Transcript Planen har vi her. - DIS-Salten Slektshistorielag - DIS

Verneplan
for
Kirkegårdene i Bodø kommune
Del 1 november2010
DEN NORSKE KIRKE
Bodø kirkelige fellesråd
Verneplan del 1
-2-
november 2010
Del 1
Inneholder verneplanens generelle del
samt en gjennomgang av
Bliksvær, Bodin, Breivika,
Helligvær og Landegode kirkegård
Verneplan del 1
-3-
november 2010
Verneplan del 1
-4-
november 2010
1.
2.
SAMMENDRAG.............................................................................................................. 6
INNLEDNING.................................................................................................................. 7
2.1.
Bakgrunn................................................................................................................... 7
2.2.
Retningslinjer for planen......................................................................................... 10
2.3.
Gjennomføring av planarbeidet .............................................................................. 11
2.4.
Kriterier, prioriteringer og vektlegginger ............................................................... 13
2.5.
Kategorier av gravminner ....................................................................................... 14
3. KIRKEGÅRDENE I SENTRUM................................................................................... 15
3.1.
Breivika gravplass – Pelle Molins plass ................................................................. 15
3.2.
Bodø kirkegård på Hernes ...................................................................................... 18
3.3.
Bodin kirkegård ...................................................................................................... 19
3.4.
Kvartal K på Bodin kirkegård................................................................................. 24
4. KIRKEGÅRDENE I VÆRAN ....................................................................................... 27
4.1.
Bliksvær .................................................................................................................. 29
4.2.
Helligvær (Indre Bogøy)......................................................................................... 31
4.3.
Landegode............................................................................................................... 33
5. KIRKEGÅRDENE UTENFOR SENTRUM.................................................................. 35
5.1.
Kjerringøy ............................................................................................................... 35
5.2.
Kjerringøy gamle .................................................................................................... 35
5.3.
Saltstraumen............................................................................................................ 35
5.4.
Seivåg...................................................................................................................... 35
5.5.
Skjerstad.................................................................................................................. 35
5.6.
Misvær .................................................................................................................... 35
5.7.
Minnesmerker ......................................................................................................... 35
6. GRAVSTEDER TIL BEVARING OG GJENBRUK..................................................... 36
7. KONSEKVENSER VED GJENNOMFØRING AV VERNEPLANEN........................ 37
7.1.
Nye kirkegårdsvedtekter ......................................................................................... 37
7.2.
Vedlikehold og restaurering av gravminner til bevaring ........................................ 38
7.3.
Oppussing av gravminner til gjenbruk.................................................................... 40
7.4.
Økonomiske forhold ............................................................................................... 40
7.5.
Gjennomføring av verneplanen............................................................................... 43
8. VEDLEGG...................................................................................................................... 44
A. Kirkehistorien Bodø, 1589 – 1984.............................................................................. 44
B. Utenlandske krigsgraver i Norge ................................................................................ 45
C. Gatenavn i Bodø tilknyttet Bodin kirkegård............................................................... 46
D. Samiske graver ved Bodin kirkegård. ......................................................................... 50
E. Omkommet under krigen - Bodin kirkegård............................................................... 51
F. Kirkegårdsskjemaene.................................................................................................. 52
G. Kart over gravplassene i Væran.................................................................................. 55
H. Kategorier av gravminner ........................................................................................... 58
Verneplan del 1
-5-
november 2010
1.
SAMMENDRAG.
Verneplanen er laget av ei arbeidsgruppe med medlemmer oppnevnt av Bodø kirkelige
Fellesråd, Riksantikvaren/Nordland fylkeskommune og DIS-Salten Slektshistorielag.
Få kommuner har gjort tilsvarende arbeid. Vi tok utgangspunkt i verneplanen for
Modum kommune, og deres klassifisering av gravminner. Inndeling i ulike typer gjør
det lettere å organisere registreringa og ivareta kirkegårdenes visuelle og kulturelle preg.
Gravminnene i Bodø er inndelt i 15 ulike hovedtyper (A-O) og 2 ulike samletyper (XZ).
Plangruppa har i delplan 1 vurdert ca 1.200 gravminner på fem kirkegårder. Fem
gravminner er automatisk fredet ved lov. Gruppa foreslår at minimum 345 gravminner
vernes, ut fra et sett kriterier knytte til historiske, kulturelle og materielle verdier.
Samtidig tilrår gruppa at ca 500 gravminner bør gjenbrukes, framfor å slettes.
Gjenbruk kan skje på mange ulike måter. Noen steiner kan nedslipes og påføres nye
navn uten at gravminnets karakter ødelegges. Andre kan gjenbrukes ved å benytte
baksiden av steinen. Bodin er den eldste, største og har et presserende behov for både
nye arealer og gjenbruk/sletting av gamle graver.
Gravplassen på Pelle Molins plass framstår i dag som en ruin, uverdig for Bodø. Gruppa
foreslår tre alternative løsninger for den gamle kirkegården.
Bliksvær, Helligvær og Landegode - gravplassene i Væran - har mange ukjente kulturminner. Her er det ikke plassproblemer og gruppa foreslår at flest mulig gravminner får
stå på sin plass, sjøl om de ikke er foreslått vernet.
Realisering av verneplan og -målene krever en aktiv kirkegårdsforvaltning. Bevaring av
mange gravminner er ikke mulig uten bevisst gjenbruk av andre graver og –minner.
Både Fellesrådet og festerne har sammenfallende interesse i en moderne kirkegårdsdrift
som ivaretar tradisjoner og kulturminner, samt videreutvikler et levende gravplassmiljø.
I planen er alle fargefotoene tatt av Svein-Erik Davidsen. Han har også tatt alle bildene
fra Bodin og Væran i registreringsskjemaene. Andre bilder krediteres fotograf der
opphavet er kjent. I tillegg til planens del 1 følger det seks ringpermer med utfylte
registreringsskjemaer og foto av gravminnene.
Plangruppa har samarbeidet godt, utfylt hverandres kompetanse og samlet seg om felles
mål og prioriteringer underveis. Verneplanen er et resultat av mange hundre timer
meningsfylt virksomhet, men det hadde ikke vært mulig uten mange tusen timer frivillig
innsats i forkant av møter og befaringer.
Vi takker for oppdraget.
Verneplan del 1
-6-
november 2010
2.
INNLEDNING
2.1.
Bakgrunn
Kirkegårdene i Bodø er i stadig utvikling. De blir større – nye arealer tas i bruk,
og gamle graver brukes på nytt, enten som et familiegravsted i aktivt bruk, eller
de blir slettet og tatt i bruk av andre etter at frednings- og festetida er over.
Under arbeidet med sikring av gravmonument på kirkegårdene har det blitt
registrert et stort antall ”eierløse” steiner som ikke er sikra. Disse skal enten
fjernes eller sikres på Fellesrådets bekostning. Hva skal fjernes, og hva skal sikres
og få stå? Noe av dette er allerede fjernet.
I takt med denne utviklinga endrer kirkegården utseende og preg. Gamle gravminner blir erstattet med nye. Slik er det, og slik må det være, det gjenspeiler en
kirkegård i bruk. Kulturmyndighetene har satt opp krav til hva som skal gjøres av
vernetiltak på kirkegårdene. Det skal foretas en vurdering av alle gravminner over
60 år med tanke på vern. Dersom Fellesrådet ikke gjør dette selv, skal fylkeskommunen gjøre det.
Bakgrunnen og drivkraften for dette arbeidet er at Fellesrådet ønsker en helhetlig
og grundig gjennomtenkt vurdering av kirkegårdene: Hva skal vi ta vare på?
Hvorfor skal vi ta vare på? Hva sier loven? Hva ønsker vi? Med en slik helhetlig
gjennomgang skaffer vi oss en oversikt over hver enkelt kirkegård, og vi får en
gjennomtenkt og begrunnet plan for vernearbeidet.
Denne bunken med papir er et
resultat av mange arbeidstimer på møterom med papir
og bilder på storskjerm og
registreringer på kirkegårdene
og lange og fruktbare og
engasjerte diskusjoner. Målet
er at den skal være et nyttig
arbeidsredskap i den praktiske
gjennomføringen av verneplanen, i den daglige kirkegårdsdrifta.
Kategori A – kvadratisk gravminne
Bliksvær - gjenbruk
Verneplan del 1
-7-
november 2010
Lov og forskrifter
§ 2. Krav til kirkegårder.
I hver kommune skal det være en eller flere kirkegårder av slik størrelse at det til
enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Kirkegård skal i
alminnelighet anlegges i hvert sokn og i nærheten av en kirke.
For oss betyr det at i Bodø kommune skal det være knapt 1.500 ledige graver til
enhver tid, dvs 3 % av 50.000 innbyggere.
Bevare – frigjøre plass
Det ligger i sakens natur at når det bestemmes at noe skal bevares så bestemmes
det også at noe ikke skal bevares. Slik må det være når vi har med ”levende”
kirkegårder, som ennå er i bruk, å gjøre. Fordelen med en slik plan er at dette
valget da blir foretatt ut fra en mer helhetlig vurdering. Men uansett er dette
spørsmål og valg som lett utløser sterke følelser. Det er positivt, det viser at
kirkegårdene har en plass i bevisstheten vår. Og det er dette vi ønsker: Å bevare
kirkegården som et kollektivt levende kulturminne, og som et ”lokalhistorisk
oppslagsverk”.
Bevaring:
- Av enkeltgrav:
Grav og gravmonument blir bevart som det er der det står. Dette medfører at
denne graven blir ”stengt” for videre bruk. Nødvendig vedlikehold for å beholde
lesbarhet o.l foretas i samråd med fagpersonell.
- Av deler av kvartal/områder:
Vi ønsker å bevare deler (mindre felt) av kirkegården som framstår som særlig
helhetlige miljø. Familiegravsteder bør bevares samlet dersom minst ett av gravminnene er bevaringsverdige.
- Av hele kvartal K på Bodin kirkegård:
Dette kvartalet utmerker seg på den måten at det viser bruk over en lang tidsperiode. Kvartalet har svært mange av de ulike monumenttypene representert og
med beliggenhet midt på kirkegården mellom den gamle og den nye delen, er
området lett tilgjengelig. Se kapittel 3.4. i planen med grundigere omtale.
Gjenbruk:
- Gjenbruk av nåværende fester på samme sted:
Gjenbruk vil som oftest skje ved at fester/familien benytter samme stein/gravminne ved nye gravferder. Dersom det ikke er plass for flere navn på steinen kan
den slipes ned og graveres på nytt. Et godt alternativ er også å snu steinen og
benytte baksiden for de nye navnene.
Verneplan del 1
-8-
november 2010
- Gjenbruk av ny fester på samme sted.
På de områder det er ønskelig å bevare miljøet, samtidig som det åpnes for ny
bruk, stilles det ekstra krav. Gravsted med påstående gravminne kan bli tilbudt ny
fester under den forutsetning at det påstående gravminnet blir brukt. Utgifter til
nedsliping og ny inskripsjon samt administrasjonskostnader besørges av ny fester.
Der det viser seg at gravminnet er av for dårlig kvalitet hentes et gravminne med
tilnærmet samme utseende/fra samme tidsepoke fra et annet sted. Det må etableres en oversikt over slike gravminner som kirkegårdsbetjeningen har tilgjengelig.
- Gjenbruk av ny fester på annet sted.
Gravminner til gjenbruk kan tilbys festere til bruk på deres gravsted, dersom de
ønsker det, uten at Fellesrådet setter det som krav på gjeldende gravsted. (Dette
blir også et billigere alternativ for fester enn kjøp av ny stein.)
Sletting/fjerning av stein:
Noen gravsteder med påstående
gravminner
foreslås
slettet.
Begrunnelsen kan for eksempel
være at steinen er av for dårlig
kvalitet/inskripsjonen ikke er
lesbar. Er graven ufestet kan
kirkevergen fjerne steinen og
destruere den på forskriftsmessig
måte. Graven blir frigjort til
gjenbruk. Er graven festet kan
kirkevergen be festeren om å
reparere gravminnet eller fjerne
det.
Kategori B – rektangulært stående
gravminne – Bliksvær - bevares
Verneplan del 1
-9-
november 2010
2.2.
Retningslinjer for planen
Bodø kirkelige Fellesråd gjorde i sak 18/2005 vedtak om å sette ned et
”bevaringsutvalg” for å utarbeide et utkast til verneplan for kirkegårdene i Bodø.
Lovgrunnlaget for verneplanen finner vi i
Forskrift til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferder, §27, Bevaring:
Kirkelig fellesråd kan vedta at områder av kirkegården eller enkeltgraver med
gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan blant annet gjøres dersom
gravminner på et område av kirkegården eller en grav er av en viss alder, at det
representerer stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for
en interessant personalhistorie eller er unikt.
Kirkegårdsvedtektene skal inneholde egne bestemmelser for de områder eller graver
som vedtas bevart.
Videre sier miljøverndepartementet i Rundskriv 02.05.2000 Nr.: T-3/00,
Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og
kulturmiljø
3.2 Gravminner
Kirkelig fellesråd har et ansvar for å vurdere om bevaring av enkeltgraver eller deler av
kirkegården er aktuelt, og kan etter § 27 i gravferdsforskriften vedta at områder av
kirkegården eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Dette
gjelder utstyr som er i kirkegårdens eie, eller i privat eie når det gjøres avtale om
bevaring. Fellesrådet bør se til at det iverksettes sikringstiltak for å sikre at særlig
vernverdige gravminner ikke forfaller/forringes. Riksantikvaren kan bistå med
rådgivning vedrørende konserverings- og sikringstiltak.
Gravminner i kirkegårdens
eie som er eldre enn 60 år
og yngre enn fra 1536, skal
ikke flyttes eller fjernes før
vedkommende fylkeskommune/samisk kulturminneråd har hatt anledning til å
uttale seg. Når det gjelder
flytting eller fjerning av
kulturhistorisk
verdifulle
gravminner i privat eie, bør
fylkeskommunen/samisk
kulturminneråd varsles på
forhånd.
Kategori C – rektangulært liggende
gravminne - Landegode - bevares
Verneplan del 1
- 10 -
november 2010
2.3.
Gjennomføring av planarbeidet
Sammensetning av plangruppa
Initiativet til verneplanen ble tatt gjennom et vedtak i Bodø kirkelige Fellesråd i
april 2005. Fellesrådet forutsatte at representanter for et stedlig historielag skulle
delta i arbeidet.
Planarbeidet kom ikke i gang før medio 2009 da Fellesrådet inviterte DIS-Salten
Slektshistorielag til å bli med i plangruppa. DIS-Norge har gjennom flere år
arbeidet med en gravminnedatabase som pr november 2010 har vel 2,1 millioner
gravminner hvorav 960.000 er avfotografert. I Bodø er flere tusen gravminner
allerede avfotografert.1
Plangruppa har bestått av representanter fra:
- Bodø kirkelige Fellesråd
- Tor Martin Hansen, Ann Karin Alvestad
- Kulturminner i Nordland
- Heinz Kusch
- DIS-Salten Slektshistorielag - Aud Davidsen, Svein-Erik Davidsen, Nils M.
Nielsen og Viggo Eide
I tillegg ble kulturkontoret i Bodø kommune, samt Samisk kulturminneråd invitert
til å være med i planarbeidet. Disse har ikke deltatt, men vil få planutkastet til
høring.
Hvordan er registreringsarbeidet utført?
Registreringsarbeidet har tatt utgangspunkt i
- Liste fra kirkevergen over graver eldre enn 1950
- Fotografi av disse fra DIS-Salten Slektshistorielag
- Registreringsskjema fra Landslaget for kirkegårdskultur, tilpasset til våre
lokale forhold og behov av oss.
Arbeidet har foregått inne foran bildeskjermen og ute på kirkegårdene. Alle
aktuelle graver er studert og vurdert ute i felten av minst to – 2 – personer.
Hvilket navn fra gravminnet er registrert på skjemaet?
Flertallet av steinene har mer enn ett navn. Plangruppa har som hovedregel brukt
navnet til den først gravlagte personen i registreringsskjemaet. Dessuten er første
og siste dødsår notert. Det siste årstallet er av interesse for Fellesrådet – det
forteller noe om fredningstid og mulighetene for gjenbruk.
Dersom et gravminne foreslås vernes t.d. ut fra en historisk person betyr ikke det
at vedkommendes navn står øverst på skjemaet. Imidlertid har alle skjemaene et
foto av steinen, som regel med alle navn fullt lesbare.
1
I Bodø kommune er hele Bodin, Breivika og Saltstraumen fullfotografert. Bodø er under fotografering. I
planarbeidet er dessuten Bliksvær, Helligvær og Landegode fullfotografert.
Verneplan del 1
- 11 -
november 2010
Skal alle gravminner registreres ?
Antall graver og gravminner i Bodø kommune er stort, anslagsvis over 20.000
registrerte graver med over 10.000 påstående gravminner. Plangruppa har derfor
måtte avgrense arbeidet på en praktisk måte:
1. Svært gamle gravminner foreslås automatisk bevart. Med utgangspunkt i
sogneinndelinga er skillet satt til 1896, Dvs det året Bodø kirkesogn ble atskilt
fra Bodin sogn og Bodin og Saltstraumen sogn ble slått sammen til et
prestegjeld, se vedlegg A.
I praksis dreier det seg om anslagsvis 100 gravminner hvorav de fleste er
lokalisert til Bodin, noen få på Breivika, Saltstraumen og Kjerringøy.
2. Den nedlagte kirkegården i Breivika er tatt ut av bruk og fungerer nå som
park. De fjorten – 14 – gjenstående støttene bevares i utgangspunktet. Se
nærmere kapittel 3.1.
3. Yngre gravminner vurderes ikke, da disse som regel er festede og derfor
ikke har behov for en vernevurdering. Grensen er satt ved tre ganger festetiden
på 20 år, dvs 60 år.
4. Gravminner fra 1896 til 1950 vurderes særskilt ut fra et omforent sett av
kriterier.
5. Gravminner yngre enn 1950 er som hovedregel ikke vurdert, med unntak av
noen få en kjenner til, og som faller inn under et eller flere vernekriterier. Her
bør en spesielt vektlegge ufestede gravminner.
Kategori D – rektangulært gravminne
med vanger - Bodin - gjenbruk
Verneplan del 1
- 12 -
november 2010
2.4.
Kriterier, prioriteringer og vektlegginger
Plangruppa har ut fra lovverk, litteratur og faglig skjønn samlet seg om et knippe
momenter som er gruppert i tre hovedgrupper av vernekriterier:
Historiske gravminner
Personalhistorisk verdi – kjent person eller menneske som formidler en
historie.
Historisk hendelse – t.d. forlis, krigshandling, ulykke, spanskesyka.
Krigsgraver2
Stedsnavn, stavemåter og yrkestitler.
Sjeldne personnavn.
Personer som har gitt navn til ei gate i kommunen.
Unike og særs gamle gravminner
Utstyr som er unikt, har høg kunstnerisk eller håndverksmessig verdi.
Sjeldne former, innskrifter eller symboler.
Alle gravminner eldre enn 1896.
Samiske gravminner.3
Gravminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er automatisk fredet.4
Tidstypiske gravminner og felt
Representativ for ulike perioder.
Spesielle familiegravsteder.
Barnegraver.
Lokalt særpreg i valg av materialer eller teknikker.
Gjerder og beplantning.
Kriteriene er veiledende momenter for vurdering av gravminnene. En uvanlig
yrkestittel, et spesielt stedsnavn eller en uvanlig innskrift betyr ikke at gravminnet
automatisk skal vernes. Det er rom for skjønn også i de framtidige vurderingene.
2
Beskyttet av Genèvekonvensjonen av 12. august 1949, samt avtale med berørte land.
Samiske gravminner eldre enn 100 år er automatisk vernet etter lov om kulturminner, § 4
4
Lov om kulturminner, § 4.
3
Verneplan del 1
- 13 -
november 2010
2.5.
Kategorier av gravminner
Plangruppa tok utgangspunkt i verneplanen fra Modum kommune og videreutviklet et sett kategorier av gravminner fra A til X. Etter at Væran var
fullregistret ble det behov for ytterligere en kategori - Z.
Det ble etablert et malskjema med foto av hver kategori som vi brukte underveis,
se vedlegg F.
A
B
C
D
Kvadratisk gravminne
Rektangulært, stående gravminne
Rektangulært, liggende gravminne
Rektangulært gravminne med vanger
E
F
Kvadratisk obelisk
Flat obelisk
G
H
I
Kulet gravminne
Naturstein
Gravminne med relieff som dekor
J
K
L
Jernkors
Steinkors
Trekors
M
N
Jernplate i bakken
Steinplate i bakken
O
Søyler
X
Eldre gravminner som ikke
faller innenfor kategoriene A-O.
Nye gravminner som ikke
faller innenfor kategoriene A-O.
Z
Verneplan del 1
- 14 -
Kategori E
– kvadratisk obelisk –
Bodin - bevares
november 2010
3.
KIRKEGÅRDENE I SENTRUM
I de sentrumsnære deler av kommunen har vi tre kirkegårder, Bodin kirkegård
med røtter tilbake til tidlig middelalder, Breivika gravplass som var i drift fra
1886 til 1919, og Bodø kirkegård fra 1902. Etableringen av de to siste hadde
sammenheng med den sterke befolkningsveksten etter 1870, og utskillinga av
Bodø sokn fra hovedsoknet (Bodin) i 1886.
Mer utfyllende opplysninger om kirke- og soknutviklinga innenfor dagenes
kommunegrenser er tatt inn i vedlegg A: Kirkehistorien i Bodø, 1589 – 1984.
3.1.
Breivika gravplass – Pelle Molins plass
Breivika er en nedlagt kirkegård som var i bruk fra 1886 til 1919. Den ligger sørvest for moloen mellom Breivikholmen – Prinsensgate – Tolders Holmers vei.
Tomt til gravplassen ble kjøpt i 1884 fra gården Midtre Hernes i Bodin herred, og
innviet av prost Schanke den 23. oktober året etter. Gravplassen ble anlagt da
Bodø ble eget kirkesogn i 1884 etter utskillelsen fra Bodin5. Kirkegården i
Breivika var i drift kun i 33 år, og ble tatt ut av bruk pga ugunstig og fuktig
jordsmonn.
En del gravlagte ble seinere flyttet til den nye Bodø kirkegård på Hernes etter at
den ble tatt i bruk i 1902.
Siste gravferd skjedde i 1919 og det ligger 745 personer her, hvorav hele 318 barn
i alderen 0 til 5 år. En stor del av de som er begravd her er innflyttere til byen. Det
skyldtes at etablerte Bodø-familier fortsatte å begrave sine på Bodin.
Opprinnelig var gravplassen omkranset av et torvgjerde og beplantet med bjørk,
rogn og selje.
”.. ennå i årene før krigen i 1940 var der flere som stelte sine gravsteder. (…) I
tida 1940-1945 ble den gamle kirkegård stygt medfart. Alle større trær og busker
ble fjernet, skyttergraver og liknende ble anlagt, de fleste gravstøtter ble revet ned
og til dels fjernet av okkupasjonsmakten.”6
5
6
På den tid kalte en Bodin for Bodø landdistrikt, mens bykommunen het Bodø kjøpstad.
Bygartner Atle C. Olsen i brev til menighetsrådet 2. desember 1957.
Verneplan del 1
- 15 -
november 2010
Tidligere ble området kalt Bodø gamle kirkegård, men etter at fredningstida gikk
ut i 1959 – 40 år etter siste begravelse – er denne benevnelsen gått ut av daglig
bruk. Mange vet ikke at det er en gravplass i Breivika.
Et lite antall gravminner er flyttet vestover og står i ring ved gravstøtta til Pelle
Molin. Svensk dikter 1864-1896. Den nedlagte kirkegården med tilhørende
fotballøkke kalles også for Pelle Molins plass. Minnestøtta over Pelle Molin ”står
ganske nøyaktig på sin opprinnelige plass” etter gamle gravkart.7 Det delvis
inngjerda feltet mot nordvest omfatter et fåtall av gravplassene. Også under
fotballøkka ligger det graver.
Plangruppa mener at det er påkrevet å gjøre noe med forfallet på den nedlagte
kirkegården. Dagens sirkel av gravminner har et hedensk preg som ikke bør
videreføres. Vi vil fremme tre alternative løsninger:
Alternativ 1. Reorganisering
Med utgangspunkt i Pelle Molins bauta, som står på gravens opprinnelige sted,
flyttes de øvrige gravminnene og settes i 3 rader a 7 steiner, supplert med noen
lave busker. Dette vil gi området preg av kirkegård. Foran Pelle Molin lages et
rom som er gunstig for både markeringer og blomsternedlegging. De øvrige gravminner restaureres og tekst friskes opp.
Ideskisse:
5
1
2
3
6
7
8
11
12
Pelle
Molin
4
9
10
13
.
Alternativ 2. Minnefelt på Bodø kirkegård
Pelle Molins bauta beholdes på stedet. De øvrige gravminnene flyttes til Bodø
kirkegård og settes opp i et minnefelt. Her kan ei informasjonstavle om gravene
7
Konservator Oscar Berg i Breivika før våre dager, Salten Slekt nr 2/2003.
Verneplan del 1
- 16 -
november 2010
og kirkegårdshistorien gi besøkende interessant kunnskap. De flytta gravminner
restaureres og tekst friskes opp.
Alternativ 3. Kun Pelle Molins bauta beholdes
Pelle Molins bauta beholdes på stedet. De øvrige gravminnene fjernes og vurderes
gjenbrukt med nye navn på andre gamle kirkegårdsfelt.
Felles for alternativ 2 og 3:
Rundt Pelle Molins bauta lages en parkmessig beplantning, eventuelt med en
steinmur delvis rundt.
Akvarell av søster Ansgar, 1975.
Verneplan del 1
- 17 -
november 2010
3.2.
Bodø kirkegård på Hernes
I 1899 ble grunnen til Bodø kirkegård kjøpt av gården Østre Hernes. Den første
begravelsen ble foretatt i 1902, og arealet er seinere utvidet flere ganger - 1939,
1967, 1995.
Opprinnelig lå kirkegården for enden av Torvgata8 som går fra havna og torvet
via domkirka og sørover Bodø-halvøya. Nå ligger den sør for nye Olav V gate
med adkomst fra rundkjøringa i krysset med Fridtjof Nansens vei. Den eldste
delen ligger sør og vest for servicebygget ved innkjørselen.
Kvartal 1-65 ble tatt i bruk 15. august 1902 – og har plass for 2.758 graver.
Kvartal 101-145 ble tatt i bruk 12. oktober 1939 med plass for 2.061 graver. I dag
er kapasiteten økt til 3.267 graver.9
Kvartal 146-153 ble tatt i bruk 23. juni 1967 – og har plass for 2.318 graver.
Kvartal 154-169 ble tatt i bruk 7. september 1995 – og har plass for 2.092 graver.
Pr 1. november 2010 er det
gravlagt 8.014 personer på Bodø
kirkegård.
Flytting av gravlagte.
Noen personer som var gravlagt på
Breivika gravplass er flyttet til
familiegravsteder på Bodø. Tyske
soldater og sivile som døde
mellom 1940 og 1945 ble
opprinnelig gravlagt i kvartal 104106. Etter krigen ble disse gravd
opp og flyttet til den tyske krigskirkegården i Botn i Saltdal.10
(Iverksatt fra 1951). Kvartal 104106 var ikke i bruk fra 1951 til
2003. Området er nå regulert til
urnefelt med plass til 1.344
urnegraver. Urnefeltet ble tatt i
bruk 23. juli 2003.
Kategori F – flat obelisk
Helligvær - bevares
8
Tidligere kalt for Indre Hernesvei.
Kvartal 104 – 106 er omregulert til urnegraver. Det er plass til 4 urner på en urnegravstad.
10
Brev 22.oktober 1953 fra UD til forbundsrepublikken Tysklands minister i Oslo.
9
Verneplan del 1
- 18 -
november 2010
3.3.
Bodin kirkegård
Er nok like gammel som
kirka, som er bygd omkring
1240. Sannsynligvis sto her
kirkebygg før den tid, og da
var her nok kirkegård også.
Skikken med å anlegge
kirkegård omkring sognekirkene er omtrent like gammel som de første kirkene
her til lands. Sognekirkene
ble kalt ”greftakirkjur”
(gravkirker) og de hadde
alle inngjerdet kirkegård rundt seg.
Bodin kirke anno 1865. Her ser vi en steinmur som omkranser kirka, med deler av
kirkegården på innsida. Veien til Kvalvåg gikk tidligere sør for kirka. Dagens vei
går over store deler av middelalderkirkegården til venstre.
Marcus Fredrik Steen, sogneprest i daværende Bodø prestegjeld (Bodø +Bodin)
1835 – 1853, skrev i et brev til Bodø Landssogns formannskap om forholdene på
kirkegården, datert 9.august 1838:11
”Den første gang jeg forrettede Jordepaakastelse på Bodø Kirkegaard, blev jeg
opmerksom paa det jeg siden oftere maatte erfare, nemlig: at de dødes legemer
stundom ei undes saa længe Fred i Graven at deres Ligklæder kunde
hensmuldres. Oftere som paa denne Kirkegaard ikke sjelden forefalder ved
Graves opkastelse, kunde neppe nogen med et følende Hjerte kun uden at røres til
bitter vemod. I forhold til Menighedens nærværende Sjæleantal, har den fra
gammel Tid indrættede Kirkegaard nu et alt for indskrænket Omfang, om også
den hele dertil indhægnede Plads kunde benyttes efter Bestemelsen, men dette er
kun Tilfælde med den omtrentlige halve deel av samme, da den øvrige Deel
formedelst Jordbundens Beskaffenhed er utjenlig til Begravelsessteder.”
I 1841 ble kirkegården utvidet nordover med 4000 kvadratalen. Senere er
kirkegården utvidet i 1857, 1871, 1879, 1885, 1893, 1909, 1934, 1973, 1991,
1996 og 2010.
11
Festskrift til Bodin kirkes 750-årsjubileum
Verneplan del 1
- 19 -
november 2010
I 1805 ble ordningen med
jordfesting inne i kirka, under
kirkegolvet, opphevet. (Forordning
av 22. februar 1805.)
Rundt 1900 ble det planlagt ny vei
til Kvalvåg. Herredsstyret krevde
at den skulle legges i 13 meters
avstand fra kirkeveggen. Steiner
fra kirkegårdsgjerdet som ikke
skulle brukes på annet vis, skulle
tilfalle vegvesenet, mot at det i
stedet ble satt opp ståltrådgjerde,
også langs den gamle veien på
sørsida
av
kirkegården.
Jordstykket på norddelen av
kirkegården nedenfor nyveien
skulle tilfalle landbruksskolen,
mot at området nedenfor veien helt
til inngangen til den nye
kirkegården ble planert. Og mot at
likrester som måtte komme fram
under arbeidet ble nedgravd.12
Kategori J – jernkors
Bodin - bevares
Pr 1. november 2010 er det gravlagt 8.354 personer på Bodin kirkegård.
Registreringer på Bodin
Plangruppa har vurdert alle gravminner der første begravelse fant sted før 1950.
Etter å ha gjennomgått 8-900 fotos viste det seg at flere var fornyet/skiftet ut ved
gjenbruk av gravsted. Noen gravminner var også fjernet av kirkevergen. Tilslutt
sto vi igjen med ei liste på 711 gravminner.
Av disse anså vi 45 % som bevaringsverdige, hvorav 5 % var meget verneverdige. Gruppa valgte å foreslå gjenbruk av
alle gravminner som ikke fikk vernestatus.
Bare gravminner som var umulig å gjenbruke foreslås slettet. Andelen som bør
slettes ble derfor bare 1 %.
12
Meget bevaringsverdig
Bevares
Gjenbrukes
Kan slettes
Vern
33
5%
285
40 %
386
54 %
7
1%
711
100 %
Avisartikler av Ole P. Forsgren i Nordlandsposten 1964 og 1973
Verneplan del 1
- 20 -
november 2010
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
X
KATEGORI
197
28 %
159
22 %
121
17 %
38
5%
29
4%
16
2%
16
2%
3
0%
15
2%
5
1%
1
0%
9
1%
28
4%
41
6%
3
0%
30
4%
711
100 %
Av de 711 gravminnene var hele 477 (67 %) i kategori A,
B og C: kvadratisk, rektangulært stående eller rektangulært liggende. De siste 33 % var fordelt på 13 kategorier
varierende i antall fra ett til 41 gravminner. Ut fra kirkegårdens størrelse og historiske betydning fant vi ut at inntil rundt 40 eksemplarer av hver type ville gi et representativt og variert uttrykk over kirkegårdshistorien.
Plangruppa tok med seg dette utgangspunkt i vurderinga
av det enkelte gravminnet.
I materialet er det også noen gravminner som er automatisk fredet av lovverket:
Gravplatene ved kirkens vestside.
Inkludert i materialet er fem
gravplater utenfor kirken som gjelder
seks graver. Ei jernplate er over to
gravlagte. Fire jernplater er godt
leselig, mens den eneste steinplata
ennå ikke er avlest pga dårlig stand.
Hans Lauritson Blix - minnetavla
på nykirkas sørvegg.
Steinrelieffet på kirkas yttervegg var
kanskje et gravminne, men framstår i
dag som en viktig del av kirkas
arkitektur. Gravtavla er med i
oversikten over gravminnene.
Gravsteinen inne i kirka
I våpenhuset står en gravstein med
kors på begge sidene. Den er kanskje
fra 1200-tallet og blant kommunens
eldste gravminner.13
Kategori M – jernplate i bakken
Bodin - bevares
Totalt fant vi 33 meget bevaringsverdige og 285 bevaringsverdige gravminner på
Bodin:
13
Flere svært gamle gravminner finner vi også ved Skjerstad kirke.
Verneplan del 1
- 21 -
november 2010
Meget bevaringsverdig
A
2
0,3 %
B
6
0,8 %
C
D
E
3
0,4 %
F
2
0,3 %
G
1
0,1 %
H
I
1
0,1 %
J
2
0,3 %
K
L
M
6
0,8 %
N
6
0,8 %
O
1
0,1 %
X
3
0,4 %
33
5%
Bevaringsverdig
A
43
6%
B
56
8%
C
20
3%
D
14
2%
E
25
4%
F
13
2%
G
10
1%
H
2
0%
I
14
2%
J
3
0%
K
1
0%
L
9
1%
M
22
3%
N
34
5%
O
2
0%
X
17
2%
285
40 %
Barnegraver på Bodin
Felt
Bevares Gjenbrukes
A
3
B
4
G
1
1
H
2
2
I
9
O
1
S
5
T
1
15
14
Barnegraver på Bodin
Kategori Bevares Gjenbrukes
A
8
8
B
5
6
I
1
X
1
15
14
Plangruppa har ikke spesielt sett
etter barnegraver. Likevel mener vi
at et mindre område av slike graver
bør vernes.
Antallet barnegraver i utvalget av
711 gravminner på Bodin kan være
litt flere enn de 29 i tabellen ovenfor.
Kategori N – steinplate i bakken
Bodin - bevares
Verneplan del 1
- 22 -
november 2010
Fordelingen av gravminner til vern, gjenbruk eller sletting er:
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
X
Vern Gjenbruk
45
150
62
94
20
100
14
24
28
15
1
11
5
2
1
15
5
1
9
28
40
1
3
20
10
318
386
Slettes
2
3
1
1
7
Sum
197
159
121
38
28
17
16
3
15
5
1
9
28
41
3
30
711
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
X
Vern Gjenbruk
6,3 %
21,1 %
8,7 %
13,2 %
2,8 %
14,1 %
2,0 %
3,4 %
3,9 %
2,1 %
0,1 %
1,5 %
0,7 %
0,3 %
0,1 %
2,1 %
0,7 %
0,1 %
1,3 %
3,9 %
5,6 %
0,1 %
0,4 %
2,8 %
1,4 %
45 %
54 %
Slettes
0,3 %
0,4 %
0,1 %
0,1 %
1%
Sum
28 %
22 %
17 %
5%
4%
2%
2%
0%
2%
1%
0%
1%
4%
6%
0%
4%
100 %
Plangruppa foreslår at et moderat antall gravminner og et variert utvalg av
kategorier vernes.
For Fellesrådet er det interessant å se hvordan festede og ufestede gravminner
fordeler seg. Av det samla utvalget er 47 % festede. Av de foreslåtte verna
gravminnene var hele 42 % festede. En overraskende høg andel ettersom mange
historiske gravminner er med i utvalget. Det betyr likevel at 183 verneverdige
gravminner er Fellesrådets eiendom og kostnad.
Festet
1990-1999
7
1%
2000-2009
35
5%
2010
17
2%
2011
16
2%
2012
13
2%
2013
16
2%
2014
15
2%
2015
16
2%
2016
18
3%
2017
22
3%
2018
15
2%
2019
13
2%
2020-2029
172 24 %
2030
4
1%
nei
332 47 %
711 100 %
Verneplan del 1
2010-2019
161
23 %
2010-2030
337
47 %
Vernet OG festet
1990-1999
4
1%
2000-2009
6
1%
2010
4
1%
2011
4
1 % 2010-2019
2012
6
1%
56
2013
7
1%
18 %
2014
6
1%
N = 318
2015
4
1%
2016
7
1 % 2010-2030
2017
8
1%
135
2018
6
1%
42 %
2019
4
1%
N = 318
2020-2029
78 11 %
2030
1
0%
nei
173 24 %
318 45 %
N= 711
- 23 -
november 2010
3.4.
Kvartal K på Bodin kirkegård
Kvartal K ligger i dag midt på kirkegården, på
grensen mellom den gamle og den nye delen.
Kvartalet kan tidligere hatt andre benevnelser
og blitt tatt i bruk på forskjellige tidspunkter. I
dag rommer kvartalet 387 graver og har
kanskje 157 gravminner. Kanskje 157 fordi
det er antallet vi har kommet fram til ved befaring våren 2010. Fra fotografier tatt i 2007
kjenner vi 168 gravminner. De ca ti gravminnene som er borte er likevel med i
tabellen nedenfor. Noen av de ti er eldre - fra
før 1950. Den eldste registrerte graven er fra
1854. 251 graver er festet, og feltet er fortsatt
i aktiv bruk.
I mer enn 150 år har kvartalet vært i drift og
tidspennet gjør at vi på dette forholdsvis lille
området finner svært mange varianter av de
ulike gravminnene.
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
X
Z
Kvartal K
eldre yngre sum
21
31
52
31 %
24
15
39
23 %
6
29
35
21 %
7
2
9
5%
5
0
5
3%
3
0
3
2%
10
0
10
6%
1
3
4
2%
1
0
1
1%
0
0
0
0%
0
0
0
0%
2
0
2
1%
0
0
0
0%
1
0
1
1%
1
0
1
1%
2
0
2
1%
0
4
4
2%
84
84 168 100 %
Foruten de tre hovedtypene kvadratisk, rektangulært stående og liggende (A, B,
C) finner en åtte andre hovedgrupper:
Blant de registrerte gravminnene er ni obelisker, både kvadratiske (E), flate (F),
samt kirkegårdens eneste trekanta obelisk (X). Videre ett gravminne med relieff i
dekor (I), to trekors i dårlig forfatning, ei steinplate og et gravminne med søyler.
Halvparten av gravminnene er eldre enn 1950. Det finnes også moderne gravminner i kvartalet. Feltet inneholder ikke gravminner at type jernkors (J),
steinkors (K) og jernplate i bakken (M).
Fotoet fra 2007 viser tre gravminner på kvartal K, rad 5 grav
18 og 19. Steinstøttene var lik i
størrelse, men forskjellig i stil.
Samlet sett utgjorde de et miljø.
Ved befaring i mai 2010 var
støtten til høyre (Hanna Jakobsen) fjernet.
Verneplan del 1
- 24 -
november 2010
Tilrådning:
1. Plangruppa for verneplanen foreslår at hele kvartal K får en vernestatus slik
at en kan ta vare på miljøet som er skapt og fortsatt skapes på en naturlig måte
gjennom lang tids bruk. Vår begrunnelse for dette er
- mange ulike gravminnetyper
- alle sosiale lag – både fattig og rik - ligger her
- gunstig plassering midt i kirkegården
- på grensen mellom eldre og nyere kirkegårdsfelt
- lang bruksperiode og fortsatt i aktiv bruk
- innslag av nye gravminner
- får ikke preg av museumsfelt
- bevarer et miljø
- vil gi besøkende et representativt inntrykk av en kirkegårds utvikling over
tid
2. Plangruppa for verneplanen foreslår at
- kirkevergen med mild hånd oppfordrer festere til å bruke nåværende steiner
ved gjenbruk av grav. Ved plassmangel (for nye navn) kan steinen snues
180 grader.
- eldre steiner blankes og tilbys ved nye begravelser på graver anbefalt til
gjenbruk
- påstående stein bør primært benyttes på samme gravsted som tidligere
- eldre steiner som fjernes fra andre felt kan gjenbrukes på ledige tomter uten
gravstein på kvartal K
- tilflytta steiner setter i små miljøer i forhold til gravminnetype etter på
forhånd oppsatt plan
- nye steiner kan plasseres på ledige plasser i felt K for å videreutvikle et
levende kirkegårdsmiljø
Verneplan del 1
- 25 -
november 2010
K
eldre del
yngre del
5 gravplater i bakken
Gravtavla over Hans L. Blix
Dagens minnestøtte.
Verneplan del 1
Minnestøtta over sovjetiske soldater
K = felt K, avgrenset av røde gangveier
Det opprinnelige gravminnet fotografert i 1945
Foto © Oscar Bodøgaard
- 26 -
november 2010
4.
KIRKEGÅRDENE I VÆRAN
Væran har tre gravplasser på øyene Bliksvær, Indre Bogøy (Helligvær) og Landegode. Til sammen er det registrert 240 gravminner. De fleste ligger i Helligvær,
hele 66 %.
Gravminner i
Bliksvær
Helligvær
Landegode
34
159
47
240
14 %
66 %
20 %
100 %
Gravplassene ligger alle fint til i terrenget og utmerker seg med usedvanlig mange
steiner med kun ett navn. Ektefeller ligger ofte ved siden av hverandre med hvert
sitt likedan gravminne. Hvorfor vet vi ikke, kanskje var det praktisk å bestille ny
stein, framfor å sende den første steinen inn til steinhuggeren for å legge til flere
navn?
Gravminnene er i stor grad (63 %) av type A og B. Likevel er variasjonen meget
god i form av inskripsjon og gravpynt, ornamenter og motiv.
Væran samlet
A
70 29 %
B
82 34 %
C
24 10 %
D
2
1%
E
2
1%
F
7
3%
G
4
2%
H
4
2%
I
19
8%
L
12
5%
X
10
4%
Z
4
2%
240 100 %
Plangruppa valgte å registrere alle gravminnene i Væran pr
28. juni 2010.
Type X er eldre gravminner av forskjellige slag, mens type Z
er nye gravminner som ikke falle inn under hovedtypene fra
A til X.
Hele 57 % av alle gravminnene foreslås vernet.
Meget bevaringsverdig 27 11 %
Bevares
111 46 %
Gjenbruk
99 41 %
Slettes
3
1%
240 100 %
Verneplan del 1
- 27 -
november 2010
Kategori X – unikt gravminne
Bliksvær - bevares
Kategori X – unik barnegrav
Helligvær - bevares
Verneplan del 1
- 28 -
november 2010
4.1.
Bliksvær
Gravplassen på den vestligste øya - Bliksvær - ligger et godt stykke utenfor veien,
ca 25 minutter å gå fra kaia. Gravplassen ligger mot vest, er inngjerdet og dekker
et stort, femkantet areal.
Bliksvær gravplass – sett mot vest
Likevel inneholder den kun 34 gravminner i fem felt. Tre av gravminnene er
flyttet fra Bodin kirkegård til Bliksvær. Gravene er ikke flyttet. Det eldste opprinnelige gravminnet er fra 1942, mens de tre Bodinsteinene er fra 1919-1936.
Satellittfoto over gravplassen
Verneplan del 1
- 29 -
november 2010
A
B
C
D
E
F
G
H
I
L
X
Z
Bliksvær
14 41 %
13 38 %
3
9%
1
3%
0
0%
0
0%
0
0%
0
0%
0
0%
1
3%
1
3%
1
3%
34 100 %
Gravminnene er av syv ulike typer.
De fem feltene har delvis preg av å være ”familiefelter”. Ut
fra plasshensyn er det ikke behov for noen sanering av gravminner her.
Ut fra vernehensyn foreslår plangruppa at 23
vernes, mens 11 minnesMeget bevaringsverdig
merker kan gjenbrukes
Bevares
(eller slettes) når behovet Gjenbruk
eller situasjonen tilsier Slettes
det.
gravminner
6 18 %
17 50 %
11 32 %
0
0%
34 100 %
Kategori L – trekors
Helligvær - bevares
Verneplan del 1
- 30 -
november 2010
4.2.
Helligvær (Indre Bogøy)
Gravplassen på Indre Bogøy ligger midt på den lille øya, godt vernet av knauser
og berg. Fra kaia går det en 275 m lang grusvei hvor fire-fem bårebenker er
plassert for at bærerne skal kunne sette kista fra seg og kvile litt.
Helligvær gravplass – sett mot øst
Felt A ligger langs hele gravplassens lengde, mens felt B
ligger nederst mot nord-øst og inneholder mange trekors
uten navn, barnegraver og små gravsteiner. Det yngste Cfeltet ligger vest for A-feltet nært bårehuset.
Helligværs eldste gravminne er fra 1913. Her ble tidligere
folk fra alle øyene i Væran gravlagt.
De 159 gravminnene er av 11 ulike typer. Her finnes svært
mange unike gravminner som er meget verneverdige.
Miljøet er variert og det er tydelig at mange pårørende
fortsatt steller også de gamle gravstedene. Hele 8 gamle,
værslitte trekors vitner om et tøft klima.
Meget bevaringsverdig
Bevares
Gjenbruk
Slettes
Verneplan del 1
A
B
C
D
E
F
G
H
I
L
X
Z
Helligvær
41 26 %
61 38 %
12
8%
1
1%
1
1%
6
4%
2
1%
1
1%
15
9%
10
6%
9
6%
0
0%
159 100 %
Helligvær er den gravplassen i Væran som
18 11 %
har minst ledig plass. Likevel dekker den
71 45 %
behovet i mange år framover. Plangruppa
67 42 %
3
2 % foreslår at 56 % av gravminnene vernes,
159 100 %
- 31 -
november 2010
mens 44 % kan gjenbrukes eller slettes. 3 ufesta gravminner (fra 1922, 28 og 29)
bør slettes nå da restaurering ikke er mulig.
Satellittfoto over grusvegen, bårebenker og gravplassen
Kategori I – gravminne med relieff som
dekor - Helligvær - bevares
Verneplan del 1
- 32 -
november 2010
4.3.
Landegode
Gravplassen ligger 2,3 km fra kaia på Fenes (Sør-Landegode) på sørsida av
kjøreveien mot Kvig. Plassen er vestvendt og delvis åpen mot havet. Det
inngjerda arealet er stort, og ca ¼ del av området er benyttet til graver. Det er med
andre ord god plass til framtidas behov.
Landegode gravplass – sett mot øst
Landegode har 47 gravminner, det eldste er fra 1924. Vel halvparten (55 %)
foreslås bevart, mens de øvrige kan gjenbrukes.
Landegode
A
15 32 %
B
8 17 %
C
9 19 %
D
0
0%
E
1
2%
F
1
2%
G
2
4%
H
3
6%
I
4
9%
L
1
2%
X
0
0%
Z
3
6%
47 100 %
Verneplan del 1
Gravplassen har 10 forskjellige gravminnetyper.
Meget bevaringsverdig 3
Bevares
23
Gjenbruk
21
Slettes
0
47
- 33 -
6%
49 %
45 %
0%
100 %
november 2010
Satellittfoto over gravplassen
Kategori Z – nytt gravminne, annet
Landegode - gjenbruk
Verneplan del 1
- 34 -
november 2010
5.
KIRKEGÅRDENE UTENFOR SENTRUM
Omtales ikke i planprosessens første del, da tidspress, arealmangel og vernebehov
ikke er tilstede i samme omfang. Kommunens øvrige gravplasser er:
5.1.
Kjerringøy
5.2.
Kjerringøy gamle
5.3.
Saltstraumen
5.4.
Seivåg
5.5.
Skjerstad
5.6.
Misvær
5.7.
Minnesmerker
Plangruppa har registrert flere minnesmerker som ikke er gravsteder.
- Bodin kirke – fiskere fra Bodin og Bodø omkommet på havet
- Bodin kirkegård – sovjetiske soldater
- Bodø kirkegård – sovjetiske soldater
- Bodø kirke, tårnfoten – falne under krigen
- Kjerringøy kirke – fiskere omkommet på havet
- Saltstraumen kirke – fiskere omkommet på havet
- Skjerstad kirke – sjømann omkommet på p/s
Eidsvoll I Narvik 1940
Minnesmerke –
Bodin kirke
Verneplan del 1
- 35 -
november 2010
6.
GRAVSTEDER TIL BEVARING OG GJENBRUK.
Kirkegård
Totalt
Vern
Gjenbruk
Slettes
Ufestet Festet Ufestet Festet Ufestet Festet Ufestet Festet
374
337
183
135
186
200
5
2
Bodin
11
23
8
15
3
8
0
0
Bliksvær
117
42
76
13
38
29
3
0
Helligvær
31
16
22
4
9
12
0
0
Landegode
Bodø
951
533
418
56 %
44 %
100 %
289
167
30 %
18 %
48 %
236
249
25 %
26 %
51 %
8
2
0,8 % 0,2 %
1%
Gjennomgang av over 950 gravminner viser at 48 % foreslås vernet, mens 51 %
foreslås gjenbrukt. De økonomiske konsekvensene av dette tas opp i neste
kapittel.
Kategori X – kulet gravminne
Helligvær - bevares
Verneplan del 1
- 36 -
november 2010
7.
KONSEKVENSER VED GJENNOMFØRING AV VERNEPLANEN
Verneplanen for kirkegårdene i Bodø får konsekvenser for Bodø kirkelige Fellesråd, gravminneeierne og kirkegårdene. Disse konsekvensene blir synliggjort i nye
vedtekter for gravminner på enkelte områder, og i form av konkrete tiltak som må
utføres på kirkegårdene.
Gjennomføringen av verneplanen
vil få økonomiske konsekvenser
for Fellesrådet.
7.1.
Nye kirkegårdsvedtekter
Flere av gravminnene som er satt
til bevaring, er i privat eie. Når
kommunen likevel går inn for å
bevare disse, må kirkegårdsvedtektene endres med nye
bestemmelser som omhandler
hvilke regler som skal gjelde for
gravminnene og gravutstyret som
skal bevares. På Bodin kirkegård
er det utarbeidet særbestemmelser for Kvartal K.
Kategori O – søyler
Bodin - bevares
Også i den sammenheng må det vedtas nye kirkegårdsvedtekter. Her følger
plangruppas forslag til nye kirkegårdsvedtekter. Vi foreslår at nye paragrafer tas
inn i vedtektene etter §6 Gravminner, (slik at de påfølgende paragrafene i de
nåværende vedtektene får nytt nummer.)
§7 BEVARING AV GRAVMINNER I PRIVAT EIE
For gravminner og annet utstyr på grav som ønskes bevart ut fra vedtatt verneplan for
kirkegårdene i Bodø av 2010, og som er i privat eie, gjøres en skriftlig avtale med
eieren (festeren) om bevaring.
Avtalen må forutsette at
• Bevaringen ikke får noen følge for bruken av gravstedet
• At gravutstyret ikke suppleres eller forenkles
• At det likevel skal være anledning til å legge ned en navneplate i bakken i høyde med
terrenget omkring når det ikke er plass til flere navn på gravminnet
• At alt gravutstyret overtas av kirkegården dersom festeavtalen opphører.
Verneplan del 1
- 37 -
november 2010
§8 SÆRBESTEMMELSER FOR UTVALGTE OMRÅDER PÅ KIRKEGÅRDENE
-
KVARTAL K PÅ BODIN KIRKEGÅRD
Kvartal K skal i sin helhet bevares for ettertiden med de påstående gravminnene slik
verneplanen av 2010 legger opp til både ved vern og gjenbruk. Dersom det opprettes nye
festeavtaler for ledige graver i kvartalet, skal kirkegårdsmyndighetene stille særskilte krav
til gravminne.
Det skal legges vekt på materialbruk, form og størrelse, slik at det nye utstyret i størst mulig
grad harmoniserer med det som er bevart.
(Gravsteder som består av flere enn to graver kan få redusert betaling, slik at det bare
betales for to graver.)
Kommentar: Dette er ment som en motytelse til festeren for redusert frihet på
gravstedet.
- Her følger andre særbestemmelser etter hvert som flere kirkegårder blir
innlemmet i verneplanen.
7.2.
Vedlikehold og restaurering av gravminner til bevaring
Mange av våre verneverdige gravminner er i
dårlig stand, og i den sammenheng reises
spørsmålet om
• behov
• muligheter og
• begrensninger
for restaurering av gravminnene.
I utgangspunkt er vi konfrontert med en
kulturell betinget aksept for forfall av kirkegårder og gravminner, siden kirkegårder
visualiserer – mer enn alle andre kulturminner
- forgjengelighet og forfall.
Kategori H – naturstein
Landegode - gjenbruk
Hvem lar seg ikke stimulere til ettertanken om liv og død ved å besøke en
gammel kirkegård? Hvem blir ikke berørt ved å oppdage en forvitret gravstein
under høstløvet, hvor mose og lav nesten har visket bort navn, eller en sørgende
bronseengel dekket med vinterens første snø?
Det har ikke alltid vært slik. De herskapelige familiegravlunder fra 1800-tallet
representerte overklassens kontinuitet og betydning i byene, også her i nord. Med
sikkerhet ble de ordentlig stelt og vedlikehold over flere generasjoner. I dag
representere flere av dem et restaureringsbehov som går langt over vanlig
vedlikehold.
Verneplan del 1
- 38 -
november 2010
Vi har gravminner av både stein og jern, materiale som tåler mye og anses som
tilnærmelsesvis vedlikeholdsfritt. Men så enkelt er det ikke. Stein kan, som granitt
være veldig motstandsdyktig, som marmor er den sterkt utsatt for nedbryting av
Co2 fra bil- og flytrafikk. Jern som ikke beskyttes mot rustangrep vil i vårt
saltholdige kystklima fort forsvinne for alltid. Gammelt tre bidrar sterkt med å gi
en kirkegård et historisk, elegisk14 preg, men trærnes røtter kan sprenge
kirkegårdsmurer og velte gravstein.
Fasiten gir seg sjøl. Kirkegårder og gravminner er ikke vedlikeholdsfrie, de må
stelles og pleies.
En vanlig årsak til at et gravminne er i dårlig stand, er tilgangen på vann og fukt.
Vann og fuktighet er skadelig både for stein- og jerngravminner; enten ved at det
trekker inn i steinen gjennom sprekker og sprenger steinen når det fryser, eller
ved at det fører til korrosjon på jern. Vann fører med seg alger, lav og mose, noe
som er med på å bryte ned steingravminner.
Lav kan ofte sees på steinens overflate som en skorpe, men det har grodd ut fra
sprekker og hull inne i steinen. Lav er derfor vanskelig å bli kvitt. Korrosjon på
jern er også en nedbrytingsprosess. På gravminner som er kombinert av stein og
jern, skjer lett en misfarging av steinen som følge av jernets korrosjon.
Disse skadene kan forhindres og avgrenses ved at det dreneres rundt gravminnene, og at vegetasjon i gravminnenes nærhet fjernes, slik at det blir godt opptørk. Lav, mose og alger kan fjernes vår og høst ved vasking av gravminnet.
Gravminner av jern bør også vaskes, slik at støv, pollen og annen forurensning
som holder på fuktighet, blir fjernet. På samme vis bør liggende stein- og
jernheller heves til 10-20 cm over bakkenivået for å unngå vannskader.
Tiltakene vi nå har vært inne på er noen av tiltakene som kan gjøres for å
forhindre og forebygge videre forurensning og nedbrytning av gravminnene, og
slike tiltak er viktige. Uten forebyggende tiltak, vil gravminnene bli ødelagt, og
de vil miste sin kulturhistoriske verdi i lokalsamfunnet.
Se faktaarkene: Riksantikvarens informasjon om kulturminner
2. Kulturlandskap
2.1.1. Kirkens omgivelser: Bevaring av kirkegårder og gravminner
3. Bygninger og anlegg
3.3. Overflatebehandling: Fjerning av lav og mose på stein
3.3. Overflatebehandling: Støpejern
http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Publikasjoner/
14
Elegisk: trist, vemodig
Verneplan del 1
- 39 -
november 2010
7.3.
Oppussing av gravminner til gjenbruk
Gravminner som er satt til gjenbruk krever noen tiltak. Gravminnet skal stå på sin
opprinnelige plass som det er. Når gravstedet blir tatt i bruk av ny fester ordner
denne med nedsliping og ny inskripsjon, slik at det opprinnelige utseende i størst
mulig grad bevares.
Ved gjenbruk av slettede graver uten gravminne skal det på nærmere bestemte
områder på kirkegårdene benyttes brukte gravminner som harmonerer med det
omkringliggende i form og materialvalg. Disse blir nedslipt av ny fester og får ny
inskripsjon, på en sånn måte at det opprinnelige utseende i størst mulig grad
bevares. Slik beholder vi det ønskede preget på disse områdene.
Kirkegårdsbetjeningen har oversikten over aktuelle monument som kan brukes.
Det bør i det videre arbeid etableres en teknisk arbeidsgruppe som etter opplæring
og veiledning av Riksantikvaren følger opp denne planen. Et utkast til
registreringsdokument – Inventariseringskjema, teknisk tilstand – er tatt inn i
planens vedlegg F.
7.4.
Økonomiske forhold
Når et gravminne i offentlig eie foreslås bevart, ligger det i dette at gravminnet
blir stående på den eller de gravene gravminnet representerer. Det blir ikke lenger
anledning til å gravlegge noen i disse gravene. Gravene går altså ut av bruk.
Hver grav representerer en verdi lik anleggkostnaden av en ny grav. I dag regnes
denne å være fra 8.000 til 20.000 kr for en kistegrav og noe mindre for en
urnegrav, avhengig av områdets anskaffelsesverdi og egnethet for gravlegging.
Hvis det er god plass på kirkegårdene er det mindre aktuelt å regne
gjenskaffelsesverdi for gravene som tas ut av bruk.
Når et gravminne i privat eie foreslås bevart, vil det være opp til festeren av
gravstedet hvor lenge de ønsker å bruke gravstedet. Etter 80 år (regnet fra siste
gravlegging) går likevel gravstedet tilbake til kirkegården, og gravene vil da tas ut
av bruk. Dermed bør det være både i Fellesrådets og festerens interesse at
gravstedet er i bruk lengst mulig.
Mange av gravminnene som er foreslått til bevaring i denne planen trenger
oppussing, det gjelder også deler av gravutstyret noen steder. Det er viktig å gjøre
Verneplan del 1
- 40 -
november 2010
oppmerksom på at gravsteder om blir vedtatt bevart og som er i offentlig eie, ikke
vil bli stelt med blomsterbed foran gravminnet, det blir kun gress, eller eventuelt
annet materiale som er der pr. i dag.
Når et gravminne i offentlig eie foreslås gjenbrukt, betyr det at steinen blir
stående og gravstedet kan tilbys til ny gravlegging eller urnenedsettelse. Ny fester
overtar påstående stein til selvkost, dvs fester av gravstedet dekker kostnadene
med nedsliping og oppsetting samt Fellesrådets administrasjon. Prisen på
gravsteinen vil likevel bli billigere enn en vanlig gravstein fra steinleverandørenes
lister. Gjenbruk av gravsteiner betyr at vi også kan bruke gravene på nytt.
Når et gravminne i privat eie foreslås gjenbrukt, må kirkegårdsmyndighetene
innhente tillatelse fra gravminneeieren når vedkommende sier opp festet av
graven. Hvis eieren av gravminnet ønsker å beholde gravminnet for å bruke det et
annet sted eller knuse det, vil det være opp til vedkommende selv å fjerne
gravminnet fra kirkegården. Hvis eieren ikke ønsker at gravminnet skal
gjenbrukes, så må det respekteres. Verneplanen gir da en enkel oversikt over
andre gravminner av lignende form som det kan være aktuelt å sette til gjenbruk i
stedet.
Vi har i dag mange gravminner som står på vent for vurdering om de skal
bevares, gjenbrukes eller fjernes. Dette gir verneplanen svar på. Gravsteiner i
offentlig eie som i følge verneplanen kan fjernes, kan nå fjernes og gravene kan
brukes på nytt. Gjenbruk av gravsteiner fører også til at gravene kan brukes på
nytt. Til sammen vil vi nå få frigjort flere graver til gjenbruk enn det vi tar ut av
bruk ved vern.
Vi kan velge å slipe ned noen eller alle steinene og sette dem opp i det miljøet de
ha vært i. På denne måten vil de som blir tilbudt dette gravstedet samtidig få se
hvordan steinen tar seg ut og hvordan den fungerer i sitt miljø. Det kan for mange
være lettere å forholde seg til steinen når det ikke står noen navn på den. Sjølsagt
er det mulig å la noen gravsteiner stå med den gamle teksten til de skal brukes.
Hvis vi velger å la steiner til gjenbruk stå ”urørt” til de blir tatt i bruk igjen, får vi
ikke utlegg på klargjøring av stein til gjenbruk. Denne kostnaden tar ny fester
direkte når det blir aktuelt. Det stiller krav til gode rutiner og samarbeid mellom
administrasjon og kirkegårdsbetjening. Før stein blir solgt til ny fester må det
foretas en kvalitetsvurdering av steinen: Kan steinen gjenbrukes?
Den nærmeste til å foreta denne vurderingen er firmaet som skal foreta
nedsliping. Plangruppa har ikke denne kompetansen, og vi har landet på den
konklusjonen at det mest formålstjenlige er å foreta denne vurderingen etter hvert.
Verneplan del 1
- 41 -
november 2010
Her må det også utarbeides rutiner som fungerer praktisk. Inkludert i dette et
samarbeid med begravelsesbyråene.
Den største økonomiske gevinsten ved verneplanen får Fellesrådet ved at det blir
frigjort graver til gjenbruk. Denne besparelsen er det vanskelig å beregne
nøyaktig, det avhenger bl.a av kostnaden med nyanlegg. Vi har fått antydet en
pris pr. grav på den siste utvidelsen av Bodin kirkegård i 2010 på ca 8.000 kroner.
Urnegraver koster trolig noe mindre.
Den største inntekten kommer således i form av sparte utgifter.
Vi kan illustrere dette ved å se på de ufestede gravminnene på Bodin som er satt
til gjenbruk. Dersom disse blir aktivt gjenbrukt vil det redusere kostnadene med
mer enn 1,5 millioner kroner.
Gjenbruk på Bodin
- ufestet/gjenbruk
- ufestet/slettes
a kr 8.000 i
tomteverdi
kr
186
5
191
1 528 000
Tar vi med verdien som ligger i gjenbruk av festede gravsteder av festernes
familier dobler vi besparelsen. 200 gravminner utgjør 1,6 millioner kroner.
Imidlertid vil et gravminne ofte stå på flere gravplasser. Anslår vi gjennomsnittet
til to gravplasser pr gravminne dobles besparelsen nok en gang, til anslagsvis seks
millioner kroner. Dette krever imidlertid en aktiv holdning og handling fra
kirkegårdsforvaltningen.
Kunngjøring av ledige ufestede gravsteder og –steiner for gjenbruk bør skje på en
taktfull måte. Gruppa foreslår at ledige steder markeres med en liten trepinne på
20-30 cm som males blå og settes diskret i bakken. Da kan potensielle brukere
sjøl velge gravstedet en vil benytte. For mange er det et fordel å ”samle familiens
gravsteder” på en stor kirkegård.
Verneplan del 1
- 42 -
november 2010
7.5.
Gjennomføring av verneplanen
Plangruppa foreslår i plandel 1 at Bodø kirkelige Fellesråd:
1. Verner 345 gravsteder på Bodin og i Væran.
- 33 meget bevaringsverdige og 285 bevaringsverdige på Bodin kirkegård.
- 27 meget bevaringsverdige gravsteder i Væran.
2. Verner hele felt K på Bodin kirkegård, jfr kapittel 3.4.
3. Verner familiegraver og miljøer der minst ett av gravminnene er bevaringsverdige. Herunder også et mindre område barnegraver.
Summen av pkt 1-3 øker antallet utover 345
4. Rydder opp og/eller verner gravstøttene på Breivika gravplass, jfr tre
alternativer i kapittel 3.1.
5. Kartlegger restaureringsbehovet for gravminnene der vann- og rustskader gjør
at materiale forvitrer / informasjon går tapt. Se skjema i vedlegg F.
6. Følger opp arbeidet med konserveringen av 6-7 automatisk fredete gravminner
rundt Bodin kirke.
7. Restaurerer ufesta gravminner som er besluttet vernet, jfr kapittel 8.2.
8. Anbefaler festerne å iverksette forsinkende tiltak på nedbrytingen av gravminnene. Om nødvendig også oppfriskning av tekst.
9. Hever liggende stein- og jernheller til 10-20 cm over bakkenivået.
10.Setter av nødvendige økonomiske midler til gjennomføringen av verneplanen.
11.Foretar en årlig rullerende evaluering av vernearbeidet. Spesielt for å vurdere
”nye gravminner” som er kommet over 60-års grensen etter siste evaluering.
12.Vurderer alle gravminnene før de fjernes, ut fra vernekriterier og verneplan.
Verneplan del 1
- 43 -
november 2010
8.
VEDLEGG
A. Kirkehistorien Bodø, 1589 – 1984
I 1589 hadde Salten prestegjeld 3 kirker og 1 korshus betjent av 3 prester. Den
ene presten betjente Bodø (Bodin) hovedkirke, den andre Skjerstad kirke, og den
tredje var residerende kapellan til Rørstad kirke og Kjerringøy korshus. De tre
kapellaniene i prestegjeldet ble ved reskript 8.6.1770 gjort om til pastorater, slik
at Rørstad (Folda), Skjerstad og Saltdal ble egne prestegjeld.
Det gjenværende Bodø prestegjeld besto til 1884 av ett sokn. Ved kgl.res.
30.8.1884 ble prestegjeldet delt i to sokn, Bodø landdistrikt og Bodø kjøpstad,
med landsoknet som hovedsokn. Kgl.res. 6.6.1885 tillot å oppføre ny kirke på
Vindmøllebakken for Bodø kjøpstad, og det skulle anlegges en gravplass for byen
på et 139 ar stort jordstykke som var innkjøpt i Breivika. Bodø kirke ble innviet
6.1.1888.
Kgl. res. 13.7.1885 tillot å bygge Saltstraumen kapell på gården Knaplund til bruk
for beboerne på sørsida av Saltfjorden. Ved kgl.res. 15.11.1890 ble Straumen
anneks opprettet fra 1.1.1891 med Saltstraumen kapell som soknekirke.
Kgl.res. 31.12.1896 nedla fra 1.1.1897 kallskapellaniet, som var opprettet ved
kgl.res. 28.8.1886, og Bodø prestegjeld ble delt i to soknekall. Hovedsoknet, som
besto av Bodø landdistrikt, og Straumen sokn skulle heretter utgjøre Bodin
prestegjeld, og Bodø by skulle utgjøre Bodø prestegjeld. Det ble opprettet et
residerende kapellani i Bodin ved kgl.res. 3.1.1902. Kgl.res. 16.9.1903 tillot å
vigsle et kapell ved Rønvik asyl til kirkelig bruk. Kgl.res. 14.11.1908 ga lov til å
innvie et forsamlingshus på Sørvær i fiskeværet Helligvær i Bodin sokn til kapell.
Helligvær kapell skulle ha 8 gudstjenester årlig. Soknepresten og res. kap. ble ved
kgl.res. 18.2.1910 pålagt å møte 1 gang hver årlig på hjelpekirkegården på gården
Seivåg og fattiggården Skagen i Straumen sokn for å forrette jordfesting.
Ved kgl.res. 23.8.1968 ble Straumen sokn og tilstøtende områder i Bodin sokn
utskilt som Straumen prestegjeld. Kjerringøy prestegjeld ble nedlagt og lagt til
Bodin prestegjeld. Ved kgl.res. 22.6.1984 ble Rønvik prestegjeld opprettet ved at
Kjerringøy sokn og et nytt Rønvik sokn ble utskilt fra Bodin. Hvert prestegjeld
skulle ha to prester.
Kilde: Digitalarkivet.
Verneplan del 1
- 44 -
november 2010
B. Utenlandske krigsgraver i Norge
Etter krigen ble det funnet flere tusen utenlandske falne fra forskjellige nasjoner i
Norge, spredt over hele landet. De største gruppene var tyske militære og
sovjetiske og jugoslaviske statsborgere som hadde mistet livet i tysk fangenskap
under okkupasjonen.
Samling av de utenlandske krigsgravene
Tyske falne ble funnet på større og mindre tyske krigskirkegårder, men også på
ordinære norske kirkegårder og i feltgraver i terrenget.
Krigsfangene som omkom var av okkupasjonsmakten stort sett gravlagt i
terrenget i umiddelbar nærhet av fangeleirene. Jorden de ble gravlagt i var meget
varierende, steinjord, myrjord og leirjord, uten drenering. På flere steder var
fangene gravlagt i store fellesgraver og i flere høyder. Et betydelig antall var
gravlagt i fjellterreng, uten veiforbindelse til gravstedene og ofte uten markering
av gravene i terrenget.
Med henblikk på de utenlandske krigsgravenes antall, spredning og tilstand ble
det funnet nødvendig å samle de falne på færre steder, og i 1951 ble det utarbeidet
en landsplan for dette. Krigsgravtjenesten fikk i oppdrag å gjennomføre planen.
Sovjetiske krigsgraver og minnesmerker
Den norske regjering besluttet at Norge skulle påta seg å sørge for verdige graver
for sovjetiske falne, vedlikeholde gravene og dekke utgiftene forbundet med
dette.
De fleste sovjetiske fangene omkom i Nord-Norge. Forsvarsdepartementet anla en
krigskirkegård på øya Tjøtta i Helgeland, og Krigsgravtjenesten gjennomførte
overføring av sovjetiske falne fra Nord-Norge til denne kirkegården. Tjøtta
sovjetiske krigskirkegård ble innviet 8. juli 1953 i nærvær av den norske
utenriksminister og den sovjetiske ambassadør til Norge.
Kilde: www.regjeringen.no
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/kirke/internasjonalt_kirkesamarbeid/krigsgravtjene
sten.html?id=445108
Verneplan del 1
- 45 -
november 2010
C. Gatenavn i Bodø tilknyttet Bodin kirkegård
Amtmann Bergs vei
Ved kirken.
Johan Ernst Berg fra Blussuvollen i Strinda, Sør-Trøndelag, døpt i Bakke kirke 19. oktober
1768, død 15. oktober 1828. Han var kommet nordover som skrivekar hos sorenskriver
Rosenwinge på Bertnes og bor der i 1789. Johan Ernst Berg blir 17. juni 1803 utnevnt til fut
over Salten, 18. sept .1815 blir han utnevnt til amtmann over Nordland. Han hadde da siden 24.
juli 1810 hatt tittel av kammerråd og blir 21. august 1821 ridder av den svenske Nordstjerneordenen. Han representerte Nordland amt på Stortinget 1815-16 og 1821.
Johan Ernst ble eier av Løp gjennom ekteskapet med Sara Schytte, og han fortsatte som bruker
på Løp helt fram til han døde, og det er i ”amtmannstida” tunet på gården blir fullt utbygd med
våningshus, kontorbygning og nystubygning i firkant- slik det ennå blir husket i tradisjonen.
Amtmanns Theisens vei
Felt G
Rad 6
Gnr 25
Rasmus Theisen fra Spindanger i Spind, Vest-Agder, født 16. september 1837, død 13. mai
1908. Han kom til Bodø by som fullmektig hos amtmann Smith, og begynte 1866 praksis som
overrettsakfører i byen. Han kom også ei årrekke til å virke som fiskedommer. I 1884 tok han
over Johangården Vollenetter sin svigerfar, og i likhet med han var Rasmus Theisen en foregangsmann som jordbruker.
I 1890 ble han utnevnt til amtmann i Nordland og samme året kom han med i Norges Bank
administrasjon i Bodø. Men familien fortsatte å bo på Vollen, hvor Rasmus sto som oppsitter
fram til han døde.
Anders Benums vei
Felt H
Rad 7
Gnr 12
Anders Pedersen Benum fra Benum i Beistad, Nord-Trøndelag, født 13. april 1862, død 3. juli
1950. I 1900 kjøpte Anders sammen med John Tessem bnr. 9 i Øver-Rønvika. Som John var
Anders kjent grøftegraver. Han fortsatte som bruker av sin del av det gamle hovedbruket helt
fram til han døde.
Felt 4
Rad H
Gnr 18
Asle Solbjørgs vei
Asle John Thomas Solbjørg var født i Hadsel 25. april 1918, død 20. mars 1986. Men kom
allerede i toårsalderen sammen med sin familie til Sulitjelma hvor han vokste opp.
I 1937 søkte han seg inn på befalskolen , infanteriet Harstad. Da krigen kom i 1940 deltok han i
felttoget. Etter krigen søkte han seg inn i politiet ved Bodø politikammer. I flere perioder var
han formann og styremedlem i Bodø politilag.
Hans Bergs vei
Felt C
Rad 10
Gnr 31
Hans Berg fra Givær i Væran født 25. februar 1902, d.15.august 1980. Av de nye oppsitterne i
Øver-Rønvika var det særlig èn som kom til å markere seg i en større sammenheng: Hans Berg
fra Givær i Væran, som ble gift med Jenny Holst fra Einmoen og 1927 tok over en stor del av
farsjorda til kona. På det meste hadde Jenny og Hans hest, åtte storfe, og rundt 20 sauer.
Hans ble klokker i bygda og kom også etter hvert med i politikken. Etter å ha blitt medlem av
formannskapet 1948 var han 1952-55 ordfører i Bodin og 1954-61 stortingsrepresentant for
Nordland, valgt av Kristelig folkeparti.
Håkon Evjenths vei
Felt C
Rad 16
gnr 23
Håkon Martin Evjenth fra Valle på Innstranda, født 17. juli 1865, død i Bodø 16. november
1934. Håkon var blitt student 1885, cand. Jur. 1889. 1890-92 hadde han arbeidet som
Verneplan del 1
- 46 -
november 2010
fullmektig ved Salten sorenskriverembete og 1893 og 1894 som oppsynsbetjent under
Lofotfisket. I 1894 begynte han som overrettssakfører i Bodø og ble høyesterettsadvokat året
etter. I 1901 kjøpte Håkon Evjenth skippersønn fra Valle på Innstranda bnr. 16 i ØverRønvika. Familien Evjenth flyttet nå hit fra Bodø, der Håkon hadde vært ordfører 1901. Helt fra
starten var han aktivt med i kommunepolitikken også i Bodin og var ordfører i bygda 1905-09.
Men 1908 hadde han flyttet tilbake til byen. Der ble Håkon Evjenth på nytt ordfører 1916 og
hadde dette vervet også fra 1926 til 1928, da han ble med i Johan Ludvig Mowinckels regjering
som justisminister. Her fortsatte han som statsråd fram til 1930.
☼
Felt O
Rad 1
Gnr 34A
Johannes Larsens vei
Johannes Larsen fra Vestvoll i Verdal, Nord-Trøndelag, født 18. oktober 1855, død 14. august
1936. Det kom inn ny oppsitter i Øver-Rønvika med bondebakgrunn: Johannes Larsen. Han var
bare 18 år da han kom hit og han spesialiserte seg på grøftegraving, og han stod i ei årrekke
sentralt i arbeidet med å få grøftet de store områdene med dyrkningsland i naboskapet til Bodø
by. Johannes Larsen sto sjøl for drifta av gården Myrvold fra 1882 og helt fra til 1928..
John Tessems vei
Felt M
Rad 2
Gnr 8
John Martinus Mortensen Tessem fra Tessem i Beistad, Nord-Trøndelag, født på Røsegg i
Beistad 12. januar 1861, død 6. desember 1929. Han var kommet nordover som
jordbruksarbeider og kjøpte i 1900 sammen med Anders Benum bnr. 9 i Øver-Rønvika hvor
han fortsatte som oppsitter til han døde. I likhet med Anders var John kjent som grøftegraver.
John Tessem hadde også spesialisert seg på grøftegraving sammen med en annen trønder
Johannes Larsen fra Verdal,1 1912 skrev landbruksskolebestyrer Nilsen at disse to karene
hadde prestert å grave 230 000 m grøft i løpet av 20 år, fra 1892 – 1912.
Kristian Bodøgaards vei
Felt C
Rad 5
Gnr 21
Kristian Johan Bodøgaard født på Bodøgaard 27. mai 1855, død i Bodø 12. desember 1971.
Kristian Bodøgaard på bnr. 6 hadde lenge sterk tilknytning til ”sjyen”. Bare 19 år gammel var
han blitt høvedsmann på egen farkost. I 1916 ble jorda overdratt til Kristian og i 1971 overdrog
Kristian eiendommen til sønnen.
Men etter hvert kom Kristian gjeldende i andre sammenhenger. Som 23- åring var han blitt
medlem av Bodin fiskenemnd, og seinere fulgte det slag i slag med tillitsverv. I 1945-48 var
han varamann for høyre på Stortinget, ut sesjonen 1949 fast stortingsrepresentant.
Haakon Kløkstads vei
Felt K
Rad 9
Gnr 22
Haakon Kløkstad født 7. juni 1875, død 14. januar 1962. Han er fra gården Kløkstad på
Nordstranda, Haakon Kløkstad hadde tatt lærereksamen i Tromsø 1901 og ble samme året
ansatt på skolen på Knaplund i Straumen, 1910 i Kirkekretsen. Han var også ei årrekke organist
i Bodin kirke. Håkon var en kjent skikkelse i bygda og vant respekt både som lærer og for sin
faste holdning overfor okkupasjonsmakta i krigsåra. Med han fikk vi for første gang en
bodinmann som leder for skolen. En stilling han hadde i 24 år
Arnt Holms vei
Felt B
Rad 17
Gnr 20
Arnt Holm fra Valle på Innstranda, født 15. juni 1871, død 12. november 1940. Han kom tidlig
med i kommunalt styre og stell. I 1911 ble han første gang medlem av Bodin herredsstyre, 1914
varaordfører. Arnt Holm var en omgjengelig og innsiktsfull kar. I 1929 ordfører i Bodin. I 1924
var han blitt suppleant til Stortinget og 1930 kom han inn på tinget som representant for
Frisindede Venstre.
Verneplan del 1
- 47 -
november 2010
Felt B
Rad 17
Gnr 32 B
Ole Jensvolls vei
Ole Jensvoll, født 11. mars 1885, død 11. oktober 1971. Ole tok i 1909 over drifta av farsjorda
– bn.nr. 1 på Jensvoll og markerte seg som en driftig og uvanlig interessert og driftig
gårdbruker. I begynnelsen av 1920-åra ble Ole valgt til formann i Bodin landbrukslag.
(Eneste støtte med tittelen bonde)
Petter Engens vei
Felt B Familiegravsted
Petter Engen er fra Enga i Meløy, født på Segelfore i
Rødøy 24. juni 1840, død 6. juli 1880. Ved sida av det
betydelige gårdsbruket dreiv Petter stort på havet. Han
kalles fra 1870 skipper. Gift med Marie Sophie Margarini
. Av barna ble både dattera Louise og sønnen fotografer.
Louise Engen i Bodø der hun markerte seg som en
fremragende utøver av faget.
At Petter Engen var anerkjent for virksomheten sin som
jordbruker, ser vi best av at han 1876 blir medlem av
styret i det nystiftede Nordland landbruksselskap sammen med amtmannen, sorenskriveren i Salten og den
lokale utskiftningsformannen. Men av de politiske verva
Petter fikk , går det klart fram at tilliten til
bondeskipperen på Jensvoll var mye mer omfattende og
ble delt av langt flere enn ”eliten” i distriktet. I 1875var
nemlig Petter- innflytter og bare 36 år gammel blitt valgt
til ordfører i Bodø landsogn. Og i 1879 følger valget til
suppleant til Stortinget for Nordland amt.
Louise Engens vei
Felt B Rad 3 Gnr 34
Louise Engen var født på Jensvoll 31. mai 1873. Hun het
egentlig Martine Louise, men brukte selv aldri sitt første
navn. Hun reiste tidlig til Oslo for å utdanne seg som
fotograf. I Bodø startet hun ved ankomsten et atelier
sammen med sin søster Elisabeth Marie Engen. Flere av
hennes utendørsfoto fra Bodø er blant de ypperste vi har
fra tida rundt århundreskiftet . Hun drev som
portrettfotograf helt fram til krigen, og var utvilsomt en
ener på dette området.
Hun var også glødende interessert i sosiale forhold i
samtida . Hun var bystyremedlem for Venstre i 10
perioder, og medlem av formannskapet fra 1908-1919.
Samme periode satt hun i skolestyret. I sosialt arbeid var hun spesielt opptatt av kvinnesak og
avholdssak. Da sentrum av byen ble utslettet den 27. mai, gikk hele hennes atelier, alt hennes
fotografiske utstyr og hele arkivet tapt. Hun døde 4. februar 1947 og er gravlagt på
familiegravstedet på Bodin kirkegård.
Martha Støvers vei
Felt L
Rad 3
Gnr 11
Martha Magdalene Støver fra Hunstad født 13.oktober 1877, død 14.januar 1959.
Martha Støver var en av de store tradisjonsbærerne på Innstranda. Hun var levende interessert i
slektshistorie, og av barna var det sønnen Arvid Støver som framfor alt arvet moras interesse
for familiebakgrunn. Alt 1899 var det kommet rikstelefon på Bertnes, og 1912 ble denne
Verneplan del 1
- 48 -
november 2010
talestasjonen flyttet til Støver, der Martha Støver kom til å fungere som bestyrer helt fram til
1949. Da mannen døde tok hun over jorda.
Nils Friis vei
Felt A
Rad 14
Gnr 19
Nils Henrik Friis var født på Eidsvoll, Akershus 12. juli 1880, død 30. juni 1968. Etter å ha tatt
medisinsk embedseksamen kom han til Bodø som assistentlege ve sykehuset i 1906 og fungerte
året etter som fiskerilege i Kabelvåg. I 1911 ble Nils Friis konstituert som overlege ved Bodø
sykehus og noen år senere fast ansatt. Hans spesialitet var kirurgi og han foretok flere
studiereiser til utenlandske klinikker. Siden 1927 var Friis foruten overlege ved den kirurgiske
avdeling ved sykehuset, også sykehusets administrerende overlege.
Overlege Nils Friis var ridder av St. Olav, og da han sluttet ved sykehuset hedret Nordland
fylke han ved å la billedhugger Trygve Thorsen modellere en byste av han som står i
sykehusets have.
Knuthaugen
Felt K
Rad 8
Gnr 20
Knut Knutsen fra Store Børlia I Kvikne, Hedmark født 28 .oktober 1846, død 18.februar 1941.
Knut Knutsen var representant for den siste innflyttergenerasjonen til Mørkved. Men både
erfaringene og synspunktene hans var nok i mye karakteristisk for alle dølan som kom til
distriktet. For Knut som de andre av denne gruppa betydde møtet med Nordland omstilling til et
næringsmønster der først og fremst havfiske var noe helt uprøvd. Og ennå mer enn mange av
forgjengerne blant innflytterne sørfra hadde han måtte begynne på bar bakke – sjøl bygge hus
og rydde jordvei. Men jorda var det viktigste for Knut og i 1877 fikk Knut fradelt seg gården
Tverholtan på Mørkved. Med tida skulle Tverholtan bli mye av et mønsterbruk. Han arbeidet
ellers mye som gråsteinsmurer og i 1913 overdrog han jorda til sønnen.
Ragnar Schjølbergs vei
Felt D
Rad 1
Gnr 27
Ragnar Martinus Schjølberg født i Nordfjordeid 2. juni 1865, død 1. mars 1929. Ragnar ble
student 1887, cand.jur. 1890. Han ble seinere kompanjong i brorens sakførerrorretning i Bodø,
men startet 1895 et firma for produksjon og eksport av fiskeprodukter og gikk nå helt over til å
drive forretningsvirksomhet. Snart markerte han seg som en av de fremste innen nordnorsk
næringsliv.
Praktvillaen Breidablikk, oppført 1914 av Ragnar Schjølberg på bnr. 11 i Øver-Rønvika, står
fortsatt som et vitnesbyrd om innslaget av ”herskapshus” i Øver-Rønvika.
R. M. Andersens vei
Felt C
Rad 2
Gnr 7
Roald Martin Sverdrup Andersen født i Kabelvåg 6. juni 1880, død 1.oktober 1956. Kjøpmann
Roald Martin Andersen startet før 1907 butikk i krysset ved gammelveien på Bertnes. I 192021 kunne R.M. Andersen sette opp butikkbygningen som sto ved riksveien. I 1946 ble
Andersenbutikken overtatt av Samvirkelaget.
☼
Felt A
Rad 4
Gnr 5
Edvardsons vei
Severin Olai Edvardsson født i Lurøy 16. september 1874, død 20. mars 1956. Overlærer
Severin Edvardsson arbeidet på Bodø folkeskole. Han hadde flere tillitsverv og var ordfører i
Bodin fra 1932-40 og i 1945. Han ble avsatt av nazistyret ved årsskiftet 1940/41, og tiltrådte
igjen etter frigjøringen i 1945.
- ikke med i de 711 gravminnene
☼ - med i de 711, men står til gjenbruk
Verneplan del 1
- 49 -
november 2010
D. Samiske graver ved Bodin kirkegård.
Kristine Nilsen
Petter Nilsen
Felt C
Felt C
Rad 3
Rad 3
Gnr 43 C
Gnr 44 B
Kristine Margrethe var født i Tysfjord 8. febr. 1889, død 7. november 1965. Da hun var to år
slo familien seg ned i Sørfjorden. Hun kom til å leve det meste av sitt liv i Langnes, i lag med
broren Petter. Bilde i Bodin bygdebok, Nordstranda. Kristine var den som tok seg av dyra på
bruket. I 1920 åra sluttet de med kyr, men Kristine hadde en hel del geiter og laget mye kvit
geitost, som hun bar på ryggen til Hopen og solgte der.
I 1949 ble også Breivika i Kjerringøy fraflyttet, og Kristine og Petter i Langnes var nå de siste
innbyggerne innover i Mistfjorden. Men begge var nær knyttet til heimplassen og holdt ut i
Langnes så lenge de kunne. Først i 1957 flyttet de fra Sørfjorden inn til Festvåg og om høsten
samme året døde Petter.
Petter var født i Tysfjord 4. juli 1875, død 1. november 1957.
Foreldrene til Kristine og Petter var Nils Persson Koljok, fra Jokkmokk, Sverige 1840 – 1915
og mor var Elen Åndsdatter fra Jokkmokk. 1838 - 1926
Petter Jonassen
Inga Jonassen
Amund Olaus Storvik
Felt K
Felt R
Felt R
Rad 4
Rad 2
Rad 2
Gnr 10
Gnr 17
Gnr 16
Petter Paul Jonassen var født på bruk nr 3 i Storvika i
1882, død 1966.
Petter kom til å stå for drifta av farsjorda i ei årrekke. I
1928 kjøpte han et bruk i Festvåg og familien flyttet dit da
gamle Jonas i Storvika døde i 1936. Bilde Bodin bygdebok
Nordstranda.
Inga Kristine Jonassen er søster til Petter Paul, født i
Sørfold 1877, død i Festvåg 1954.
Amund Olaus (Kristian) Storvik er bror til Petter Paul og
Inga. Han er født 23. juli 1885 i Storvika, død 13. mars
1954.
Foreldrene til Petter Paul, Inga og Amund Olaus kom fra Sørfold.
Kilder til vedlegg C og D:
Bodin Bygdebok II, - Nordstranda ,- Kirkegrenda, - Innstranda
Nordland fylkesmuseums årbok 1985
Nordlandsposten 1. juli 1968 og 4. april 1986
Verneplan del 1
- 50 -
november 2010
E. Omkommet under krigen - Bodin kirkegård.
I minneverket - Våre falne - finner vi flere personer som var født i Bodin og/eller
hjemmehørende i kommunen. Noen av disse er gravlagt på Bodin kirkegård.
Hans Martin Alstad
Felt C
Rad 7
Gnr 15
Hans Martin Alstad, gårdarbeider, født 8. juli 1925 i Bodin, bosatt Alstad i Bodin. Omkom
under slåttearbeid på Alstad 27.juli 1943, da han kom borti en landmine som eksploderte. (En
tysk soldat ble drept samtidig.)
Josef Peter Ersvik
Felt E
Rad 2
Gnr 9
Josef Peter Ersvik, sjømann, født 30. januar 1919 i Bodin. Gikk inn i marinen i 1939og kom på
mineutlegger Tyr i mars 1940. Ble reddet da båten ble senket i Hardanger. Omkom under
bombeangrep mellom Voss og Gudvangen 24. april 1940.
Henry Benjamin Jensen
Felt T
Rad 1
Gnr 19
Henry Benjamin Jensen, født 3. juli 1919 i Bodin, bosatt Bodin. Rømte til Sverige 10. oktober
1942 og kom i de norske styrkene der. Omkom ved mineulykke i Karasjok 1. mai 1945
Jacob Ludvig Johansen
Felt B
Rad 16
Gnr 5
Jacob Ludvig Johansen, skipsfører, født 29. juli 1905 i Bodin, bosatt i Strinda. Skipsfører på
D/S Marly i alliert fart. Omkom da skipet forliste i oktober 1940 ved den Indiske kyst. Forliset
skyldtes trolig en syklon.
Johan Petter Johansen
Felt B
Rad 15
Gnr 6
Johan Petter Johansen, styrmann, født 19. november 1898 i Bodin og
bosatt I Bodin. Seilte under krigen i alliert fart på flere norske båter. Til
slutt på amerikansk båt D/S Raseland, som 2. styrmann. Skipet torpedert
28. mars 1942 på vei fra USA til Russland i konvoi. En livbåt med 18
mann kom inn til Kvaløy, men Johansen døde straks etter.
Ole Løften
Felt T
Rad 2
Gnr 34
Ole Løften, arbeidsformann, født 4. oktober 1880 i Borge, bosatt
Hunstad i Bodin. Ble drept av en landmine 10. august 1944 , da han slo
høy på eiendommen hvor det var lagt ut minefelt.
Odd Gjermund Blix Rostad
Felt D
Rad 1
Gnr 9
Odd Gjermund Blix Rostad, ingeniør, født 24. april 1914 i Bodin.
Deltok i krigen 1940. Var ingeniør ved Knaben Gruver, Kvinesdal.
Omkom der under et bombeangrep 3. mars 1943.
Gunnar Seivåg
Felt H
Rad 9
Gnr 8
Gunnar Seivåg, disponent, født 22. januar 1914 i Bodin, bosatt Leite i Bodin. Omkom 23.
oktober 1940 da hurtigruteskipet Prinsesse Ragnhild forliste etter en eksplosjon utenfor Hovden
(Mulstrand) i Bodin,
Kilde: Bodin bygdebok, bind 1, annen del. Fra minneverket ”Våre falne”
Verneplan del 1
- 51 -
november 2010
F. Kirkegårdsskjemaene
Plangruppa utviklet et registreringsskjema hvor data fra Kirkevergen og
fotos fra DIS-Salten Slektshistorielag
ble lagt inn i et ark pr gravminne. Vi
produserte arkene i pdf-format med ei
excel-liste som database.
Registreringsskjemaet var opprinnelig
laget med to sider pr gravminne, men
dette var en uhensiktsmessig løsning
når vi skulle kontrollere data og
registrere ny informasjon på kirkegårdene. Skjemaet ble omarbeidet til
ei side med informasjon. Skjemaet er
felles for alle gravene.
Se side 51 for større versjon.
Kulturhistorisk registrering av gravminner
Dato
3. mai 2010
Registrert av
Plangruppa
Kirkegård
Bodin
Kvartal, felt
K
Kommune
Bodø
Rekke
3
Fornavn
Nikolai A.
Død
Grav nr
2
Etternavn
Hunstad
1915
Festet til
2018
Første gravlagte
Siste gravlagte
1978
Foto av gravstedet
Kategori
dscn5462.jpg
A-Z
E
dscn5463.jpg
Kulturhistorisk vurdering av gravminnet:
Type
Materiale
Innramming
Dekke
Meget god
God
Dårlig
Nedsenket
Forhøyet
Løse bokstaver
Meget b.v.
Bevaringsverdig
Gjenbruk
Stein
Tilstand
Gress
Meget god
Type innskrift
Malt
Annet
Nedsenket
Vurdering
Slettes
Bevares
Skjemaets felter er stort sett sjølforklarende. Kirkegård, felt, rad og gravnummer viser hvor gravminnet står.
Navnet er som regel den personen (på
gravminnet) som er først gravlagt.
Siste gravferd er også notert.
De materielle opplysningene er lagt
inn fra databasen, men det er også felt
for avkryssing – noe som lettet
arbeidet ute i felten.
Miljø
Begrunnelse
Merknader:
Inventariseringsskjema - Teknisk tilstand
Dato
3. mai 2010
Registrert av
Plangruppa
Kirkegård
Bodin
Kvartal, felt
K
Kommune
Bodø
Rekke
2
Fornavn
Jensine Katrine
Død
Grav nr
5
Etternavn
Ottem
1915
Festet til
nei
Første gravlagte
Bildefil
Siste gravlagte
dscn5523.jpg
Gravstørrelse
Dekke
Gress
Innramming
Størrelse
Gravminnet
Høyde
Bredde
Dybde
Anvendt materiale
I oppfølginga av verneplanen antar vi
at det i tillegg er behov for en del supplerende opplysninger. Spesielt ved
vurdering av teknisk tilstand:
Skader – årsak – tiltak.
Tilstands
vurdering
God
Behov for
nødkonservering
Konserveringsprioritet
1 - 6
Skadebilde
Årsak
Tiltak
Stein
Metall
Tekst
Vi har derfor utarbeidet et skjema nr 2
for tilstandsvurdering. Dette kalles et
inventariseringsskjema hentet fra
restaureringsterminologien.
Se side 52 for større versjon.
Verneplan del 1
Type innskrift
Nedsenket
Vernestatus
Bevares
Merknader:
- 52 -
november 2010
Kulturhistorisk registrering av gravminner
Dato
3. mai 2010
Registrert av
Plangruppa
Kirkegård
Bodin
Kvartal, felt
K
Kommune
Bodø
Rekke
3
Fornavn
Nikolai A.
Død
Grav nr
2
Etternavn
Hunstad
1915
Festet til
2018
Første gravlagte
Siste gravlagte
1978
Foto av gravstedet
dscn5462.jpg
Kategori
E
A-Z
dscn5463.jpg
Kulturhistorisk vurdering av gravminnet:
Type
Materiale
Innramming
Dekke
Stein
Tilstand
Gress
Meget god
God
Dårlig
Nedsenket
Forhøyet
Løse bokstaver
Meget b.v.
Bevaringsverdig
Gjenbruk
Meget god
Type innskrift
Malt
Annet
Nedsenket
Vurdering
Slettes
Bevares
Begrunnelse
Miljø
Merknader:
Verneplan del 1
- 53 -
november 2010
Inventariseringsskjema - Teknisk tilstand
Dato
3. mai 2010
Registrert av
Plangruppa
Kirkegård
Bodin
Kvartal, felt
K
Kommune
Bodø
Rekke
2
Fornavn
Jensine Katrine
Død
Grav nr
5
Etternavn
Ottem
1915
Festet til
nei
Første gravlagte
Bildefil
Siste gravlagte
dscn5523.jpg
Gravstørrelse
Dekke
Gress
Innramming
Størrelse
Gravminnet
Høyde
Bredde
Dybde
Anvendt materiale
Tilstands
vurdering
God
Behov for
nødkonservering
Konserveringsprioritet
1 - 6
Skadebilde
Årsak
Tiltak
Stein
Metall
Tekst
Type innskrift
Nedsenket
Vernestatus
Bevares
Merknader:
Verneplan del 1
- 54 -
november 2010
G. Kart over gravplassene i Væran
Bliksvær
Verneplan del 1
- 55 -
november 2010
Helligvær
Verneplan del 1
- 56 -
november 2010
Landegode
Verneplan del 1
- 57 -
november 2010
H. Kategorier av gravminner
A
B
C
D
E
F
G
Kvadratisk
gravminne
Rektangulært,
stående
gravminne
Rektangulært,
liggende gravminne
Rektangulært
gravminne med
vanger
Kvadratisk
obelisk
Flat obelisk
Kulet gravminne
H
I
J
K
L
M
N
O
Naturstein
Gravminne
med relieff
som dekor
Jernkors
Steinkors
Trekors
Jernplate i
bakken
Steinplate i
bakken
Søyler
X
Gamle
En del gravminner er vanskelig å kategorisere, og de er samlet i
denne kategorien. Det er derfor ingen likheter mellom disse
gravminnene i utgangspunktet, foruten at de ikke ligner gravminner i
andre kategorier.
Z
Moderne