Transcript Klikk her for å lese menighetsbladet, nr 6 2014

Menighetsbladet
Desember 06/2014
Møte med
Sissel og Svein Wessman
side 4
VÅGSBYGD HAR FÅTT
KIRKEGÅRD
SIDE 13
FRA MENIGHETSLÆRER TIL
SKOLELÆRER
side 16
Kunstner
Jeannie Mae Ozon
Høydal
side 20
leder
Menighetsbladet
Redaksjon:
Hans Petter Mjølund (ansv.)
Nils Terje Andersen
Tor Holte
Reidun Strømme
Marit Bjorå Hammersland
Helge Hernes
Einar Øslebye
Roy-Cato Myrvang (foto)
Redaksjonens adresse:
Nordre Hovedgårdsvei 19
4621 Kristiansand
[email protected]
Grafisk produksjon:
Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS
www.kai-hansen.no
Vågsbygd menighet
Adr: Nordre Hovedgårdsvei 19
4620 Kristiansand
Bank konto: 3000 07 70066
Hjemmeside:
www.vagsbygdmenighet.no
E-post Adresse:
Vaagsbygd.menighet@
kristiansand.kommune.no
Kirkens hus servicetorget
38 19 68 00
Tilsatte
Kontor/privat
Daglig leder: Per Gunnar Pedersen
38 19 68 30 / 918 94 925
[email protected]
Diakon: Mette Brammer Stoveland
38 19 68 31 / 380 16490
[email protected]
Kantor: Bjørn G. Odden
957 34 735/ 472 98 549
[email protected]
Kateket: Sigurd Tveit
38 19 68 32 / 416 49 666
[email protected]
Sokneprest: Nils Terje Andersen
38 19 68 33 / 472 90 370
[email protected]
Kirketjener: Simon Køsker
38 19 68 35 / 994 23 724
[email protected]
Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund
38 19 68 37 / 995 69 515
[email protected]
Menighetspedagog: Kathrine Ravnevand
38 19 68 37 / 996 40 709
[email protected]
Kapellan: Mia Ottersen
[email protected]
38 19 68 34 /922 96 165
Faks: 38 19 69 53
Kirkeskyss: 38 19 68 39
FOR HENVENDELSER OM
DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT
Kirkens hus servicetorget
Gyldenløvesgate 9
Åpent mandag til fredag 09-15
38 19 68 00
Møkkete og lite innbydende. Sånn var
den aller den første kirke - sånn var
stallen i Betlehem. Men der skjedde
det et mysterium, som fortsatt feires,
og som fortsatt skaper kunst, tanker,
musikk og mening. Ingen skjønte fullt
ut hvem den lille gutten var. Og ingen
kunne vite hva han skulle bety for
milliarder av mennesker, og for jorden
han kom til. Menneskerettigheter,
likeverdstanker, humanistiske verdier…
han gjennomstråler alt den dag i dag.
Det kunne ikke være mulig å fatte det,
der og da, om himmelen aldri så var
opplyst av engler. Men gjeterne skjønte
nok til å bøye kne, englene skjønte
nok til å synge, og foreldrene nok til å
undre seg.
Og sånn ble det til, at Jesu første
menighet skulle bestå av fattige gjetere
og velstående vismenn, svarte og hvite,
menn og kvinner, nysgjerrige og dypt
søkende, -og engler.
Har kirkene her til lands noe til felles
med stallen i Betlehem? Det er vel
lettest å se forskjellene. Stallen var
møkkete og enkel. Kirkene er som
regel pene å se på, og rene inni. Men
ser du nærmere etter, kan du se at
også kirken samler mennesker som
normalt ikke ville hengt sammen.
Som her i Vågsbygd: Det er ikke lik
økonomi, ikke lik sosial omgangskrets,
ikke likt politisk ståsted eller lik
historie som forener. Men noe annet.Vi
kommer fra nord og sør, fra lavstatus
og høy status, fra høyre og venstre…
ja, -hvorfor? Antakelig fordi vi lokkes
på en eller annen måte. Og han som
Ofringer
28.09.2014
05.10.2014
12.10.2014
19.10.2014
19.10.2014
26.10.2014
02.11.2014
02.11.2014
09.11.2014
16.11.2014
16.11.2014
Kirkens SOS
Menighetsarbeidet
Menighetsarbeidet
Kirkens nødhjelp
Menighetsarbeidet
Kirkens ungdomsprosjekt
Menighetsarbeidet
Menighetsarbeidet
Speideren
Menighetsarbeidet
Menighetsarbeidet
lokker oss forener.Vi blir likeverdige
der.
Som stallen var, er kirken et hus for
alle som leter. Den består ikke av folk
som forstår alt. Jeg har ikke funnet
noen som gjør det, bare en og annen
som later til å tro det. Men jeg har
funnet mennesker som bøyer seg for
den merkverdige menneskesønnen,
noen som undrer seg over det han
sa og gjorde, og andre som synger
om det. Kirken er åpen for alle. For
den som lykkes, og for den som ikke
lykkes, enten det er med karrieren,
ekteskapet, det sosiale livet, eller
andres forventinger.
Og i det jeg skriver det, spør jeg meg
selv: Er dette virkeligheten hos oss?
Det er vanskelig å skape et virkelig
åpent fellesskap. Det må i tilfelle skje i
dragsuget av bevegelsen julenatta satte
i gang. Det skjedde i de dager. Fordi
Jesus kom, og fordi de søkende kom.
Og vi som leter kan la det skje igjen.
Derfor håper jeg du kommer til kirken
denne jula. Da skjer det som skjedde
i de dager, igjen. I våre dager, og i våre
hjerter.
Nils Terje Andersen
kr 8 478,00
kr 10 876,00
kr 11 023,00
kr 17 784,00
kr 4 695,00
kr 12 185,00
kr 9 792,00
kr 4 189,00
kr 11 122,00
kr 9 542,00
kr 2 893,00
Forside bilde: Kristtorn hos fam. Ingebretsen i Solliveien.
Tanker
Jesus måtte flykte til Egypt!
Lampedusa er første stopp for
titusener av flyktninger fra Afrika og
Midtøsten på vei til Europa.
I fjor ville det skapt førstesideoppslag,
nå er enhver ny ankomst eller forlis
bare en til i rekken: Det antas at
mer enn 100.000 båtflyktninger
har ankommet hittil i år. Dette er
dramatisk.
Blir vi ufølsomme overfor
andres lidelser?
«Han kom til sitt eget, og hans egne
tok ikke imot ham».
«Hun svøpte ham og la ham i en
krybbe, for det var ikke husrom for
dem».
Jesus måtte legges i en krybbe. – De
tok inn et sted som ikke var for
mennesker, Så måtte den lille familien
legg ut på en lang vandring for å redde
seg fra en despot. Heldigvis var det lett
å få asyl i Egypt.
45millioner mennesker er på flukt fra
væpnet konflikt og overgrep. Minst
23 millioner av dem er barn. Det er
ikke så lett å forstå så store tall. Det
er heller ikke så lett å ta inn over seg
lidelsene, savnet og sorgen som alle
disse menneskene opplever. Likevel må
vi holde fast ved: Dette angår oss!
Dette angår oss både som
medmennesker og som troende. Gud
er der folk er. Gud er også blant folk
på flukt. Jesus var selv på flukt i sin
barndom. Han måtte flykte sammen
med sine foreldre fra en despotisk
statsleder. Det er en beretning
mange kan kjenne seg igjen i. Den
gang som nå må mennesker flykte fra
despotiske ledere, krig, okkupasjon,
religiøse fanatikere, etniske konflikter,
diskriminering og utestengelse. Jesus
stiller seg alltid på de undertryktes
side. Jesus stiller seg blant de millioner
av mennesker som er på flukt i dag og
ber oss engasjere oss for deres sak.
Når mennesker kommer til Norge og
ber om asyl, er Jesus også blant dem.
Det er vår plikt som medmennesker
og kristne å ta godt vare på flyktninger
som kommer til oss. Ikke bare når
de eventuelt har fått asyl og lovlig
opphold i landet, men også før de får
asyl og det gjelder også dem som har
fått avslag på sin asylsøknad, som ikke
tør reise tilbake til sitt hjemsted og må
leve i skjul.
Det hevdes at kirken ikke skal blande
seg inn i politikk, men overlate
politikken til de folkevalgte Kirken
skal derimot være opptatt av den
himmelske herlighet, der religiøse
følelser kan få leve uforstyrret av
denne verdens konflikter, hevdes det.
Julens budskap er annerledes. Den sier
at Gud er kommet inn i vår verden slik
alle mennesker skal vite hvem Gud er
og hva Gud vil med menneskene:
«Herrens Ånd er over meg, for han
har salvet meg til å forkynne et godt
budskap for fattige. Han har sendt meg
for å rope ut at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen, for å sette
undertrykte fri og rope ut et nådens
år fra Herren.»
Julens budskap er at Gud vil at dette
skal skje i verden alle steder og til alle
tider. Englene understrekte det:
«Ære være Gud i det høyeste og fred
på jorden blant mennesker Gud har
glede i.
Familien fra Nazareth måtte ta til
takke med et rom som ikke var for
mennesker, Betlehem var overbefolka.
I Norge har vi god plass og et oljefond
som har passert 5.500 milliarder. Men
Jesus hadde trolig fått avslag på asyl
søknaden.
Sigurd Tveit
Kateket
Kirkens kropps-språk Velkommen til samtalekveld om hvordan vi kan gjøre gudstjenestefellesskapet enda bedre.Vi kaller det Kirkens
kropps-språk. Det dreier seg om at vi er tilstede og hvordan vi er tilstede i menighetens hovedsamling. Mia Ottersen,
Helge Hernes og Gjert Langfeldt innleder til en samtale i kirkestua søndag 18. januar kl. 18.30. Velkommen til en meningsfull søndagskveld!
3
Møte med
Sissel og Svein Wessman
Sissel og Svein Wessman har vært en viktig del av
Vågsbygd menighet gjennom mange år. Sammen med
venner, barn og barnebarn har de bidratt til fellesskapet
i Vågsbygd menighet.
Sissel har bl.a. vært medlem av menighetsrådet i 10 år og er nå sektorleder for misjon. Svein var tidligere
initiativtager for Venners vennerkvelder, var en ivrig kirkegjenger og
huskes godt for de flotte blomsterdekorasjoner han laget til kirkerommet
og menighetsalen. Begge to har vært
aktive i NMS.
4
Aktive med trening har de alltid vært,
og delt mange gode skiturer, løpeturer
og sykkelturer i både inn – og utland.
Så en dag, 22. juni 2011, skjedde noe
helt uventet.
Svein kom hjem fra en sykkeltur og
kjente på et ubehag i høyre fot, forteller Sissel tankefullt. Han mistet etter
hvert følelsen i den, og vi ringte 113
etter kort tid. Det viste seg at han
hadde fått en liten hjerneblødning.
Da han kom inn på sykehuset fikk han
enda en, og den var kraftig. Jeg trodde
lenge på at han ville komme seg igjen
etterpå, få tilbake mye av førlighet og
tale. Men utpå høsten måtte jeg innse
at skaden var varig. Førligheten i høyre
side var sterkt svekket og språket var
nærmest borte. Jeg forstod da at hans
(vårt) liv ville bli veldig annerledes.
Tekst: Marit Bjårå Hammersland
Foto: Roy-Cato Myvang
På hvilken måte har dere taklet den nye hverdagen?
Vi har fått veldig god kommunal hjelp
og gode hjelpemidler. Det finnes støtteordninger som gir oss avlastning. Ja,
jeg sier til mange at vi er heldige som
bor i Norge. Fordi vi har denne hjelpen
har jeg ønsket at han skal fortsette å
bo hjemme. Men jeg savner selvsagt
Svein som min turkamerat og samtalepartner.
Dere har mange gode venner.
Hva har det betydd for dere i
denne tiden?
Sissel smiler.Vi har hatt mye glede
og hjelp av våre venner! Alle har stilt
opp og besøkt oss, og det er vi veldig
takknemlige for. En guttegjeng fra
menigheten har tatt Svein med seg ut
på tur en gang i uken etter at han kom
hjem. De har bl.a. vært i skogen med
grilling på bål, og besøker ofte Kirkens
Bymisjon. Sissel forteller at en gang
de kom hjem fra Odderøya, kunne en
av gutta smilende fortelle at de hadde
som vanlig sunget sammen. Svein
hadde da stemt i på sangen ”Navnet
Jesus blekner aldri” med stødig røst ,
så det hørtes fra øya og innover mot
byen! Evnen til å synge gamle, kjente
sanger har han beholdt.
Dere er fortsatt aktivt med i kirka, på
gudstjeneste og konserter.
Hva betyr kirka for dere i dag?
Det er en viktig ting å kjenne tilhørighet til en menighet, sier Sissel.
Der blir vi kjent med andre og andre
blir kjent med oss. Mange av vennene
våre fikk vi da ungene våre var små.
Det har vært lett for oss å fortsette å
gå i kirken etter det som hendte. Det
er jo her vi hører hjemme! Det er så
hyggelig når folk kommer og klapper
Svein på skuldra og sier: Hei. Godt å
se deg!
Hva er ønsket deres for tiden
fremover?
Jeg tenker i grunnen ikke så mye på
tiden fremover, svarer Sissel umid-
delbart.Vi har nå funnet vår form i en
ny hverdag og det fungerer greit. Jeg
finner ting vi kan gå sammen på, bl.a.
konserter, for det liker han. Jeg er glad
for at jeg har helse til å gi Svein nødvendig hjelp, for det blir jo naturlig nok
noen løft i løpet av dagen.
Mens vi har pratet, har Svein sett litt
på Sjakkturnering, og gjort noen treningsøvelser i stolen mens han teller
høyt. Evnen til å telle har han beholdt.
Han har sett bort på oss med et ”ja”
og løftet tommelen opp til en positiv
hilsen. For det er sånn Svein alltid har
vært, positiv og deltagende.
Et viktig informasjons- og
samtalemøte
DEMENS VAR TEMA
når
den Høyeste
blir menneske
Diakoniutvalget inviterte til en åpen
temakveld om demens i kirka vår 27.
oktober.
Torhild Tveite og Arvid Nilsen
som begge er spesialister innen
dette feltet – han som sykepleier
og universitetslektor, og hun som
sykepleier med lederansvar og
spesialutdanning innen demnes som
spesialfelt, ledet samlingen.
Det gode frammøtet kan tyde på at
det er behov for arrangementer med
dette temaet, og Diakoniutvalget har
Stjernene
smiler
englene
jubler
Tekst: Hans Petter Mjølund
Foto: Roy-Cato Myvang
Arvid Nilsen opplyser at det var
mange som kom, han vet ikke eksakt
hvor mange, men tror det måtte være
over hundre.
Temaet for kvelden var todelt. Arvid
Nilsen snakket om: Hva er demens?
Menneskesyn og holdninger. Torhild
Tveite snakket om: Hvordan kan vi på
best måte møte personer med demens
og deres pårørende?
Jul
og
vever
himmelen
inn
i våre
hjerter
evaluert det og vurderer om det skal
arrangeres noe tilsvarende i framtiden.
Om det er noen som vil vite mer
om demens – så kan vi anbefale
Nasjonalforeningen for folkehelse
sin hjemmeside om demens. Her er
mye god informasjon: http://www.
nasjonalforeningen.no/Demens/ Arvid
Nilsen kan også kontaktes – arvid.
[email protected]
Hentet fra samlingen
«Spor i et hjerte»
av Tove Houck
5
Gjesteskribenten
Ny kirkegård ved Voie kirke
Bent-Inge Misje,
Sjøforsvarsprest
I november ble den nye kirkegården i Voie innviet til
bruk. Kirkegården framstår som et arkitektonisk vakkert
parkområde ved Voie kirke.
Hva er bakgrunnen for kristne
kirkegårder, og hvilken
forståelse har man av disse i
dag?
Bakgrunnen for kirkegårder:
De første kristne ble ikke lagt på
egne gravplasser, men de kristne
begynte tidlig å begrave sine døde på
et særskilt område på de alminnelige
gravplassene. Martyrenes graver
ble et samlingssted for kristen
gudstjenestefeiring. Etter hvert ble
det bygget alter på disse gravstedene.
Da kristendomsforfølgelsen avtok, ble
det bygget kirker på disse stedene.
Man utviklet en overbevisning om
at martyrene spilte en særskilt rolle
for de døde. Martyrene hadde som
oppgave å be for dem, og de kunne
være deres hjelpere på dommedag.
Derfor ville de kristne gjerne begraves
nær martyrenes gravsteder for å
kunne sikre seg helgenenes forbønn.
Da man begynte å bygge kirker, ble
menighetens medlemmer gravlagt inne
i kirkene. De som ikke fikk plass inne,
ble plassert utenfor kirkebygningen.
Slik oppsto kirkegårdene som
begravelsesplasser. Gravferdene ble
holdt for å hjelpe den døde gjennom
skjærsilden og inn i saligheten.
Gravferden ble ikke foretatt i pietet
for den døde, men fordi det døde
legeme hadde vært Den Hellige Ånds
tempel og skulle stå opp fra de døde.1
det var et fellesskap mellom de hellige
som var gått foran, og den kjempende
og lidende kirke som var underveis.
Den kanoniske rett(katolsk lovgivning)
regulerte hvem som kunne ligge på
kirkegården. Mange ble utelukket, blant
annet personer som krevde renter
for å låne ut penger, tyver og røvere
samt personer som påla andre økte
tollavgifter.
Endringer ved reformasjonen
Martin Luther tok et oppgjør med
den kanoniske rett og de strenge
reguleringene den hadde for det
enkelte menneske. En av de mest
gjennomgripende endringene som
6
skjedde i og med den lutherske
reformasjon, gjelder holdningen til
døden.Ved reformasjonen forsvant
forestillingen om felleskap mellom
levende og døde. De døde var ikke
lenger til stede for og med de levende,
de var kun hos Gud eller Djevelen. De
gjenlevende kunne ikke lenger gjøre
noe for å hjelpe de døde, og de døde
kunne på sin side heller ikke gjøre noe
for de levende. Begravelsen fikk også
et nytt innhold ved reformasjonen.
En luthersk begravelse består i at de
gjenlevende tar farvel med den døde.
De katolske kirkegårdene lå gjerne
i byene og var knyttet til de store
kirkene. Omgang med de døde var
helt naturlig, så naturlig at kirkegården
enkelte steder kunne bli til en
attraktiv markedsplass. De lutherske
kirkegårdene lå gjerne utenfor byene,
i et fredelig parkområde. De døde
skal hvile i jorden inntil dommens dag,
- da Kristus skal kalle alle mennesker
fram fra graven og holde dom. Derfor
avviste Luther også tanken om
skjærsilden, og hele forestillingen om
en tredeling av det hinsidige.
Jordfestelsen
Presten hadde få oppgaver i den
lutherske begravelsen. Begravelsene
foregikk ofte fra hjemmet. På
kirkegården skulle presten delta i
salmesangen, lese Fader Vår og foreta
jordpåkastelsen. Denne isolerte og
nærmest magisk virkende handlingen
kan ha vært med på å skape
overtroiske forestillinger om jordfestelsen, slik det fortelles fra Danmark
i 1789. «Jordfestelsen gir sjelen ro,
den fremmer legemets oppløsning og
bevarer for påvirkning fra onde ånder.”
Fra kirkelig hold hadde jordfestelsen et
helt annet formål. Presten skulle foreta
den for å sikre at den døde ble ført
inn i kirkebøkene. Med jordfestelse
kunne presten også være med på å
kontrollere at man ikke holdt drap
hemmelig. Den viktigste betydningen
av jordfestelse var at den var en
høytidelig innledning til at graven ble
fylt igjen.
I dag har jordfestelsen en litt
annen motivasjon. Den samler
opp de vesentlige momentene i
gravferdshandlingen og påminner om
at gravferden gjelder den døde, og ikke
bare de gjenlevende. Den forkynner
det kristne menneskesyn, vår fysiske
sammenheng med hele den skapte
verden, vår forgjengelighet og det
kristne oppstandelseshåp.
Synet på vigslet jord
Ved reformasjonen falt kirkegårdens
religiøse betydning bort. Kirkegården
hadde en sterk posisjon i folks
bevissthet, noe de norske
folkeeventyrene vitner om. Det var
viktig at den døde kom i vigslet jord.
Dette bekreftes av en fortelling fra
Kvinesdal: « Hogg man av seg en finger,
så måtte den i vigsla jord ellers ville
man ikke få den tilbake hinsides.»
Til tross for sekulariseringen er det
fortsatt en vanlig oppfatning at døde
skal ligge i vigslet jord.
I dag er det høyst uklart hva Den
norske kirke lærer om vigslet jord.
Man foretar fremdeles vigsling av
kirkegårder, men man forsøker å
skille mellom vigslede og ikke-vigslede
steder på de offentlige gravlundene.
Human-Etisk Forbund har vært kritisk
til vigsling fordi den oppleves som
diskriminerende, men har også inntatt
en pragmatisk holdning siden dette
ikke har vært et spørsmål som har hatt
stor betydning for dem.
Synet på vigslet jord har også
endret seg mye i Den katolske kirke
siden middelalderen. I dag er Den
katolske kirke er mindre opptatt
av vigslede steder.Vigslingen blir
tolket symbolsk etter Det andre
vatikankonsil, og kirkeretten er blitt
ganske fleksibel. Kirkegården er stedet
for proklamasjonen om håpet om
oppstandelse og et symbol på det
kirkelige fellesskap.
Trenøkkelen
Stein Reinertsen
Biskop i Agder og Telemark
Jul er den kristne høytiden
som uten tvil blir mest
feiret i vårt samfunn.
Når så barnet blir født, er det i en stall.
De som først kommer til stallen er
ikke de rike, men de fattige gjeterne.
Nei, pomp og prakt passer ikke inn i
juleevangeliet.
Kredittkortene går varme. Familier
samles, og det er den perioden i året
hvor vi spiser aller mest god mat. Samtidig er julen som et forstørrelsesglass.
Det fine blir enda finere, mens det såre
oppleves enda sårere. De vonde relasjonene smerter enda mer. Ensomheten
blir større. Fattigdommen blir aldri så
tydelig som i julen. For noen er julen
en tid man gleder seg til, mens andre
gleder seg til julen er over.
Augustin, en kirkefader som levde på
300 tallet sa en gang:
«En trenøkkel er ikke så vakker som
en som er laget av gull, men hvis det er
den som kan åpne døren og ikke gullnøkkelen, så er den mye mer nyttig.»
Det er et paradoks at jul feires med
så mye pomp og prakt. For det er jo
egentlig det motsatte julen handler
om.Vi ser en fattig familie som har lagt
ut på en lang vandring. Ikke fordi de
hadde lyst, men fordi keiseren hadde
befalt det. Det var ingen vei utenom
selv om Maria kunne få barnet når som
helst. De to som snart skal bli foreldre
får bokstavelig talt oppleve boligkrisen.
På tross av at alle kunne se at de
trengte et sted for natten, var det ikke
plass i vertshusene. Ingen av de som
var innenfor tilbød dem sin plass. Skuffet gikk de fra dør til dør.
Talentiade
Nå er vi inne ved kjernen av juleevangeliet. Hvis Gud hadde sendt sin Sønn
julenatt for å gjøre inntrykk og skape
beundring, da hadde han kommet på en
annen måte. Hvis det var for å imponere, hadde han kommet med all sin
makt og velde. Da hadde selv keiseren
i sitt palass vært nødt til å kaste seg
ned i beundring. Men når han kommer
så enkelt og stille til vår jord, er det
fordi han ønsker å nå helt inn til oss.
Jesus tok av seg sin verdighet og kom
som et menneske. Han var fortsatt
Guds Sønn, men han ble samtidig menneske som en av oss. Han ble sårbar,
trett, sliten, gråt og tryglet til sin Far.
Det står om Jesus: ”Han gav avkall på
sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og
ble mennesker lik (Fil 2,7).”
Materialet Gud bruker er ikke gull,
men tre. Jesus ble lagt i en krybbe av
tre da Han kom til jorden. Gud brukte
stokkene fra et tre da han skulle frelse
oss. To bjelker satt sammen i et kors.
Det var slett ikke så vakkert som keiserens palass, men det er dette korset
som åpner veien for oss.
Fra krybben til korset gikk veien for
deg Slik åpnet du porten til himlen for
meg.
Hva er vel en gullnøkkel beregnet til
pynt, sammenlignet med en nøkkel av
tre som kan føre oss inn til noe stort.
En nøkkel som kan åpne en stengt dør.
”I dag er det født dere en Frelser. Han
er Kristus, Herren.”
Med ønske om en velsignet julehøytid.
Tekst: Erik Grude Lund
Fredag 6. februar er det talentiade
på Fredags.Vi satser på noen seriøse
og noen humoristiske innslag. Det
kan være nesten hva som helst. F.eks.
musikalsk, tricking, dansing eller annet.
Har du spørsmål, eller vil melde deg på,
kan det gjøres til en i styret, Erik ungdomsarbeider på 99569515 eller erik.
[email protected].
Det går også an å melde på innslag i
kiosken på Fredags. Påmeldingsfrist 16.
januar. Generelt minner vi om at vi er
på facebook: https://www.facebook.
com/Fredagsen
Thea Bakke Pedersen og Kristoffer
Øen som skal være konferansierer 6.
februar..
7
Vellykket JULEMARKED
Nok en gang ble det et meget vellykket julemarked i Vågsbygd kirke. Her
var det som tidligere år mulighet for
en vellykket julegavehandel, loddkjøp
og mat i kafeen. I forbindelse med
julemarkedet skulle Ingebjørg Bratland holde konsert på lørdagen, men
hun måtte melde sykeforfall så det
ble konsert med Kristina Jølstad Moi
isteden. Det ble en fin opplevelse for
alle som overvar konserten sier, Kjell
Åge Stoveland.
Søndagen åpnet markedet igjen etter
gudstjenesten.
Elin Justnæs, en av medlemmene av
8
arrangementkomiteeen opplyser
at markedet ble godt besøkt. Det
var jevnt med folk gjennom helga.
Det kom inn 37000 kroner som
blir en støtte til misjonsprosjektet i
Thailand. Det er en hyggelig helg for
menigheten, nærmiljøet og alle som
jobber dugnad. Det er veldig sosialt
og det blir tid til gode samtaler og
latter. Det er et stort apparat som er
i sving, med baking, mat laging, rigging
og salg i kafe og lodd. Mange kreative hadde salgsboder i kjelleren.Vi er
veldig takknemlige for all hjelp før og
under markedet.
Tekst: Hans Petter Mjølund
Foto: Roy-Cato Myrvang
MATTIPS –
FRA ANDRE KULTURER
Teksttilrettelegging:
Mette B. Stoveland
Russisk Napoleòn
Denne gangen er det Sjukran fra Tsjetsjenia som går i kvinnegruppa vår,
som igjen har en god oppskrift til oss.
Man handler på Asia-butikk:
20 plater butterdeig
1 boks Sgushenka (asiatisk melk)
I tillegg trengs en pk. fløte og 200 gr. romtemperert smør.
De 20 platene med butterdeig kjevles ut til ca. 2mm. tykkelse.
Stekes i ovnen en og en på 200 grader i 5 min.
Avkjøles.
Hvert lag smøres med krem laget av pisket fløte og asiamelken som
røres sammen med smøret. Lagene legges oppå hverandre og kremen
smøres også på toppen. Kantene skjæres rette og det avskårne smuldres
og strøs oppå kaken.
Kremen kan varieres med vanilje
eller annen smakstilsetning.
Mye arbeid, men veldig god!
ARILD TJØRVE er tilsatt som ny diakon
Over nyttår fratrer Mette Stoveland
sin stilling som diakon i Vågsbygd kirke.
Da pensjonerer hun seg.
Stillingen har vært utlyst, og det er nå
tilsatt ny diakon. Han starter opp utpå
nyåret.
Arild Tjørve sier at han er strålende
fornøyd med å ha fått jobben som
diakon i Vågsbygd menighet, og
han gleder seg til å bli en del av
menigheten.
Tjørve har utdannelse fra Det
Teologiske Menighetsfakultet, med en
bachelorgrad i “Ungdom, kultur og
tro”, og en mastergrad i diakoni.
I dag jobber han som ungdomsdiakon i
Tekst: Hans Petter Mjølund
Uranienborg menighet i Oslo. Han har
jobberfaring fra KRIK og NMS.
Arild Tjøvre sier videre at han
har et svært positivt inntrykk av
Vågsbygd menighet med et yrende
gudstjenesteliv, hvor mennesker
opplever tilhørighet til kirka – og det
gleder han seg til å bli en del av. Han
har inntrykk av at diakonien har en
god og viktig plass i menighetens mål
og visjoner.
I neste nummer av Menighetsbladet vil
vi ha et avskjedsintervju med Mette
Stoveland og et intervju med vår nye
diakon.
9
Bokvalget
«Bare en dag»
av Gayle Forman
Cappelen Damm 2014.
Allyson er 18, hun er den snille jenta
som skal bli lege som sin far. Hun er
ferdig med high school og skal begynne
på college. I sommerferien skal hun og
venninna Mel på rundreise i Europa.
På nest siste stoppested for turen er
de kommet til Stratford-upon-Avon i
England. I stedet for å se «Hamlet» på
Swan Theatre, oppført av The Royal
Shakespeare Company, drar Allyson
og Mel for å se en spontan, utendørs
framførelse av «Helligtrekongersaften».
Den unge mannen som spiller
Sebastian fortroller både Allyson og
venninna.
Dagen etter tar Melanie og Allyson
toget videre til London, hvor de skal
være i to hele dager før de drar tilbake
til U.S.A. Mens Mel prøver å få seg
skjønnhetssøvn prøver Allyson å finne
seg frokost, hvem andre møter hun i
matvogna enn den fortrollende Willem,
Tekst: Caroline Louise Gabrielsen
som spilte Sebastian kvelden før. De
to kommer i prat og prater hele veien
til London. Willem er nederlansk
og skal omsider hjem etter å ha
vært på reisefot med teatergruppa
Guerilla-Will i to år. De snakker om
rundreisen til Allyson og endelig
føler hun at hun kan være ærlig. Selv
om dette er en reise som Allyson
gledet seg masse til og foreldrene
har betalt masse penger for, føler
Allyson at noe mangler. Turen til Paris
ble avlyst p.g.a. streik. Det ble en tur
til Budapest i stedet. Hun har ikke
klart å nyte rundturen, også skulle
hun gjerne ha vært i Paris. Willem
foreslår at hun drar til Paris. Bare en
dag. Han kan være hennes personlige
guide. Allyson, eller Lulu, som Willem
kaller henne, gjør for første gang noe
vilt og spontant og blir med Willem
til Paris. De har en helt spesiell dag
sammen. En utradisjonell spennende
dag. I løpet av denne dagen forelsker
Allyson seg i Willem. De bestemmer
seg for å overnatte i et okkupert hus
og tilbringe nok en dag i Paris før
Allyson er nødt til å dra tilbake til
U.S.A. Om morgenen våkner Allyson
alene. Willem er sporløst forsvunnet.
Hun venter og venter, men han
dukker ikke opp. Fortvilt klarer hun
med masse hjelp å komme seg tilbake
til London. Helt traumatisert fra
opplevelsen drar hun tilbake til U.S.A.
hvor legestudiene venter på henne.
Collegelivet viser seg å være tøffere
enn Allyson noensinne hadde trodd.
Hun mister kontakten med Mel, som
går på skole i New York mens hun
selv går på skole nærmere Boston.
Hun klarer ikke å få nye venner. Hun
klarer ikke å følge med i studiene og
karakterene synker. Hun klarer ikke
å leve opp til sine egne eller andres
forventninger. Allyson klarer ikke å
glemme Willem. Tenkt om det har
hendt ham noe…hun er nødt til å dra
til Paris!
Noen ungdomsforfattere svikter meg
aldri. Jeg VET med sikkerhet at de
skriver noe som fenger, hver eneste
gang! Gayle Forman er en av disse.
Denne boka rommer så vanvittig mye.
Den er nesten umulig å skrive om,
fordi det er så mye man ikke kan ta
med i beskrivelsene. Man må nesten
bare lese den. Den er så fin. En nydelig
blanding av «Fangirl» av Rainbow
Rowell og «Papirbyer» av John Green
+ noe helt eget. Jeg faller pladask for
Allyson og blir kanskje litt for glad i
henne. Hun er sårbar, men tøff. Sjenert,
men har et stort hjerte. Hun er redd,
men samtidig den mest modige jeg kan
tenke meg. Jeg må nesten avslutte nå,
for jeg er ganske sikker på at jeg kunne
ha snakket om denne boka hele dagen.
Det bør forresten følge med en
advarsel på denne boka. Ikke les denne
uten å ha «Bare ett år» tilgjengelig.
I «Bare ett år» får vi historien får
Willems ståsted. Jeg er simpelthen
NØDT til å lese «Bare ett år», sånn at
jeg kanskje kan få ro i sjela.
JULTREFEST
Supertorsdag gjengen inviterer tradisjonen tro til juletrefest torsdag 8. januar kl. 17.00.
Ta gjerne med kakerester og 10 kroner pr. barn. Det blir gang rundt juletreet, leker,
andakt og kanskje en overraskelse.Vi er ferdige før 18.30.Vel møtt!
10
Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i
hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som
berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers www.vagsbygdvel.net
VÅGSBYGDSKAUEN «GUDS FRIE NATUR»
Tekst: Svein Vegge – Vågsbygd Vel
Det er den for oss Vågsbygdfolk. Dette
fantastiske området fra Vågsbygd/ Voie
i øst til Brennåsen/ Søgne i vest, med
det majestetiske Rossevannet som
vår drikkevannskilde plassert midt i
smørøyet. Dette området ligger bare
et par lange steg fra døra til de fleste
av oss, og innbyr til flotte naturopplevelser med en haug med merkede
og umerkede turstier, flotte bade- og
fiskevann, nydelige heitopper med
fantastike utsikspunkter.
(Kartutsnitt fra ut.no)
Vi i Vågsbygd Vel vil
jobbe med følgende:
- Gjøre Vågsbygda til et enda
bedre område å leve i
- Bevare grønne områder, særlig
friområder og lekeområder
- Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten
- Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum
- Utvikle et levende sentrum til
glede for ung og gammel
- Stanse forurensing og forsøpling
- Formidle og øke kunnskapen
om Vågsbygdas historie
Vågsbygd Vel har medlemskap for
hele husstanden.Vi vil gjerne ha
mange medlemmer for å ha stor
tyngde når vi jobber med saker.
Medlemskap koster kr 150,- per
år.
Innmelding ved betaling til konto
3000 16 87200. Merk med navn,
adresse, telefonnummer og epostadresse.
Er det noe som opptar deg, ta
kontakt!
Vågsbygd Vel v/ Pål Friis,
[email protected]
Der kan du også melde deg inn
som medlem.
MOTORVEI
Høsten 2014 er kristiansand kommune i ferd med å vedta planprogrammet for fremtidig motorvei fra
Vige til Volleberg.
Planprogrammet viser motorvei i
dagen fra Breimyr forbi nordre ende
av Fiskåvann og søndre ende av
Bukkesteinsvannet og videre forbi
Øygårdsvannet. Rød linje viser tunell
forbi Øygårdsvannet. Programmet
viser videre vei i dagen i nordre ende
av Rossevann.
MOTORVEI I VÅR «GUDS
FRIE NATUR»
Vil vi ha det?
Trenger vi det?
Vi vil selvfølgelig ikke ha det. Ikke hos
oss! Om vi trenger det kan alltid diskuteres. Statens Vegvesen og politikere
mener det, så da blir det nok sånn.
Er det noe vi kan gjøre?
Vågsbygd vel leverte merknader til
planene før høringsfristen gikk ut nå
i høst, der vi ba om at vegen blir lagt
i tunell for å bevare Vågsbygdskauen.
Dette har ikke blitt tatt til følge. I alle
fall ikke foreløpig.
Selv om det er lenge til veien blir
bygget- kanskje 10-20 år-, så er det nå
planene blir bestemt. Skal en påvirke
må en gjøre det nå!
(Kartutsnitt fra Planprogrammet E18-E39 Ytre ringvei Kristiansand. Stiplet linje betyr tunell. Heltrukket
linje betyr vei i dagen)
11
Totalleverandør
- lokale håndverkere
Rigetjønnveien 3
4626 Kristiansand S
www.ke-as.no
Telefon: 38 00 28 40
Telefax: 38 00 28 49
E-post: [email protected]
Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand
Telefon: 38 00 09 00
Din
lokale elektriker
Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933
Døgntelefon: 38 17 74 50 • www.andas.no
Elvegt. 15 • 4614 Kristiansand
TREFELLING
VakTmEsTERTjENEsTER
Tlf.: 918 13 833
REpaRasjoNER
oG VEdLIkEhoLd
uTE/INNE
pRIVaT/NæRING
Vidar Vikstøl
Alternativ medisin og soneterapi
Markensgt. 42 – 4612 Kristiansand – Tlf. 38 02 40 47
12
SYSTEMINNREDNING
• GULV
• HIMLING
• VEGG
Kjerrheia 45
4621 Kristiansand
Tlf. 38 01 55 90
www.ghv.no
ICA SUPERMARKED Region sør
Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf. 38 11 13 33
Åpningstider: 8 – 21 (20)
Godkjent økologisk av Debio
Tekst: Jon Kristen Ugland (Voie Menighetsblad)
og Hans Petter Mjølund
Foto: Roy-Cato Myvang
Endelig
VÅGSBYGD HAR FÅTT KIRKEGÅRD - VED VOIE KIRKE
Men en kirkegård er så mye mer enn det.
Det er et sted hvor våre døde skal legges
til hvile, et hvilested, et sorgens sted, et
minnenes sted og et håpets sted.
Vigslingen skjedde på Allehelgens dag,
og Domprosten avsluttet slik:
Den 2. oktober 2014 ble den nye
kirkegården i Voie overtatt ved en
enkel seremoni ved Voie kirke. Men om
seremonien var enkel så, markerte den
en viktig milepel i byens historie.
Det er parkvesenet som har vært
ansvarlige for utbyggingen av
kirkegården, på vegne av Kirkelig
Fellesråd. Helmer Espeland har vært
Parkvesenets prosjektleder siden 2010.
Det som før var tett skog og kupert
terreng er nå forvandlet til et åpent
og stilig parkområde, med flotte
murer, bed og kantstein. Hele 11 000
kubikkmeter sand og jord har gått med
for å få dette til, eller ca.1100 lass med
lastebil. Sanden er hentet fra Mosby,
mens steinen til murene er hentet fra
Froland.
En dag som vever sammen levd liv, minner
og håp. Minner om de som har gått foran,
og håpet som Guds nye framtid. Derfor en
fin dag å innvie en ny kirkegård på.
Vi lyser fred over Voie kirkegård!
Kirkegården er universelt utformet
og lett tilgjengelig for alle, uten
trapper og bakker, som er veldig
greit for de som kommer i
rullestol eller er dårlige til bens.
Planen er at Voie kirkegård skal
bygges ut i fire trinn som totalt
skal gjøre det til en kirkegård på
samme størrelse som Oddernes
kirkegård. I denne omgang er det
første byggetrinn som er ferdig.
Det utgjør et areal på 6 dekar som
gir 1083 gravplasser, fordelt på 575
kistegraver, 220 vanlige urnegraver
og 288 urnegraver I anonym og
navnet minnelund. I tillegg er det
arealer for 95 parkeringsplasser,
driftsavdeling og adkomstveier.
Kirkegården ble tatt i bruk første
gang 11. nov 2014
Den er delt opp i felt.
Hvert felt er enten urnefelt eller
kistefelt.
Tre av feltene er litt spesielle.
Helt innerst på kirkegården er det
et muslimsk gravfelt.
Første vei til venstre etter porten,
så til høyre er en minnelund der
navnet på avdøde kan settes opp
på muren.
Litt lengre inn er en anonym
minnelund.
Begravelser fra Voie kirke, evt.Vågsbygd
kirke, vil finne sted tirsdag, onsdag
eller fredag. Enten kl. 10.30 eller kl.
12.30 Fra og med uke 46 har ikke
beboere i Vågsbygd og Voie sogn rett
til ny kistegrav på Oddernes lengre. De
sogner nå til Voie. De som har festet kistegrav kan
benytte den.
Beboere fra Voie og Vågsbygd kan
fortsatt få ny urnegrav på Oddernes
Andre byggetrinn kommer om 1520 år og vil gjøre kirkegården tre
ganger større.
Det var Domprost Bjarne Sveinall som
foretok vigslingen av kirkegården. I sin
tale sa han bl.a.:
Det er en betydningsfull sak når en ny
kirkegård er anlagt og nå er ferdig til å
tas i bruk.
Et utrolig flott anlegg, et parkområde
for lokalmiljøet i Voie og Vågsbygd, og for
turgåere fra ulike deler av byen.
13
tel. 38 09 54 10
www.tannlegenordmo.no
[email protected]
Hud • hår • negler • fot
t.: 380 88 100
Frisør
t.:38 03 33 70
Åpningstider tirs, ons, tors kl.09-20 man, fre kl.09-17 lør kl.09-15
Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret)
D ØH E
G NL E
ET
Vakttelefon 380 22 444
TRYGGHET, NÆRHET
OG OMSORG
– FOR ALLE BEHOV
[email protected]
www.alpha-omega.no
Amfi Vågsbygd senter
Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg
Telefon 900 22044 epost [email protected]
Her er det plass til
en ny annonsør.
Din annonse her?
Kontakt menighetsbladet for mere
informasjon: [email protected]
Vågsbygdveien 19 - 380 15510
14
Telefon: 38 00 30 50
Nytt om ORGELET
Søndag 12. oktober gikk startskuddet
for å skaffe en startkapital for anskaffelse av et nytt pipeorgel til kirka vår.
I forrige nummer av Menighetsbladet
orienterte vi litt om opplegget, og
vi vil i kommende utgaver av bladet
informere om hvordan innsamlingen
går. Pr. 5. desember er det på den
giroen som fulgte kommet inn over
54.000 kroner. Det er en start, men
det er langt igjen. Penger til aksjonen
kan sendes til konto 3000.07.70066 og
innbetalingen må merkes «Aksjon nytt
orgel».
Tekst: Hans Petter Mjølund
Vågsbygd kirke – orgel
Kirkeorgelet som sto i Vågsbygd kirke er
tatt ned. Fellesrådet har fattet vedtak om
at våre kirker skal ha pipeorgel, og det
arbeides med å få dette inn i kommunale
bevilgninger.
Det er behov for nytt orgel i Vågsbygd
kirke. P.g.a. HMS krav har fellesrådet vært
nødt til å iverksette en midlertidig løsning
med elektronisk orgel. På sikt er det behov
for et pipeorgel i kirken, og det er foreslått
en bevilging i 2018 på 3, 5 millioner.
I langtidsbudsjettet til Kirkelig Fellesråd
står det følgende:
Postadresse:
Postboks 462,
4664 Kristiansand
Telefon: +47 38 07 72 10
Faks: +47 38 07 72 11
Mail: [email protected]
n
e
m
m
o
k
l
e
V
45
til våre
Dette er et forslag som ligger utenfor rammen d.v.s. ikke innenfor de
rammer Fellesrådet disponerer. Det
må derfor jobbes iherdig overfor
lokalpolitikerne for å få dette – eller
større beløp inn i budsjettet innenfor
rammen.
Besøksadresse:
Festningsgt. 7
4611 Kristiansand
Amfi – Norges størst
butikker
45 butikker under samme tak
Åpent: man-fre 09-20 • lør 09-18
15
FRA MENIGHETSLÆRER TIL
SKOLELÆRER
Tekst:Tor Holte
Foto: Roy-Cato Myvang
Det var ikke akkurat noen gladnyhet jeg ble møtt med inne på prestens kontor en
søndag for litt siden. Kathrine skal slutte! Virkelig? Vår menighetspedagog og
trosopplærer i 8 år hadde funnet ut at tida nå var inne for å gå tilbake til skolen.
At Kathrine Ravnevand har betydd
mye for barn og unge i Vågsbygd er
hevet over tvil. Hun var vår første
trosopplærer da Vågbygd menighet ble
tildelt trosopplæringsmidler i 2007,
noe som gjorde det mulig å lage et
skikkelig tilbud etter skoletid for barn
på 4.-7. klassetrinn. Og listen er lang
over alt hun har hatt en finger med i:
søndagsskole, Supertorsdag, Lys våken,
babysang, kirkebokfest, 2 års samlinger
+++ Så er hun mor til 4 barn, og som
om ikke dette er nok - navnet hennes
16
figurerer også på resultatlisten til
halvmaratonløpet Sommerskogsløpet!
Er det fordi du er helt utkjørt
at du nå vil slutte?
-Det er mange som stiller det
spørsmålet,men nei, slett ikke! bedyrer
hun. Jeg har hatt en fantastisk jobb
der jeg stortrives. Men lysten til å gå
tilbake til skolen vokste gradvis fram,
det er jo lærer jeg er. Og jeg følte nå
at tida var inne til å arbeide mer enn
de 60 %'ene jeg har i menigheten. Jeg
fikk noen lærervikariater i høst og det
ga mersmak. Og 2 jobber er for mye,
derfor blir det skolen fra utpå nyåret.
Du rekker over så mye,
Kathrine. Klarer du noen
ganger å slippe deg ned og leve
langsomt?
-Nei, det er jeg ikke god til. Det er i
møte med mennesker jeg får energi.
Ikke av å slappe av. Skjønt mannen min
vil nok innvende at når jeg først siger
ned i sofaen, kan jeg være umulig å få
opp igjen.
Så har du sannsynligvis en
tålmodig mann som tar mye
ansvar hjemme?
Nå går du fra kirke og menighet til
skole der alle religioner skal ha plass
på linje med den kristne.
-Ja, veldig tålmodig, kommer det kvikt.
Og veldig flink med barna. Men mat og
husstell har nok vært mine oppgaver.
Kanskje blir det mer likestilling nå
som jeg skal jobbe mer?
Og du må bli livssynsnøytral i
din undervisning?
-Som medarbeider i Vågsbygd menighet
har vi hatt et fokus på barns tro. At de
skal bli trygge i det de tror eller ikke
tror på. Nå gleder jeg meg til å skulle
arbeide i et miljø der alle religioner er
representert og jeg føler meg sikker
på at det ikke vil bli noe problem. Jeg
kunne ønske at vi også i kirken like så
vel som i skolen kunne bli bedre kjent
med andre religioner, gjerne av noen
som selv praktiserer dem og kjenner
dem innenfra.
I dag hører vi om mange mødre som
sliter fordi de skal fikse så mye: barn,
jobb, mat, hus og hjem. Og så skal helst
kroppen være perfekt attpåtil.
Er det blitt for stort fokus på
alt dere unge mødre skal rekke
over?
-For min egen dal har jeg ikke kjent det
slik. Jeg opplever å ha hatt god tid, men
det skyldes nok at jeg bare har jobbet
60%. Det skal bli spennende å se hvor
hektisk det blir framover. For meg
er fokuset rettet mot oppfølgingen
av barna- at de har det bra. Det er
viktigst.Viktigere enn å pleie kroppen
og ha det perfekt huset.
Mange som arbeider deltid
viser seg å arbeide mer enn
de egentlig skulle. Har det
vært vanskelig for deg å sette
grenser?
-Nei, det har gått fint. Jeg har hatt en
avtale om å ta ut overtid i form av
gode ferier når skolen er stengt. Og jeg
har telt timer og kontrollert at alt har
stemt!
Da Vågsbygd menighet for
7 år siden fikk midler til å
starte opp prosjektet «Hver
dag» etter skoletid for barn
i 4.-7.klasse, var du ansatt i
100% stilling. Jeg vil tro du ble
skuffet da midlene forsvant og
dette ikke kunne følges opp?
-Ja, det var veldig trist. Det er
mange barn som er blitt for store
for skolefritidsordningen, men som
kunne trenge et slik tilbud etter
skoletid- både til å få et måltid mat, litt
leksehjelp og voksenkontakt.Vågsbygd
menighet fikk et godt rykte på byen
takket være dette tilbudet, og mange
uttrykte et stort savn da det forsvant.
Hvilke egenskaper er de
viktigste en ny trosopplærer
bør ha?
-Jeg håper det blir en person som er
glad i å bli kjent med folk, som kan
skape relasjoner. Ikke nødvendigvis lik
meg. Gjerne litt annerledes så kan det
kanskje møte behovet til enda flere.
Det kan bli veldig fint!
Så har du kanskje noen råd å gi
henne eller ham?
Hun tenker seg lenge om og jeg
merker en liten motvilje mot å si så
mye om akkurat det....
-Det viktigste er nok å være seg selv.
Ikke nødvendigvis legge blåpapir på alt
som er i gang. Den som kommer må få
gjøre det på sin måte slik jeg har gjort
det på min. Jeg håper ikke jeg skal gå
her som en syvende far i huset!
Kathrine ser fram til nye utfordringer.
Og gleder. En av dem er at hun nå
får anledning til å følge elevene over
tid, det blir mer kontinuitet. Og vi er
heldige som får beholde Kathrine i
menigheten om enn i en ny rolle. Selv
tenker hun at det har en annen klar
fordel - nemlig at det blir et tydeligere
skille mellom jobb og privatliv for
henne. Så da kan vi bare si: velkommen
med videre blant oss vanlige
menighetsmedlemmer, Kathrine!
Vellykket
ALPHAKURS
Geir Haaland har vært leder for
gruppen som har hatt ansvaret for
gjennomføringen av Alphakursene nå i høst.
Hvordan har oppslutningen vært?
Vi har hatt 5 grupper med 11 medlemmer
inkludert gruppelederne i sving hver
tirsdag kveld, sammen med ca. 10 personer
som har stått for pynting av lokalet og
matservering. Så menighetssalen har vært
ganske så full!
Hvor mange samlinger har dere
hatt?
Vi har vært samlet 10 kvelder i
menighetssalen, en lørdag på Myren gård og
siste kveld i Bankkjelleren.
Dere startet hver kurs med et
måltid, og ryktene sier at dere har
servert god mat?
Ja, vi har vært så heldig at vi har inngått
et samarbeid med Martin Graham som
driver Bankkjelleren. Han har levert oss et
varmmåltid fra Cateringvirksomheten sin
til en gunstig pris og deltakerne har vært
kjempefornøyd med matserveringen.
Avslutningen hadde dere i
Bankkjelleren. Det var vel en fin
avslutning?
Ja, det er riktig. Martin stilte lokalene
til disposisjon for oss, slik at vi også
kunne invitere med oss gjester og gi
dem informasjon om Alpha, i tillegg til en
julemiddag og en minikonsert.
Har kurset totalt sett svart til
forventningene – sett fra din side?
Ja kurset har innfridd. Med et par-tre
unntak fullførte alle deltakerne kurset og
flere av disse har nå blitt mer aktive i kirka.
Noen har begynt å gå på Gudstjenester,
andre ønsker å bli med i bibelgrupper eller
ønsker å få en oppgave i menigheten.
Har dere hatt noen evaluering?
Hva mente deltagerne?
Vi ba deltakeren om å evaluere kurset
på en skala fra 1 til 7, med hensyn til
mottakelse, lokaler, mat, møteledelse,
sanginnslag, undervisning og gruppesamtaler,
hvor gjennomsnittscoren kom ut på 6,2 noe
jeg synes vi skal si oss vel tilfreds med.
Når blir det en ny runde med
Alphakurs i kirka vår?
Vi hadde et oppsummeringsmøte med
20 av medarbeiderne 2. desember og
stemningen synes absolutt til stede for å
gjenta Alpha høsten 2015.
Tekst: Hans Petter Mjølund
17
BABYSANG
Tekst: Kathrine Ravnevand
Foto: Roy-Cato Myvang
Skrik og skrål, skravling og hyling. Sang, instrumenter, musikk og regler. Det blir mye lyd
når massevis av babyer og foreldrene deres møtes til babysang i kirka.
Vågsbygd kirke startet opp med babysang høsten 2008, og det ble raskt
en populær aktivitet for mange. Her
har vi ingen påmelding og foreldrene
bestemmer selv hvor ofte de vil møte
opp. Programmet er stort sett det
samme, rim og regler, musikk, sang,
såpebobler og bevegelser. Deretter er
det tid for lunsj der både store og små
får mulighet til å bli kjent med andre
småbarnsforeldre i Vågsbygd, drikke
kaffe og småprate. For mange av de
fremmøtte er nok dette like viktig som
selve sangstunden.
Babysang er for alle som har lyst!
Man trenger ikke melde seg på, men
kan møte opp når det passer.Vi har
babysang hver onsdag klokka 11.00.
Dersom du lurer på noe angående
babysang kan du kontakte Kathrine
Ravnevand på 996 40 709, eller se på
kirkas nettside; www.vagsbygdmenighet.no.
Så er det jul igjen…
LYS VÅKENDELTAGERNE LAGET EN FIN ADVENTGUDSTJENESTE
Tradisjonen tro ble det arrangert «Lys
våken» natt til 1.søndag i advent, og
deltagerne deltok på gudstjenesten
med sang, dans og skriftlesning. Det ble
en fin gudstjeneste med unge og engas-
18
jerte medvirkende. Det var Tobias som
denne gangen fikk æren av å tenne det
første adventlyset.
Grønn sak
Vågsbygd menighet er «grønn menighet». Visste du det?
Tekst: Einar Øslebye
Hensikten med å bli grønn
menighet er å omsette det
globale miljø- og rettferdsengasjementet til konkrete
tiltak i menigheten og
lokalsamfunnet.
Å være en grønn menighet er en
prosess som griper inn i alle delene
av menighetens virksomhet, og gjelder
både stab, frivillige og alle brukere av
kirka.
Vågsbygd ble godkjent «Grønn
menighet i 2009, og for å kunne
smykke seg med denne hederstittelen
har menighetsrådet vedtatt en rekke
tiltak. Tiltakene sorterer under
overskriftene gudstjenesteliv, diakoni
og undervisning, innkjøp, energi,
transport og avfallshåndtering.
Vi har en årlig friluftsgudstjeneste
på Bragdøya i forbindelse med
skaperverkets dag der målet er å øke
bevisstheten rundt skaperverket og
naturen.
På området diakoni og undervisning
legges det vekt på å formidle
bevissthet om forbruk og rettferdig
fordeling. Konfirmantene deltar i
en innsamlingsaksjon til inntekt for
Kirkens nødhjelp, og vi har kontakt
med vennskapsmenigheten vår Badhair,
Rajshahi i Bangladesh.
Vi vil kjøpe «Fair-trade» produkter
og vi ønsker at varene våre skal være
miljøvennlig produsert.Vi foretrekker
miljøsertifiserte leverandører av både
varer og tjenester der dette er mulig.
Vi ønsker å redusere energibruken
samtidig som vi skal ha det lyst og
varmt i bygningen når det er aktivitet
der. Kirka er i bruk nesten hver dag, og
den er ikke særlig godt isolert.Vi fyrer
for kråka! Staben er bevisst på å slå av
lys og elektriske apparater på kontorer
når de ikke er i bruk
Menigheten undersøker nå muligheten
for å komme først i køen for
energiøkonomisering på planen til
kirkesjefen. Kirkebygget vil i så fall bli
gjennomgått for å vurdere tiltak som
kan redusere energibruken. Mange
kommunale bygg blir fjernstyrt fra
en egen sentral i Rådhuskvartalet,
og dette systemet sørger for å
optimalisere energibruken. Hvis vi
kan bli med på denne ordningen
vil menigheten kunne redusere
strømregningen og frigjøre midler til
annen virksomhet.
Når det gjelder transport vil
menigheten bidra til å redusere
bilbruken og oppfordre både ansatte
og brukere av kirka til å gå eller sykle.
For de fleste av oss kan en spasertur
kombinert med åndelig påfyll i kirka bli
den perfekte søndagen!
Det blir mye avfall etter aktivitet i
kirka. Det meste havner dessverre i
«grå dunk» - som restavfall. Slikt avfall
er både dyrt å bli kvitt og en belastning
på miljøet. Fordi det er enkelt bruker
vi store mengder pappkopper til
kirkekaffen. Det sparer oppvask, men
gir mye avfall. Hva om vi går over til å
bruke ordentlige kopper? Kaffe smaker
bedre i porselen! Vi har fått et nytt
og moderne kjøkken så oppvasken
går fort. Hva om vi tar utfordringen
og sjekker hvor mye ekstra jobb det
egentlig er å vaske kopper…
Vi har fått på plass plastsortering
gjennom samarbeid med Fiskå
skole. Kirketjener Simon kan levere
plastavfallet på skolen, og elevene i
miljøpatruljen der tar seg av jobben
med å levere plasten til gjenvinning.
Sporty gjort av skolen!
For at vi skal redusere avfallsmengden
i grå dunk, og spare kirka for
renovasjonsutgifter er det viktig at
alle bidrar og sorterer riktig.Vi har
avfallsbøtter som er merket med
papir, plast og restavfall. I tillegg sørger
Simon for sortering av metall og
miljøskadelige produkter.
Håper du nå vet mer om grønn
menighet og de tiltakene vi har valgt.
Blir du også med på dette?
19
Kunstner
Jeannie Mae Ozon Høydal
På Myren gård, i et lyst og
fargerikt atelier, holder
kunstmaler Jeannie Mae
Ozon Høydal til. Atelieret
hennes rommer bilder i
mange størrelser, de fleste
i sterke farger.
Jeg har alltid vært glad i å bruke mye
farger, forteller Jeannie ivrig og peker
på flere eldre bilder på veggen. For 20
år siden synes nok mange det ble litt
mye, men i dag er det mer akseptert
og flere tror disse er nye. Men jeg
malte dem for lenge siden.
20
Du er opprinnelig fra Halifax
i Canada. Hva førte deg til
Norge?
Jeg møtte mannen min på kunstskolen i
Canada. Han er fra Stavanger og i 1991
flyttet vi fra Canada til hans hjemby.
Seks år senere flyttet vi til Kr.sand pga
hans jobb som grafisk designer.
Jeannie snakker godt norsk med tydelig
Stavanger-tonefall. I dag bor hun i
Barliveien med sin mann og to barn.
Fortell litt om deg selv.
Jeg er eldst av fire søstre, og vokste
opp med mye ansvar for mine
mindre søsken. Jeg likte tidlig å tegne
portretter, særlig tegnet jeg idoler som
Barbara Streisand og Elvis. Så husker
jeg godt en episode fra High School
der vi hadde en japansk kunstlærer. Jeg
lagde en skulptur i en av timene hans
og var oppslukt av arbeidet. Da tok
Tekst: Marit Bjorå Hammersland
Foto: Roy-Cato Myvang
han meg til side og sa: Jeannie, du har
noe spesielt. Jeg håper du fortsetter
med kunst.You’re going to be a great
artist.
Først som 19åring begynte jeg å
skjønne at jeg kunne gjøre noe med
kunsten min. Jeg hadde tegnet fire
portretter av Beatles-medlemmene
som ble solgt og jeg fikk mye god
respons på at jeg burde fortsette med
kunst. Men jeg jobbet likevel i flere
år med helt andre ting og tenkte at
kunsten bare var en hobby. Inntil en
venninne sa at hun syntes jeg burde
søke på kunstskole. Jeg laget en samling
bilder, sendte de til College of Art
and Design, søkte og kom inn. Det
forandret alt! Endelig var jeg på et
sted som var virkelig meg, sier hun
ettertrykkelig. Jeg traff nye folk jeg
hadde mye til felles med.Vi hadde ikke
noe fremtidsrettet business-kurs på
skolen så det ble et hardt møte med
virkeligheten etterpå. Jeg stod bl.a. i
garasjen til svigerforeldrene mine i
Stavanger og malte. Men jeg tenkte at
dette må jeg få til. Fordi å male var noe
jeg trengte å gjøre!
Du har flere malerier av sauer.
Hvorfor ?
Hun smiler. Da jeg bodde i Canada
hadde jeg bare sett en sau. I Norge,
særlig på Vestlandet, så jeg sauer
overalt! Jeg ønsker å bruke humor i
sauebildene mine og har titler deretter.
Og noen av sauene har genser
på seg, med norsk mønster?
Jeg er opptatt av norsk kultur og
tradisjoner, som er veldig annerledes
enn min bakgrunn. Farge, mønster og
humor er viktige elementer i arbeidet
mitt. Jeg ble helt betatt av sauene da
jeg bodde i Rogaland. De er artige dyr
med personlighet og kan sammenlignes
med mennesker. Jeg synes de norske
stikkegenserne er så fine, men jeg kan
male lusekofter lettere enn hvis jeg
prøvde å strikke dem.
Hvordan var møtet ditt med
kunstnerlivet på Sørlandet?
Sauene mine ble godt tatt imot. Jeg
hadde min første utstilling på Smia
i byen og ble da kjent med flere
kunstnere. Jeg har hatt utstillinger
i flere gallerier og kunstforeninger
rundt omkring i Norge og har arbeid
i kommisjon hos Bi-Z, Hå Gamle
Prestegård og Norsk Grafikere for
å nevne noen. Jeg maler også mye
portretter og abstrakte bilder. Å
male abstrakte bilder er en større
utfordring for meg.
Jeg liker også å lage skulpturer, grafikk,
og trykk i linoleum og tresnitt.
I 2002 -2004 hadde jeg et portrettprosjekt hvor jeg malte portretter
av kunstnere fra Vest Agder. Jeg malte
50 portretter som jeg stilte ut i
Christiansand kunstforening. Det var
en fin måte å bli kjent med byens
kunstnere på.Vi delte en kopp kaffe
og ble enige om fotografiet jeg skulle
bruke. Det er et prosjekt jeg gjerne vil
fortsette med.
Jeg maler også portrett på bestilling
etter fotografi. Så det er bare å ta
kontakt.
Hva inspirerer deg?
Jeg har mange idèer selv, men lar meg
også inspirere av bøker og magasiner.
Hun peker på en bokhylle i atelieret
som er full av kunstbøker. Og jeg
trenger musikk. Musikk må jeg ha på
hele tiden. Jeg liker å jobbe med flere
ting samtidig. Når jeg har jobbet lenge
med et bilde, snur jeg det mot veggen
for å ta en pause– og fortsetter på
et annet. Når jeg da snur det første
tilbake igjen, ser jeg det med nye øyne.
Atelieret er mitt andre hjem. Her kan
jeg uttrykke meg selv og dette er bare
mitt. Her trives jeg veldig godt. På
samme tid kan det noen ganger være
ensomt også, sier hun ettertenksomt.
Hva er ditt neste mål? Jeg skal være
med på Designernes julemarked på
Festningen 6. -7. Desember. Det gleder
jeg meg til.
Så har jeg to drømmer. Å hjelpe
andre til å innfri sin drøm om å male.
Jeg tror flere ønsker å oppleve det,
ettersom det er både god terapi og
allsidig. Og jeg har jeg en drøm om et
lengre opphold i New York, der jeg kan
jobbe med kunsten for så å sette opp
en utstilling med egne arbeider.
Menighetsbladet takker Jeannie som
har gitt oss et lite innblikk i livet sitt
som kunstner, fra Halifax til Vågsbygd.
Lykke til med nye prosjekter.
Tidligere har vi møtt:
Gro Suvatne – Keramiker
Anne Lise Gjønnes – Filtmaker
Hans Otto Minge – Billedkunstner
Elisabeth Kristensen – Skulptør i sand,
is og snø
Aina Borgenvik – Keramiker og
glasskunstner
21
Velkommen til handel med mening
Opplev en ny og
spennende bokhandel
AS
BRILLER OG KONTAKTLINSER
Timebestilling: tlf. 38 01 48 40 - AMFI Vågsbygd
Nå i to etasjer
Markensgt. 40
Tlf 38 12 05 60
Velkommen til nye, flotte
lokaler i Kirstens Park!
Tlf: 38 01 16 12
Kirsten Flagstadsvei 1, 5. etasje
Rimi Vågsbygd - Kirsten Flagstadsvei 1, tlf: 380 32 790
åpningstider 8-22 (9-21) Ferske reker (tor-lør) Salatbar
Rikstoto Norsk tipping Velkommen til en trivelig handel!
Malermester
t: 38 09 77 55 / 930 60 660
22
Økologisk mat levert på døra i Vågsbygd og Kristiansand
Over 300 ulike varer: Frukt, grønt, brød, mm
Tlf. 4000 45 46 – www.gronnmat.no
Før og nå
I serien – Vågsbygd før og nå, har vi fått Normann Liene,Vågsbygds fremste
lokalhistoriker, til å beskrive før-bildet. Hans Petter Mjølund beskriver nå-bildet..
FØR
Slettheia skole sto ferdig høsten 1968 og var et resultat av den store
boligbyggingen som da hadde foregått - og til dels foregikk fremdeles - i
Slettheia. I ti-året 1961 – 1970 ble det totalt bygd 1880 boliger i hele
Vågsbygda og over halvparten av disse ble nettopp bygd i Slettheia. For
å gjøre skolen så billig som mulig, ble det brukt samme tegninger som
Sjøstrand skole. Arne Mosfjeld – som hadde vært lærer på Vågsbygd
skole fra 1948 til 1954 – ble rektor på den nye skolen.
Skolen var barneskole med elever fra første til sjette klasse. Deretter
måtte elevene til Fiskå skole for å gå på ungdomsskolen. Men etter
hvert som de store barnekullene kom til ungdomsskolenivået, var
der ikke plass på Fiskå skole og elevene måtte derfor til byen på
Kongensgate skole.
Utover i 1970-årene ble det planlagt ungdomsskole i Kartheia, men
på grunn av stram økonomi i kommunen så måtte disse planene
skrinlegges på slutten av 1970-årene.
Høsten 1984 overtok Nils Dåsvand rektorstillingen etter Mosfjeld og i
skoleåret 1986-87 var der 12 klasser på skolen med 275 elever og 22
lærere.
NÅ
Slettheia er en 1. – 6.-skole og mottar elever fra nærområdet og
Øvre Slettheia ( fra 4. trinn). Det er den samme bygningen som er
hovedbygning ved Slettheia skole også i dag, men den er utvidet med
en forlengelse som inneholder et klasseromareal, og et nybygg som
er en sidearm til hovedbygget. Også dette bygget har skolelandskaper
med egne innganger, garderober og toaletter. Stig Navjord begynte
som rektor ved skolen i august 2012. Han var tidligere rektor på
Vågsbygd skole. Det er nå 370 elever ved skolen, og ca. 45 % av elevene
har foresatte hvor en eller begge er av utenlands opprinnelse. SFOtilbudet er populært og har 67 elever. Det er tilsatt 26 pedagoger,
11 morsmålslærere (deltidsstillinger) og 8 assistenter. Elevene går til
Karuss skole når de begynner på ungdomstrinnet.
Elevene ved skolen kommer fra:
Afganistan,Albania,Algerie,Saudi-Arabia,Bosnia,Burundi,Chile,England,
Eritrea,Etiopisa,Filipinene,Irak,Iran, Island,Kambodsja,Kina,Kurdistan,
Libanon,Malaysia,Norge,Pakistan,Palestina,Polen,Romania,
Somalia,Spania,Sverige,Syria,Tsjetjenia,Tyrkia,Tyskland,Usbekistan,
Vietnam og Yemen.
Før
I dag!
HAVREGRYNSKAKE Ved Reidun Strømme
På oppfordringer fra deltakere på alfa-kurs,
kommer det denne gang en oppskrift en
kake mange likte.
Håper den vil falle i smak hos flere!
200g smør smeltes.
2 kopper sukker.
2 -3 kopper havregryn
2 kopper mel
2 egg
1ts bakepulver
Alt blandes i gryta.
Has i kakeform.
Stekes ca. ½ time 180 grader.
23
For kr. 150.- pr. år
sender vi gjerne bladet
(alle 6 nummer) i posten
til utenbygds.
Kirkekalenderen 21. des til 22. feb
Døpte
Dato
Kl.
21.des.
11.00
24.des.
14.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen, Minigospel og Barnegospel
24.des.
15.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen og Soul Children
24.des.
16.15
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen og Benedictus
25.des.
12.00
Gudstjeneste
Mia Ottersen
26.des.
11.00
Gudstjeneste
Vi deltar i Domkirken
28.des.
11.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
Julie Kirkeland
Kasper Holskog
Phillip Holla Frøiland
Emma Emilie Olsen
Emillo Høy-Pettersen
Lucas Matheo Fjukstad Morris
Ella Sofie Urestad-Nilsen
Mathias SvensrudVelle
Savannah Hageland Roder
Vilde Haukedalen Lundberg
Henrik Forsdal Borgen
Pelle Pettersen Meberg
Johan Bekke-Torjesen
Astrid Halland Frøysnes
31.des.
17.00
Gudstjeneste
Mia Ottersen
Døde
04.jan.
11.00
Gudstjeneste
Mia Ottersen
07.jan.
11.00
Vi over 60
Juletrefest
11.jan.
11.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
18.jan.
11.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
18.jan.
20.00
Kveldsmesse
Nils Terje Andersen og G2 team
25.jan.
11.00
Gudstjeneste
Mia Ottersen og Sigurd Tveit
01.feb.
11.00
Gudstjeneste
Biskop Stein Reinhardtsen og G2 team
Bispevisitas
Nils Terje Andersen, Mia Ottersen
Ernst Djupvik
Leonard Johan Sandvik
Jan Erik Smefjell
Martha Adriansen
Kari Bogaard Nilsen
Jan Erik Løkke
Arne Sollien
Anne-Britt Johnsen
Olaf Herlof Lorentsen
Gunstein Holsen
Ulf Steinar Bække
Sonja Margrethe Rygnestad
Aktivitet
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
Minigospel, Barnegospel, Soul Children
04.feb.
11.00
Vi over 60
08.feb.
11.00
Gudstjeneste
15.feb.
11.00
Familiegudstjeneste Mia Ottersen og Barnegospel
15.feb.
20.00
Kveldsmesse
Mia Ottersen og G2 team
18.feb.
20.00
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
Nils Terje Andersen og vokalensemblet
Askonsdag
22.feb.
11.00
Gudstjeneste
Kirkeskyss
Nils Terje Andersen
Følg med på menighets nettside: www.vagsbygdmenighet.no
Ønsker du ukentlig infomail melder du deg på ved å sende en epost til:
[email protected]
Det er kirkeskyss til alle gudstjenestene
kl. 11.00. Ring 38 19 68 39
Faste arrangementer
Mandager:
Vågsbygd KFUK-KFUM
speidere
kl. 18.00 – 19.30
Tirsdager:
Bønnesamling i
kirkestua
kl. 08 00 – 09.00
Stille kirke
kl. 18.00 – 19.00
Onsdager:
Babysang
kl. 11.00 – 12.30
Jentekoret Benedictus
kl. 18.00 – 19.45
Torsdager:
Andakt på
Vågsbygdtunet
kl. 10.30 – 11.30
Supertorsdag (partallsuker)
Familiemiddag, kor og andre
aktiviteter kl. 16.30 – 17.15
Barn 0 – 13 år
Barnegospel, Minigospel,
Racerbarna og barnesang
kl. 17.15
Vågsbygd Soul Children
kl. 19.00 – 20.30
Fredager:
Lillefredags (5 – 7 klasse)
Fredags (8 og opp)
kl. 20.30 – 23.00
Søndager:
Bønnesamling i kirkestua
kl. 10.30
Gudstjeneste og
søndagskole
kl. 11.00
Kveldsmesse en
gang i mnd.
kl. 20.00
kl. 18.30 – 20.00
Frist for innlevering av stoff til neste nummer er 30.01.2015