Transcript Videreutvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ

Quo Vadis, EPJ?
muligheter og forutsetninger for videreutvikling av elektronisk pasientjournal
dr.med. Hallvard Lærum
Stab IKT, Oslo Universitetssykehus HF
Status
Status for EPJ
hva vi har fått så langt
• Stasjonær, tekstdominert elektronisk pasientjournal
– har erstattet papirjournal og gjort journalen mer tilgjengelig på kontor
– krever skanning av kurve og andre papirskjemaer
• Laboratoriesvar
– formidles raskt men oppfølging og kvitteringsrutiner svikter
– kan bestilles elektronisk, men bestillingsrutinene er ofte tungvinne
• Talegjenkjenning
– gir dokumentasjon som er raskere for sykehuset
– gir dokumentasjon som ofte er mer arbeidskrevende for legen
• Digitale radiologiske undersøkelser (PACS)
– gir rask tilgang til røntgenbildene
– eksisterer oftest separat fra eller svakt integrert med EPJ
Status for EPJ
ikke ille, men heller ikke bra
• Kompliserte og ofte lite brukervennlige
systemer
• Begrensede muligheter for å finne
informasjonen vi trenger
• Gjentatt registrering i stedet for gjenbruk
• Begrensede muligheter for å utveksle
eller dele data med helsepersonell vi
samarbeider med
Muligheter
Hørt den før?
Muligheter
Brukervennlighet og usability
Muligheter
Brukervennlighet og usability
Muligheter
Brukervennlighet og usability
Muligheter
Brukervennlighet og usability
Ref: Gry Seland, Dag Svanæs NTNU
https://www.idi.ntnu.no/~erostig/tdt4213/usability-testing.pdf
Muligheter
Struktur og gjenbruk
Muligheter
Struktur og gjenbruk
Oversikt og trender for en pasient
Muligheter
Struktur og gjenbruk
Gjenbruk ved bestilling
Kliniske
opplysninger
Kliniske
opplysninger
Kliniske
Kliniske
opplysninger
Kliniske
opplysninger
Kliniske
opplysninger
opplysninger Blodkultur dyrkning
Blodkultur dyrkning
Blodkultur dyrkning
Blodkultur dyrkning
Blodkultur dyrkning
Muligheter
Struktur og gjenbruk
Gjenbruk ved dokumentasjon
Viktigste
lab.resultater
Resyme av
oppholdet
Epikrise
Resyme av
oppholdet
Viktigste
lab.resultater
Faste
medikamenter
Patologisvar
Radiologifunn, etc.
Faste
medikamenter
patologisvar,
radiologifunn,
etc..
Muligheter
Struktur og gjenbruk
Gjenbruk ved kommunikasjon
Muligheter
Struktur og gjenbruk
Vedlikehold og gjenbruk av lister
Innlagt for nyresvikt 14.03 - 21.03 2012
Muligheter
Struktur og gjenbruk
Ulike statistikker, f.eks. resultat av behandling
For en pasientgruppe
For en seksjon eller avdeling
Muligheter
Støtte for samarbeid
Lettere å diskutere
med kollegaer ved andre institusjoner
Lettere å se den samme informasjonen
under diskusjoner
F.eks.
Hvordan gitt det
med pasienten etter
utskrivelse?
Lettere å se hvor pasienten er,
har vært, og er på vei (samhandling)
Muligheter
Å bruke protokoller
Bestilling av undersøkelser
Henvisning til andre spesialister
Booking av timer (rtg, poliklinikk, etc.)
Konkret plan for utredning og behandling
Muligheter
Å bruke protokoller
= prosesstøttende EPJ
Muligheter
Støtte til å ta riktige beslutninger
• Ikke bestille den samme undersøkelsen når en
identisk akkurat er sendt laboratoriet
• Ikke bestille MR på pasienter med implantater
som reagerer på magnetisme
• Unngå å forskrive medikamenter pasienten er
allergisk mot
– Også via kryssallergier
• Være bevisst om man må velge å kombinere
legemidler som har uheldige interaksjoner
– Men styre unna hvis man kan
• Få tips om tenkelige differensialdiagnoser om
man står fast
Gode eksempler
Avansert struktur og funksjonalitet
Spaarne Ziekenhuis Hoofddorp, Nederland
IKT-utvikling styrt av god forskning
Utvikling av gode brukergrensesnitt
”Lifelines” - University of Maryland
Gode innføringer
Regenstrief Medical Record System,
Indiana University Medical Center
Beslutningsstøtte, Redusert feilmedisinering,
effekt av elektronisk bestilling
UKE – University Medical Center Hamburg-Eppendorf
Forutsetninger
Forutsetninger
Lokal tilpasning
Arbeidsrutiner
Funksjonalitet
funksjonalitet tilpasset lokale arbeidsrutiner, og lokale arbeidsrutiner tilpasset funksjonalitet
Forutsetninger
Konfigurerbarhet
• Informasjonsutvalg og presentasjonsmåte
– Forskjellige legespesialister konsentrerer seg om helt ulike
informasjonstyper
• Planer, roller, ansvar, arbeidsoppgaver
– Forskjellige sykehus har ulike varianter av protokoller ut fra
tilgjengelige ressurser og praktiske forhold
– Samme pasient kan ha parallelle utredningsløp med hver sine
ansvarlige leger
• En teknisk betenkning:
– konfigurerbarhet øker teknisk kompleksitet og risiko for feil
– konfigurasjoner kan ”forsvinne” ved større oppgraderinger
Forutsetninger
Strukturering av informasjon
•
Noen opplysninger kommer ferdig strukturert
– Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi
•
Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den
vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke
– Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi
svarrapporter
– Eks.
Ingenfravær
har gjenkjennbare
av gjenkjennbare
flaggfelter
for normalt/unormalt/usikker
for
tolkning
normalt/unormalt/usikker
tolkning
•
Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv
– Eks. målinger ved manuell
klinisk undersøkelse:
klinisk undersøkelse:
blodtrykk,
blodtrykk,
puls
puls
– Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer
• Strukturering for
Funksjonaliteten
er et
å strukturere
potensielt tidssluk
informasjon
(1) må være rask og
presis,
og kun anvendes
informasjon
som skal gjenbrukes.
• Funksjonaliteten
måpåvære
rask og presis,
• Må kun anvendes på informasjon som senere skal
gjenbrukes.
(1) Kushniruk, A W, D R Kaufman, V L Patel, Y Lévesque, and P Lottin. “Assessment of a Computerized Patient Record System: a
Cognitive Approach to Evaluating Medical Technology.” M.D. Computing: Computers in Medical Practice 13, no. 5 (October 1996): 406–
415.
Forutsetninger
Standardisering
• Journal- og dokumentstruktur
– En felles generisk dokumentform letter utveksling av
informasjon
– Dokumenttyper angir innholdet, men trenger vi over
3000?
• Kliniske variabler inkl. anamnese
– Målinger, observasjoner og symptomer
• Struktur av sammenstillinger/utvalg
–
–
–
–
Legemidler
Tidligere sykdommer, diagnoser og kontakter
Sosiale forhold
Kritisk informasjon (CAVE/Allergier)
• Protokoller og behandlingslinjer
– Format og logisk språk
– Innhold: tidspunkt, rekkefølge, beslutningspunkter
• Tiltak, intervensjoner, undersøkelser, prøvesvar
Med flere…
Standardisering
Standardisering har gitt resultater før
Standardisering
Kan vi kalle en spade for en spade?
Stikkspade
Skuffe
Kakespade
Spade
Hagespade
Hagespade
Lekespade
Spade
Standardisering
Synonymer og Koblinger
Blodprosent
Hct
Hematokritt
Hbg Hemoglobin
Hb Haemoglobin
Hgb
Hemoglobin
Varianter
P-Hemoglobin
B-Hemoglobin
F-Hemoglobin
U-Hemoglobin
X-Hemoglobin
Erc-MCH
X-MCH
X-MCHC
Erc-MCHC
Hemoglobin A1c
HbA1c
Standardisering
En bitter medisin
•
Lang og bratt læringskurve
–
–
–
•
Krevende vedlikehold
–
–
•
Fagkunnskap oppdaterer standarder
Standarder er ”alltid foreldet og aldri komplett”
Utfordrende innføring
–
–
–
–
–
•
Hva vi egentlig trenger standarder på, og hvor finkornede de skal være
Innhold av eksisterende standarder (mange og omfattende)
Bruk og vedlikehold av standarder
Dyrt og tidkrevende å tilpasse IKT-systemer til nye standarder
Lite å vinne hvis ikke flertallet innfører standarden
Vanlig å tolke standarder feil
Ofte sterk motstand lokalt
Få suksesshistorier så langt for kliniske IKT-systemer i Norge
MEN: Alternativene gir oss ikke resultatene vi ønsker
•
•
•
Natural Language Processing (NLP) er for upresist, og er selv avhengig av en
standardisert kunnskapsdatabase å forholde seg til
Avanserte indekseringsteknikker klarer ikke å håndtere tvetydighet
Å samle alle EPJ i en felles er dyrere enn å forbedre de vi har, og løser bare deler av
problemet
Standardisering
Hva bør vi gjøre som leger?
• Gjøre oss kjent med det som finnes
internasjonalt
– Eks. OpenEHR, HL7 versjon 3, SNOMED CT, LOINC
• Ta lederskap i valg, utvikling og vedlikehold av
egnede og ønskede standarder
• Sørge for utnyttelse samtidig med innføring i
EPJ-systemene
– Eks. tilbakeføre oppsummerte data til den som
registrerte
– Eks. arketyper i DIPS Arena
Takk for meg!