REGULERINGSPLAN - Statens vegvesen
Download
Report
Transcript REGULERINGSPLAN - Statens vegvesen
REGULERINGSPLAN
Fv 659 Nordøyvegen
Myklebust
Harøya
Myklebust
Fjø
Sandøy kommune
No
Lo
Saksbehandling etter plan- og bygningslova
Haramsøya
Melding om oppstart av planarbeid.........................................................16. september 2009
Offentleg ettersyn ....................................................................................................................
H a Haram
ram
sfj
or
de
n
ng
va
fjo
Fjørtoft
gv
afj
ord
rd
ftfj
ord
en
Fjørtofta
en
Skuløya
Flemsøya
rto
Nogva
en
Dryna
Lepsøya
Kjerstad
Lausund
Hestøya
Brattvåg
Skjeltene
Vigra
Region midt
Januar 2012
INNHALD
Planomtale
Grunneigarliste
Føresegner
Oversikt planområde, mål 1:5000 ........................................................ B501
Reguleringsplan tunnel, mål 1:1000..................................................... Blad 1/4
Blad 2/4
Reguleringsplan veg i dagen, mål 1:1000 ............................................ Blad 3/4
Blad 4/4
Plan og profil ....................................................................................... C501
C502
C503
C504
Normalprofil veg i dagen ..................................................................... F501
Normalprofil tunnel.............................................................................. F502
Prinsippskisse tunnelportal................................................................... K501
Teknisk bygg ute, Prinsippskisse type 1 ................................................ K502
Teknisk bygg ute, Prinsippskisse type 2 ................................................ K503
Teknisk bygg utan trafo i tunnel, Prinsippskisse.................................... K504
Teknisk bygg med trafo i tunnel, Prinsippskisse.................................... K505
Massedeponi, Plan og snitt .................................................................. O501
Støysonekart, mål 1:2000 .................................................................... X501
PLANOMTALE
Bakgrunn
Fv. 659, Nordøyvegen, er eit fastlandssamband som skal knyte Nordøyane i Haram kommune og Sandøy
kommune til fastlandet på Skjeltene i Haram, via undersjøiske tunnelar og bruer. Nordøyvegen vil gje
ferjefritt vegsamband til Lepsøya, Haramsøya, Skuløya/Flemsøya og Fjørtofta i Haram kommune og
Harøya i Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Prosjektet omfattar tre fjordkryssingar og
opprusting/omlegging av noverande hovudvegar på øyane til vegnormalstandard.
Statens vegvesen har med heimel i plan- og bygningslova § 12-3 utarbeidd forslag til
detaljreguleringsplan for fv. 659. Total lengde på vegstrekninga er 37 km.
Planarbeidet skjer med grunnlag i godkjend kommunedelplan med konsekvensutgreiing, vedtatt 22. juni
2006.
Planarbeidet
Statens vegvesen er ansvarleg for reguleringsplanarbeidet, som skjer i samarbeid med Haram kommune
og Sandøy kommune.
Planområdet er inndelt i 5 delområde, for 3 av delområda er det nytta eksterne konsulentar. Delområde 1
er utarbeidd av Reinertsen AS og delområde 2 og 3 av Nordplan AS. Geomap a.s har utført seismiske
undersøkingar, og ingeniørgeologiske undersøkingar. På strekningar som har lite fjelloverdekning vil bli
utført kjerneboring i løpet av 2011 og 2012.
Planområdet er inndelt slik:
Skjeltene – Lepsøya – Hestøya – Austnes (Haramsøya),
1
2
Austnes – Ullasundbrua
3
Skuløya/Flemsøya
4
Fjørtofta
5
Myklebust (Harøy)
Planomtalen nedanfor gjeld Harøya, parsellen på Myklebust.
Oppstart av planarbeidet vart i samsvar med plan- og bygningslova § 12-8, kunngjort i Haramsnytt og
Sunnmørsposten den 16.september 2009. Brev til offentlege høyringsorgan vart sendt 15.oktober 2009.
Det er halde opne informasjonsmøte på følgjande stadar i 2010:
Fjørtofta 27. april, Skuløya/Flemsøya 03. juni, Haramsøya 24.juni, og Harøya (Myklebust) 25. august.
Møte på Skjeltene blir halde i 2012 når reguleringsplanen for dette planområdet blir utlagt til offentleg
ettersyn.
Oversiktskart strekningar
1
Oversikt over planbehandlinga
Eventuelle merknader og forslag skal sendast til:
Sandøy kommune
6487 Harøy
e-post: [email protected]
Den formelle planbehandlinga skjer i samsvar med plan- og bygningslova § 3-7 og 12-10.
Planprosessen vidare blir slik:
Kontaktinformasjon:
1. Planutvalet i Sandøy vedtar utlegging av planforslaget til offentleg ettersyn.
Spørsmål kan rettast til
2. Kunngjering av offentleg ettersyn av planen. Partar blir tilskrivne med merknadsfrist.
Statens vegvesen v/ Rolf Arne Hamre og Erlend Opstad
e-post: [email protected] og [email protected]
tlf: 815 44 040 / 909 22 459 og 815 44 040 / 936 47 790
3. Etter høyring blir merknader og innspel fagleg vurdert av Statens vegvesen og Sandøy kommune
i fellesskap, før planen eventuelt blir lagt fram til 2. gongs behandling i planutvalet.
4. Planen blir deretter lagt fram for kommunestyret i Sandøy, til vedtak.
Sandøy kommune v/Kim-Andrè Breivik
e-post: [email protected]
tlf: 71 27 75 00
5. Planvedtaket blir kunngjort og det er då 3 veker klagefrist på vedtaket. Eventuell klage må settast
fram skrifteleg til Sandøy kommune, innan fastsett frist.
Reguleringsplanen omfattar:
Reguleringskart i målstokk 1:1000 (A1).
Reguleringsføresegner.
Planomtale.
I tillegg følgjer som vedlegg;
Oversiktkart, B-teikningar
Plan- og profilteikningar, C-teikningar
Normalprofil
Portal
Teknisk bygg
Massedeponi, plan og snitt
Støysonekart
Grunneigarliste
Reguleringskart og føresegner er juridisk bindande, medan planomtalen er orienterande og skildrar dei
ulike forholda knytt til planen.
Det blir utarbeidd ei overordna risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) for heile vegprosjektet
som skal ta for seg konsekvensar i anleggs- og driftsperioden. Til dømes skal den innehalde løysingar for
trafikken når Lepsøybrua må stengast på grunn av for sterk vind.
Kostnadsoverslag for prosjektet vil bli utarbeidd etter ANSLAG-metoden. Kostnadsoverslaget skal
ligge på nøyaktigheitsnivå +/- 10 % og vil bli lagt til grunn for det vidare planarbeidet på byggeplannivå.
Kunngjering og offentleg ettersyn
Vedtaket om offentleg ettersyn og høyring blir kunngjort i Romsdals Budstikke og Sunnmørsposten.
Grunneigarar, offentlege instansar og andre interessentar/aktuelle partar blir tilskrivne med frist på 6
veker til å kome med merknader og innspel. Merknadsfristen gjeld frå kunngjeringsdato. Plandokumenta
blir lagt ut på kommunane og vegvesenet sine nettsider www.vegvesen.no/vegprosjekter og
www.sandoy.kommune.no og i tillegg til dette blir papirutgåver lagt ut på servicekontora i kommunane
og butikkane på øyane.
2
1
INNLEIING
kommunikasjonar som reduserer avstandsulempene, og styrker konkurranseevna for næringslivet, samt
gjere øyane meir attraktive som buområde.
Planforslaget er utarbeidd av ei prosjektgruppe i Statens vegvesen Region midt i samarbeid med Sandøy
kommune.
1.1
1.3.2 Formålet med planarbeidet
Formålet med planen er å skaffe heimel til å bygge Nordøyvegen i tråd med godkjend kommunedelplan.
Planområdet
Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig i samband med bygging av vegen, slik som
kryssområde for lokalvegar, avkjørsler til bustadhus, landbruksavkjørsler, tilkomstvegar, eventuelle
støyskjermingsområde, tunnelinnslag, busslommer, mellombelse og permanente massedeponiområde,
riggområde for tunneldrift m.m.
Som ein del av planomtalen er det utført risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) for delplanområdet.
2
GODKJENDE PLANAR OG UTGREIINGAR
2.1
Nasjonale og regionale planar
Statsbudsjettet for 2010 (St.prp.nr.1) - Regjeringa sitt framlegg:
Samferdselsdepartementet 6.12 s. 183-185.
Retningsliner for rentekompensasjonsordninga blir framlagt.
Bompengeselskap kan nytte ordninga.
131 mill. i året til Møre og Romsdal.
Nordøyvegen er nemnt som eit prosjekt som treng større investeringsramme delar av 10-årsperioden og
har søkt.
Fylkestingssak: Handlingsprogram ”nye” fylkesvegar 2010-2013 for Møre og Romsdal
Saka vart behandla i samferdselsutvalet i november 2009 og på fylkestinget i desember same år.
Fylkestinget har 8. desember 2009 i sak T-75/09 og sak T-86/09 gjort følgjande vedtak:
” Nordøyvegen.
Fylkestinget vedtek alternativet i tabell 9 der Nordøyvegen er inne. Nordøyvegen er basert på ein
prosjektkostnad på 1,8 mrd. Av dette skal 315 mill kr tilførast frå fylkesvegbudsjettet i åra 2013 til 2015.
Fylkestinget ber om at planlegging og arbeidet med reguleringsplanen blir intensivert slik at
Nordøyvegen kan startast opp i 2012.
Bildet er eit utsnitt frå ”Noreg i bilder” og viser planområdet.
Planforslaget omfattar delområde 5, Myklebust. Planområdet går frå kommunegrensa midt i
Fjørtoftfjorden til den gamle riksgrensa på Kvalneset.
1.2
Endeleg vedtak skal gjerast når Stortingsproposisjonen blir handsama i Fylkestinget.
Stortingsproposisjonen er basert på ferdig reguleringsplan og finansieringsplan med avvik +/- 10 %.
Proposisjonen skal leggjast fram for Fylkestinget tidlegast mogleg i 2011.”
Dagens situasjon
Fylkesveg 207 på Harøya er i dag for det meste ein smal veg, ofte med berre eitt køyrefelt på ein del
strekningar. Korkje horisontal eller vertikal linjeføring tilfredsstiller dagens standard, noko som gjer
vegen lite trafikksikker. Vegen treng ei opprusting/ omlegging for å oppfylle dagens standardkrav og for
å auke trafikktryggleiken i området.
1.3
I tillegg kjem 65 mill. kroner som skulle gått til nye ferjekaier på Skjeltene, Lepsøya og Haramsøya i
2012-2013.
Så kjem 1,31 mrd. kr i rentekompensasjonsmidlar i perioden 2010-2019 som etter vedtak i sak T-86/09
inneberer at desse midlane blir lagt inn i finansieringsplanen for Nordøyvegen.
Formålet med prosjektet og planen
1.3.1 Formålet med prosjektet
Formålet med prosjektet Nordøyvegen er å etablere fast vegsamband til Lepsøya, Haramsøya,
Skuløya/Flemsøya og Fjørtofta i Haram kommune, og Harøya og Finnøya i Sandøy kommune i Møre og
Romsdal. Målet er å snu den negative trenden med fråflytting og stagnasjon gjennom betra
Kommunedelplan med konsekvensutgreiing
For Nordøyvegen starta arbeid med kommunedelplan og konsekvensutgreiing i 2001/2002 og den vart
godkjent 24. juni i 2003 i Sandøy kommune.
3
3
UTFØRTE UNDERSØKINGAR
3.1
Grunnforhold
3.2
Arkeologi
Det er utført grunnboringar som gir grunnlag for stabilitetsvurderingar, masseberekning og
kostnadsoverslag.
Det er utført arkeologiske registreringar av kulturavdelinga i Møre og Romsdal. Det vil bli utarbeidd
rapportar så snart utgravingsarbeidet er sluttført. For parsellen Myklebust, er det hittil funne seks
arkeologiske lokalitetar. Det har mellom anna blitt funne flintavslag frå steinalder, kokegroper, som ble
brukt til å lage mat i og stolpehol. I tillegg har det blitt funne ard spor, det vil seie forhistoriske spor etter
den første plogen som vart kalla ard.
Utsnitt av kommunedelplan for undersjøisk tunnel Kongsnes - Myklebust
Traséval er vist på plankartet. Samstundes går det av eige punkt i planvedtaket fram at eksakt
planlegging av tunnel og vegtilknytning blir å avklare i samband med reguleringsplan. Dette opnar for
justeringar i vegtraseen. Traseen som blir lagt fram i planforslaget er valt i samråd med Sandøy
kommune.
I planvedtaket er det fastset at følgjande forhold skal utgreiast nærare i reguleringsplanfasen:
Økosystemet i Lepsøyrevet:
- Undersøkingar av fuglefauna og biologisk tilhøve
Rovdyrsperre:
- Program for å hindre rovdyrvandring
Kulturminne/kulturmiljø:
- Registrering etter §§ 9 og 10 i kulturminnelova
Verdianalyse før utbetring av vegar i dagen
Feltundersøking for å avklare val av bruløysing (Fylkesmannen)
Figur 1. Til venstre; kokegrop. Til høgre; ard spor. Spora er sporadiske og svake, det er vanskeleg og følgje dei og
skilje mellom plogspor og ard spor.
Støy og miljøundersøkingar
4
INNHOLDET I PLANEN
4.1
Plandokument
Det er utarbeidd eige støysonekart (teikning X301) i samsvar med gjeldande retningsline for behandling
av støy i arealplanlegginga, T-1442. Støysonekartet gir grunnlag for vurdering av støytiltak.
Analyser
Det er utført et omfattande arbeid med konsekvensanalysar i området i 2002. Følgjande utgreiingar vart
utarbeidd:
3.3
Konsekvensutgreiing – landskapsbilde, september 2002
Konsekvensutgreiing – naturmiljø, oktober 2002
Konsekvensutgreiing – kulturminner og kulturmiljø, juli 2002
Transportanalyse
Konsekvensutgreiing – hovudrapport, desember 2002
Plandokumenta omfattar reguleringsplankart, føresegner og planomtale.
Plankart og føresegner er juridisk bindande og gir kommunen heimel til å oreigne nødvendig grunn til
gjennomføring av planen, dersom forhandlingar med grunneigarar ikkje fører fram til frivillig avtale.
Gjeldande og tilgrensande reguleringsplanar:
Reguleringsplan for Haugane
Vedtatt 30.09.1976
Reguleringsendring for Haugane
Vedtatt 17.02.1983
Reguleringsplan for Skaret
Vedtatt 22.09.2010
Planomtalen gir ei skildring av det planlagde vegtiltaket.
Reguleringsplanen omfattar følgjande reguleringsformål:
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Avkjørsler
4
Kjøreveg
Gangveg/gangareal
Sikringssone/anna veggrunn – tekniske anlegg
Annan veggrunn – tekniske anlegg
Leskur
Tekniske bygningar
Kollektivknutepunkt
Landbruk-, natur-, og friluftsformål
Landbruksformål
Omsynssoner
Sikringssone tunnel
Faresone høgspentanlegg
Bevaring kulturmiljø
Bandlegging etter lov om kulturminne
Gjeldande reguleringsplan skal framleis gjelde
Område føresegner
Mellombels anleggsbelte og massedeponi
Område for føresegner – automatisk freda kulturminne
4.2
hovudvegen blir lagt gjennom leplantinga av sitkagran er greitt, så langt vegomlegginga ikkje hindrar
framtidig hytteutbygging sørvest på eigedommen.
Vurdering:
Krysset mot Myklebust er i dei planane som ligg føre plassert ut frå ei omarbeida veglinje for
hovudvegen. Vi tolkar det slik at hovudtrekka i merknaden er tatt til følgje.
4.3
Barn – og unges interesser
I Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging er det m.a. stilt krav til fysisk utforming.
Planområdet må vere sikra mot forureining, støy, trafikkfare og annan helsefare. Det må finnast areal der
barn kan utfolde seg og skape sitt eige leikemiljø. Dette føreset at areala er store nok og eigna for leik,
gir høve for ulike typar leik til ulike årstider, og at dei kan nyttast av ulike aldersgrupper. Det er viktig å
sikre areal til leik og møteplassar som er trafikksikre og eigna til bruk i dei ulike årstidene. Ved
omdisponering av uregulert areal som barn nyttar som leikeareal skal arealet erstattast.
For dette planområdet blir retningslinene følgt opp ved å bygge busslomme i krysset mot det utbygde
område på Myklebust. Det er valt einsidig busslomme for at gåande og syklande frå Myklebust ikkje skal
trenge å krysse vegen.
I høyringsfasen av planforslaget vil saka bli sendt Harøy barne- og ungdomsskule og FAU for uttale.
Medverknad
4.2.1 Oppstartsvarsel
Oppstart av planarbeidet er kunngjort i Haramsnytt og Sunnmørsposten den 16. september 2009. Brev til
offentlege høyringsorgan vart sendt 15. oktober 2009.
4.4
4.2.2 Folkemøte
Det vart halde ope informasjonsmøte på Harøy skule 25.august 2010. Møtet vart varsla på førehand i
aviser og møtesalen var fullsett av interesserte grunneigarar og andre. På møte vart det orientert om
planarbeidet og det vart gitt høve til å komme med spørsmål / synspunkt. Det vart også gitt høve til å
komme med skriftlege merknader i etterkant av møtet.
”Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal
utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er
mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.
Universell utforming
I regjeringa sin handlingsplan for auka tilgjenge for personar med nedsett funksjonsevne finn vi
følgjande definisjon og forklaring av universell utforming:
Dette inkluderer funksjonsnedsettelser knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse og følsomhet for
miljøpåvirkning (astma- /allergi).”
4.2.3 Merknadsbehandling
Det er mottatt 2 merknader som gjeld følgjande eigedomar:
Trafikkområde og offentlege plassar skal utformast med tilfredsstillande tilkomst. Vegar, busslomme og
gangareal/gangvegar skal utformast slik at personar med nedsett funksjonsevne kjem seg lett fram.
Gnr. 14 bnr. 33 Franciscus Josephu Stokman og Debora Winfred Arnold, Pel nr. 35230-35280
Ønskjer at veglina vet flytta lengs mogleg frå deira eigedom, og at krysset mot Myklebust blir flytta 100150 meter lengre mot søraust. Om støyskjerming blir nødvendig, er det ønskjeleg at skjerminga blir gjort
med leplantning.
Planforslaget er i tråd med krava i Statens vegvesen si handbok 278, universell utforming av veger og
gater.
Vurdering:
Vi har vurdert veglina på nytt og har justert den slik at vegen er flytta ca. 35 meter lenger mot sørvest for
å få betre avstand til huset. Krysset mot Myklebust blir også flytta lengre mot søraust, men ikkje så
mykje som grunneigar ønskjer. Vi vurderer det som arealkrevjande og lite formålstenleg å legge krysset
ennå lengre mot søraust. Det er ikkje påvist utandørs-støy over grenseverdien i retningslinene for støy i
arealplanlegging T-1442.
4.5
Vegstandard
Gnr. 14 bnr. 57 Karl Otto Risbakk, pel nr 34800-35050
Foreslår plassering av kryss mot Myklebust. Ønskjer at denne avkjøringa blir utforma slik at det fungerer
som fartsreduserande på trafikken mellom Myklebust og Røsok. Kommenterer at ei vegomlegging der
Årsdøgntrafikken (ÅDT) for vegstrekninga på Myklebust er 200 kjøretøy i 2010. Vegen blir
dimensjonert for trafikkmengde berekna 20 år fram i tid etter opningsdato. Det er valt å nytte
vekstprognose på 2 % per år. I 2036 er berekna ÅDT på 700 køyretøy, der ein tek omsyn til årleg
trafikkvekst og trafikkauken som følgjer av fastlandssambandet.
4.5.1 Dimensjonering
Dagens veg på Harøya har i dag nemninga fv. 207. Etter utbygging vil Nordøyvegen heite fv. 659.
Vegen i dag er ein smal veg, ofte med berre eitt køyre felt og møteplassar langs vegen. Vegbreidda
varierer frå ca. 3,5 til 4,5 m.
5
Trafikktryggleik er høgt prioritert på den nye vegen.
30 meter som akseptabelt. Noko av byggeområdet vil bli liggande i gul støysone. Grenseverdiane i
retningsline T-1442 vil her kunne ivaretakast ved å etablere ein støyvoll.
Standard på vegen blir i samsvar med, handbok 017 ”Veg og gateutforming”:
Ei byggegrense på 30 meter vil samsvare med yttergrensa for faresonen langs høgspentlina. Dette gir ei
god arealutnytting.
Dimensjoneringsklasse H1 - andre hovudvegar, ÅDT opptil 1500 køyretøy og fartsgrense 80 km/t.
Planen går ut frå ei fartsgrense på 80 km/t, men fartsgrensa blir bestemt av eige vedtak uavhengig av
reguleringsplanen.
4.5.5 Mellombels anleggsbelte og massedeponi
Det er regulert inn mellombels anleggsbelte langs veglina. Arealbehovet varierer ut frå terrengmessige
forhold, men ligg generelt på ca. 10 meter frå vegkantane. Anleggsbeltet ligg på yttersida og parallelt
med regulert formålsgrense for anna veggrunn.
Vegbreidde - totalt er 6,5 m inkludert køyrfeltbreidde på 2,75 m og skulder 0,5 m på kvar side. I tillegg
kjem breiddeutviding og rekkverksrom på strekningar der dette er nødvendig.
Anleggsbeltet skal sikre nødvendig areal for gjennomføring av planen og blir tatt i bruk under bygging
av vegen. Arealet skal sikre tilstrekkeleg arbeidsrom og framkomst for anleggsmaskinene og
eksisterande trafikk når dagens veg blir ombygd/rehabilitert. Innafor anleggsbeltet kan det bli nødvendig
til dømes å felle tre, fjerne stein eller andre hindringar.
Arealet til anleggsbeltet skal tilbakeførast til grunneigar, til regulert formål, når anlegget er ferdig
utbygd. Det skal så langt mogleg tilbakeførast til den stand det var før bygginga tok til.
Illustrasjon frå handbok 017 : tverrprofil H1, 6,5 m vegbreidde (mål i m)
Det er eigne føresegner knytt til mellombels anleggsbelte og massedeponi.
Dei viktigaste geometriske minstekrava for denne dimensjoneringsklassen er:
4.5.6 Omsynssoner
Det er lagt inn følgjande omsynssoner i planen:
Minste horisontalkurveradius, Rh = 200 m
Minste vertikalkurveradius i høgbrekk, Rv,h = 2000 m
Minste vertikalkurveradius i lavbrekk, Rv,l = 1600 m
Maksimal stigning: 8%
Sikringssone tunnel:
Formålet er å ivareta tryggleiken knytt til tunnelen. Sikringssona er lagt inn på plan for veg i dagen, og
det er føresegner knytt til sona.
4.5.2 Formålsgrense - annan veggrunn
Formålsgrense for annan veggrunn er generelt sett 6 meter ut frå kvar side av regulert vegkant, og med
rette linjer. Bakgrunnen for dette er at formålsgrensa seinare blir eigedomsgrense og i samband med
frådeling av vegarealet, er det ønskjeleg å ha mest mogleg rette linjer utan hakk og saksing. Målet er at
restarealet til grunneigar får ei best mogleg form.
Fareområde – høgspentanlegg:
Formålet med sona er å ivareta tryggleiken knytt til høgspentlina.
For å gi plass til terrengbehandling og plassering av eventuelle gjerder eller liknande, er formålsgrensa
sett 3 meter frå skjeringstopp eller fyllingsfot. I spesielt vanskeleg og bratt terreng kan arealbehovet bli
noko større og det er då tatt omsyn til det i planen med utvida formålsgrense.
Vidareføring av reguleringsplan:
Over tunnelen er det lagt inn omsynssone for vidareføring av reguleringsplanen for Haugane. Det vil seie
at områda kan nyttast til dei formåla som er vist på plankartet for Haugane (bustadområde, naust,
køyrevegar og friområde). Reguleringsføresegnene for Haugane vil gjelde, saman med nye føresegner
for sikringssone tunnel.
Bandleggingssoner etter lov om kulturminner:
Avgrensing av områda med tilhøyrande sikringssone er sett etter krav frå kulturminnemynda.
4.5.3 Formålsgrense – sikringssone/anna veggrunn
For å ivareta tryggleiken knytt til tunnelen, er det regulert ei sone på 20 meter rundt tunnelprofilet med
tilhøyrande føresegner.
4.5.7 Landbruks-, natur- og friluftsområde
På det meste av arealet langs veglina blir det i dag drive landbruk. Området inntil og langs vegen skal
vidareførast som jordbruksbruksformål og LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde).
4.5.4 Byggegrense
Byggegrense til ny fylkesveg skal som hovudregel følgje § 29 i veglova, dvs. 50 meter målt frå
senterlina.
Sideområda til vegen er i størst mogleg grad tilpassa for vidare drift av tilgrensande jordbruksareal.
Vegen er, så langt som råd, lagt på fylling. Fyllingane har ein skråningsvinkel som gjer det mogleg å
nytte dei til jordbruk.
Langs eit område på vestsida av fylkesvegen, frå pel 34820 til pel 35150, er byggegrensa sett til 30
meter. Bakgrunnen for dette er planar om eit nytt hyttefelt frå Hjelleberget og i retning mot Kvalvika.
For å få eit areal som er egna til utbygging mellom fylkesvegen og strandlina, er det ønskjeleg med
redusert byggegrense. Med den låge trafikkmengda ein her har, vurderer vi ein byggegrenseavstand på
6
4.6.4 Fortau, gang- og sykkelveg
Det er ikkje planlagt gang- og sykkelvegar på strekninga.
Frå Myklebust og til krysset med Nordøyvegen, legg vi opp til at gang- og sykkeltransporten skal gå
langs den gamle fylkesvegen, utan eigen gang- og sykkelveg.
4.7
Plassar langs veglina
4.7.1 Busslommer
Ved krysset mot Myklebust i pel 35180 er det regulert inn ei einsidig busslomme. Busslomma er
dimensjonert for at inntil to busser kan opphalde seg på busslomma samtidig. Kjørefeltet har ei bredde på
7 meter, slik at to bussar kan passere kvarandre.
Jordbruksområde på Myklebust.
4.6
Det er valt einsidig busslomme for å unngå at gåande og syklande som kjem frå Myklebust må krysse
vegen. Det kan bli oppretta langdistanse busstilbod over øyane, og då er busslomma utforma slik at den
kan fungere som ein korrespondanseplass. Busslomma utnyttar restarealet i trekanten mellom gamal og
ny veg.
Skildring av vegsystemet
4.6.1 Veglina
Parsellen startar i tunnelen ved pel 32760, midt i Fjørtoftfjorden, og går fram til pel 35400 ved
Kvalneset. Vegen kjem ut av tunnelen rundt pel 34240 – 34270.
4.7.2 Stopplommer
Det er ikkje regulert inn stopplommer innafor planområdet.
Tunnelen er ca. 3430 meter lang. Opp mot dagsona vil tunnelen ha ei stigning på 10 %. Dette for å oppnå
god fjelloverdekning på strekninga under sjø.
4.7.3 Snuplass knytt til tunnelen
Det er regulert snuplass og havarilomme ved pel 34490. Det er regulert eit teknisk bygg langs
havarilomma. Om det blir naudsynt å stengje tunnelen, eller kjøretøy får tekniske problem, kan
havarilomma nyttast. Personbilar kan snu direkte frå havarilomma og større kjøretøy kan nytte
snuplassen nordvest for det tekniske bygget. Snuplassen er kombinert med driftsavkjørsle.
Frå tunnelen går veglina vidare gjennom jordbruksområda på Myklebust i slak stigning og
horisontalkurvar mot Kvalneset. Eksisterande fylkesveg 207, blir ført inn som tilkomstveg mot
Myklebust i eit kryss i pel 35180. Fylkesveg 207 blir erstatta av Nordøyvegen vidare mot Steinshamn.
4.6.2 Avkjørsler
Det blir ikkje gjeve anledning til å opprette ny avkjørsler til den nye vegen. Alle avkjørslene til bustader
skal leggjast via sidevegnettet, som i hovudsak vil omfatte den gamle fylkesvegen.
Driftsavkjørslene er markert med piler på kartet. Det er lagt inn 5 avkjørsler for følgjande eigedomar:
Gnr. 14/10 og 14/12 – pel 34500
Gnr. 14/1 og 14/8 – pel 34650 (på begge sider av vegen)
Gnr. 14/1 og 14/234 – pel 35320
Gnr. 14/5 og 14/57 – pel 34800
Eigedomen gnr. 14/13 blir sikra tilkomst over tunnelportal/ tunnel til sine areal på sjøsida av vegen.
Driftsavkjørsel til eigedomane 14/63, 14/57, 14/124, 14/45,68, 14/33 og 14/1 blir sikra gjennom
fellesavkjørslene f_V_1 og f_V_2.
Eksempel på teknisk bygg
4.6.3 Kryssområde og lokalvegar
Det er under utarbeiding ein ny plan for eit hyttefelt frå Hjelleberget og i retning mot Kvalvika. Som
følgje av dette, blir det tilrettelagt for eit nytt kryss (felles avkjørsel) i pel 35060.
4.7.4 Parkeringsplassar
Ved busslomma i krysset mot Myklebust kan det bli opparbeidd parkeringsplassar, om dette blir
naudsynt.
I pel 35180 blir det bygd eit kryss mellom ny og gamal fylkesveg. Den gamle fylkesvegen får ein
funksjon som sideveg.
7
4.7.5 Rasteplassar og informasjonstavler
Det er ikkje regulert rasteplass innafor planområdet.
4.8
Landskapstilpassing i byggefasen
4.8.1 Kryssing av bekkar
Vegen kryssar nokre mindre bekkar. Desse bekkane må leggast i rør. Der anleggsbeltet råkar bekkane,
må det vurderast tiltak for å ivareta vassdraget best mogleg. Det må takast omsyn til vassføring,
erosjonssikring, biologisk mangfald og landskap.
4.8.2 Fyllingar og skjeringar
Det er eit overordna mål at vegen skal tilpasse seg omkringliggande terreng, slik at terrenginngrepa blir
minst mogleg. I reguleringsplanen er fylling i hovudsak vist med skråning 1:6.
Eksempel på utforming av tunnelportal
Vegen ligg godt i terrenget i heile planområdet. På eit par korte strekk er det litt fyllingsutslag, og ved
inngangen til tunnelen blir det ei skjering i flatt terreng. Utforming av tunnelportal og omfylling vil her
bli viktig. For å redusere eksponeringa, samt ivareta landskapsbildet, skal tunnelporten dekkast med jord
og plantast til med stadeigen vegetasjon.
4.8.3 Vegetasjonsbehandling
Under anleggsperioden skal det takast omsyn til natur og landskapsverdiar. Naturleg revegetering frå
avskala toppjord frå området skal nyttast som prinsipp for vegetasjonsetablering i sideterreng.
I føresegnene er det sett krav om at det så raskt som mogleg blir lagt til rette for naturleg revegetering i
alle sideareal og råka område, etter at anleggsarbeidet er avslutta. I alle områder som er råka skal
toppjord, etter fjerning av tre og stubbar, skalles av og lagrast. I føresegnene er det også sett krav om at
all vegetasjonsmasse/ torvmasse i ny vegline, sideareal og anleggsområde skal takast av og bli
mellomlagra og gjenbruka i veganlegget.
Vekstmassane (frøbankjorda) som blir tatt av inneheld frø, plante- og rotdelar. I samband med avtaking
av slike masser er det viktig at dei ulike vekstmassane/vegetasjonstypane blir lagra i eigne områder og
ikkje blir blanda med andre typar vegetasjonsmasse. Til dømes må myr lagrast for seg, blandingsskog for
seg, granskog for seg osv. Kulturpåverka og ugrashaldig jord skal ikkje deponerast og lagrast i
naturområde. Det er viktig at vekstmassane blir behandla på ein slik måte at jordstrukturen ikkje blir
øydelagt. Ved utlegging er det viktig at massane ikkje blir glatta og pakka. Målet er at areala skal få ei
vegetasjonsdekning og vegetasjonssamansetning som gjer at veganlegget inngår som ein naturleg del av
landskapet.
For å sikre at sideterrenget raskast råd får eit ”naturleg” preg, er det viktig at så lite som mogleg av
eksisterande markdekke, busker og tre i anleggsbeltet/område for deponi av vekstmasse blir skada.
Grupper av eksisterande vegetasjon bør om mogleg takast vare på, på råka område. Dette vil hjelpe
område til raskare å få attende det naturlege preget. Den eksisterande vegetasjonen vil også fungere som
frøbank.
Planskisse av området der tunnelen
kjem ut i terrenget.
Grasbakke/blomstereng blir å etablere i ei 3 meters sone langs vegen. I område der dette er aktuelt bør
jorda vere så mager som mogleg.
Det er registerert mindre førekomstar av dei framande skadelege artane på øya, men innafor planområdet
er det ikkje gjort registreringar. Det må derfor gjerast ei meir detaljert registrering tidleg i byggefasen.
Det er ein del sitkagran innafor på planområdet. Sitkagran er en framand art i norsk natur. Den vart ofte
planta ved kysten fordi den tåler mykje vind og salt betre enn norsk gran. Sitkagrana er brei og barrik,
og det fører til at det ikkje slepp mykje lys inn. Stadeigne artar vil då ikkje trivast på grunn av mangel på
lys. Sitkagrana har stor frøproduksjon og den spreier seg svært godt i norsk natur.
Statens vegvesen sin strategi i forhold til framande, uønska artar i utbyggingsprosjektet er:
Snitt viser veg med fjellskjæring ca.
100 m etter tunnelportalen.
8
Statens vegvesen prioriterer å gjere tiltak mot dei skadelege framande artane som er vurdert til høg risiko
i Norsk Svarteliste 2007. Val av bekjempingsmetode må vurderast.
Det er behov for deponiområde for vegetasjonsmasse og overskotsmasser av fjell, stein og jordmasser.
Vi har vurdert eksisterande massetaksområde på austsida av vegen (B091_6), mellom pel 35350 til
35410, som godt egna til dette. Arealet kan etter førebelse utrekningar ta om lag 10 – 15 000 m³ masser.
Med ei fylling som er tilpassa eksisterande terreng vil området kunne få tilbake det naturleg preget det
hadde opphavleg. Området skal tilbakeførast til landbruk-, natur- og friluftsområde etter at veganlegget
er fullført.
Det må elles gjerast ei registrering av eksisterande vegetasjonssamfunn langs vegen, slik at ulike typar
vegetasjonssamansetning blir vidareført på berørt sideterreng.
I føresegene er det sett krav om at områda så langt mogleg skal tilbakeførast til opphavleg terrengform.
På teikning O501 er det vist terrengsnitt for deponiområdet B091_6.
Ingen spreiing av framande uønska artar lokalt innanfor tiltaksområdet.
Ingen spreiing av framande uønska artar inn i tiltaksområdet.
Ingen spreiing av framande uønska artar ut av tiltaksområdet.
Ulike vegetasjonsslag langs eksisterande
fylkesveg. Biletet er teke
sørover ved avkøyrsla til eigedomen Hagen,
gnr. 14/33.
Deponiområde på austsida av vegen
(B091_6).
4.8.4 Annan veggrunn - sideareal til vegen
For å få best mogleg overgang til vegen sitt sideterreng, vil skråningar bli slakka ut der dette er mogleg.
Då kan bruken av rekkverk minimerast. Terrengforming utover normal vegfylling kan vere aktuelt tiltak
for å tilpasse vegen best mogleg i landskapet. Skjeringar og fyllingar bør få ei utforming og overflate
som dempar visuell effekt av desse så mykje som mogleg. I reguleringsplanen er det derfor regulert
område til ”Annan veggrunn” som er større enn det som er minstekravet til skjeringar og fyllingar basert
på rasvinkel og grunnforhold. For både jord og bergskjeringar er det regulert inn tilleggsareal, slik at det
i byggefasen kan vurderast nærare korleis sideareala skal utformast. Det kan vere behov for både å lage
brattare skråningar eller slakare skråningar for å tilpasse vegen best mogleg til landskapet og for å få nok
areal til fanggrøfter i samband med skjeringar.
5
Grunneigarar og grunnkjøp
5.1
Grunnkjøp
Før arbeidet med vegen blir sett i gang, må det gjennomførast grunnforhandlingar med aktuelle
grunneigarar om avståing av areal og andre rettar som er nødvendig. Dersom ein kjem fram til frivillig
avtale, kan arbeidet settast i gang sjølv om formell frådeling av areala ikkje er gjennomført.
Godkjend reguleringsplan gir heimel for eigedomsinngrep. Det vil seie at inngrep kan gjennomførast
med tvang mot erstatning, dersom det ikkje blir oppnådd avtale under grunnforhandlingane. Erstatning
blir då fastsett av ein skjønsrett i eit oreigningsskjønn.
4.8.5 Mellombelse anleggsbelte og massedeponi
Langs vegtraseen er det regulert mellomsbels anleggsbelte og massedeponi. Så lenge anleggsarbeidet
pågår, skal områda nyttast til anleggdrift, riggområde, mellomsbels lagring av sprengstein frå tunnelen
og vegetasjonsmasse som er teke av i samband med vegbygginga.
Det kan søkjast til fylkesmannen om løyve til å ta grunnen i bruk før skjønn er halde.
5.2
Grunneigarliste
Innanfor planområdet er det mange eigedomar og desse har ofte fleire grunneigarar. Eiga liste med
oversikt over eigarar følgjer som vedlegg.
Der anleggsbeltet kryssar avkjørsler og tilkomstvegar/driftsvegar, vil anleggsdrifta bli planlagt og utført
slik at den ikkje vesentleg hindrar bruken av desse.
Aust for tunnelinnslaget er det sett av eit mellombels riggområde for anleggsbrakker og anleggsmaskiner
(B091_1). Området er i dag nytta til landbruksområde, og skal tilbakeførast til dette i samsvar med
dagens standard, så snart veganlegget er ferdigstilt.
9
6
Konsekvensar av vegtiltaket
6.1
Landbruk-, natur- og friluftsområde
Reduksjon av natur- og friluftsområde som følgje av veglina er liten. Det er ingen registrerte
friluftsområde som blir råka og det er ingen konflikt med naturområde.
På Myklebust medfører justert veglinje at vi legg beslag på 26,5 da dyrkamark og 7 da skog frå fleire
gardar som er i drift. Det dyrka arealet blir både nytta til grasproduksjon og beite. Arealtapet har
betyding for drifta av gardane, men neppe av slikt omfang at det medfører problem for driftsgrunnlaget.
Veglina er i samråd med kommunen justert og lagt utanom busetnaden i området. Dette betrar
trafikktryggleiken både langs eksisterende og ny veg, reduserer miljøulempene (støy) for eksisterande
busetnad og gir betre framkomst langs hovudvegen. Desse omsyna blir vurdert som viktigare enn å
skjerme landbruksjorda.
6.2
Biletet viser sitkagranfeltet som vegen går
igjennom.
Naturmangfald
Prinsippa i §§ 8-10 i naturmangfoldloven skal leggast til grunn i alle planforslag som har konsekvensar
for naturmangfaldet. Desse prinsippa inneber at avgjerda så langt det er rimeleg skal bygge på
vitskapeleg kunnskap om artars bestandssituasjon, naturtypars utbreiing og økologiske tilstand. Føre-varprinsippet skal leggast til grunn ved manglande kunnskap.
6.5
Vi meiner at planforslaget i liten grad vil påverke det biologiske mangfaldet. Vi grunngir dette med at
planforslaget ikkje råkar naturtypar/artar som er trua, nær trua eller verdifulle. Planforslaget råkar heller
ikkje verneområde, verna vassdrag, inngrepsfrie naturområde eller utvalte kulturlandskap. Sjå også punkt
7.2.7 i risiko og sårbarheitsanalysen.
I følgje T-1442 skal støy bereknast, og det skal kartfestast ei inndeling i to støysoner: Raud sone (>65
Lden nærast støykjelda), angir eit område som ikkje er egna til støyfølsomme bruksformål, og her skal
ein unngå etablering av ny støyfølsom busetnad. Gul sone (55 Lden- 65 Lden) er ei vurderingssone, kor
støyfølsom bustenad kan oppførast dersom støyreduserende og avbøtande tiltak gir tilfredsstillande
støyforhold. For dei øvrige områda (kvit sone), vil det normalt ikkje være nødvendig å ta omsyn til støy.
6.3
Kulturminne- og miljø
Det er gjort fem arkeologiske funn langs veglina. Delar av desse områda og deira sikringssone er markert
som omsynssone D (H730_1 til H730_3) og omsynssone C (H570_1 til H570_3) på plankartet. Dette er
område som skal bevarast. Omrisset av dei områda som må gravast ut, er markert med rpBO-ID på
plankartet.
6.4
Støy
Gjeldande retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er T-1442. Denne skal leggast til grunn
ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunane. Den gjeld
både ved planlegging av ny støyande verksemd og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende verksemd.
Det er ikkje påvist at nokon bustader er utsatt for utandørs-støy over grenseverdien i retningslinene for
støy i arealplanlegging T-1442.
Vi understreker at retningslinene ikkje er å sjå som rettsleg bindande krav, men rettleiande
planleggingsmål som så langt mogleg skal søkast tilfredsstilt.
Landskap
Prosjektområdet ligger sørvest på Herøya, på Myklebust. Kysten har gammal busetting, livberginga har
foregått av fiskar og bonde samstundes. Store delar av planområdet består av kystlandskap med vekselvis
jordbruksareal og beitemark med bergknausar og lynghei.
6.6
Bumiljø
Ny vegline følgjer ikkje eksisterande veg. Den nye veglina går over kulturlandskapet og bl.a. igjennom
eit sitkagranfelt. Vegen vil vere synleg i landskapet, men det er lagt vekt på å ivareta landskapet så godt
som mogleg, mellom anna ved krav om naturleg revegetering.
Sidan veglina er lagt utanom busetnaden, vil dei miljømessige ulempene for dei som bur langs vegen bli
redusert. Vi tenkjer då spesielt på støy- og støvplager. Den nye veglina gir òg betra trafikktryggleik i
form av redusert tal direkte avkjørsler til fylkesvegen og ny busslomme.
Den nye veglina vil skape ein barriere mellom eksisterande busetnad og strandlina. Samstundes har den
nye plasseringa fleire positive konsekvensar.
Fastlandssambandet gir dessutan større fleksibilitet og auka moglegheit for samhandling med omlandet.
6.7
Riving av bygningar
6.8
Endring av reguleringsplanar
Ingen bustader blir rivne som følgje av den nye vegen.
Ingen reguleringsplanar blir endra som følgje av den nye vegen.
10
7
Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS)
7.1
Avgrensing av analysen
Avbøtande tiltak:
Det blir vurdert å bygge ein terskel i betong eller leire under bakkenivå vest for tunnelpåhogget.
Formålet med ei ROS-analyse er å sjå til at forhold som kan medføre alvorlege skadar på menneske,
miljø eller samfunn blir avklart i plansaka. Alvorlege risikoforhold kan medføre krav om endring,
innføring av omsynssoner og føresegner som avbøter eller reduserer farane.
7.2.3 Sterk vind
Vegen ligg i god avstand frå sjøen og følgjer stort sett eksisterenda terreng. Fare knytt til at bilar bles av
vegen er difor ikkje vurdert som spesielt stor.
Det skal utarbeidast ei overordna ROS-analyse for heile Nordøyvegen. Denne skal omfatte vurderingar
som gjeld trafikktryggleik, ytre miljø, forureiningsfare, konsekvensar i anleggsperioden, tiltak når bruer
og tunnelar må stengast, behov for beredskapstiltak slik som beredskapsferjer med meir.
Avbøtande tiltak:
Ingen.
7.2.4 Flom og overvatn
Det er ein viss fare for at overvatn kan trenge inn i tunnelen. Utover dette er ikkje planområdet særskild
utsatt for flaum frå bekkar og elvar. Det meste av overvatn blir løyst med hjelp av dreneringssystem
langs vegen og mindre bekkar må leggast i rør.
Fokus i analysen under ligg på forhold knytt til vegtiltaket – dvs. særtrekk ved tiltaket som kan medfare
fare og auka risiko. Det er ein gjennomgang og utsjekking av generell risiko som blir gjort.
7.2
Naturgitte forhold
Avbøtande tiltak:
Rundt tunnelportalen må det vurderast tiltak i form av terrenggrøfter o.l. for å hindre at overflatevatn
trenger inn i tunnelen.
7.2.1 Skred
Skrednett sitt aktsomhetskart viser at det ikkje er fare for steinprang eller snøskred langs den nye veglina.
Der anleggsbeltet råkar bekkar, må det vurderast tiltak for å ivareta vassdraget best mogleg. Det må
takast omsyn til vassføring, erosjonssikring, biologisk mangfald og landskap.
Avbøtande tiltak:
Ingen.
7.2.5 Skog- og grasbrann
Planområdet består for ein stor del av dyrka mark og lyngheier, med innslag av nokre plantefelt av
granskog og blandingsskog med lauv og furu.
Faren for skog- og grasbrann er ikkje vurdert til å vere spesielt stor.
Avbøtande tiltak:
Ingen.
7.2.6 Andre risikofaktorar langs vegen
På Myklebust går det ei høgspentlinje langsmed vegen. Det må utøvast varsemd når større maskiner
jobbar tett inntil lina. Det kan vere aktuelt å justere kraftlina slik at stolpar ikkje kjem i konflikt med
vegen.
Eventuelle straumbrot som følgje av vegarbeidet vil medføre små og lokale ulemper. Risikoen blir
vurdert som liten.
Aktsomhetskart- område med raudt viser
utløysingsområde og utløpsområde for snøskred.
Kjelde; Skrednett.
Avbøtande tiltak:
Ingen særskilde utover kontakt med kraftselskapet om vurdering av risiko og behov for flytting av
liner/stolper.
7.2.2 Havnivåstigning og stormflo
I rapporten om Havnivåstigning er det rekna med ei auke på havnivåstigning og stormflo som utgjer 2,7
meter i år 2100, som er det året vi skal planlegge for.
7.2.7 Kultur- og naturområde
Det er gjort funn av automatisk freda kulturminne langs deler av veglina. Der kulturminne ligg i ny
vegtrasè må det gjerast utgravingar.
Ny veg og sideareala til tunnelinnslaget ligg så høgt og i så stor avstand frå strandlina, at faren knytt til
havnivåstigning eller stormflo ikkje er vurdert som spesielt stor. Det er likevel ein viss fare for innsig av
grunnvatn vest for tunnelpåhogget.
Planforslaget råkar ikkje naturtypar/artar som er trua, nær trua eller verdifulle – og det blir ikkje gjort
inngrep i verneområde, verna vassdrag, inngrepsfrie naturområde eller utvalte kulturlandskap.
11
Avbøtande tiltak:
Utgraving og sikring av automatisk freda kulturminne må gjennomførast før anleggsstart.
8.2
Arkeologiske utgravingar
8.3
Grunnerverv
I og med at det blir gjort inngrep i område med funn, kan det bli aktuelt med utgravingar viss
Riksantikvaren krev det for å frigjere områda til anna bruk.
Vedtatt reguleringsplan vil danne grunnlag for grunnerverv. Dersom frivillige avtaler med grunneigarar
ikkje blir oppnådd, vil vedtatt plan vere grunnlag for ekspropriasjon av grunn og rettar. Normalt vil
grunnervervet følgje formålsgrensa, slik at offentlege trafikkområde blir offentleg eigedom.
Kartet viser registreringar i DN sin naturbase.
7.2.8 Farar i anleggsfasen
I anleggsfasen vil det vere ein del negative konsekvensar for miljø og samfunn. Mellom anna redusert
framkome langs dagens veg, på grunn av anleggsarbeid og massetransport, miljøutslepp til vassdrag og
til luft. I tilknyting til massetransport kan det bli ein del støy og støvplagar. I og med det er lite busetnad
nær veganlegget, vurderer vi samfunns- og miljøulempene som små.
Avbøtande tiltak:
Det skal søkjast om fylkesmannen om utsleppsløyve for utslepp til luft og vatn. System for å handtere
sigevatn skal etablerast. Det skal stillast krav til entreprenør om sikring av anleggsområde, avvikling av
trafikk forbi anleggsområdet og omsyn til nærmiljøet.
7.3
Konklusjon
ROS-analysa viser at det er mogleg å redusere uønska hendingar og konsekvensane av desse. God
planlegging av prosjektet i byggefasen vil bidra til å redusere omfanget av eventuelle ulykker.
Vi konkluderer med at prosjektet i seg sjølv ikkje vil medføre større farar enn det som kan aksepterast.
8
Gjennomføring av plan
8.1
Oppstart av anleggsarbeidet
Anleggsstart skjer etter at prosjektet er godkjent som bompengeprosjekt i Stortinget. Byggetida for heile
prosjektet er berekna til fire år, og prosjektgjennomføringa vil avgjere når det blir anleggsstart på
Myklebust.
12
Grunneigarliste Myklebust
Gnr/bnr
13/5
13/62
14/1
14/5
14/6
14/7, 234
og 271
14/8
14/10
14/12
14/13
14/14, 183
og 213
14/21
Hjemmelshaver
Adresse
Gunnfrid Johanne Sandøy
Anna Ingrid Kjellaug Røsok (død), 1/10
ved Lars Ivar Røsok
Gunvor Solheim, 1/10
Bodil Johanne Emblem Søholt, 8/10
Unni Olin Morsund
Erling Myklebust
Kurt Robert Myklebust, 1/4
Raymond Myklebust,1/4
Margot Jorunn Paulsen, 1/2
Geir Ove Johansen
6484 Sandøy
Mattias Kjartan Haugen
Reidar Sandøy
Jon Ottar Myklebust
Karl Otto Myklebust
Petter Magne Slettebakk
6488 Myklebost
6487 Harøy
Myklebust, 6488 Myklebost
Myklebust, 6488 Myklebost
Myklebust, 6488 Myklebost
Inger Svanhild Myklebust, 1/2
Ole Harald Myklebust, 1/2
14/32
Lilly Nikoline Strømmen
14/24
Evelyn Anny Aursnes Røsok
14/33
Deborah Winifred Arnold, 1/2
Franciscus Josephu Stokman, 1/2
14/45
Hallvard Magne Hagen
14/49
Karen Larsson Fjør Breivik
ved Kirsti Gidske
14/52
Jens Ottar Eik
14/57
Karl Otto Risbakk
14/62
Ingegjerd Haugen
14/63
Magnor Haugen
14/65
Kolbjørn Myklebust
14/68
Klaus William Friis
14/79 og 137 Johannes Mindor Heinesen
14/96
Frode Myklebust
14/101
Arild Breivik
14/108, 111 Einar John Birkelund (død)
og 156
ved Eldbjørg Birkelund
14/112
Inghild Petra Breivik
Brudelia 3, 6013 Ålesund
Barstadmarka 2, 6100 Volda
6487 Harøy
Myklebust, 6488 Myklebost
Myklebust, 6488 Myklebost
Tuvslettveien 39, 9415 Harstad
Øvrevollen 2, 6018 Ålesund
Nerlandsvegen 2 C, 6416 Molde
Myklebust, 6488 Myklebost
Myklebust, 6488 Myklebost
6487 Harøy
Myklebust, 6488 Myklebost
Brattholmneset 17, 6270 Brattvåg
Myklebust, 6488 Myklebost
Myklebust, 6488 Myklebost
6487 Harøy
6050 Valderøy
Myklebost, 6488 Myklebust
Myklebust, 6488 Myklebost
Myklebust, 6488 Myklebost
Myklebost på Harøy, 6488 Myklebost
Myklebust, 6488 Myklebost
Hessavegen 73, 6006 Ålesund
Myklebust, 6488 Myklebost
Myklebust, 6488 Myklebost
6488 Myklebost
Myklebust, 6488 Myklebost
Myklebust, 6488 Myklebost
Gnr/bnr
14/113 og 158
14/127
14/128
14/129
Hjemmelshaver
Johannes Meinhard Heinesen
Solveig Eldrid Risbakk
Kåre Svein Inge Myklebust
Alexander Sandø Myklebust, 1/2
Jannicke Yvonne Myklebust, 1/2
14/136
Peder Breivik (død) ved Kirsti Gidske
14/140, 166 Sandøy kommune
og 179
14/148
Margit Helene Myklebust
14/149
Atle Oddgeir Harnes, 1/2
Olgunn Harnes, 1/2
14/150
Odd Anders Husøy
14/151
Bjørn Magne Faksvåg
14/152
Harald Åge Nielsen
14/153
Gunnar Bjarne Breivik
14/154
Perry Myklebust
14/155
Arvid Pedersen
14/170
Iren Eldbjørg Bakke
14/171
Nils Sigmund Breivik
14/172
Dag Narve Myklebust
14/173
Askjell Breivik, 1/2
Laila Bakke Breivik, 1/2
14/176
Rasmus Karsten Myklebust
14/177
Kjell Myklebust
14/178
Oddvar Harry Myklebust
14/182
Leidulf Slettebakk
14/187
Linn Jennny Husøy Morsund, 1/2
Rune Morsund, 1/2
14/203
Anita Iren Morsund Lausund, 1/2
Kaspar Lausund, 1/2
14/245
Frøydis Husøy, 1/2
Jan Ove Husøy, 1/2
14/246
Finn Arne Roaldsnes, 1/2
Tone Roaldsnes, 1/2
14/247
Eldar Myklebust
14/248
Helge Rolf Holen
14/252
Rick Lee Sherman, 1/2
Siw Harnes Sherman, 1/2
14/259
Anne Karin Myklebust
Adresse
Myklebust, 6488 Myklebost
Myklebost på Harøy, 6488 Myklebost
Rognan Nord, 6488 Myklebost
Sundgata 11, 6003 Ålesund
6475 Midsund
6050 Valderøy
Harneshaug, 6487 Harøy
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
Myklebost, 6488 Myklebost
6488 Myklebost
6487 Harøy
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
Myklebost på Harøy, 6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
Arne Abrahamsens vei 13, 5161 Laksevåg
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
6488 Myklebost
Hellandhaugen 32, 6390 Vestnes
Hellandhaugen 32, 6390 Vestnes
Rognpilvegen 48, 6652 Surna
Heidalsvegen 2445, 2676 Heidal
6488 Myklebost
6488 Myklebost
Fureåsen 4, 6017 Myklebust
REGULERINGSFØRESEGNER TIL DETALJPLAN FOR NORDØYVEGEN, PARSELL
MYKLEBUST
Områdeføresegner (pbl § 12-7, punkt 1)
Mellombels anleggsbelte og massedeponi, B091_1 – B091_6
Område for føresegner – automatisk freda kulturminne, rpBO
Planforslag datert: 11.02.2012
§3
FELLESFØRESEGNER
Dato for siste revisjon av plankartet:
Dato for siste revisjon av føresegner:
Dato for godkjenning:
§1
3.1 Generelt
Før anleggsstart skal det utarbeidast plan for avvikling av trafikk langs vegen i bygge- og
anleggsperioden. Planen skal også avklare korleis nærmiljø og naturmiljø skal ivaretakast.
Etter avslutta anleggsperiode og seinast i løpet av sommaren etter ferdigstilling av veganlegget, skal
alle råka område, settast i stand og revegetering settast i gang, og tilbakeførast til det formål som er
vist på plankartet.
Ingen eksisterande avkjørsler eller tilkomstvegar kan stengast før nye er ferdigstilte og kan takast i
bruk.
AVGRENSNING
Reguleringsplanen omfattar 4 teikningar, reguleringskart Blad 1-4, i målestokk 1: 1000 og desse
reguleringsføresegnene. Regulert område er vist med reguleringsgrense på reguleringskartet.
Reguleringsføresegnene gjeld for areal som ligg innafor plangrensa.
§2
REGULERINGSFØREMÅL
Planområdet er regulert til følgjande føremål:
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl § 12-5, punkt 2)
Avkjørsler, f_V_1 – f_V_2
Kjøreveg, o_KV
Gangveg/gangareal, o_G
Sikringssone/anna veggrunn – tekniske anlegg, o_AVT_1 – o_AVT_4
Annan veggrunn – tekniske anlegg, o_AVT_5 – o_AVT_11
Leskur, o_LP
Tekniske bygningar, o_TK_1 – o_TK_3
Kollektivknutepunkt, o_KKN
Landbruk, natur- og friluftsområde samt reindrift
(pbl § 12-5, punkt 5)
Landbruksføremål, a_LNFRL_1 – a_LNFRL_3
Omsynssoner (pbl § 11-8 a) og f), samt § 12-6)
Sikringssone tunnel, H190_1
Faresone høgspentanlegg, H370_1
Bevaring kulturmiljø, H570_1 – H570_3
Bandlegging etter lov om kulturminne, H730_1 – H730_3
Gjeldande reguleringsplan skal framleis gjelde, H910_1
3.2 Kulturminne
Dersom det i samband med utbygging blir oppdaga automatisk freda kulturminne som tidlegare ikkje er
kjent, skal arbeide stansast i den utstrekning det råker kulturminnet eller sikringssona på 5 meter. Det er
viktig at dei som utfører arbeidet i marka vert gjort kjend med denne føresegna. Funn skal straks meldast
til fylkeskommunen si kulturavdeling, jf. lov om kulturminne § 8, 2. ledd.
3.3 Støy
Vedlagt støysonekart, teikning X301 skal leggast til grunn for støyvurderingane i byggeplanlegginga.
3.4 Byggegrense langs offentleg veg
Byggegrense langs veg følgjer § 29 i veglova, med følgjande unntak:
Langs vestsida av fylkesvegen, frå pel 34820 til pel 35150, er byggegrensa sett til 30 meter frå senterlina.
3.5 Landskapsbehandling og terrengtilpassing
Eksisterande botnvegetasjon og vekstmedium innafor alle områder som blir råka av vegbygginga
(inkludert anleggsbelte og riggområde), skal som første del av anleggsarbeidet, takast av med
varsemd og mellomlagrast på bestemte område i anleggsperioden.
Nytt veganlegg skal utførast slik at det blir best mogleg tilpassa eksisterande terreng. Alle
skjeringar og fyllingar skal avsluttast inn mot terrenget, slik at sideområda får ei estetisk god
utforming og slik at overgangen mot eksisterande terreng blir så naturleg som mogleg.
Alle råka areal knytt til veganlegget skal settast i stand og revegeterast med bruk av eksisterande
vekstmasser som blir lagra i anleggsperioden.
Bergskjeringar skal utformast slik at verknaden av skjeringa blir mest mogleg avdempa og at
overgangen til eksisterande terreng vert så skånsam og naturleg som råd er.
§4
Bruk av natursteinsmurar eller andre forstøtningar som tar opp lausmasse og unngår
utgliding/erosjon skal vurderast.
Kantsoner langs bekker skal takast omsyn til og takast vare på, på best mogleg måte. Der
kantsonen eventuelt blir øydelagt, skal desse revegeterast/plantast til så raskt som mogleg. Alle
bekkeomleggingar må ta omsyn til vassføring, erosjonssikring, biologisk mangfald og god
landskapsmessig istandsetting.
Alle areal knytt til nytt veganlegg skal settast i stand og revegeterast med mest mogleg bruk av
eksisterande vekstmasse som vert lagra i anleggsperioden.
SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR
4.8 Driftsavkjørsler
Det er vist driftsavkjørsler med pil på plankartet for følgjande eigedomar:
Innafor området er det tillat å lagre vekstmassar der det er hensiktsmessig.
4.7 Teknisk bygg, o_TK_1 – o_TK_3
Området skal nyttast til teknisk bygg knytt til køyreveg og veg i tunnel.
4.1 Felles avkjørsler, f_V
Det er regulert felles avkjørsler til følgjande eigedomar:
Gnr. 14/57, 14/63 og 14/241, merka f_V_1
Gnr. 14/45,68, 14/33 og 14/1, merka f_V_2
4.2 Kjøreveg, o_KV
Området skal nyttast til offentleg køyreveg og er regulert med 6,5 meter breidde. Avkjørsler til private
eigedomar er regulert som del av køyrevegen, og skal vere eigd av det offentlege. Vedlikehald skal skje i
samsvar med pkt. 9 i “Forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler frå
offentlig veg”.
Gnr. 14/10 og 14/12
Gnr. 14/1 og 14/8 (på begge sider av vegen)
Gnr. 14/1 og 14/234
Gnr. 14/5 og 14/57
Eigedomen gnr. 14/13 skal ha tilkomst over tunnelportal/ tunnel til sine areal på sjøsida av vegen.
§5
LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE
5.1 Landbruk, a_LNFRL_1 – a_LNFRL_3
Områda skal nyttast til jord- og skogbruksformål.
Vegen si høgde går fram av plan- og profilteikningar, C-teikningar.
4.3 Gangveg/gangareal, o_G
Området skal nyttast til gangveg/gangareal ved kollektivknutepunkt og har regulert breidde på 3,5 meter.
4.4 Kollektivknutepunkt, o_KKN
Området skal nyttast til busslomme og har ei regulert breidde på 7,5 meter.
4.5 Sikringssone/anna veggrunn – teknisk anlegg, o_AVT_1 – o_AVT_4
Sikringssonen har ei utbreiing på 20 meter i alle retningar frå tunnelprofilet, inklusive nisjar og tekniske
rom som høyrer til veganlegget.
Inngrep i sikringssonen er ikkje tillat. Alle typar arbeid som medfører risiko for å skade sikringssonen
kan ikkje settast i gang utan godkjenning frå veghaldar.
§ 6 OMSSYNSSONER
6.1 Sikringssone tunnel, H190_1
I området er det ikkje tillat å utføre sprenging, boring i fjell, peleramming eller anna arbeid som kan føre
til ristingar eller på annan måte skade tunnelen eller tunnelinnreiinga. Før arbeid som kan medføre risiko
for skade kan settast i verk, må det hentast inn løyve frå veghaldar.
6.2 Faresone høgspentanlegg, H370_1
Fareområdet gjeld tryggleiksone rundt høgspentleidningar. Tiltak i desse områda skal godkjennast av
leidningseigar.
4.6 Annan veggrunn – teknisk anlegg, o_AVT_5 – o_AVT_11
Arealet kan nyttast til skjeringar, fyllingar og grøfter, rekkverk, murar og støyvoller/støyskjermar.
Innafor område o_AVT_10 kan det i tillegg opparbeidast inntil fem parkeringsplassar.
6.3 Bevaring automatisk freda kulturminne
I og omkring planområdet er det registrert automatisk freda kulturminne og deira sikringssone. Deler av
desse er merka som omsynssone D (H730_1 – H730_3) og C (H570_1 – H570_3) på plankartet.
Under anleggsarbeidet skal det settast opp gjerde som sikrar nemnte kulturminne. Dersom utbyggar får
vanskar med å sette opp gjerda, kan arkeolog ved Møre og Romsdal fylkeskommune kontaktast.
All torvmasse/vekstmasse innafor områda skal takast vekk og mellomlagrast. Nytt veganlegg med ulike
konstruksjonar skal utførast slik at det best mogleg blir tilpassa eksisterande terreng og omgjevnad. Alle
skjeringar og fyllingar skal avsluttast inn mot terreng slik at sideområda får ei god estetisk utforming og
slik at overgangen mot eksisterande terreng vert mest mogleg naturleg.
6.3.1 Omsynssone D, H730_1 – H730_3
Omfattar dei automatisk freda kulturminna som er merka H730_1 – H730_3. Det er ikkje høve til å sette
i gang gravearbeid eller andre tiltak som kan skade, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annan måte
utilbørleg skjemme dei freda kulturminna eller framkalle fare for at dette kan skje. Eventuelle
dispensasjonar frå føresegnene må godkjennast av rette antikvarisk mynde, fylkeskonservator, jf.
kulturminnelovas § 2.
6.3.2 Omsynssone C, H570_1 – H570_3
Omfattar dei automatisk freda kulturminna sine sikringssonar og areal som ikkje er avgrensa ytterligare.
Desse er merka H570_1 – H570_3. Det er ikkje høve til å sette i gong gravearbeid eller andre tiltak som
kan skade, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annan måte utilbørleg skjemme dei freda kulturminna
eller framkalle fare for at dette kan skje. Eventuelle dispensasjonar frå føresegnene må godkjennast av
rette antikvarisk mynde, fylkeskonservator, jf. kulturminnelovas § 2.
6.4 Gjeldande reguleringsplan skal framleis gjelde, H910_1
Plankart og føresegner knytt til følgjande planer skal framleis gjelde:
Reguleringsplan for Haugane vedtatt 30.09.1976
Reguleringsendring for Haugane vedtatt 17.02.1983
§7
OMRÅDEFØRESEGNER
7.1 Mellombels anleggsbelte og massedeponi, B091_1 - B091_6
Alle områder som er kombinert med mellombels anleggsbelte kan nyttast til anleggsområde så lenge
anleggsarbeidet pågår. Anleggsbeltet kan nyttast til anleggsdrift og riggområde for
byggherre/entreprenør.
Der anleggsbeltet kryssar avkjørsler og tilkomstvegar/driftsvegar, skal anleggsdrifta planleggast og
utførast slik at den ikkje vesentleg hindrar bruken av desse.
Eksisterande markdekke (botnvegetasjon og voksemedium) innafor områda som skal takast i bruk til
anleggsarbeid, skal takast av på ein skånsam måte og lagras i anleggsperioden på bestemte område.
Alle områder som er tatt i bruk til anleggsverksemd skal settast i stand, revegeterast og tilbakeførast til
det formål som er vist på plankartet.
Innafor områda er det også lovleg å lagre sprengstein frå tunnelen og vegetasjonsmasse som er tatt av i
samband med vegbygging, og som skal brukast om att til istandsetting og revegetering av sideområda.
Område B091_1 skal nyttast til mellombels riggområde for anleggsbrakker, anleggsmaskiner, lagring
med meir. Når området blir teke i bruk, skal det sikrast på forsvarleg måte.
På vestsida av tunnelpåhogget, innafor område B091_1, kan det byggast ein permanent terskel i betong
eller leire under bakkenivå.
Området B091_6 skal nyttast til massedeponi av vegetasjonsmasse, fjell-, stein og jordmasser frå
arbeidet med fylkesvegen. Deponiet skal tilpasse seg eksisterande terreng, slik at området så langt
mogleg blir tilbakeført til opphavleg terrengform. Etter anleggsperioden skal området dekkast til med
stadeigen vekstjord og tilbakeførast til landbruk-, natur- og friluftsområde.
7.2 Område for føresegner rpBO – automatisk freda kulturminne
Omfattar automatisk freda kulturminne som skal nærare undersøkast og gravast ut. På plankartet er desse
merka rpBO med ID nr slik: rpBO-ID115151, rpBO-ID146231, rpBO-ID146232, rpBO-ID1462230 og
rpBO-ID146233.