Transcript Til Elisabet - Stiftelsen Klokkergården

INSTITUSJONSPLAN
Jf.
Forskrift om krav til kvalitet i
barneverninstitusjoner
Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 27. oktober 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr.
100 om barneverntjenester § 5-10.
Måløykollektivet inkludert
minikollektivene Kannesteinen og Sjøly
Versjon 30.01.12
1
Innhold
§ 1. Institusjonsplan ...................................................................................................................................................... 3
Generelle opplysninger om institusjonen ................................................................................................................. 3
§ 2 Målgruppe, målsetting og metodikk........................................................................................................................ 4
Målgruppe ................................................................................................................................................................ 4
Målsetting ................................................................................................................................................................. 4
Etikk ......................................................................................................................................................................... 5
Fagteori relatert til målgruppe og målsetting ........................................................................................................... 7
Faglige metoder relatert til målgruppe og målsetning ............................................................................................ 10
Behandlingsprosessen ............................................................................................................................................ 12
Handlingsplan .......................................................................................................................................................... 15
Omsorg, utvikling og behandlingsmetodikk (faser i arbeidet) ............................................................................... 16
Tilrettelegging for utflytting og oppfølging i overgang mellom institusjonsopphold og familie/familiehjem og
hybel ....................................................................................................................................................................... 19
Praksis for å forebygge og håndtere vanskelige situasjoner og ivaretaking av ungdommen etter ekstraordinære
hendelser ................................................................................................................................................................ 20
Brukermedvirkning (innflytelse på eget liv og utvikling) ...................................................................................... 21
Ivaretakelse av rettighetsforskriften ....................................................................................................................... 22
Tilrettelegging for trening i prososial atferd og for mestringsopplevelser på ulike arenaer ................................... 23
Skole og andre opplærings- og arbeidstiltak .......................................................................................................... 24
Familiearbeid og nettverksarbeid ........................................................................................................................... 25
Samarbeid i det faglige arbeidet ............................................................................................................................. 27
Rapporteringssystem .............................................................................................................................................. 29
Fosterhjem/beredskapshiem/ungdomsfamilier .................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
§ 3 Materielle krav ...................................................................................................................................................... 30
AVDELING MÅLØYKOLLEKTIVET ................................................................................................................ 30
AVDELING SJØLY .............................................................................................................................................. 32
AVDELING KANNESTEINEN ............................................................................................................................ 33
§ 4 Institusjonens lokalisering ..................................................................................................................................... 35
AVDELING MÅLØYKOLLEKTIVET ................................................................................................................ 35
AVDELING SJØLY .............................................................................................................................................. 36
AVDELING KANNESTEINEN ............................................................................................................................ 37
§ 5 Krav til bemanning og dei tilsette sin kompetanse ................................................................................................ 38
Kompetanse på nåværende ledere .......................................................................................................................... 38
Intern og ekstern veiledning ................................................................................................................................... 38
Opplæringsplaner, kompetansestrategi og medarbeidersamtaler ........................................................................... 39
Deltakelse i faglig nettverk..................................................................................................................................... 40
Arbeidstidsordning ................................................................................................................................................. 40
Organisasjonskultur ................................................................................................................................................ 41
§ 6 Oppbevaring av private eiendeler og penger ......................................................................................................... 41
§ 7 Medisinsk tilsyn og behandling............................................................................................................................. 42
§ 8 Oppbevaring og behandling av personopplysninger ............................................................................................. 42
§ 9 Beboernes medvirkning ........................................................................................................................................ 43
§ 10 Internkontroll ...................................................................................................................................................... 43
Prinsipp for ledelse ................................................................................................................................................. 44
Evaluering av virksomheten ................................................................................................................................... 47
HMS arbeid ............................................................................................................................................................ 47
Vedlegg til instusjonsplanen ....................................................................................................................................... 49
Versjon 30.01.12
2
§ 1. Institusjonsplan
”Institusjonen skal ha en skriftlig plan for sin virksomhet. I planen skal det redegjøres for
hvordan institusjonen oppfyller de krav som stilles til institusjonene i denne forskrift og i
regelverket for øvrig.”
Generelle opplysninger om institusjonen
Stiftelsen Klokkergården org. nr: 869 281 832
Økernveien 99
0579 Oslo
Tlf: 23 37 02 70
Faks: 23 37 02 71
E-postadresse: [email protected]
Øvrige institusjoner u Stiftelsen Klokkergården:
Stiftelsen øst: Torpet korttidskollektivet, Klokkergården kollektivet, Nysterkollektivet,
Lilletorpet minikollektivet, Oppsal videreførings- og oppfølgingsenhet.
Stiftelsen sør: Stokkekollektivet
Stiftelsen vest: Bergen videreførings- og oppfølgingsenhet.
Oppstartsår: 1980
Ansvarlig leier for Stiftelsen:
Dan Brovold
adm.sjef
Daglig leder alle avdelinger i vest:
Jannicke Nordbø
Stedfortreder:
Kristin Ekeli Holmemo
ass. adm.sjef
Måløykollektivet
Sjøli minikollektiv
Postboks 198, 6701 Måløy
Tlf: 57 85 36 70
Faks: 57 85 45 48
Postboks 198, 6701 Måløy Postboks 198, 6701 Måløy
Tlf: 57 85 24 98
Tlf: 57 85 42 50
Faks: 57 85 24 99
Faks: 57 85 42 51
[email protected]
[email protected]
Avd.leder:
Johanne Stokke
Ledende miljøterapeuter:
Geir Inge Klype og
Håkon Magne Skjøren
Avd.leder:
Irene Svidal
Versjon 30.01.12
Kannesteinen minikollektiv
[email protected]
Avd.leder:
Ståle Rundreim
3
§ 2 Målgruppe, målsetting og metodikk
Målgruppe
Beskrivelsen gjelder Stiftelsen Klokkergården avdeling Måløykollektivet med de underliggende
avdelingene Kannesteinen minikollektiv og Sjøly minikollektiv. Jannicke Nordbø er daglig leder
for alle avdelingene. Hver av avdelingene har egne avdelingsledere, i tillegg har
Måløykollektivet to assisterende avdelingsledere. Avdelingene på Måløy er godkjent som en
institusjon, med felles teoretisk og metodisk plattform, og samme ideologi og verdisyn.
Plasseringshjemler er i hht. barnevernloven §§ 4-24, 4-26, eventuelt i kombinasjon med § 4-12, §
4-4, 5. ledd, og § 1-3 for ungdom over 18 år (i hht. brev om godkjenning fra Bufetat, region vest
av 17.01.06, og senere oppfølging fra Bufetat vest).
Avdelingens målgruppe er ungdom fra hele landet med rus- og atferdsproblemer i alderen 13-18
(23) år. Avdelingene tar imot ungdom av begge kjønn for langtidsplassering.
Avdelingene på Måløy er godkjent med inntil 18 ungdommer. Plassene er fordelt på følgende
enheter: Måløykollektivet (9 plasser), Kannesteinen (3 plasser), Sjøly (3-4 plasser) Hybler som
del av institusjonen (2 plasser). (I hht brev fra Bufetat, region vest 20.08.2008)
Sjøly minikollektiv er godkjent med 3 (4) plasser (i hht. brev om godkjenning av 18.05.06).
Hybel som del av institusjonen 1 plass (i hht. brev om godkjenning av 23.01.12)
Kannesteinen minikollektiv er godkjent for 3 ungdommer (i hht. brev om godkjenning av
18.06.07).
Målsetting
Stiftelsen Klokkergården skal gjennom sin virksomhet arbeide for å behandle ungdom med rusog atferdsproblemer.
Institusjonene skal utføre sine oppgaver (oppdrag) med høy grad av faglighet, i tråd med den
tiltaksplanen (bestillingen) som er utarbeidet for hver enkelt ungdom, og gjennom et nært
samarbeid med barneverntjenesten og foreldre/foresatte.
Stiftelsen Klokkergården skal aktivt medvirke til at hver ungdom får utviklet sine evner og
muligheter til å:
§ leve et selvstendig liv med de normer, regler og krav som samfunnet stiller.
§ klare å ta ansvar for eget liv.
§ våge å utvikle gode og nære forhold til andre mennesker.
§ klare å møte motgang, skuffelser og frustrasjoner uten å måtte ty til rus eller kriminalitet.
§ mestre utdanning/arbeid.
§ ha en fritid som oppleves meningsfylt.
Plasseringen skal dekke de behov den enkelte ungdom har for en trygg omsorgssituasjon og
ungdommene møter et system som vektlegger sammenhengen mellom plikter og rettigheter.
Versjon 30.01.12
4
Ungdommer ved den enkelte avdeling, skal følge normal døgnrytme og møte forventninger til
deltagelse i fellesskapet som i en vanlig familiesituasjon (normalforventninger).
Oppholdet skal bidra til å gi ungdommene en realistisk tro på en positiv utvikling og framtid.
Måløykollektivet, Sjøly og Kannesteinen minikollektiver er miljøterapeutiske bo og
levefellesskap som har som mål å rehabilitere ungdom fra 13 årsalderen med rus- og
atferdsvansker. Kollektivene gir et langtids bo og behandlingstilbud. Behandlingen utføres på
oppdrag av barneverntjenesten og målet er å hjelpe ungdommene til en fremtid innenfor
samfunnets normer uten rus og kriminalitet. Livssituasjonen under oppholdet skal være
kvalitativt bedre enn den situasjonen de kom fra. Arbeidet med ungdommene tar utgangspunkt i
et helhetsperspektiv, der vi vektlegger flere arenaer som familie, nettverk, skole/arbeid og fritid.
Avdelingenes oppgaver etter barnevernloven ut over institusjonsplassene?
Familiehjem
Ja
Plasser:
5
Paragrafer
Hybler, ettervern
Ja
Plasser:
3
Paragrafer
Avlastningsplasser
Hjemmebaserte tjenester
Nei
Ja
Plasser:
Plasser:
Paragrafer
Paragrafer
4-24, 4-26
og 4-4,5
4-24, 426,4-4,5 og
4-4, 1-3
4-4, 1-3
Avdelingen i Bergen jobber med oppfølging og ettervern av ungdom som har vært i kollektiv, og
jobber også noe hjemmebasert med ungdom som ikke har vært plassert. Dette kan være for
samtaler og utredning for å kartlegge eventuelt behov for plassering.
Etikk
Institusjonens faglige prinsipp relatert til målgruppe og målsetting
Etikk handler om ideologier, verdier, normer og holdninger. Stiftelsens fagetiske prinsipper
danner grunnlag for våre handlinger og begrunnede verdivalg i arbeidet med ungdommene og
deres familier.
Utgangspunktet for vår etikk er hentet fra yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger,
sosionomer og vernepleiere. I innledningen til disse heter det:
”Yrkesutøvelsen til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er basert på
humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne fremmer likeverd og respekt, møter
menneskers behov og forståelsen av menneskenes gjensidige avhengighet av hverandre for
å skape livskvalitet for alle. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og for
sosial rettferdighet er en viktig del av yrkesgruppenes identitet.”
Alle ansatte i Stiftelsen Klokkergården arbeider i tråd med disse retningslinjene.
I tillegg har vi i Stiftelsen Klokkergården utformet våre egne fagetiske prinsipper for å øke vår
etiske bevissthet og handling:
Troverdighet og pålitelighet
Vi skal møte ungdommen og dens familie med respekt og høflighet.
Versjon 30.01.12
5
Behandlingssituasjonen til den enkelte ungdom skal være preget av omsorg og opplæring ut fra
individuelle behov. Ungdommen skal bli hørt og bli tatt på alvor. Vi skal i vårt daglige arbeid
være pålitelige og vise troverdighet gjennom handling og holdninger.
Våre levefellesskap skal være rusfrie. De voksne skal være tydelige i sin avstandstakning fra rus
og rusmiljø.
Taushetsplikt og konfidensialitet er en nødvendig del av respekten for enkeltindividets integritet.
Ungdommenes egenverd
Alle mennesker har en egenverdi som ikke skal krenkes. Våre fellesskap skal legge til rette for
utvikling og oppbygging av et positivt selvbilde. I dette arbeidet legger vi til grunn motivasjon,
deltagelse og medbestemmelse i endringsarbeidet. Ungdommenes medbestemmelse er en
prosess, der ungdommenes innflytelse øker etter hvert som ungdommene får innsikt i og
forståelse for egne hjelpebehov. I starten av oppholdet må vi voksne ta et større ansvar for
utviklingen. Så langt det er mulig skal avgjørelser og tiltak rundt den enkelte ungdom bygge på
samarbeid med ungdommene og motivasjon, overtalelse og konfrontering.
Bruk av tvang kan bare settes i verk når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig
skade. Alle tvangstiltak skal utføres med respekt for den enkelte ungdoms psykiske og fysiske
integritet og det skal alltid ligge til grunn grundige faglige vurderinger av den totale situasjonen
og alltid være tuftet på våre etiske retningslinjer.
Likeverd og ikke-diskriminering
Alle mennesker er likeverdige og har krav på et verdig liv. Våre levefellesskap skal være
inkluderende og ikke-diskriminerende. Alle skal ta avstand fra diskriminering på grunn av
nasjonalitet, religion eller hudfarge. Det skal ikke forekomme seksuell trakassering eller
undertrykkelse i våre fellesskap. Vi etterstreber trygghet og respekt for enkeltindividet, der det
ikke skal forekomme ondskapsfull ironi og latterliggjøring.
Mellommenneskelige relasjoner
Vi etterstreber at relasjonene i våre fellesskap skal være preget av tillit, åpenhet, redelighet og
omsorg. De voksnes engasjement og interesse legger grunnlaget for å bygge relasjoner og
komme i posisjon for å arbeide med ungdommens problematikk. Gode mellommenneskelige
relasjoner er en forutsetning for utvikling og er grunnlaget for at ungdommene kan nyttiggjøre
seg behandlingen.
Voksne skal opptre som omsorgsfulle og omtenksomme personer som skal bry seg om og bry
seg med ungdommene. Samtidig skal de utvikle en pedagogisk relasjon til ungdommen. Dette vil
si at det er ungdommenes behov som skal stå i fokus og komme i første rekke. Fortsatt kontakt
med ungdommer som avslutter behandlingen skal være bygget på de samme etiske prinsippene.
Solidaritet
Våre fellesskap bygger på en solidarisk grunnholdning. Enkeltindividene i fellesskapet har
ansvar for hverandres trivsel og utvikling. Solidaritet er noe som kan læres og vi ser det som
viktig at ungdommene opplever verdien av å være en del av et fellesskap. Den enkeltes
velbefinnende og trygghet er avhengig av hvor sterk gruppa er og hvordan de andre har det.
Denne ferdigheten har en overføringsverdi til andre sosiale grupper i samfunnet som familie og
vennenettverk.
Versjon 30.01.12
6
Menneskers rett til å ta feil valg og få støtte i motgang
Stiftelsen erkjenner at endringsprosessen hos den enkelte ungdom tar tid og skjer gjennom
prøving og feiling. I denne prosessen ser vi det som viktig ikke å gi ungdommene nye
opplevelser av svik og avvisning, men reell hjelp og støtte. For oss betyr dette at vi har en
grunnleggende tro på menneskers rett til å ta feil valg og få s t ø t t e og hjelp i motgang.
Fagteori relatert til målgruppe og målsetting
Stiftelsen har på samme måte som deler av kollektivbevegelsen blitt påvirket av ulike teoretiske
og ideologiske strømninger. Vi bygger fortsatt på de gamle tradisjonene knyttet til felleskap,
solidaritet og arbeid. Samtidig har vi beveget oss i retning av å tenke mer individuelt.
Behandlingstilbudet er variert og preget av mangfold. Stiftelsen Klokkergården har siden
opprettelsen i 1980 opparbeidet mye erfaring som er med på å danne grunnlaget for
behandlingsvirksomheten slik den fremstår i dag.
Vi har hentet inspirasjon fra ulike retninger uten at vi har følt det naturlig å velge ut en eller noen
få retninger som man har brukt i mer rendyrket form. Pr. i dag fremstår kollektivene som
institusjoner der man benytter seg av prinsipper hentet fra ulike forståelsesmodeller. I denne
sammenhengen er det naturlig å trekke frem noen av de mest sentrale teoriene som man benytter
seg av i behandlingen i kollektivene.
Relasjoner og felleskap som metode
En vesentlig forskjell mellom tradisjonelle barneverninstitusjoner og kollektiver er at i
kollektiver bor og lever de voksne sammen med ungdommene. Bo- og levefellesskapet er en av
de viktigste forutsetningene for å kunne nyttiggjøre seg av fellesskapet som metode. Det er ingen
automatisk sammenheng mellom bo- og levefellesskapet og det å bruke fellesskapet aktivt
terapeutisk, men i kollektivet er disse to elementene nært forbundet. Deltagelse i fellesskapet
betyr at ungdommene og de voksne må vise fram mange sider ved egen fungering i ulike grupper
og på samlinger.
Det finnes et innebygdt krav om at enkeltindividet skal vise seg frem sosialt, gjennom ulike
deltagerroller og konstante sosiale interaksjoner. Målsettingen er at individet skal forandre
holdninger, verdier og atferd gjennom uavbrutt samspill i et fellesskap med andre. Det
grunnleggende element ved kollektivets fellesskapstilnærming er selve fellesskapet. I
dokumentene til Stiftelsen blir bo- og levefellesskapet definert som både konteksten og metoden
for endringsprosessen. Hovedmålsettingen i kollektivbehandlingen er å behandle individuelle
vansker gjennom ny læring av livsstil og identitet. For å nå dette målet bruker kollektivene
fellesskapet som metode for å hjelpe ungdommen til å endre seg selv. Fellesskapet blir derfor
den viktigste arenaen for selvhjelp, sosial læring og oppbygging av relasjonskompetanse og
emosjonelle ferdigheter. De daglige rutinene som skole, arbeid og samlinger er formet med den
hensikt at de skal fremme personlig vekst, læring og endring hos ungdommene.
Versjon 30.01.12
7
Et helhetlig (økologisk) perspektiv
Bruk av begrepet økologi i vår sammenheng begrunnes med både en utviklingsbasert forståelse
som rommer en helhetlig forståelse av mellommenneskelige behov og utviklingspotensial, og en
interaktiv og kommunikativ forståelse av både problemutvikling og løsningsmuligheter.
Denne forståelsen innebærer at vi i vårt arbeid med den enkelte må forholde oss til flere arenaer i
ungdommenes liv. Skal vi lykkes i vårt arbeid er det avgjørende at vi bringer oversikt over de
miljø og mennesker som ungdommene har vært knyttet til og som de har hentet sin erfaring fra.
Eksempler på dette er foreldre, søsken, utvidet familie, jevnaldrende, skole, arbeid, idrettslag og
lignende. Vår oppgave er å hjelpe ungdommene til å gjenopprette positive relasjoner i
eksisterende nettverk, samtidig som det vil være nødvendig å etablere nye. Mange av våre
ungdommer vil trenge hjelp til å sortere i nettverket for selv å bli bevisst hvilke kontakter det vil
være nyttig å bygge videre på, og hvilke de bør avslutte.
Plassering på kollektiv innebærer oftest at ungdommene blir boende i stor geografisk avstand fra
sitt opprinnelige hjemmemiljø. Nettverket de kommer fra må i løpet av oppholdet i kollektivet
styrkes og utvikles slik at det kan fungere støttende og konstruktivt ved en eventuell
tilbakeføring til hjemmet. I tillegg til dette blir det viktig at den enkelte får muligheter til å
etablere nye relasjoner i sitt nye midlertidige miljø.
Sosial læringsteori
Sosial læringsteori har som utgangspunkt at all atferd er lært, også såkalt forstyrret eller
avvikende atferd. Når en person endrer atferd betyr dette at noe nytt innlæres eller at noe som
tidligere er lært avlæres. I Stiftelsen er det flere elementer i behandlingen som er påvirket og
inspirert av denne tenkningen. Vårt faseprogram er lagt opp slik at ungdommene skal lære å
mestre nye ferdigheter og avlære gammel uhensiktsmessig atferd. Faseprogrammet ivaretar den
enkelte ungdoms utviklingstrinn og man blir derfor gitt muligheten å ta hensyn til enkeltindividet
istedenfor hele gruppen.
Vi ser ikke ungdommen som passive offer, men som aktive mennesker som har tatt egne valg, selv
om deres situasjon og miljø kan ha vært vanskelig og negativt. Vi tilrettelegger for et miljø der
den enkelte lettere kan ta valg som fremmer positiv utvikling.
Stiftelsen er i høy grad preget av en tenkning der grensesetting og konsekvenser ved brudd på
grensene blir aktivt brukt i behandlingen. Ungdommene blir i mange situasjoner utfordret til å
tåle å stå i de konsekvensene som regelbrudd medfører. Tanken bak dette er at ungdommene skal
lære at alt man gjør får konsekvenser og at dette er noe man må være bevisst i forkant - før man
utfører en handling.
Avdelingene fremstår på ulike måter som gjennomtenkte læringsmiljøer der ungdommene gis
muligheter for sosial ferdighetstrening i samhandling med både voksne og andre ungdommer.
Det er ønskelig at de erfaringene som ungdommene tilegner seg i avdelingen skal være
overførbare og nyttige for dem når de ferdes utenfor avdelingen.
Versjon 30.01.12
8
Et utviklingspsykologisk perspektiv
Stiftelsen Klokkergården arbeider med ungdommer mellom 13 og 18 år. En forutsetning for at
Stiftelsen skal kunne gi ungdommene et aldersadekvat tilbud er at de ansatte har kunnskaper om
ungdomstiden som utviklingspsykologisk fase. Det betyr at den enkelte ansatt har viten om
hvilke spesielle utfordringer alle ungdommer opplever i løpet av ungdomstiden og hvordan disse
kan håndteres på en best mulig måte. Det er også viktig å være bevisst hvilke spesielle problemer
ungdommene som kommer til kollektivet har, og hvordan de best kan forstås. Ungdommene bor
i kollektivet over en lengre periode. Det betyr at de alle gjennomgår en naturlig utvikling og
modning som også er med å påvirke behandlingsforløpet.
De aller fleste ungdommene som blir plassert i kollektivet har sterkt behov for vanlig omsorg og
tilstedeværelse fra voksne. Mange av ungdommene har enten en fortid preget av manglende
adekvat oppfølging fra stabile voksenpersoner eller at de av ulike årsaker har unndratt seg denne
omsorgen. I kollektivet ønsker man å være bevisst at den enkelte ungdom bærer med seg
erfaringer som gjør at de har behov for å bli tatt hånd om på en trygg og omsorgsfull måte.
Kollektivet ønsker også å ivareta ungdommenes behov for å delta i aktiviteter sammen med
andre ungdommer.
Kognitiv atferdsteori/Kognitiv miljøterapi
Fellesskapet som metode i Stiftelsen Klokkergården bygger mye av sin tenkning på kognitiv
atferdsterapi og kognitiv miljøterapi.
Kognitiv atferdsterapi er et samlebegrep om en rekke terapeutiske tiltak som bygger på noen
felles grunnleggende prinsipper, og har med seg elementer fra terapeutiske tradisjoner som i ulik
grad fokuserer på atferd og tenkning. Samhandlingen mellom atferd og tenking forstås ut fra at
læring er sentral i opprettholdelsen av atferdsmønstre, og affekt og atferd i stor grad er bestemt
av på hvilken måte hvert enkelt individ oppfatter og handler med sine omgivelser.
Kognitiv miljøterapi er en aktiv, strukturert, problem/ressurs orientert og dynamisk
behandlingsfora. Den kognitive behandlingsmodell i miljøet gir ungdommen muligheter til å
finne alternativer til uhensiktsmessig reaksjonsmønstre og utvikle nye ferdigheter.
Målet med kognitiv miljøterapi er å anvende en behandlingsstrategi, der ungdommen
systematisk trenes i sosiale ferdigheter. Det fokuseres på ungdommens tanker og følelser, som
blir arbeidet systematisk med gjennom omstrukturering og refleksjon, med den målsetning at
ungdommen velger annen atferd og etter hvert kan løse sine samhandlingsproblemer.
Den kognitive miljøterapien inneholder elementer som grensesetting og konfrontasjon, og det
arbeides inngående med avtaler og konsekvenser på avtalebrudd. Konsekvensene skal være
forutsigbare for den enkelte ungdom.
Versjon 30.01.12
9
Faglige metoder relatert til målgruppe og målsetning
Stiftelsen Klokkergården ser ikke på rusmisbruk som sykdom, men at det skyldes tillært atferd
som kan avlæres. Denne tilnærmingen betyr ikke at man ser bort fra de fysiske kjemiske
virkningene rusmidler har på kroppen og psyken. Vi er imot behandling av rus- og
atferdsproblemer kun med medisiner, men har et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten og
våre faste psykologer for å ivareta ungdommenes helse. Vårt grunnleggende mål er og
resosialisere ungdommene til samfunnet, å unngå at de blir institusjonalisert.
Ungdommene som kommer til kollektivet viser en problematikk som går langt ut over selve
misbruket av rusmidler. Alle ungdommene har utviklet problemer som påvirker flere områder i
deres liv.
De fleste ungdommene har mistet kontrollen i forhold til bruk av rusmidler. Mange av dem har
også utviklet et mønster av gjentagende kriminalitet. De fleste ungdommene har kommet i en
livssituasjon preget av store konflikter i familien, brutte relasjoner, vanskelig skolegang og
problematiske forhold til jevnaldrende.
De fleste har hatt kontakt med politiet og rettsapparatet. Noen av ungdommene har vært i miljøer
der voldsbruk har vært en del av hverdagen. Ungdommene kan vise en generell tilbaketrukkethet
fra det vanlige samfunnet ved at de ofte avviser vanlige sosiale verdier og normer.
Faseprogrammet
Stiftelsen Klokkergården har utviklet sitt eget behandlingsprogram som er bygd opp rundt å dele
behandlingen inn i ulike faser. Vårt faseprogram er inndelt i fem faser, som har til formål å
tydeliggjøre et utviklingsorientert syn på endringsprosessen. Progresjonen i faseprogrammet er
bygd opp rundt hovedpilarene som er å ta ansvar for sine egne handlinger og bygge tillitt til sine
medmennesker; jo høyere ungdommen kommer i faseprogrammet, jo større ansvar og tillitt vil
den få tildelt. Ansvar blir tydeliggjort gjennom selvstendige oppgaver og valg, og tillitt blir
tydeliggjort gjennom utfordringer.
Faseprogrammet sist revidert februar 2012.
Individuelle samtaler
Individuelle samtaler er et av verktøyene som blir brukt i problemløsningsprosessen for den
enkelte ungdom. Formålet med samtalene er å få hjelp til å bearbeide opplevelser, og ha fokus på
utvikling og atferdsendring hos ungdommene.
Ungdommen har en individuell samtale i uken. Samtalene er en forsikring om at alle
ungdommene også blir ivaretatt som enkeltpersoner. I samtalene følges det opp at ungdommen
arbeider målrettet og kontinuerlig med den problematikken den enkelte er plassert for.
Det er den voksne som er ansvarlig for at samtalen blir gjennomført, og for å ta opp aktuelle
tema med ungdommen gjennom samtale. Voksne er også ansvarlig for at temaene fra samtalen
blir ført videre til samlinger.
Samlinger
Samlinger som metode er en viktig arbeidsmåte i behandlingsopplegget til ungdommene i
Stiftelsen Klokkergården, og det er en viktig del av det terapeutiske opplegget. Samlinger er
formelle og strukturerte fora der det blir gitt mye støtte, oppmuntring og tilbakemeldinger til
ungdommene. Ærlighet, åpenhet og direkte kommunikasjon er grunnleggende for alle typer
Versjon 30.01.12
10
samlinger i Stiftelsen. Samlingens utforming og innhold kan variere, avhengig av hensikten med
samlingen og hvem som deltar.
Den voksne som leder samlingene har en sentral rolle ved at det er den som bidrar til
gruppeprosessen. Leder av samlingene må hele tiden observere hver enkelt ungdom, og
samspillet mellom den enkelte og resten av gruppen. Han/hun har ansvar for at alle er
oppmerksomme og lytter til hverandre, og at man i størst mulig grad bruker hverandres ressurser.
Alle de voksne som er på samling har ansvar for å avklare, tolke, konfrontere, støtte og
tilrettelegge. I tillegg er de voksne modeller, både som problemløsere og som bærere av verdier
og holdninger.
Konstruktive tilbakemeldinger er noe vi ser på som svært viktig i Stiftelsen, og som vi aktivt
bruker på samlinger. Ungdommene vil ofte trenge hjelp til å finne alternative problemløsninger
og handlingsmåter, og de vil trenge hjelp til å se de ulike konsekvensene av de alternativene den
enkelte har eller velger. Vi ser det også som svært viktig å rette oppmerksomheten mot det
ungdommene mestrer, og støtte opp om ressurssidene til hver enkelt ungdom.
Arbeidslag
Opplæring er mer enn skole. De fleste ungdommene som kommer til våre avdelinger har behov
for opplæring i alminnelige, sosiale normer og regler. Den første tiden i kollektivene deltar
ungdommene i arbeidslag for å få tilbake noe av alminnelig døgnrytme, vanlige rutiner og
struktur, og oversikt over sin livssituasjon. Arbeidstrening er en sentral del av hverdagen på
kollektivene. Gjennom arbeid skal ungdommene lære å overholde retningslinjer og rutiner som
de må forholde seg til i samfunnet for øvrig. Å takle hverdagslivet er en viktig kompetanse for
ungdommene i kollektivene, dessuten å oppleve mestring gjennom arbeid som er tilpasset deres
ferdighetsnivå. Tiden i arbeidslag blir brukt til å forberede ungdommen til skolestart. Parallelt
innhenter skoleansvarlig nødvendig historikk i forhold til ungdommens tidligere skolegang, for å
tilrettelegge et best mulig skoletilbud. Når det vurderes hensiktsmessig begynner ungdommen
enten på kollektivets skole, eller lokal skole. Dette avhenger både av den enkeltes bakgrunn og
hvor vedkommende er i sitt skoleforløp.
Det er ikke kvantiteten på arbeidet i arbeidslag som vektlegges mest, men i stedet legges det stor
vekt på relasjonsbygging mellom voksne og ungdommer. Ungdommer som kommer til
kollektivet har ofte over tid unndratt seg voksenkontakt og vi ser på det som en viktig oppgave at
ungdommene gjenoppretter tillit til voksenpersoner. Tiden i arbeidslag gir gode muligheter for å
jobbe aktivt med ungdommenes forståelse av egne hjelpebehov. Vi har ofte muligheten å følge
opp en til en i arbeidslag og dette gir gode rammer for å jobbe med ungdommenes historie og
målarbeid.
I de siste årene er det blitt utviklet nye behandlingsprogrammer for en del av problemområdene
ungdommene som plasseres ved Stiftelsen har. Stiftelsen har stor tro på sitt faseprogram, men
ønsker å supplere der man ser at det kan være nyttig. De områdene Stiftelsen har valgt å skolere
seg ytterligere på er Kartlegging (ADAD-intervju), Kognitiv atferdstilnærming (KAT), MoralDillemma-Diskusjonsgrupper (MDG) og Aggression Replacement Training (ART).
Stiftelsen har i samarbeid med Tyrili FoU og SIRUS tatt i bruk ADAD-intervju blant annet som
en kartlegging i forarbeidet til å utarbeide handlingsplaner. I tillegg er det tenkt å kunne brukes i
ulike evaluerings- og forskningssammenheng. ADAD-intervjuet kan ses på som en egenmelding
der ungdommene rapporterer problemhistorie og ønske om hjelp på områdene fysisk helse,
skole, sosialt, familie, psykisk helse, kriminalitet, alkohol og narkotika. Videre er det tenkt at
Versjon 30.01.12
11
ADAD-oppfølgingsintervju kan brukes til å se på hvilke områder man har lykkes med å endre og
hvilke man må arbeide videre med.
Behandlingsprosessen
Henvendelser om inntak rettes til vår administrasjon i Oslo. Inntak foregår tre ganger i året til
kollektivene, og kan skje fortløpende ved ledig kapasitet til minikollektivene.
Ved spørsmål om inntak tar fagteamene i regionene kontakt for å forespørre om plass og drøfte
aktuell søknad fra barneverntjenesten. Dersom det blir vurdert å være en ungdom som kan passe
i en av avdelingene blir skriftlig søknad med dokumentasjon fra barnevernssaken oversendt
administrasjonen fra fagteamene. Det blir gjennomført møter med fagteam, barneverntjeneste,
foresatte og eventuelt ungdommen der dette er hensiktsmessig i forkant av inntak for å vurdere
søknaden.
Når ungdom får tilbud om plass i et av kollektivene (og eventuelt minikollektivene), starter
plasseringen med en felles innkjøringsleir. Innkjøringsleiren arrangeres i samarbeid mellom
Klokkergårdenkollektivet, Stokkekollektivet, Måløykollektivet og Nyseter, og gjennomføres tre
ganger i året; sommer, høst og vinter. Når minikollektivene har inntak samtidig med
innkjøringsleir blir det vurdert om de også skal delta på denne.
Barneverntjenesten skal utarbeide vedtak og tiltaksplan som sendes til kollektivet før inntaket.
Fagteamet skal utarbeide trepartsavtale som sendes administrasjonen for underskrift.
Metodikk i inntaksfasen
Når nye ungdommer flytter inn i kollektivene skaper det mye uro for de ungdommene som
allerede bor der. Man skal bli kjent med nye ungdommer som kommer rett fra et belastet miljø,
og det kan aktivere mange gamle minner og tanker som ungdommene har brukt tiden på
kollektivet til å bearbeide og jobbe med. Ved å ha gruppeinntak i stedet for individuelle inntak til
kollektivene, reduserer vi hyppigheten av at nye ungdommer kommer inn. Gruppeinntak gir
muligheten til å skape samhold i ungdomsgruppen og det gis mulighet til å sette de standardene
vi mener er nødvendige for utvikling. Gruppeinntaket begynner med innkjøringsleir der vi
begynner å jobbe med de prosesser som skjer i en gruppe, og som er viktig i det videre
terapeutiske arbeidet på kollektivene. Vi ønsker å etablere en gruppefølelse og et samhold i
ungdomsgruppen fra starten av.
Innkjøringsleiren gjennomføres i skjermede omgivelser med base på Breisjøseter turisthytte som
ligger i Alvdals Vestfjell. Bufetat, region øst har godkjent at Stiftelsen Klokkergården bruker
Breisjøseter til innkjøringsleir. Vi har valgt dette stedet for å redusere mulighetene for at
ungdommen skal ruse seg, og for å redusere rømningsfaren. Det er alltid flere voksne enn antall
nye ungdommer som er med på inntaket. Dette gjøres for å skape trygghet i ungdoms- og
voksengruppa.
Innkjøringsleirene avsluttes med en fjellmarsj som fot- eller skitur, hvor overnatting skjer i hytter
eller telt.
Ungdommene som allerede bor og er etablert på kollektivene, deltar på innkjøringsleiren på en
besøkshelg. Ved å ha bodd på kollektivene en tid har disse ungdommene utviklet et sett med
normer og holdninger som de videreformidler til nye ungdommer. De framstår som viktige,
positive rollemodeller for ungdommene.
Versjon 30.01.12
12
Viktige faktorer i en innkjøringsleir:
§ Tiden brukes til å bygge relasjoner mellom ungdommene og voksne. Det legges vekt på å
skape trygghet og tillit hos ungdommen slik at de tør å åpne seg og vise hvem de er.
§ Ungdommene får trening i å følge oppsatte rutiner og strukturer, og blir kjent med noen av de
behandlingsmetoder som blir brukt i kollektivene, f.eks. samlinger. Faseprogrammet blir
introdusert, og ungdommene setter opp de første målene de vil jobbe med.
§ Gjennom samvær og samtaler får ungdommene anledning til å dele erfaringer, og gi
hverandre råd og veiledning som kan være til hjelp for deres forståelse og strukturering av
egen behandlingsprosess.
§ Mange av ungdommene har et lavt selvbilde, og de kan ha tanker om at de ikke har noe
verdifullt å tilby andre. Ved å oppleve støtte og omsorg kan de få korrigert denne
oppfatningen. Gjennom å vise følelser og dele hemmeligheter med de andre ungdommene og
de voksne, kan de få tilbakemeldinger om at det de sier og viser har verdi for andre.
§ Det er viktig at ungdommen utvikler en gruppetilhørighet hvor de oppnår trygghet på at det
de forteller forblir i gruppa. Det som blir fortalt skal ikke bringes videre ut av gruppa før
ungdommen selv føler seg klar til å videreformidle opplysningene. Det er viktig at
medlemmene i ungdomsgruppa opplever tillit, varme, empati og aksept innad i gruppa. Dette
er sentrale verdier som voksengruppa og de ”gamle” ungdommene bidrar til å formidle. Det
er også viktig at den enkelte ungdommen opplever gjensidig hjelp og støtte mellom
gruppemedlemmene, samt at normene i gruppa opprettholdes.
§ Prosessen med å fortelle historien sin påbegynnes på innkjøringsleiren. Det vesentlige er ikke
at ungdommen forteller alt på innkjøringsleiren, men at de får en opplevelse av at de nå er i
en sammenheng hvor det de forteller blir hørt, og hvor det skapes trygghet til å fortsette å
åpne seg og til å fortelle mer etter hvert. Når man setter ord på, bekjentgjør og deler egne
erfaringer kan det bidra til å snu ungdommens følelse av å være den eneste som har opplevd
eller har det slik. Ungdommene blir oppfordret og får hjelp til å fortelle om erfaringer som
har vært vanskelige, smertefulle eller skammelige, noe som er nødvendig både for den
enkelte ungdoms utvikling og i relasjon til ungdomsgruppen. Gjennom å dele erfaringer og
ved prosessen i gruppen, kan ungdommen få hjelp gjennom andre som har kommet lengre
med å bearbeide traumatiske opplevelser, og spre håp og optimisme ved å formidle hvilke
strategier som har hjulpet dem videre.
§ Ved siden av de prosesser som skjer i ungdomsgruppen, er det viktig at den enkelte ungdom
blir bevisstgjort med tanke på sin egen utvikling. Ungdommene må erkjenne at det er grenser
for den støtte og veiledning de kan få fra andre, og at den enkelte har det endelige ansvar for
hvordan de lever livet sitt og tar egne valg.
Målsettingen for gruppeprosessen på innkjøringsleir
§ Det er avgjørende for miljøet på kollektivene at nye ungdommer er kjent med hvilke normer
og regler som gjelder. På innkjøringsleir jobbes det blant annet med å innarbeide forståelse
for hvilke rammer ungdommen skal forholde seg til på kollektivet, hvilke metoder vi jobber
etter, og vi avklarer gjensidige forventninger. Innkjøringsleir er en forberedelse til
behandlingstiden i kollektivet, og gir ungdommen nødvendig tilhørighet og trygghet for å
arbeide godt med sine problemer allerede fra starten av.
§ For de nye ungdommene er det viktig å skape trygghet og tydelighet. Enhver ny gruppe vil
prøve å teste ut voksengruppa på deres autoritet, grenser, holdninger, evne til kontroll og
evne til aksept. En slik uttesting sees på som en utprøving av voksengruppa og ikke som en
utprøving av enkeltindivider. Selv om den enkelte ungdoms utspill og holdninger sier noe om
han eller henne som person, forteller det også noe om gruppens temaer og holdninger.
Ungdommene vil prøve å finne ut hvor mye konflikt, angst, utrygghet og aggresjon
voksengruppa tåler.
Versjon 30.01.12
13
§
§
Med et gruppefokus er man opptatt av stemningen, temaene og samspillet mellom aktørene i
gruppen, samt at de voksnes tilbakemeldinger til den enkelte også bevisst vil ta fellesskapets
totale situasjon i betraktning. Signaleffekten av våre handlinger i forhold til det enkelte
individ i miljøet/på samlinger vil bli opplevd som en beskjed til hele gruppen.
Enkeltindividet i ungdomsgruppen vil hele tiden forsøke å komme i posisjon og få en rolle
som de er trygge på fra før, og som de sannsynlig har lært seg som overlevelsesstrategi i
oppveksten og i de ulike miljøene de har vanket. Dette betyr at ungdommen i starten vil
aktivere sitt forsvar, og vise atferd som hun/han har bygd opp rundt dette. Ofte ser man
forsøk på å skape allianser i ungdomsgruppen og på å påvirke gruppen for å skape et ”klima”
som den enkelte føler seg kjent og trygg med. Hver enkelt ungdom kommer altså til gruppen
med sin historie og bakgrunn som har lært ungdommene hvem de er og hvordan de skal
forholde seg til menneskene rundt seg. Ut fra ungdommens historie, egne svakheter,
ressurser, problemer og konflikter har de utviklet sin personlige stil og overlevelsesstrategi
som tydeliggjøres i ungdomsgruppen. På Innkjøringsleiren begynner ungdommene å utvikle
ansvar for hverandre, og ta hensyn til både de andre ungdommene og de voksne. Gjennom de
prosesser som settes i gang begynner ungdommene å få innsikt i egen situasjon, og utfordres
til å utvikle vilje til å skape forandring fra tidligere atferdsmønstre.
Vår oppgave som voksne er å ha kontroll, å hjelpe gruppen til å skape trygghet, formidle håp og
gi mening til det som utspiller seg i gruppen. Vi må jobbe aktivt med å hjelpe den enkelte med å
få tilhørighet i gruppen, og å identifisere seg med gruppen slik at ungdommene kan få en
opplevelse av samhold og fellesskap. Ungdommene får prøve ut grenser, blir kjent med hva som
er akseptabelt eller ikke, og de voksne skal møte ungdommene med omsorg.
Krise og akuttmetodikk
I Stiftelsen Klokkergården møter vi ungdommer og familier i kriser. Å ha et medlem i familien
som er rusmisbruker, gjør noe med hele familien, familien vil trenge tid til å bearbeide
opplevelser/situasjoner, og de vil trenge støtte og hjelp til å komme seg videre. Kollektivet vil
være behjelpelig i forhold til hele familien, gjennom samtaler, møter og familiehelger.
Ungdommene på kollektivet må stadig gjennom kriser, enten i form av tidligere opplevelser som
dukker opp, eller gjennom akutte situasjoner/hendelser i løpet av behandlingsoppholdet.
Kollektivene legger stor vekt på å stå i disse krisene sammen med ungdommen.
Krisebearbeiding vil i tillegg til den akutte hjelpen der og da også være en læring for den enkelte
å ta med seg videre i livet. Dette er en prosess som hver enkelt må gå igjennom, men de vil
oppleve støtte fra fellesskapet rundt seg, og de vil ikke måtte stå alene i denne
krisebearbeidingen.
Kartlegging- og utredingsmetodikk
Den første tiden på kollektivet benyttes til en aktiv kartlegging av ungdommenes problemer og
ressurser. Gjennom deltagelse i arbeidslag skaper vi en arena der vi kan observere hvordan den enkelte
ungdom forholder seg til voksne, til de andre ungdommene, deres sosiale kompetanse, motivasjon,
utholdenhet med mer. Gjennom oppsummeringene av dagen vil vi også bedre lære å forstå
ungdommenes reaksjoner og forståelse av et sosialt samspill med andre.
Vår bruk av kartleggingssystemet i ADAD-intervju, som gjennomføres med alle ungdommene i starten
av oppholdet, gir oss en god innsikt i ungdommenes opplevelse av sine egne problemer. Dette er
viktige opplysninger i det videre behandlingsarbeidet, samtidig som det hjelper ungdommen med å få
oversikt over hvilke problemområder det er viktig å sette seg opp mål.
Versjon 30.01.12
14
Disse kartleggingene og observasjonene sammen med en gjennomgang av tilgjengelig tidligere
dokumentasjon, ungdommenes fortelling av sin historie og individuelle samtaler med ungdommene er
med på å danne grunnlaget for den individuelle handlingsplanen.
Handlingsplan
Handlingsplan er et dokument som beskriver ungdommens atferd slik den er/har vært og hva
ungdommen bør endre på og hvorfor. Handlingsplanen skrives av ungdomsansvarlig sammen
med ungdommen og er det dokumentet ungdommen skal bruke som et verktøy for sitt målarbeid.
Handlingsplanen er ungdommens dokument.
Handlingsplanen skrives på bakgrunn av tiltaksplanen fra barneverntjenesten, våre observasjoner
og samtaler med ungdommen, ungdommens egne tanker om sin atferd og ADAD-intervju.
Handlingsplanen skrives så tidlig som mulig etter inntak og senest innen 6 uker.
Handlingsplanen evalueres kontinuerlig gjennom individuelle samtaler og fasemøter. Hvert
halvår blir hele handlingsplanen gjennomgått, evaluert og ny satt opp. Både handlingsplanen og
evalueringen gjennomgås på ansvarsgruppemøter.
Handlingsplanen skal underskrives av ungdommen, foreldre/foresatte, barnevernet og
kollektivet. Den blir sendt til barneverntjenesten og Bufetat ved Fagteam.
Hovedkontakt
Kollektivet benytter ikke betegnelsen særkontakter. Årsaken til det er at turnusen og
arbeidsoppgavene gjør at ansatte kan være borte fra kollektivet i perioder, og vi ønsker ikke at
kontakt og progresjon skal være personavhengig. Vi mener at ungdommene profitterer på å ha
trygge relasjoner til alle de voksne de bor sammen med, og at det er berikende å ha flere å spille
på.
Avdelingene bruker benevnelsen ungdomsansvarlig, om den som har et formelt ansvar for
ungdommen. Det vil si at ungdomsansvarlig skal sikre at handlingsplaner og rapporter
ferdigstilles og evalueres innen frister, delta på ansvarsgruppemøter og primært holde den
formelle kontakten med barneverntjeneste og fagteam. I tillegg skal ungdomsansvarlig sørge for
at ungdommens utvikling jevnlig tas opp til vurdering i ukentlig behandlingsmøte.
Ansvarsgruppemøte/eksternt samarbeid
I samarbeid med barneverntjenesten skal kollektivet sørge for at ungdommens totale
livssituasjon og behov blir ivaretatt på en best mulig måte. Barneverntjenesten er kollektivets
oppdragsgiver, og har i siste hånd beslutningsmyndighet og lovpålagt ansvar når det gjelder
oppfølging av ungdommen så lenge hun/han er plassert i Stiftelsen og for videre tiltak/plassering
etter oppholdet.
Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt
informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger
knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging.
Den som har hatt individuell samtale med ungdommen vil kontakte saksbehandler for å gi en
ukentlig rapport. Dersom det skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert.
Barneverntjenesten har ansvar for at vedtak og tiltaksplan blir sendt til kollektivet før inntak. I
tillegg har barneverntjenesten ansvar for at ungdommen har nødvendige klær og utstyr i henhold
Versjon 30.01.12
15
til retningslinjer, og fjellutstyr i samsvar med Stiftelsens utstyrspakke ved innflytting. Etter
innflytting har kollektivet ansvar for supplering av ungdommens klær og utstyr.
Dersom en ungdom rømmer vil barneverntjenesten bli informert. Kollektivet vil etterlyse
ungdommen hos det lokale lensmannskontor. Stiftelsens avdeling i Oslo vil være behjelpelig ved
tilbakeføring til kollektivet. Dersom barneverntjenesten ønsker bistand utover det politiet og
Stiftelsen gir, må de kjøpe denne tjenesten av andre.
Det er barneverntjenesten som har ansvar for å innkalle til ansvarsgruppemøtene. På disse
møtene deltar ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på kollektivet og
eventuelt kollektivets skoleansvarlig. Møtene foregår på kollektivet og det er individuelt hvor
ofte man holder slike møter. Som regel hver 3. - 4. måned. Barneverntjenesten skal skrive referat
fra møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle involverte er samlet
for å evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling.
Tiltaksplaner og handlingsplaner gjennomgås på disse møtene.
Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter/samarbeidsmøter uten ungdommen til stede. Dette
for å diskutere hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at kollektivet,
barneverntjenesten og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På
disse formøtene kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen.
Omsorg, utvikling og behandlingsmetodikk (faser i arbeidet)
På kollektivene legges det vekt på at begrepene grenser og omsorg hører sammen. Grenser møter
man gjennom dagliglivets rutiner i kollektivene. Omsorg erfares gjennom tilbakemelding på
framgang og utvikling - og støtte til å hanskes med konsekvensene etter et dårlig valg. Det er en
grunnholdning ved kollektivene å skape et inkluderende fellesskap. Fellesskapet skal sikre
ungdommen deltakelse og innflytelse når det gjelder kollektivets daglige rutiner, gjøremål og
fritidsaktiviteter. Vi mener at medleverturnusen er med på å tilrettelegge for kontinuitet og
kvalitet i relasjonene mellom voksen og den enkelte ungdom. Videre vektlegger kollektivet at
fellesskapet skal fremme holdninger og handlinger som ivaretar den enkelte ungdoms sosiale og
emosjonelle behov. Gjennom å dekke ungdommenes primærbehov og vise dem aktiv
ivaretakelse, er målsetningen at den enkelte erfarer respekt for sin personlige integritet.
Det grunnleggende i kollektivbehandling er gruppa; det fellesskapet som de voksne og
ungdommene utgjør. Fellesskapet blir aktivt brukt metodisk i behandlingen av ungdommen, som
en arena for læring og personlig vekst.
Gjennom bruk av fellesskapet som metode ønsker stiftelsen å tilrettelegge et miljø som
inneholder de fleste ingrediensene som det samfunnet ungdommene skal tilbake til og mestre.
Det vil si at fellesskapet skal gjenspeile samfunnets lover, normer, regler og konsekvenser.
Solidaritet og det å ta hensyn til hverandre er viktige elementer i fellesskapet. Daglig rutine med
skolearbeid, plikter og samlinger har den hensikt å fremme personlig vekst og endring hos
ungdommen.
Stiftelsen Klokkergården tenker at den enkelte ungdoms utvikling avhenger av fellesskapets
kvaliteter. Vi arbeider derfor kontinuerlig for at våre fellesskap skal være rusfrie, være
inkluderende, ha respekt for enkeltindividet og være omsorgsfulle og trygge.
Versjon 30.01.12
16
Stiftelsen Klokkergården ser på fellesskapet som en arena for selvhjelp, sosial læring og
oppbygging av relasjonsferdigheter og emosjonelle ferdigheter. I fellesskapet får ungdommene
muligheten til å møte utfordringer og få de tilbakemeldingene de trenger for å kunne utvikle seg
som mennesker.
Fellesskapet skal romme den enkelte ungdoms særskilte behov og hver enkelt ungdom skal ha
sin egen individuelle plan for behandlingen.
En vesentlig del av behandlingsprogrammet på kollektivet er ungdommenes arbeid med sin
historie. Allerede på innkjøringsleir starter ungdommene med å fortelle litt om sin bakgrunn.
Enhver person har sin historie, og mye av forklaringen til den enkelte ungdoms atferd ligger i
den enkeltes historie. Ungdommene har ofte et kaotisk og uoversiktlig forhold til sin fortid, og
vil ha behov for hjelp til å sortere i denne.
Målsetningen med å arbeide med egen historie er at ungdommene skal kunne lære av og
bearbeide denne. Historiearbeid er en metode for å skape endring i selvbilde og
identitetsforståelse. Når ungdommene forlater kollektivet skal de kunne fortelle en historie om
seg selv med større innsikt og mestring av tilværelsen.
Vi arbeider ut ifra begreper som ”rushistorie”, ”skolehistorie” og ”livshistorie”. Dette gjør
arbeidet med historien lettere, da de ulike historiene etter hvert kan flettes sammen. Samtidig
tydeliggjør man at alle mennesker har mange historier om seg selv.
Arbeidet med konkrete utviklingsmål er en av kollektivets metoder i arbeidet med ungdommene.
Målarbeid brukes for å bevisstgjøre ungdommene på egen atferd. Målene skal være konkret
utformet, det gjør det lettere å synliggjøre endring og kan gi ungdommene en følelse av å lykkes.
Sentralt i arbeidet med ungdommene som gruppe, er at de skal lære å gi hverandre konstruktive
tilbakemeldinger på den problematikk den enkelte ungdom har. Ungdommene skal erfare at den
enkelte ikke er alene om de negative opplevelser og erfaringer hun/han har, men at de skal få en
erkjennelse av at andre også kan sitte med deler av samme opplevelser og erfaringer som en selv.
Ungdommen kan oppleve en gjenkjennelse i andres historier, og dermed få en forståelse av
hvorfor problemer blir til og hvorfor man velger de løsningsstrategier man gjør for å takle
situasjonen
Samlinger er en av de metodene der vi aktivt bruker gruppen og fellesskapet. Vår sentrale tanke
er at den beste måten å løse problemer på skjer gjennom egen bearbeiding av problemene, i
samvær og samhandling med andre. Opplevelser virker sterkere når de deles med andre.
Ungdommene kan erfare at de ikke er alene med sine opplevelser, men at de kan kjenne seg
igjen i hverandres historier og benytte dette i arbeid med egen historie. Det kan gi trøst og hjelp å
oppleve at man er ”i samme båt”. Målet er at ungdommene skal føle trygghet ved å være en del
av gruppen. Grunntanken med samlingene er at ungdommene både kan hjelpe seg selv og andre
ved sammen å dele følelser og tanker, ved å sammenligne holdninger og erfaringer, ved å støtte
og oppmuntre hverandre, ved å gi hverandre tilbakemeldinger og ved å utvikle personlige
forhold seg imellom. På samlingene er vi opptatt av at alle er der for å arbeide, for å gi og å få,
og at det er gjennom eget arbeid i gruppen at ungdommen får dekket sine behov.
Kollektivenes behandlingsprogram er lagt opp gjennom et faseprogram. Faseprogrammet er
ment å markere utviklingsforløpet til ungdommene. Hver fase har definert innhold og mål for
Versjon 30.01.12
17
behandlingen. Graden av egenansvar øker i faseprogrammet. Fasene gjør endringsarbeidet mer
systematisk og oversiktlig både for ungdommen og deres familie.
Innenfor rammene av faseprogrammet er det rom for individuelle vurderinger i forhold til
innhold og lengden av den enkelte fase.
Overgangen fra faseløs til fase 1 vurderes av de voksne på kollektivet. Vanligvis kommer
ungdommer fra samme inntak opp i fase 1 samtidig. Årsaken ligger i at ungdommene som
faseløse skal lære å fungere som en gruppe; ta hensyn til hverandre, samarbeide og hjelpe
hverandre til en positiv endring. Likevel skal det gjøres individuelle vurderinger, og god
fungering fra korttidsavdelingen skal vektlegges.
Ved overgang til høyere faser skriver ungdommene en individuell fasesøknad som vurderes av
de voksne og som deretter blir vurdert på behandlingsmøte.
Allerede på korttidsavdelingen vil ungdommene bli kjent med rammer og metoder som brukes
på kollektivet. De settes inn i faseprogrammet, og behandlingen som har foregått på
korttidsavdelingen videreføres når ungdommene overføres til kollektivet. Ungdommen tar med
seg sin fase over på kollektivet. Ungdom som ikke har vært plassert på Stiftelsens
korttidsavdeling settes inn i fasesystemet på innkjøringsleir.
I Stiftelsen Klokkergården er det seks ulike faser:
§ Fase 0 – ”Innkjøringsfasen”
§ Fase 1 – ”Kartleggingsfasen”
§ Fase 2 – ”Grovryddingsfasen”
§ Fase 3 – ”Nettverksfasen”
§ Fase 4 – ”Selvstendighetsfasen”
§ Fase 5 – ”Fasen for egne valg”
Det er ikke noe fastsatt tidsrom den enkelte ungdom tilbringer i en fase før det oppnås
faseopprykk, men hver fase har tydelige målsettinger som bør oppnås før ungdommer rykker opp
i neste fase. Faseopprykk markeres med en overgangsseremoni, hvor det er en fast faglig del.
Fasenedsettelse kan gjøres av voksengruppa umiddelbart, dersom det er nødvendig. Dette er et
uttrykk for at det gjenstår arbeidsoppgaver i tidligere fase og at valg av ny fase eller midlertidig
faseløshet er en konsekvens av dette.
Faseopprykk skal skje ved at ungdommene lager en skriftlig, begrunnet søknad som skal
inneholde:
§ En oppsummering av viktige utviklingstrinn og sentrale arbeidsområder (langsiktige og
kortsiktige) i tiden fra plassering på kollektivet og fram til dato for søknad om faseopprykk.
Det skal legges vekt på hvilke forandringer som har skjedd i denne perioden.
§ En kritisk vurdering av situasjonen i dag og utfordringer i neste fase.
§ Konkrete mål og oppgaver videre som er aktuelle ved opprykk til neste fase.
Fasesøknaden leveres voksengruppa og blir tatt opp til vurdering på behandlingsmøte.
Ungdommen tilhører ikke en høyere fase før det er avholdt en faseovergang. Faseovergangen
skal tydeliggjøre ungdommens motivasjon, standpunkt og utvikling, og belyse utfordringer og
situasjoner som ligger i den nye fasen.
Faseprogrammet er utførlig beskrevet i Stiftelsens Basisdokument og Håndbok – Fag som er
oversendt region vest tidligere.
Versjon 30.01.12
18
Tilrettelegging for utflytting og oppfølging i overgang mellom
institusjonsopphold og familie/familiehjem og hybel
Stiftelsens avdelinger dekker ulike behov hos ungdommene og det er muligheter for overføring
mellom avdelingene dersom dette er hensiktsmessig for videre behandling og det er hjemlet i
ungdommens vedtak eller det fattes nytt vedtak.
I tillegg er familiehjem en del av Stiftelsen Klokkergårdens behandlingstilbud. Familiehjemmene
er ansatt i Stiftelsen, og på Måløy er det knyttet 4 familiehjem til avdelingene. Det er to
familiehjemskonsulenter i 100% stilling (medlevere) som er knyttet til rekruttering, opplæring,
veiledning og oppfølgingen av familiehjemmene og ungdommene ved Måløykollektivet.
Familiehjemskonsulenten er tilgjengelig for Sjøly og Kannesteinen ved behov.
Ungdommene bor en kortere eller lengre periode på kollektivet før utflytting i familiehjem blir
vurdert. Utflytting skjer i samråd med ungdommens familie, saksbehandler, fylkeskommune og
etter eget ønske fra ungdommen.
I løpet av den tiden de tilbringer på kollektivet, lærer ungdommene å forholde seg til en del
normer, holdninger og regler som ligger til grunn for behandlingen. Disse skal videreføres og
holdes i hevd, selv om læringsarenaen er en annen. Familiehjemmene må derfor ha kjennskap til
Stiftelsens faglige forankring og metodikken som ligger til grunn for arbeidet.
Måløykollektivet, Sjøly og Kannesteinen har også mulighet til å gi et tilbud til ungdommer som
trenger botrening på hybel i Måløy etter kollektivplassering. Enkelte av ungdommene flytter
direkte fra kollektivet og inn på hybel, mens andre først bor i familiehjem. Utflytting skjer i
samråd med ungdommens familie, saksbehandler, fagteam og etter eget ønske fra ungdommen.
Grunntanken er å gi ungdommen en selvstendighetstrening under kontrollerte og trygge rammer.
Dette innebærer trening i å styre egen økonomi, ha en fast struktur i hverdagen og ikke minst
utvikle og ivareta et sosialt nettverk.
Når ungdommen skal flytte på hybel ligger det en del krav som bør være oppfylt. De skal være
langt på vei ”ferdig” med historiejobbingen sin og ha et avklart forhold til egen livssituasjon. Det
er et krav at ungdommen skal være i fase 4 før han/hun flytter på hybel.
Stiftelsen gir også tilbud om oppfølging/ettervern i Oslo- og Bergensområde som en avslutning
på et opphold i Stiftelsen Klokkergården. Det gis tilbud om familiebasert hjelp både i
Osloområdet og Bergensområdet. Familier som har fått et tilbud om slik hjelp, og der dette viser
seg ikke å være tilstrekkelig kan også få tilbud om avlastning i kortere perioder eller et mer
permanent opphold i en av våre avdelinger.
Ved overflytting til hjemkommune eller annet tiltak er det ønskelig med et samarbeid i
overflyttingsperioden. Det er viktig for ungdommens videre utvikling at overflyttingen skjer
planlagt og gradvis.
Versjon 30.01.12
19
Praksis for å forebygge og håndtere vanskelige situasjoner og ivaretaking av
ungdommen etter ekstraordinære hendelser
Ungdommer som plasseres i våre avdelinger, plasseres ofte mot sin vilje. De har ofte over tid
unndratt seg omsorg og hatt en lite konstruktiv atferd. Vi ser på motstand og negativ atferd som
forventet atferd i begynnelsen. Vi har tro på at forutsigbarhet, tydelige grenser, trygge
voksenpersoner og omsorg vil hjelpe ungdommen til å fungere i avdelingene.
Likevel kan det skje sitasjoner der ungdommen vil trenge ekstra oppfølging for å forebygge eller
håndtere vanskelige situasjoner. Tiltaket inneholder som oftest en tur med en del fysisk aktivitet,
for eksempel ski - eller fottur.
Hensikten med å iverksette slike tiltak er å kunne bearbeide konsentrert og uten forstyrrelser
konflikter eller problemer, som har oppstått raskt eller utviklet seg over tid, hos den enkelte
ungdom. Tiltaket blir gjennomført i situasjoner hvor ungdommens atferd tilsier at han/hun og
fellesskapet vil ha best av at problemene løses på denne måten. Et slikt tiltak gjennomføres alltid
med to voksne.
Slike tiltak er i stor grad med på å bygge positive relasjoner samt å komme i posisjon til
ungdommen for å skape endring. Det er viktig å skape trygghet slik at ungdommen åpner seg og
snakker om de problemstillinger som er bakgrunnen for at tiltaket har blitt satt i verk.
Et slikt tiltak er ofte det som skal til for at ungdommen skal komme videre i en prosess som har
gått i stå. Når ungdommen får den tette oppfølgingen som tiltaket gir mulighet for, vil det kunne
frambringe endring slik at ungdommen kommer videre med sitt målarbeid.
Det er et mål at ungdommen skal komme tilbake fra det tidsbegrenset individuelle tiltaket
utenfor avdelingen med følelsen av å ha blitt ivaretatt, bearbeidet bakgrunnen for turen og fått
omsorg fra de voksne.
Det er viktig at tiltaket har en klar målsetting, dvs. hva som ønskes oppnådd. Målet skal gjøres så
konkret og avgrenset som mulig for å unngå misforståelser. Det kan likevel være slik at målet
endres i løpet av turen. Arbeid med ungdommens oppsatte mål er helt sentralt. Det er viktig å
oppfordre ungdommen til å sette seg små mål, som vil være mulig å nå i nær framtid etter
tilbakekomst til tiltaket. Dette kan handle om justeringer av gamle mål, eller nye mål som dukker
opp som konsekvens eller resultat av samtaler fra tiltaket.
Praksis for å forebygge/hindre seksuelle overgrep på institusjonen
Det er utarbeidet prosedyre for dette i Basisdokument og Håndbok – Fag. Prosedyren følger
vedlagt (10.4.14).
Praksis for å forebygge/hindre ikke planlagte brudd i behandlingsoppholdet.
Vi ser på motstand og negativ atferd som forventet og ikke som grunnlag for
behandlingsavbrudd, men et utgangspunkt for å arbeide med ungdommenes problematikk.
Vi mener det er viktig og ikke avvise ungdommene selv om de prøver ut våre grenser. Ved å ta
tak i ungdommens problemområder har vi tro på en positiv utvikling og endring. Dersom vi ser
at ungdommen ikke profitterer på behandlingen over tid, vil vi drøfte plasseringen i henhold til
bestemmelsene i Lov om barneverntjenester med fagteam og barneverntjeneste.
Versjon 30.01.12
20
Dersom ungdommen skriver seg ut og flytter fra avdelingen, vil det være mulig med re-inntak i
tilfeller der dette er hensiktsmessig og et ønske fra barneverntjenesten.
Brukermedvirkning (innflytelse på eget liv og utvikling)
Til tross for at de fleste ungdommene er plassert uten eget samtykke og har liten egenmotivasjon
for å endre atferd ved plassering, er det av stor betydning at vi så tidlig som mulig kan gi den enkelte
ungdom en opplevelse av å være med på forme behandlingsarbeidet. Dette gjøres gjennom at det fra
starten av forventes at ungdommen setter seg opp egne utviklingsmål.
Videre vil arbeidet med den enkelte ungdommens historie understreke og fokusere på at det ikke bare
er dårlig miljø og tilfeldigheter som har styrt deres utvikling, men at deres egne valg ofte har vært
avgjørende for en negativ utvikling. På samme måten kan deres egne videre valg bety en positiv
utvikling.
For ungdom generelt er det en grunnleggende del av utviklingen at man gis mer ansvar. De fleste
ungdommene som plasseres i Stiftelsen har gått mye på selvstyr og har ikke mestret tilværelsen og
integreringen til samfunnets normer og regler. Det er derfor viktig at vi voksne tar ansvar for å stoppe
den destruktive utviklingen og muliggjør en konstruktiv utvikling.
For å tilrettelegge for en god utvikling arbeider Stiftelsen trinnvis og utviklingsorientert med
ungdommens medbestemmelse og ansvar for egen utvikling gjennom faseprogrammet. Vi ser det som
grunnleggende viktig for at vi skal lykkes i vårt behandlingsarbeid at den enkelte ungdom etter hvert i
behandlingsforløpet tar ansvar for egen utvikling. Samtidig vet vi at denne medbestemmelsesprosessen
er vanskelig og utfordrende. Vi ser det som viktig at vi som er voksne rundt ungdommen har nær
forståelse og innsikt i den enkelte unges utvikling, slik at den unge kan prøve ut sine ferdigheter og
med det øke sin innflytelse på egen utvikling på en forsvarlig og konstruktiv måte.
Vi tenker at medbestemmelse og ansvarliggjøring henger sammen. Skal den enkelte ungdom kunne ha
medbestemmelse i forhold til sin utvikling, er det viktig samtidig å forvente at den unge tar ansvar for
sine handlinger og de konsekvensene det medfører.
Målet for Stiftelsen er å legge til rette for en konstruktiv medbestemmelse, som er med på å fremme
positiv selvtillit, mestringsfølelse og kontroll hos den enkelte ungdom.
Informasjon om institusjonsoppholdet
Informasjon i forkant av plasseringen blir i hovedsak gitt av ungdommens barneverntjeneste. I noen
saker får ungdom og/eller foresatte informasjon i form av et møte i fbm. innsøkingsprosessen. Noen
foresatte tar også kontakt pr. telefon for utdypende informasjon.
Alle plasseringer på våre langtidsavdelinger begynner med en innkjøringsleir. En av innkjøringsleirens
målsettinger er å informere og forberede ungdommen om kollektivoppholdet. I tillegg til avdelingenes
rutiner, regler og forventninger, blir også ungdommenes rettigheter og regler for bruk av tvang
gjennomgått med ungdommen.
Involvering av ungdommen i arbeidet med handlingsplaner, utviklingsmål og evaluering av
individuelle mål
Arbeid med personlige utviklingsmål er en del av kollektivenes viktigste metoder. Gjennom
målarbeidet blir behandlingsplaner konkretisert, og det blir mulig å måle egen fremgang.
Versjon 30.01.12
21
Målarbeidet har konsekvenser for innholdet i individuelle samtaler, hvor en viktig del er
gjennomgang av gamle og formulering av nye utviklingsmål. At ungdommen har nye
utviklingsmål er en forutsetning for at kveldssamlinger blir brukt til å gi konkrete
tilbakemeldinger. Målarbeidet er også knyttet opp mot familiehelgene på Sanner. Alle
ungdommene skal ha minst et mål som angir hva de skal få ut av familiehelgen og hvordan de
skal oppnå dette.
Alle ungdommene skal til en hver tid arbeide med kortsiktige mål, det vil si mål som kan oppnås
på to til tre uker, delmål som skal kunne nås på to til tre måneder, og langsiktige, overordnede
mål, som det i prinsippet kan ta flere år, kanskje hele livet å nå.
Ungdommer i fase 0 og fase 1 forteller om de kortsiktige målene sine på morgensamling, og
hvordan de skal jobbe med disse i løpet av dagen. Ungdommene arbeider med mål i arbeidslag
og kan også her utforme nye. På oppsummering av arbeidslag har voksne og andre ungdommer
muligheten til å komme med tilbakemeldinger på målarbeidet til den enkelte. Ungdom i fase 2
og 3 fører opp på ukeplanen aktuelle mål, og hvordan de skal jobbe med disse. Ungdommenes
mål knyttes opp mot handlingsplanen for den enkelte. Handlingsplanen skrives av
ungdomsansvarlig sammen med ungdommen.
Det hender at ungdommene setter seg alt for mange eller for urealistiske mål. De klarer ikke å
huske alle, langt mindre å arbeide med dem. Det er viktig at de voksne hjelper til med å holde
antall mål på et realistisk nivå, slik at ungdommen skal oppleve målarbeid som nyttig.
Det er viktig at det er samsvar mellom de ulike målnivåene til ungdommene. En tid etter inntak
av nye ungdommer har vi målarbeid-undervisning. Her forklarer/underviser vi med tavle,
rollespill og gir eksempler på hvordan og hvorfor vi arbeider med ulike mål.
Ivaretakelse av rettighetsforskriften
Lov om barneverntjenester gir anledning til å plassere ungdom i behandling og opplæring mot
egen vilje. Stiftelsen ser på denne muligheten som et nyttig redskap i endringsprosessen. Tvang
gir muligheter for å møte den enkeltes motstand og manglende egenmotivasjon for endring, for
eksempel ved over tid å holde de fysisk borte fra tidligere miljøer og aktiviteter. De fleste
ungdommene har tidligere levd i et tvangsmessig forhold til rusmidler og destruktive miljøer
med mange negative konsekvenser.
Stiftelsen Klokkergårdens behandlingsarbeid reguleres av Lov om barneverntjenester § 5-9 i
forhold til bruk av tvang. Utover dette kommer tvang til uttrykk gjennom plassering i §§ 4-24 og
4-26. Kriteriene for bruk av disse paragrafene framgår i Lov om barneverntjenester. Bruk av
tvangsparagrafene er et sterkt signal fra samfunnet om at den atferden ungdommene har vist før
plassering ikke aksepteres. Hovedhensikten med tvangsvedtakene er å kunne holde ungdommene
i en behandlingssituasjon over tid. Ved rømming kan ungdommene bringes tilbake mot sin vilje,
om nødvendig med bistand av politi.
Vi kan ikke tvinge ungdommene til å forandre seg. Men tvangsvedtaket gir en mulighet til å
bruke oppholdet i kollektiv til å vise ungdommene noen alternative løsninger før hun/han må ta
sine valg på egenhånd og uten den støtten vi kan gi.
I det daglige kommer tvang/kontroll til anvendelse når det oppstår situasjoner der det er
Versjon 30.01.12
22
nødvendig å gripe inn. Forskriftene gir anledning til kontroll av post, begrensninger i
bevegelsesfrihet, adgang til gjennomsøking av rom og telefonkontroll. Ved mistanke om at
ungdom har ruset seg åpnes det for urinprøvetaking. I begynnelsen av behandlingstiden benytter
vi oss i stor grad av disse tvang-/kontrollmulighetene, dette i henhold til formålet med
plasseringen. En viktig del av vårt arbeid består i å hindre ungdommene i å fortsette den
destruktive utviklingen. Det er avgjørende at ungdommene får ro og blir skjermet fra tidligere
negative miljø. Lenger ut i behandlingen vil større og større del av ansvaret bli tillagt den enkelte
ungdom, og tillit vil overta for begrensninger og kontroll.
Det vil kunne oppstå situasjoner av nødvergekarakter som kan utløse tvangsbruk. Tvang brukes
kun i situasjoner der det ikke er mulig å løse konflikten med andre midler. Bruken av tvang er,
og vil til enhver tid være, et viktig diskusjonstema i voksengruppa.
Brukes tvang skal tvangsprotokoller føres og distribueres i henhold til forskriftene, til
tilsynsmyndigheten og ansvarlig barneverntjeneste. For vår målgruppe er det av avgjørende
viktighet at vi er i stand til å forvalte disse tvangsmulighetene på en korrekt og gjennomtenkt
måte. Erfaringer tilsier at svært mange ungdommer i perioder vil søke å unndra seg det
endringsarbeidet samfunnet har besluttet at de skal gjennomgå. Tvangen er ment som et
hjelpemiddel i endringsarbeidet og vi benytter de muligheter som forskriften tillater og har et
avklart forhold til at dette er nødvendig og riktig.
Ungdommene får utdelt ”barns rettigheter” på innkjøringsleiren og folderen som henger på
oppslagstavla på alle avdelingene. Om ungdommen har spørsmål rundt punktene som står på
denne kan de spørre voksne. Om de ikke er enige eller har spørsmål, har de mulighet til å ringe
Fylkesmannen. Oppslag med informasjon om Fylkesmannen henger på oppslagstavla på
kjøkkenet.
Tilrettelegging for trening i prososial atferd og for mestringsopplevelser på
ulike arenaer
Stiftelsen Klokkergården har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med
positive mestringsopplevelser. Givende og morsomme aktiviteter eller trening gir positive tanker
og bedrer selvtilliten. Det å være i aktivitet gir avkobling fra hverdagens vanemessige tanker,
reduserer spenning og motvirker angst og depresjon. I tillegg vil ungdommene knytte sosiale
kontakter gjennom felles aktiviteter og interesser.
Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og
negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til
side. Gjennom samtaler og tegning av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet. Vi anser
det som sentralt for den enkelte å gjenoppta kontakten med personer som er positive og
støttende. Imidlertid har vi klare holdninger til at de skal bryte med gammelt rusmiljø. Vi kan
avgrense ungdommenes muligheter til å ringe venner den første tiden i kollektivet.
Det forventes og legges til rette for at ungdommene skaffer seg en aktivitet utenfor kollektivet.
Gjennom deltakelse i aktiviteter i nærmiljøet får ungdommene mulighet til å bli kjent med andre
ungdommer. Slike sosiale arenaer er ofte utgangspunktet for å få seg gode venner.
Stiftelsens ulike avdelinger fokuserer på aktiviteter som fremmer samarbeid og ansvarsfølelse og
gir trygghet.
Versjon 30.01.12
23
Gjennom individuelle samtaler og samlinger får ungdommene tilbakemeldinger på sin egen
atferd/hva slags signaler de sender ut og råd og veiledning på hvordan de bør oppføre seg i
samhandling med venner.
Målsettingen er at alle ungdommene ved Måløykollektivet har en fast aktivitet i lokalmiljøet.
Dette synes vi er viktig for at ungdommene skal få positive mestringsopplevelser og trene seg i
et sosialt miljø utenfor kollektivet.
Skole og andre opplærings- og arbeidstiltak
Stiftelsen Klokkergården har egen privat grunnskole som er offentlig godkjent etter
Opplæringsovas § 2-12. Skolen blir finansiert gjennom samarbeidsavtale ”om kjøp av
elevplasser” mellom Stiftelsen Klokkergården og Sogn og Fjordane fylkeskommune. (jfr
Opplæringslovas § 13-2)
Alle ungdommer som plasseres i Stiftelsen Klokkergårdens avdelinger får tilbud om opplæring
og/eller arbeid.
Før elevene starter opp med teoretisk undervisning, får elevene praktisk opplæring på mindre
grupper i arbeidslag. Elevene blir i denne perioden kartlagt i forhold til skolefaglige ferdigheter.
Varigheten på arbeidslag er avhengig av elevenes motivasjon for videre skolegang, samt om de
er elever tilhørende grunnskolen (plikt til opplæring) eller videregående opplæring (rett til
opplæring).
Grunnskole
Stiftelsen Klokkergården har egne grunnskoler i tilknytning til sine avdelinger. Stiftelsen
Klokkergården skole har ansvar for skoletilbudet ved våre avdelinger.
Dette innebærer blant annet at Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skolen for å ivareta
elevenes rett og plikt til grunnskoleopplæring. Når grunnskoleelevene starter opp på Stiftelsen
Klokkergården skole har de 30 timer teoretisk undervisning pr uke.
Elevene får også tilbud om å starte opp på ordinær offentlig grunnskole ved plassering hos oss.
Videregående opplæring
Stiftelsens skole har inngått samarbeid med våre vertsfylker, der Stiftelsens skole har ansvar for
undervisningen for elever med rett til videregående opplæring. Ungdommene får tilbud om å ta
allmennfagene på Vg1- og Vg2- nivå. Elevene har undervisning tre dager i uken med fagene
norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving kombinert med
opplæringsavtale i bedrift (OLA) to dager pr uke. Stiftelsen har utviklet et omfattende og variert
nettverk av bedrifter som tar imot ungdom til slik opplæring i bedrift. Nettverket er såpass
vellutviklet at vi kan imøtekomme den enkelte ungdoms ønske.
En opplæringsavtale er en skriftlig avtale mellom elev, skole og bedrift om opplæring i bedrift.
Skolen har det formelle ansvaret. Opplæring i bedrift benyttes som en alternativ læringsarena,
som oftest i kombinasjon med opplæring i skole. Opplæringsavtaler er utviklet etter premisser
for lærekandidatordningen, og bygger på elevens IO-plan/OLA-plan. Skolen kvalitetssikrer
opplæringen som skjer både på skolen og i bedrift.
Individuelle opplæringsplaner og sakkyndig vurdering
Versjon 30.01.12
24
Alle ungdommer som er elever ved Stiftelsen Klokkergården skole blir henvist til pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). I samråd med PPT og eleven selv blir videre skolegang planlagt.
Alle ungdommer får på bakgrunn av sakkyndig vurdering utarbeidet en individuell
opplæringsplan. Dette blir gjort for å sikre at alle elever ved Stiftelsen Klokkergården skole skal
få et tilrettelagt opplæringstilbud ved våre avdelinger.
Individuelle opplæringsplaner blir kontinuerlig vurdert, samt justert hvis det er behov for dette.
Ungdommer på eksterne skoler
Stiftelsen Klokkergården har oppfølgingsansvar for elever som går på eksterne grunn- og
videregående skoler. Det er faste samarbeidsmøter mellom eksterne skoler og Stiftelsen
Klokkergården. Dette blir gjort for å sikre at elevene får den tilrettelagte opplæringen de har krav
på.
Familiearbeid og nettverksarbeid
En familie der ungdommen over lang tid har hatt et avvikende livsmønster, med unndragelse av
omsorg, skoleskulk, rusmisbruk og kriminalitet, er vanligvis en familie i krise. En viktig del av
vårt arbeid er å gjenopprette positive kontakter mellom ungdom og foreldre/foresatte, og vi
motiverer til samvær mellom familie og ungdom på kollektivet. Familiearbeidet i Stiftelsen
foregår både i formelle og uformelle arenaer hvor ungdommene og deres familier møtes, og får
hjelp til å bearbeide forholdet dem i mellom.
Alle foreldrene/foresatte ønsker et godt forhold til sine ungdommer og alle ungdommer ønsker et
godt forhold til sine foreldre. Det å ha rusmisbruk/atferdsproblem i familien gjør noe med hele
familiesystemet og preger hvert familiemedlem og samhandlingen dem imellom. Disse
konfliktene har ofte utviklet seg over tid og kan virke overveldende og vanskelig å komme ut av.
De fleste familier vil trenge hjelp for å kunne bearbeide vonde opplevelser og utvikle ny tillit og
nye samværsformer.
En viktig del av dette arbeidet er å opprette et godt og nært samarbeid med foreldrene/foresatte.
Det er avgjørende for ungdommens utvikling at foreldrene/foresatte er godt informert og
opplever seg som deltagende og sentrale i forandringsprosessen.
Dette utgangspunktet gjør at vi vektlegger arbeidet med hver enkelt ungdoms familie, og
metodene vi bruker i dette arbeidet er:
§ Forvern
§ Familieforeningen
§ Ukentlige telefonsamtaler med foreldre
§ Oppklarende samtale
§ Familieseminarer
§ Besøk av den enkeltes familie i kollektivet
§ Organiserte hjemreiser
Det er en målsetting at ungdommen under oppholdet opprettholder formålstjenlig kontakt med
sine familier. Det arbeides aktivt for å gjennomføre oppklarende samtaler mellom foreldre og
ungdommen slik at forholdet kan styrkes og/eller avklares.
Foreldre/foresatte til alle ungdommene som blir plassert i Stiftelsens tiltak får tilbud om forvern.
De ansvarlige for forvernet har nært samarbeid med førstelinjen, korttidsavdelingen og
langtidsavdelingene, og er kontinuerlig oppdatert på utviklingen til ungdommen. Forvern
Versjon 30.01.12
25
inneholder felles informasjonsmøte, pluss tilbud om oppfølgingssamtaler. Samtalene er et tillegg
til den kontakten foreldre/foresatte har til kollektivet ungdommene er plassert i. Forvernets
intensjon er å gi informasjon om behandlingsmetodikken, innhente informasjon fra
foreldre/foresatte og hjelpe til med å tilrettelegge for et godt samarbeid. Denne samtalen er viktig
fordi mange foreldre/foresatte har liten kunnskap om avdelingen før plasseringen.
Familiene får muligheten til å møte de andre familiene, ungdommene og de ansatte jevnlig
gjennom hele oppholdet. Dette gjøres ved at det arrangeres felles familieseminarer tre ganger i
året, der ungdommene med foreldre og/eller andre viktige voksenpersoner, søsken over 15 år, og
de voksne fra kollektivet, samles. To av samlingene avholdes utenfor kollektivene med planlagte
faglige temaer og diskusjoner og der ungdommene kan fortelle sin historie. Den tredje er en
sosial sammenkomst på det kollektivet ungdommen bor.
Høytidsmarkeringer
Mange av ungdommene har mistet en del av sin barndom, dette er det viktig å ta igjen. Vi mener
derfor at det er viktig å markere høytider, skille mellom hverdag og ”fest”, gi ungdommene en
god opplevelse av tradisjoner og oppleve skillet mellom voksnes ansvar og barns ansvar.
Bursdager markeres med god middag og gave.
Julen er en viktig høytid i kollektivet. Det er viktig at alle ungdommene får mulighet til å ta med
seg sine egne tradisjoner inn i kollektivet. Vi bruker mye tid på forberedelser og ønsker at
ungdommene skal få positive erfaringer rundt tradisjoner og høytider.
Ferier
Avdelingene arrangerer ferieturer sommer og vinter. Avhengig av hvor ungdommen er i
utviklingsprosessen har de mulighet til å reise på ferie med sine egne familier.
Samarbeid med foreldre/foresatte
Under oppholdet skal foreldrene/foresatte gis nødvendig informasjon om hvordan ungdommen
har det og hvordan utviklingen går, og om mulig trekkes med på målarbeidet. I den tiden
ungdommen er plassert på kollektivet, er det ønskelig med ukentlig kontakt mellom
foreldre/foresatte og kollektivet. Den som har hatt individuell samtale med ungdommen er
ansvarlig for å kontakte foreldre/foresatte for en ukentlig rapport. Utover dette tar vi kontakt
dersom det oppstår uforutsette ting med ungdommen. Det er viktig for oss at foreldre/foresatte er
informert om ungdommens utvikling og er delaktig i behandlingen og i planene videre.
Dersom ungdommen er over 18 år, kan de gi kollektivet taushetsplikt overfor foreldrene. Dette
ser kollektivet på som en uheldig situasjon, og vil motivere ungdommen til åpenhet overfor
foreldre/foresatte.
Vi ønsker at foreldrene tar del i, og er kjent med hvordan det går med ungdommene under
oppholdet. Dette skjer gjennom deltagelse i ansvarsgruppemøter, ved at de inviteres til å være
med på å utarbeide handlingsplanene, jevnlige telefonsamtaler og ved at de er velkommen til
besøk på avdelingene.
Ungdommens øvrige nettverk
Det er en utfordring for mange ungdommer å gjenoppta og styrke positive relasjoner til personer
i sitt nettverk. Dette arbeidet vektlegges i stor grad sa da vi vet at ungdommens mulighet til å
lykkes med behandlingen øker dersom de har et godt og stabilt nettverk rundt seg. Spesielt viktig
er dette i tilfeller der ungdommen er tenkt tilbakeført til hjemmet eller hjemkommunen.
Versjon 30.01.12
26
I fase 1, som er en kartleggingsfase, blir ungdommens familie og øvrige nettverk kartlagt.
Målsettingen med dette er at ungdommen skal gjenopprette eller opprettholde en formålstjenlig
kontakt også med andre viktige ressurspersoner i sitt nettverk. Det blir lagt til rette for kontakt og
besøk, og at disse personene kan involveres i behandlingen i de tilfeller der det er
hensiktsmessig.
Det arbeides også for at ungdommen skal kunne ha kontakt med sine positive venner og for at
disse relasjonene styrkes.
I vårt behandlingsopplegg vektlegges arbeidet med å styrke ungdommenes nettverk og sosiale
kompetanse. Vi har både fokus på hvilken kontakt de bør ha med sitt tidligere rusnettverk og
hvilket nettverk de bør knytte seg til i fremtiden. Når ungdommene kommer til kollektivet har vi
en inntakssamtale med dem hvor vi kartlegger nettverket deres og får en oversikt over hvilke
ressurspersoner de har rundt seg eller kan knytte til seg.
Når det gjelder tidligere rusnettverk oppfordrer vi at ungdommene til å avslutte kontakten med
dem. Ved å ha kontakt med rusvenner vil ungdommene stadig vekk få påminnelser om hva som
venter dem hjemme, de vil bruke mye tid på å bekymre seg om folk hjemme som ikke ønsker
hjelp, og gamle rusvenner vil være en stor fristelse for de når de flytter hjem igjen.
Den første perioden på kollektivene får ikke ungdommene ringe gamle rusvenner, og de
oppfordres til å bryte kontakten gjennom brev.
Ved inntak kartlegges nettverket til den enkelte ungdom som vil gi en oversikt over positive og
negative relasjoner. Ofte har de destruktive kontaktene tatt overhånd og skjøvet de positive til
siden. Gjennom samtaler og skriving av nettverkskart gis nettverket stor oppmerksomhet.
Arbeidet med å skaffe seg nytt nettverk starter i fase 1. Det er viktig for ungdommene at de
finner en aktivitet utenfor kollektivet, hvor de kan treffe jevnaldrende og få sosial trening.
Kollektivet har åpne dører for venner som ungdommene får i Måløy, slik at vi kan introduseres
for ungdommens nye nettverk, og ha en oversikt over dette. Vi mener det er viktig å ha et
nettverk i nærheten av kollektivene slik at de kan få prøvd seg i ulike sosiale settinger.
Ungdommene er ofte usikre på hvordan de skal opptre i et rusfritt miljø, og trenger mye sosial
trening. Gjennom å få sosial trening mens de er i behandling, vil de lettere få råd og veiledning
på hvordan de bør oppføre seg. Ved å få bekreftelse på egen identitet kan de oppleve mestring og
få styrket troen på seg selv.
Vi mener også at det er viktig å ha et rusfritt nettverk når de eventuelt flytter hjem igjen. Ved å
ha rusfrie venner ved hjemflytting vil det være lettere å holde seg unna rusmiljøet man tidligere
oppholdt seg i. Vi legger til rette for at ungdommen kan ha kontakt med rusfritt nettverk på
hjemreiser eller få besøk på avdelingene.
Samarbeid i det faglige arbeidet
Faglig nettverk
Stiftelsen Klokkergården er medlem av Samarbeidsforum for norske kollektiv og ideelt
barnevern, som er en samling for ideelle barneverninstitusjoner.
http://samarbeidsforum.org/
Eksterne instanser med formalisert samarbeid
Versjon 30.01.12
27
Breisjøseter
Breisjøseter turisthytte er en privat eid hytte tilknyttet Den Norske Turistforening, som ligger i
Alvdal Vestfjell.
Region øst har i brev av 16.05.07 godkjent Breisjøseter for bruk i fbm. inntak av nye ungdommer
(innkjøringsleir) og for individuelt tilrettelagt tiltak utenfor huset.
Stiftelsen avtaler med vertskapet før hvert inntak, slik at stedet kun er i bruk av Stiftelsen i disse
periodene. Stiftelsen har hatt et langvarig samarbeid med Breisjøseter og vertskapet der.
Skole/praksisplasser
Stiftelsen Klokkergården er godkjent med egen privatskole. Det er laget tilpassede avtaler med
skolemyndighetene i de tre fylkene hvor kollektivene ligger.
Det er godt samarbeid mellom vår skole og eksterne skoler i kollektivenes nærmiljø. Rektor og
lærere i Stiftelsen Klokkergården skole har også nært samarbeid med flere ulike arbeidsgivere i
nærmiljøene til våre avdelinger, slik at det er et stort utvalg i praksissteder for ungdom som
ønsker å kombinere skole og arbeid.
Barneverntjeneste
Stiftelsen samarbeider med barneverntjenestene som er ansvarlige for de ungdommene som til
enhver tid er plassert i våre avdelinger.
Buf-etat
Stiftelsen Klokkergården har etter anbudskonkurranser inngått avtaler om kjøp av faste plasser
med tre av regionene i Bufetat.
Lege
Ungdommene tilknyttes fastlege ved plassering.
Psykolog
Stiftelsen har avtaler med faste psykologer som følger opp ungdommene individuelt på
kollektivene.
Andre samarbeids instanser
Lensmann i Vågsøy
Vi har etter hvert utviklet god kontakt med lensmannskontoret i Måløy, og da spesielt
rusmiddelkonsulenten. Vi har samarbeidet om forebyggende tiltak, og ungdommene har vært
med politiet på en rekke foredrag om forebyggende rusarbeid. De stiller også opp på tema
kvelder på kollektivet og har god kjennskap til kollektivets ideologi, regler og metoder.
Friomsorgen
Friomsorgen Sogn og Fjordane har oppfølging av enkelte ungdommer ved kollektivet. Enkelte
ungdommer har oppfølging av Friomsorgen før de blir plassert hos oss, saken må da overføres til
Friomsorgen Sogn og Fjordane. Enkelte vil få pålegg om oppfølging av Friomsorgen etter at de
er plassert på Måløykollektivet. Friomsorgen kommer på besøk til ungdommen, informerer om
sin rolle, og ønsker et samarbeid med kollektivet så lenge ungdommen er plassert hos oss.
Kollektivet gir tilbakemeldinger til Friomsorgen dersom det er avtaler som ikke blir fulgt opp, og
når ungdommen flytter fra Måløykollektivet.
Versjon 30.01.12
28
Fylkesmannens tilsyn
Det er godt samarbeid med tilsynsmyndighetene fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Vi
etterkommer de pålegg som blir gitt, og har konstruktive meningsutvekslinger.
Høyskoler
Det er samarbeid med Høgskulen i Volda, som benytter representanter frå kollektivene
(ungdom/voksne) til forelesninger.
Forhold til media
Stiftelsen Klokkergården gir informasjon så langt det lar seg gjøre når ulike representanter fra
media tar kontakt.
Nærmiljø og lokalsamfunn
For oss er det viktig å ha et godt forhold til lokalmiljøet. Vi har i løpet av årene opparbeidet et
godt forhold til både naboer og samarbeidsinstanser i kommunen. Vi ønsker å benytte oss av
naturen, delta og være en ressurs for lokalmiljøet. Det har blitt en god tradisjon at kollektivet
hvert år inviterer naboer og samarbeidspartnere på julekaffe.
Vi har inngått et samarbeid med frivillige organisasjoner i Vågsøy for drift av et kulturhus i
kommunen. Huset rommer dansestudio, øvingslokaler for band, foto, kino, teatergruppe og
ungdomsklubb. Vår oppgave blir å hjelpe til med driften av ungdomsklubben. Tilbudet er åpent
for alle.
Rapporteringssystem
Det er viktig for kollektivet å ha jevnlig kontakt med barneverntjenesten slik at de er godt
informert om ungdommens utvikling. På dette viset vil vi lettere kunne drøfte problemstillinger
knyttet til den enkelte ungdoms utvikling og videre oppfølging. Den som har hatt individuell
samtale med ungdommen vil kontakte saksbehandler for å gi en ukentlig rapport. Dersom det
skjer noe uforutsett vil saksbehandler bli informert. Bufetat blir ringt opp en gang i mnd for å få
rapport om plasseringen.
Ungdomsansvarlig utarbeider halvårsrapporter på ungdommene. Denne rapporten beskriver
ungdommens utvikling i forhold til skole, fritid, familie, rusmidler og sosialt. I tillegg beskriver
vi ungdommenes innsikt i egen situasjon og perspektiv på fremtid. Halvårsrapporten og
handlingsplanen blir skrevet i samme dokument.
Sluttrapportene skrives ved endt behandlingstid, eller dersom ungdommer av annen grunn
skrives ut av kollektivet. Sluttrapportene oppsummerer behandlingsforløpet, og skal inneholde
en faglig vurdering av ungdommens nåværende hjelpebehov.
I tillegg til de fastsatte rapporteringsrutiner vil det fra tid til annen oppstå hendelser som vil
kreve egne rapporter. Dette kan f.eks være i forbindelse med selvskading, rusing, rømming,
skjermingsturer og lignende. Disse rapportene vil beskrive hendelsesforløpet og tiltakene som
blir iverksatt i forbindelsen med den aktuelle hendelsen.
Ved forespørsel tilbyr vi psykologisk utredning. Utredningen utføres av psykolog tilknyttet
kollektivet og vil faktureres barneverntjenesten etter avtale.
Pedagogisk utredning utføres av lærerne ved Stiftelsens skole eller av den lokale PP-tjenesten.
Versjon 30.01.12
29
Familiehjem
Familiehjem i Stiftelsen Klokkergården er godkjent i hht. barnevernloven § 4-27. Dette gjøres i
samråd mellom kollektivet, barneverntjenesten og fagteamet. Det er egen familiehjemskonsulent
på Måløykollektivet som har ansvaret for oppfølginga av familiehjemmene.
Opplæringstiltak og samarbeidsordninger for familiehjemmene
Ungdom som bor i familiehjem i Stiftelsen Klokkergården deltar på faste samlinger på
kollektivene. I tillegg deltar de på kollektivets ferier og har en fast kollektivhelg i måneden. På
den måten har avdelingen fremdeles kontakt med ungdommen og kan støtte opp under
behandlingen.
Det skal alltid være mulig for familiehjemmene å få assistanse i situasjoner hvor de opplever at
de trenger det. Dersom familiehjemskonsulenten ikke er å treffe på sin mobil eller er i fri, skal
familiehjemmene kunne rådføre seg med kollektivet.
Dersom situasjonen rundt en ungdom tilsier det, kan ungdommen flyttes tilbake til kollektivet for
en kortere periode (to-base system).
Rutiner for veiledning av familiehjemmene
Familiehjemskonsulenten har ukentlig kontakt med familiehjemmene. Konsulenten har da
oppfølgingssamtale med familiehjemmet og ungdommen sammen. Ved behov intensiveres
oppfølgingen. Familiehjemmene deltar også på avdelingenes fasesamling som er hver 14.dag.
En gang i måneden har familiehjemskonsulentene gruppeveiledning for familiehjemmene. En
viktig del av veiledningen er å gjøre familiehjemmene kjent med Stiftelsens faglige forankring
og metodikk, og gjennom samtaler finne fram til hvordan dette best kan la seg integrere i
familiens daglige fungering. Gruppeveiledningen brukes også til å diskutere og høste av
hverandres erfaringer. Her kan en helt konkret situasjon som et familiehjem står i tas opp til
diskusjon, eller familiehjemskonsulenten tar opp tema som oppleves å ha en mer generell
relevans.
Det avholdes inntil to seminarer for familiehjemmene pr. år. Her samles alle familiehjemmene
tilsluttet Stiftelsen Klokkergården. Familiehjemmene blir oppfordret til å komme med forslag til
tema for seminaret. Det er familiehjemskonsulentene i samråd med sine ledere som har ansvar
for innhold og gjennomføringen av disse seminarene.
Familiehjemmene har anledning til å delta på andre kurs og seminarer som arbeidsgiver mener er
relevante for den jobben de utfører for Stiftelsen.
§ 3 Materielle krav
AVDELING MÅLØYKOLLEKTIVET
Plantegninger
Se vedlegg.
Bruksområde for de ulike rommene
Versjon 30.01.12
30
Alle ungdommer som kommer til Måløykollektivet får eget rom, fullt møblert. Ungdommene
deler bad, fra to til fire ungdommer på hvert bad. På plantegningen er ungdommenes rom merket
med en ”U”.
Måløykollektivet er innredet som en svært stor bolig, med mye fellesareal. Det største
fellesarealet er stue og spisestue, som blir et naturlig samlingspunkt for ungdommene og de
voksne (miljøpersonalet). Det er også her det er mest naturlig at familie og venner oppholder seg
når de er på besøk. Dersom familien ønsker å være mer skjermet i forbindelse med for eksempel
samtaler, har vi eget rom for dette. Familie og venner som trenger overnatting, får tilbud om å
overnatte på gjesterom på kollektivet. I tillegg til kollektivet har vi en sjøbod med blant annet
fire soverom, bad, kjøkken og oppholdsrom. Sjøboden blir også benyttet for gjester.
Ellers har kollektivet eget hobby-/fritidsrom, musikkrom, badstue, verktøyrom, et bordtennisrom
og et biljardrom.
På Måløykollektivet ligger også opplæringslokalene/skolelokalene til våre tre avdelinger på
Måløy. Kollektivet har egne klasserom som er møblert som vanlige klasserom med pulter, tavle,
skap, kart, bøker, projektor og datamaskiner. Klasserom 1: 50 m2. Klasserom 2: 27 m2. Utover
dette låner vi utstyr og lokaler av Måløy videregående skole og ungdomsskolen i Måløy, som for
eksempel gymsal. På plantegningen er skolelokalene merket med en ”S”.
Uteareal
Måløykollektivet ligger ved sjøkanten. Rundt huset er det en stor brygge med tilhørende
flytebrygge. Uteplassen blir brukt til både ballspill, bading og grilling. På grunn av
beliggenheten bruker vi sjøen til mange ulike aktiviteter. Hovedaktiviteten på Måløykollektivet
er dykking. Kollektivet har eget dykkerrom, med flere komplette dykkersett. Ungdommene får
tilbud om å ta dykkersertifikat, og å ha dykking som fritidsaktivitet.
Leke- og fritidsmateriell
Hobbyrommet er utstyrt med diverse hobbymateriell, som for eksempel male- og tegneutstyr,
symaskin og stoffer, strikkegarn, lysstøping og puslespill. Vi har tre datamaskiner som
ungdommene kan benytte. Musikkrommet inneholder fullverdig bandutstyr som gitar, bass,
trommer, keyboard, miksebord, forsterkere og mikrofoner, samt karaokemaskin.
Måløykollektivet har seilbrett, vannski, ring og flere båter. Båtene blir brukt til fiske, dykking og
turer. Det er et stort utvalg av fiskeutstyr, som er i bruk hele året.
Måløykollektivet har også et stort utvalg av annet sportsutstyr som for eksempel sykler,
snowboard, slalåmski, langrennsski, telemarksski, telt, lavvo, innebandy, badminton, fotballer og
klatreutstyr.
Prosedyre for vedlikehold
Måløykollektivet har, sammen med Kannesteinen og Sjøly, egen vaktmester i 100% stilling som
har hovedansvar for vedlikehold av bygningsmassen både utvendig og innvendig. Ungdommene
deltar også i vedlikehold av huset, og får lære seg ulike ferdigheter om dette som kan komme til
nytte senere.
Prosedyre for hygiene
Kollektivet har miljøarbeider i 100% dagstilling som har hovedansvar for hygiene og matlaging.
Alle ungdommene som kommer til kollektivet vil i løpet av den første uken de er på kollektivet
gå igjennom et program i forhold til hygiene, matlaging og renhold på huset. Ungdommene er
selv med på å lage mat, vaske opp og på rengjøring av huset. De har ulike plikter fra uke til uke.
Versjon 30.01.12
31
Husets fellesareal blir vasket hver dag, inkludert alle toalett og baderom. En gang i uken er det
storrengjøring, da vasker ungdommene også rommet sitt.
AVDELING SJØLY
Plantegninger
Se vedlegg.
Bruksområder for de ulike rommene
Alle ungdommer som kommer til Sjøly får eget rom, fullt møblert. Ungdommene deler bad. På
plantegningen er ungdommenes rom merket med en ”U”.
Sjøly er en vanlig stor enebolig, med mye fellesareal. Det største fellesarealet er stue/spisestue,
kjøkken og tv-rom. Dette vil være de rom som er de naturlige samlingspunkt for ungdommer og
voksne (miljøpersonalet). Det er også her det er mest naturlig at venner og familie oppholder seg
når de er på besøk. Dersom familien ønsker å være mer skjermet i forbindelse med for eksempel
samtaler, har vi eget rom for dette. Huset har to bad, hvorav ett av badene har badstue, og seks
soverom. Det er en stor garasje som kan brukes til verkstedsplass for ungdommene. I garasjen er
det også bygget en hybelleilighet som ungdommene kan trene seg på hybeltilværelsen. Familie
og venner som trenger overnatting, får tilbud om å overnatte på huset, dersom det er ledig
soverom, eller på kollektivet. I tillegg har Måløykollektivet en sjøbod som blir benyttet til
gjester. Spisestuen blir også benyttet som hobbyrom, og tv-stuen blir benyttet som samlingsrom.
Skolelokalene til Stiftelsen Klokkergårdens skole i Måløy, ligger på Måløykollektivet, se
beskrivelse fra Måløykollektivet.
Uteareal
Tomten ligger ved sjøen, og har stor hage. Dette gir rom for tilrettelegging av ulike aktiviteter
både til lands og til sjøs. Hagen blir brukt til både ballspill, bading og grilling. På grunn av
beliggenheten har vi mulighet til å bruke sjøen til mange ulike aktiviteter.
Leke- og fritidsmateriell
Hobbyrommet er utstyrt med diverse hobbymateriell, som for eksempel male- og tegneutstyr,
perler, strikkegarn, lysstøping og puslespill. Vi har en datamaskin som ungdommene kan
benytte. Vi har gitar, sing-star, dansematte og ulike spill. Vi bruker også musikkrommet på
kollektivet som inneholder fullverdig bandutstyr som gitar, bass, trommer, keyboard, miksebord,
forsterkere og mikrofoner, samt karaokemaskin.
Sjøly bruker båtene til kollektivet til fiske, dykking og turer, og det er et stort utvalg av
fiskeutstyr, som er i bruk hele året. Sjøly skal i tillegg gå til innkjøp av egen båt.
Sjøly har også et stort utvalg av annet sportsutstyr som vi deler med Måløykollektivet, som for
eksempel sykler, surfebrett, snowboard, slalåmski, langrennsski, telemarksski, telt, lavvo og
klatreutstyr.
Ellers har ungdommer som bor på Sjøly, på lik linje med ungdommer på Måløykollektivet,
anledning til å ta dykkersertifikat.
Versjon 30.01.12
32
Prosedyre for vedlikehold
Vaktmesteren på våre avdelinger i Måløy har hovedansvar for vedlikehold av bygningsmassen
både utvendig og innvendig. Ungdommene deltar også i vedlikehold av huset, og får lære seg
ulike ferdigheter om dette som kan komme til nytte senere.
Prosedyre for hygiene
Matlaging og hygiene vil de ansatte miljøterapeutene på Sjøly ha ansvar for. Ungdommene som
kommer til Sjøly vil gå gjennom et program i forhold til mat, hygiene, renhold og lignende.
Ungdommene er selv med å lage mat, vaske opp og på rengjøring av huset. De vil ha ulike
plikter fra uke til uke. En gang i uken vil det være storrengjøring, da vasker ungdommene også
rommet sitt.
AVDELING KANNESTEINEN
Plantegninger
Se vedlegg.
Bruksområder for de ulike rommene
Alle ungdommer som kommer til Sjøly får eget rom, fullt møblert. Ungdommene deler bad. På
plantegningen er ungdommenes rom merket med en ”U”.
Kannesteinen er en vanlig stor enebolig, med mye fellesareal. De største fellesarealene er stue og
kjøkken, som er et naturlig samlingspunkt for alle. Det er også der det er mest naturlig at familie
oppholder seg når de er på besøk. Dersom familien ønsker å være mer skjermet i forbindelse med
for eksempel samtaler, har avdelingen eget rom for dette. Familie som trenger overnatting får
tilbud om å overnatte på gjesterom på huset eller i sjøboden til Måløykollektivet. Kannesteinen
har et eget hobbyrom, som også blir benyttet som samlingsrom. Huset har to bad, og åtte
soverom. Ungdommene deler bad. Kannesteinen har en stor dobbel garasje, der det også er
mulighet for verksteds arbeid for ungdommene.
Skolelokalene til Stiftelsen Klokkergårdens skole i Måløy, ligger på Måløykollektivet, se
beskrivelse fra Måløykollektivet.
Uteareal
Kannesteinen ligger idyllisk til ved sjøen, i skjermede omgivelser. Rundt huset er det en stor
hage, med volleyballbane og mye uteareal. Uteplassen blir brukt til både ballspill, leking og
grilling. På grunn av beliggenheten har vi mulighet til å bruke sjøen til mange ulike aktiviteter.
Leke- og fritidsmateriell
Hobbyrommet er utstyrt med diverse hobbymateriell, som for eksempel male- og tegneutstyr,
perler, strikkegarn, lysstøping og tekstilmaling. Vi har en datamaskin som ungdommene kan
benytte. Vi har gitar, elektrisk trommesett, playstation, ulike spill og bøker. Vi bruker også
musikkrommet på kollektivet som inneholder fullverdig bandutstyr som gitar, bass, trommer,
keyboard, miksebord, forsterkere og mikrofoner, samt karaokemaskin.
Kannesteinen bruker båtene til kollektivet til fiske, dykking og turer, og det er et stort utvalg av
fiskeutstyr, som er i bruk hele året. Kannesteinen har også et stort utvalg av annet sportsutstyr
som for eksempel sykler, snowboard, slalåmski, langrennsski, telemarksski, telt, lavvo,
våtdrakter, surfebrett og klatreutstyr. Vi har og en stor trampoline i hagen.
Versjon 30.01.12
33
Ellers har ungdommer som bor på Kannesteinen, på lik linje med ungdommer på
Måløykollektivet, anledning til å ta dykkersertifikat.
Prosedyre for vedlikehold
Vaktmesteren på våre avdelinger i Måløy har hovedansvar for vedlikehold av bygningsmassen
både utvendig og innvendig. Ungdommene deltar også i vedlikehold av huset, og får lære seg
ulike ferdigheter om dette som kan komme til nytte senere.
Prosedyre for hygiene
Matlaging og hygiene vil de ansatte miljøterapeutene på Kannesteinen ha ansvar for.
Ungdommene som kommer til Kannesteinen vil gå gjennom et program i forhold til mat,
hygiene, renhold og lignende. Ungdommene er selv med på å lage mat, vaske opp og på
rengjøring av huset. De vil ha ulike plikter fra uke til uke. En gang i uken vil det være
storrengjøring, da vasker ungdommene også rommet sitt.
Versjon 30.01.12
34
§ 4 Institusjonens lokalisering
AVDELING MÅLØYKOLLEKTIVET
Skole
Måløykollektivet ligger i Vågsøy kommune, 8 km fra Måløy sentrum, som er det største
tettstedet i kommunen. Skolene ligger i Måløy, og ungdommene tar skolebuss til og fra skolen.
Bussen stopper ved kollektivet. Måløykollektivet har et godt samarbeid med både
ungdomsskolen og den videregående skolen i Måløy. Ungdommene får et svært tilrettelagt
undervisningstilbud, og overføring fra internskolen til den offentlige skolen er tilpasset den
enkelte ungdom. Måløy videregående skole tilbyr linjene Allmennfag, Hotell- og
næringsmiddelfag, Helse- og sosialfag, Mekaniske fag, Byggfag og Naturbruk. Måløykollektivet
har jevnlige møter med skolene. Ved behov samarbeider også kollektivet med
Oppfølgingstjenesten i kommunen. Ungdommer som trenger noe annet enn et vanlig skoletilbud,
kan få tilrettelagt praksisplass/arbeid.
Fritidsmuligheter
Ungdommene ved Måløykollektivet benytter seg av de fritidstilbud som finnes i kommunen,
som fotball, håndball, basketball, klatring, bueskyting, sang og musikk. Ungdommene blir kjørt
til og fra aktiviteter på kveldstid. I nærområdet ligger flere fotballbaner og idrettsanlegg som
kollektivet benytter seg av. Kollektivet har avtale med treningssenteret i Måløy, der
ungdommene kan trene på apparater, aerobic og spinning. Det er også en helt ny samfunnshall i
kommunen, som kollektivet har avtale med. Der er det mulig å leie ulike baner, klatrevegg og
ulike apparater. Stiftelsen Klokkergården har også engasjert seg i lokalsamfunnet i Måløy ved å
være en pådriver for å utvikle fritidstilbudet til ungdommer i kommunen. Vi har gått sammen
med fire lokale lag og organisasjoner og dannet en stiftelse som har overtatt samfunnshuset i
byen. Her er det ungdomsklubb, dansegruppe, musikkgruppe, teatergruppe, ungdomskafe med
internett, biljardgruppe og kino. Ungdommene på kollektivet vil, i tillegg til å benytte seg av alle
tilbudene i huset, få anledning til å jobbe her. I vinterhalvåret benytter kollektivet seg av
skibakkene som finnes i området. Nærmeste skibakke er 40 minutters kjøring fra kollektivet,
Stranda skisenter ligger ca. 2 timers biltur unna, og Stryn sommerskisenter er 1,5 timers kjøring
fra kollektivet.
Arbeidsmuligheter
Noen av ungdommene kan ha ekstra arbeid ved siden av skolen. Det blir tilrettelagt for
praksis/arbeid for ungdom som trenger noe annet enn et vanlig skoletilbud. Ungdom kan ha
sommerjobb på ulike arbeidsplasser i kommunen.
For ungdom som har vansker med å skaffe seg sommerjobb, legger kollektivet til rette for arbeid
i tilknytning til kollektivet noen uker hver sommer, slik at ungdommene blant annet kan spare
ekstra lommepenger til ferie.
Offentlig kommunikasjon
Det går buss fra kollektivet til Måløy sentrum. Fra Måløy går det ekspressbusser til Bergen og
Oslo, med 3 avganger i døgnet. Nærmeste flyplass er Florø og Sandane. Enkleste måte å reise fra
Måløy til Florø er med båt (1 time). Det går ekspressbåt mellom Måløy og Bergen, som også
stopper i Florø. Denne båten har to avganger om dagen. Ellers er det lokale ekspressbåter som
også har to avganger om dagen. Sandane lufthavn ligger 1 times kjøring fra kollektivet. Dit går
det også lokale busser. Bussene til/fra kollektivet fra Måløy slutter å gå på ettermiddagen, ca kl
16.30, vi kjører da ungdommene til og fra Måløy på kveldstid. Besøkende til kollektivet blir
Versjon 30.01.12
35
alltid hentet i Måløy sentrum, evt på Eid dersom de kommer med fly til Sandane og det ikke
korresponderer med buss videre til Måløy.
AVDELING SJØLY
Sjøly ligger i Vågsøy kommune, 2 km fra Måløy sentrum, som er det største tettstedet i
kommunen, 10 km fra Måløykollektivet og under 1 km fra Måløy videregående skole.
Ungdommene som skal på Stiftelsen Klokkergårdens skole på Måløykollektivet blir kjørt til og
fra skolen, eller de tar buss. Ungdommer som går på Måløy videregående skole går eller sykler
til skolen. Bussen stopper like ved huset. Ungdommene vil få et svært tilrettelagt
undervisningstilbud, både overføring fra Sjøly til internskolen, og fra internskolen til den vanlige
offentlige skolen vil være tilpasset den enkelte ungdom. Måløy videregående skole tilbyr linjene
Allmennfag, Hotell- og næringsmiddelfag, Helse- og sosialfag, Mekaniske fag, Byggfag og
Naturbruk. Sjøly har jevnlige møter med skolene. Ved behov samarbeider vi også med
Oppfølgingstjenesten i kommunen. Ungdommer som trenger noe annet enn et vanlig skoletilbud,
kan få tilrettelagt praksisplass/arbeid.
Fritidsmuligheter
Ungdommene ved Sjøly benytter seg av de fritidstilbud som finnes i kommunen, som fotball,
håndball, basketball, klatring, bueskyting, sang og musikk. Ungdommene blir kjørt til og fra
aktiviteter på kveldstid. I nærområdet ligger flere fotballbaner og idrettsanlegg som vi benytter
seg av. Vi har avtale med treningssenteret i Måløy, der ungdommene kan trene på apparater,
aerobic og spinning. Det er også en helt ny samfunnshall i kommunen, som vi har avtale med.
Der er det mulig å leie ulike baner, klatrevegg og ulike apparater. Stiftelsen Klokkergården har
også engasjert seg i lokalsamfunnet i Måløy ved å være en pådriver for å utvikle fritidstilbudet til
ungdommer i kommunen. Vi har gått sammen med fire lokale lag og organisasjoner og dannet en
stiftelse som har overtatt samfunnshuset i byen. Her er det ungdomsklubb, dansegruppe,
musikkgruppe, teatergruppe, ungdomskafe med internett, biljardgruppe og kino. Ungdommene
på Sjøly vil, i tillegg til å benytte seg av alle tilbudene i huset, få anledning til å jobbe her. I
vinterhalvåret benytter vi oss av skibakkene som finnes i området. Nærmeste skibakke er 35
minutters kjøring fra Sjøly, Stranda skisenter ligger ca. 2 timers biltur unna, og Stryn
sommerskisenter er 1,5 timers kjøring fra kollektivet.
Arbeidsmuligheter
Noen av ungdommene kan ha ekstra arbeid ved siden av skolen. Det blir tilrettelagt for
praksis/arbeid for ungdom som trenger noe annet enn et vanlig skoletilbud. Ungdom kan ha
sommerjobb på ulike arbeidsplasser i kommunen.
For ungdom som har vansker med å skaffe seg sommerjobb, legger Sjøly til rette for arbeid i
noen uker hver sommer, slik at ungdommene blant annet kan spare ekstra lommepenger til ferie.
Offentlig kommunikasjon
Det går det flere busser fra Sjøly til Måløy sentrum. Sjøly ligger like ved innfartsveien til Måløy,
så alle busser som kommer til/fra Måløy kjører forbi huset. Fra Måløy går det ekspressbusser til
Bergen og Oslo, med 3 avganger i døgnet. Nærmeste flyplass er Florø og Sandane. Enkleste
måte å reise fra Måløy til Florø er med båt (1 time). Det går ekspressbåt mellom Måløy og
Bergen, som også stopper i Florø. Denne båten har to avganger om dagen. Ellers er det lokale
ekspressbåter som også har to avganger om dagen. Sandane lufthavn ligger 1 times kjøring fra
kollektivet. Dit går det også lokale busser. Besøkende til Sjøly blir alltid hentet i Måløy sentrum,
Versjon 30.01.12
36
evt på Eid dersom de kommer med fly til Sandane og det ikke korresponderer med buss videre til
Måløy.
AVDELING KANNESTEINEN
Kannesteinen ligger i Vågsøy kommune, 10 km fra Måløy sentrum, som er det største tettstedet i
kommunen. Skolene ligger i Måløy, og ungdommene tar skolebuss til og fra skolen. Bussen
stopper like ved Kannesteinen. Vi har et godt samarbeid med både ungdomsskolen og den
videregående skolen i Måløy. Ungdommene får et svært tilrettelagt undervisningstilbud, og
overføring fra internskolen til den offentlige skolen er tilpasset den enkelte ungdom. Måløy
videregående skole tilbyr linjene Allmennfag, Hotell- og næringsmiddelfag, Helse- og sosialfag,
Mekaniske fag, Byggfag og Naturbruk. Vi har jevnlige møter med skolene. Ved behov
samarbeider vi også med Oppfølgingstjenesten i kommunen. Ungdommer som trenger noe annet
enn et vanlig skoletilbud, kan få tilrettelagt praksisplass/arbeid. Ungdommene som skal på
Stiftelsen Klokkergårdens skole, som ligger på Måløykollektivet, blir kjørt eller sykler til skolen.
Måløykollektivet ligger to km fra Kannesteinen.
Fritidsmuligheter
Ungdommene ved Kannesteinen benytter seg av de fritidstilbud som finnes i kommunen, som
fotball, håndball, basketball, klatring, bueskyting, sang og musikk. Ungdommene blir kjørt til og
fra aktiviteter på kveldstid. I nærområdet ligger flere fotballbaner og idrettsanlegg som
kollektivet benytter seg av. Vi har avtale med treningssenteret i Måløy, der ungdommene kan
trene på apparater, aerobic og spinning. Det er også en helt ny samfunnshall i kommunen, som vi
har avtale med. Der er det mulig å leie ulike baner, klatrevegg og ulike apparater. Stiftelsen
Klokkergården har også engasjert seg i lokalsamfunnet i Måløy ved å være en pådriver for å
utvikle fritidstilbudet til ungdommer i kommunen. Vi har gått sammen med fire lokale lag og
organisasjoner og dannet en stiftelse som har overtatt samfunnshuset i byen. Her er det
ungdomsklubb, dansegruppe, musikkgruppe, teatergruppe, ungdomskafe med internett,
biljardgruppe og kino. Ungdommene på Kannesteinen vil, i tillegg til å benytte seg av alle
tilbudene i huset, få anledning til å jobbe her. I vinterhalvåret benytter kollektivet seg av
skibakkene som finnes i området. Nærmeste skibakke er 40 minutters kjøring fra kollektivet,
Stranda skisenter ligger ca. 2 timers biltur unna, og Stryn sommerskisenter er 1,5 timers kjøring
fra kollektivet. Kannesteinen har også en fast avtale med et ridesenter, og ungdommene får
tilbud om riding en gang i uken.
Arbeidsmuligheter
Noen av ungdommene kan ha ekstra arbeid ved siden av skolen. Det blir tilrettelagt for
praksis/arbeid for ungdom som trenger noe annet enn et vanlig skoletilbud. Ungdom kan ha
sommerjobb på ulike arbeidsplasser i kommunen.
For ungdom som har vansker med å skaffe seg sommerjobb, legger vi til rette for arbeid noen
uker hver sommer, slik at ungdommene blant annet kan spare ekstra lommepenger til ferie.
Offentlig kommunikasjon
Det går buss fra Kannesteinen til Måløy sentrum. Fra Måløy går det ekspressbusser til Bergen og
Oslo, med 3 avganger i døgnet. Nærmeste flyplass er Florø og Sandane. Enkleste måte å reise fra
Måløy til Florø er med båt (1 time). Det går ekspressbåt mellom Måløy og Bergen, som også
stopper i Florø. Denne båten har to avganger om dagen. Ellers er det lokale ekspressbåter som
også har to avganger om dagen. Sandane lufthavn ligger 1 times kjøring fra kollektivet. Dit går
det også lokale busser. Bussene til/fra Kannesteinen fra Måløy slutter å gå på ettermiddagen, ca
Versjon 30.01.12
37
kl 16.30, vi kjører da ungdommene til og fra Måløy på kveldstid. Besøkende til kollektivet blir
alltid hentet i Måløy sentrum, evt på Eid dersom de kommer med fly til Sandane og det ikke
korresponderer med buss videre til Måløy.
§ 5 Krav til bemanning og kompetanse
Kompetanse på nåværende ledere
(se vedlegg)
Daglig leder;
Jannicke Nordbø
Avd.leder
Måløykollektivet;
Johanne Stokke
Avd.leder
Kannesteinen;
Ståle Rundereim
Avd.leder
Sjøly;
Irene Svidal
Stillingsplan
Se vedlegg.
Oppfølging av familiehjem
Det er ansatt to konsulenter i 100% stilling for å ivareta familiehjemmene og den faglige
oppfølgingen.
Intern og ekstern veiledning
Stiftelsen ønsker at alle ansatte skal utvikle seg og bli bedre i sitt arbeid. Stiftelsens ideologi og
grunnleggende metoder må holdes i hevd selv om Stiftelsen hele tiden ønsker å forbedre seg. En
videreutvikling av det faglige grunnlaget skal alltid skje med utgangspunkt i den faglige basisen.
Uavhengig av utdanningsbakgrunn trenger alle som arbeider som miljøarbeidere å ha
kontinuerlig veiledning av fagperson med spesielle forutsetninger. Veiledningen vil vanligvis ha
fokus på metodeopplæring/ferdigheter innen:
§ Relasjonsarbeid
§ Samtalekompetanse/kommunikasjon
§ Strukturering/grensesetting
§ Sosiale ferdigheter
Den konkrete utforming av veiledningen skjer på grunnlag av avtale mellom veileder og
personalgruppen. Det utarbeides program for temaer og framdrift i opplæringen.
Psykolog Wencke Myklebust har ukentlig veiledning av personalet ved de ulike avdelingene.
Hun deltar på avdelingenes behandlingsmøter og har egne veiledningstimer med
personalgruppen. Hun bistår også ved ekstraordinære hendelser.
Versjon 30.01.12
38
I tillegg har ledelsen kontinuerlig veiledning av de ansatte.
Opplæringsplaner, kompetansestrategi og medarbeidersamtaler
Det er utarbeidet opplæringsplaner for avdelingene og alle ansatte på avdelingene. Planene skal
sikre at alle ansatte får opplæring i lov og forskrifter, bruk av tvang, konflikthåndtering,
førstehjelp og tegn og symptomer på rusmisbruk. I tillegg dekker planen opplæring i Stiftelsens
metoder og ideologi.
Stiftelsen vil satse på å benytte egne ansatte med lang erfaring som får ansvar for å holde faget i
hevd og for å bistå med opplæringstiltak ute på avdelingene og gjennom personalsamlinger.
Stiftelsen gjennomfører i månedsskiftet november/desember hvert år et personalseminar hvor så
mange som mulig av de ansatte i hele organisasjonen deltar. Seminarene har ofte blitt
gjennomført med en båtreise. På denne måten sikrer vi en samling av alle på ett sted, og at det er
fasiliteter for å gjennomføre gode personalseminarer både samlet og avdelingsvis. Dette er et
høyt prioritert arrangement, hvor det understrekes at selv om de ansatte tilhører ulike avdelinger,
er vi en stiftelse. Seminarene blir gjennomført som en blanding av fagutvikling og sosialt
samvær. I det faglige arbeidet benyttes både eksterne og interne forelesere.
Stiftelsen Klokkergården arrangerer en til to ganger årlig seminar for nyansatte i de ulike
avdelingene. Tema for seminaret er gjennomgang av Lov om barneverntjenester og andre
aktuelle lover og forskrifter som regulerer Stiftelsens virksomhet, en presentasjon av
organisasjonen, vår personalhåndbok, gjennomgang av Basisdokument Fag og Håndbok,
fagteorier, samt diskusjoner om praksisen i de ulike avdelingene.
Stiftelsen gjennomfører felles temadager/fagmøter der ansatte fra alle avdelingene deltar.
Alle avdelingene gjennomfører opplæring for sine ansatte i henhold til sine opplæringsplaner.
Alle avdelinger gjennomfører medarbeidersamtaler med alle ansatte en gang i året.
Det vil bli valgt ut spesielle temaer til fordypning som vil bli satsingsområder for et felles
opplæringsprogram.
Stiftelsen har to ansatte konsulenter som har som oppgave å sørge for spesiell opplæring på
avdelingene og for en mer generell opplæring.
Det er utarbeidet fagdokument, Basisdokument – fag som det forutsettes skal være kjent av
samtlige ansatte. Dette dokumentet uttrykker det minimum av fagkunnskap som alle som
arbeider i Stiftelsen skal kjenne til og arbeide ut ifra.
Basisdokumentet inneholder fagteori om bl.a.:
§ Ungdommenes situasjon og behov
§ Metoder i miljøarbeid
§ Kommunikasjonsmetoder
§ Familie-/nettverksarbeid
§ Organisasjonsforståelse
§ Etikk
§ Kvalitetssikring
Versjon 30.01.12
39
Basisdokument – fag er gjenstand for regelmessige evalueringer og er et levende dokument i alle
avdelingene.
Deltakelse i faglig nettverk
Stiftelsen Klokkergården er medlem i Samarbeidsforum norske for kollektiv
http://samarbeidsforum.org/
Arbeidstidsordning
Arbeidstidsordningen i Stiftelsen Klokkergården sine avdelinger bygger på bo- og levefelleskap.
Medleverskapet er helt avgjørende for Stiftelsens faglige arbeid, og understreker at Stiftelsen
Klokkergården er et alternativ til offentlige institusjoner.
Måløykollektivet, Sjøly og Kannesteinen er bo- og levefellesskap hvor miljøarbeiderne/terapeutene er medlevere, det vil si at de bor og lever på kollektivet sammen med ungdommene.
Medleverskapet er en av grunnsteinene i stiftelsen Klokkergårdens metoder, det gir kontinuitet i
arbeidet med ungdommene. Ved at ansatte i perioder lever og bor på kollektivet blir det få
personer å forholde seg til og voksne kommer lettere i posisjon til ungdommen. Medleverskapet
gir et stabilt bomiljø, noe som skaper en sterkere følelse av tilhørighet både for voksne og
ungdommer.
En av oppgavene til de voksne er å hjelpe ungdommene med oppbygging av relasjonsevne,
selvhjelp og sosial læring. De voksne skal være modeller for ungdommene, og i tillegg hjelpe de
til å se seg selv i forhold til andre. De vil få råd og veiledning til å finne andre mulige reaksjonsog handlingsmønstre. Fellesskapet blir dermed en viktig arena for ny læring.
Medleverskapet gir kollektivet en hverdag der det er enkelt å opprettholde rammer og rutiner. At
voksne bor sammen med ungdommene over tid skaper trygghet og forutsigbarhet.
Medleverskapet er med på å skape relasjoner på naturlig vis, med ærlighet, åpenhet, omsorg og
støtte.
At voksne til enhver tid er i miljøet med ungdommene gjør at vi i stor grad kan avdekke
manipulasjon fra ungdommen. Medleverskapet frigir mye tid til miljøarbeid, med at vi kun har
overlappinger ved vaktskifte hver annen uke. Miljøarbeiderne tilbringer mye tid sammen med
ungdommen over en relativt lang periode av gangen. Dette gjør at de kan observere ungdommen
i mange ulike situasjoner, og på en bedre måte få et helhetlig bilde av den enkelte ungdom. På
denne måten vil de være i stand til å gi ungdommen tilbakemeldinger på egen atferd og hjelpe til
med eventuelt nye handlingsstrategier. Den samme de voksne kan følge ungdommen i hele
utviklingsprosessen.
Ved å ha bo- og levefellesskap ønsker vi at kollektivet skal være en trygg og forutsigbar
omsorgsbase for ungdommen. Voksne som lever her skal også ha et forhold til kollektivet, og vi
lever alle etter enkle husregler som fremmer et godt miljø.
Boperiodene for ansatte på alle avdelingene i Stiftelsen Klokkergården er på 14 dager med en
etterfølgende friperiode på 14 dager, sist endret i 2007.
Versjon 30.01.12
40
Arbeidstiden i våre avdelinger er ikke den samme som boperiodene. Det er tilrettelagt fleksible
ordninger der de ansatte har mulighet og tid til private gjøremål, samt at det er tilrettelagt for at
medleverne kan få besøk av familie og venner i arbeidsperiodene.
Organisasjonskultur
Stiftelsen Klokkergården skal preges av en organisasjonskultur som tar utgangspunkt i
ungdommenes behov for riktig behandling og oppfølging.
Det er Stiftelsens overordnede mål om å gi tilbud til ungdom med rus- og atferdsproblemer som
skal være styrende for kulturen i organisasjonen.
Stiftelsen skal være preget av en kultur der ledere involverer de ansatte i beslutningsprosessene
og der de ansatte har innflytelse.
Det skal herske en kultur der materielle og personlige ressurser skal tas vare på.
Stiftelsens ressurser skal forvaltes på en gjennomtenkt og nøktern måte.
Det skal utarbeides årlige planer, budsjetter og årsrapporter på avdelingsnivå.
Det legges vekt på styring av økonomien i henhold til vedtatt budsjett.
Tjenestevei skal følges i alle saker som krever en beslutning, men det skal være åpenhet og lett å
bringe saker fram for diskusjon og drøfting med alle ledernivåer.
Det skal være rask og effektiv behandling av alle vesentlige saker.
Vedlegg
§ Bemanningsoversikt
§ Kompetanseplaner
§ Prosedyre for opplæring og oppfølging av nytilsatte
§ Introduksjonsprogram
§ Egenerklæring ang turnusordning
§ 6 Oppbevaring av private eiendeler og penger
Rutiner for oppbevaring av private eiendeler og penger
Vi oppfordrer ungdommen til ikke å ha store pengebeløp liggende på rommet på grunn av egen
sikkerhet. Ungdommene har mulighet til å låse pengene inn i en safe på kontoret slik at
økonomiske midler blir oppbevart på en forsvarlig måte. Ungdom og voksne kvitterer da ut og
inn av safen. Avdelingene er også behjelpelig med å opprette konto i banken for ungdommen.
Eiendeler som blir beslaglagt fra ungdommen blir oppbevart i avlåst rom på avdelingen og levert
tilbake ved utflytting. Dersom ungdom av annen grunn ønsker å legge vekk eller låse inn
eiendeler er det også muligheter for dette. På samme måte vil disse eiendelene kvitteres ut og inn
av ungdom og voksne.
Versjon 30.01.12
41
Se vedlegg; prosedyre for oppbevaring av økonomiske midler
Prosedyren oppbevares i Basisdokument – håndbok fag.
§ 7 Medisinsk tilsyn og behandling
Avtale om eget medisinsk tilsyn ved institusjonen
Det er ikke inngått avtale om eget medisinsk tilsyn ved institusjonen.
Vedlegg
§ Prosedyre for medisinsk tilsyn.
§ Prosedyre for oppbevaring og utlevering av medisiner.
§ Prosedyre for særlige smittsomme sykdommer og farlige sykdommer.
Prosedyrene oppbevares i Basisdokument – håndbok fag.
§ 8 Oppbevaring og behandling av personopplysninger
Konsesjon fra Datatilsynet
Konsesjon fra Datatilsynet ble gitt i brev derfra 21.10.04. Fortsatt konsesjon er gitt 14.02.07.
Beboerens rett til innsyn i egne dokumenter
Ungdommen blir i begynnelsen av oppholdet opplyst om sin rett til å lese egne papirer.
Alle personopplysninger og dokument ang en ungdom oppbevares i låst skap på kontoret. Alle
offentlige dokument blir gått gjennom sammen med ungdommen. Ungdommen kan til enhver tid
be om å få lese offentlige dokument som er skrevet om ungdommen. Vi oppfordrer ungdommen
til å lese sine rapporter, utredninger og handlingsplaner sammen med voksne slik at eventuelle
misforståelser og spørsmål kan besvares.
Opplæring vedrørende oppbevaring og behandling av personopplysninger inngår som en del
opplæringen av nyansatte ved avdelingene.
Vedlegg;
§ Konsesjon fra Datatilsynet
§ Prosedyre om informasjon om beboerens rettigheter.
§ Prosedyre om oppbevaring og behandling av personalopplysninger.
§ Prosedyre om opplæring av ansatte.
§ Prosedyre om taushetsplikten.
§ Prosedyre om brudd på taushetsplikten
Prosedyren for informasjon om beboerens rettigheter, blir oppbevart i Basisdokument- håndbok
fag.
Prosedyrene for oppbevaring og behandling av personopplysninger, opplæring av ansatte og
taushetsplikten blir oppbevart i Basisdokument- håndbok organisasjon.
Versjon 30.01.12
42
§ 9 Beboernes medvirkning
Kollektivene har som mål å legge til rette for en aktiv og meningsfylt fritid med positive
mestringsopplevelser. Ungdommene oppfordres til å fylle sin egen hverdag med ulike aktiviteter,
enten organiserte eller uorganiserte. Avdelingene arrangerer egne aktiviteter, men ungdommen
har også mulighet til å delta på ulike aktiviteter i nærmiljøet.
Hver morgen gjennomføres det en morgensamling der ungdommen har mulighet å komme med
ønsker om gjøremål og aktiviteter. I tillegg så skriver ungdom fra fase 2 egne ukeplaner i samråd
med kollektivet for å planlegge sin egen uke.
For å opprettholde hyggelige og hjemmekoselige omgivelser må alle ta del i den daglige driften
av huset. Alle har faste plikter, som renhold, middagslaging og oppvask, slik at vi til enhver tid
har det ryddig og pent i kollektivene.
§ 10 Internkontroll
Internkontrollen skal tilpasses institusjonens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha
det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om
barneverntjenester.
Internkontroll innebærer at institusjonen blant annet skal:
Organisering av Stiftelsen Klokkergården /avdelingene i Vest
Styret er Stiftelsen Klokkergårdens øverste organ. Det har seks medlemmer hvorav en er
styreleder, en er representant fra Aksjonen mot narkomani (LMS), og to er ansattes
representanter. Administrasjonssjefen er styrets sekretær. Assisterende administrasjonssjef har
møterett. Økonomisjef møter i budsjett- og regnskapssaker. Administrasjonssjef er delegert
myndighet på alle områder. Myndighet er videre delegert til daglig leder øst og vest, og til
avdelingsledere.
Administrasjonssjefen innkaller til ALT (administrativt lederteam), hvor ass. adm.sjef, de
daglige lederne og rektor møter. Møtene gjennomføres ca. seks ganger i året.
ALT skal:
- drøfte og fatte beslutninger i prinsipielle faglige og administrative saker
- drøfte og fatte beslutninger i enkeltsaker av felles betydning for avdelingene
- fortløpende oppfølging/kontroll av budsjetter, regnskap, årsrapporter m.v.
- en kontinuerlig vurdering av behovet for organisasjonsutvikling, opplæring og
lederutvikling.
- drøfte mål og strategier.
UALT (utvidet administrativt lederteam) innkalles også av adm.sjef, og avholdes ca. fire ganger
i året. Møtene avholdes som regel over to – tre dager. I disse møtene drøftes faglige og
administrative saker som er viktige for å styrke og opprettholde vår felles forståelse og
samarbeid, og for å tydeliggjøre at vi er en stiftelse. Ledergruppas ansvarsområde er:
- drøfte og gi råd i prinsipielle faglige og administrative saker
Versjon 30.01.12
43
-
drøfte og gi råd i enkeltsaker av felles betydning for avdelingene
utarbeide mål og strategier
delta i drøftinger om organisasjon -, fag- og lederutvikling
ivareta ansvaret for fellesskapet og solidaritetsprinsippene i stiftelsen.
I det daglige er det avdelingslederne som har det faglige ansvaret for ungdommene. De er
delegert økonomi- og personalansvar. Avdelingslederne i hver region deltar i lederteam med
daglig leder, hvor faglige og personalmessige spørsmål diskuteres. Avdelingslederne har ansvar
for sin avdelings budsjettoppfølging, og de har ansettelsesmyndighet i sin avdeling.
Avdelingslederne har ansvar for å sikre at de ansatte har tilgang til og kunnskap om aktuelle
lover og forskrifter som gjelder for institusjonen. Avdelingslederne har ansvar for å sørge for at
de ansatte har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innen fagområdet, samt om institusjonens
internkontroll. Avdelingslederne skal sørge for at de ansatte samarbeider godt med
barneverntjeneste og fagteam i oppfølgingsansvaret for den enkelte ungdom.
Fullstendig organisasjonskart, se vedlegg nr: 27.
Prinsipp for ledelse
1) Definisjon av ” ledelse”
Som leder i Stiftelsen Klokkergården forventes det av deg at du:
gjennom samspill med dine medarbeidere og kolleger når målene som er avtalt med din leder
uttrykker og etterlever Stiftelsens verdigrunnlag og fagteorier
er et eksempel til etterfølgelse
oppmuntrer til teamspirit
2) Resultatområder
Kjernen i ledelse er å oppnå resultater. Ledere i Stiftelsen Klokkergården skal, innenfor gitte
rammer (lovmessige, faglige, etiske og økonomiske), oppnå resultater på følgende områder:
mål fastsatt innenfor eget ansvarsområde
bidra til Stiftelsen som helhet
utvikle egen kompetanse, både faglige og ledelsesmessig
utvikle medarbeidernes kompetanse
realisere Stiftelsens normer og verdier
3) Prinsipper for samspill
Lederansvar
Lederansvar innebærer at ledere påtar seg ansvar for alt som utføres innenfor eget
ansvarsområde, og å bidra til utvikling av Stiftelsen Klokkergården som helhet. Dette betyr at:
ledere kan ikke delegere fra seg sitt ansvar
lederansvaret er forbundet med stort personlig ansvar
lederansvaret innebærer høy grad av tilgjengelighet
ledere gir hverandre tilbakemeldinger
Versjon 30.01.12
44
Lojalitet
For at Stiftelsen Klokkergården skal lykkes med sin virksomhet, krever dette at ledere lojalt
følger opp mål, beslutninger og vedtak som er fattet. Ledere skal:
argumentere for sitt standpunkt før det tas beslutning
bidra til iverksettelse av beslutninger selv om disse ikke er i samsvar med egne vurderinger
Mål
Utarbeidelse av mål er viktig for at ledere og medarbeidere skal vite hva de skal arbeide mot.
Målene skal avspeile at Stiftelsen Klokkergården er til for ungdommene og deres familier.
Ledere har ansvar for:
at det utarbeides mål innen sitt ansvarsområde i samsvar med overordnede mål og rammer
å sikre motivasjon og forpliktelse ved å involvere medarbeidere ved fastsettelse av mål
at alle arbeider målrettet
oppfølging og tilbakemelding til ansatte for å sikre at målene nås
at målene er S-M-A-R-T-E (spesifikke-målbare-aktuelle-realistiske-tidsavgrensede-enkle).
Kommunikasjon
Ledelse utøves gjennom samhandling med andre i organisasjonen. God samhandling krever god
kommunikasjon som innebærer at:
kommunikasjon mellom leder og medarbeider skal preges av respekt og tillit, saklighet og
åpenhet
leder skal oppmuntre til stimulerende meningsutveksling
ledere skal tilrettelegge for god dialog og aktiv deltakelse i beslutningsprosesser
Delegering
Det forventes at ledere bruker delegering aktivt, fordi dette fører til utvikling av medarbeidere
og effektiv tidsutnyttelse. Delegering innebærer at medarbeider gis myndighet til å utføre
bestemte oppgaver og ut fra følgende forutsetninger:
ledere kan delegere oppgaver når medarbeider har kompetanse og er motivert
delegering fritar ikke leder for ansvar
leder må holde seg à jour med oppgaver som er delegert
Rollemodell
Realisering av Stiftelsens normer og verdier er en sentral målsetting. Det forventes at ledere
utviser høy etisk og moralsk standard i sitt daglige arbeid og at de:
handler i samsvar med Stiftelsen normer og verdier
er eksempel for etterfølgelse
oppmuntrer kolleger og medarbeidere til å gjøre det samme
Utvikling av medarbeidere
For å sikre gode resultater er det nødvendig at ledere kontinuerlig bidrar til å utvikle og bygge
opp sine medarbeideres kompetanse gjennom å:
Versjon 30.01.12
45
gi utfordrende oppgaver under veiledning og oppfølging
gi tilbakemelding på arbeidsutførelse
sørge for opplæringstilbud
utarbeide planer for opplæring
Ansatte tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder
for institusjonen
På hver avdeling er det utarbeidet oversikt over dokumenter, lover og forskrifter som inngår i
internkontrollen.
Se § 5e: opplæringsplan
Lovverk og forskrifter ligger lett tilgjengelig inne på felles personalkontor, avdelingsleders
kontor og daglig leders kontor. Alle nyansatte får kopi av rettighetsforskriften i sin
introduksjonsmappe. Ellers er Lovdata.no alltid tilgjengelig for alle ansatte.
I forhold til kunnskap om aktuelle lover og forskrift – se § 5 e: opplæringsplan.
Behandlingsmøter avholdes en gang i uken for å sikre progresjon i behandlingen til den enkelte
ungdom. Det er behandlingsmøtets mandat å bestemme hvilke nye eller endrede tiltak som skal
iverksettes. Målsettingen med møtet er å planlegge behandlingsforløpet for den enkelte ungdom,
legge strategier og samkjøre voksengruppa i arbeidet overfor den enkelte ungdom. Kollektivets
ledelse og miljøarbeidere/-terapeuter deltar på behandlingsmøtene. På hvert møte blir det videre
behandlingsforløpet for ungdommer diskutert. Utover dette blir akutte spørsmål og situasjoner
rundt enkelte ungdommer diskutert. Ved å gjennomføre reflekterende team voksen og ungdom
får voksne delt sin erfaring og opplevelser med hverandre og får en større felles plattform for
videre behandling. Avdelingsleder leder eller ledende miljøterapeut møtet og har ansvar for å
sikre at alle ungdommenes behandlingsforløp blir jevnlig vurdert.
Ukesansvarlig har ansvar for å skrive en overlapping på alle ungdommene. I overlappingen
skrives det hvordan ungdommene har fungert, spesielle situasjoner som har oppstått og om
eventuelle viktige samtaler med foreldre/foresatte, saksbehandler eller andre personer. I tillegg
har ukesansvarlig overlapping muntlig med alle som kommer på jobb etter en friperiode.
Hensikten med dette er å sikre at informasjon om ungdommen videreføres til de nye som
kommer på jobb.
Ansvarsgruppemøter har barnevernstjenesten ansvar for å innkalle til. På disse møtene deltar
ungdommen, foreldre/foresatte, fagteam, ungdomsansvarlig på kollektivet og eventuelt
kollektivets skoleansvarlig og ledelse. Møtene foregår på kollektivet og det er individuelt hvor
ofte man holder slike møter. Som regel hver 3-4.mnd. Barneverntjenesten skal skrive referat fra
møtene. Møtene er viktige da dette vanligvis er det eneste fora der alle impliserte er samlet for å
evaluere situasjonen og å kunne komme med innspill til den videre behandling. Tiltaksplaner og
handlingsplaner gjennomgås på disse møtene.
Ved ansvarsgruppemøter har vi ofte formøter uten ungdommen til stede. Dette for å diskutere
hvordan vi skal arbeide videre med ungdommen. Det er viktig at kollektivet, barneverntjenesten
og foreldrene er enige om behandlingsforløpet før ungdommen involveres. På disse formøtene
kommer vi fram til hvilke reelle alternativer vi har å tilby ungdommen.
Versjon 30.01.12
46
I tillegg til de ulike møtene ringer vi foreldre/foresatte og saksbehandlere ukentlig for å
informere om hvordan det går.
Evaluering av virksomheten
For å sikre kvaliteten ved den enkelte avdeling og med den enkelte ungdom gjennomfører
Stiftelsen Klokkergården en årlig evaluering av arbeidet ved avdelingene. Dette gjennomføres
ved årlige brukerundersøkelser på våre avdelinger
Undersøkelsen er utarbeidet av psykolog John Agnar Johansen.
De som svarer på spørsmål i evalueringen er foreldre/foresatte, barneverntjenestene, fagteamene,
ungdommene, avdelingslederne, medleverne og faglig/administrativ ledelse.
Alle informantene fyller ut et spørreskjema som er utarbeidet spesielt for hver gruppe og alle
besvarelsene er anonyme og blir behandlet konfidensielt.
På bakgrunn av svarskjemaene utarbeider John Agnar Johansen et skåringskjema for hver gruppe
informanter og en rapport for hver avdeling som oversendes Stiftelsens faglige og administrative
ledelse. I rapporten blir resultatene samlet og framstilt som et gjennomsnitt med vekt på hva som
bør endres og hva som fungerer bra. Rapportene blir gjennomgått med alle ansatte på hver
avdeling i fbm. årsplansarbeidet.
Evalueringen gjennomføres regelmessig, og årets resultat blir sammenlignet med de foregående.
Målet er å få jevnlig tilbakemelding på kvaliteten av det arbeidet som utføres, og om avdelingene
utvikler seg i positiv retning. Skårene i evalueringene vil gjenspeiles i målsettingene i
avdelingenes årsplan.
Ut i fra resultatene vil vi kunne danne oss et bilde av hvilke områder som fungerer som forutsatt
og hvilke områder som bør forbedres.
HMS arbeid
Stiftelsen Klokkergården har valgt hovedverneombud og tre verneombud som har ansvar for å
ivareta HMS arbeidet. Hovedverneombudet har et overordnet ansvar, og de tre verneombudene
har ansvar for avdelingene på Vestlandet, Oslo og Vestfold, og Østlandet.
Hovedverneombud og verneombudene blir valgt for 2 år på det årlige personalseminaret for hele
Stiftelsen.
Verneombudet for region øst har ansvar for den direkte kontakten med de ansatte. Dette blir fulgt
opp ved at verneombudet har regelmessig telefonkontakt med den enkelte avdeling. I tillegg er
det faste treffpunkt, personalmøter, hvor HMS-arbeidet er et tema.
Det gjennomføres vernerunde ved de enkelte avdelingene en gang i året hvor en representant fra
ledergruppen deltar sammen med verneombudet. Referat fra vernerunden er tilgjengelig for de
ansatte på HMS-sidene våre på nettet.
Versjon 30.01.12
47
Verneombud har også ansvar for å utarbeide en handlingsplan for avdelingene på bakgrunn av
tilbakemeldinger fra personalgruppen og vernerunden. Handlingsplanen er tilgjengelig for
personalet på HMS-sidene.
Det gjennomføres minst fire AMU-møter (arbeidsmiljøutvalg) hvert år. Her deltar fire fra de
ansatte og fire ledere. (Fra de ansatte møter hovedverneombud og verneombudene for de ulike
avdelingene). Dersom avvik oppdages, lages det en plan for hvordan dette skal rettes opp. Planen
fastsetter tidspunkt for når endringene skal være gjennomført, og hvem som har ansvaret.
Referat fra AMU møtene ligger tilgjengelig for personalet på HMS-sidene.
-
Reviderer institusjonsplan.
Revidere prosedyrehåndbok fortløpende, samt håndbok fag.
Ansettelsesrutiner sikrer 50 % faglærte på kollektivet til enhver tid.
Tilrettelegger for kompetanseheving gjennom intern og ekstern kursing/skolering.
Byggetekniske kontroller og ettersyn annet hvert annet år, og vi gjør kontinuerlige
utbedringer etter behov.
Kontinuerlig gjennomgang av uteområder, innemiljø, fritidsmateriell og annet
nødvendig utstyr. Dette gjøres ved bruk av egen ansatt vaktmester, bruk av
personalmøter, lederteam og evaluering på årsplan.
Tilrettelegger for en aktiv fritid for ungdommene i nærmiljø.
Sikker innlåsing av personalopplysninger i godkjente arkivskap. Kontorene er til
enhver til låst.
Egen tillitsvalg i ungdomsgruppa som tar opp fellessaker som gjelder hele gruppen.
Ungdommer er selv delaktige i valg av egen aktivitet, de deltar aktivt på samlinger
og i utførelser av oppgaver gjennom dagen.
Ungdommer gis ansvar for planlegging og gjennomføring av helgeaktiviteter og
turer.
Versjon 30.01.12
48
Vedlegg til institusjonsplanen
"Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjoner"
Se vedlegg
§ Prosedyre om kontroll av post
§ Prosedyre om bruk av telefon
§ Prosedyre om kroppsvisitasjon
§ Prosedyre om ransaking
§ Prosedyre om beslagleggelse og tilintetgjøring
§ Prosedyre om tvang i akutte fare situasjoner
§ Prosedyre om tilbakeføring ved rømming
§ Prosedyre om urinprøver
§ Prosedyre om besøksnekt
§ Prosedyre om begrensning til å bevege seg utenfor institusjonen område
Prosedyrene blir oppbevart i Basisdokument – håndbok fag
2. Andre forhold
Se vedlegg
§ Prosedyre om bekymring for suicidalitet
§ Prosedyre om suicidalitet
§ Prosedyre om seksuelle overgrep mot ungdom
Prosedyrene blir oppbevart i Basisdokument – håndbok fag
Særskilt for private og kommunale institusjoner – Regnskap og revisjon
Se vedlegg
Versjon 30.01.12
49