir lagt til rette for kontakt og besøk, og at disse personene kan involveres i behandlingen i de tilfeller der det er hensiktsmessig. Det arbeides også for at ungdommen skal kunne ha kontakt med sine positive venner og for at disse relasjonene styrkes. I vårt behandlingsopplegg vektlegges arbeidet med å styrke ungdommenes nettverk og sosiale kompetanse. Vi har både fokus på hvilken kontakt de bør ha med sitt tidligere rusnettverk og hvilket nettverk de bør knytte seg til i fremtiden. I løpet av de første ukene begynner kartlegging av nettverket deres og får en oversikt over hvilke ressurspersoner de har rundt seg eller kan knytte til seg. Når det gjelder tidligere rusnettverk oppfordrer vi ungdommene til å avslutte kontakten med dem. Ved å ha kontakt med rusvenner vil ungdommene stadig vekk få påminnelser om hva som venter dem hjemme, de vil bruke mye tid på å bekymre seg om folk hjemme som ikke ønsker hjelp, og gamle rusvenner vil være en stor fristelse for de når de flytter hjem igjen. Den første perioden på kollektivene får ikke ungdommene ringe gamle rusvenner, og de oppfordres til å bryte kontakten gjennom brev. Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til siden. Gjennom samtaler og skriving av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet. Revidert august 2013

28

Arbeidet med å innstille seg på et nytt rusfritt nettverk starter i fase 1. Det er viktig for ungdommene at de er med på aktiviteter utenfor Torpet, hvor de kan treffe jevnaldrende og få sosial trening. Vi mener det er viktig å ha et nettverk i nærheten av kollektivene slik at de kan få prøvd seg i ulike sosiale settinger. Ungdommene er ofte usikre på hvordan de skal opptre i et rusfritt miljø, og trenger mye sosial trening. Gjennom å få sosial trening mens de er i behandling, vil de lettere få råd og veiledning på hvordan de bør oppføre seg. Ved å få bekreftelse på egen identitet kan de oppleve mestring og få styrket troen på seg selv. Vi mener også at det er viktig å ha et rusfritt nettverk når de eventuelt flytter hjem igjen. Ved å ha rusfrie venner ved hjemflytting vil det være lettere å holde seg unna rusmiljøet man tidligere oppholdt seg i. Vi legger til rette for at ungdommen kan ha kontakt med rusfritt nettverk på hjemreiser eller få besøk på avdelingene.

FAGLIG NETTVERK

Stiftelsen Klokkergården er medlem av Samarbeidsforum for norske kollektiv. http://samarbeidsforum.org/ og Ideelt Barnevern Forum www.ideelt.no

Eksterne instanser med formalisert samarbeid:

Breisjøseter

Breisjøseter turisthytte er en privat eid hytte tilknyttet Den Norske Turistforening, som ligger i Alvdal Vestfjell. Region øst har i brev av 16.05.07 godkjent Breisjøseter for bruk i forbindelse med inntak av nye ungdommer (innkjøringsleir) og for individuelt tilrettelagt tiltak utenfor huset. Stiftelsen avtaler med vertskapet før hvert inntak, slik at stedet kun er i bruk av Stiftelsen i disse periodene. Stiftelsen har hatt et langvarig samarbeid med Breisjøseter og vertskapet der.

Skole /praksisplasser

Stiftelsen Klokkergården er godkjent med egen privatskole. Det er laget tilpassede avtaler med skolemyndighetene i de tre fylkene hvor kollektivene ligger. Det er godt samarbeid mellom vår skole og eksterne skoler i kollektivenes nærmiljø. Rektor og lærere i Stiftelsen Klokkergården skole har også nært samarbeid med flere ulike arbeidsgivere i nærmiljøene til våre avdelingar, slik at det er et stort utvalg i praksissteder for ungdom som ønsker å kombinere skole og arbeid.

Barneverntjeneste

Stiftelsen samarbeider med barneverntjenestene som er ansvarlige for de ungdommene som til enhver tid er plassert i våre avdelinger.

Bufetat

Stiftelsen Klokkergården har etter anbudskonkurranser inngått avtaler om kjøp av faste plasser med regionene øst, vest og sør i Bufetat, og med Bufdir.

Lege

Ungdommene tilknyttes fastlege ved plassering. Revidert august 2013

29

Psykolog

Alle ungdommene får tilbud om psykologbehandling. Klokkergårdens avdelinger på østlandet har ansatt to egne psykologer med delvis tilholdssted Klokkergårdenkollektivet. Alle ungdommene som plasseres oppfordres til å gå til individuell terapi hos psykolog, men tilbudet er frivillig.

Fylkesmannens tilsyn

Det er godt samarbeid med tilsynsmyndighetene fra Fylkesmannen i Hedmark. Vi etterkommer de pålegg som blir gitt, og har konstruktive meningsutvekslinger.

Bup

Enkelte ungdommer henvises til Bup fra enten fastlege eller barneverntjeneste. Kollektivet har da hovedansvaret for å følgje opp at ungdommen kommer til samtaler og utredning.

Høgskoler

Det er samarbeid med Høgskolen i Sør–Trøndelag, Oslo og Lillehammer, som benytter de ulike avdelingene på Øst som praksisplass for studenter.

Forhold til media

kontakt. Stiftelsen Klokkergården gir informasjon så langt det lar seg gjøre når ulike representanter fra media tar

Nærmiljø og lokalsamfunn

For oss er det viktig å ha et godt forhold til lokalmiljøet. Vi har i løpet av årene opparbeidet et godt forhold til både naboer og samarbeidsinstanser i kommunen. Vi ønsker å benytte oss av naturen, og delta i og være en ressurs for lokalmiljøet.

RAPPORTERINGSSYSTEMET

Det er viktig for Torpet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert. Ungdomskontaktene skriver interne ukesnotater på ungdommene. Denne blir brukt til overlapping for de voksne som kommer på jobb og under ukentlige samtaler til foreldre/ foresatte og barneverntjenesten. Evaluering av handlingsplan skrives ved endt opphold på Torpet. Sluttrapport skrives dersom ungdommen av annen grunn skrives ut av Torpet og ikke skal videre i systemet. Sluttrapportene oppsummerer behandlingsforløpet, og skal inneholde en faglig vurdering av ungdommens nåværende hjelpebehov. Kollektivet har og egne rapporter knyttet til fylkesnemndssaker. Da på forespørsel fra barneverntjenesten. I tillegg til de fastsatte rapporteringsrutiner vil det fra tid til annen oppstå hendelser som vil kreve egne rapporter. Dette kan f.eks være i forbindelse med selvskading, rusing, rømming, motivasjonssturer og lignende. Disse rapportene vil beskrive hendelsesforløpet og tiltakene som blir iverksatt i forbindelsen med den aktuelle hendelsen. Revidert august 2013

30

Ved forespørsel tilbyr vi psykologisk utredning. Utredningen utføres av psykolog tilknyttet Torpet og vil faktureres barneverntjenesten etter avtale. Pedagogisk utredning utføres av lærerne ved Stiftelsens skole eller av den lokale PP-tjenesten. Revidert august 2013

31

INNTAKSENHET, ENETILTAK OG MOTIVASJONSENHETER

GODKJENNING AV ENHETENE

Klokkergårdenkollektivet (15 godkjente plasser), Torpet korttidskollektiv (5 godkjente plasser), Nyseterkollektivet (6 godkjente plasser) og Lilletorpet minikollektiv (3 godkjente plasser) har følgende enheter tilknyttet: Korntorpet, Kvernbakken, Austad og Torpet kortidskollektiv. Enheter Korntorpet Kvernbakken Austad Stiftelsen Klokkergården er godkjent med 29 (33) plasser i Region øst. Godkjenningen er gjort med hjemmel i lov om barneverntjenester § 5-8 og godkjenningsforskriftens § 5 av Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst. Godkjente hjemler §§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. §§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. §§ 4-24, 4-26, 4-25, 4-4, 2. og 5. ledd i kombinasjon med §§ 4-12 og 1-3. Vedtak av 30.09.10 godkjenner bruk av Korntorpet til behandlingsformål (motivasjonsturer og enetiltak) for kollektivene Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet, Torpet korttidskollektiv, Lilletorpet minikollektiv for en beboer av gangen. Antall godkjente plasser (2) – godkjent som egen enhet når den ikke brukes som motivasjonsenhet (vedtak 19.12.11) (1) – godkjent som egen enhet når den ikke brukes som motivasjonsenhet. (1) – godkjent som egen enhet når den ikke brukes som motivasjonsenhet. Vedtak av 28.03.11 godkjenner bruk av Kvernbakken til ferie- og fritidsmål. Det stilles krav om at Kvernbakken brukes frivillig av ungdommene tilknyttet institusjonene. Vedtak av 01.08.11 godkjenner bruk av Torpet som motivasjonsenhet for kollektivene Klokkergårdenkollektivet, Lilletorpet minikollektiv og Nyseterkollektivet for en beboer av gangen. Ungdommen på motivasjonstur kan ikke ha opphold som strekker seg lengre enn 14 dager om gangen. Vedtak av 11.08.11 godkjenner bruk av Kvernbakken til motivasjonsturer for kollektivene Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet og Lilletorpet minikollektiv. Ungdom på motivasjonstur kan ikke ha opphold som strekker seg ut over 14 dager. Vedtak av 18.12.11 godkjenner bruk av Korntorpet som inntaksenhet for inntil to ungdommer i de periodene enheten ikke er i bruk som enetiltak eller motivasjonstur. Vedtak av 22.02.12 godkjenner bruk av Kvernbakken som selvstendig enhet med en plass. Vedtak av 02.07.13 godkjenner bruk av Austad en selvstendig enhet med en plass, og som en del av kollektivene som er lokalisert i Åsnes når enheten ikke brukes som egen selvstendig enhet, herunder behandlings- og motivasjonsopphold, ferie- og fritidsopphold. Revidert august 2013

32

Det heter i godkjenningsbrevene at enhetene er en del av det aktuelle kollektivet som ungdommen tilhører. Antall plasser er ikke utvidet ved noen av kollektivene. Enhetene kan kun brukes midlertidig for en ungdom av gangen. Når Korntorpet, Kvernbakken eller Austad benyttes som enetiltak eller inntaksenhet økes antall godkjente plasser for institusjonen (kollektivene i øst) fra 29 til 33. I sin godkjenning av motivasjons- og enetiltakene har godkjenningsmyndigheten vektlagt følgende: ”

Blant de målgruppene som institusjonen er godkjent for vil det fra tid til annen være behov for å kunne differensiere innholdet i behandlingen. For å kunne individualisere tilbudet er det nødvendig med fleksibilitet og handlingsrom. Slik godkjenningsmyndigheten ser det, vil det være en fordel at avdelingene har flere hus enn selve institusjonshuset som kan brukes i behandlingsøyemed. Gamle Lilletorpet har en avstand til de aktuelle avdelingene som muliggjør at den ved behov kan brukes faglig som en del av avdelingen.”

(Vedtak av 30.09.10)

BELIGGENHETER OG FYSISK UTFORMING

Korntorpet

Korntorpet er en enebolig beliggende i skjermede omgivelser på Hof Finnskog ca. 12 km fra Klokkergårdenkollektivet, og ca. 10 km fra riksvei 20. Fysisk utforming av tiltaket: 1. etg.: Stue, kjøkken, entre, hall, 3 soverom og bad; 84 m2. Kjeller: Kjellerstue, trapperom, arbeidsværelse/soverom, vaskerom og kjøl/matforåd; 76,8 m2.

Kvernbakken

Kvernbakken har beliggenhet Grue Finnskog i Hedemark. Kvernbakken ligger 51 km fra Klokkergårdenkollektivet, og ca 25 km fra riksvei 25 (Svullrya). Fysisk utforming av tiltaket: 1 egt.: kjøkken, gang og to soverom; 57,72 m2 2. egt.: Oppholdsrom og soverom; 39,15 m2 (i tilegg lager 18,57 m2) Kjeller: trapperom, vaskerom, do tillegg til lagerrom; 57,72 m2 Annekset: Stue, kjøkken, gang og tre soverom.

Austad

Austad har beliggenhet 4 km fra Klokkergårdenkollektivet, i sørlig retning (Kirkenær), med tomt inntil riksvei 2. Det er ca 9 km til kommunesenteret Flisa. Fysisk utforming av tiltaket: Boligen har et areal på ca. 160 kvm i første etg. Og ca. 50 kvm i 2. etg. Boligen inneholder bad/wc, fire soverom, stue og andre fellesareal.

INNTAKSENHET

Korntorpet er godkjent med bruksformål som inntaksenhet med inntil to plasser. Stiftelsen Klokkergården baserer inntak av ungdom i hovedsak via innkjøringsleire. Dette er en sikker måte å motta ungdom på, og ordningen er med på å sikre de ungdommene som bor på de ulike kollektivene stabilitet og god forberedelse ved innflytting av nye ungdommer. Revidert august 2013

33

For å imøtekomme behovet for å kunne motta ungdom fortløpende har Stiftelsen en egen avdeling; Torpet korttidskollektiv, for korttidsopphold i påvente av neste innkjøringsleir. Denne ordningen har vist seg meget vellykket. Behandlingen av ungdommene starter på Torpet, og det gis relevant skoletilbud ved Stiftelsens skole. Ungdommene får roet seg, for en periode uten rus, blir adferdskorrigert og er godt forberedt på hva en kollektivplassering innebærer. I perioder har det vist seg at kapasiteten på Torpet ikke er tilstrekkelig. Søknadene om plassering kommer ikke jevnt gjennom året, det er to til tre topper i månedene mars, juni og november. For å kunne imøtekomme behovene for rask plassering i forbindelse med ekstra stor pågang av søknader benytter vi i perioder Korntorpet som inntaksenhet for inntil to plasser.

Administrasjon og bemanning

Korntorpet vil i de periodene den benyttes som korttidsenhet være administrativt underlagt Torpet og ha en bemanning på minimum fire ansatte i medleverturnus. Som hovedregel vil 4 medlevere jobbe mot hverandre i turnus, 14 dager på jobb og 14 dager i fri. Turnusen vil være med glidende overganger slik at det alltid vil være en som overlapper med neste som kommer på jobb. Det vil bli gitt veiledning og opplæring som for ansatte ved Torpet og skoletilbudet vil tilsvare tilbudet på Torpet.

Målgruppe, målsetting og metodikk

Målgruppe, målsetting og metodikk vil være som for Torpet korttidskollektiv i de periodene Korntorpet benyttes som inntaksenhet.

ENETILTAK

Korntorpet, Kvernbakken og Austad er godkjent med enetiltak som bruksformål.

Administrasjon

Enetiltakene vil være en del av Stiftelsen Klokkergårdens kollektiv; Klokkergårdenkollektivet, Torpet, Nyseter og Lilletorpet og administreres fra det kollektivet som har ungdom plassert. Dette betyr at fag- og personalansvar vil ligge til avdelingsleder ved det kollektivet som benytter tiltaket.

Ansatte og turnus

Som hovedregel vil 4 medlevere jobbe mot hverandre i turnus, 14 dager på jobb og 14 dager i fri. Turnusen vil være med glidende overganger slik at det alltid vil være en som overlapper med neste som kommer på jobb.

Oppfølging psykolog

Enetiltakene har tilgang til psykolog som er ansatt i Stiftelsen Klokkergården og som vil følge opp den enkelte plassering, samt gi veiledning til personalgruppen. Revidert august 2013

34

Skole

Stiftelsen Klokkergården har Stiftelsen Klokkergården har samarbeidsavtale med Hedmark fylkeskommune om drift av internskolen knyttet til våre avdelinger. Skoletilbudet er både på grunn- og videregående nivå. Dersom det er mulig å gjennomføre undervisning på skolen vil dette bli gjennomført, men det vil også kunne gis undervisning i tiltaket.

Målgruppe

Målgruppen tilsvarer avdelingene Klokkergårdenkollektivet, Nyseterkollektivet og Lilletorpet og enetiltaket er godkjent for like plasseringshjemler. Enetiltaket benyttes ved følgende anledninger: Ved innsøking til Stiftelsen får vi ved noen anledninger forespørsel om vi kan tilby enetiltak for ungdommer i en periode før overføring til et større kollektiv. For ungdommer plassert i langtidskollektiv hvor det avdekkes behov for tettere og mer skjermet behandling for en periode. Eventuell overføring til enetiltak foregår i nært samarbeid med barneverntjenesten, fagteam og foresatte.

Målsetting og metodikk

Å plassere ungdom i enetiltak skal som regel ha begrenset varighet. Det vil være to hovedformål med slik plassering: Forberede ungdom over lenger tid og med tettere oppfølging enn Torpet kan tilby før overføring til en av Stiftelsens andre kollektiv eller med formål å bryte opp langvarige, fastlåste situasjoner for ungdommer som allerede er plassert og komme fram til nye veier framover i Stiftelsen. Metodene ved enetiltaket er tilsvarende metodene beskrevet under § 2 i dette dokumentet. Metodene vil naturligvis tilpasses enetiltakets muligheter, begrensninger og den enkelte plasserings formål.

MOTIVASJONSENHETER

Korntorpet, Kvernbakken og Austad er godkjent for motivasjonstur som bruksformål.

Administrasjon

Motivasjonsturen vil gjennomføres slik som beskrevet i institusjonsplanen og administreres av det kollektivet som benytter den til motivasjonstur.

Ansatte

Når en ungdom er på motivasjonstur vil det alltid være to medlevere sammen med han/henne.

Innholdet i en motivasjonstur

En motivasjonstur er et individuelt behandlingstiltak utenfor kollektivet for en tidsbegrenset periode inntil 14 dager. Det er alltid to voksne med på tiltaket sammen med en ungdom. Hensikten med å iverksette slike tiltak er å kunne arbeide konsentrert og uten forstyrrelser med konflikter eller problemer som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte ungdom. Tiltaket blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten. Revidert august 2013

35

Slike tiltak er i stor grad med på å bygge positive relasjoner, samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk. En motivasjonstur er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som tiltaket gir mulighet for, vil det kunne frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid. Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra motivasjonsturen med følelsen av å ha blitt ivaretatt og fått bearbeidet bakgrunnen for turen. Hvis ungdommen hentes fra rømming, skal ungdommen alltid innom lege for legesjekk, før man reiser videre til motivasjonstiltaket.

En av hovedhensiktene med tiltaket er relasjonsbygging, samt å komme i posisjon til ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk. En ungdom kan også be om et slikt tiltak hvis han/hun føler behov for å bli ivaretatt alene. Det er viktig at hvert tiltak har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal gjøres så konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at målet endres i løpet av turen. Ungdommens arbeid med oppsatte mål er helt sentralt. Det er viktig å oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid etter tilbakekomst til kollektivet. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål som dukker opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra oppholdet utenfor kollektivet. Revidert august 2013

36

§ 3 MATERIELLE KRAV

Plantegninger (vedlegges). Bruksområdet for de ulike rommene Hovedhuset har 3 etasjer som inneholder følgende: Kjeller etg: Samlingsrom/ inntaksrom/ møterom. Vaskerom. Voksen bad med husholdningslager. 2 ungdoms rom 1. etg: Kontor 2 voksen rom Gang med dør ut til liten veranda på bakkeplan. 1 voksen rom. Gang. Ungdoms bad Tørrvarelager. Kjøkken med dør ut til veranda. Stue. 2.etg: 3 ungdomsrom. 2 voksen rom. Ungdoms bad. Lite lager til håndklær, div. Gang med dør ut til liten veranda med oppbevaringsbod. Garasjen med påbygg består av. 1etg: Garasje med plass til 2 biler + div utstyr. Bod til tur utstyr og mat. Verksted/ omkledningsrom. 2 etg: Skolestue med skråtak og minikjøkken. Brukes til møte/ samvær/ skole og hobbyrom. Bad. Kontor Voksen rom. Revidert august 2013

37

Avdelingens uteareal

Forsiden av huset har en stor gressplen hvor man kan sette hagemøbler eller holde på med uteaktiviteter. Plassen foran garasjen har et baskettballstativ med nett. Ved siden av huset er det plen hvor man kan sette hagemøbler eller trampoline samt leke på. På nedsiden av huset er et jorde med gress hvor vi setter opp et volleyball nett når våren kommer. Ellers er det skog rundt hele tunet med mange muligheter for ulike turløyper. Vi har gått opp to løyper på ca 5 kilometer i skogen. Disse brukes til å gå tur med eller uten hund.

Leke- og fritidsmateriell

Klatreutstyr som kan brukes i klatrehallen på Flisa eller på klatring i huler. Utstyr til å kjøre hund (hundespann med huskyer) eller gå tur. Tønnegrill og kulegrill til grilling ute. Kanoer med årer og redningsvester. Gummibåt med motor som vi kan ta med til stranda. Med den kan vi bade, fiske og kjøre vannski eller wakeboard. Lavvo. Miniblades og slalomski. Basketballstativ og ball. Volleyballnett og ball. Trampoline. Badmington utstyr. Diverse sommerleker og utstyr som kubbe, kroket etc. Diverse spill som kan spilles inne. Puslespill som kan pusles. Diverse hobbyartikler som maling, strikketøy, kort laging, utstyr til å lage pynt til ulike høytider etc. vi kan bestille ulike hobbyartikler etter hva ungdommen har interesser for. Akebrett og kjelker av div slag.

Prosedyre for vedlikehold

Torpet er et lite og oversiktlig kollektiv hvor vedlikehold av bygninger og uteareal er en kontinuerlig prosess. Det er ikke utarbeidet noen prosedyre for vedlikehold da dette kontinuerlig blir utført i arbeidslag med ungdommene. I ukedagene er dagene delt opp med ute og innelag som sørger for vedlikehold av huslige gjøremål som vask og reparering. Ute jobbes det med forefallende arbeid, hundehold samt vedkapping og pakking. Inne blir klær ryddet og vasket, kjøkken og oppbevarings områder blir vasket, planter vannes etc. Noen oppgaver er for store og tidkrevende til at man kan pålegge arbeidslagene dette. Da blir fagfolk leid inn, f.eks til maling av huset. Maling av garasjen er en mindre oppgave som man gjerne kan gjøre sammen med ungdommene. Oppgaver av denne art gir god anledning til samtale og refleksjon sammen med ungdommen. Alt vedlikeholdsarbeid som blir utført sammen med ungdommen er nyttig praktisk læring og erfaring for senere i livet. (ingen endringer i vedlegg innelagsrutiner sendt med institusjonsplan mai 09). Revidert august 2013

38

Prosedyre for å holde tilfredsstillende hygienisk standard

Hver morgen i ukedagene, foruten onsdag, er huset delt opp i ulike vaskeposter som er fordelt mellom voksne og ungdommer. På fredager tas det rundvask på disse med støvtørking og banking av sofaputer og tepper. På fredager vasker ungdommene rommene sine samt skifter sengetøy. Vask av kjøleskap, kjøkkenskap, fryser etc. er en del av det som gjøres på inne - arbeidslag i løpet av uka. Revidert august 2013

39

§ 4 INSTITUSJONEN SIN LOKALISERING

BELIGGENHET

Torpet ligger ca. 30 min. unna Flisa sentrum i Åsnes kommune. Flisa har skoletilbud til og med videregående skole med flere studieretninger. Torpet ligger i Finnskogen og det er dårlig med offentlig kommunikasjon. Vi må transportere ungdommene med bil til Flisa, der det er god offentlig kommunikasjon videre. Avstander til Oslo18 mil, til Gardermoen16 mil, til Budor 10 mil og til Trysil12 mil. Timeekspressen har rute mellom Hamar og Oslo via Flisa, og har avganger hver time på ukedager. Ansatte kommer seg lett til Flisa, og blir hentet på bussterminalen dersom de ikke kommer med bil. I nærmiljøet finnes akebakker, skiløyper, badeplasser, treningsstudio, ungdomsklubb og kino. I tillegg finnes ridemiljøer, håndball, fotball, og forskjellige kurs gjennom friundervisninga, klatresenter og klatrekurs. Skogen har fine turmuligheter og det finnes mange fiskeplasser. Revidert august 2013

40

§ 5 KRAV TIL BEMANNING OG ANSATTES KOMPETANSE

Administrasjonsstillinger, se institusjonsplan for Klokkergårdenkollektivet.

OVERSIKT OVER KOMPETANSE

Avdeling

Kategori

Administrasjon region Øst

Totalt antall ansatte i kategorien Herav menn Herav kvinner Totalt antall årsverk i kategorien Gjennomsnittlig arbeidserfaring i kategorien Har 3-årig barnevernfaglig og/eller sosialfaglig utdanning eller mer* Har ikke 3-årig barnevernfaglig og/eller sosialfaglig utdanning eller mer. 5 2 2 1 3 1 5 2 10 år 10 år *Direktoratet legger i brev av 20.02.07 til grunn at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Det følger videre av brevet at sykepleiere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i psykiatri og familieterapi, samt helsesøstere vil etter en konkret vurdering også kunne regnes med i andelen som har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Dersom institusjonen har en psykolog vil også denne kunne regnes med i andelen. Det samme gjelder lærere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i spesialpedagogikk. Førskoleutdanningen retter seg først og fremst mot arbeid med barn i førskolealder og vil derfor etter en konkret vurdering kunne regnes med i andelen ved omsorgsinstitusjoner som har barn i førskole- og småskolealder som målgruppe. Av de med annen relevant utdanning, spesifiser f.eks. lærer, fysioterapeut, mv: Kategori Totalt antall ansatte i kategorien Herav menn Herav kvinner Totalt antall årsverk i kategorien Gjennomsnittlig arbeidserfaring i kategorien 0 0 Revidert august 2013

41

Fyll ut tabellen med faktisk arbeidsstyrke i miljøet per avdeling per dato.

Avdeling

Kategori

Torpet korttidskollektiv

Totalt antall ansatte i kategorien Herav menn Herav kvinner Totalt antall årsverk i kategorien Gjennomsnittlig arbeidserfaring i kategorien Har 3-årig barnevernfaglig og/eller sosialfaglig utdanning eller mer* Har ikke 3-årig barnevernfaglig og/eller sosialfaglig utdanning eller mer. 7, 5 5, 5 2 4 4,5 1,5 7,5 5,5 4,5 år 5 år *Direktoratet legger i brev av 20.02.07 til grunn at barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Det følger videre av brevet at sykepleiere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i psykiatri og familieterapi, samt helsesøstere vil etter en konkret vurdering også kunne regnes med i andelen som har barnevernfaglig og/eller sosialfaglig kompetanse. Dersom institusjonen har en psykolog vil også denne kunne regnes med i andelen. Det samme gjelder lærere med ulike typer videreutdanning, for eksempel i spesialpedagogikk. Førskoleutdanningen retter seg først og fremst mot arbeid med barn i førskolealder og vil derfor etter en konkret vurdering kunne regnes med i andelen ved omsorgsinstitusjoner som har barn i førskole- og småskolealder som målgruppe. Av de med annen relevant utdanning, spesifiser f.eks. lærer, fysioterapeut, mv: Kategori Totalt antall ansatte i kategorien Herav menn Herav kvinner Totalt antall årsverk i kategorien Gjennomsnittlig arbeidserfaring i kategorien 0 0

STILLINGSPLAN FOR TORPET

Se vedlegg 35: Oversikt over ansatte. .

På dagtid har vi en skoleassistent fra mandag til fredag .

Revidert august 2013

42 INTERN OG EKSTERN VEILEDNING

Intern veiledning

Individveiledning utføres kontinuerlig av hver enkelt avdelingsleder. Fokuset for slik veiledning er knyttet til medarbeiderens forståelse av behandlingsideologi, behandlingsrelasjon og konkret utførelse av arbeidsoppgaver. Individveiledning kan ønskes av medarbeider og settes opp i fast syklus. Gruppeveiledning utføres av intern fagkonsulent avhengig av hva hver enkelt avdeling har behov for til enhver tid. Veiledningen har følgende fokus: - Avdelingenes diskusjonsprosess knyttet til behandlingsfokus for hver enkelt ungdom. - - Gruppa og enkeltmedarbeiders forståelse av interne metoder. Fagfokus på interne og eksterne metoder/teorier - Fokus på gruppe som metode; samkjøring og teamutvikling. Avdelingene benytter seg også av psykologer ansatt i Stiftelsen for veiledning i forhold til psykologiske problemstillinger. Ekstern veiledning blir brukt ved behov og i opplæringsplan. Opplæringsplaner, kompetansestrategi og medarbeidarsamtaler

Opplæringsplan

Nyansattseminar del 1 og del 2 Begge arrangeres 2 ganger i året(vår og høst) av Stiftelsens fag- og opplæringskonsulent. Seminarene varer i 2 - 3 dager og holdes fortrinnsvis i administrasjonslokalene. Seminar del 1: gjennomgår Stiftelsens historie og organisatoriske oppbygning og gjennomgang/gruppearbeid om faseprogram, medleverskap/voksenrollen, historie og målarbeid, samling og arbeidslag. I tillegg inviteres tidligere ungdom for å si noe hvordan de opplevde tiden hos oss; hva bør vi endre på og hva hjalp dem. Utekontakten i Oslo har også de siste årene vært fast innslag; de sier noe om hva som rører seg i ungdomsmiljøene.Seminar del 2: omhandler Stiftelsen Klokkergårdens metodegrunnlag, voksenroller og aktuelle fagteorier. Øvrig innhold er basert på den enkelte avdelings kompetanse kartlegging. Innføring i lovverk; rettighetsforskriften Barnevernloven og rettighetsforskriften ligger som fast del av nyansattseminaret. I tillegg arrangeres tema dager om lovverk etter behov. På personalseminar er rettighetsforskriften spesielt fokus. Personalmøter blir også jevnlig benyttet til å drøfte problemstillinger knyttet til lov og forskrift. Ansatte i Stiftelsen er opptatt av å være ryddig i forhold til lovverk, dette bidrar til at vi fremstår som troverdige voksen overfor ungdommene. Vi er opptatt av å begrense tvangsbruken i størst mulig grad, og disse drøftingene er med på å bidra til dette. Torpet har en god dialog med tilsynet, og tar kontakt for å drøfte ulike problemstillinger man kommer opp i. Revidert august 2013

43

I introduksjonsprogrammet gjennomgås skriving av enkelt vedtak og tvangsprotokoll. I tillegg får hver ansatt en samling med nyttig informasjon og i denne mappen ligger barnevernloven, samt rettighetsforskriften med kommentarer. Introduksjonsprogram Samtaler/ veiledning med avdelingsleder minimum 2 ganger i løpet av første halvår. Personalseminar. En gang i året reiser vi bort og har workshops med ulike temaer.( førstehjelp, tegn og symptomer, konflikthåndtering, rettighetsforskriften etc). Tema dager. Med fokus på interne metoder avhengig av avdelingens behov. I 2009 har fokus vært fag og metoder. I 2010 ble det gjennomført tema dager som konflikthåndtering og mål. Fokus på fag og metoder fortsetter i 2013. Internseminarer. Avdelingsvise seminarer med fokus avhengig av behov. Temaene for internseminaret 2010 var tilknytning, avhengighetsproblematikk og oppvekst i familier med rusproblemer blant foreldre. Faseprogram, målarbeid og historiearbeid som metode har de siste par årene vært hovedfokus i opplæringen. I dette ligger også hvordan bruke individuelle samtaler, arbeidslag og samling som arena. Alt dette er temaer som kontinuerlig diskuteres på avdelingen. Temaet for 2011 var kommunikasjon. I 2012 var temaet traumer og behandling samt samkjøring om hvordan vi vil ha det på huset. Ekstern opplæring. Her ligger konflikthåndtering ved Vergegruppen og Tegn og Symptomkurs ved Politihøyskolen fast i opplæringsplanen. I tillegg arrangeres ulike seminarer og de ansatte sendes på ulike kurs og foredrag. Internt på avdelinga. Når en nyansatt begynner å jobbe vil han/hun i løpet av de første arbeidsperiodene få opplæring/innføring i hvordan ting fungere og hvor permer og lister befinner seg. I løpet av den første perioden vil den ansatte få innføring i det som står oppført på en sjekkliste. I tilegg vil den nyansatte få en fadder, dvs en annen ansatt som er behjelpelig med innføring i struktur og rutiner. I løpet av den første uka vil den nyansatte få utdelt ulike kompendier som omhandler rus, rettighetsforskriften, barns rettigheter etc. Gjennom hele året kan ansatte komme med ønsker i forhold til intern eller ekstern opplæring. Om ansatte ønsker å gå på kurs kan de søke om støtte til dette via avdelingsleder. Om det er mange ansatte som ønsker informasjon om det same temaet forsøker man å arrangere en hel tema dag hvor flere kan være med enten det er interne eller eksterne forelesere. Årsplan arrangeres en gang i året. Her kartlegges fokusområder vi vil forbedre i løpet av kommende år. Hovedarbeidet med disse områdene er fordelt gjennom året. Revidert august 2013

44

Medarbeidersamtaler

En medarbeidersamtale er en systematisk samtale mellom leder og medarbeider med henblikk på gjensidig informasjon og planlegging. Den tar sikte på å avklare forventningar og samordne den ansatte og arbeidsplassens behov. Medarbeidersamtale krever forberedelse av både leder og medarbeider. Samtale avtales i god tid og det settes av rikelig med tid (ca 2 timer). Samtalen er et tilbud til alle ansatte. Ansvaret ligger hos leder. Det settes en skriftlig avtale/plan når samtalen har funnet sted. Avdeling Torpet har som mål å gjennomføre minst en medarbeider samtale med samtlige ansatte i løpet av året.

Deltakelse i faglig nettverk

Stiftelsen Klokkergården er medlem av Samarbeidsforum for norske kollektiv. http://samarbeidsforum.org/ og Ideelt Barnevern Forum www.ideelt.no

BESKRIVELSE AV ARBEIDSTIDSORDNINGEN

Medleverskapet er en av grunnsteinene i Stiftelsen Klokkergårdens metoder, det gir kontinuitet i arbeidet med ungdommene. Ved at ansatte i perioder lever og bor på kollektivet blir det få personer å forholde seg til og voksne kommer lettere i posisjon til ungdommen. Medleverskapet gir et stabilt bomiljø, noe som skaper en sterkere følelse av tilhørighet både for voksne og ungdommer. Vi mener at forandring av enkeltindividet skjer i fellesskapet, ingen vil måtte gjennomgå denne endringsprosessen alene. Medleverskapet gir ungdommene mulighet til deltagelse i et fellesskap. Medleverskapet gir unike rammer for behandling. Boformen gjør at ungdom og voksne møtes over tid, de voksne vil være tilstede for ungdommen i hele behandlingsforløpet. At de voksne er med ungdommen i ulike settinger, og står sammen med ungdommene når situasjoner blir vanskelige, gjør at de voksne oppleves som trygge og gode voksenmodeller. Andre faktorer som fremmer relasjonsbyggingen er nye erfaringer og positive mestringsopplevelser. Totalt sett får voksne et helhetlig bilde av den enkelte ungdom, og kan gi åpne og direkte tilbakemeldinger på ungdommens utvikling. Dette gjør at voksne kommer i god posisjon til den enkelte ungdom. Medleverskapet gjennomføres ved at en mannlig og en kvinnelig miljøterapeut/miljøarbeider jobber i team i to uker. I den første uka jobber de sammen med et annet team og uke to med et tredje team. Ved at teamene stadig overlapper hverandre med en uke skaper det stor kontinuitet og samkjøring for både ungdom og voksne. Medleverskapet skaper et trygt bomiljø både for voksne og ungdom da voksne er tilgjengelige 24 timer i døgnet. På dagtid er det arbeidslag ute og inne. Når arbeidslaget er over starter en voksen og ungdom på middagsforberedelser klokken fire. Etter at middagen er inntatt rydder en voksne og ungdom. På kveldstid er voksne og ungdommer på treningssenteret (mandag og torsdag), leier film (tirsdag), voksne følger ungdom til psykologen (onsdag) etc. I helgene er vi med på aktiviteter. Revidert august 2013

45

Gjennom medleverskapet blir forholdene lagt til rette for å bygge relasjoner til ungdommene. Oppfølgingen blir kontinuerlig, og langt mer helhetlig en det som ville være mulig med skift ordning eller kortere arbeidsperioder. Vi ser relasjonene som en av de viktigste faktorene i behandlingen vår, og mener det er gjennom disse vi har best mulighet til å veilede og påvirke ungdommene. Relasjonsbygging gjennomføres ved at voksne er deltagende i ungdommens hverdag og fritid. I løpet av dagen prates det om ting/temaer ungdommen lurer på eller jobber med. På samling og i løpet av dagen får ungdommen positive og konstruktive tilbakemeldinger både fra voksne og andre ungdommer. Ved å følge ungdommen over en lengre periode blir de sikrere på voksne og får nye mestringsopplevelser.

STIFTELSENS ARBEID MED UTVIKLING AV ORGANISASJONSKULTUREN.

Stiftelsen Klokkergården skal preges av en organisasjonskultur som tar utgangspunkt i ungdommenes behov for riktig behandling og oppfølging. Det er Stiftelsens overordnede mål om å gi tilbud til ungdom med rus- og atferdsproblemer som skal være styrende for kulturen i organisasjonen. Stiftelsen skal være preget av en kultur der ledere involverer de ansatte i beslutningsprosessene og der de ansatte har innflytelse. Det skal herske en kultur der materielle og personlige ressurser skal tas vare på. Stiftelsens ressurser skal forvaltes på en gjennomtenkt og nøktern måte. Det skal utarbeides årlige planer, budsjetter og årsrapporter på avdelingsnivå. Det legges vekt på styring av økonomien i henhold til vedtatt budsjett. Tjenestevei skal følges i alle saker som krever en beslutning, men det skal være åpenhet og lett å bringe saker fram for diskusjon og drøfting med alle ledernivåer. Det skal være rask og effektiv behandling av alle vesentlige saker. Det er også utarbeidet ledelsesprinsipper og samspillsprinsipper som benyttes i Stiftelsen: Ledere på alle nivåer skal utføre sitt lederansvar med vekt på: mål og resultater, faglig ideologi, tydelig kommunikasjon, reelt samarbeid, utvikling av medarbeidere, delegering, å skape entusiasme og forbedringer. Alle ledere må være åpne for en vurdering av hvordan de fungerer både av sin overordnede og sine underordnede. Vi arbeider med vår organisasjonskultur kontinuerlig, gjennom utarbeidelse og evaluering av ledelsesprinsippene, veiledning, personalmøter og seminarer, medarbeidersamtaler og ledersamtaler, temadager, HMS-arbeidet, brukerundersøkelsene og gjennom hele tiden å holde Stiftelsen mål for arbeidet med ungdommene i fokus. Stiftelsen har en kultur for aktivt å bruke vår internkontroll som et verktøy for kontroll og styring av den daglige driften. Dette for å bidra til kvalitetsforbedring og forebygge svikt og uheldige hendelser. Vi ser det som viktig å kontinuerlig utvikle og fremme kvaliteten på våre tjenester, slik at ungdommene som bor på avdelingene får god behandling og at deres rettigheter blir ivaretatt. Revidert august 2013

46

§ 6 OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER OG PENGER

Vi oppfordrer ungdommen til ikke å ha store pengebeløp liggende på rommet på grunn av egen sikkerhet. Ungdommene har mulighet til å oppbevare pengene i merket boks på låst kontor, slik at økonomiske midler blir oppbevart på en forsvarlig måte. Privat eiendeler som ungdommen ønsker at voksne skal ta vare på kan oppbevares i låsbart skap på kontoret. Når ungdommene flytter over til langtidsavdelingene er de behjelpelig med å opprette konto i banken for ungdommen. Til denne kontoen overføres ungdommens barnetrygd, og eventuelle penger ungdommen ønsker å spare til senere. Eiendeler som blir fratatt ungdommen blir oppbevart i avlåst rom på avdelingen og leveres tilbake ved utflytting. Dersom ungdom av annen grunn ønsker å legge vekk eller låse inn eiendeler er det også muligheter for dette. På samme måte vil disse eiendelene kvitteres ut og inn av ungdom og voksne. Rutinene er nedskrevet i et eget dokument, Basisdokument - fag som står på kontoret. Revidert august 2013

47

§ 7 MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING

LEGE

Vi har samarbeid med Åsnes legesenter ved behov for legehjelp/vurderinger/konsultasjon. Alle ungdommene meldes inn i kommunens fastlegeordning ved inntak. Når ungdommen er under 15 år er det foreldre som melder ungdommen inn i fastlege ordninga. Torpet er behjelpelig med å informere om hvilke leger som vi har brukt tidligere. Det er i hovedsak to leger, en kvinnelig og en mannelig lege, som benyttes av våre ungdommer, men ungdommen står fritt til å ønske seg en annen lege dersom denne har ledig kapasitet på sin liste.

MEDISINER

Ungdommens medisiner oppbevares på kontoret i den grad det ikke er forsvarlig å la ungdommen selv ta ansvar for dette. Smertestillende medikamenter utleveres av de ansatte, og det føres liste over utlevering, slik at evt. misbruk unngås. Vi har fast rutine når ungdommen får utdelt medisner. Ungdommen blir med til kontoret med et glass vann. Medisinene svelges og voksen sjekker at ingenting er igjen i munnen. Oversikt over utdeling blir ført på eget medisinark som oppbevares i medisinskap. Vi har ingen spesielle rutiner for førstehjelp, men har nødvendig førstehjelpsutstyr tilgjengelig. Det arrangeres førstehjelpskurs på personalseminar.

TANNLEGE

Torpet har ingen egen avtale med tannlege, men ungdommene har tilbud om offentlig tannhelsetjeneste. Torpet melder ungdommen inn til skoletannlegen på Askeladden på Flisa. Vedlegg til institusjonsplan: Faste rutiner ved inntak på langtidsavdelingen ( gjelder ikkje Torpet) Medisinsk bistand under innkjøringsleir, vedlegg 2 Ivaretakelse av ungdommens somatiske helse, vedlegg 3 Medisinhåndtering, vedlegg 4 Ivaretakelse av ungdommer med særlig smittsomme og farlige sykdommer, vedlegg 5 Ivaretakelse av ungdommers psykiske helse, vedlegg 6 Rutiner og prosedyrer knyttet til dette finnes i Basisdokument - og håndbok - fag som ligger lett tilgjengelig på felles kontor og hos daglig leder. Revidert august 2013

48

§ 8 OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER

Konsesjon frå Datatilsynet ble gitt i brev av 21.10.04. Fortsatt konsesjon er gitt 14.02.07. Rutiner for hvordan innsyn blir praktisert Ungdommen blir i begynnelsen av oppholdet fortalt om sin rett til å lese egne papirer. Ungdommen kan få utlevert sin eksterne perm og lese denne med en voksen tilstede i rommet. Den voksne er i rommet både for å påse at ungdommen ikke tar ut noen papirer samtidig som han/hun kan svare på spørsmål og forklaringer. Prosedyren for informasjon om beboerens rettigheter, blir oppbevart i Basiskokument- og håndbok - fag. Håndtering av opplæring i spørsmål vedrørende oppbevaring og behandling av personopplysninger Alle personopplysninger og dokument angående en ungdom oppbevares i låst arkivskap på kontoret. Alle offentlige dokumenter som blir sendt fra Torpet blir gått gjennom sammen med ungdommen. Ungdommen kan til enhver tid be om å få lese offentlige dokumenter som er skrevet om seg selv. Vi oppfordrer ungdommen til å lese sine rapporter, utredninger og handlingsplaner sammen med voksne slik at eventuelle misforståelser og spørsmål kan oppklares. Opplæring vedrørende oppbevaring og behandling av personopplysninger inngår som en del opplæringen av nyansatte ved avdelingene. Håndtering av taushetsplikt for personalet og hvordan brudd på taushetsplikt blir håndtert Når nytt personal er på hospitering eller blir ansatt skriver han/hun under på taushetserklæring samme dag som de kommer. Den ansatte beholder en kopi selv. Originalen blir satt i den ansattes personalperm som oppbevares i låsbart skap hos avdelingsleder. En kopi sendes til daglig leder på Klokkergården. Ved brudd på taushetsplikt blir det alltid gitt skriftlig advarsel. Det blir også vurdert oppsigelse og politianmeldelse. Prosedyrene for oppbevaring og behandling av personopplysninger, opplæring av ansatte og taushetsplikten blir oppbevart i Basisdokument- og håndbok fag og basisdokument administrasjon og organisasjon. Revidert august 2013

49

§ 9 BEBOERNE SIN MEDVIRKNING

Kollektivene har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med positive mestringsopplevelser. Ungdommene oppfordres til å fylle sin egen hverdag med ulike aktiviteter, enten organiserte eller uorganiserte. Avdelingene arrangerer egne aktiviteter, men ungdommen har også mulighet til å delta på ulike aktiviteter i nærmiljøet. Hver morgen gjennomføres det en morgensamling der ungdommen har mulighet å komme med ønsker om gjøremål og aktiviteter. På fredags samlinger kan ungdommen komme med ønsker for helgen. For å opprettholde hyggelige og hjemmekoselige omgivelser må alle ta del i den daglige driften av huset. Alle har faste plikter, som renhold, middagslaging og oppvask, slik at vi til enhver tid har det ryddig og pent i kollektivene. Revidert august 2013

50

§ 10 -14 INTERNKONTROLL

Organisering av avdelingen Styret er Stiftelsen Klokkergårdens øverste organ. Det har seks medlemmer hvorav en er styreleder, en er representant fra Aksjonen mot narkomani (LMS), og to er ansattes representanter. Administrasjonssjefen er styrets sekretær. Assisterende administrasjonssjef har møterett. Økonomisjef møter i budsjett- og regnskapssaker. Administrasjonssjef er delegert myndighet på alle områder. Myndighet er videre delegert til daglig leder øst og vest, og til avdelingsledere. Administrasjonssjefen innkaller til ALT (administrativt lederteam), hvor ass. adm.sjef, de daglige lederne og rektor møter. Møtene gjennomføres ca. seks ganger i året. ALT skal: - drøfte og fatte beslutninger i prinsipielle faglige og administrative saker - drøfte og fatte beslutninger i enkeltsaker av felles betydning for avdelingene - fortløpende oppfølging/kontroll av budsjetter, regnskap, årsrapporter m.v. - - - - - en kontinuerlig vurdering av behovet for organisasjonsutvikling, opplæring og lederutvikling. drøfte mål og strategier. UALT (utvidet administrativt lederteam) innkalles også av adm.sjef, og avholdes ca. fire ganger i året. Møtene avholdes som regel over to – tre dager. I disse møtene drøftes faglige og administrative saker som er viktige for å styrke og opprettholde vår felles forståelse og samarbeid, og for å tydeliggjøre at vi er en stiftelse. Ledergruppas ansvarsområde er: - drøfte og gi råd i prinsipielle faglige og administrative saker - drøfte og gi råd i enkeltsaker av felles betydning for avdelingene utarbeide mål og strategier delta i drøftinger om organisasjon -, fag- og lederutvikling ivareta ansvaret for fellesskapet og solidaritetsprinsippene i stiftelsen. I det daglige er det avdelingslederne som har det faglige ansvaret for ungdommene. De er delegert økonomi- og personalansvar. Avdelingslederne i hver region deltar i lederteam med daglig leder, hvor faglige og personalmessige spørsmål diskuteres. Avdelingslederne har ansvar for sin avdelings budsjettoppfølging, og de har ansettelsesmyndighet i sin avdeling. Avdelingslederne har ansvar for å sikre at de ansatte har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for institusjonen. Avdelingslederne har ansvar for å sørge for at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innen fagområdet, samt om institusjonens internkontroll. Avdelingslederne skal sørge for at de ansatte samarbeider godt med barneverntjeneste og fagteam i oppfølgingsansvaret for den enkelte ungdom. Fullstendig organisasjonskart se vedlegg nr: 27. Torpet har en avdelingsleder som jobber som medlever. Avdelingsleder er tilgjengelig på telefon 24 timer i døgnet 365 dager i året. Det er avdelingsleder som har det øverste ansvaret for driften på Torpet. Når avdelingsleder ikke er tilstede er det hovedsakelig ledende miljøterapeut som har ansvaret. Om ikke han er tilstede er det ukesansvarlig som styrer huset. Revidert august 2013

51

Målgruppe for korttidskollektivet er ungdom fra 13-18 år med rus- og atferdsproblemer. Noen ungdommer har behov for en umiddelbar plassering for å komme bort fra et destruktivt miljø. Andre har behov for en midlertidig plassering i påvente av fast plass i langtidsavdeling, eller de blir plassert for å få en utredning som grunnlag for en barnevernfaglig beslutning. Torpet kan tilby miljø-, pedagogisk- og psykologisk utredning av ungdom. Plasseringene er hjemlet i Lov om barneverntjenester §§ 4-25, 4-24, 4-26 eller 4-12 i kombinasjon med §§ 4-24, 4-26. Torpet benytter 2 ungdomskontakter på hver ungdom Ved en slik fordeling har ungdommen ungdomskontaktene på jobb til enhver tid. Om ingen av kontaktene er på huset er det ukesansvarlig som sørger for oppfølgingen rundt ungdommen. Ungdomskontaktene skal sikre at handlingsplaner og rapporter ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomskontaktene sørge for at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte. I tillegg til ungdomsansvar har de ulike medarbeiderne mer ansvar i forhold til ulike ansvarsområder som bil/båt, utelag, innelag, kontor, tur/fritid, brannvern, hobby, turbod og medisinhåndtering.

ORGANISERING OG LEDELSE

1) Definisjon av ” ledelse”

Som leder i Stiftelsen Klokkergården forventes det av deg at du:

etterlever Stiftelsens verdigrunnlag og fagteorier er et eksempel til etterfølgelse oppmuntrer til teamspirit gjennom samspill med dine medarbeidere og kolleger når målene som er avtalt med din leder uttrykker og 2) Resultatområder

Kjernen i ledelse er å oppnå resultater. Ledere i Stiftelsen Klokkergården skal, innenfor gitte rammer (lovmessige, faglige, etiske og økonomiske), oppnå resultater på følgende områder:

mål fastsatt innenfor eget ansvarsområde bidra til Stiftelsen som helhet utvikle egen kompetanse både faglige og ledelsesmessige utvikle medarbeidernes kompetanse realisere Stiftelsens normer og verdier 3) Prinsipper for samspill Lederansvar

Lederansvar innebærer at ledere påtar seg ansvar for alt som utføres innenfor eget ansvarsområde, og å bidra til utvikling av Stiftelsen Klokkergården som helhet. Dette betyr at:

ledere kan ikke delegere fra seg sitt ansvar lederansvaret er forbundet med stort personlig ansvar lederansvaret innebærer høy grad av tilgjengelighet ledere gir hverandre tilbakemeldinger Revidert august 2013

52

Lojalitet

For at Stiftelsen Klokkergården skal lykkes med sin virksomhet, krever dette at ledere lojalt følger opp mål, beslutninger og vedtak som er fattet. Ledere skal:

argumentere for sitt standpunkt før det tas beslutning bidra til iverksettelse av beslutninger selv om disse ikke er i samsvar med egne vurderinger Mål

Utarbeidelse av mål er viktig for at ledere og medarbeidere skal vite hva de skal arbeide mot. Målene skal avspeile at Stiftelsen Klokkergården er til for ungdommene og deres familier. Ledere har ansvar for:

at det utarbeides mål innen sitt ansvarsområde i samsvar med overordnede mål og rammer å sikre motivasjon og forpliktelse ved å involvere medarbeidere ved fastsettelse av mål at alle arbeider målrettet oppfølging og tilbakemelding til ansatte for å sikre at målene nås at målene er S-M-A-R-T-E (spesifikke-målbare-aktuelle-realistiske-tidsavgrensede-enkle). Kommunikasjon

Ledelse utøves gjennom samhandling med andre i organisasjonen. God samhandling krever god kommunikasjon som innebærer at:

kommunikasjon mellom leder og medarbeider skal preges av respekt og tillit, saklighet og åpenhet leder skal oppmuntre til stimulerende meningsutveksling ledere skal tilrettelegge for god dialog og aktiv deltakelse i beslutningsprosesser Delegering

Det forventes at ledere bruker delegering aktivt, fordi dette fører til utvikling av medarbeidere og effektiv tidsutnyttelse. Delegering innebærer at medarbeider gis myndighet til å utføre bestemte oppgaver og ut fra følgende forutsetninger:

for ansvar ledere kan delegere oppgaver når medarbeider har kompetanse og er motivert delegering fritar ikke leder leder må holde seg à jour med oppgaver som er delegert Rollemodell

Realisering av Stiftelsens normer og verdier er en sentral målsetting. Det forventes at ledere utviser høy etisk og moralsk standard i sitt daglige arbeid og at de:

handler i samsvar med Stiftelsen normer og verdier er eksempel for etterfølgelse oppmuntrer kolleger og medarbeidere til å gjøre det samme Utvikling av medarbeidere

For å sikre gode resultater er det nødvendig at ledere kontinuerlig bidrar til å utvikle og bygge opp sine medarbeideres kompetanse gjennom å:

- gi tilbakemelding på arbeidsutførelse - sørge for opplæringstilbud - utarbeide planer for opplæring - gi utfordrende oppgaver under veiledning og oppfølging Revidert august 2013

53 SYSTEMATISK OVERVÅKING AV INTERNKONTROLLEN

Vi forholder oss til Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner. Som eksempler nevnes at vi sørger for at alle arbeidstakere har kunnskap om aktuelle lover og forskrifter ved at de finnes tilgjengelig på avdelingen, og at de gjennomgås i ulike fora (spesielt i fht. nyansatte). At ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, sikres ved egen opplæringsplan, nyansattseminarer, oppfølgingsseminarer, spesielle kurs, tema- og fagdager, introduksjons- og oppfølgingsplan for den enkelte nyansatte, samt veiledning. Oppdragstakere og samarbeidspartnere sikres medvirkning gjennom ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter, skolemøter, foreldremøter, drøftinger med tilsynsmyndighetene, barneverntjenesten og fagteam. Alle ungdommene gjennomgår intervju (EuroADAD) ved inntak, og de opplysningene de gir blir tatt med i deres handlingsplan. I tillegg har vi årlige brukerundersøkelser der vi spør ungdommene, foreldrene, barneverntjenestene, fagteamene, miljøarbeiderne og lederne. Besvarelsene gjennomgås av ekstern psykolog, og disse blir tilbakemeldt til avdelingene under årsplansarbeidet av adm.sjef og ass. adm.sjef. Områder med lavt skåre legges inn i årsplanen som forbedringsområder. Våre basisdokumenter er gjenstand for årlig evaluering, ved at beskrivelser av metoder, rutiner og prosedyrer blir gjennomgått. Avdelingslederne er ansvarlige for dette arbeidet, samtidig som vi ser det som viktig at de ansatte også er delaktige i denne prosessen. De ansatte skal i løpet av året registrere mangler gjennom bruk av prosedyrene og rutinene. Dette er for å forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen, og sikre den faglige kvaliteten på arbeidet. Det er nedfelt i våre lederprinsipper at alle ledere skal følge nøye med på avdelingens utvikling. Alle avdelingene lager en årsrapport etter en standardisert mal. De daglige lederne for avdelingene på øst- og vestlandet samler sine avdelingsledere månedlig, og de deltar også på enkelte møter på avdelingene. Alle avdelingsledere samles minimum fire ganger årlig gjennom fellesmøter med adm.sjef. Adm.sjef/ass.adm.sjef følger opp de daglige lederne og rektor i regelmessige møter, der også retningslinjene for kvalitet og internkontroll tas opp. Det foregår byggtekniske kontroller og ettersyn annethvert år, og vi gjør kontinuerlige utbedringer etter behov. Det foretas kontinuerlig gjennomgang av uteområder, innemiljøet, fritidsmatriell og annet nødvendig utstyr. På hver avdeling er det utarbeidet oversikt over dokumenter, lover og forskrifter som inngår i internkontrollen. Adm.sjef/ass. adm.sjef har det overordnede ansvaret for at internkontrollen fungerer som forutsatt på de ulike avdelingene. Revidert august 2013

54

Internkontrollen er dokumentert i Institusjonsplanen for den enkelte avdeling. Denne evalueres og justeres årlig, og er tilgjengelig på hver avdeling.

MÅL FOR FORBEDRINGSARBEIDET

Fokusområder for Torpet fremover er samkjøring av personalgruppen og teambuilding, struktur og rutiner, fag og HMS. Når det blir ansatt en ny voksen på Torpet får denne personen utdelt en bunke kompendier som omhandler lover og forskrifter. I tillegg tas temaet opp på temadager eller på seminar. De voksne har alltid tilgang på det nyeste innen lovverk på lovdata.no i tillegg til at det finnes utskrifter av rettighetsforskriften, barns rettigheter etc på kontoret. Se pkt 5 e Behandlingsmøter avholdes en gang i uken for å sikre progresjon i behandlingen til den enkelte ungdom. Det er behandlingsmøtets mandat å bestemme hvilke nye eller endrede tiltak som skal iverksettes. Målsettingen med møtet er å planlegge behandlingsforløpet for den enkelte ungdom, legge strategier og samkjøre voksengruppa i arbeidet overfor den enkelte ungdom. Kollektivets ledelse og miljøarbeidere/ terapeuter deltar på behandlingsmøtene. På hvert møte blir det videre behandlingsforløpet for ungdommer diskutert. Utover dette blir akutte spørsmål og situasjoner rundt enkelte ungdommer diskutert. Ved å gjennomføre reflekterende team voksen og ungdom får voksne delt sin erfaring og opplevelser med hverandre og får en større felles plattform for videre behandling. Avdelingsleder eller ledendemiljøterapeut leder møtet og har ansvar for å sikre at alle ungdommenes behandlingsforløp blir jevnlig vurdert. Ukesansvarlig har ansvar for å skrive en overlapping på alle ungdommene. I overlappingen skrives det hvordan ungdommene har fungert, spesielle situasjoner som har oppstått og om eventuelle viktige samtaler med foreldre/foresatte, saksbehandler eller andre personer. I tillegg har ukesansvarlig overlapping muntlig med alle som kommer på jobb etter en friperiode. Hensikten med dette er å sikre at informasjon om ungdommen videreføres til de nye som kommer på jobb. Ansvarsgruppemøter er det barnevernstjenesten som har ansvar for å innkalle til. På disse møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på kollektivet og eventuelt kollektivets skoleansvarlig og ledelse. Møtene foregår på kollektivet og det er individuelt hvor ofte man holder slike møter. Som regel hver 3-4.mnd. Barneverntjenesten skal skrive referat fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle impliserte er samlet for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene. Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at kollektivet, barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen. Revidert august 2013

55

I tillegg til de ulike møtene ringer vi foreldre/foresatte og saksbehandlere ukentlig for å informere om hvordan det går. For å sikre kvaliteten ved den enkelte avdeling og med den enkelte ungdom gjennomfører Stiftelsen Klokkergården en årlig evaluering av arbeidet ved avdelingane. Dette gjennomføres ved årlige brukerundersøkelser på våre avdelinger Undersøkelsen er utarbeidet av psykolog John Agnar Johansen. De som svarer på spørsmål i evalueringen er foreldre/foresatte, barneverntjenestene, fagteamene, ungdommene, avdelingslederne, medleverne og faglig/administrativ ledelse. Alle informantene fyller ut et spørreskjema som er utarbeidet spesielt for hver gruppe og alle besvarelsene er anonyme og blir behandlet konfidensielt. På bakgrunn av svarskjemaene utarbeider John Agnar Johansen et skåringsskjema for hver gruppe informanter og en rapport for hver avdeling som oversendes Stiftelsens faglige og administrative ledelse. I rapporten blir resultatene samlet og framstilt som et gjennomsnitt med vekt på hva som bør endres og hva som fungerer bra. Rapportene blir gjennomgått med alle ansatte på hver avdeling i fbm. årsplansarbeidet. Evalueringen gjennomføres regelmessig, og årets resultat blir sammenlignet med de foregående. Målet er å få jevnlig tilbakemeldning på kvaliteten av det arbeidet som utføres, og om avdelingene utvikler seg i positiv retning. Skårene i evalueringene vil gjenspeiles i målsettingene i avdelingenes årsplan. Ut i fra resultatene vil vi kunne danne oss et bilde av hvilke områder som fungerer som forutsatt og hvilke områder som bør forbedres. Ved spørsmål om myndighetskrav vil dette bli tatt opp med øvrig ledelse. I løpet av 2008 ble Basisdokumentene for Stiftelsen gjennomgått. I løpet av 2009 ble prosedyrer og rutinehåndbøker revidert. Det gjennomføres jevnlig kontroll av det elektriske anlegget av Arneberg Elektro. Det gjennomføres jevnlig kontroll av bygningsmasse av BB Eigedom. Det gjennomføres vernerunder etter gjeldende lovgivning. Mattilsynet gjennomfører rutinemessige kontroller. Kontroll av branntekninsk gjennomføres av GH Brannsikring. Revidert august 2013

56 HMS ARBEID

Stiftelsen Klokkergården har valgt hovedverneombud og tre verneombud som har ansvar for å ivareta HMS arbeidet. Hovedverneombudet har et overordnet ansvar, og de tre verneombudene har ansvar for avdelingene på vestlandet, Oslo og Vestfold, og østlandet. Hovedverneombud og verneombudene blir valgt for 2 år på det årlige personalseminaret for hele Stiftelsen. Verneombudet for region øst har ansvar for den direkte kontakten med de ansatte. Dette blir fulgt opp ved at verneombudet har regelsmessig telefonkontakt med den enkelte avdeling. I tillegg er det faste treffpunkt, personalmøter, hvor HMS-arbeidet er et tema. Det gjennomføres vernerunde ved de enkelte avdelingene en gang i året hvor en representant fra ledergruppen deltar sammen med verneombudet. Referat fra vernerunden er tilgjengelig for de ansatte på HMS-sidene våre på nettet. Verneombud har også ansvar for å utarbeide en handlingsplan for avdelingene på bakgrunn av tilbakemeldinger fra personalgruppen og vernerunden. Handlingsplanen er tilgjengelig for personalet på HMS-sidene. Alle ansatte og stiftelsens verneombud har ansvar for å melde fra dersom avvik oppdages. Det gjennomføres minst fire AMU-møter (arbeidsmiljøutvalg) hvert år. Her deltar fire fra de ansatte og fire ledere. (Fra de ansatte møter hovedverneombud og verneombudene for de ulike avdelingene). Dersom avvik oppdages, lages det en plan for hvordan dette skal rettes opp. Planen fastsetter tidspunkt for når endringene skal være gjennomført, og hvem som har ansvaret. Referat fra AMU møtene ligger tilgjengelig for personalet på HMS-sidene. Ved avdeling Torpet har man valgt å ha egen brannvernleder. Brannvernleder har det daglige tilsynet med brannsikkerheten ved avdelingen. Han ser til at rømmingsveier er i forskriftsmessig stand og at tilstrekkelig med slukkemidler er tilgjengelig. Han gjennomfører også regelmessige brannøvelser og ser til at det gjennomføres en årlig gjennomgang av brannsikkerheten og det elektriske anlegget ved avdelingene. Batterier i brannvarslere blir bl.a skiftet til samme dato hvert år. Ved hvert nytt inntak av ungdommer går han gjennom branninstruksene, og gjennomgang av huset for å sikre at alle vet hvor rømningsveier og brannslukningsapparater finnes. En brannøvelse finner sted tett etter nytt inntak. Revidert august 2013