Transcript Planlegging for sykkeltrafikk

Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Planlegging for sykkeltrafikk
12/9/13
Terje Giæver - Vegdirektoratet
Håndbok 017 Veg- og gateutforming - 2013
●  Beskriver standardkrav for utforming av veger og gater
–  Gater
–  Nye veger
–  Utbedring av eksisterende veger
●  Inndeling av håndboken
– 
– 
– 
– 
– 
A.
B.
C.
D.
E.
–  F.
Føringer for overordnet planlegging av veg- og gatesystemer
Standard for bygging og ombygging av gater
Standard for bygging av nye veger
Standard for utbedring av veger
Ulike tema som kryssutforming, utforming av holdeplasser, løsninger
for gående og syklende, belysning osv.
Dimensjoneringsgrunnlaget som ligger til grunn for veg- og
gateutforming
Del B-F inneholder normalkrav. Dette omfatter krav til bredder og utforming
av tverrprofilet samt geometriske krav til vegkurvaturen.
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
●  Gyldighet/Fravik
12/9/13
Føringer for overordnet planlegging –
løsninger for sykkeltrafikken
●  Forskrift etter vegloven: «ved planlegging og utbygging av
vegnettet skal det fastlegges hvordan gang- og
sykkeltrafikken skal avvikles»
●  I byer og tettsteder planlegges sammenhengende nett
●  Løsninger for syklende:
–  blandet trafikk
–  sykkelfelt
–  sykkelveg med eller uten fortau
–  gang- og sykkelveg
●  Hovedløsningene i sentrale by- og tettstedsområder er
blandet trafikk og sykkelfelt
●  Dimensjonering
–  veger, 20 år
–  byområder, detaljert trafikkanalyse hvor vurdering av
prognoseår er en del av analysen
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Krav til sykkelfelt
●  Alle gater som inngår i hovednett for sykkel skal ha sykkelfelt dersom:
–  ÅDT > 4 000 eller
–  Fartsgrense 50 km/t
●  Fortau og gågater bør ikke inngå som lenker i hovednett for sykkel.
Hovednett for sykkel bør ikke legges i samme kjørefelt som sporvogn.
●  Behov for sykkelfelt i gater som ikke inngår i hovednett for sykkel avklares i
overordnet plan
●  Sykkelfelt anlegges normalt som tosidig løsning, men i stigninger kan
sykkelfelt være ensidig (på siden med stigning)
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Kollektivfelt og løsninger for syklende
●  I gater med sykkelfelt og
kollektivfelt bør
sykkelfeltet ligge til høyre
for kollektivfeltet
●  Alternativt kan
sykkeltrafikken avvikles i
kollektivfeltet som da
utvides
●  Dersom det er kollektivfelt
i bare en retning, bør det
være sykkelfelt i den
andre retningen, forutsatt
at det er behov for
sykkelfelt
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Kantparkering og sykkelfelt
●  Kombinasjonen kantparkering og sykkelfelt anbefales ikke.
Dersom kombinasjonen likevel benyttes bør følgende
forutsettes:
–  Fartsgrense 30 eller 40 km/t og ÅDT < 8 000
–  Sykkelfeltet bør utvides med 0,25 m
–  En sikkerhetssone på minimum 0,5 m bør etableres mellom
parkeringsarealet og sykkelfeltet
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Varelevering og løsninger for
sykkeltrafikken
Dersom vareleveringslomme og sykkelfelt kombineres, bør bredden på
sykkelfeltet utvides med 0,25 m
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Sykkelgate
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
H1 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger
ÅDT<12 000 og fartsgrense 60 km/t
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Løsninger for gående og syklende
langs veger
●  For hver enkelt dimensjoneringsklasse for veger er det angitt løsninger for
gående og syklende. Eksempel for dimensjoneringsklasse H1 Nasjonale
hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT < 12 000 og fartsgrense 60 km/t
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Rundkjøringer og løsninger for syklende
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Rundkjøringer
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Dimensjonering av gang- og sykkelveg
og sykkelveg med fortau
12/9/13
● 
Grusskulder på 0,25 m på hver side kommer i tillegg
● 
● 
Antall gående og syklende gjelder for maksimaltimen i et normaldøgn
Sykkelveg utformes som gang- og sykkelveg
● 
Sykkelveger med potensiale for mer enn 15 gående pr time skal ha eget fortau
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Utforming
●  Dersom sykkelveg med fortau anlegges parallellt med veg, anbefales fortauet
plassert lengst fra vegen
●  Trafikkdeler mellom veg med fartsgrense større enn 60 km/t og gang- og
sykkelveg bør være minst 3 m bred, regnet fra vegkant til vegkant
●  Ved 50 og 60 km/t bør trafikkdeleren være minst 1,5 m bred
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Krav til geometri for sykkelanlegg
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Siktkrav – stoppsikt for syklende
●  Ved fall over 5% skal stoppsikt for -5% benyttes
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Siktkrav i kryss
●  Dersom gang- og
sykkelvegen har et fall
på mer enn 3% bør
siktlengden økes inn i
gang- og sykkelvegen
fra 8-10 m i den ene
retningen
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Siktkrav i avkjørsler
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Siktkrav mellom kryssende gang- og
sykkelveger
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Krav til belysning
●  Kryssende gang-og sykkelveger skal belyses
●  Veger med parallellført gang- og sykkelveg bør belyses
●  Gang- og sykkelveg som ikke følger hovedvegen bør
belyses
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Parkering
●  Det tilrettelegges for sykkelparkering i tilknytning til
hovednett for syklende
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Sykkeltrafikk over bru
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Dimensjonerende mål for syklende
●  Anlegg for syklende skal dimensjoneres ut fra mål gitt i
tabellen nedenfor
●  Minste bredde mellom gående og syklende er 0,2 m
12/9/13
Håndbok 017 Veg- og gateutforming
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Planlegging for sykkeltrafikk
12/9/13
Terje Giæver - Vegdirektoratet
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
●  Veileder i håndboksystemet i Statens vegvesen
●  Under utarbeidelse
●  Fokus på løsninger for syklende, utforming av anlegg på
strekninger og i kryss
●  Følgende normaler setter premissene:
–  Håndbok 017 Veg- og gateutforming
–  Håndbok 021 Vegtunneler
–  Håndbok 048 Trafikksignalanlegg
–  Håndbok 049 Vegoppmerking
–  Håndbok 050 Trafikkskilt
●  Utdyper krav fra normaler og gir anbefalinger
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Kravstoff er markert på grå bakgrunn
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Innhold – Revidert sykkelhåndbok
● 
● 
● 
● 
● 
● 
12/9/13
Grunnlag og prinsipper
Planlegging
Strekningsløsninger
Kryssløsninger
Sykkelparkering
Drift og vedlikehold
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Grunnlag og prinsipper
●  Prinsipper for utforming med utgangspunkt i andre
håndbøker, nullvisjon for trafikksikkerhet. Attraktivitet,
helhetlig/sammenhengende tilbud og enkle/enhetlige
løsninger.
●  Dimensjoneringsgrunnlag
●  Ulykker og risiko
●  Trafikkregler. Viktig som utgangspunkt for å velge gode
løsninger.
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Ulykker og risiko
Antall
●  Skadde og drepte syklister 2003-12
800
700
600
500
400
300
200
100
0
2002
Drepte
Hardt skadde
Lett skadde
2007
År
2012
Uoppgitt
skadegrad
●  75% av syklistulykkene skjer i kryss
●  De alvorligste ulykkene er mellom bil og syklist
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Planlegging
●  Rammer og overordnede føringer
–  NTP
–  Plan- og bygningslov
–  Forskrifter og retningslinjer
●  Planverktøy
–  ATP-modell og EFFEKT
–  Trafikk- og ulykkesdata
–  Konfliktkartlegging
–  Sykkelregnskap
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Strekningsløsninger
●  Ulike typer sykkelanlegg
–  Veger for gående og syklende
–  Sykkelfelt
–  Blandet trafikk
●  Valg av løsning
–  Omgivelser og områdetype
–  Type nett (hovednett eller lokalnett)
–  Trafikkvolum og fartsnivå (både bil- og sykkeltrafikk)
–  Sikkerhet, trygghet og fremkommelighet
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Breddekrav fra hb017 -
gang- og sykkelveg og sykkelveg med fortau
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Utforming av sykkelveg med fortau
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Høystandard sykkelveg
(sykkelekspressveg)
●  Sykkelveg som er tilrettelagt for rask (opp til 40 km/t)
og direkte sykling over lengre avstander (5-20 km)
●  Krav til horisontal- og vertikalkurvatur, bredder og
belysning er de samme som for sykkelveg
●  Sykkelvegen bør:
–  være sammenhengende uten hindringer som reduserer fremkommeligheten
–  planlegges slik at antall skarpe svinger, samt lange bratte bakker reduseres
–  ha så få kryss som mulig, og eventuelt ha planskilte kryss eller regulering som
pålegger kryssende trafikk vikeplikt
–  ha et godt, fast og jevnt belegg
Sykkelekspressveger vil vanligvis ligge i egne traséer.
Det anbefales at slike anlegg holder høy drifts- og vedlikeholdsstandard både
sommer og vinter.
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Utforming av sykkelfelt
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Sykkelfelt på strekning med
busslomme/kantstopp
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Sykling mot kjøreretning i
envegsregulert gate
●  Egne kriterier for når dette kan benyttes (Hb 050 Trafikkskilt)
●  Lavt fartsnivå, små trafikkmengder og liten andel tunge
kjøretøy er blant kravene. I tillegg kommer krav til bredde på
kjørefelt
●  Kriteriene er under revisjon
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Sykling i tunnel
●  Hovedløsningen er at sykkeltrafikk føres i en alternativ trase i
dagen
●  Nye tunneler
●  Eksisterende tunneler
–  Anbefalinger som er mindre strenge (ikke godkjent ennå)
–  Tunnellengder inntil 4 km
–  Ulike løsninger avhengig av tunnellengde, trafikkmengde og
fartsgrenser (blandet trafikk, sykkelfelt, fysisk atskilt gangog sykkelveg)
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Tunnelprofil
●  Fysisk adskilt G/S-veg i tunnel (håndbok 021)
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Tunnelprofil
●  Forslag til løsninger i eksisterende tunnel (T10,5)
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Bruk av oppmerking 1026
Sykkelkryssing
Høyreregulert
kryss
Forkjørsregulert
kryss
Signalregulerte
kryss
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Sykkelfelt i høyreregulerte kryss
●  Sykkelfelt merkes ikke opp gjennom høyreregulerte kryss
dersom syklende i sykkelfelt har vikeplikt ovenfor andre
kjøretøybevegelser
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Tilbaketrukket stopplinje og
sykkelboks
●  Kan etableres sykkelboks uten sykkelfelt på strekning. Det
må da merkes opp sykkelfelt på siste del inn mot krysset
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Midtstilt sykkelfelt
●  Minst 1,5 m bredt
●  Egnet i store og kompliserte kryss med mange syklende
som skal rett fram, samtidig som det er stor
høyresvingende trafikk
●  Alternativ løsning – tilgrensende gate med mindre trafikk
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Filterfelt
●  Sykkeltrafikken utenfor signalreguleringen
●  Plasskrevende
●  Eventuelle konflikter med gående
Eksemplet er best egnet når det meste av sykkeltrafikken svinger til høyre
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Kryssing mellom veg og sykkelveg
Normal løsning
Alternativ løsning
Det anbefales at sykkelvegen trekkes 5 m tilbake i kryssområdet
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Kryssing mellom veg og sykkelveg signalregulert
●  Forutsatt svingefelt på hovedveg kan trafikk rett frem hvile i
grønt sammen med grønn mann – effektiv løsning
●  Gående og syklende avvikles konfliktfritt
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Sykling i rundkjøring
Vikepliktsskilt
mangler
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Systemskifter
●  Systemskifter bør helst plasseres i kryss
●  I prinsippet like løsninger i høyreregulerte,
vikepliktsregulerte og signalregulerte kryss
●  Rundkjøringer er godt egnet til å håndtere systemskifter
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Stoppsikt for syklister
●  I tilfeller der kjøretøy på veg skal vike for syklende fra
sykkelveg, vil stoppsikt for syklist være dimensjonerende
for sikttrekanten
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Stoppsikt for syklister
●  Grunnlag for beregning av stoppsikt for ulike sykkelvegnett
Stigningsgrad, s
(%) Fart,
V
(km/t) Lokalsykkelvegnett, by 0 25 2 0,2 26 25 Lokalsykkelvegnett, by -5 30 2 0,2 40 40 Hovedsykkelvegnett, by 0 30 2 0,2 34 35 Hovedsykkelvegnett, by -5 35 1,5 0,2 47 45 Utenfor by 0 30 2 0,2 34 35 Utenfor by -5 40 1,5 0,25 48 50 Sykkelvegnett og område 12/9/13
ReaksjonsStoppsikt
tid, tr
beregnet,
Bremsefriksjon, fb (s) Ls (m) Stoppsikt
avrundet,
Ls (m) Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Sykkelparkering
●  Lokalisering –strategiske punkter i tilknytning til hovednett
–  bolig, skole, utdanning, arbeidsplasser, knutepunkt for
kollektivtrafikk, butikker/handlesenter mv
●  Dimensjonering
–  normtall for antall p-plasser for sykkel
Ins%tusjon Bolig Skole Bedri7/kontor/
industri Forretning/
detaljhandel/
kjøpesenter Kultur-­‐ og idre=sarenaer Antall sykkelplasser 1-­‐3 plasser pr bolig 0,7 plass pr elev 0,3-­‐0,5 plass pr ansa= + gjesteplasser Min. 2 plasser pr 50m2 2 sykkelplasser pr 10 seter ●  Utforming
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Anbefalinger sykkeparkering
lett å bruke
ikke skade sykkel
passe til ulike sykler
sikring mot tyveri
Innbydende utforming
lett renhold/vedlikehold
plasseres utenfor
ferdselsareal
●  sikres mot været
● 
● 
● 
● 
● 
● 
● 
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Drift og vedlikehold
●  Utforming av anlegg med tanke på effektiv drift og
vedlikehold
●  Vinterdrift – snølagring, unngå gjenbrøyting
●  Sommerdrift – fjerning av vegetasjon, renhold (også i
vintersesongen)
●  Dekke – nivåsprang, ujevnheter, sprekker
●  Oppmerking - slitasje
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Drift og vedlikehold
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka
Drift og vedlikehold
12/9/13
Håndbok 233 Sykkelhåndboka