Transcript Marte Meo * av egen kraft - Bjørgene omsorg

MILJØRETTET


Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

Vi satser på å gi individuelle omsorg til våre pasienter ut
fra det som gir hver enkelt av dem best livskvalitet.
Pasientene med demens sykdom rammes på den måten at
de mange ikke klarer å formidle ønsker å behov på samme
måte som da de var friske. Dette kan skape frustrasjon og
angst.
Det betyr at vi må være fleksible og aktivt bruke fantasien
for å kunne forstå dem, og for at de skal forstå våre
intensjoner. Pårørende er her uvurderlige
samarbeidspartnere.
Marte Meo i
demensomsorgen
EN INTRODUKSJON AV HVORDAN VI I AD AVDELING
VED BJØRGENE OMSORGSENTER ARBEIDER
1



Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

Kommunikasjon må brukes forhold til den avvikling av
funksjoner som preger demenstilstanden
Kommunikasjon og samspill rettes mot hver pasients
individuelle behov
Det er utarbeidet egne prinsipper for kommunikasjon
Målet er å skape trygghet og forutsigbarhet og å styrke
samspillet slik at det oppstår en god og varig relasjon
mellom pasient og pleier
Marte Meo i
demensomsorgen
INDIVDET I FOKUS
2
HOS DEN ALDERSDEMENTE





Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

En demens tilstand rammer individuelt
Nedsatt evne til å forstå det som blir sagt og til å utrykke
seg verbalt
Nedsatt korttids og langtidsminne
Nedsatt evne til å orientere seg
Nedsatt evne til problemløsning og
praktisk
gjennomføring av ADL
Skadene i hjernen kan ramme pasientens evne til å tolke
de ulike situasjonene og dermed skape utrygghet
Marte Meo i
demensomsorgen
FORSTÅELSE AV AVVIKLING AV FUNKSJONER
3
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter
Korttidsminnet blir redusert/borte. Ikke
hensiktsmessig å spørre eller påpeke det. Fører
til opplevelse av tap/skam.
 Latenstid – det kan ta lenger tid før pasientene
klarer å oppfatte det som sies eller skjer.
 I selskap med flere personen kan pasienten bli
overstimulert på grunn av skader i hjernen
 Personer med demenssykdom kan oppleve at det
prates over hodet på dem fordi de ikke klarer å
følge med i samtalen, eller gi uttrykk verbalt slik
som før
 Reagerer mer med følelser enn med rasjonell
vurdering av en situasjon

Marte Meo i
demensomsorgen
OBS!! ULIKE HENSYN VI BØR TA
4


Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

Grunnelementene i funksjonsstøttende kommunikasjon
har som mål:
”Å fremme pasienter med demens sin mestring ved å styrke
omsorgpersonenes oppmerksomhet på personenes
kompetanse og behov”
Dersom pasienten ikke klarer å planlegge eller
gjennomføre dagliglivets gjøremål må pleier/hjelper ta
ansvar for:
Å kommunisere – skape en relasjon
Å lede pasienten gjennom et handlingsforløp
Gi hjelp og støtte i sosiale samspill
Marte Meo i
demensomsorgen
KOMMUNIKASJONSPRINSIPPENE 9 GRUNNELEMENTER
5
SKAPENDE OG TILLITSVEKKENDE MÅTE
Relasjonell oppvarming ”det gode ansikt”





Møtes med et smil

Engasjert kroppsspråk
Blikkontakt
Varm, trygg og rolig stemme
Berøring hvis pasienten tåler det
Bruk tid på å komme i kontakt
Mål er å skape trygghet og forventninger om å lykkes med
det som skal skje
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

Marte Meo i
demensomsorgen
1 PERSONEN BLIR MØTT PÅ EN TRYGGHETS-
6
OPPMERKSOMHETSFOKUS


Sette ord på det pasienten der og da er opptatt av
Benevne det med ord, lyder og mimikk
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter
Ved å vise pasienten at du ser hva han er opptatt av
opplever pasienten å bli bekreftet og det kan føre til at han
reagerer tilbake
Marte Meo i
demensomsorgen
2 FØLGE PASIENTENS
7


Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter
Pasienten må få tid til å reagere på pleiers initiativ
Turtaking – pleier handler – pasienten får tid til å reagere
- handle – pleier gir respons på reaksjon/ handling. Det må
tas hensyn til latenstid.
Det kan oppleves som støttende hvis pleier etterligner eller
gjentar pasientens ord, lyder eller bevegelser
Marte Meo i
demensomsorgen
3 HJELP TIL Å VÆRE I RYTME
8
OG SKAL SKJE



Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

Sett ord på handling før den skal skje
Sett ord på opplevelser som forstyrrer pasientens fokus før
en henter tilbake oppmerksomheten til aktuell situasjon
Vis objekter som skal brukes i en handling og forklar
enkelt bruken av dem
Unngå å stille spørsmål. På grunn av demenstilstanden vil
dette kunne skape vansker for pasienten da evnen til å ta
valg som oftest er svekket
Marte Meo i
demensomsorgen
4 PASIENTEN FÅR VITE HVA SOM SKJER
9
HANDLINGSFORLØP



Pasienten opplever å bli bekreftet og det styrker pasienten
opplevelse av å være på rett vei
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

I form av ord som passer for pasienten
Sånn, fint, bra, takk eller lignende
I form av nikk, smil eller andre nonverbale signaler
Dette kan gi energi til å fortsette
Marte Meo i
demensomsorgen
5 ANERKJENNELSE STEG FOR STEG I ET
10
AVSLUTNING AV EN HANDLING



For å unngå forvirring og uro må en situasjon avsluttes før
en ny startes
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

Pasienter med en demenssykdom kan ha vansker med å
orientere seg i et handlingsforløp
Markere en start
Gjennomføre handling – utveksling
Markere slutt på handling
Marte Meo i
demensomsorgen
6 PASIENTEN FÅR HJELP TIL START OG
11


Vurderes og avpasses individuelt
Håndleding for å klare å gjennomføre handling
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter
Fysisk nærhet til en støtteperson kan når usikkerhet og
angst oppstår virke trygghetsskapende
Marte Meo i
demensomsorgen
7 FYSISK BERØRING
12
Marte Meo i
demensomsorgen
8 HJELP TIL Å TÅLE ELLER MESTRE
UBEHAG



Pasienten trenger hjelp til å få satt ord på sine negative
utrykk
Trenger hjelp til holde ut vanskelige situasjoner
Pleier bruker følelsesstemme og inntoning bevisst for å
hjelpe pasienten til å holde ut vanskelige og ubehaglige,
men nødvendige handlinger
Validering - møte pasientens opplevelse av det som er
vanskelig med respekt og forståelse
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

13
ANDRE




Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

Triangulering vil si å få hjelp til å kommunisere med andre
når pasienten ikke klarer det selv
Pleier benevner pasientens og andres reaksjoner i en sosial
setting
Presentere personene for hverandre og konkrete forhold i
omgivelsene
Hjelp til å ha samtaler der pleier sender videre beskjeder i
en samtale
Eksempel:
Marte Meo i
demensomsorgen
9 HJELP TIL Å VÆRE SOSIAL MED
Pleier: Else sier at hun synes at kjolen din er fin Anna
 Pleier: Anna takker for at du sa kjolen var fin Else

14
Kan brukes ved ulike former for atferd og reaksjoner

pleier reagerer på følelsen som vises ikke fakta

ikke motsi eller forklar, lytt

anerkjenne pasientens følelser

hjelpe til å sett ord på følelsene

forbinde reaksjoner og atferd til følelsen

ikke still spørsmål om ”hvorfor”. Det vil utfordre en allerede svekket kognitiv
funksjon, dvs svikt i evne til å ta valg- før til usikkerhet og angst.

Speile, det vil si gripe fatt i det pasienten sier - gjenta og bekrefte opplevelsen

fører til at pasienten vil kunne dele mer

tillit - trygghet - avledning når det er naturlig for pasienten
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

Marte Meo i
demensomsorgen
VALIDERING
15


Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

Ulikt utfra individ og demenssykdommens stadier
Ordtak
Empatidukker
 Terapeutisk ut fra pasientens behov
 Omsorg kan være det eneste pasienten har igjen å gi
 Det å gi omsorg kan være like viktig som å få
Marte Meo i
demensomsorgen
FOKUS PÅ PASIENTENS RESSURSER OG
BEHOV.
16

Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter
Og kun til orientering om:
 tid
 sted
 hvem er hvem
 Gjenstander

Marte Meo i
demensomsorgen
REALITETSORIENTERING
Brukes kun til pasienter som viser tegn til
problemer med orientering og hukommelse.
17
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter
Audun Myskja
 trigger andre områder i hjernen
 intonasjon på budskap
 synge beskjeder og informasjon
 rytmisk tale
 aktiv: sang, bevegelse, instrumenter
 reseptiv: preferansemusikk, ved livet slutt
 fremmer mestring og trivsel, motvirker uro

Marte Meo i
demensomsorgen
MUSIKKTERAPI - PREFERANSEMUSIKK
18
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter
Systematisk bruk av minner og erindringer for å
vekke til live eller, forsterke følelsen av identitet.
Samtaler i små grupper der pleier leder samtalen
utfra ulike tema.
 Gjenstander
 ritualer
 årstider
 musikk

Marte Meo i
demensomsorgen
REMINISENS I GRUPPER
19
Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter
Samarbeid med pårørende
 Pasientens liv skrives som en historie
 Pleierne bruker historien aktivt for å styrke
pasientens identitet og skape trygghet
 holde fast ved egen fortid og liv
 skaper større forståelse og empati overfor
mennesket - personen
 Aktivt tiltak, gjøre en til flere ganger i uken
sammen med pasient

Marte Meo i
demensomsorgen
REMINISENS - LIVSHISTORIE
20







Eli Myklebust,
Bjørgene omsorgssenter

Små enheter
dele oppholdsrom i ulike områder
god skilting
unngå støy
Besøk skal foregå på rommene
stabil personalgruppe
faste rutiner og lojalitet til tiltak
bevisst bruk av TV
Marte Meo i
demensomsorgen
DET FYSISKE MILJØETS BETYDNING
21