Transcript nasjonale vegminner

NASJONALE VEGMINNER
— EN REISEBOK —
Forord
NASJONALE VEGMINNER
– en reisebok –
© Forlaget Press 2014
Boken er utgitt i samarbeid med Statens vegvesen
d e s i g n : Henrik S. Haugan og Jon Opseth
b o k e n e r s at t m e d : LFT Etica
pa p i r : Arctic matt 130 g
r e p r o , t ry k k o g i n n b i n d i n g : Livonia Print
isbn
978-82-7547-720-8
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke
er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale
med k o p i n o r .
Statens vegvesen fyller 150 år i 2014. I 1864 ble vi samlet til
en etat hvor hovedoppgaven har vært å sørge for vegbygging, vedlikehold og sikker trafikkavvikling i hele landet.
Dette har bl.a. resultert i mange fine vegminner rundt omkring
der nordmenn ferdes. Foruten det praktiske aspektet knyttet
til vegbygging og ferdsel, fungerer vegminnene i våre vakre
og i mange tilfeller spektakulære natur- og kulturlandskap
som opplevelser vi kan ta med oss i hverdagen.
I denne boka har vi forsøkt å gi noen innblikk i et lite
knippe av slike vegminner som det er god grunn til å dvele
litt ved. De gir oss et perspektiv på innsatsen til våre forfedre
som bokstavelig talt bygget landet, og ikke minst gir de oss
et perspektiv på våre vegutfordringer i dag.
Vi er fortsatt «På veg for et bedre samfunn».
Alle har sikkert «sin» veg eller bru som de har spesielle
minner fra, og vi håper at denne boka kan inspirere til noen
omveger og refleksjoner når leserne er på reise.
La boka bli en følgesvenn på reiser rundt i landet!
Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo
www.forlagetpress.no
Terje Moe Gustavsen
Innhold
5 • Forord / 7 • Til leseren / 9 • Glimt fra veghistorien
t e m a : Vegarbeid
24 • Region Nord: Samelandsbrua / Sámi šaldi, Bæskades, Gammelvegen i Øksfjord,
Tromsøbrua, Anlegget, Utakleiv, Kjerringstraumen bru, Blodvegen, Junkerdalsura, Urlandå
t e m a : Kjøretøy
50 • Region Midt: Hammer bru, Skarnsundbrua, Karl Johans veg, Gjevingåsen,
Gamle bybru, Bergsøysundet bru, Atlanterhavsvegen, Trollstigen, Postvegen over
Ørskogfjellet, Skodjebruene, Geirangervegen, Vårstigen, Kongevegen over Dovre
t e m a : Vinterveger
80 • Region Øst: Bruene på Svinesund, Fredrikstad bru, Drøbak miljøgate,
Kongevegen i Ås, Sølvvegen i Asker, Løkke bru, Frogner plass / Kirkeveien,
Carsten Ankers bru, Kongevegen over Hadeland, Gamlebrua, Lunde bru,
Kollavegen, Sohlbergplassen, Nyere trebruer, Gamle Tolga bru
t e m a : Ferger
114 • Region Vest: Vindhella, Galdane, Seltåsen, Stegastein, Lærdalstunnelen,
Stalheimskleiva, Dalseide – Eidslandet, Postvegen gjennom Åsane, Tokagjelet,
Jondal – Utne, Måbødalen, Tjensvollkrysset, Terland klopp, Gamlevegen over Haukeli,
Gamle Strynefjellsveg, Kongevegen over Filefjell
t e m a : Myke trafikanter
152 • Region Sør: Tronåsen, Bakke bru, Knuden, Byklestigen, Fånefjell, Tveitsund
bru, Murane, Grenlandbrua, Breviksbrua, Borgestadalleen, Ravegen i Borre, Smedbrua,
Sentrumsringen Drammen, Sølvvegen i Lier, Gulsvik gamle bru
t e m a : Trafikantens opplevelse
190 • Hilsen fra Riksantikvaren / 191 • Bildeliste
6
Til leseren
Ideen til denne boka ble til på et seminar i Bergen. Seminaret
er rettet mot musealt arbeid i Statens vegvesen og finner
sted hvert andre år. I de dagene seminaret varer, er det
befaringer til historiske vegminner kombinert med faglige
innlegg. Som takk for innleggene fikk foredragsholderne
boka Nasjonale turistveger. I denne sammenhengen føltes
det som et savn at vi ikke hadde en bok om Nasjonale
vegminner. Opplevelsen av de flotte vegminnene som vi
som deltok på seminaret fikk del i, er noe vi ønsker å dele
med flere.
Denne boka er et resultat av mange store og små bidrag
fra ansatte i Statens vegvesen. Vi i prosjektgruppa vil med
dette takke alle dere som har bidratt, for god støtte underveis.
Vi vil spesielt takke jubileumskomiteen v/ Sidsel Sandelien
for at denne boka har blitt til. En stor del av arbeidet har vært
utført i egen regi, og prosjektgruppa vil også takke våre ledere
for at vi har fått bruke en god del arbeidstimer på denne boka,
på bekostning av andre presserende oppgaver. Vi vil samtidig
takke Forlaget Press v/ Thor Arvid Dyrerud samt designer
Henrik Haugan for uvurderlig hjelp til å ferdigstille boka.
Utvalget er i hovedsak basert på Statens vegvesens
Nasjonale verneplan. Siden denne planen er over ti år
gammel, er utvalget blitt supplert med vegminner fra nyere tid.
Ambisjonene har vært å lage en reisebok som oppmuntrer til
en omveg når en er på reise i vårt langstrakte land. Samtidig
håper vi at boka også vil kunne nytes fra godstolen hjemme.
Vegminnene i denne boka har ulik karakter og estetisk
utforming. Noen vegminner er inkludert fordi de forteller en
viktig historie og bidrar til å supplere bildet av veghistorien.
Av plasshensyn har ikke alt vi ønsket oss, kommet med, og
vi har måttet prioritere med hensyn til bokas balanse og
fremstilling.
Et vegprosjekt er et resultat av mange personers bidrag,
det omfatter både dem som har arbeidet på anlegget,
dem som har planlagt prosjektet og dem som forvalter
anlegget. Dette gjelder både ansatte i Statens vegvesen
og eksterne konsulenter. Som en regel har vi valgt ikke å
fremheve enkeltpersoner i prosjektene. Unntaket fra dette
er knyttet til historisk sentrale personer samt vinnere av
arkitektkonkurranser. Vi ønsker å understreke at alle som
har deltatt i et prosjekt, har bidratt til helheten. De vellykkede
prosjektene er et resultat av det gode samarbeidet på tvers
av fag og roller.
Denne boka er ikke en fagbok, og vi har valgt ikke
å referere til enkeltkilder. Kildene til boka er i vesentlig
grad hentet fra Statens vegvesens egne publikasjoner
og historiske arkivmateriale. Mer detaljerte opplysninger
om vegminner i Nasjonal verneplan kan hentes på denne
adressen: http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/
Miljo+og+omgivelser/Nasjonal+verneplan.
prosjektgruppa i vegdirektoratet har vært :
Ingvill Hoftun, miljøseksjonen , Geir Paulsrud, vegmuseet
og jubileumskomiteen , Jon Opseth, grafisk senter ,
Håkon Aurlien, vegen og vi , Knut Opeide, grafisk senter ,
Martin Skotvold, miljøseksjonen .
7
Gammelvegen i Øksfjord
Finnmark
Samelandsbrua /
Sámi šaldi
Tromsøbrua
Troms
Anlegget
Utakleiv
Kjerringstraumen bru
Blodvegen
Junkerdalsura
Nordland
Urlandå
24
Bæskades
Region
Nord
1 Samelandsbrua / 2 Bæskades / 3 Gammelvegen i Øksfjord /
4 Tromsøbrua / 5 Anlegget / 6 Utakleiv / 7 Kjerringstraumen bru /
8 Blodvegen / 9 Junkerdalsura / 10 Urlandå /
Samelandsbrua /
Sámi šaldi
Tana kommune i Finnmark / Utsjoki kommune i Finland
Skråstagbru 1993
Historikk e Samelandsbrua (Sámi šaldi) er ei skråkabelbru som krysser
Tanaelva mellom Roavvegieddi i Tana i Norge og Utsjoki i Finland.
Brua er 316 meter lang, og hovedspennet er på 155 meter. Vegen gikk
tidligere på isen over Tanaelva fram til våren kom. Etter en periode med
usikker is der det var stopp i forbindelsen, kunne sommertrafikken skje
med ferge over elva. Det ble lagt spesiell stor vekt på å utforme ei vakker
bru på et viktig symbolsk kryssingsted.
Reiseinfo e Brua inngår i E75.
Tana e
E6
n
Ta
Finnmark
n
Ta
E6
26
a
Utsjoki
E 75
FINLAND
a
Bæskades
Alta kommune i Finnmark
Vinterveg 1898, første generasjon bilveg 1932
Nr. 1 og 2 i Nasjonal verneplan
Historikk e Strekningen mellom Alta og Kautokeino har i lang tid vært
en viktig ferdselsveg. På vintertid er det svært værhardt, og av den
grunn ble vegen vardet opp. På slutten av 1920-tallet ble det anlagt ny
kjøreveg på strekningen. Den nye vegen ble laget ved hjelp av maskinell
drift, noe som var nytt i Norge. Vegen har enkel standard som er typisk
for veger anlagt i denne perioden.
Reiseinfo e Rv. 93. Fra Alta via Gargia Fjellstue, og fra Kautokeino via
Suolovuobme Fjellstue.
Lakselv e
E6
e
E6
Alta
Karasjok e
93
92
28
Ved gry, da vi kom på Bæskades,
røk der et uveir op.
Et piskende, vandrett snekòv
hvinte om fjellets topp.
Tungt støttet vi oss mot stormen,
tvungne at ta en hvil.
Renene våre var trætte
efter de dryge mil.
Første vers av Nordahl Griegs «Morgen over Finnmarken»
Gammelvegen i Øksfjord
Loppa kommune i Finnmark
Chaussé 1909
Nr. 98 i Nasjonal verneplan
Historikk e Vegen ble bygget etter chausséprinsippet og knytter
Øksfjord til Langfjorden og Kvænangen. Den var en av fire offentlige
bygdeveger i Finnmark. Vegen ender i en tørrmurt båtvorr (steinkai)
i Øksfjordbotn. En strekning på to kilometer av vegen er bevart etter at
ny veg ble bygget på 1950-tallet. Strekningen ble restaurert i 1995 og
brukes til turveg.
Reiseinfo e Ligger langs fv. 882 mellom Langfjorden og Øksfjordbotn.
Ca. 30 min avstikker fra E6.
e Øksfjord
882
Alta
e
E6
30
Tromsøbrua
Tromsø kommune i Troms
Fritt frambygget bru 1960
Nr. 113 i Nasjonal verneplan
Historikk e Brua erstattet en tidligere ferge og knytter Tromsø til fast-
landet. Den 1016 meter lange betongkassebrua er inndelt i 58 spenn
med et midtspenn på 80 meter og seilingshøyde på 38 meter. Tromsøbrua er et viktig landemerke i Tromsø.
Reiseinfo e Fv. 862. Brua forbinder Tromsøya med fastlandet og ligger i
nærheten av Ishavskatedralen.
32
Hammer bru
Nord-Trøndelag
Skarnsundbrua
Gamle bybru
Karl Johans veg
Gjevingåsen
Bergsøysundet bru
Atlanterhavsvegen
Postvegen over Ørskogfjellet
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Skodjebruene
Geirangervegen
50
Trollstigen
Vårstigen
Kongevegen over Dovre
Region
Midt
1 Hammer bru / 2 Skarnsundbrua / 3 Karl Johans veg / 4 Gjevingåsen /
5 Gamle bybru / 6 Bergsøysundet bru / 7 Atlanterhavsvegen / 8 Trollstigen /
9 Postvegen over Ørskogfjellet / 10 Skodjebruene /
11 Geirangervegen / 12 Vårstigen /
Fjellovergang mellom midt og øst: 13 Kongeveg over Dovre
Hammer bru
Høylandet kommune i Nord-Trøndelag
Fagverksbru 1927
Nr. 133 i Nasjonal verneplan
Historikk e Hammer bru er ei 30 meter lang fagverksbru i tre
med tørrmurte landkar og overdekkede tak og vegger. Brutypen
er utarbeidet av Statens vegvesen. Brua er i dag i privat eie. Tak
og vegger er oppført i tradisjonelt bindingsverk. Overbygningen har hatt stor betydning som beskyttelse av trekonstruksjonen i en tid uten impregnert trevirke. Brutypen var tidligere
vanlig, men er i dag sjelden.
Reiseinfo e Adkomsten er godt skiltet fra fv. 17 på Høylandet.
e
Kolvereid
17
776
E6
775
Namsos
e
52
17
760
e Grong
Skarnsundbrua
Inderøy kommune i Nord-Trøndelag
Skråstagbru 1991
Nr. 136 i Nasjonal verneplan
Historikk e Skråstagbru som ble bygget som erstatning for fergesambandet Vangshylla–Kjerringvik. Brua er 1010 meter lang med et hovedspenn på 530 meter. Skarnsundet bru er arkitektonisk godt gjennomført
og har blitt et landemerke i distriktet.
Reiseinfo e Ligger på fv. 755 over Skarnsundet og forbinder Inderøya
med Mosvik.
Steinkjer e
E6
75 5
Verdal e
Levanger
e
Tro
54
nd
he
i
fj
ms
or
de
n
Karl Johans veg
Verdal kommune i Nord-Trøndelag
Mellomriksveg 1835
Nr. 129 i Nasjonal verneplan
Historikk e Vegen ble bygget etter forordning av kong Karl Johan som
ledd i å knytte Norge og Sverige tettere sammen. Den er anlagt etter
det franske prinsipp, med store støttemurer og flere steinhvelvbruer
i et kupert landskap (se tegning side 12). Spesielt Karl Johans kleiv
er imponerende. Da vegen ble anlagt, ble den regnet som stor
ingeniørkunst. Vegen ble nedlagt i 1917. Den har vært kontinuerlig
restaurert de siste 30 årene.
Reiseinfo e Fv. 72. 17,5 kilometer lang og flott vandring.
Steinkjer e
Verdal e
Levanger e
72
E6
SVERIGE
56
Gamle bybru
Trondheim kommune i Sør-Trøndelag
Fagverksbru 1861
Nr. 140 i Nasjonal verneplan
Historikk e Brua ble konstruert av statsingeniør C.A. Dahl som en
fagverksbru i tre med seks spenn. Den ble konstruert med klaffer som
kunne åpnes slik at store båter kunne passere. I 1967 ble klaffene erstattet med betongplate, og brua ble utvidet. De to karakteristiske portalene
for klaffebruas heisemekanisme ble rekonstruert. Disse omtales som
«Lykkens portal» og er et landemerke i Trondheim.
Reiseinfo e Ligger ved Domkirken og forbinder Midtbyen med
Bakklandet.
60
Bergsøysundet bru
Gjemnes og Tingvoll kommuner i Møre og Romsdal
Flytebru 1992
Nr. 153 i Nasjonal verneplan
Historikk e Bergsøysundet bru inngår i fastlandsforbindelsen til Kristiansund (KRIFAST). Flytebrua har en spennvidde på 830 meter og er kun
festet til land i hver ende. Sundet er 200–300 meter dypt. Brubanen i
stålfagverk hviler på sju separate betongpongtonger som flyter på vannet. Strømmer, bølger og vindkrefter opptas som trykk- eller strekkrefter
i buen. Stålfagverket er gitt varierende blåfarger som er godt tilpasset
vann- og himmelfargen. Brua er en teknisk avansert konstruksjon som er
utviklet med teknologi fra oljeplattformer.
Reiseinfo e E39.
e
Kristiansund
70
E 39
e Eide
Tingvoll e
E39
62
70
Gamle Tolga br u
Sohlbergplassen
Tynset bru
Kollavegen
Oppland
Hedmark
Gamlebrua i Elverum
Lunde bru
Kongevegen over Hadeland
Frogner plass
Løkke bru
Sølvvegen i Asker
Carsten Ankers bru
Oslo
Akershus
Drøbak
Kongevegen i Ås
Fredrikstad bru
Bruene på Svinesund
80
Østfold
Region
Øst
1 Svinesund / 2 Fredrikstad bru / 3 Drøbak miljøgate / 4 Kongevegen i Ås /
5 Sølvvegen i Asker / 6 Løkke bru / 7 Frogner plass / Kirkeveien / 8 Carsten Ankers bru /
9 Kongevegen over Hadeland / 10 Gamlebrua / 11 Lunde bru / 12 Kollavegen /
13 Sohlbergplassen /14 Tynset bru / 15 Gamle Tolga bru
Bruene på Svinesund
Halden kommune i Østfold / Strömstad kommune i Sverige
Buebru 1946, buebru 2005
Nr. 97 i Nasjonal verneplan
Historikk e Gamle Svinesund bru er en buebru med en hovedbue og
seks sidespenn i hugget iddefjordsgranitt. Brua var et svensk-norsk
samarbeid, men ble i hovedsak finansiert og bygget av svenskene
etter at brua ble sprengt i 1942. Den nye brua var også et svensk-norsk
samarbeid og er resultat av en arkitektkonkurranse (Lund & Slaatto).
Nye Svinesund bru er en buebru i betong med tilsvarende radius som
den eldre brua. Brua møter terrenget med viadukter på begge sider som
gir den et luftig uttrykk.
Reiseinfo e Det er gode parkeringsmuligheter langs den gamle brua.
Den nye brua inngår i E6 uten parkeringsmuligheter.
82
Sølvvegen i Asker
Asker kommune i Akershus
Kongeveg 1665
Nr. 256 i Nasjonal verneplan
Historikk e Strekningen inngår i forlengelsen av Norges første kjøreveg
som gikk fra Kongsberg til Hokksund, men som ble forlenget til
Christiania noen år senere. Karakteristisk for vegen er at den følger den
rette linje, bakke opp og bakke ned. Vegen er delvis bygget opp med
sidemurer av tørrmurt stein, og inngikk i postvegen mellom Christiania
og Stavanger. Strekningen er relativt autentisk etter at vegen ble utvidet
for at to vogner skulle kunne passere på slutten av 1700-tallet. Vegen
fungerte som hovedveg helt fram til 1905. Store deler av traseen til
Sølvvegen er intakt, men mange strekninger er endret i senere år.
Reiseinfo e Strekningen ligger på Gamle Drammensveg i Asker og går
til kommunegrensen mot Lier. Mesteparten av Gamle Drammensveg
følger den gamle Kongevegtraseen.
e
Sandvika
E 18
Tranby
Oslofjorden
e
Asker
e
90
Buskerud
Drammen
Akershus
e
Frogner plass / Kirkeveien
Oslo kommune
Bygate og byrom 2002
Hederlig omtale i Vakre vegers pris 2006
Historikk e Frogner plass og Kirkeveien langs Frognerparken var
tidligere en sliten bygate med mye trafikk. Strekningen er i dag rustet
opp, og Frogner plass er blitt et vakkert og funksjonelt trafikknutepunkt.
Kirkeveien er i dag en flott aveny som formidler overgangen mellom
parken og byen på en vakker måte. Parken er trukket ut i gaten, eller
kanskje er det gaten som er blitt en del av parken?
Majorstuen
Ring 2
Frognerparken
Frogner
Skøyen
Slottsparken
E 18
94
Gamlebrua
Elverum kommune i Hedmark
Fagverksbru 1862
Nr. 81 i Nasjonal verneplan
Historikk e Gammelbrua ble bygget som fagverksbru med overliggende
fagverk i stål. Brua ble bygget i Skottland, demontert og satt opp
i Elverum. Den var opprinnelig planlagt som kombinert veg- og
jernbanebru, men det ble aldri realisert. Brua er en av Norges første
fagverksbruer.
Reiseinfo e Brua krysser Glomma i Elverum sentrum sør for den nye
brua. Fra rv. 3 på vestsiden av Glomma.
3
25
3
e
Elverum
25
e
Hamar E 6
Mjøsa
100
2
3
Gamle Strynefjellsveg
Sogn og Fjordane
Galdane
Vindhella
Kongevegen over Filefjell
Stalheimskleivene
Dalseide–Eidslandet
Seltunåsen
Lærdalstunnelen
Stegastein
Måbødalen
Hordaland
Postvegen gjennom Åsane
Tokagjelet
Jondal–Utne
Gamlevegen over Haukeli
1 Vindhella / 2 Galdane / 3 Seltåsen / 4 Stegastein /
5 Lærdalstunnelen / 6 Stalheimskleiva / 7 Dalseid-Eidslandet /
8 Postvegen gjennom Åsane / 9 Tokagjelet / 10 Jondal-Utne / 11 Måbødalen /
12 Tjennsvollkrysset / 13 Terland klopp /
Tjensvollkrysset
Rogaland
Terland klopp
114
Region
Vest
fj e l lov e rg a n g e r m e l lo m v e st o g ø st : 14 Gamlevegen over Haukeli /
17 Gamle Strynefjellsveg / 18 Kongevegen over Filefjell
Vindhella
Lærdal kommune i Sogn og Fjordane
Bergenske kongeveg 1793, ombygd i 1843 etter fransk prinsipp
Nr. 28 i Nasjonal verneplan
Historikk e Strekningen over Borgund inngår i den bergenske kongeveg
som sto ferdig i 1793 etter generalvegmester Hammer. Ved Vindhella var
vegen så bratt og vanskelig at den ble bygd om i 1840-årene. Den nye
vegen slynger seg oppover den bratte lia med fire hårnålssvinger med
tørrmurte steinmurer på opptil 15 meters høyde etter anvisninger
av kaptein Finne. Allerede etter 30 år ble denne avløst med en ny
hovedveg som ble lagt utenom den bratte. Den eldre vegen er lite
endret og viser hvordan veger ble bygget i bratte fjellpartier før
dynamitten ble tilgjengelig.
Reiseinfo e Vindhellavegen brukes i dag som turveg
og kan nås fra Borgund stavkirke eller Husum.
e Årdalstangen
5
So
e
gn
fjo
rd e
n
53
E16
æ
rd
als
tun
nel
en
e Lærdalsøyri
L
116
E16
52
Den dansk-norske maleren Johannes Flintoe (1787–1870) besøkte flere
steder rundt Sognefjorden sommeren 1819, blant annet Lærdal. Maleriet
henter motiv fra Gamle Vindhellavegen.
Tokagjelet
Kvam kommune i Hordaland
Første generasjon bilveg, 1907
Nr. 168 i Nasjonal verneplan
Historikk e Vegen er bygget med tunneler og halvtunneler i en
fjellkløft fra Kvamskogen og ned mot Norheimsund med en lengde
på tre kilometer. Dynamitten gjorde at det ble billigere og mindre
arbeidskrevende å sprenge i fjell, og veger kunne bygges der det før
var umulig. Den tyske krigsmakten underminerte vegen med tanke
på å kunne sprenge den om nødvendig. Femten kors viser hvor dette
ble gjort. Heldigvis ble det aldri aktuelt å sprenge vegen. De gamle
tunnelene er viktige vitnesbyrd om hvordan de ble utformet. Vegen ble
avløst av fire nye tunneler på 1960-tallet.
Reiseinfo e Parallelt ved rv. 7. Det er til dels vanskelig adkomst og ingen
biloppstillingsplasser for å se på de gamle tunnelene.
E 16
e Bergen
7
Ha
48
rd
a
e
ng
rfjo
rd e
n
49
E 39
13
132
Tjensvollkrysset
Stavanger kommune i Rogaland
Platebru over rundkjøring, 2010
Historikk e På Tjensvoll er det bygget ei egen bru for gående og
syklister, som går i en sirkel over rundkjøringen. Brua gir bedre
framkommelighet for alle trafikantgrupper og er spesielt gunstig for
syklister. Statens vegvesens visjon «På veg for et bedre samfunn» betyr
å ivareta alle trafikantgrupper. Det er lagt vekt på en god arkitektonisk
utforming som gir krysset identitet, og om kvelden er den opplyste brua
en fin kontrast til omgivelsene.
Reiseinfo e Krysset E39 / fv. 509.
E39
Store
Stokkavatnet
Stokka
Eiganes
509
Mosvatnet
Solborg
Madla
Hafrsfjord
138
E39
Terland klopp
Eigersund kommune i Rogaland
Hellebru, tidlig på 1800-tallet
Nr. 176 i Nasjonal verneplan
Historikk e Terland klopp er en 60 meter lang steinhellebru bestående
av 21 løp. Etter en flom ble de gamle hellene byttet ut med betongdekke
mellom steinpilarene. Bakgrunnen var også å forsterke brua for store
kjøretøy pga. et grustak. Brua er en av verdens lengste hellebruer. Den
ligger vakkert til i landskapet over elva Gyaåna.
Reiseinfo e Ved fv. 42, Sirdalsvegen mellom Eigersund og Tonstad.
d
alan
Ro g g d e r
A
t
s
Ve
E39
42
42
E 39
e Egersund
140
e Moi
Gamlevegen over Haukeli
Odda kommune i Hordaland, Vinje kommune i Telemark
Høyfjellsveg, chaussé 1874
Nr. 57 i Nasjonal verneplan
Historikk e Vegen mellom Røldal i Hordaland og Vågsli i Telemark ble
bygget ut i perioden 1860–89 etter anvisninger fra vegdirektør Hans
Herman Krag. Vegen var en av de første kjørevegene over høyfjellet
som var anlagt etter nyere vegbyggingsprinsipper. Den var kun åpen for
sommertrafikk. Vegen er bygget etter chausséprinsippet og er delvis
bygget opp på tørrmurte sidemurer med stabiliserte vegskråninger og
stabbestein som sikring. Strekningen over Haukeli sto ferdig allerede i
1874 og var kun åpen for sommertrafikk. Ved Dyrskar ble det på grunn
av rasfaren bygget en tunnel, men siden denne lå i et snøhull, ble vegen
lagt utenom allerede i 1919. Først i 1968 ble vegen avløst av helårsveg.
Reiseinfo e Vegen ligger ved fylkesgrensen mellom Telemark og
Hordaland. På grunn av oppdemming er det en bit som er borte ved
Haukeliseter.
e Odda
Hardangervidda
13
E134
e Røldal
E134
d
lan
rd a
d
Ho alan
g
Ro
13
142
Telemark
E134
9
144
Gulsvik gamle bru
Buskerud
Sølvveien i Lier
Sentrumsringen i Drammen
Telemark
Byklestigen
Smedbrua
Vestfold
Ravegen i Borre
Borgestadalleen
Brevikbrua og Grenlandsbrua
Murane
Fånefjell
Vest-Agder
Tronåsen
Tveitsund bru
1 Tronåsen / 2 Bakke bru / 3 Knuden / 4 Byklestigen /
5 Fånefjell / 6 Tveitsund bru / 7 Murane / 8 Bruene i Brevik /
9 Borgestadalleen / 10 Ravegen i Borre / 11 Smedbrua /
12 Sentrumsringen i Drammen / 13 Sølvvegen i Lier / 14 Gulsvik gamle bru /
Fjellovergang mellom sør og vest: 15 Gamlevegen over Haukeli
Bakke bru
Knuden
152
Aust-Agder
Region
Sør
Fånefjell
Bygland kommune i Aust-Agder
Første generasjon bilveg 1926
Nr. 49 i Nasjonal verneplan
Historikk e Over Fånefjell går det tre generasjoners kjøreveger. Den
eldste kjørevegen er svært bratt og rasutsatt. Vegen ble avløst av en
kjøreveg som ble lagt i halvtunnel i den bratte fjellsiden nede ved
fjorden. Den nye vegen var flat, og halvtunnelen skjermet for ras. Vegen
ble med tiden for smal, og den ble avløst av veg i fjelltunnel i 1962.
Reiseinfo e Rv. 9. Skiltet kulturminnesti over fjellet med flott utsiktsplass
på toppen.
e Bygland
B yg l a n d
sfj o
rd
en
er
gd
t-A
r
Au s
de
-A g
Vest
9
162
Smedbrua
Øvre Eiker kommune i Buskerud
Hvelvbru 1767
Nr. 221 i Nasjonal verneplan
Historikk e Smedbrua er sannsynligvis Norges eldste steinhvelvbru.
Den går over Fiskumelva og ligger langs Sølvvegen, Norges eldste
kjøreveg, fra 1624. Brua avlastet en eldre trebru, det antas at dette har
sammenheng med transporten til sølvverket i Kongsberg. Det er få
kilder om brua, men det kan antas at den ble oppført av steinbyggere
fra sølvverket. Stabbesteinene på brua er satt på i nyere tid. Det antas at
rekkverket opprinnelig gjennomgående har vært av stein.
Reiseinfo e Fv. 72, Gamle Kongsbergveg mellom Darbu og Kongsberg.
Hokksund e
E134
37
35
40
Ei
Kongsberg e
r
ke
e Notodden
176
en
d
keru
Bus
k
mar
Tele
E134
40
Sentrumsringen i Drammen
Drammen kommune i Buskerud
Hovedveg i by 2002–2008
Øvre Sund bru, Vakre vegers pris 2004
Historikk e Sentrumsringen i Drammen er en kapasitetsterk hovedgate
som avlaster gatene i sentrum for gjennomgangstrafikk og drenerer
trafikk fra lokalvegnettet til hovedvegnettet. Det har vært lagt stor vekt
på at Sentrumsringen skal være en bygate som er utformet på stedets
premisser med solid materialbruk. Bragernestunnelen og Øvre Sund bru
er de nye lenkene som knytter ringen sammen.
Øvre Sund bru er ei bjelke-/platebru i fem spenn med lengde på
148 meter og landkar i hugget stein som går innover land. Den har fire
kjørefelt og en utkraget gang-/sykkelbane. Utformingen er et resultat
av en arkitektkonkurranse. De avrundede skivesøylene er utformet for å
minimere flomvann. Glasskjermen ved gang-/sykkelbanen både skjermer
de myke trafikantene fra forurensing fra bilene og beskytter mot vind.
Reiseinfo e Fv. 283, Sentrumsringen i Drammen.
E 18
Åssiden
Bragernes
E134
23
Strømsø
Konnerud
Drammensfjorden
E 18
178
Gulsvik gamle bru
Flå kommune i Buskerud
Hengebru 1906
Nr. 224 i Nasjonal verneplan
Historikk e Gulsvik var tidligere et sentralt knutepunkt mellom
dampskipstrafikken på Krøderen og vegen videre oppover Hallingdal.
Gulsvik gamle bru var en av de første hengebruene som ble bygget,
og den første med hengekabler av tvunne stålvaiere. Med sitt spenn
på 97 meter var den i sin tid Skandinavias lengste og vakte oppsikt i
sin samtid. Hengebruer ble med tiden en vanligere brutype som ble
mye brukt for å krysse større elver og sund. Brua ble forsøkt sprengt av
norske styrker under det tyske felttoget i aprildagene 1940. I 1971 ble
vegen lagt utenom den gamle brua. Brua ble renovert i 2010.
Reiseinfo e Ved rv. 7 i Gulsvik.
e Nesbyen
Op
pl
Bus and
ker
ud
7
Flå e
211
Kr
ød
e re
n
184
Gulsvik gamle bru ble bygget i perioden 1903–05 av Kværner Brug i Kristiania. Brua og vegen som ble bygget langs Krøderen avlastet dampbåten «Norefjeld» som
tidligere transporterte passasjerer over Krøderen. Dampbåter ligger fortøyd ved dampskipskaia ved vestre tårnpillar. Foto er tatt 18. mai 1905.
186
Hilsen fra Riksantikvaren
Veger og bruer binder landet sammen. De er sentrale kilder
til kunnskap om utviklingen av det norske velferdssamfunnet.
Statens vegvesen har all mulig grunn til å være stolt av
sin historiske arv der veger og bruer er bygget med solid
håndverk i en utfordrende topografi.
Noen av de viktigste vegminnene er samlet i etatens
landsverneplan. Riksantikvaren ønsker fortsatt å bidra til
at et utvalg bruer og veger blir bevart for ettertiden. Jeg vil
gratulere Statens vegvesen med 150 år som statlig etat.
Jørn Holme
190
Bildeliste
Adriansen, Jan | statens vegvesen : 119
Andersen, Frank: 23
Andresen, Anette: 92
Andresen, Bjørn | statens vegvesen : 79
Aurlien, Håkon | statens vegvesen : 28, 29, 30, 31, 37, 38,
55, 79, 82, 85, 89, 99, 101, 102, 103, 105, 107, 113, 138, 141,
155, 156, 157, 159, 162, 171
Bjørtvedt, Erlend: 84
Busterud, Henriette Erken | statens vegvesen : 93, 151
Brandtzæg, Pål | statens vegvesen : 104
Brun, Johan: 109
Crolla, Santina: 168, 178
Eikehaug, Tine | statens vegvesen : 142, 143, 149
Ellingsen, Roger | statens vegvesen : 65, 147
Engh, Ann Kristin | statens vegvesen : 120
Grønsdal, Erling | statens vegvesen : 18, 79
Gundersen, Tor Arvid A | statens vegvesen : 167
Hansen, Torstein | statens vegvesen : 35
Havran, Jiri: 135
Helland, Frode Inge: 71
Hermann, Christin | statens vegvesen : 56, 57
Hoftun, Ingvill | statens vegvesen : 90, 91, 128, 129,
130, 182,
Ingilæ, Frank Martin: 27
Jensen, Giselle | statens vegvesen : 33
Kanck, Wiggo | statens vegvesen : 68, 69
Karlsson, Bengt: 20
Krøvel, Joakim: 95
Krøvel-Velle, Sigmund: 123, 150
Løken, Audun: 78
Moen, Vegar: 122
Nielsen, John-Ivar | statens vegvesen : 83
Nonås, Nils | statens vegvesen : 127, 131
Nordbø, Bård Asle | statens vegvesen : 86, 87
Opeide, Knut | statens vegvesen : 23, 43, 44, 45, 47, 49, 54,
59, 60, 61, 74, 76, 77, 108, 113, 132, 133, 138, 139, 151, 189, 189
Ravnestad, Heidi | statens vegvesen : 23
Skaar, Steinar | statens vegvesen : 73
Skotvold, Martin | statens vegvesen : 96
Smådahl, Eva | statens vegvesen : 117, 121, 126, 188
Storflor, Harald | statens vegvesen : 52, 53
Synnes, Odd: 48
Sørli, Lars | statens vegvesen : 180
Tallaksen, Harald | statens vegvesen : 160, 161, 163, 183, 185
Tungesvik, Torbjørn | statens vegvesen : 169
Wold, Kjell | statens vegvesen : 164, 165, 173, 174, 175, 177,
179, 181
Wæhler, Jarle | statens vegvesen : 39, 49, 67, 125, 137
Zellien, Werner: 41, 63, 111
annet :
Fra Firda Sjåførforening: 49
Fra Blodvegmuseet: 42
Fra Lindesnes Bygdemuseum: 158
Fra Nasjonalmuseet: 75, 92
Fra Norsk vegmuseums arkiv: 14, 22, 32, 48, 78, 79, 97, 112,
116, 118, 137, 144, 145, 146, 150, 154, 158, 184, 186, 187 188
Fra Riksantikvarens arkiv: 16
omslag :
Knut Opeide: «Vinterveg»
191