Transcript navnet minnelund - Norsk forening for Kirkegårdskultur
DESIGN FOR ALLE:
Vi retter søkelyset på universell ut- forming. Målet er et mer inkluderende samfunn. Derfor er det laget klare anbefalinger, slik at også gravplassen blir inklu derende for de behov som eksisterer.
Side 16
HØRINGSFRIST 1. OKTOBER:
satt til 1. oktober.
Gravferdsavgiftsut valget ved sin leder Erling Lae overleverte i begyn nelsen av mars NOUen til kulturminister Torhild Widvey. Nå er den sendt til høring, og fristen er
Side 10
Redaksjonsutvalg 2014:
Åse Skrøvset
Synnøve Haugstad Sira
Arne Eggen
Bjarne Kjeldsen
Inghild Hareide Hansen
Ansvarlig redaktør:
Alf Bergin Berre, 7870 Grong Tel.: 74 33 21 56 Mobil: 91 88 75 75
E-post: [email protected]
Design: Svart på Kvitt SA Trykk: Molvik Grafisk, Bergen Opplag: 1300
OPPLAGSKONTROLLERT
Tidsskriftet «Kirkegården» arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsutvalget. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. 2
)
Kirkegården nr. 2 - 2014
JARLSBERG HOVEDGÅRD:
utgjør et naturreservat.
Her finner vi en av landets mest veholdte private gravplasser. Den er en liten del av en stor park og en parkskog som i dag
Side 12
QR-KODE:
Skann denne koden på din mobiltelefon,og du finner den digitale utgaven av Kirkegården.
Bjørkelunden på Værnes kirkegård.
(Foto: Alf Bergin)
2 3 5 6 7 9 10 12 16 18 20 21 22
Innhold Leder Spør gravplassrådgiveren Styrets hjørne Fagdager i Kristiansand I anledning grunnlovsjubiléet Høringsrunde NOU 2014: 2 Der fuglesangen dominerer Design for alle Lønnsomme fagfolk Gravplasskunst FAGUS spørsmålsbank Kursprogram 2014
– Om likskap: La deg høre!
1. oktober er en dato det er verdt å merke seg for gravplassforvaltningene. Da skal alle innspill vedrørende NOUen «Lik og likskap» være kulturdepartementet i hende.
Gravferdsavgiftsutvalget ble satt ned av kulturdepartementet for litt over ett år siden. De har arbeidet i ekspressfart. Det har også departementet gjort, når de trengte i underkant av to måneder før NOUen ble sendt til høring.
det blir fulgt, føre til en kostnadsøkning innenfor sektoren på 104 millioner kroner. – Økonomisk er dette mange penger, sa kulturministeren under fremleggelsen av NOUen. – 104 millioner er ikke det som velter handlingsregelen, sa Erling Lae. Så spørs det om politikerne finner det nødvendig å likestille behandlingen av våre døde, enten de skal kremeres eller kistegravlegges? Og det spørsmålet kan våre forvaltninger være med å påvirke svaret på. En samlet forvaltning bør stå sterkt i denne sammenhengen, der vår lille lekegrind i Norge er tuftet på likestilling og rettferdighet.
Enkelte ganger blir man overrasket over handlekraften innenfor det offentlige. Her har det gått raskt. Nå gjelder det at de enkelte høringsinstansene kjenner sin besøkelsestid. På den måten kan departementet få viktige innspill fra de som kjenner hvor skoen trykker. Nemlig forvaltningene av norske gravplasser.
Snart er det fagdager i Kirkegårdsforeningen. Her vil utvalgets leder, Erling Lae, delta. Han skal i sitt innlegg stake ut «Veien videre» for deltakerne.
Det store spørsmålet vil naturlig nok være de økonomiske forholdene. Utvalgets forslag vil, hvis
ALF BERGIN
Ansvarlig redaktør God sommer!
www.kirkegaardskultur.no
Norsk forening for kirkegårdskultur er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme kirkegårdskulturen i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom utgi velse av bladet «Kirkegården» og andre trykksaker til praktisk hjelp. Norsk forening for kirkegårdskultur driver også med utstrakt etterutdanning gjen nom kurs og konferanser. Kommuner, kirkelige fellesråd, menig hetsråd, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner kan være medlem.
Fagbladet Kirkegården utgis av:
Norsk forening for kirkegårds kultur. Årgang: 45
Redaktør:
Alf Bergin Tlf.: 91 88 75 75 E-post: [email protected]
Abonnement og medlemsskap:
Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden, 3760 Neslandsvatn.
Tlf: 35 99 45 74 Epost: [email protected]
Annonser:
Bjarne Kjeldsen Tlf: 97 75 83 97 E-post: [email protected]
Medlemskontingent 2014:
Personlige medlemmer kr 285, (inkl. 1 abb. Kirkegården) Sokneråd kr 410, (Inkl. 1 abb. Kirkegården) Firma kr 875, (inkl. 2 abb. Kirkegården) Fellesråd/kommune: inntil 10 000 innbyggere kr 1.375, (inkl. 3 abb. Kirkegården) 10 000 – 25 000 innbyggere kr 2.875,- (inkl. 5 abb. Kirkegården) 25 000 – 100 000 innbyggere kr 5.735,- (inkl. 10 abb. Kirkegården over 100 000 innbyggere kr 11.465, inkl. 20 abb. Kirkegården Ekstra-abonnement utover antall inkludert i kontingent kr 230,- pr stk.
Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Utgivelser tidsskriftet Kirkegården – 2014/2015:
Tidsskriftet Kirkegården utgis av Norsk forening for kir kegårdskultur, med fire nummer per år. Redaksjonen tar gjerne i mot ytringer som ønskes presentert i bladet. Disse kan sendes til redaktøren: [email protected]
Følgende tidsfrister gjelder for de tre neste utgavene av Kirkegården:
Nr. 3 - 2014: Frist for annonser: Frist for artikler/bilder: Tirsdag 26. august Utgivelse: Tirsdag 19. august Uke 40 4 - 2014: Frist for annonser: Frist for artikler/bilder: Tirsdag 21. oktober Utgivelse: Tirsdag 14. oktober Uke 48 Nr. 1 - 2015: Frist for annonser: Frist for artikler/bilder: Tirsdag 03. februar Utgivelse: Tirsdag 27. januar Uke 13
Med forbehold om mulige endringer!
Kirkegården nr. 2 - 2014 3
)
MELEX ELBILER
36, 48 eller 72 volt Mange utstyrsvarianter Lastekapasitet inntil 1100 kg Hydraulisk eller manuelltipp Lukket hytte eller åpen førerplass Ypperlig hjelpemiddel for kirkegårder Be om spesialbrosjyre og referanser
www.emperi.no 333 70 700 - 905 70 700 [email protected] Norsk Emperi, Søndre Allè 7, 3122 Tønsberg
Tlf: 69 24 49 40 e-post: [email protected]
www.bentzenas.no
FAGDAGER FOR KIRKETJENERE
3. - 4. november 2014 Sted: Gardermoen
Fagdagene er en god arena for faglig påfyll og et nyttig møtested for kirketjenere.
Dagene i november har et bredt og godt program, med både plenumsforedrag og parallelle seminarer.
Konferansen er åpen for alle kirketjenere.
Mer informasjon og påmelding fi nner du på www.kirketjenerskolen.no
4
)
Kirkegården nr. 2 - 2014
SPØR
Gravplassrådgiver, Åse Skrøvset
gravplassrådgiveren
Dette er Kirkegårdens nye spalte, der gravplassrådgiver belyser spørs mål hun har mottatt fra forvaltninger rundt om kring i landet.
NAVNET MINNELUND:
Dette er løsningen de har valgt på Bekkelaget kirkegård på Ekeberg utenfor Oslo.
(Foto: Åse Skrøvset)
NAVNET MINNELUND
Et fellesråd ønsker å etablere en navnet minnelund og har følgende spørsmål: Kan du hjelpe meg med informasjon om hvordan dette kan gjøres?
Er det mest vanlig at dette omfatter urnegraver?
Hva med festeavgift?
Bestemmelsen om navnet minnelund står i gravferdsforskriften § 15a. Det er ikke opparbeidet noen egen informasjonsbrosjyre om dette etter det jeg kjenner til. Jeg vil anbefale å bruke fagfolk til å utarbeide planmaterialet, for eksempel en landskapsarkitekt.
Det må utarbeides en plantegning for minnelunden og gravkart for gravfeltet. Hva det er behov for av detaljtegninger som snitt osv. vil være avhengig av løsningen. Selve minnesmerket skal godkjennes av bispedømmerådet. Hvis det er snakk om en liten minnelund med plass til 20 – 30 plasser så kan minnesmerket være tilsvarende som et stort gravminne. Navnene settes gjerne opp i form av plater av messing, børstet stål eller med navn og dato for fødsel og død. Minnesmerket kan utformes av en kunster eller en annen person med formkompetanse, eller det kan også være et gammelt staslig gravminne som kan gjenbrukes om dere har noe slikt på lager. I minnelunden bør det være en form for beplanting som gravplassen tar ansvar for. De etterlatte bør imidlertid få anledning til å legge fra seg blomster og gravlys og det bør legges til rette for dette på en god måte. Det bør også være en benk i minnelunden.
Har du spørsmål som angår lovverk, forskrifter eller andre praktiske ting som du lurer på, kan disse henvendelsene sendes direkte via e-post til Åse Skrøvset.
Hennes e-post adresse er:
[email protected]
De fleste anlegger minnelund bare for urner, men det kan også være for kister, evt en kombinasjon.
Bestemmelser om feste fastsettes i de lokale gravplassvedtektene. Jeg tenker at det bør gis anledning til å feste graven ut over fredningstiden som vanligvis er 20 år. De etterlatte bør få beholde grav og navneplate i minst 40 år. De fleste kaller det feste selv om det ikke er feste i ordinær forstand. Det vil ikke være anledning til å sette ned en ny urne i graven for eksempel. Gravene som tilknyttes et minnesmerke er enkeltgraver og antall navneplater er tilsvarende som antall graver. Det må også tas stilling til om det skal være anledning til å feste en grav ved siden av. Jeg tenker at det kan være riktig fordi mange ektefeller/samboere ønsker nettopp det. Det bør da settes av plass for navneplate ved siden av også.
Når det gjelder kostnaden som den som sørger for gravferden må betale ved gravlegging i navnet minnelund, så er dette en engangssum som skal dekke følgende:
• Andel av minnesmerke og selve navneplaten • Gravstell i en periode på 20 år
Det er stor variasjon i hva de ulike fellesrådene tar i betaling. Det bør settes opp et budsjett som viser kostnader med planlegging og etablering, pris for navneplater inklusive gravering, kostnader ved gravstell osv. Deler av disse utgiftene vil dere få dekket ved at de som skal gravlegges i minnelunden må betale for plassen og gravstellet.
Husbygging på Erikstad
Ønsket var et seremonirom til 30 millioner på Erikstad gravlund i Fauske i Nordland. Det sa kommunestyret nei til. Nå blir det likevel bygging av et mindre hus på gravlunden.
– Men dette vil bli et lenge etterlengtet hus der folk kan gå inn og varme seg, gå på toalettet eller sitte ned når de er på kirkegårdsbesøk, sier kirkeverge Terje Skogvoll.
Halvparten av huset på 110 m2 blir offentlig med oppholdsrom, toalett og kjøkken. De ansatte skal disponere resten med garderobe, dusj og pauserom.
Kilde: Avisa Nordland
Må en gravstein bestå av stein?
Svenska kyrkans arbetsgivar organisation utlyste i vinter en designkonkurranse for å fornye et av de viktigste symbolene på sine kirkegårder. Kunstnere og designere i hele Sverige ble invitert til å delta.
ønsker på denne måten å medvirke til at nye tanker spres og at alternativer når innbyggerne, slik at også andre materialer etterspørres mer, sier Eva Grönwall som er enhetssjef i Svenska kyrkans arbetsgivarorganisation.
– Vi søker idéer som kan utvikle og fornye våre kirkegårder. På flere steder har arbeidet allerede startet, med idéer både fra kunstnere og produsenter. Vi
Kilde: Svenska kyrkans arbetsgivarorganisation
Kirkegården nr. 2 - 2014 5
)
Styrets hjørne
Det er sommer , det er sol , og det er søppel
Vi er inne i de lyse månedene da aktiviteten på gravplassene er størst. Driftsoppgavene står i kø, fuglene synger, gravferdene går sin gang og gravansvarlige dukker opp med ugresshakke, planter og virketrang.
Aldri er verdiskapningen som finner sted på gravplassene tydeligere. Men med økt aktivitet og vekst aktualiseres et stadig tilbakevendende tema: Avfallshåndtering og miljøhensyn i driften. Sørgebinderiets oasis, fiskesener og annen plast har fått en viss oppmerksomhet de siste årene. Slikt skaper praktiske problemer for håndtering og god kildesortering. Med 42 000 gravferder blir det totalt sett også et betydelig volum. Mye av avfallet fra en gravplass kan bli en ressurs gjennom gjenbruk eller kompostering. Dette krever praktiske tiltak, god informasjon til besøkende, leverandører og samarbeidspartnere. Kanskje kan det synes uoverkommelig i en hverdag preget av mange nok arbeidsoppgaver og knappe ressurser. Utfordringen blir å finne gode løsninger som ikke bare lar seg forsvare utfra et miljøperspektiv, men som også bidrar til en effektiv drift og anleggskvalitet. Skal sektoren lykkes med dette på bred basis må det løftes i flokk. En side av saken handler om kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. Men vel så
«Utfordringen blir å finne gode løsninger som ikke bare lar seg forsvare ut fra et mil jøperspektiv, men som også bidrar til en effektiv drift og anleggskvalitet. Skal sekto ren lykkes med dette på bred basis, må det løftes i flokk.»
Hans Jakob Nes
PENGESPØRSMÅL: –Jeg håper at pengespørsmålene denne gangen kan
bidra til at sektoren vår får fortjent oppmerksomhet, sier Hans Jakob Nes.
(Foto: Alf Bergin)
viktig blir den holdningsskapende biten. Vi må bli enig om at dette er vel verdt å satse på! For noen år siden arrangerte Norsk forening for kirkegårdskultur kurs i miljøvennlig kirkegårdsdrift. Responsen tilsa at dette var en tematikk det er stor interesse for. Mange har gode intensjoner, men hvordan gripe det an på en hensiktsmessig måte? Som i så mange andre sammenhenger byr utvikling på gravplassene på sammensatte utfordringer. Bevisste valg må gjøres når det gjelder gjødsling, kalking og stell av plener eller grusganger. Mange har kommet langt på mange av disse områdene. Men for sektoren som helhet er det kanskje kildesortering og kompostering som gir det største potensialet på kort sikt. Nfk ønsker at foreningens kanaler skal brukes som ressurser for lokalt arbeid, formidling av gode erfaringer og spørsmål. Med ønske om en riktig god sommer!
H ans J akob n es
Etterlyser folkeskikk
Elisabeth Kristiansen har vært prest i Lørenskog i Akershus i 17 år. Hun mener folk oppfører seg stadig dårligere på kirkegården.
– På kirkegården her ser vi ofte at når et gravfølge går forbi så holder folk på med å stelle graven. De stikker bare rumpa i været og fortsetter med å grave og stelle med blomstene med ryggen til når gravfølget går forbi. Det er litt respektløst, sier hun.
Hun mener folk trenger påminnelse om å vise såpass respekt for gravfølgene at de stopper opp med det de holder på med i det minuttet gravfølget passerer. Hun tror mange ikke tenker over hvordan oppførselen deres framstår overfor mennesker i sorg.
– Jeg har faktisk opplevd at gravfølget står utenfor kirken, så kommer det noen for å tappe vann i ei kanne fra kranen rett ved siden av. Det er nesten litt sånn surrealistisk, sier hun.
Kristiansen misliker at noen «bare skal» forte seg for å hente vann, eller forte seg for å kjøre rett inn foran med bilen.
– Det oppleves ufint, og jeg synes det er pinlig noen ganger, sier hun.
Kilde: Romerikes blad
Beste morbide tittel
Morgenbladet ba sakprosaprofessor Johan Tønnesson kåre NOU-historiens beste titler fra det 21. århundre.
Den aktuelle NOU 2014:2 «Lik og likskap» fikk førsteplass i klassen for «Morbiditet».
(NOU står forøvrig for «Norges offentlige utredninger»).
Kilde: Morgenbladet
6
)
Kirkegården nr. 2 - 2014
BEVARINGSPLANER:
Seksjonsleder i Oslo, Jan Tharaldsen, kommer til Kristi ansand for å prate om bevaringsplaner.
(Foto: Alf Bergin)
BEFARING:
Tradisjonen tro vil det under fagdagene bli befaring. Denne gang til Voie og Oddernes kirkegård. Samt besøk i Kristian sand krematorium. Dette bildet er hentet fra Oddernes kirkegård.
(Foto: Alf Bergin)
NOUen i søkelyset under fagdagene i Kristiansand
Årets fagdager arrangeres i Kristiansand. 9. – 11. septem ber møtes gravplassforvaltninger fra hele landet i Sør landsbyen. Og det er innstillingen fra gravferdsavgiftsut valget som får størst oppmerksomhet den første dagen.
Utredningen fikk det spissfindige navnet «Lik og likskap». Utvalgsleder Erling Lae har meldt sin ankomst, og vil ta med forsamlingen på «Veien videre». Kulturdepartementet sendte i vår ut NOUen til høring, og fristen er satt til 1. oktober. Etter årets fagdager vil deltakerne ha en bedre ballast når de etter fagdagene reiser tilbake til sine respektive forvaltninger, og i løpet av ettersommeren skal arbeide med uttalelsene til det foreliggende dokumentet.
Ikke bare Erling Lae skal i aksjon når det gjelder NOUen. Forskningsleder Anne Line Bretteville-Jensen vil ta for seg det samfunnsøkonomiske perspektivet. Og vi husker at innstillingen fra utvalget ønsker full likestilling på våre gravplasser. En konsekvens av disse tankene er at kremasjonsavgiften fjernes, slik at våre to begravelsesformer likestilles. Til slutt skal sekretæren for utvalget, Martin Hill Oppegaard, ta for seg de seks prinsippene som vil ha direkte innvirkning for lovgivningen.
Fagdager i Kirkegårdsforeningen er ikke bare teori og foredrag. Det er også behov for konkrete eksem pler, og da legges det opp til befa ringer ved to kirkegårder (Voie og Oddernes) og besøk i Kristiansand krematorium. I forkant vil vi få en prosjektpresentasjon av nyanlegget ved Voie kirkegård og Lommeda len gravlund i Bærum.
Bevaringsplaner
Bevaring av gravminner og bevaringsplaner er også to tema som forsamlingen kan ha stor nytte av. Seksjonslederne Jan Tharaldsen og Anne-Gurin Garvik i Oslo, samt Arnt Magne Haugen fra Riksantikvaren vil dele av sine erfaringer og kunnskap på dette området.
Siste dagen av årets arrangement er satt av til emnene jordkvalitet, bruk av georadar til å vurdere jordmasser, og smart planting som gir lettstelte grøntanlegg. De som skal bruke gravplassen er heller ikke uteglemt under årets fagdager. Dialog mellom forvaltning og brukerne er et naturlig tema for de som arbeider ved våre gravplasser.
Alt i alt – mange spennende og interessante foredrag under årets fagdager i Kristiansand.
Tekst og foto: ALF BERGIN
Årsmøte i foreningen
Kirkegårdsforeningens årsmøte skal gjennomføres under årets fagdager i Kristiansand. Det skjer tirsdag ettermiddag.
Styret foreslår en revidering av foreningens vedtekter der de ønsker å inkludere både faglig råd og krematorienettverket under forenin gens «Virksomhet». Som et direkte resultat av dette utvides styrets oppgaver med en ny setning om at styret utnevner underutvalg. Når det gjelder spørsmålet om nytt navn på foreningen, vil dagens navn bli beholdt til en eventuell endring på årsmøtet 2015.
Inghild Hareide Hansen foreslås av valgkomitéen som ny leder av foreningen. Hun etterfølger i så fall Hans Jakob Nes som har vært leder de siste årene.
Kirkegården nr. 2 - 2014 7
)
FØR
å
ETTER
å
Yanmar minigraver:
Gravemaskiner fra 0,8 – 10 tonn.
H&H Maskin A/S Årvollskogen 40, 1529 Moss Tel.: 69 26 22 22, mob.: 90 06 29 84 www.hh-maskin.no
E-post: [email protected]
KramerAllrad:
Hjullaster/red skapsbærer til allsidige oppgaver: • Snørydding • Jordskuffe • Pallegaffel • Feiing • Lasting/lossing • Tilhenger Grasshopper midt- og front montertemaskiner med bensin eller dieselmotorer. 105 – 183 cm klippebredde.
Grasshopper 721 DT 22hk Kubota diesel.
Grasshopper 124/ 24hk Briggs&Stratton bensin.
Wright lager robuste, lønnsomme og kompakte maskiner fra 90 – 132 cm klippebredde.
Green-Flame 650E
Effektiv bekjempelse av ugresset med Green Flame.Dette er den mest solgte modellen i Danmark. Den er lettkjørt og karakteristisk ved at gassflasken benyttes som kontravekt med balansepunkt over hjulene.
www.pkm.no
Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • [email protected]
Se hele våres sortiment på www.konwi.no
8
PAPIRSDISPENSER
399,-
Normalpris: 1.932,-
TEKSTSKILT fra
13,-
LIGHTER
7,-
STENVOGN
6.950,-
8
)
Kirkegården nr. 2 - 2014
FRITT VALG
256,-
FELCO 2 / 6 TERMO HANSKER
44,-
STR. 7/8/9/10/11
Steinkunstner Gunvor Sanner holt i Aurskog i Akershus har gjort et omfattende restau-re ringsarbeide av gravmonumen tet etter Eidsvoldmannen Christian Christensen Kollerud. På selveste grunnlovsdagen 17. mai ble monumentet avduket på Hemnes gamle kirkegård i Høland i Akershus.
I anledning grunnlovsjubiléet...
STEINKUNSTNER:
Gunvor Sannerholt har restaurert gravmonumentet etter Eidsvoldmannan Christian Christensen.
– Arbeidet har vært både omfattende og spennende, sier Sannerholt som driver sitt eget firma «Steinkunst Sannerholt». Hun formidler sine tjenester blant annet via internett. – Jeg brukte om lag seks uker på prosjektet, sier hun, og gjorde også en del undersøkelser når det gjaldt symbolbruken på gravminnet.
– Det viste seg at det var en del spesielle symboler fra antikken som preget dette monumentet. Greske tårevaser, sommerfuglen og slangen som biter seg selv i halen har sin egen symbolikk. Det var ekstra spennende å finne ut av betydningen av disse, forteller Sannerholt.
UDØDELIG:
Sommerfuglen finnes på flere gravminner i støpejern. Allerede i antikken var den et bilde på den udødelige sjelen som forlater den livløse kroppen. Lampen representerer ofte det hellige, guddommelige. Tårevasene er et kjent symbol for sorg.
UENDELIGHET:
Slangen som biter seg selv i halen er kjent fra oldtiden og symboliserer uendelighet, den evige gjentakelsen av livets syklus. Fødsel og død.
Steinkunstneren har restaurert flere verneverdige gravmonumenter i Tyskland, men også på Aurskog kirkegård og Løken gamle kirkegård. – Jeg lager også egne gravsteiner, og hugger skrifter og symboler på tradisjonell måte med hammer og meisel. Dermed får gravminnet et levende og genuint uttrykk. Jeg synes det er veldig fascinerende med symboler, og kanskje kunne vi la oss inspirere av gamle gravminner for å skape mer innhold i dagens kirkegårdskultur, avslutter Gunvor Sannerholt.
– Jeg hadde ikke vært borti støpejern tidlig- ere, derfor tok jeg kontakt med Næs Jernverks museum, og gjennomførte oppussingen i samsvar med de rådene jeg fikk derfra. Blad- gullet fikk jeg tak i fra en liten tysk håndverks bedrift. I Tyskland anbefales det ikke å benytte lavere karat enn 23,75 utendørs, ellers ville gullet bli blasst og gråaktig med tiden, avslutter Gunvor Sannerholt.
Tekst: ALF BERGIN
Kirkegården nr. 2 - 2014 9
)
Gravferdsavgiftsutvalget overleverte i mars sin NOU «Lik og likskap». De har satt hensynet til brukerne i sentrum for sitt arbeide. I høringsbrevet skriver departementet: «Utvalget mener at en rekke avgifter på gravferdsområdet i dag skaper ulikhet, og utvalget foreslår regelendringer og andre tiltak som skal gi mer forutsigbare løsninger for brukerne av gravferdstjenestene.» I sitt høringsbrev har kulturdepartementet oppsummert utvalgets forslag på denne måten:
Kistegravlegging og kremasjon likestilles økonomisk og juridisk som gravferdsform
Utvalget mener at gravferdsformene kremasjon med urnenedsettelse og kistegravlegging bør likestilles. Derfor bør blant annet adgangen til å kreve kremasjonsavgift oppheves.
Ansvaret for båretransporten til krematoriet foreslås flyttet fra NAV til gravplassforvaltningen. Tanken er at et lokalt ansvar for å sørge for transporten kan skape et insentiv til å ta ansvar for etablering og vedlikehold av en effektiv krematoriestruktur.
Kommunene skal være pliktige til å ta i mot utenbygds gravlegging. Brukerbetaling for gravlegging i en annen kommune enn avdødes bostedskommune oppheves
Utvalget går inn for en økonomisk likestilling mellom innenbygds- og utenbygds gravlegging. Det anslås at ca. 8 prosent av gravleggingene skjer i annen kommune enn der avdøde var folkeregistrert ved dødsfallet, og at utenbygds gravlegging er dyrere for de etterlatte. Oppgjøret mellom de involverte kommunene bør skje gjennom en fastsatt oppgjørsordning mellom gravplassforvaltningene, fremfor at de etterlatte må betale.
Endring av avgiften for feste av grav slik at innbyggerne behandles likt
Utvalget foreslår at alle gravlegginger skal utløse 20 betalingsfrie år uansett hvilken type grav (tilvist eller festet) som velges. Den betalingsfrie perioden skal ikke ha sammenheng med SIVILARKITEKT MNAL NPA ESPEN ESKELAND I SAMARBEID MED INGENIØR OG ARKITEKT SAR JENS BREDAL-HANSEN, STOCKHOLM
KREMATORIETEKNIKK
Utredning, prosjektering og kontrahering av kremasjonsanlegg og krematorier • utvikling av eksisterende krematorier og etablering av nye anlegg • tekniske løsninger av ovner, renseanlegg og periferutstyr, anleggs- og driftsøkonomi • verdige og hensiktsmessige rammer for driftspersonalet og for pårørende • tilrettelegging av det indre og ytre arbeidsmiljøet, bårehåndtering og logistikk • rådgivning og saksbehandling i forhold til myndighetskrav KRISTIANSUND 2011 Espen Eskeland, Bogstadveien 7a2 0355 Oslo, tlf 22 60 78 78, [email protected], www.arkitekteneas.no
10
)
Kirkegården nr. 2 - 2014 fredningstiden, som kan variere ut fra lokale forhold. Det skal være samme festeavgift for alle graver i kommunen, uavhengig av om det er gravlegging av innenbygds eller utenbygds beboere. Satsen på festeavgiften skal fortsatt fastsettes lokalt.
Tiltak for å få bedre statistikk og mer forskning på gravferdsområdet
Utvalget foreslår at kommunene skal rapportere utvalgte resultater og tall fra gravplassforvaltningen i KOSTRA hvert år. En utvidet statistikk i KOSTRA vil, etter utvalgets oppfatning, være et redskap i planleggingen for å møte økningen i tallet på døde i de neste tiårene.
Endringer i forvaltnings oppgaver
Utvalget foreslår at oppgavene som bispedømmerådene har etter gravferdsloven og gravferdsforskriften, overføres til Fylkesmennene.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Som følge av utvalgets forslag om å oppheve hjemler for brukerbetaling anslår utvalget et samlet inntektsbortfall for gravferdsforvaltningen på 104,3 mill. kroner. Dette foreslås kompensert gjennom økte rammeoverføringer til kommunene etter den generelle kostnadsnøkkelen. Utvalget legger til grunn at kommunene da vil øke overføringene til de kirkelige fellesrådenes gravplassforvaltning i tråd med de lokale behovene.
Forslag som utvalget vurderer til å være på siden av mandatet
Utvalget foreslår at de nærmere vilkårene for askespredning skal framgå mer direkte av gravferdsloven, og at behandlingen av søknader om askespredning legges til den lokale gravplassforvaltningen, TEMATIKK:
Det er dette det handler om: Fra åpning av grav på Fyllingsdalen gravplass i Bergen.
(Foto: Tor Kristiansen)
med Fylkesmannen som klageinstans.
Utvalget foreslår også at det åpnes for askespredning på gravplass, og at det gis adgang til gravlegging i kolumbarium på gravplass.
I høringsbrevet fremgår også kostnadene på landsbasis beregnet ut fra oppgitte tall for 2012. Se høringsbrev for disse opplysningene. Hovedoppgaven for de som skal svare på høringen vil imidlertid være å veie prinsippene og forslagene opp mot egne verdier, normer og lokal kunnskap. NOUen er i seg selv også en kilde til kunnskap og kan være med på å øke bevisstheten om gravferd og at vi går fra myte til fakta på fagområdet. Til oppvarming kan det derfor være nyttig å slå opp på side 198 der vedlegg 3 med Anne Line Bretteville Jensens samfunnsøkonomiske kostnadsberegning av kiste gravlegging og kremasjon med urnegravlegging starter og videre til vedlegg 4 med SSB- undersøkelsen om holdninger til gravferd. Da er du klar for mange av vurderingene som er gjort i NOUen.
Hva skal du mene?
Ta utgangspunkt i spørsmålene i høringen og bruk den syste matikken. Forslagene er tydelig gjort i regelendringene i kapittel 12. Her har utvalgets sekretær Martin Hill Oppegård gjort en ekstra innsats for at du lett kan få oversikt. Ved forslaget om regelendringen står det hvor i NOUen temaet er omhandlet. Kom gjerne med forslag på områder som du er mest opptatt av og som etter din mening er rett vurdert og foreslått. Er du uenig, så si det og gi en begrun nelse. Kjenn ditt ansvar. Om du ikke svarer på hver en detalj, svar på punkter som er viktige for deg og der din kunnskap er best. Fristen er 1. oktober og kommer brått midt på høsten. La «Lik og likskap» være tema for de første møtene i høst. Både fellesråd og kommuner er høringsinstans og samarbeid om høringen kan kanskje være en god idè.
...jeg vil trekke fram
Den grunnleggende bestemmelse i § 1: Den viser vei i vurderingen forvaltningene skal gjøre.
Gravlegging skal skje med respekt for avdøde.
Nå får regelen frem at det er den avdøde det handler om og ikke livssynet i seg selv. Regelverket gir de øvrige rammer. Den grunnleggende bestemmelsen setter ikke lovverket til side. Videre er det en endring som vil anses som vesentlig, og som det nok vil være mange meninger om. Den finner vi i § 14 Leie av grav. Her er det valgt et nytt begrep, «leie» av grav i stedet for feste.
Tekst og foto: INGHILD HAREIDE HANSEN
QR-KODE:
Ved å følge denne QR-koden, vil du finne flere momenter fra Inghild Hareide Hansen. Her ligger det også link til NOUen i sin helhet.
Kirkegården nr. 2 - 2014
)
11
Der fuglesangen dominerer
Det finnes mange private gravplasser i Norge. Ingen er så stor og antagelig ikke så velholdt som gravplassen på Jarlsberg Hoved gård. Stedet ligger et par kilometer utenfor Tønsberg sentrum og er godt synlig hvis en ankommer byen med tog eller bil.
G
ravplassen er en liten del av en stor park og en parkskog som i dag utgjør et naturreservat. Eiendommen er for øvrig arealmessig landets største gårdsbruk og hovedgården er plassert sentralt i åkerlandskapet med skogspartiene Store og Lille Gullkronen som nabo i vest.
Stedet
Hovedgården ligger der sagatidens Sæheim (Sem) kongsgård lå. Det eldste bevarte minnesmerke på stedet er en stor gravhaug som kalles Farmannshaugen. Den skal være reist over en sønn av Harald Hårfagre, vestfoldkongen Bjørn Farmann.
Før slekten Wedel overtok eiendommen, var den i middelalderen avlsgård og seinere sete for lensherren. Fra 1683 har familien Wedel vært eiere av stedet. Jarlsberg var sammen med Laurvig to grevskap i Vestfold, for øvrig de to eneste i Norge. Jarlsberg grevskap ble etablert i 1673 og opphørte i 1821. Fra 1842 har eiendommen hatt formen stamhus, og eieren betegnes som stamhusbesitter.
Kirken, gravkapellet og kirkegården
Sem kirke er en steinkirke fra middelalderen og er en del av bygningsmassen på stedet. Den tilhørte hovedgården fram til 1900. Da ble den vederlagsfritt overlatt til Sem menighet. Fra gammelt av var det kirkegård ved kirken, men den ble nedlagt i 1844 og samtidig ble en ny tatt i bruk litt lenger nord, på den andre siden av Jarlsberggata.
Det er påvist knokkeldeler og kisterester fra tidlige gravlegginger under kirken. Men i stedet for gravlegging der, ble det i 1683 bygd et gravkapell umiddelbart øst for kirken, det wedelske gravkapell. Seinere er det bygd helt sammen med kirken. En av de siste som er gravlagt der i 1840 er grev Herman Wedel Jarlsberg, den velkjente eidsvollsmann og politiker i årene etter 1814.
Parken
Arbeidet med anlegg av parken ble påbegynt omkring 1720 da barokken var toneangivende innen hagekunsten. Barokkanlegg kjenner vi fra Mellom-Europa, antagelig med Versailles parken som den mest kjente. De barokke hager og parker kjennetegnes ved lange akser som regel i form av alleer og gjerne med et blikkfang i enden. Videre var dette parterrenes og buskettenes tid. Det er kvadratiske eller rektangulære felt. Parterrene var ofte kantet med lave hekker eller blomsterbed og buskettene med busker og små trær som er plassert symmetrisk ved siden av hverandre og i et strengt forhold til aksene. Den øst vestgående alléen (Feltmarskalkens allé) bandt skogspartiene Store og Lille Gullkronen sammen med parken for øvrig og den nord-sydgående allèen (Den store allé) gikk i retning Tønsbergfjorden. Slik var det i parken på Jarlsberg.
å
)
13 Kirkegården nr. 2 - 2014 12
)
Kirkegården nr. 2 - 2014
BEBYGD DEL:
og parken. Skissen viser den bebygde delen av Jarlsberg hovedgård 1. Sem kirkegård 2. Sem kirke med det wedelske kapell 3. Jarlsberggata 4. Hovedbygningen på Jarlsberg Hovedgård 5. Driftsbygninger 6. Hovedgårdens gravplass 7. og 8. Store og Lille Gullkronen 9. Farmannshaugen 10. Jernbanen 11. Semslinna
Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder
- en miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess
I nært samarbeid med norske myndigheter og forsknings miljøer har vi utviklet en metode for å løse problemet med plastgraver og adipocere i leirholdig jord.
Vi har utviklet en skånsom prosess, med høye krav til sikkerhet og miljø. Metoden er patentert i en rekke europeiske land.
- Metoden kan være til nytte for kommuner som ønsker å gjenbruke kirkegårder og gravlunder.
Aksene finnes fortsatt, til tross for at parkens sentrale deler ble lagt om til landskapsstil omkring 1840. Det var tidens stil som hadde sitt opphav i England. Dermed forsvant parterrer og busketter, og veier og stier fikk en myk linjeføring. Parkens sentrale parti ble liggende som en stor plen. Slik er det fortsatt.
Gullkronene
Dette er to skogteiger på til sammen 274 daa. I 1980 ble de opprettet som naturreservat. Alle de norske edelløvtrærne finnes i området og i alle generasjoner. Over 400 sopparter er observert, mange meget sjeldne. Stedet er også kjent for sin rike fugle- og insektfauna. Det er foretatt skjøtsel av skogen, slik det har vært i flere hundre år.
Gravplassen
Det ble som kjent etter hvert forbudt å foreta begravelser innendørs, under kirkegulv eller i spesielle bygninger. Derfor ble ikke gravlegginger i det wedelske kapell videreført. I 1868 anla grev Peder Wedel Jarlsberg en privat gravplass i Store Gullkronen. Den er vel ett dekar stor og er omgitt av et vakkert gjerde av støpejern, nærmest et hellebardformet gjerde. Anlegget er delt i to av en kantstein satt midtgang som strekker seg i nord-sydlig retning fra porten og fram til en marmorbyste på sokkel. Bysten viser en kvinneskikkelse.
Blant de eldste gravminnene er det store, tunge obelisker. Men ellers viser gravplassen mange ulike former: Liggende, flate og buede plater, store bautasteiner og enklere gravminner, slik vi kan finne dem på andre kirkegårder.
Det er to bergarter som dominerer blant gravminnene, den rødbrune grorudgranitten og den gråblå larvikitten.
Gravplassen i Store Gullkronen er i all sin enkelhet meget vakker og er omgitt av store trær, bestående av en rekke arter. Og fuglesangen dominerer!
Tekst og foto: HELGE KLINGBERG
Kontakt oss for nærmere informasjon Telefon: 90 51 01 10 - [email protected] - www.nomias.no
14
)
Kirkegården nr. 2 - 2014
Vi muliggjør gjenbruk STORE GULLKRONEN:
(Øverst til venstre).
Gravplassen i Store Gullkronen. En byste av en kvinneskik kelse sees sentralt i bakgrunnen.
STØPEJERNSGJERDE:
Gravplassen er omgitt av støpejernsgjerde. (Nederst til venstre).
MARMOR:
Kvinneskikkelse med ankeret, håpets symbol, på et høyt og utkraget posta ment. Gravminnet består i sin helhet av marmor, antagelig av utenlandsk opprinnelse. (Øverst til høyre).
KAPELL:
Det wedelske kapell, et tilbygg til Sem kirke. (Nederst til høyre).
Kirkegården nr. 2 - 2014
)
15
Olsen Nauen
Klokkestøperi AS
I tillegg til klokker og automatikk leverer vi: Støpte skilt, minnetavler og gravskilt i bronse.
Norges eneste
Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg • Tlf.: 33 35 90 40 • Fax: 33 35 90 49 www.klokkestoperi.no • E-post: [email protected]
Stemplingskasse Sandwich og Aluminium
/HYHUHVL¿UHK¡\GHU 60 cm, 90 cm, 120 cm, 140 cm Innvendig bredde: 86 cm Innvendig lengde: 225 cm Våre populære Selvvanningskasser Mobilplant selvanningskasser, ”klassens største vanntank” Kan også etter ønsket mål /HYHUHVLÀHUHVW¡UUHOVHU Be om referanseliste Tlf: 69 24 49 40 e-post: [email protected]
www.bentzenas.no
16
)
Kirkegården nr. 2 - 2014
I løpet av de siste årene har universell utfor ming vært i søkelyset, også ved våre gravplasser. Universell utforming er synonymt med design for alle, og målet er å få til et mer inkluderende samfunn.
Dette krever en helhetlig tankegang fra planlegging, til bygging og ikke minst gjennom drift og vedlikehold. Det er flere definisjon på universell utforming og en av dem er denne: «Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming.» (The Centre for Universal Design ved North Carolina State University, USA) Det kom inn en ny bestemmelse i gravferdsforskriften § 7 i 2012: «Gravplassen skal tilrettelegges etter gjeldende regler for universell utforming.» Kravet om universell utforming vil slå inn ved nyanlegg, utvidelser og vesentlig endring av gravplasser. Eksisterende gravplasser bør også gjennomgås med tanke på å øke tilgjengeligheten og brukbarheten. Det er viktig å være klar over at selv små tiltak kan ha stor effekt! Universell utforming skal ivareta forhold relatert til variasjon i alder, funksjonsevne eller bruk av ulike hjelpemidler. Det er forskjellige typer funksjonsnedsettelser knyttet til bevegelse, syn, hørsel og forståelsesevne i tillegg til ulike miljøhemninger. Dette gir ulike behov med hensyn til utforming av gravplassen.
Lovgrunnlaget
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er sentral i arbeidet med universell utforming. Lovens formål er blant annet å fremme likestilling og likeverd og sikre like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne.
Plan- og bygningsloven og Byggeteknisk forskrift (TEK10) har mer detaljerte bestemmelser med krav som må ivaretas for at et anlegg skal kunne betegnes som universell utformet.
Det er også utarbeidet en norsk standard, NS11005, med krav og anbefalinger for universell utforming av opparbeidete uteområder. Standarden dekker flere områder og tema enn TEK10 og har egne krav og anbefalinger for gravplasser.
I tillegg til lover, forskrifter og standarder er det mange nettsider med mye nyttig informasjon om universell utforming, herunder Deltasenteret og Astma- og allergiforbundet sine nettsider.
Design for alle
UNIVERSELL UTFORMING:
Viktige behov og hensyn ved utforming av gravplasser er: • Trinnfrie løsninger. Jevnt og fast underlag. Minst mulig stigning. Håndlister. Tilstrekkelig bredde for rullestol. Bevegelige deler som er enkle å betjene.
• Synlige kontraster og farger. Lettfattelige virkemidler.
• • Minst mulig bakgrunnsstøy. Omgivelser, elementer og informasjon bør være mest mulig entydig, enkel og klar. • Bevisst holdning til materialbruk og bruk av planter uten allergi- fremkallende pollen.
EKSEMPEL:
Blomreina gravplass ved Førde er et av flere eksempler på hvordan man har løst utfordringene slik at gravplassen er greit tilgjengelig. De har unngått trappetrinn ved å bygge «terskler» slik at tilkgjengeligheten blir bedre.
(Foto: Alf Bergin)
Vannpostene
Vannposter skal utformes slik at de kan brukes av alle. Vannkanne bør plasseres 0,4m over bakken og tappekranen 0,8m over bakken. Videre bør innbyrdes avstand mellom vannpostene ikke være mer enn 60m slik at ingen har mer enn 30m å gå for å hente vann til vanning. Tilgjengelige vannkanner bør være i nærheten av vannposten og vannkranen bør utformes slik at vannsprut unngås.
Avfallsbeholderne
Beholdere for kompost og avfall anbefales plassert ved vannpostene fordi det gir størst brukervennlighet. De bør utformes slik at de kan brukes av alle. Dette innebærer at betjeningshøyden bør være mellom 0,8 og 1,1m. Avfallsbeholderne bør ha en egnet åpning uten tunge lokk.
Tekst og foto: Åse Skrøvset
aase [email protected]
GODE IDÉER:
versell utforming. Denne vannposten, som for øvrig er tegnet av Helge Klingberg, ivaretar kravene til uni-
(Foto: Åse Skrøvset)
Kirkegården nr. 2 - 2014
)
17
Lønnsomme fagfolk
– Det er vanskelig å kombinere inne- og utefunksjoner på gravplassen. Da vi skulle ansette nye gravplassarbeidere, valgte vi derfor utdanna anleggsgartnere, sier Johan Hofstad, arbeidsleder for gravplassene i Stjørdal.
Han angrer ikke på at arbeidsoppgavene inne i kirkene og ute på gravplassene ble skilt ad. Nå jobber kirketjenerne deltid i helgene, mens tre anleggsgartnerne tar seg av utearbeidet. Leif Arvid Fremstad og Anniken Hansen (i svangerskapspermisjon) ble ansatt i oktober 2009, mens Solrun Øfsti, som nettopp har tatt eksamen som anleggsgartner, ble del av staben i april 2013.
Bygger selv
Hofstad ser flere fordeler med sine nye medarbeidere. Med en utdanning som gir kunnskap om bygg og anlegg, kan anleggsgartnerne ta mindre anleggsarbeid på gravplassen selv, uten at det må leies inn eksterne fagfolk. De nye vannpostene på Værnes kirkegård er et resultat av det.
– De er laget av trappesteiner. Vi har støpt fundamentet og montert vannpostene selv, sier Leif Arvid Framstad. Det eneste de trengte hjelp til, var å få en rørlegger til å koble til vannet. Værnes kirkegård fikk ni slike vannposter. Tilsvarende vannposter er også montert på gravplassene på Skatval, Hegra og Lånke. Planen er at de tre resterende gravplassene i Stjørdal også skal få nye vannposter.
Hofstad sparer ikke på rosen: – Vannpostene er både rimelige og vedlikeholdsfrie. Vi kunne ikke fått til dette uten anleggsgartnerne. De tenker innovativt, sier en tydelig fornøyd arbeidsleder.
Gjennomtenkt plantevalg
Logikken bak de nye vannpostene var at de skulle være enkle å bruke for alle. Det stemmer overens med universell utforming av gravplasser. Plantevalget styres av samme tanke. Et eksempel er en liten lund med nyplanta trær i randsonen av Værnes kirkegårds nye del.
– Her har vi brukt Ornäsbjørk (Betula pendula ’Dalecalica’). Den er gunstig for allergikere siden den ikke har pollen, sier Solrun Øfsti.
Hun legger til at de vil ha variasjon av busker og trær på gravlunden. Derfor planter de ut både aronia, alperips, blåleddved, skjermleddved og junisøtmispel. Hver på sin måte forskjønner de gravlunden med blomster, bær og høstfarger. – Dessuten trekker de fugler inn på gravlunden. Det tror jeg de besøkende setter pris på, sier hun.
www.verte.no
18
)
Kirkegården nr. 2 - 2014 landskap • arkitektur Hofstad ser at vedlikeholdet av det grønne på gravplassene er blitt bedre. Nå får busker og trær det stellet hver enkelt planteart krever. – Det er også bra for økonomien. Anleggs gartnere vet hvilke planter som passer inn hvor. Det reduserer behovet for å erstatte planter som dør eller mistrives, sier han.
VANNPOSTER:
Leif Arvid Fremstad og Solrun Øfsti er fornøyd med de nye vannpostene på Værnes. De skulle imidlertid gjerne hatt en annen farge på vannslan gen, men har så langt ikke funnet en annen som passer bedre.
(Foto: Alf Bergin)
KOBBERRØR:
Vannrøret ligger tett inntil steinen.
(Foto: Alf Bergin)
Tekst: KJETIL S. GRØNNESTAD
VANNKANNER:
De rimelige opphengene til vannkan nene kom fra Plantasjen.
(Foto: Alf Bergin)
Firma som påtar seg planlegging og prosjektering av kirkegårder.
drammEnsvEiEn 130, 0227 OslO Tlf. 23131200 www.sT-landskap.nO
En dEl av dark-GruppEn Vi har lang erfaring i å planlegge kirkegårder Ta gjerne kontakt tel 55 16 59 00 fax 55 16 67 60 e-post [email protected]
Damsgårdsveien 16 - 5058 Bergen Arendal Bergen Kongsberg Molde Oslo Sandvika Skien Stavanger Tromsø Trondheim Tønsberg Ål Kirkegårdsplanlegging • Nyanlegg og utvidelser • Behovsanalyser • Reguleringsplaner • Historiske anlegg • Skiltprogram www.asplanviak.no
Vi har lang og bred erfaring med plan legging av kirkegårder
CM MY CY CMY Norconsult AS, Valkendorfsgt. 6, PB 1199, 5811 Bergen, tlf 55 37 55 00 [email protected]
K Y C M
www.norconsult.no
Landskapsarkitekt MNLA Nina Wang Bjørsvik
Erling Skakkes gate 49B 7012 Trondheim Tlf.: 73 53 70 70 Fax: 73 53 70 80 E-post: [email protected]
www.grindaker.no
Grindaker as Landskapsarkitekter tel. (+47) 23 11 34 40 fax. (+47) 23 11 34 41
19 år i Bodø 14 år i Molde
Landskapsarkitekt MNLA
Roger Tokle
AS
Grandfjæra 24D, 6415 MOLDE www.landskapsarkitekten.no
Vi har lang og bred erfaring med plan legging av kirkegårder
)
19
www.norconsult.no
Ny daglig leder i FAGUS
Maria Fall (bildet) er ansatt som ny daglig leder i FAGUS. Hun har 20 års fartstid som sykepleier, men i 2012 ble hun ferdig med sin mastergrad i plantevitenskap.
Ny daglig leder i FAGUS, Maria Fall.
Hun begynte i sitt arbeid som daglig leder 1. april, etter å ha arbeidet en
(Foto: Ole Billing Hansen, park og anlegg)
periode i Statens Vegvesen og som park- og friområdeforvalter i Bymiljøetaten.
– Så langt synes jeg det er en inspirerende og kreativ jobb. Jeg har allerede lært mange personer å kjenne, og gleder meg til å bli kjent med enda flere. Mitt mål er i første omgang å fylle de store skoene til Hege Abrahamsen, og fortsette det gode arbeid som hun har gjort. Så får vi se hva fremtiden vil bringe, avslutter hun.
Kirkegårdssprekk
Budsjettet for utvidelsen av kirkegården i Brumunddal i Hedmark, har sprukket med drøye 1,2 millioner kroner. Den viktigste årsaken til det er at behovet for å kjøre på ny masse er større enn opprinnelig antatt. Det må fylles på med 2.500 kubikk masse for at den prosjekterte høyden skal matche den gamle kirkegården, og heller ikke ligge lavere enn gangveien nedenfor.
Påfylling av masse var ikke med i anbudet fordi det ble brukt feil høyder i beregningen. Årsaken til det var unøyaktige kommunale kart.
Det ble funnet nedgravd søppel som sykler, oljefat og rundballer i området da man begynte å grave. Det måtte fjernes.
Kirkevergen antyder at budsjettet kanskje bør ligge enda høyere, siden prosjektet ikke er over og at flere ting kan dukke opp.
Kilde: Ringsaker blad
Gravplasskunst
Kunstnere med sommer jobb på Oslos gravplasser undret seg over hvorfor så mange av dem jobbet der. Skyldtes det kun økonomi, eller lå det noe mer bak.
Undringen resulterte både i det nystarta Galleri Gravsted, og teaterforestilinger på Gamlebyen gravlund.
De tre sesongarbeiderne Oliwia Beszczynska, Francine Amezquita og Bettina Sky på Nordre og Gamlebyen gravlunder, startet Galleri Gravsted i Rathkes gate 9. Passende nok ligger lokalet like om hjørnet for Kirkegårdsgata på Grünerløkka. Mer enn 100 gjester besøkte galleriet åpningsdagen 30. mai.
Inspirert av gravplasser
Galleri Gravsted drives av gravplasskunstnere. Målet er også å vise fram arbeider fra kunstnere som jobber på gravplassene. Kunstnerne oppmuntres til å stille ut gravstedsrelaterte arbeider, enten inspirert av arbeidet på gravplassen, eller med gravsteder som et mer generelt tema.
Galleriets sesong sammenfaller med sesongen som kunstnerne jobber på gravplassene. Det legges opp til utstillinger en helg i måneden fra mai til oktober.
I tillegg til utstillinger, ønsker galleriet på Grünerløkka å tilby filmkvelder, konserter, workshops og poesikvelder.
Teater
Litt lenger sør, på Gamlebyen gravlund, ble det teater. Her fikk publikum sjansen til å se den stedsspesifikke teaterforestillingen «Svale, røyk og sørgepil». Gruppa «Blood for Roses» stod bak, mens Gravferdsetaten i Oslo var med som en av flere co-produsenter.
I forestillingen ledet biolog Jens Haga publikum gjennom gravlunden. Gigantiske insekter og pattedyr dukket opp mellom
UTSTILLING:
Illustratør og tegneserie tegner Anders Kvammen fikk æren av å være første utstiller på Galleri Gravferd.
TEATER:
Karen Røise Kielland var en av to regissører til teaterforestillingen «Svale, røyk og sørgepil» på Gamlebyen gravlund. Gravlundsmedarbeider Zlatko Djulkic medvirket i forestillingen.
Foto: Bettina Sky
gravene som tablåer i stumfilm. Målet med «Svale, røyk og sørgepil» var å komme tettere på døden gjennom livet.
Tekst: KJETIL S. GRØNNESTAD
FAKTA: Galleri Gravferd:
12. – 22. juni: «Svale, røyk og sørgepil» ble spilt 16 ganger i perioden «Blood for Roses» består av Anne Rooschüz og Karen Røise Kielland.
20
)
Kirkegården nr. 2 - 2014
Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse konkrete og praktiske utfordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivn ingstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les mer på .
Fra FAGUS Spørsmålsbank
Etablering av trær med lokalt genetisk opphav
Spørsmål:
vekt på?
I et kulturlandskap på Vestlandet er det et ønske om å flytte planter av lokalt, genetisk opphav som kan vokse på området. Det gjelder i hovedsak ask og hassel. Hvordan er prosessen for et best mulig resultat? Eksem pelvis tidspunkt på året? Hvor store kan/ bør plantene være? Mellomlagring? Er det spesielle hensyn som det bør legges særlig
Svar:
Best resultat får du om du utfører flytting i to omganger. Første høst etter lauvfelling rotskjæres trærne. Da kappes røttene utenfor rotklumpen, så treet kan danne nye smårøt ter. Neste høst flyttes trærne. Både rotskjæ ring og oppgraving for flytting er antagelig lettest å sette ut til en planteskole, som har både utstyr og kunnskap. Andre ting som er viktige for å få vellykket resultat: • Jo yngre eksemplar, jo lettere etablering. • Arbeid enten på sein høst (etter lauvfall) eller tidlig vår (før lauvsprett). • Opptak og planting så nært innpå hver- andre som mulig, helst i én operasjon. • Unngå for dyp planting. • Pass på at ikke jorda i plantehullet setter seg og får plantene til å synke. • Følg opp med vanning de første vekst- sesongene, selv i kystklima. • Vær nøye for å unngå mekaniske skader og tørkeskader ved opptak, handtering og planting.
Sørg for at plantene ikke har for store end ringer i eksponering ved omplantingen (for eksempel bør de ikke gå fra skyggefullt til solåpent eller fra full sol til skygge).
Besvart av FAGUS-Rådgiver Tanaquil Enzensberger
Innplanting av trær i gammel allé
Spørsmål:
med takk.
Vi forvalter en allé fra sent 1700-tall på Sørlandet, bestående av hovedsakelig lind. Alléen består av over 80 trær. Det foretas i dvs. fjerning av tørt i krona. I alleen er det innplanting av nye trær. Problemet er å få etablert nye trær innimellom de store. Har disse dager vedlikeholdbeskjæring av trærne, noen ”hull” i dag, og flere vil det med tiden bli. Vi lurer på om vi kanskje bør starte med du noen erfaringer eller forslag mottas dette
Svar:
Dette er et interessant spørsmål som ved rører mange gamle alleer, men et som det jo heller ikke er noe klart svar på. I mange tilfeller kan det være en god strategi å la det være noen hull i alleen, det skal være en relativt stor andel av manglende trær før romligheten, følelsen av en allé, forsvin ner. Om alleen er svært regelmessig blir det feil å måtte kompromisse på plassering av nye trær pga ulik kronestørrelse på eksis terende tilstøtende trær. Da er det bedre å ikke plante på nytt om det er manglende lysforhold på det «rette» stedet. Om det er en mer uformell allé, kanskje med flere treslag, så er det lettere å putte inn nye trær. Det kan da være nyttig å vurdere store trær med høy stammehøyde så de ikke forstyrrer alleevirkningen inne i alleen. Jeg regner med Tangenalleen er regelmessig plantet ut fra alderen. Hvilken klon av lind som skal vel ges om det skal plantes inn noe nytt er også et viktig spørsmål. Det var gjerne import fra Holland på den tiden, og det var frøfor merte trær som ofte ble brukt. Dermed er alle litt forskjellige og det gir jo et helt annet inntrykk enn om det er bare en sort.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Bjørn Anders Fredriksen
Kostnader og ressurser for vedlike hold og skjøtsel
Spørsmål:
Det finnes mye god dokumentasjon på viktigheten av et grønt anlegg for brukere. Utfordringen ligger i å belyse og dokumen tere kostnadene og tiltrengte ressurser ved vedlikehold og skjøtsel. Jeg mener å ha lest noe om estimerte timer som er beregnet på bruk av drift ved gravlunder som en gang i tiden var utredet av Ås landbrukshøyskole. Kjenner du til dette og kan hjelpe meg videre i mitt arbeide for å belyse dette?
Svar:
Rapporten du etterspør er fra 1993. Drift og vedlikehold av kirkegårder arbeidsforbruk og kostnader. Utarbeidet av Egil Gabrielsen, In stitutt for landskapsplanlegging ved Norges landbrukshøyskole (i dag Norges miljø og biovitenskapelige universitet NMBU). Du kan forespørre biblioteket her på NMBU om de har et eksemplar til utlån. Ellers ble rapporten distribuert gjennom Norsk foren ing for Kirkegårdskultur og det kan være at de fortsatt har eksemplarer igjen.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Kirsten Lunde
www.kirkegaardskultur.no
Kirkegården nr. 2 - 2014
)
21
volvo kirkegårdsgravere
PLANLAGTE KURS I 2014
Norsk forening for kirkegårdskultur
Påmeldingsfrist: 6 uker før kursstart.
Påmeldingsskjema: www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager Norsk forening for kirkegårdskultur Sagodden, 3760 Neslandsvatn Tlf.: 35 99 45 74 E-post: Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle medlemsgrupper.
Maks 30 deltakere på kursene. På våre nettsider finner du oppdatert kursinfo, påmeldingsskjema og vilkår.
KURS I PRAKTISK GRAV PLASSDRIFT:
På kurset i april i Egersund gikk befaringen blant annet til Sam fundets kirkegård. Den er eid og driftet av trossamfunnet, etter § 18 i «Lov om trudomssamfunn og ymist anna». Kirkegården er i bruk, drift og vedlikehold gjøres på dugnad. En vakker og velstelt kirkegård.
(Foto: Synnøve Haugstad Sira)
FAGDAGER 2014
Påm.frist: 27. juni. Etter den datoen øker møteavgiften med kr 500,-.
Målgruppe: Alle som jobber med gravplasser praktisk eller administrativt, Tema: Tid: Sted: og andre som er interesserte i gravplassen.
En tid i endring 9. – 11. september 2014 Quality Hotel & Resort, Kristiansand Møteavgift: Kr 2.070 for medlemmer, kr 2.760 for ikke-medlemmer Hotell: NB: Etter 27. juni er møteavgiften kr 2.445/3.260
Dagpakke: Kr 1.725 for lunsj og kaffe i fire dager, eller overnatting i enkeltrom m/full pensjon kr 3.345,-.
Hovedtema: Første dagen blir hovedtema NOU-en ”Lik og likskap”. Andre tema blir bevaringsplaner og bevaring av gravminner, det nye SOSI-systemet som skal innføres pr. 1.7. og hvilke konsekvenser det vil få, praktiske utfordringer i driften, smart planting som gir et lettstelt grøntanlegg, presentasjon av Voie kirkegård og Lommedalen gravlund, dialog med brukerne av gravplassen mm. I tillegg blir det som vanlig befaring til gravplasser og krematorium.
KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT
Påm.frist: 1. september Målgruppe: Gravplassarbeidere, arbeidsledere, kirkeverger/daglige ledere, kontoransatte. Kurset er et grunnkurs i gravplassdrift, som Tid: passer både de som jobber i administrasjonen og ute. Modul i Gravplasskolen.
13. – 16. oktober 2014 Sted: Møteavgift: Kr 2.685 for medlemmer, kr 3.580 for ikke-medlemmer Hotell: Quality Panorama Hotel, Trondheim Dagpakke, kr 2.480 for fire dager, eller overnatting i Tema: enkeltrom m/full pensjon kr 5.990,-.
Sektorens oppbygging og ansvarfordeling * Gravplassens ulike elementer og funksjoner * Innføring i lover og regler, relatert til praktiske eksempler * Universell utforming * Grunnforhold og drenering * Grunnleggende om omregulering (endring av gravplass) * Etikk og verdighet * Seremonielle og praktiske forhold knyttet til gravferd og urnenedsettelse * Gravfeste * Gravregister * Åpning og lukking av grav * Håndtering av gravminner, graveiers og forvalters ansvar * Gravstellavtaler * Grunnleggende om kulturminne- forvaltning og vern * Nye gravferdsformer/trender * Befaring
KURS I ADMINISTRASJON AV GRAVPLASSER
Påm.frist: Tid: NB: 31. juli for kurset, og 30. april for å være sikret flybillett.
Målgruppe: Kirkeverger/daglige ledere og annet administrativt personale.
3. – 8. november 2014 (endret tid).
Sted: Kursavgift: Kr 2.685 for medlemmer, kr 3.580 for ikke-medlemmer. Hotell: Sjømannskirkens anlegg El Campanario, Spania.
Kr 4.500 for enkeltrom og kr 3.300 for dobbeltrom Flybillett: Tema: (endret pris) Prisen inkluderer buss t/r flyplass, frokost og lunsj alle dager, tre middager, en heldagstur til Malaga og en ettermiddagstur til Mijas. Kr 2.313 t/r Oslo/Malaga. Tilslutningbillett kan bestilles Gravplassenes plass i forvaltningen * Rammene for virksomheten: regelverk og økonomi * Arealbehov * Gravplassplan og regulering * Oppdatering av kartverk * Driftsplan, ressursbehov og personalbehandling * Saksbehandlingsrutiner * Døden i Spania: Rutiner når nordmenn dør i utlandet * Møte med tros- og livssyns samfunnene * Gravplassforvaltningen som livsynsåpen forvaltning * Gravferdsrutiner og gravferdbyråenes plass * Gravregister * Feste av grav * Gravminner * Gravstellavtaler * Bevaring på gravplassen * Befaring til Malaga der vi ser på kirkegårder og krematorium, og får en innføring i hvordan kremasjon, begravelse og gravplasstell foregår der.
FAGDAGER FOR KREMATORIER
Påm.frist: 31. august Tid: Sted: Nov/des 2014 Vi tar sikte på Gardermoen.
22
)
Kirkegården nr. 2 - 2014
Volvo Maskin AS
Telefon: 66 81 86 86 Telefaks: 66 81 86 79 www.volvomaskin.no
Volvo kirkegårdsgravere leveres i flere størrelser fra 1,6 til 3,6 tonn. Driftssikkerhet, presis hydraulikk, godt førermiljø og enkel service har gjort Volvo til en bestselger blant kirkegårdsgravere.
Den nye modellen Volvo ECR25D er spesielt godt egnet til formålet: Maskinens vekt gjør at den kan fraktes på en 3,5 tonns biltilhenger, og gravedybde, rekkevidde og krefter er det beste som kan oppnås i denne klassen. Maskinen har kort bakre svingradius, som gjør den velegnet der det er trangt mellom gravene.
Et landsdekkende serviceapparat med 21 serviceverksteder, 250 mekanikere og 170 godt utrustede servicebiler gir trygghet for at maskinene er driftsklare til enhver tid.
Kirkegården nr. 2 - 2014
)
23
Avsender Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden 3760 Neslandsvatn
Fagforbundet for deg som jobber på kirkegård
Fagforbundet er ledende arbeidstakerorganisasjon i KA-området og i kommunal sektor. Vi deltar aktivt i ulike fora der gravferdssektorens utfordringer blir drøftet og avgjørelser blir tatt.
Som landets største fagforbund, med nærmere 340 000 medlemmer, har vi politisk innfl ytelse.
En solid kommuneøkonomi er grunnlaget for offentlige tjenester og arbeidsplasser av god kvalitet innenfor grav ferdssektoren. Vi ønsker å styrke det offentlige forvaltnings ansvar for gravferds sektoren.
Fagforbundet mener:
Det er nødvendig å sikre at alle får de tjenestene de har behov for, på en likeverdig måte. Tilgang på tjenester må ikke avhenge av den enkeltes evne til å betale for seg.
Enhver har rett til fri grav der de bor og alle skal være sikret en verdig gravferd ved livets slutt.
Det fysiske arbeidsmiljøet må bli bedre for de som jobber på kirkegårdene Arbeidsgiver skal legge til rette for å ta relevant fagbrev.
Fagforbundet jobber for at ingen skal diskrimineres ved ansettelse eller ved utøvelse av jobb på grunn av kjønn, seksuell legning, politisk, sosial, eller etnisk tilhørighet. Vi har fagforeninger i alle landets kommuner og 17 000 tillitsvalgte.
Flere gode grunner til å velge Fagforbundet:
Egen faglig arbeidsgruppe (FAG Kirke- og gravferd) som blant annet har utarbeidet en håndbok for arbeidsmiljø Medlemsfordeler gjennom LO-favør, deriblant Norges beste innboforsikring Stipendordning for etter- og videreutdanning Fagbladet i posten åtte ganger i året
Spørsmål?
Kontakt Fagforbundets Servicetorg tlf. 815 00 040, eller e-post: [email protected]