Transcript Ravn - Meetup

LEAN PÅ NORSK – OG LEDELSE
Foredrag for
Lean Forum Midt-Norge
"Lean og ledelse
- viktig, artig og vanskelig"
Trondheim 22.mai 2013
Johan E. Ravn, seniorforsker
SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Teknologiledelse
Teknologi for et bedre samfunn
1
Inngang: globale oppskrifter vs norske forhold
• De fleste virksomheter (innenfor både industri og andre sektorer) styres ihht
globale (amerikanske el. japanske) oppskrifter; slike som total
kvalitetsledelse (TQM), New Public Management (NPM) eller lean
manufacturing
• Oppskrifter som er universelle har sine begrensninger og må tilpasses lokale
forhold
• Hva er det som er “lokale norske forhold” og hvordan kan en ta høyde for
dem i forhold til bruk av en universell oppskrift som lean?
– Hvordan legger dette føringer for praktisk organisering og ledelse?
Teknologi for et bedre samfunn
2
Oversikt
• Lean som produksjonsteori – og ledelsesteori
• Lean – det nye evangeliet for industriell produksjon
• Leansk og norsk – er det samme språk?
• Arbeidsorganisering på leansk – og arbeidsorganisering på norsk
• Ledelse på leansk vs. ledelse på norsk
Teknologi for et bedre samfunn
3
Produksjonsteori – og ledelsesteori
•
Starten på industriproduksjon i stor skala •
–
–
–
–
•
•
•
1850-1920: Slakterier, jernbane, våpen,
telegraf, bilindustri, etc
Utskiftbare deler + energi
Masseproduksjon
H. Fords samlebånd
Produksjonsteoriene kommer
–
–
–
–
–
Statistical Quality Control
Teknisk Systemteori
Kvalitetsteknikk
Eksplosjonen etter 1980
–
JIT – Six Sigma – TQM – Benchmarking – BPR –
Kanban
–
–
Eierne ikke lenger i stand til å styre sine egne
produksjonsmidler → “The managerial class” (A.
Chandler).
Adam Smith's berømte "invisible hand of the
market" fortrenges av "the visible hand" of middle
management
•
Ledelsesteoriene kommer
•
Etter hvert: en rekke skoleretninger
•
En ganske vanlig forståelse : Å oppnå
resultater gjennom andre:
Taylor's Scientific management
Økonomisk produksjonsteori
Ulike skoleretninger, som:
Det økende behovet for bedriftsledelse
– Fayols prinsipper
– Taylors scientific management
– Webers rasjonelle byråkrati
– Hundrevis av tilnærminger og definisjoner
– sette mål
– Lederskap – ledelse - administrasjon
Påstand: Lean er produksjonsteori – ikke en ledelsesteori
Teknologi for et bedre samfunn
4
Masseproduksjonens teori:
”Vitenskapelig bedriftsledelse”
• F. W. Taylor: ”The principles of scientific
management” (1911)
• Datidens ledelse var ”amateurish”: ledelse må
utvikles som en vitenskapelig disiplin
• Tids og bevegelses-studier
– Bryte en jobb ned og måle deljobber ned til
hundredels (!) minutter
– Finne objektive mål på hvor lang tid en
arbeidsoppgave skal ta
• Design av arbeidsprosesser basert på analyser og
målinger
• Starten på det å bruke produksjonsanalyse,
kvalitetssikring og statistisk metode i
produksjonsplanlegging
5
Teknologi for et bedre samfunn
5
Masseproduksjonens triumf: Ford Highland Plant
Ingeniørbragd - HMS-katastrofe - Velferdssuksess
Ingeniørbragd
• Det bevegelige samlebåndet
• 1 000 biler om dagen (våren 1914)
• Gjennomløpstid:1time 33min
HMS-katastrofe
• Ekstremt enkle jobber m/ kort syklus: alle arbeiderferdigheter fjernet og "designed into the machines"
• 1913: årlig arbeidsturnover 370% / fravær 10%
Velferdssuksess
• "5 dollar day"
• Prisen på en Model T i 1910: $800. I 1919: ca $350
• En samlebåndsarbeider kunne kjøpe en Ford T med
fire månedslønner
The Ford T
Teknologi for et bedre samfunn
Lean produksjon: nytt fokus på teknologi og
arbeidsprosess
• De fleste av prinsippene ble utviklet i Japans etterkrigsindustri, spesielt
innenfor bilproduksjon
• Med Krafcik, Womack og andre (1990) ble Lean en global teori om effektiv
industriell produksjonsorganisering
• I dag er Lean en teori som anvendes i de fleste typer av virksomhet, som
universitet, offentlig forvaltning, helse, finans
Teknologi for et bedre samfunn
7
Lean revolusjonerer masseproduksjonen
1. Fokuser på å skape verdi for sluttkunde
2. Identifiser alle steg i produksjonsprosessen
og fjern sløsing
3. Skap flyt i verdiskapningsprosessene
4.”Pull-prinsippet:” faktisk etterspørsel skal
generere produksjon
5. "Perfekt prosess": Fokuser på kontinuerlig
forbedring, med medarbeiderdeltakelse
Teknologi for et bedre samfunn
8
8
Hvordan bli Lean?
Utgangspunkt: alle kan jobben sin, men utfører den forskjellig.
• Hvordan ser beste praksis ut for enkeltjobber og for arbeidsprosesser?
• Hvordan kan en standardisere slike beste praksiser?
• Hvordan kan en trimme vekk mest mulig av det ikke-standardiserte?
Løsningsforslag
• Kundeorientering: ordrestyrt produksjon
• Enkelhet og flyt i jobber og arbeidsprosesser
• Rydding / orden gjør flyt (mangel på flyt) mer synlig
• Fjern ressurssløsing (viktige kilder til sløsing er lager og feil)
• Skape kultur for å involvere alle i perfeksjonering gjennom kontinuerlig
forbedring ("Kaizen")
• Bruk av ulike lean-verktøy (SMED, VSM, 5S)
Teknologi for et bedre samfunn
9
9
Lean ut fra et organisasjonsperspektiv
 Lean produksjon er trolig den av nåtidens trender innenfor organisasjon og
ledelse som i størst grad vektlegger det tekniske produksjonssystemet
(strukturer, teknologi).
 Lean produksjons tunge fokus på teknologisk prosesstandardisering og
styringsmessig optimalisering vektlegger i begrenset grad virksomhetens
menneskelige og organisatoriske sider.
 "80-90 % av utfordringene ved innføringen av Lean er relatert til utvikling av
mennesker…." (Teknologisk institutt)
Teknologi for et bedre samfunn
10
Lean ledelse: fire grunnpillarer
(Steven J. Spear, HBR)
1. Direkte observasjon ("Go to Gemba"): gå og se selv
2. Endringer gjennomføres som forsøk (det er en viktig ferdighet å forstå de
endringene man har gjort i forhold til effekten av dem. Hvorfor gikk det /
gikk det ikke?)
3. Gjør forbedringer til en kontinuerlig prosess
4. Ledelse er coaching
Teknologi for et bedre samfunn
11
Lean produksjon – på norsk:
1.
2.
Lean er en produksjonsteori. Lean må – selvsagt – tilpasses
produksjonsforholdene der den skal anvendes.
Norske produksjonsforhold er annerledes enn de er i Japan, USA eller
mange europeiske land med hensyn til faktorer som:
•
•
•
•
•
Lønn og arbeidsvilkår
Teknologi / kompetanse
Likhet
Tillit
Samarbeid/konflikt
Teknologi for et bedre samfunn
12
Arbeidsledighet i Europa, sommeren 2012
(Norge juli 2012:
3,0 % arbeidsledighet)
Teknologi for et bedre samfunn
13
Nivået på norske lønninger
Gjennomsnittlige
timelønnskostnader i norsk
industri i 2012 var 69 % høyere
enn hos handelspartnerne
•
•
Sammenliknet med EU17
For 2011 var tallene 54% for snittet og
56% for operatører
Lønnskostnader per timeverk i norsk
industri i forhold til handelspartnerne.
2012. Handelspartnerne =100.
(Kilde: Teknisk beregningsutvalg, mars 2013)
Teknologi for et bedre samfunn
Lønn
USA
Gjennomsnittlig brutto lønnsnivå
(Norge =100)
EU
57
Lønnsnivå i industrien (EU=100)
Norge
69
100
100
169
Timelønn pluss annen kompensasjon hos
industriarbeidere (am. tall)
$34,74
$43.76
(Tyskland)
$57,53
Lønns-ulikhet
8-9 : 1
6:1
3,5 : 1
15
Teknologi for et bedre samfunn
Kompetanse / teknologi-grad – oss og verden
USA
Oppnådd utdanningsnivå
Variasjon i utdanningsprestasjon
(OECD gj.snitt: 99)
Internett-brukere (% av befolkning)
EU
Norge
89 %
81 %
112
77
78,1 %
83 %
96,9 %
• 80% av norske ledere oppgir at de har medarbeidere som har bedre
kompetanse enn dem selv.
• En leder må lede medarbeidere som overgår ham/henne
kunnskapsmessig.
16
Teknologi for et bedre samfunn
Kulturforskjeller
Basert på Geert Hofstedes kategorier og
karakteristikker
USA
Tyskland
Norge
Maktdistanse
40
35
31
Individualisme
91
67
69
Maskulinitet/femininitet
62
66
8
Usikkerhetsunngåelse
46
65
50
Lang tidshorisont
29
31
44
(M: konkurranse/vinnermentalitet; F: helhetskvalitet,
gruppeidentitet)
17
Teknologi for et bedre samfunn
Partsrelasjoner i Europa (og USA) sammenlignet med
Norge
Europa har en nedadgående trend i andelen arbeidstakere som
organiserer seg, noe Norge ikke har, bortsett fra lav organisasjonsgrad i
de nye sektorene også her.
Organisasjonsgrad (2009)
(antall organiserte som prosent av arbeidsstyrken)
Sverige
71 %
Norge
52 %
EU 25
39 %
EU15
49 %
USA
12 %
Estland
<10 %
Teknologi for et bedre samfunn
18
Norsk "sosial kapital"
sosial kapital: sier noe om kollektive egenskaper i et sosialt system, som
for eksempel en bedrift. Det ligger noe i de sosiale relasjonene som
utfyller det som ligger i enkelt-individenes ressurser; kvaliteter i
formelle/uformelle nettverk, tillitsforhold og relasjoner utviklet over
tid som knytter individer og grupper sammen
Eksempel: tror du at din leder – i all hovedsak – snakker sant?
– Det er ikke noe man tar for gitt i for eksempel engelsk industri. En
engelsk fagforeningsleder vil vurdere en leders utsagn som et strategisk
(beregnende) utsagn som kanskje ikke er gyldig i morgen.
– Dette kan vi oppfatte som et enkelt eksempel på hvordan sosial kapital i
virksomheter/land kan variere – med store implikasjoner med hensyn til
hvordan man kan styre en produksjon.
Teknologi for et bedre samfunn
19
Ledelse, organisasjon og medvirkning på norsk
• Norske toppledere, inkludert lederne i det private næringslivet, er tilhengere
av sentraliserte lønnsoppgjør
• Norske toppledere har et positivt syn på den norske samarbeidsmodellen
• Ni av ti ledere mener, helt eller delvis, at bedriftsdemokrati er en fordel og
at arbeidstakernes medbestemmelse (lov/avtale-festet) er til stor fordel for
norsk næringsliv
Teknologi for et bedre samfunn
20
Partsrelasjoner og tillitsforhold
USA
Organisasjonsgrad
(som prosent av arbeidsstyrken)
EU
12 %
Konflikt/streikenivå: arbeidsdager tapt
gjennom streik/lockout per 1,000 ansatte
Tillitsnivå
21
49
Norge
44 %
52 %
43,6
20,4
61
88
Teknologi for et bedre samfunn
Utfordringen
Dersom alle andre faktorer er like må en arbeidstime
i norsk industri bestå av noe annet enn hos de andre
• Vi må fokusere markeder som tåler
høye priser
• Vi må være innovative og i front
teknologisk
• Vi må gjøre ting annerledes
– Kan "norske særtrekk" være en
styrke her?
Teknologi for et bedre samfunn
22
Michael Porters poeng: ressursbasert strategi med basis i
egne fortrinn
• En bedrift er en ansamling av ressurser (og
kompetanser)
• Siden ressurser er heterogene, råder bedriften
over noe som er unikt
• Dette unike er et potensielt konkurransefortrinn
• Bedrifter bør utforme strategi med utgangspunkt i
de ressurser og den kompetanse de besitter
Teknologi for et bedre samfunn
23
Norske særtrekk som vi kan spille på
Høyt teknologinivå
•
Blant annet på grunn av høye lønnskostnader har det vært et sterkt fokus på
automatisering og rasjonalisering ved hjelp av ny teknologi
Høy kompetanse
•
Så vel lønnsnivå som teknologinivå har rasjonalisert vekk de enkle jobbene. Høy
kompetanse er i dag en selvfølgelighet.
Likhet
•
Små forskjeller med henhold til status, prestisje og lønnsnivå; uformell ledelse og tradisjon
for involvering og medvirkning
Lite konflikt
•
Velregulerte regimer for å håndtere uenighet, veldig lavt streikenivå og god tradisjon for
konstruktiv forhandling mellom partene i arbeidslivet
Tillit
•
Høy grad av gjensidig tillit mellom medarbeidere, ledere eller kunder. Dette bidrar til
fleksibilitet og gir rom for innovasjon
Teknologi for et bedre samfunn
24
Hovedspørsmål i forhold til Lean
– på norsk
•
•
•
•
Hvordan trekkes medvirkning fra ansatte inn i forhold til Lean-arbeid?
Hvordan trekkes partssamarbeidet inn?
Hvor bra håndterer Lean kompetanseutvikling og innovasjonsprosesser?
Og ikke minst: hvordan lede leansk – på norsk?
Teknologi for et bedre samfunn
Hva er det å være leder?
•
•
•
•
•
•
•
•
Å sjefe, bestemme?
Å styre?
Å "peke ut retningen"?
Å være virksomhetens ansikt utad?
Å påvirke mennesker mot felles mål?
Å utøve autoritet og ta avgjørelser?
Planlegge – organisere – koordinere – kontrollere – evaluere – belønne?
Å oppnå resultater gjennom andre?
• "The only definition of a leader is someone who has followers."
Peter Drucker
Teknologi for et bedre samfunn
26
Tradisjonell ledelsesmodell
(for eksempel Georg Kenning)
Lederen: organisasjonens hode
(tenker, planlegger, koordinerer, etc)
De som ledes:
organisasjonens kropp
(gis retning, utfører, blir koordinert)
27
Teknologi for et bedre samfunn
Problemer med denne forståelsen
• Funksjon: Ledelse er først og fremst en nødvendig funksjon ikke først og fremst en person
• Interaktivitet: Ledelse skjer i en relasjon: en praksis som utøves
mellom mennesker
• Distribuert intelligens: Ledelsen (lederne) er ikke
organisasjonens hode i “kunnskapsorganisasjoner”
Teknologi for et bedre samfunn
28
Ledelse: en sosial praksis situert i organisasjonen
Ferdigheter som kreves:
• Helhetsforståelse: samspillet mellom teknologi, økonomi og
organisasjon/folk
• Strategiske ferdigheter: samspillet mellom foretaket/systemet og dets
viktige omgivelser
• Involvering: evne til å ta i bruk organisasjonens menneskelige ressurser
• Evne til å ivareta prosesser for læring og utvikling
Teknologi for et bedre samfunn
29
Ledelse som en prosess innebærer:
•
•
•
•
…at ledelse er noe som gjøres, ikke egenskaper man er født med
…at ledelse er noe som oppstår i møtet mellom leder og medarbeidere
…at lederen både påvirker, og selv blir påvirket, av sine medarbeidere
…at ledelse ikke er en lineær prosess men heller interaktiv
•
Ledelse forstått på denne måten betyr at det å utøve lederskap gjøres av flere enn
den formelt tilsatte lederen, dvs. ansvarlig medarbeiderskap
•
Ledelse som det å ha innflytelse: Innebærer at lederen har stor påvirkning på sine
medarbeidere, og at lederen må være seg dette bevisst
Konsekvensen av dette synet på ledelse innebærer at all lederutvikling må fokusere
på, og involvere medarbeiderne, IKKE ensidig egenutvikling av lederen
•
Teknologi for et bedre samfunn
30
Ledelse på operativt nivå
1.
Ledelse på operativt nivå er ledelse på 1.og 2.linjenivå; ledelse som
befatter seg med de konkrete operasjonene i organisasjonen.
2.
Ledelse på operativt nivå er tett på: en prosess som springer ut av og flyter
sammen med de konkrete driftsoperasjonene.
3.
Ledelse på operativt nivå har en kostnad. Rydding, effektivisering,
samordning og forbedret kommunikasjon har et verdiskapingspotensial.
Teknologi for et bedre samfunn
31
Ledelse på operativt nivå – ulike oppgaver:
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
h)
Planlegging og organisering
Koordinering
Kontrollering og evaluering
Kommunikasjon
Involvering og team-bygging
Opplæring og veiledning
Læring & utvikling
"Curling": Observasjon, oppmuntring, tilrettelegging
Teknologi for et bedre samfunn
32
Ikke bare eierne som fremskaffer ledere i virksomheten
Tillitsvalgte ledere
• Forankret hos arbeidstakerne
gjennom representativt tillitsvalgtsystem
• Ivaretakelse av medlemmers rettigheter
og interesser
Eiernes ledere
• Forankret hos eierne/arbeidsgiverne
• Ivaretakelse av eiernes styringsrett
og interesser
Teknologi for et bedre samfunn
33
Virksomhetens totale ledelse:
Samarbeid
Stille krav begge veier
Pådriver overfor ledere
Teknologi for et bedre samfunn
Ledelse innenfor samarbeidsmodellen
• Aksept for bedriftsdemokrati og fagforeninger
• Samspill gjennom både samarbeid og konflikt er legitimt og
hverdagslig
• Partssamarbeid: et strategisk utviklingsverktøy
• Diskret ledelsesautoritet
• Gjensidig tillit
• Direkte kommunikasjon ledelse/ansatte
• Forventninger om autonomi, uavhengighet og ansvar
Teknologi for et bedre samfunn
Å utnytte særtrekkene krever en moderne samarbeidsmodell
LEDELSEN
MEDVIRKNINGEN
•
•
•
Partssamarbeid med både forhandling og
samarbeid
Tillitsvalgte som en del av ledelsen
Bred involvering av de ansatte
•
•
•
•
•
•
•
Tydelig – ikke autoritær
Organiseringen følger produksjonen
Flytorientert – ikke utflytende
Rett-tidig – ikke utidig
Kommunikativ – for å senke feil%
Involverende – for å skape ansvar
Balansere "styring – curling – læring"
ARBEIDSPROSESSENE
•
•
•
Verdiskapingsforståelse
Ansvarskompetanse
Kommunikasjonsferdighet
Teknologi for et bedre samfunn
Involveringens konkurransefortrinn
•
Beslutningene som fattes har større gjennomføringsgrad fordi beslutninger fattes på
grunnlag av både lederes og ansattes/tillitsvalgtes innsikt i den samlede kompetansen. Du
fatter ikke beslutningene raskere, men øker sannsynligheter for at beslutningene settes
raskere ut i livet, i hele organisasjonen.
•
Beslutningene blir bedre fordi du tar i bruk større deler av kompetansen/kunnskapen i
etaten. Tillitsvalgte har bedre oversikt over ansattes kunnskap og kompetanse, og hvordan
den kan brukes i implementeringen av en beslutning.
•
Gjennom at ansatte, tillitsvalgte og ledere tar beslutninger sammen er det lettere å ta de
riktige beslutningene; tilgangen til argumenter og motargumenter er større, så også evnen
til drøfting og analyse.
•
Involvering av ansatte i daglig arbeid, og av tillitsvalgte i f eks strategisk beslutningstaking,
skaper jobber som er mer attraktiv og utfordrende for den enkelte ansatte. Dette gjør det
lettere å rekruttere riktig kompetanse på sikt.
•
For ansatte er det å ”bli utsatt for” demokratisk lederskap en verdi som danner gode
samfunnsborgere. Arbeidsplassen er en arena hvor du trenes til å bli en ansvarlig borger.
Teknologi for et bedre samfunn
37
Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn
Utg. pkt: samarbeidsmodellen:
• Små forskjeller
• Rasjonell lederautoritet
• Forhandling OG samarbeid
• Høye kostnader
• Høy kompetanse
•
•
•
Teknologi-investering relativt
billig
Kompetanseheving nødvendig
God organisatorisk
kommunikasjon / integrasjon
Styrkete tillitsforhold
Ansvar
•
•
Utbredt helhets-/
verdiskapingsforståelse
Ansvarskompetanse
Bred involvering
Reduserte behov for
kontroll og styring ovenfra
Høypresterende organisasjoner:
• Høy selv-styring
• Lave kontroll-kostnader
• Produksjonslinje i stand til innovasjon
Teknologi for et bedre samfunn
38
Konklusjoner
1. I det spillet vi deltar i: Norsk arbeidskraft er verdens dyreste - da må norske
arbeidssystemer være på høytpresterende nivå.
2. De viktigste kortene vi har på hånden:
•
Høyt teknologinivå -- høyt kompetansenivå -- høy likhet -- lite konflikt -- høy tillit
3. Vi må spille disse kortene slik at vi får til:
•
Involverende ledelse -- kompetente, selvgående og initiativrike fagarbeidere -- høy
kommunikasjonsferdighet -- ansvarskompetanse -- verdiskapingsforståelse
4. Da kan vi skape systemer som kan score bra på produktivitet, kvalitet og innovasjon:
• Lave kontroll-kostnader - øker produktiviteten
• Rett første gang - øker kvaliteten (og produktiviteten)
• Høy kompetanse og godt samspill i produksjonslinjen – gir evne til innovasjon
5. 80-90 % av utfordringene ved innføringen av Lean er relatert til utvikling av mennesker, sier
Teknologisk institutt. I så fall er kanskje ikke utfordringer mht lean og norsk organisering og
ledelse helt uviktig – men kanskje ikke helt ferdig håndtert heller?
Teknologi for et bedre samfunn
39
Hva er god lean drift om 20 år?
1. Kanskje forandrer ikke lederskapets funksjoner og ansvar seg så
mye.
2. Men: fordi arbeidslivet endrer seg, vil prosessene som trenger
lederskap blir mer komplekse.
3. Komplekse og globale omgivelser, og stadig strengere
leveransekrav, krever mer av bedriftsorganisasjonene.
4. Dette kan friste oss til å ønske en mer styrende og autoritær
ledelse.
5. Kanskje vi heller skal la lean ledelse handle om å arbeide for å
utvikle mer ansvarlige medarbeidere?
Teknologi for et bedre samfunn
40
The times they are a-changin'?
The trouble is […] constantly running over the back track to see that nothing
ordered has been overlooked, and in settling disputes […]. Superintendence...
would be very different work if I were sure that an order once given would go of
itself through the works, leaving a permanent trail by which I could follow it and
decide positively where and by whom it was stopped. (H. Metcalfe, Am. society of
mech. Engineers, 1886)
A large part of the workday of the operational level managers consists in "chasing
parts": they run around all the time keeping track of progress: find parts, find
status about parts, status about components ready for assembly, status about
deviation in quality, status about delivery ability, and based on this: establishing
priorities in machines and determine overtime needs. (Observation about a
Norwegian high-tech manufacturer, 2011)
Teknologi for et bedre samfunn
Teknologi for et bedre samfunn
Teknologi for et bedre samfunn
42