6. Bevaringsplan - Eidsberg kirkegård

6.1 Beskrivelse av anlegget

. Eidsberg kirke ble innviet til St. Olav og er den eneste av bygdas middelalderkirker som er bevart - i alle fall størstedelen av den. Kirken er i gotisk stil og er antagelig bygget i siste halvdel av det 12. århundre. Byggematerialet er av stein, og det er opptil 2,5 meter tykke murer. I årene 1880-1881 ble det foretatt en omfattende ombygging av kirken. Kirken fikk da sitt nåværende utseende. Øverste jordlag er luftig og fin jord, men under er det lums og kvikkleire. En gammel spådom sier at Eidsberg kirke og leirholen den ligger på, skal gli ut i Glomma på en bededag. Kirkeanlegget består ellers av et kapell fra ca. 1930, kirkestue og telthus. I ”Eidsberg bygdehistorie 1537-1800 ” fortelles det at kirkegården på 1600-årene hadde stenmur og innganger med portaloverbygg. Et nytt portoverbygg ble oppført i 1653, antagelig i vest. Kirkegården ble oppmålt i Wilses tid. Hver gård i hovedsoknet fikk gravsted 4x6 alen på sydsiden av kirken. På nordsiden av kirken ble det gravplass for ”Huusmænd, Inderster og Fattige” og fremmede. Et areal ble holdt av for prestegården. Kirkegården ble utvidet i 1875 i følge prostevisitasrapport. Kirkegården består av en gammel og ny del (fra 1960-tallet). Den eldste delen ligger rundt kirken. Store deler av den er omringet med steinmur og med store trær mot nord. Den består av 1368 graver med ca 650 gravminner. Her er det mange gamle gravminner med stor variasjon i utforming og symbolbruk. I 1976 ble 25 gravminner fredet av Eidsberg kommune. Dette gjelder gravminner etter menn og kvinner som har gjort seg særlig fortjent til det, eller minnesmerker som har kunst- og kulturhistorisk verdi. Det er påkostet minimalt med vedlikehold på gravminnene. Den nye kirkegården ligger syd for kapellet. Her er det en mer ensartet type gravminner. Det er totalt 1865 graver fordelt på 14 felt med ca. 855 gravminner. Se pkt. 6.6. Gjennomsnittlig antall begravelser i året: 27 14

6.2 Kirkegård på middelaldergrunn

Alle kirkegårder som har vært i bruk før 1537, er automatisk fredet. Dette gjelder store deler av Eidsberg kirkegård, - se det mørke feltet på kartet nedenfor. I praksis medfører ikke dette til restriksjoner på kirkegårder som har vært i kontinuerlig bruk i forhold til gravlegging. Det må imidlertid søkes om dispensasjon fra fredningsbestemmelser for alle endringer og gravarbeid som ikke skyldes gravlegging eller vanlig stell av eksisterende beplantning. Kilde: Askeladden id. 84070

6.3 Bevaringsmiljø

På Eidsberg kirkegård er det mange gamle gravminner og de er fordelt over hele den eldre kirkegården, - særlig syd for kirken. Komitéen har valgt gravfeltene F – M som bevaringsmiljø da det her er spesielt mange gravminner som bør tas vare på. Her må man fine fleksible løsninger slik at dagens miljø bevares, men med muligheter til mer moderne gravminner.

6.1 Oversikt over gravminner foreslått til bevaring:

Komiteen foreslår at de 25 gravene som ble ”fredet” i kommunestyret i 1976 nå omdefineres til bevaringsverdige. Disse representerer mye Eidsberg – historie og ulike gravminnetyper med symboler, yrkestitler osv. I tillegg foreslås å ta vare på alle gravminner med porselensrelieff, kvadratiske obelisker, liggende steinplater, et utvalg av rektangulært stående gravminner, flate obelisker og gravminne med sølvkrans.

6.3.1.1 Bevart etter kommunestyrevedtak i 1976:

Utgangspunktet for kommunestyrevedtaket var den personalhistoriske verdi disse gravminnene representerer. Mange av dem har også en utforming som gjør dem bevaringsverdige. Det er mulig å lese mer om disse personene på www.eidsberg.kirken.no

15

Georg Daniel Barth Abel (1789-1859) Gravnr.: D-1-13 Rektangulært, stående gravminne med relieff og liggende gravminne i forkant. Abel var sokneprest i Eidsberg 1846 – 1859. Han skal ha vært en begavet, men kranglevoren og nokså umedgjørlig mann. Dette førte til store vansker mellom sokneprest og kommune. Kirkesøkningen var imidlertid god, og han arbeidet ivrig for bedre folkeopplysning i bygda. Just Johan Bing (1793-1877) Gravnr.: I-4-26 Rektangulært, stående gravminne med relieff Bing hadde militær utdannelse og endte sin militære karriere som premierløynant ved Østre Hallingdalske jegerkompani. Han var stortingsmann i 1836-1839, 1845 og 1848, ordfører i Fredrikstad, sorenskriver i Tune og senere i Rakkestad sorenskriveri med bopel på Elvestad i Eidsberg. Denne stillingen hadde han fram til sin død . Lars Mortensen Dahl (1764-1824) Gravnr.:I-5-23 Unikt gravminne – støpejern. Lars Mortensen Dahl var skipsredersønn, giftet seg med Maren Jensdatter Hiort (opprinnelig fra Lekum), som var enke på Lindhol i Eidsberg. Dahl hadde vært forvalter på Hafslund i Sarpsborg. 16

Christian Haldorsen (1804-1867) Gravnr: M-4-03 Rektangulært,, stående Haldorsen arbeidet seg opp fra å være en husmannsgutt til å bli en av Eidsbergs ledende menn. Han var lærer, kirkesanger, medlem av formannskapet og ble mye benyttet i ulike komiteer. I formannskapets protokoller er han en av de få som får direkte ros for sin innsats . Andreas Niels von Hauch (1786-1847) Gravnr: D-1-12 Liggende gravminne Hauch var valgmann i 1820-årene, sorenskriver i 34 år, kommunestyremedlem 1839-1843. Han hadde også militær bakgrunn. Han hadde tittelen kammerjunker, noe som viser hans tilknytning til hoffet. «Committeen for Anmeldelser angaanede Adelskap og adelige rettigheter innstilte i 1824 overfor Stortinget på at kammerjunker og Sorenskriver Hauch hadde bevist sitt adelskap.» Peder Christian Hjort (1792-1855) og Petter Christian Hjort (1859-1900) Gravnr.: G-6 -6, 7 og 8 Peder Christian Hjort eide en periode alle tre kirkene i Eidsberg. Faren hadde sammen med rittmester Lund på Huseby kjøpt kirkene og de gårdene og gårdpartene som fulgte med kirkene i 1797. Han var med i det politiske liv helt fra det lokale selvstyre ble innført i 1837 og var Eidsbergs første ordfører. Han satt i første omgang fram til 1843, så igjen i perioden 1847-1851. I 1839 var han representant på Stortinget for Smaalenene, i 1836 og 1848 var han suppleant (varamann) til Stortinget . Jens Holmboe (1746 – 1823) Gravnr.: E-7-02 Rektangulært, stående – oval Holmboe overtok som sokneprest etter Wilse . 17

Syver Eriksen Holmerud (1832-1909) Gravnr.: A-4-12 Rektangulært, stående – oval Holmerud var lærer for Tenor krets. Han var også ivrig skytter og en av de ledende i Eidsberg skytterlag . Ole Johansen (1862-1951) Gravnr.: B-2-2 Rektangulært, liggende gravminne Johansen var i mange år pliktoppfyllende kirketjener i Eidsberg Hulda Constanse Jølsen (1783-1847) Gravnr.: H-1-10 Rektangulært, liggende gravminne Jølsen var i mange år søndagsskolelærer. Hun drev søndagsskoler på Slitu og i Høiefjerdingen fra 1920 og fikk i gang ”Indre Østfold søndagsskolekorps”. Jølsen fikk Kongens fortjenestemedalje for dette arbeidet. Ole Kjøstelsen (1783-1847) Gravnr.: L – 4 - 24 Liggende stenplate Kjøstelsen var dyrlege. Han tjenestegjorde som militærdyrlege og drev egen praksis. Han praktiserte også som lege. I tillegg var han dyktig i smia . 18

Knut Thode Klingenberg (1811-1890 ) m. fl. 3 gravminner Gravnr.: G-5-13 og 14 Rektangulære, stående gravminner Klingenberg var distriktslege i Eidsberg fra 1864. Han var lege både i Trøndelag og Finnmark før han kom til Eidsberg Christian August Printz (1819-1867) Gravnr.: L-3-19 Rektangulært, stående gravminne Kunstmaler Printz kom opprinnelig fra Halden. Han studerte ved Kunstakademiet i København. Nasjonalgalleriet kjøpte inn ”Reven i hønsegården” i 1860 og ”Dompaper i julenek” ble solgt på verdensutstilling i London i 1862. Printz slet økonomisk og fikk nok ikke utnyttet sitt talent. Jacob C Sørlie (1853-1930) Gravnr.: D-1-10 Liggende gravminne Sørlie tok teologisk embetseksamen i 1877, etter å ha vært prest både i sør og nord, kom han til Eidsberg i 1909. Han ble prost fra 1912. Hans Conraad Thoresen (1837-1905) Gravnr.: G-5-27/29 Bauta Thoresen var sorenskriver I Rakkestad sorenskriveri Johan Herman Thoresen (1878 – 1925) Thoresen var formann i komiteen som stod i spissen for løsrivelsen av Mysen fra Eidsberg kommune. Han var ordfører i Mysen. bygningskomite i 1910.-1912. Thoresen har fått en gate i Mysen oppkalt etter seg. Thoresen arbeidet som sakfører og høyesterettsadvokat . 19

Arne Trollerud (1918-1940) Gravnr.: K-5-12 Utforming: Rektangulært, liggende gravminne med vanger. Trollerud var med under kampene ved Fossum bru som menig soldat. Ble såret 13.4. 1940 og lagt inn på Rikshospitalet, hvor han døde19.04.1940.

Jacob Nikolai Wilse (1736-1801) Gravnr: E-3-01 Rektangulært, stående gravminne med inngjerding Professor og sokneprest Wilse hadde en allsidig utdannelse da han kom til Eidsberg fra Spydeberg for å bli sogneprest her. Ved siden av utdannelsen i teologi hadde han fulgt forelesninger i fysikk, matematikk, medisin, kjemi og naturhistorie. Han hadde også studert tysk og fransk I løpet av sin prestegjerning samlet han i ti år stoff om Spydeberg og bygdene rundt, og resultatet ble en tykk bok med en mengde bilder: "Fysisk, økonomisk og statistisk beskrivelse over Spydeberg Prestegjeld og egn». Alle som vil skrive om forholdene her i fylket før 1800 tallet, finner mye stoff i denne boken. Han fikk også tid til å samle stoff om Eidsberg etter at han kom hit, og det resulterte i en bok: " Topografisk beskrivelse over Eidsberg prestegjeld". De er en mye mindre bok enn den om Spydeberg, men den er et viktig kildeskrift for alle som skriver om lokalhistoriske emner. Wilse er regnet som en av forkjemperne for et norsk universitet. Hans kamp for et norsk universitet ble kronet med seier, men Wilse fikk ikke oppleve det. I Eidsberg tok han seg av prestegårdens drift, og han ordnet med stor iver slik at kirkegården ved Eidsberg kirke ble målt opp og kartlagt for gravplasser for hver gård, for fattige og for husmenn. Han satte av gravplass også for seg selv og for de prestene som kom etter ham. 20

6.3.1.2 Gravminner med porselensrelieff

Det foreslås at alle gravminner med porselensrelieff bevares. Dagen: Natten: Thorsen Mysen Thoresen Elsnes Haldorsen Nielsen Lund H-1-24 I-4-21 E-7-05 I-5-11 K-5-24 Andre motiv: Lund Slitu Garseg K-1-21 I-5-20 21

6.3.1.3 Kvadratiske obelisker

Det foreslås at alle gravminner med kvadratiske obelisker bevares. Døsen Johansen Lund Grini Narvestad Næringsrud G-5-19 G- 4-13 G-4-20 H-2-26 K-1-09 G-4-25 G-4-26 H-4-18 K-1-17 Mustorp Mustorp Frøyset Pyth/Skjeppe 22

6.3.2 Andre gravminner til bevaring

Av øvrige gravminner har komiteen valgt ut noen som representerer mangfoldet .

6.3.2.1 Rektangulært stående gravminne

Det er mange rektangulære stående gravminner. Komitéen har valgt ut noen som representerer mangfoldet .

Enkelte har også personalhistorisk verdi .

Birkelund Skjørshammer Johansen M-1-15 K-2-6 L-7-3 Skaltorp Kleven Eriksen Funder K-1-01 G-2-13 G-1-28 G-3-15 23

6.3.2.2 Flat obelisk

Det foreslås at følgende gravminner bevares: Hjelmark I-6-16 til 19 Grundt Pedersen Kleven K-3-20 til 24 J-4-22

6.2.2.3 Kvadratisk gravminne:

Kirkegården har kun ett gravminne med sølvkrans. Det bør bevares. Wilhelmsen H-2- 8 24

6.3.2.4 Liggende steinplate:

Det foreslås at alle liggende steinplater bevares Langbraaten K-5-15 Rud G-6-28 Olsen H-2-20 Rødser Ruud og Glomsrud K-4-1 og 2 K-2-1 og 2 Gravminnet til høyre: Berg Navn på gravminne til venstre er uleselig G-6-29 og 30 25

Høie Høie H-1-15 H-1-16 Randem H-3-20 H-3-22 Presterud H-4-18 26

6.4 Gravminner foreslått bevart utenfor bevaringsmiljø

Komiteen foreslår å bevare noen gravminner som er plassert på andre gravfelt enn de som er foreslått innlemmet som bevaringsmiljø. Dette kan være gravminner som oppfyller kriteriene for bevaring, kategori som ikke er representert i foreslåtte bevaringsmiljø eller er av personalhistoriske eller kunstneriske hensyn. Enkelte av de fredede gravminnene står utenfor bevaringsmiljø. Det gjelder: A-4-12 Holmerud B-2-02 Johansen D-1-10 Sørlie D-1-12 von Hauch D-1-13 Abel E-3-01 Wilse E-7-02: Holmboe Ett av gravminnene med porselensrelieff står utenfor bevaringsmiljø. Det gjelder: E-7-05: Haldorsen

6.5 Gjenbruk

På Eidsberg kirkegård er det mange gravminner som bør vurderes til gjenbruk, - dette gjelder spesielt flate obelisker og rektangulært, stående gravminner. Når disse vurderes slette av eier, må kirkevergen foreta en vurdering ut i fra de bevaringskriterier som er lagt og hva det er praktisk og økonomisk mulig å ta vare på. Det vises til pkt. 3.3 og 5.1 i den generelle delen av planen. 27

6.6 Plan over gravfeltene, Eidsberg kirkegård

Kartet er hentet fra kart.finn.no. 28

29