Transcript Sykling i Norge og Oslo Nordens dårligste tilrettelegging for sykkel

Sykling i Norge og Oslo
Nordens dårligste tilrettelegging for sykkel
Forsker Michael W. J. Sørensen
Transportøkonomisk institutt
Møte med Trafikforskningsgruppen
Aalborg Universitet
Onsdag den 12. september
Sykkelandel - utvikling
(Den nasjonale reisevaneundersøkelsen, 1985-2009)
Side 2
Sykkelandel – status (2009-2010)
(Tiltakskatalog.no)
Side 3
Sykkelandel – Sesongvariasjon
→ Oslo: Vintersykling utgjør kun 1/5 av sommersykling
→ Århus: Vintersykling utgjør 2/3 av sommersykling
→ Uleåborg: Vintersykling utgjør ½ av sommersykling
Side 4
Sykkelandel – mål
→Nasjonal sykkelstrategi 2014-2023
 Sykkeltrafikken utgjør 8 % av alle reise innen
2023 (over en dobling)
 10-20 % sykkelandel i byene
 Al nyskapt trafikk skal tas med gange, sykkel
og kollektivtrafikk
→Nasjonal sykkelstrategi 2010-2019
 Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8%
av alle reiser (2019)
→Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015
 Sykkelandel på 8 % (ikke tidsfestet)
Side 5
Fysisk tilrettelegging (Norsk mål)
→ Norsk vegplan II (1980)
 Alle norsk byer og tettsteder med over 5.000 innbyggere (72)
steder skal ha sammenhengende sykkelvegnett innen 1985
→Revisjon av nasjonal transportplan (2014-2023)
 Innen 2014 skal det foreligge planer for sammenhengende
sykkelvegnett innen 2014
→ Plan for hovednett for sykkel i Moss, Rygge og Askim
 Planarbeid påbegynt ultimo 2009 – plan er enda ikke vedtatt
”Norge er det eneste land der planlegging tar lengre tid enn
bygging”
Side 6
Fysisk tilrettelegging (Oslo)
→1990: Plan for et hovednett for sykkel
 Ferdigstilles i 2001
→1999: Revidert plan for et hovednett for sykkel (180 km)
 Ferdigstilles i 2008
→Status
 60 km mangler å bli anlagt
 Oslo kommune har i 2010 anlagt 2,4 km
 Statens vegvesen har i 2010 anlagt 0,7 km (2010
 ”Kommunerevisjonen” undersøker nå, hvorfor det tar så lang tid
 Oslo Kommune har ansatt en utbyggingsdirektør for hovednettet
for sykkel
Side 7
Sykkelulykker
Drept
Hardt skadd
Lettere skadd
Ikke oppgitt
skadegrad
I alt
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
7
8
7
10
9
5
12
53
68
60
62
62
54
55
675
596
607
568
517
478
457
8
67
67
32
47
25
15
743
739
741
672
635
562
539
Side 8
Ulykkesrisiko
(Bjørnskau, 2011)
Side 9
Ulykkesrisiko (NO >< andre land)
→ ”Safety in numbers”
www.ecoprofile.se/thread-1390-Nederlanderna-Varldens-sakraste-cykelland.html
Side 10
Trygghetsfølelse
→3 % av syklistene seg veldig utrygge og 25 % føler seg
utrygge (Bjørnskau 2004)
→7 % av syklistene føler seg veldig utrygge og 12 % føler
seg uttrygge (Backer-Grøndahl m.fl., 2007)
→ 33 % føler seg utrygge når de sykler i Oslo (Haugberg
2009)
Side 11
Fysisk tilrettelegging (strekning)
→ Blandet trafikk
 Sykkelrute = rødt skilt
1. Sykkelfelt
2. Gang- og sykkelveg


Dobbeltrettet
Ingen skille mellom gående og syklende
3. Sykkelveg med fortau
→ Dansk sykkelsti finnes ikke
→ Oppmerking mellom syklende og gående finnes ikke
Side 12
Fysisk tilrettelegging (kryss)
→ Kryss utgjør den sikkerhetsmessige
største utfordring
→ Det finnes flere gode løsninger som
 Sykkelboks
 Farget oppmerking
 Tilbaketrukket stopplinje
 Midtstilt sykkelfelt
→ Gode løsninger brukes i veldig liten
grad i Norge (farge i selve krysset
brukes ikke)
Side 13
Fysisk tilrettelegging (trikk)
→Trikkeskinner (inklusiv dårlig dekke) utgjør en særlig
utfordring i Oslo (sentrum)
Side 14
Drift og vedlikehold
→Det hjelper lite med sykkelanlegg hvis de ikke vedlikeholdes
→Vinteren er særlig utfordrende
 Sykkelsesong og pikkdekk
 ”Denne delen av undersøkelsen er lagt på is til snøen har smeltet og
sykkelveiene kommer til syne igjen” (Kommunerevisjonen som
befare sykkelveger i Oslo for å undersøke kvaliteten).
→En vintersykkelveg i Oslo
Oslo
Odense
Side 15
Andre vintersykkelveger i Oslo
Side
Effekter av dårlig vedlikehold
→ Vanskeligere kjøreforhold
→ Tohjulede er mer sårbare enn firhjulede

Glatt føre → økt risiko/utrygghet for å skli og velte
→ Sykling i vegen/lengre til venstre


Lite avstand mellom bil og sykkel
Syklist blir presset bakfra av bilist
→ Sykling på fortau



Økt risiko for alvorlige kryssulykker
Konflikter mellom syklister og fotgjengere
Økt utrygghet for fotgjengere
→ Lav sykkelandel om vinteren
Side
Trafikkreglene (fortaussykling)
→ Lovlig å sykle på fortau (bare lovlig i Norge og på Island)
→ Innført i 1978 som tiltak for barn og andre ”svake” syklister
→ Opp mot 1/5 sykle nå på fortauet
→ Sikkerhet: Alvorlige kryssulykker, konflikter med gående
→ Trygghet: Økt utrygghet for de gående
→ Fremkommelighet: Skal sykle i gangfart
→ Uenigheter: Bilister mener syklister skal sykle på fortauet,
fotgjengere mener syklister skal sykle i kjørebanen (ingen
plass til de syklende).
→ Mange ønsker (delvis) forbud mot fortaussykling (men ikke
realistisk før det blir bedre tilrettelegging)
Side 18
Trafikkreglene (vikepliktsreglene)
Kjenner dem ikke, forstår dem ikke, aksepterer dem ikke…
→ Gang- og sykkelvei / fortau
 Syklistene har vikeplikt for bilene på veien
 De fleste (inklusiv Statens vegvesen) ved ikke dette
→ Høyreregulert kryss
 Mange kryss regulert etter høyreregelen i NO (= samspillsproblemer)
 Bilister ”overse” bevisst eller ubevisst syklist fra høyre
→ Høresving når en syklist skal rett frem
 Bilister er ikke vant med eller lært å se seg over høyre skuldre
→ Gangfelt
 Bilister har absolutt vikeplikt for fotgjengere
 Det er lagt opp til og lovlig å sykle i gangfelt, men syklende har
vikeplikt
Side 19
Trafikkreglene (andre regler)
→Tovegssykling som hovedløsning
 Kan være en trafikkfarlig løsning (kommer fra feil side)
 Medfør uheldig atferd: Syklende sykler også i feil side i andre tilfeller:
Fortau (lov), i sykkelfelt (ikke lov) og i kjørebanen (ikke lov).
→ Det er ikke lov å kjøre, stanse eller parkere i sykkelfelt eller
gang- og sykkelveg
→Man skal ha minimum 1½ m avstand når man kjører forbi
syklister
Side 20
Samspill mellom syklende og bilister
→ ”Krig” mellom syklende og kjørende
→ Nettprotokoll: 1/3 av syklistene har vært
utsatt for aggressive og hissige bilister
som trakasserer syklistene:
 Tutting, spyling av syklister med spyleveske,
bilister som kaste ting etter syklistene, bilister
som viser fingeren, bilister som roper etter
syklistene, skvising, nesten påkjøringer,
fysiske angrep skutt etter med softgun.
Side 21
Samspill mellom syklende og bilister
→ Bilist: ”Blir ganske irritert når syklister med masse utstyr og
svinedyre sykler kjører midt i veibanen, og ter seg som om de
eier den, bare fordi man har sykkeldrakt og supersykkel, har man
ikke rett til å bosette seg i veiene og ikke slippe bilene forbi”.
→Bilist: ” Hvor ofte ser man ikke disse idiotene sykle flere i
bredden, mens sykkelstien rett ved siden av er tom... De fortjener
å bli presset av veien, få spylervæske i øynene og få askebeger
kastet på seg... På tide bilistene får litt respekt i trafikken, for er
VI som betaler dyrt for å kjøre der...”
→Bilist: ” Forbanna tullinger som leiker tour de france eller giro de
italia midt på en trafikkert veg når det er en kjempefin sykkelsti
ved siden tå vegen !! helt sjukt å sjå på, kjører sjøl lastebil og ser
mye av dissa tullingene hver dag og det frister å bare tilfeldigvis
"glemme" blindsona mi og kjøre ned 3-4 stk av dere som skal på
liv og død ska fram foran meg. Pass dere ......
www.vg.no/protokoll/?pid=924
Side 22
Samspill mellom syklende og bilister
De største samspillsproblemer
1. Bilisters forbikjøringer av syklister på strekninger, der
syklende sperrer veien for de kjørende og der bilistene
foretar farlige forbikjøringer.
2. Vikepliktssituasjoner i ulike krysstyper og ved gangfelt
som følge av mangelfull kjennskap til reglene, bevist
regelbrud, uoppmerksomhet og blindsone.
3. Uberegnelige syklister som hele skifter mellom å
oppføre seg som kjørende og gående.
Side 23
Konklusjon
→ Lav / faldende mål / ambisjoner
→ Dårlig og mangelfull tilrettelegging
→ Dårlig drift og vedlikehold
→ Uhensiktsmessige trafikkregler
→ Lav / faldende sykkelandel
→ Økt/høy utrygghetsfølelse (men ikke høy ulykkesrisiko)
→ Markante samspillsproblemer
→ …Men mange prosjekter for TØI
Side 24
Sykling i Norge og Oslo
Nordens dårligste tilrettelegging for sykkel