Transcript Ernæringsfysiologi, Idrettsmedisin Trinn 2 Christine Helle

Ernæringsfysiologi, Idrettsmedisin Trinn 2
Idrettsernæring
Idrettsmedisin Trinn 2, 2014
• Mikronæringsstoffer og ernæringsstatus
– jern, kalsium, vitamin D
• Har idrettsutøvere behov for tilskudd?
Idrettsutøvere har økt jernbehov
Hard og mye trening
• økt jerntap i mage-tarm kanal
• økt jerntap via svette (?)
• økt jernomsetning i vev
– pga økt RBC masse, Hb og vaskularisering
• Konsekvenser ved (overdrevet) bruk av tilskudd
Akutte blødninger og skader
• Tilskudd og doping
• økt jerntap
Høydetrening
Christine Helle
Ernæringsfysiolog Cand.Scient.
Jernstatus og prestasjon
utilstrekkelig jerninntak
Jerndeplesjon (jernmangel uten anemi)
(kvinner: SF<15 µg/L; menn: SF<20 µg/L)
(kvinner: SF<15 µg/L og Hb<12 g/100mL;
menn: SF<20 µg/L og Hb<13 g/100mL)
Redusert prestasjon og treningstoleranse
Jern: anbefaling og risikogrupper
Anbefalinger for jerninntak
• Normalbefolkningen:
• Idrettsutøvere:
Kvinner: 15 mg per dag
Menn:
9 mg per dag
Anbefalt inntak x 1.3-1.7
pga lavere tilgjengelighet av kostjern
(Food & Nutrition Board 2000)
Risikogrupper for lavt jerninntak i idretten
•
•
•
•
Utøvere med lavt energiinntak
Utøvere i utholdenhetsidretter
Vegetarianere
Kvinnelige utøvere med store menstruasjonsblødninger; lavt
energiinntak; og/eller kost uten kjøtt utgjør høyrisikogruppe
Christine Helle 2014
Jernmangelanemi hos idrettsutøvere
Skyldes som regel økning i jernbehov kombinert med
for lavt jerninntak og lav tilgjengelighet av kostjernet
Økt jerntap + økt jernbehov
Jernmangelanemi
• økt produksjon av røde blodceller
Lavt jerninntak
• Lavt energiinntak
• Kost uten rødt kjøtt
• Lite variert kost
Lav tilgjengelighet av kostjern
• Ugunstig sammensetning av måltidene:
- lite fremmere: hemjern og kjøttfaktor
- mye hemmere: kaffe, te, fytat, kalsium
• Kost med lite hemjern
• Meget karbohydratrik kost med mye hemmere
Utredning av idrettsutøvere
• Alle utøvere bør måle jernstatus tidlig i karrieren
• Kvinnelige utøvere bør følges nøye
– etter menarche
– hvis det er endringer i kosthold eller menstruasjon
– gjerne 1-2 ganger årlig
• Utøvere som skal på høydetrening, bør måle jernstatus
minst 4 uker før avreise slik at det evt er tid til å
korrigere suboptimale jernlagre
• Utredning bør inkludere flere parametre
– Serumferritin og serumjern
– Transferrin (TIBC) med transferrinmetning og Hb
– Evt transferrinreseptor (TfR) med TfR/Log SF-indeks
1
Ernæringsfysiologi, Idrettsmedisin Trinn 2
Kalsium og beinmasse
Kalsium: anbefaling og risikogrupper
Anbefalinger for kalsiuminntak
Ikke økt behov for kalsium ved mye trening, men
viktig at idrettsutøvere (spesielt kvinnelige) oppnår
sin maksimale beinmasse i ung alder
• Normalbefolkningen:
Maksimal beinmasse stimuleres av flere faktorer, bl.a.
Risikogrupper for lavt kalsiuminntak i idretten
Kvinner og menn: 800 mg per dag
• Idrettsutøvere i triade: 1500 mg per dag (kost + tilskudd)
for å redusere beintap
(Nattiv et al 2007)
Tilstrekkelig kalsiuminntak - og god D-vitamin status
Vektbærende fysisk aktivitet (= styrke- og løpetrening)
• Utøvere med lavt energiinntak
• Utøvere med lite forbruk av meierivarer
• Kvinnelige utøvere med menstruasjonsforstyrrelser; og/eller
kost med lite meieriprodukter og vitamin D er høyrisikogruppe
Utøvere som mister menstruasjon >3-6 mnd bør utredes
vekthistorie, kosthold, hormonprofil, beinmasse (DEXA)
Hvorfor er D-vitamin viktig?
• Angitte referanseverdier for D-vitamin status i normalbefolkningen er muligens ikke optimalt nivå for topputøvere
• Studier viser høy forekomst av D-vitamin mangel og suboptimal
D-vitamin status blant idrettsutøvere
Foreslåtte referanseverdier for
D-vitamin status i toppidretten
25(OH)D (nmol/L)
Mangel
<50
• D-vitamin status har betydning for utøvernes beinhelse
(bruddrisiko), immunforsvar (infeksjonsrisiko), inflammasjoner
og muligens muskelfunksjon og -styrke
Utilstrekkelig
50-80
Tilstrekkelig
80-100
• Risikogrupper er identifisert, og disse har behov for høyere
inntak av D-vitamin enn kost og tradisjonelle tilskudd gir
Optimalt (?)
>100
Halliday et al 2010, Cannell et al 2008, Hamilton 2010, Willis et al 2008,
Powers et al 2011, Helle & Bjerkan 2011, Jonvik et al 2011
Utøvere i risiko for D-vitamin
mangel og utilstrekkelig status
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
D-vitamin inntak og tilskudd
• Inntak av D-vitamin i kosten er ikke tilstrekkelig
- for å opprette mangel eller suboptimal status
- for å opprettholde god status gjennom vinteren for alle
Trener innendørs
Bor på breddegrad >35°N (eller S)
Bor i et meget forurenset område
Bruker solkrem med høy faktor
Trener i klær som dekker armer/ben
Har mørk hud eller veldig lys hud
Er overvektig
Genetikk
Malabsorpsjon
Medikamentbruk
• Vi har lite dokumentasjon på effekten av D-vitamin tilskudd
• hvilken dose er nødvendig for å øke 25(OH)D-kons fra
mangel/suboptimalt nivå til et tilstrekkelig/optimalt nivå?
• hvor lenge bør en supplementere?
• hvilken dose er tilstrekkelig for å unngå fall i 25(OH)D-kons
gjennom vinterhalvåret?
• Daglig supplementering med vitamin D3 er muligens bedre enn
(ukentlig eller sjeldnere) supplementering med vitamin D2
Larson-Meyer & Willis 2010
Christine Helle 2014
Hollis 2005, Cannell & Hollis 2008, Halliday et al 2010, Larson-Meyer & Willis 2010
Tripkovic et al 2012
2
Ernæringsfysiologi, Idrettsmedisin Trinn 2
Tilskudd i idretten
Sportsprodukter
Sportsprodukter
→ karbohydrat, protein
Tilskudd for å imøtekomme energibehovet
• Spesialprodukter designet for bruk under trening
• Tilskudd av energi og makronæringsstoffer
Kosttilskudd
→ vitaminer, jern, tran
Tilskudd for å imøtekomme næringsstoffbehov
Fysiologisk effekt i behandling av mangler
Ergogene stoffer
→ koffein, kreatin, buffere
Øker eller påstås å øke prestasjon gjennom
fysiologisk/farmakologisk effekt
Kosttilskudd – behov?
• Utøvere som inntar nok mat og drikke til å dekke
sitt energibehov og samtidig har et variert kosthold
med minst 5 porsjoner frukt og grønt, vil få i seg
anbefalt mengde av mikronæringsstoffer
(American College of Sports Medicine 2009)
• Det diskuteres om anbefalt mengde er tilstrekkelig
for idrettsutøvere med stor treningsbelastning
• Det er konsensus om at inntak utover behovet ikke
fremmer helse eller prestasjon med mindre utøver
har mangel på et/flere næringsstoffer
Jerntilskudd
• Jerntilskudd bør bare brukes når det er konstatert
jernmangelanemi eller lave jernlagre ved blodprøve
• I tilfeller med økt jernbehov kan jerntilskudd
brukes for å forebygge jernmangel, for
• utøvere med jernlager på grenseverdier av det normale
• utøvere med betydelige menstruasjonsblødninger
• Dosering og varighet av behandling må bestemmes
etter graden av mangel
• Effekt av tilskuddet bør vurderes etter 4 uker
• Jerninjeksjoner frarådes pga risiko for overdosering
(omgår absorpsjon i tarm) og oksidativt stress
Christine Helle 2014
• Energiprodukter (sportsdrikke, bar, gel)
= tilskudd av KH, elektrolytter og væske
under (og rett etter) trening
• Kombinasjonsprodukter (drikke, bar)
= tilskudd av KH og protein ved stort energibehov
og rett etter lange/harde treningsøkter
Risikogrupper
• Utøvere med store menstruasjonsblødninger
• Utøvere med menstruasjonsforstyrrelser
• Unge utøvere i vekst
• Utøvere med kost uten sentrale matvaregrupper
• Utøvere med matintoleranse
• Utøvere med kronisk mage/tarmlidelse
• Utøvere i idretter med krav om lav kroppsvekt
Kalsiumtilskudd
• Kalsiumtilskudd kan bidra til tilstrekkelig kalsiuminntak hos utøvere med lav beinmasse og dermed
redusere risiko for utvikling av osteoporose
• Kalsiumtilskudd bør bare brukes når det er konstatert
betydelig risiko for utilstrekkelig inntak via kosten
• Aktuelt for utøvere med risiko for tap av beinmasse:
• utøvere med påvist lav beinmasse
• kvinnelige utøvere med lavt energiinntak og samtidig
menstruasjonsforstyrrelser
• Dosering og varighet av behandling må bestemmes
etter behov
3
Ernæringsfysiologi, Idrettsmedisin Trinn 2
Ergogene stoffer
Prestasjonsfremmende kosthold
Ergogene stoffer
• Inneholder næringsstoffer eller andre
matvarekomponenter, som regel i større
mengder enn de vi kan få gjennom mat/drikke
Sportsprodukter
(inntak ifm trening/konk)
• Gir en direkte eller indirekte ergogen effekt,
dvs en prestasjonsfremmende effekt i idrett
Et optimalt kosthold
• For de fleste ergogene stoffer på markedet er
det ikke dokumentert effekt, MEN for et fåtall
stoffer foreligger det nå dokumentasjon på en
signifikant ergogen effekt
Ergogene stoffer
med dokumentert effekt
Bruk av tilskudd i norsk idrett
• 50% av toppidrettsutøverne bruker ett eller flere tilskudd
• Det er flere brukere blant utøvere i senior- enn i juniorklassen
God dokumentasjon
’På vent’
• Koffein
• Beta-alanin
• Kreatin
• Nitrat (rødbetjuice)
• Bikarbonat
Hvorfor bruker idrettsutøvere tilskudd?
Grunner idrettsutøvere oppgir for å bruke tilskudd
•
•
•
•
•
•
•
•
• Det er forskjeller mellom idrettsgrener i bruk av tilskudd, og
utholdenhetsidretter har større antall brukere enn styrkekraft idretter
• De mest brukte tilskudd er tran, n-3 fettsyrer, jern, vitamin C
og multi vitamin-mineral
IOC Consensus 2011
•
• Vel 80% av OL-deltakerne i 2002 og 2004 brukte tilskudd,
ingen forskjell i bruk mellom kjønn
som kompensasjon for et inadekvat kosthold
for å møte de krav trening/konkurranse stiller
for å oppnå prestasjonsøkning
fordi konkurrenter bruker det
fordi det er anbefalt av ”viktige” personer
Bjerkan et al 2000, Sundgot-Borgen et al 2003 Helle & Ronsen 2003,
Helle & Engebretsen 2004, Sundgot-Borgen et al 2003, Ronsen et al 1999
Kostholdsundersøkelse av norske landslagsutøvere
i utholdenhetsidretter
(Helle 2007)
Prevalens tilskudd
Utøvere kan ikke skille mellom fakta og anekdoter eller
mellom en uavhengig fagperson eller produsent/selger
Christine Helle 2014
Menn (n=61)
80
60
• 82% (n=69) av
utøverne brukte
tilskudd
Idrettsutøvere bruker tilskudd selv om kostholdet deres
er adekvat og/eller de har god ernæringsstatus
Mange utøvere blir rådet av personer som ikke har
formell kompetanse i ernæring/forskning
Kvinner (n=23)
%
100
40
20
0
Kvinner (n=21)
Menn (n=48)
%
50
• Utøverne brukte
2 ulike tilskudd daglig
40
30
20
10
0
1 KT
2 KT
3 KT
4-5 KT
>5 KT
4
Ernæringsfysiologi, Idrettsmedisin Trinn 2
Type tilskudd brukt
Inntak av mikronæringsstoffer i kosten
(Helle 2007)
(Helle 2007)
Kvinner (n=21)
Kvinner (n=23)
M enn (n=48)
M enn (n=61)
% NNR
250
Mult i vit
Omega-3
*
200
Vit C
Jern
150
Prot ein
Magn
100
Vit E
Vit A
50
Vit B
Kalsium
%
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
0
Vit A
Vit D
Vit E
Vit C
K al si um
M agn
Jer n
Si n k
Se l e n
* p<0.05
Inntak av mikronæringsstoffer
i kosten og kosttilskudd til sammen
Andel med inntak over øvre grense
(Helle 2007)
(Helle 2007)
Kvinner (n=21)
Vitamin A
M enn (n=48)
% NNR
• 20%; 2 kvinner, 12 menn
400
Vitamin C
300
Norske
næringsstoffanbefalinger
• 2 menn
Øvre grense
Vitamin A (RE)
200
100
3000
Kalsium
Vitamin C (mg)
1000
• 3 menn
Kalsium (mg)
2500
Sink
Sink (mg)
25
(NNR 2004)
• 36%; 8 kvinner, 17 menn
0
Vit A
Vit D
Vit E
Vit C
K al si um
M agn
Jer n
Si n k
Se l e n
Tilskudd – risiko for doping
Forbudte stoffer i kosttilskudd
1) Kontaminerte kosttilskudd
OL i Sydney 2000
2 norske deltakere avga positiv dopingtest
Inneholder stoffer som står på dopinglisten, men de er ikke
listet opp i innholdsdeklarasjonen
Begge brukte kosttilskudd forurenset med prohormoner
Eksempel: Prohormoner i kosttilskudd
Analyser av kosttilskudd
14,8% av 632 kosttilskudd var forurenset (IOC 2002)
2 kosttilskudd produsert i Norge var forurenset (2004)
3 av 9 kosttilskudd i Sverige var forurenset (2007)
25% av 58 kosttilskudd i USA var forurenset med prohormoner
og 11% med stimulerende stoffer (HFL 2007)
2) Kosttilskudd med deklarerte forbudte stoffer
Inneholder stoffer som står på dopinglisten, og som er listet
opp i innholdsdeklarasjonen, men
utøver vet ikke at stoffet er forbudt; eller
det forbudte stoffet er deklarert med et annet navn enn
det som står i dopinglisten
Eksempel: Energidrikker med metylheksanamin
Christine Helle 2014
5
Ernæringsfysiologi, Idrettsmedisin Trinn 2
Forbudte stoffer er funnet
i alle typer kosttilskudd
Kreatin
BCAA
Karnitin
Pyruvat
Vitamin C
Chrysin
Sink
Guarana
Tribulus terrestris
CLA og andre oljer
Ribose
Glutamin
21.02.2011
Geyer H et al. Analysis of non-hormonal nutritional
supplements for anabolic-androgenic steroids - results
of an international study. Int J Sports Med. 2004 Feb;25(2)
© olympiatoppen
24. september
2014
side 32
Kosttilskudd med metylheksanamin
Metylheksanamin
• Sentralstimulerende middel som er forbudt i konkurranse
• Deklareres med mange ulike navn: metylheksanamin,
1,3-dimetylamylamin, pentylamin, geranium, geranamin etc
• Ingrediens i mange energidrikker og ”pre-workout
supplement” som markedsføres med økt energi og
fettforbrenning
• Mange kosttilskudd og energidrikker som inneholder
metylheksanamin, selges lovlig i utlandet
• Klassifisert som legemiddel i Norge, og er ikke tillatt solgt
som kosttilskudd i Norge
Kosttilskudd - risiko og ansvar
• Ingen kosttilskudd kan garanteres frie for forbudte stoffer,
det er ingen null risiko
• Men risikoen kan reduseres
når produsenter kvalitetssikrer
kosttilskuddene sine
Olympiatoppens
risikovurdering viser
risikoen ved bruk av
kosttilskudd
www.informed-sport.com
• All bruk av kosttilskudd og evt. inntak av forbudte stoffer via
kosttilskudd er utøverens ansvar
www.olympiatoppen.no
• Utøver er ansvarlig for evt inntak av forbudte stoffer uansett
om det kommer fra medisiner, kosttilskudd eller mat
- STRICT LIABILITY
Christine Helle 2014
6
Ernæringsfysiologi, Idrettsmedisin Trinn 2
A-magasinet 15. mai 2009
Ron Maughan’s rules for
dietary supplements
1) If it works, it’s probably banned
2) If it’s not banned, it probably
doesn’t work
3) There may be some exceptions
Oppsummering tilskudd
Idrettsernæring på nettet
• Idrettsutøvere som har et optimalt kosthold og adekvat
ernæringsstatus, har ikke behov for kosttilskudd
• Sårbare grupper kan ha nytte av å bruke kosttilskudd
• Viktig å vurdere behov og effekt individuelt
Olympiatoppen:
www.olympiatoppen.no
• Viktig å følge anbefalte doser
• Utøver bør ha som mål å dekke sitt behov for
næringsstoffer gjennom kosten - kosttilskudd bør være
midlertidig løsning
Australian Institute of Sport:
www.ais.org.au/nutrition
• Ukritisk og feil bruk av tilskudd kan gi negativ
helseeffekt og positiv dopingtest
Norsk lærebok i idrettsernæring
Idrettsernæring
Redaktører:
Ina Garthe og Christine Helle
Forfattere:
Forskere ved UiO, NIH og
Olympiatoppen
Gyldendal 2011
Christine Helle 2014
7