Transcript Her kan du lese menighetsbladet fra Desember 2013

Menighetsbladet
Desember 06/2013
Maren Andersen (t.v) og
Andrea Hillesund tenner
lyset 2. søndag i advent.
Leder
side 2
VÅGSBYGD
INNEBANDYKLUBB
SIDE 6
JULEFEIRING for våre
nye landskvinneR
side 13
Kristne julesymboler
side 16
leder
Menighetsbladet
Redaksjon:
Hans Petter Mjølund (ansv.)
Bjarte Våge
Reidar Johannessen, Tor Holte
Reidun Strømme
Marit Bjorå Hammersland
Roy-Cato Myrvang (Foto)
Redaksjonens adresse:
Nordre Hovedgårdsvei 19
4621 Kristiansand
[email protected]
Grafisk produksjon:
Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS
www.kai-hansen.no
Vågsbygd menighet
Adr: Nordre Hovedgårdsvei 19
4620 Kristiansand
Bank konto: 3000 07 70066
Hjemmeside:
www.vagsbygdmenighet.no
E-post Adresse:
Vaagsbygd.menighet@
kristiansand.kommune.no
Kirkens hus servicetorget
38 19 68 00
Tilsatte
Kontor/privat
Daglig leder: Per Gunnar Pedersen
38 19 68 30 / 918 94 925
[email protected]
Diakon: Mette Brammer Stoveland
38 19 68 31 / 380 16490
[email protected]
Kantor: Bjørn G. Odden
957 34 735/ 472 98 549
[email protected]
Kateket: Sigurd Tveit
38 19 68 32 / 416 49 666
[email protected]
Kapellan: Nils Terje Andersen
38 19 68 34 / 472 90 370
[email protected]
Kirketjener: Simon Køsker
38 19 68 35 / 994 23 724
[email protected]
Sokneprest: Bjarte Våge
38 19 68 33 / 412 10 232
[email protected]
Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund
38 19 68 37 / 995 69 515
[email protected]
Menighetspedagog: Kathrine Ravnevand
38 19 68 37 / 996 40 709
[email protected]
Faks: 38 19 69 53
Kirkeskyss: 38 19 68 39
FOR HENVENDELSER OM
DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT
Kirkens hus servicetorget
Gyldenløvesgate 9
Åpent mandag til fredag 09-15
38 19 68 00
Biskopens juleandakt
Betyr vi noe?
Betyr vi noe som mennesker? Det er
et grunnleggende spørsmål. Historien
om Maria og Josef som vandrer til
Betlehem og Jesusbarnet som blir
født i en stall, er en vakker fortelling.
Den tåler å gjentas gang på gang. Ingen
jul uten den fortellingen. Men den er
også noe mer enn en tradisjon og en
god fortelling: Den er Guds svar på
spørsmålet mennesker til alle tider har
stilt: «Betyr vi noe for Gud?»
Juleevangeliet viser meg hvor langt
Gud var villig til å gå for å vise sin
kjærlighet mot oss mennesker.Vi tror
at Jesus var til før verden ble skapt.
Han var fra evighet sammen med Gud
Fader og Den Hellige Ånd. Julenatt
forlater Jesus sin trone i himmelen,
og kommer inn i vår verden. Som
det står i en gammel hymne i det nye
testamentet. «Da han sto fram som
menneske, fornedret han seg selv.»
(Fil 2,7f)
himmelen.
Han som
selv er Gud,
var villig til
å ofre mer.
Han gikk så
langt det er
mulig å gå.
Til slutt dør
han frivillig
på et kors.
Korset
var ikke
resultatet av at Jesus ble misforstått,
men det var hele tiden Hans plan. Det
går en linje: «Fra krybben til korset,
gikk veien for deg.»
Men det er en viktig side til ved denne
fortellingen vi må få med oss for at vi
skal forstå dybden og konsekvensene.
Englene forteller til hyrdene på
marken: «Se, jeg kommer med bud om
en stor glede, en glede for hele folket. I
dag er det født dere en Frelser. Han er
Messias, Herren.»
Gud blir som en av oss. Han fødes ikke
i et palass, men i en stall. Det er de
fattige gjeterne, de med et litt frynsete
rykte som først får høre nyheten av
englene. Noen dager gammel blir han
flyktning og må rømme til Egypt. Han
lever slik vi gjør med både gleder og
sorger. I julesangen «En krybbe var
vuggen» synger vi om denne veien han
gikk ned til oss.
Fortellingen sier meg at: Jesus ikke
bare viste at han var villig til å fornedre
seg, den viser oss at han gjorde det for
hver minste lille skapnings skyld, det
vil si også for min skyld. Jesu ble fattig
for at jeg skulle bli rik. Slik åpnet han
porten til himlen for oss.
Han kom fra Guds himmel,
Gud selv var han lik
Men Jesus ble fattig,
og jeg er blitt rik
Julehøytiden feirer vi til minne om
Guds svar på spørsmålet: Betyr vi noe?
Nedstigningen stopper ikke der.
Jesus gikk lenger enn å stige ned fra
Stein Reinertsen
Biskop i Agder og Telemark
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord
Så høyt er jeg elsket av Jesus min bror.
Jeg ønsker dere en velsignet julehøytid!
Ofringer
27.10.2013
03.11.2013
10.11.2013
17.11.2013
24.11.2013
Menighetsarbeidet
Menighetsarbeidet
Speiderne
Kikens ungdomsprosjekt
Menighetsarbeidet
kr 10 719,00
kr 9 739,00
kr 9 027,00
kr 10 105,00
kr 15 064,00
tanker
Jeg går mot de 60,
...og tilhører altså
dessertgenerasjonen. Somregel
må det vaskes opp etter
desserten. En kan jo også la
den stå over natta, men da
må noen ta den neste morgen.
Da er kjøkkenet som regel
lite hyggelig å komme ned til,
spesielt dagen etter en fest.
For å sitere min unge svoger
som, da han enda var barn,
kom ut av senga morgenen
etter at storesøsknene hadde
hatt et lystig lag: «Her ser det
snuskete ut!»
Hvem skal ta oppvasken etter vår
generasjon? Vi som lever og har levd
godt på klodens lager av fossilt brensel
oppmagasinert gjennom millioner av
år? Jeg tror ikke vi rekker det selv
dessverre. Kanskje kan vi rydde noe,
- skylle tallerkenene om ikke annet.
Forhåpentligvis kan det gjøre oppgaven
overkommelig for våre barn og
barnebarn.Vi kan jo ikke være bekjent
av å overlate all opprydningen til dem.
Amerikaneren Bill McKibben ble nylig
tildelt Sofieprisen for sin evne til
massemobilisering i kampen mot global
oppvarming, og oljeindustriens makt.
Han har vist at det nytter, heter
LYS VÅKEN
Tekst: Kathrine Ravnevand
Foto: Roy-Cato Myrvang
Tradisjonen tro inviterte kirka
alle på 6. trinn til overnatting i
kirka, tradisjonen tro foregikk
overnattingen natt til 1. søndag i
advent, og tradisjonen tro stilte store
deler av kirkas stab som ledere.
Likevel er Lys Våken helt unikt for
hvert år fordi barna som møter opp
er nye. Denne gangen var det over
tretti 6. klassinger som møtte opp
med soveposen under armen, godteri
i bagen og sommerfugler i magen.
Vi hadde også med oss seks flotte
ungdomsledere som hjalp til i løpet av
kvelden.
det i begrunnelsen. Han er i ferd
med å endre verdens holdning til
fossil energi. Også Statoil og Norge
fikk sitt pass påskrevet.Vi må ut av
tjæresanden, og oljefondet bør trekkes
ut av all fossil industri. Det vil være et
mektig moralsk signal, sa McKibben
i en verden som sårt trenger et nytt
lederskap og politikere med mot til å
se framover.
I et intervju med Aftenposten ble
McKibben spurt om ungdommens
engasjement: Er det den nye
generasjonen som må ta skjeen i
egen hånd? – «Ja og nei, svarer han.
Mange unge er med, de bruker dagens
kommunikasjonsmuligheter for å
få med folk over hele verden. Men
samtidig blir det helt feil å overlate
dette bare til dem. Min generasjon har
ansvaret, og vi må handle.»
Aksjonen Klimavalg 2013 hadde
tilslutning fra over 90 organisasjoner
her til lands. Selv om valget er over så
håper jeg at denne brede alliansen for
å bevare skaperverket kan videreføres
med tyngde. Jeg registrerer med glede
biskop Reinertsens engasjement i
saken. Selv har jeg ikke oversikt over
alle 90 organisasjonene, men jeg vet at
jeg i hvert fall er medlem i tre av dem:
Naturvernforbundet, Besteforeldrenes
klimaaksjon og Den norske kirke. Jeg
føler meg trygg på at alle disse tre vil
opprettholde engasjement og påtrykk
mot de besluttende myndigheter.
På det personlige plan fortsetter jeg
med å sykle til og fra jobb. Ikke er det
noe offer, det er faktisk en glede å få
litt frisk luft og mosjon samtidig som
en «lufter vedet» Det koster meg
heller ikke noe å avstå fra flyreiser til
syden eller østen. Åseral er eventyrlig
nok for meg! Shopping er dessuten en
fritidssyssel jeg aldri har forstått meg
på. Den lokale og kortreiste maten har
jeg allikevel fått øynene opp for. Har
faktisk holdt meg med selvdyrkede
poteter så langt i høst selv om jeg ikke
kan skryte på meg grønne fingre.
Alle kan vi vel uten for store
omkostninger legge om til en noe mer
klimavennlig livsstil. Dette er jo en sak
som ingen kan eller bør kjøre eller fly
i fra. Den gjelder folk flest, - for folk
flest er ikke født enda.
Eva Albert
Smågodtbingo, bollebaking, pizzaspising
og tenning av julegrana stod på
programmet. Forberedelse til
gudstjeneste, film og bønnevandring
likeså. Å se nesten 40 barn sitte stille
og høre presten forklare nattverden
er en opplevelse, og like imponerte ble
vi da alle sammen hadde lyst til å delta
med en oppgave på gudstjenesten.
Lite søvn og mye godteri satte
ingen demper på innsatsen under
gudstjenesten, og det var gøy å se så
mange foreldre til stede.
Lys Våken er blitt et nasjonalt tiltak
som gjennomføres i mange kirker i
hele Norge.Vi er overbevist om at
dette er kommet for å bli, og gleder
oss til å invitere neste kull til neste år.
Da blir det sikkert like mye latter og
like lite søvn som i år.
3
NYTT ORGEL?
Mange er opptatt av om det vil ta lang tid før vi
får et nytt pipeorgel i kirka.
Det er montert et midlertidig elektrisk orgel,
og det er god lyd i det, men kan på ingen måte
erstatte et skikkelig pipeorgel. Kirkeorgeltonene
savner vi! To sentrale medlemmer som er med på
å ta viktige avgjørelser for kirka vår, er leder av
Menighetsrådet, Anne Reidun Røise og medlem
av Kirkelig Fellesråd Solveig Løhaugen.
Anne Reidun
Røise sier at
det i prinsippet
er fattet vedtak i
Menighetsrådet
om at vi vil ha nytt
orgel,
og at det er lagt
opp til en tredeling
der kommunen
bidrar med tre millioner, fellesrådet
med to og menigheten med en million.
Tallene er usikre, men dette er en
fordeling som er ønskelig.
Det var vært en orgelkomite som
var aktiv i forhold til en utreding av
behovet for nytt orgel, men de er ikke
aktive nå..
Solveig
Løhaugen
sier at i Kirkelig
Fellesråds
budsjettforslag var
det satt av midler
til dette utenfor
rammen i fjor.
For 2014 har Fellesrådet enstemmig
Ta godt i mot Erland
Erland Grøtberg blir vikarprest
etter at Bjarte Våge går av med pensjon
Grøtberg begynner på jobb i Vågsbygd
10. desember og skal vikariere som
kapellan ettersom nåværende kapellan,
Nils Terje Andersen, blir sokneprest.
Erland bor i Søgne, sammen med kona
4
Tekst: Hans Petter Mjølund
Vi savner pipeorglet
vedtatt forslaget til handlingsprogram
der orgelet er inne som et prosjekt,
men vi har innenfor de økonomiske
rammene vi har til investeringer ikke
funnet mulighet for å finansiere dette
prosjektet.
Hva gjøres overfor politikerne
for å få denne saken på den
politiske dagsorden?
Fellesrådet har enstemmig lagt
prosjektet inn i vårt forslag til
handlingsprogram som er spilt inn
overfor kommunens administrasjon og
politikere. Det er også tatt opp med
rådmannen og overfor Ordføreren,
samt overfor ledelsen i KrF.
Fellesrådet har hvert år møte med
Formannskapet og der ble behovet
for orgel i Vågsbygd kirke tatt opp
som eget punkt, og som ett av fire
investeringsprosjekter som ble særskilt
presentert.
Situasjonen i vår menighet ble
poengtert veldig tydelig, så saken er
godt kjent for alle byens sentrale
politikere.
Linn (fra Søgne) som er rådgiver på
stiftelsen miljøfyrtårn. De har barna
Stella (8), Markus (5) og Emilian (2).
Erland er 39 år, og kommer fra jobb
som Daglig leder og sjømannsprest ved
Sjømannskirken i New Orleans. Han
har tidligere bl.a. jobbet som ungdomsprest både ved Bispekontoret i
Fredrikstad, og i Nordby menighet
Han er oppvokst på et lite småbruk
Hans Otto Lund (H) tok i det møtet
opp at menigheten selv måtte tenke
finansiering fra næringsliv/menighet
og jeg fikk da mulighet til å fremheve
igjen at et orgel vil koste 5-7 millioner
og at realisering av dette prosjektet er
avhengig av en kommunal bevilgning
slik det ble gikk til orgel i Domkirken.
Formannskapet nikket til dette, men
ut fra de singlene vi har fått så langt
vil det også i år dessverre bli liggende
utenfor rammen.
Menighetsbladet har vært i kontakt
med lederne i budsjettkoalisjonen (H,
KrF, Frp og Pensjonistpartiet) for å få
svar på om de har noen tanker om
når orgel i vår menighet til komme inn
på investeringsplanen.Vi mottok ingen
positive svar.
Både Anne Reidun Røise og Solveig
Løhaugen lover å følge saken opp i
Menighetsrådet.
Se også side 8.
på Toten, er en
lidenskapelig
hobbyfotograf og
liker å arbeide
med tekster. Han
har gitt ut to bøker, bl.a. "Et verk av
dine fingre».
For det var ikke plass til dem i herberget
Slik lød det i juleevangeliet etter den gamle bibeloversettelsen fra
1978. Nå heter det: FOR DET VAR IKKE HUSROM FOR DEM. I boka
«Adam og Eros» som nettopp er kommet ut på Dreyer forlag, lar
Sylfest Lomheim og Terje Nordby oss få vite bakgrunnen for en rekke
ord og uttrykk vi bruker i dagligtale og som har sine røtter i Bibelen
eller den greske mytologien. La oss lytte til hva Sylfest Lomheim her
sier om hva som møtte Maria og Josef da de kom til Betlehem:
IKKJE ROM I HERBERGET
Då er det trangt, ein får ikkje plass.
Gjerne brukt litt humoristisk, når ein
står der og hadde vona å få seg ein
plass, anten det no gjeld hotell, studium
eller fest. Det kan óg brukast når
personar kjenner seg sette til sides,
ikkje verdige til å delta i det gode
selskap.
Bakgrunnen kjenner alle; Josef og
Maria drog til Betlehem for å skriva
seg inn. Det var Martin Luther (14831546) som i si tid bomma litt på dette
punktet i juleevangeliet til Lukas då
han vinteren 1521-22 sat i eit tårnrom
i borga Wartburg og omsette som
rasande. Med det tempoet han heldt,
er det lite å undrast over at nokre
detaljar landa skeivt. Det den gode
Luther ikkje kunne føresjå, var at hans
løysingar – gode eller dårlege – kom
til å prega tysk og skandinavisk språk i
hundreår.
For det første er det heva over tvil at
det ikkje finst noko ord i den greske
orginalteksten som gir grunnlag for ei
tolking i retning av «overnattingsstad,
innkvarteringshus, hospits». For det
andre fortel dei historiekunnige at det
på den tida det er snakk om her, heller
ikkje fanst noko slikt som offentlege
overnattingsstader i den vesle byen
Betlehem. Den einaste løysinga
tilreisande hadde, var å overnatta i
heimane til private. Men heller ikkje
der var det nokon som kunne gje
Maria og Josef rom, så dermed hamna
det unge paret hos ein familie der dei
fekk ta inn i den delen av husværet der
ein hadde dyra. Dermed vart den vesle
guten fødd i stallen. «Ho sveipte han
og la han i ei krubbe, for det var ikkje
Tilrettelagt av Tor Holte
husrom for dei», står det no, som det
seiast skal.
Uttrykket med at nokon «ikkje får
plass i herberget» vil nok stadig leva i
norsk, sidan det har levd i dansk-norsk
språkbruk dei siste tre-fire hundre åra.
Men når «herberget» no har forsvunne
ut or jule-evangeliet, er statusen for
uttrykket litt svekt, sjølv om det på
ingen måte er borte i språket. Gode
skribentar spelar med glede på det
no forviste ordet frå jule-evangeliet.
Aftenposten hadde følgjande tittel
14.juli 2012, i samband med at ei
gruppe rom-folk fekk beskjed frå Oslo
bispedømmeråd om å flytta vekk frå
opphaldsplassen sin utanfor Sofienberg
kyrkje i Oslo: «Ingen rom for dem
i herberget?» Like før jul måtte dei
forlata landet.
Luk 2,6-8
Myren Gård -ET KULTURSENTER FOR VÅGSBYGD
liten politisk interesse
Tekst og foto:
Hans Petter Mjølund
Styret for Myrens venner inviterte alle
politiske representanter i Bystyret som
er fra Vågsbygd, til et drøftingsmøte
på Myren Gård tirsdag 19. november.
Vågsbygd har 27 representanter –
inkl. vararepresentanter i nåværende
Bystyre, men det møtte bare tre.
Fokus for møtet var å få til en bedre
dialog mellom venneforeningen
og kommunen når det gjelder
å bruke huset på en mer aktiv
måte for befolkningen i Vågsbygd.
Venneforeningen vil gjerne få anledning
til å arrangere konserter – noe
de allerede gjør, men også andre
tiltak. Problemet er imidlertid at
velforeningen må betalte en skyhøy
leie. Det må også en forening som har
som formål å øke aktiviteten i huset
for flere arrangementer …
Venneforeningen har også arbeidet
aktivt – ved hjelp av arkitekter – å få
etablert en bodega i kjelleren – med
utgang til parken. Dette koster penger.
Foreningen vil gjerne arbeide videre
med planene, men kulturetatens
Bjørn Aurebekk (Kunstnerene på Myren), Geir Jønsrud
(Fritidsetaten) og Siren Bulie (Myrens Venner).
representanter fremmer da forslag
om årlig leie dersom en slik etablering
finner sted. Utrolig!
De tre politikerne som møtte ble godt
informert, så vi får håper på en bedre
forståelse i framtiden.
5
Vi besøker
VÅGSBYGD INNEBANDYKLUBB
Vågsbygd Innebandyklubb ble stiftet i september 2006. Den
gangen var det et guttelag med 25 medlemmer og et jentelag på
10 medlemmer som utgjorde stammen i klubben.
Tekst: Hans Petter Mjølund
Foto: Roy-Cato Myrvang
Sportslig leder
Erlend Justnæs Kiledal
men det viste seg at det var ennå
gøyere å spille på et ordentlig lag. Jeg
hadde spilt fotball i mange år, men var
temmelig lei av det. Innebandy ble min
nye idrett, noe jeg ikke har angret på
en dag. Siden 2006 har jeg vært gira på
innebandy og er nå inne i min 5 sesong
som trener i klubben, og min 7.sesong
som spiller.
Oppe fra venstre står : Jan Petter Eriksen, Henrik Thomassen, Marius Hansen,Simen Pedersen, Nikolay
Rike Grønlund, Mathias G Børresen, Eivind Svenkerud, Simen Josdal, Alf J.Tapper, Jan Erik Jordan, Iver
Torvik, Håvard Nygård Næsse, Andre Vågsvoll, Herman Harv, Kristoffer Eikså, Kim Doan, Petter W.
Knudsen, Krisitian Løhaugen Fjærbu. Nede Fra Venstre: Stian Bjelle, Stian Hansen, Eivin Andersen, Ida
Årnes Johannesen,Tomas Kirkeng, Stian Åmli, Marius Møller, Benjamin Sådland Tønnessen, Ole Kristian
Jakobsen. Liggene Forran meg : Erlend Justnæs Kiledal
Gjennom årene har klubben stadig
vokst, og i dag har klubben 70 spillere.
De fleste er i aldersgruppen 12 – 22 år,
men også andre lag (se ramme).
Alle lagene spiller i serie- og
aktivitetsrunder i Agder. I tillegg reiser
en del på turneringer et par ganger i
året. Klubben har også en el-gruppe
som trener på Idda Arena. Klubben har
utviklet seg de siste årene til å være
på et meget godt sportslig nivå, og
klubben preges av et helt supert miljø!
De fleste medlemmene kommer fra
Vågsbygd, men også andre bydeler
er representert. Klubben har sine
treninger i Vågsbygdhallen flere dager
uka.
6
Det er Erlend Justnæs Kiledal
som nå er sportslig leder for klubben.
Det har han vært i et år. Han er 24 år
gammel og er tømrer av yrke. Utover
å være opptatt av innebandy liker han å
være sosial og omgås nære venner.
Hva var det som gjorde at du
fikk interesse for innebandy?
Min far kjente Jørund Fjærbu som
grunnla Vågsbygd Innebandyklubb.
Pappa spurte om jeg ville prøve meg
og det gjorde jeg. Det var utrolig gøy.
I gymnastikken hadde vi jo innebandy
av og til, og det syntes jeg var gøy,
Hvordan rekrutterer dere
spillere?
De som er med spør sine venner om
de har lyst til å prøve om innebandy
er noe for dem. Det er et bra miljø, og
alle er venner med alle. Da holder vi
på spillerne. De fleste som har sluttet
har flyttet fra byen for å studere.Vi har
plass til nye spillere, så det er bare å ta
kontakt om du kjenner noen som har
lyst til å begynne.
Agder bandykrets har en person
som drar rundt på skoler og holder
innebandytimer, han sprer ut lapper og
gir elevene tilbud om å bli med på et
lag. Akkurat nå undersøker vi om det
er grunnlag for å starte opp to nye lag.
Et for barn i 3. og 4. klasse og et lag for
de som går i 5. og 6. klasse.
Innebandy er gøy, og så får man jo
beveget seg. Det går ikke an og stå
stille og spille innebandy…
Det er en kjempe fin måte å trene på.
Er dette en guttesport?
Nei, dette passer for alle.Vi har flest
guttelag, men det er ikke noe spesielt
guttete over denne sporten.
Av og til kan det gå hardt
for seg på banen – hva med
sikkerheten?
Det finnes jo regler for å gjøre
spillet sikkert, foreksempel hvor
høyt man kan ha kølla.Vi skal ikke
kunne få kølla i ansiktet. Alle som er
født i 2000 eller senere må bruke
beskyttelsesbriller i kamp. Noen kan
jo få seg en smell og få ballen på seg,
eller et slag med kølla, men vi har
ikke hatt noen alvorlige hendelser.
Litt blåmerker får vi rett som det er,
men det går jo over.
Vågsbygd innebandyklubb
driver også El-innebandy - et
tilbud spesielt tilrettelagt for
funksjonshemmede. Spillerne
sitter i en elektrisk kjelke med et
spesiallaget innebandyblad foran på
kjelken. Disse kan kjøre i hele 14
km/t. Kampene spilles 3 mot 3.
Det er Sølvi Nygård som er
ansvarlig for denne delen av
klubbens virksomhet. Laget trenger
flere spillere, så kjenner du noen
som er bevegelseshemmede eller
er det selv, er det bare å ta kontakt
med [email protected] eller på
90205042, sier Erlend.
Iver (14) begynte
å spille innebandy
for cirka 3 år siden.
Det var en venn av
han som spilte det
og spurte om han
hadde lyst til å bli
med. Det gjorde
han og siden det har han spilt der.
Synes du innebandy er en
risikosport?
Jeg vil ikke si det, men det hender at
det kan bli noen fall. Jeg er keeper
og kan få noen harde skudd på meg
inniblant, men jeg har en del utstyr
så det går som oftest bra. Det kan
bli noen blåmerker men ikke noe
som skader.
Har du deltatt i noen lokale
turneringer med klubben
deres?
Vi var med i en lokal turnering helt i
starten, men på den tiden var vi ikke
særlig gode. Det ble bare tap. I år
var vi med på Plankecup, det er en
ganske stor turnering i Fredrikstad.
Nivået var utrolig høyt så det
ble bare tap der også. Men her i
Kristiansand er nivået litt lavere, så her
blir det seier.
Kunne du tenke deg å anbefale
andre til også å være med i
denne klubben?
Innebandy kan anbefales, det er litt
mindre seriøs en for eksempel fotball.
Hvis du ikke kommer på en trening
er det helt greit, mens på fotball og
håndball er det litt annerledes. Jeg
syns at miljøet på laget er veldig bra,
alle er venner med alle og det er ikke
vanskelig og bli kjent med nye som
begynner på laget. Alle er venner med
alle.
Ida Årnes Johannesen og Kristoffer Eikså
Petter (18) begynte å spille
innebandy da han var
14 år gammel.
Han begynte å spille
fordi broren hans var
med i klubben og han
syns det var veldig gøy
så derfor ble også han
med.
Er det ofte fare for uhell?
Jeg mener det egentlig ikke er en veldig
hardhendt sport, men noen er jo litt
vell ivrige i å få ballen så da kan det
komme litt dytting og slikt.
Har du deltatt i noen lokale
turneringer med klubben
deres?
Vi har vært med i flere turneringer og
turneringer i Fredrikstad. Det ender
ofte med tap, men nå er jeg med i
elitelaget, så kanskje vi har en bedre
sjanse til å vinne i år!
Kunne du tenke deg å anbefale
andre til også å være med i
denne klubben?
Jeg anbefaler virkelig innebandy, det
er både gøy og sosialt.Vi har et veldig
godt miljø i klubben og vi har lag til alle
slags aldersgrupper.
Lag
VIB A
VIB B
VIB Dame
VIB G
Alder
18 – 30 år
16 – 25 år
16 og oppover
Født 1999/2000
Jan Petter Eriksen
Eivind Svenkerud og Kent Rustad er trenere for
dette laget.
KONTAKT KLUBBEN
Erlend Justnæs Kiledal
Mobiltelefon 400 13 208
e-postadresse: [email protected]
Hjemmesider: www.vibk.no
Trener
Erlend J. Kiledal
Benjamin G. Børresen
Trine Olafsrud
Eivind Svenkerud, Kent R. Rustad
7
Dette skrev
Nils Terje på
Facebook:
Nytt fra menighetsrådet
Tekst: Solveig Løhaugen
MØTE MED
MUSIKKSEKTOREN
Ny salmebok.
Menighetsmøte søndag 18.11 bestemte
enstemmig at det skal innføres ny
salmebok i vår menighet.
Det er planer om å ha en eller flere
salmekvelder når vi nå skal ta i bruk
den nye salmeboka.
”Han her kommer jeg til å savne.
I disse dager går sokneprest
Bjarte over i pensjonistenes
rekker, og jeg mister en
inspirerende, klok, og god kollega,
-og menigheten mister en super
prest. Oscar Jansen har foreviget
ham in action... ”
Bjarte mottok denne karikaturen
på avskjedssamlingen i
Menighetssalen 1. desember.
Oscar Jansen bor i vår menighet,
og tar gjerne imot oppdrag:
Odderøya 32, Bendiksbukta
4610 Kristiansand
Mail: [email protected]
Mobil: +4790802453
Besøk Vågsbygd Kirke på Facebook!
8
Orgel.
Erfaringer med nytt elektronisk orgel
er at det for så vidt fungerer, men
som instrument betraktet har det
selvfølgelig ikke de kvalitetene som et
pipeorgel har. (Se også side 4)
Et nytt orgel er et sterkt ønske og
menighetsrådet mener at menigheten
trenger nytt orgel. Et slikt prosjekt
vil måtte være et spleiselag mellom
kommunen, fellesråd og menigheten.
Menigheten bør allerede nå starte
med innsamling av midler og arbeide
mot kommunen får å få orgel inn på
kommunens budsjett. Dette betyr
at menigheten trenger en sterkt og
entusiastisk orgelkomite.
Kor.
Situasjonen i Benedictus er at
medlemstallet er svakt fallende. Koret
favner vidt og rekrutterer fra hele
byen. Økonomien er preget av turen til
USA, men under kontroll.
Aktivitet og medlemstall i de andre
korene er som stabil.
MØTE MED SEKTOR FOR
GIVERTJENESTEN
Sektoren trenger ny leder, og det er
et stort behov både for en leder og
for en komite som kan dra dette
arbeidet videre. Menigheten har bruk
for mer midler til fast givertjeneste
for innsamling til konkrete prosjekter.
Menighetsrådet vil arbeide videre med
å finne personer som kan holde tak i
dette arbeidet og oppfordrer alle som
kan tenke seg å bidra om å si ifra.
Det prosjektet som er startet opp nå
er innsamling til nye samlebøker.
Hver bok koster kr 300,- og alle
oppfordres til å kjøpe minst en bok til
kirka vår.
NY KAPELLAN
Stillingen som kapellan er nå lyst ut
med søknadsfrist 12.12.2013.
Gjesteskribenten
Fra Betlehem: Rut, David og Jesus.
Tor Vegge
Så lenge Jesus var gutt, var det ikke så
mange som spurte hvor han var født.
Seinere gikk han for å være Jesus fra
Nasaret. For de troende ble det viktig
at han var født i Betlehem. Lukas og
Matteus forteller at Jesus ble født i
Betlehem og en kan finne dype lag
av mening i det de forteller. Matteus
forteller om vismennene fra Østen. De
kan representere hele verdens visdom
og alle som ikke var jøder. De kommer
til Herodes og spør etter jødenes
konge som nå er født. De spør hvor
han er. Herodes spør teologene hvor
Messias skulle bli født. Svaret finnes i
profetbøkene. I profeten Mika finnes
setninger om en fyrste som skulle bli
født i Betlehem. Fyrsten skulle være
gjeter, gjeter da i overført betydning.
De kristne trodde Jesus var Messias og
derfor var det viktig at han var født i
Betlehem.
Messias skulle være en etterkommer
av David. Første og andre Samuelsbok
forteller om David. Bøkene formidler
at det er Gud som styrer hendelsene.
Gud lar en av sine tjenere, Samuel, dra
til Betlehem. Han skal oppsøke Isai
og salve en av sønnene hans til konge.
Den yngste, David, er ikke hjemme.
Han er ute på markene og gjeter.
Han blir hentet og han blir salvet til
konge. ”Han var rødkinnet, hadde
vakre øyne og et godt utseende”
(Første Samuelsbok 16). Dessuten
kom Herrens ånd over ham og var
med ham siden. David ble stående som
den største kongeskikkelsen i Israels
historie. Landet var sterkt. Det var fred
og folk bodde trygt i landet.
Ruts bok forteller om Davids oldemor.
Rut var ikke fra Betlehem, men
hennes svigerforeldre hadde flyttet fra
Betlehem til nabolandet Moab fordi
det var dårlige tider. De to sønnene
deres giftet seg med jenter fra Moab.
Rut var en av dem. Alle mennene i
familien døde og svigermoren, Noomi,
fant det best å reise tilbake til slekten
sin i Betlehem. Rut ble med henne.
Det fortelles i den situasjonen at Rut
sa til sin svigermor: ”Ditt folk er mitt
folk og din gud er min gud.” Det blir
et høydepunkt i boka der det fortelles
hvordan Rut kom i kontakt med
slektningen Boas. Boas er på markene
ved Betlehem, på treskeplassen. Det
er natt og det er god mat og drikke.
Boas sovner ved haugen av korn.
Rut kommer uten at han merker det
og legger seg ved føttene hans.Ved
midnattstid våkner Boas og merker
at hun er der.Videre fortelles det at
Boas tar økonomisk ansvar for sine to
slektninger og at han gifter seg med
Rut. Dette er fortellingen om Davids
oldemor. Ruts bok hørte med blant
jødenes klassiske bøker. Boka forteller
om en ikke-jøde som tror på jødenes
Gud og den forteller om ansvar
mellom slektninger. Det var også viktig
at den handler om Davids familie.
David ble stående som et ideal i
Israel. I bildet av ham fantes en kime
til det som ble forventningene om
Messias. Messias skulle være konge og
skulle skape et evig fredsrike. Disse
forventningene går langt ut over det
en kunne vente av et menneske. Den
jødiske filosofen Martin Buber har
skrevet at messianismen er den mest
originale idéen i jødedommen. De
første kristne var jøder. De hadde med
seg messianismen, men de omformet
den. Den kristne messianismen bidro
til at kristendommen ble en egen
religion ved siden av jødedommen. De
kristne trodde og forkynte at Jesus
var Messias. De fleste jødene fikk ikke
dette til å stemme. Det Jesus gjorde
og det som skjedde med han, stemte
for dårlig med deres bilde av Messias.
De kristnes Kristus (gresk for Messias)
ble en åndelig skikkelse. Han var konge
over sjelene. Han gav en indre fred og
rettferdighet som kristne kunne ha
selv om de ytre sett levde i urett og
fornedrelse.
Rut møtte Boas på Betlehemsmarkene
og David var ute på markene og
gjette småfeet da han skulle bli salvet
til konge. Både Rut og David kom fra
enkle kår og en liten by. Juleevangeliet
i Lukas forteller om en som kom
fra enda ringere kår en David. Men
keiser Augustus, verdensherskeren
og hans hoff, blir som bleke skygger
i forhold til det himmelske hoffet av
engler som følger Davids sønn til
Betlehemsmarkene.
9
Bokvalget
Thomas, Dylan:
Et barns jul i Wales
Tiden Norsk forlag, 1996
Oversatt av Geir Gulliksen
Fortellingen er inspirert av forfatterens
barndom. Han leste den først opp på
radio. Dylan Thomas ble født i 1914 i
Swansea. Han døde allerede i 1953. De
siste årene av livet var preget av høyt
alkoholforbruk. Familien bosatte seg i
kystlandsbyen Laugharne. Han regnes
blant de store britiske poeter. Det sies
at Bob Dylan tok sitt navn etter ham.
Det som fikk meg til å fatte interesse
for boka var en av mine store
kinoopplevelser som er ”Under Milk
Wood”, basert på et hørespill av
Thomas, som jeg så på 1970-tallet. Det
meste som sies i filmen er av Elizabeth
Taylor og Richard Burton som er
turister i en walisisk landsby. ”Et barns
jul i Wales” er på 46 sider. Alle har en
tegning. De er like viktige som teksten,
og de bidro sterkt til at jeg under
lesingen nærmest ble brakt vestover
og tilbake til en jul på begynnelsen av
1920-tallet. De er av amerikanske Trina
Schart Hyman(1939-2004) som skrev
6 bøker og illustrerte over 150. Bare
denne er kommet på norsk hvilket ut
fra hva jeg også har sett av henne på
nettet er synd.
Boka egner seg særlig til høytlesning
ved besteforeldre og oldeforeldre. Den
passer for de som interesserer seg for
gamle dager i alle aldre. Den ga meg
en herlig nostalgifølelse selv om jeg er
født 42 år etter forfatteren og i Norge.
Den fikk meg til å minnes høytiden
feiret i en småby på Sørlandet hos
besteforeldre og grandtanter da jeg var
3-4 år gammel.
Det er altså familiejul der
hovedpersonen treffer søskenbarn,
sigarrøkende onkler og tanter som er
mer beskjedne med unntak av Hannah
som julaften kan nyte flere sorter vin
og få brukt sin sangstemme. Barna
får nyttige, myke presanger, som for
eksempel en nesevott, og mekanosett
for Den Lille Ingeniør og mange andre
unyttige gaver. Søtsaker skorter det
heller ikke på. Disse dagene er det en
RETTELSE
I siste nummer av menighetsbladet har det oppstått en feil. Det står at vi
leier salen av skolen. Det gjør vi ikke.Vi låner den. Avtalen er at den
dagen vi mottak kommunal støtte skal vi snakke sammen om leie, sier
Børge Urdal til Menighetsbladet
10
Tekst: Egil Knudsen
Vågsbygd bibliotek
velstand som i en helt annen grad enn i
vår tid skiller seg fra resten av året.
Som alltid i julen snør det. Tidlig
julaften er det en brann hos Protheros
som forteller og kamerat hjelper
til å slukke med snøballer. Senere
kommer den hyggelige postmannen
med pakker og kort. Kloke katter og
sosiale hunder er stadig å se. Første
juledag, mens onklene sover middag,
tar gutta seg en tur ut og gjennom
gatene. ”Et barns jul i Wales” kan bidra
til at vi ikke glemmer det gode, gamle
liv i provinsen. Stemningen er viktigere
enn handlingen. Derfor sier jeg ikke
mer om den. Det er bare å lese boka.
Kristiansand folkebibliotek har 5
eksemplarer. Historien er også å finne
på Bokhylla.no.
Grønn sak
Bil, bolig og biff
Tekst: Arne Otto Iversen,
Grønn hverdag
Kloden har feber og for å lykkes med omlegging til et samfunn med lavere utslipp av
klimagasser må vi både heie fram djerve politikere som tør å ta tøffe beslutninger, og i
tillegg må vi endre vårt handlingsmønster. Ingen kan gjøre alt men alle kan gjøre sitt. Her
er et knippe miljøtips som viser hvordan du kan bidra både når du er hjemme, i butikken
eller på reise. Velkommen til en grønnere framtid.
Bolig
Spar strøm
Kraftproduksjon fra fossile
kilder bidrar til betydelige
CO2-utslipp. Sparer vi strøm kan
flere få glede av vår rene og fornybare
vannkraft.
Hvordan: Installer varmepumpe, senk
temperaturen og slukk lyset i rom du
ikke bruker.
Bruk biobrensel
Ikke bruk olje til oppvarming av hus.
Ved, flis og pellets produsert av halm
og andre planterester kan erstatte
fyringsolje.
Hvordan: Fyr med pellets og ved. Bruk
ovn som har miljømerket Svanen.
Kjøp kvalitet
Det private forbruket er doblet de
siste 15 årene. Økt forbruk betyr økte
utslipp og økt avfallsmengde.
Hvordan: Reparer når noe går i
stykker og velg kvalitet når du kjøper
nytt. Kjøper vi færre ting reduseres
klimagassutslippene.
Gi bort opplevelse
Produksjon og transport av ting og
tang øker utslippet av klimagasser.
Hvordan: Overrask noen du er glad
i med en opplevelse eller tjeneste i
stedet for å kjøpe nok en kjedelig vase.
Mulighetene er mange – det er bare
fantasien som setter grenser.
Kjøp brukt
Kjøper du brukt bidrar du til å
forlenge produktets levetid. Gi brukte
ting ny form og funksjon.
Hvordan: I tillegg til bruktbutikker
og loppemarkeder fins det også
bruktmarked på internett.
Ta vare på PC
For å produsere en stasjonær PC med
skjerm går det med 240 kilo fossilt
brensel som gir et utslipp på 700
kg CO2 - omtrent like mye som en
personbil som kjører 3800 kilometer.
Hvordan: Oppgrader programvare og
gjør en opprydding på harddisken for å
øke hastigheten og forlenge levetiden.
Sørg til slutt for at maskinen leveres
til gjenvinning hos forhandler eller
godkjent mottak.
Bil
Reis grønnere
Fly slipper ut mest klimagasser.
En flyreise tur/retur Thailand gir
nesten en og en halv gang så høyt
klimagassutslipp som en personbil gjør
i løpet av ett år.
Hvordan: Reis sjeldnere med fly og bli
heller lengre borte når du først reiser.
Velg tog og prioriter ferieformer som
medfører mindre transport.
Arne Otto Iversen avslutter med dette sine innlegg til Menighetsbladet.
Vi takker han for mange fine artikler i 2013. Lykke til med videre arbeid i
Grønn hverdag.
Gå eller sykle på småturer
Tredjeparten av alle turer med bil er
på under tre kilometer. Velger du å
gå eller sykle blir formen bedre og du
sparer miljøet for forurensende utslipp.
Hvordan: Ha alltid sykkel tilgjengelig.
Ta beina fatt der det er mulig.
Begrens bilbruken ved å planlegge
husholdningens innkjøp. Bli medlem i
en bildelering.
Kjør kollektivt til og fra jobb
I dag skjer flesteparten av
arbeidsreisene med bil og de aller
fleste reiser alene, noe som er dyrt og
lite miljøvennlig.
Hvordan: Prøv alternative
transportformer som buss og tog. Gå
eller bruk sykkel der dette er mulig.
Biff
Spis sunnere
Økt kjøttforbruk gir
økte utslipp av farlige klimagasser.
Produksjon av ett kilo storfekjøtt gir
utslipp tilsvarende 16 kilo CO2.
Hvordan: Spis mer frukt og grønt,
grove kornprodukter, fisk og vilt. Se
etter gode middagstips på
www.kjottfrimandag.no
Spis opp
Vi kaster mye mat som er fullt ut
spiselig. Produksjon av mat krever
landarealer og energi.
Hvordan: Planlegg innkjøpene og lag
redesignet mat av det som blir igjen.
11
Totalleverandør
- lokale håndverkere
Rigetjønnveien 3
4626 Kristiansand S
www.ke-as.no
Telefon: 38 00 28 40
Telefax: 38 00 28 49
E-post: [email protected]
Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand
Telefon: 38 00 09 00
Din
lokale elektriker
Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933
Døgntelefon: 38 17 74 50 • www.andas.no
Elvegt. 15 • 4614 Kristiansand
TREFELLING
VakTmEsTERTjENEsTER
Tlf.: 918 13 833
REpaRasjoNER
oG VEdLIkEhoLd
uTE/INNE
pRIVaT/NæRING
Vidar Vikstøl
Alternativ medisin og soneterapi
Markensgt. 42 – 4612 Kristiansand – Tlf. 38 02 40 47
12
SYSTEMINNREDNING
• GULV
• HIMLING
• VEGG
Kjerrheia 45
4621 Kristiansand
Tlf. 38 01 55 90
www.ghv.no
ICA SUPERMARKED Region sør
Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf. 38 11 13 33
Åpningstider: 8 – 21 (20)
Godkjent økologisk av Debio
JULEFEIRING for våre
nye landskvinner
Tekst: Mette Stoveland
Foto: Roy-Cato Myrvang
Vi har snakket med noen nye landskvinner om norsk jul, om hva de legger spesielt
merke til, om det er noe de synes er fint, eller kanskje litt underlig med vår julefeiring.
De som deltok i samtalen var Negesti og Ferewejni fra Eritrea, begge ortodokse
kristne, Catrin fra Uganda som er katolikk, og Sjukran og Bedrie som er muslimer fra
Tsjetsjenia og Kosovo.
Jeg spør: «Hva legger dere merke til
med den norske julen»?
Det spontane svaret er: «Mye lys»!
Så lister de opp juletrærne og den
lange ferien og at folk er glade. Og
gleden smitter. Også de som ikke har
familie i Norge synes det er fint at
folk er glade, selv om de kan kjenne
tristhet og savn etter sine egne. Men
de legger også merke til at julen
begynner veldig tidlig, at folk bruker
mye penger og billettene på toget blir
dyrere. Men frukt blir billigere og det
er mange tilbud på god mat.
Det gjør spesielt inntrykk at alle blir
så snille til jul. Mange gaver og familie
og vennebesøk er bra, og mye god mat.
At ribbe er julematen har alle forstått,
og at det skal bakes småkaker. At man
sender kort til hverandre med gode
ønsker synes alle er en fin tradisjon.
Catrin som er katolikk feirer jul slik
hun er vant til fra hjemlandet. Hun
kjenner seg igjen i kjernen i den norske
julen. Muslimene sier at folk trenger
en god høytid, og respekterer at folk
vil være sammen og feire. De forstår
at tradisjoner er viktige. De som har
små barn mener de må feire jul slik
det gjøres her, med gaver og julehygge.
Barna skal ikke føle seg annerledes.
De gir og får gaver fra venner, og
følger det norske opplegget i skole og
barnehage.
Men det er noe som er rart:
Hvorfor brukes det så mye alkohol i
desember?
Hvorfor har man mandel i grøten?!
«Og hvorfor spør du oss om alt
dette»? spør Negesti.
«Fordi vi synes det er interessant å
høre hvordan dere som ikke er norske
opplever den norske jula», svarer jeg.
Da utbryter hun: «Men - vi er jo også
norske»!
13
[email protected]
tel. 38 09 54 10
www.tannlegenordmo.no
Hud • hår • negler • fot
t.: 380 88 100
Frisør
t.:38 03 33 70
Åpningstider tirs, ons, tors kl.09-20 man, fre kl.09-17 lør kl.09-15
Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret)
D ØH E
G NL E
ET
Vakttelefon 380 22 444
TRYGGHET, NÆRHET
OG OMSORG
– FOR ALLE BEHOV
[email protected]
www.alpha-omega.no
AG
AG-takst
Roy A. Andersen og Arild Grundetjern
Mobil Roy: 901 75 702 - Mobil Arild: 919 98 000
Takst | Boligsalgsrapport
Næringstakst | Skadetakst | Skjønn
Amfi Vågsbygd senter
Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg
Telefon 900 22044 epost [email protected]
Vi har utført takseringsoppdrag på fulltid siden 1994, og har vurdert tusenvis av boliger siden den gang.
Sjekk vår hjemmeside
www.ag-takst.no
Tlf: 38 01 16 12
Vågsbygdveien 52, 4621 Kristiansand
Vågsbygdveien 19 - 380 15510
14
Telefon: 38 00 30 50
Avskjed med Bjarte
Tekst: Hans Petter Mjølund
Foto: Roy-Cato Myrvang
Søndag 1. desember var det avskjed
med sogneprest Bjarte Våge. Det
er nesten alltid stort frammøte til
gudstjenestene i Vågsbygd kirke, men
denne søndagen ble vel alle rekorder
slått! Mange, både små og store ville
være tilstede på den siste gudstjenesten
Bjarte skulle forrette før han
pensjonerte seg. Med i gudstjenesten
var også Domprost Bjarne Sveinal, og
vår kommende sogneprest Nils Terje
Andersen.
(Sjømannskirken).
Bjarte takket også – for et
godt samarbeid i staben, med
Menighetsrådet og ikke minst alle
som har søkt til kirken i forskjellige
sammenhenger. Jeg har hatt mange
gode samtaler med mange – også i all
fortrolighet. Du verden, det har vært
en glede for meg og Anne Helene å
være sammen med dere, sa han – og
fikk skikkelig rungende takkeapplaus.
Vi fra Menighetsbladet vil takke for
godt samarbeid og ønske begge lykke
til.
En mer enn fullsatt menighetssal tok farvell med
Bjarte.
Etter gudstjenesten var det kirkekaffe
i Menighetssalen. Eirik Lorentsen
(Søndagsskolen), Nils Terje Andersen og
Per Gunnar Pedersen (Staben) og Anne
Reidun Røise (Menighetsrådet) holdt
takketaler til Bjarte. For anledningen
var det servering av skikkelig bløtkake,
kaker, kaffe og saft. Også her var
frammøtet stort – større enn noen
gang, så mange måtte ta til takke med å
stå så lenge sammenkomsten varte.
Etter litt ferie reiser Bjarte og Anne
Helene til Mallorca for å ha noen
oppgaver for Kirken i Utlandet
Postadresse:
Postboks 462,
4664 Kristiansand
Per Gunnar Pedersen og Nils Terje Andersen overrekker
stabens gave.
Telefon: +47 38 07 72 10
Faks: +47 38 07 72 11
Mail: [email protected]
n
e
m
m
o
k
l
e
V
45
til våre
Bjartes siste tale som sogneprest i
Vågsbygd Kirke.
Besøksadresse:
Festningsgt. 7
4611 Kristiansand
Amfi – Norges største
butikker
45 butikker under samme tak
Åpent: man-fre 09-20 • lør 09-18
15
Kristne julesymboler
Kirken begynte å feire jul omkring midten av 300-tallet.
Da sto kristendommen ganske sterkt i romerriket.
Av
Smith-Gahrsen
Tidligere hadde
de kristne feiret
påske og pinse,
men ikke jul.
Fødselsdagsfeiring ble ansett
som en hedensk
skikk, og ingen
visste når på året
Jesus ble født.
Påske og pinse
hadde de tilsvarende jødiske høytidene
som utgangspunkt.
Men i midten av det 4. hundreåret ble
vintersolverv, nærmere bestemt den
gamle festdagen for Den uovervinnelige sol 25. desember, valgt som
festdag for Kristi fødsel. For Kristus
var Guds rettferdighets sol. Fra da av
kom også julebilder og -symboler inn i
kristen kunst.
Et symbol er enkelt sagt et tegn eller
en gjenstand som står for, viser hen til,
en mer abstrakt sak, en tanke, en ide.
La oss først se på det tradisjonelle
bildet av Jesu fødsel, fra middelalderen
av framstilt som såkalt julekrybbe.
Det er ikke et symbol, men rett og
slett et bilde. Men flere trekk i bildet
ble etter hvert tolket symbolsk. For
eksempel oksen og eselet, se Jesaja
1,3. De nevnes ikke
i julefortellingene i
Det nye testamente,
men ble for det første
umisforståelige tegn
på at Jesus ble født
i en stall. Og så ble
de symboler: Oksen på jødene under
lovens nyttige åk, eselet på hedningene.
Det var nemlig urent i den forstand at
det ikke kunne spises.
I evangeliet etter Matteus kapittel
2 fortelles det om vismennene fra
16
Østerland. Fra ut på
200-tallet ble det
tradisjon å framstille
dem som tre konger,
det ble jo gitt tre
kongelige gaver til
barnet. Seinere fikk de navn: Melchior,
Kaspar og Balthasar, og ulike farger på
hud og klær. De ble symboler på de ikke-jødiske folk av ” jordens tre raser”,
som skulle komme til Kristus. Også
gavene ble tolket som symboler: nemlig på Kristi verk. Gullet peker på hans
himmelske kongeverdighet, røkelsen på
Jesus som prest, som bærer fram for
Gud bønner og seg selv som offer. Og
myrraen peker på hans død, salven ble
brukt ved balsamering, og på at han var
salvet med Ånden til profet.
Julestjernen er vel det
mest brukte og varierte
julesymbolet. Også det
er hentet fra Matt 2.
Stjernen er selvsagt
symbol på det som leder til Kristus, særlig Guds ord. De ulike
stjerneformene har fått ulike symbolverdier. Den med seks spisser kalles
Davidsstjernen og er Israels nasjonale
symbol. Men den egentlige julestjernen,
”Betlehemsstjernen” har fem spisser. Det er tolket som en henvisning
til Jesu fem sår på korset. Men denne
stjernen er også blitt et Maria-symbol,
hun er morgenstjernen eller havets
stjerne – stella maris – som viser seg
før solen går opp. Denne julestjernen
har etter hvert også fått ulike detaljer,
for eksempel lang stråle nedover eller
oppover. Det skal markere enten at Jesusbarnet kom fra Gud ”der oppe”, eller at han kom til oss ”her nede”. Den
omvendte julestjernen
med en spiss rett ned
og ingen rett opp, er
blitt den svarte magiens
tegn. Ellers fins kristne
symbolstjerner med både sju og åtte
spisser, med ulike betydninger.
Julerosa, ei rose
med fem kronblad,
blir også brukt som
Kristus-symbol, men
den røde rosa er oftest et Maria-symbol. Juleklokkene, som
pynt på juletreet og andre steder, kan
også sies å være et
lettforståelig symbol,
som selvsagt peker
på kirkeklokkene
som høres ofte i
jula. Hjerteformen
er et yndet element
i julepynten. Den er
også et Kristus-symbol. Kjærligheten
har etter gammel
oppfatning sitt
utspring i hjertet,
og Kristus er selve
Guds kjærlighet,
sprunget ut av
Guds hjerte. Et annet tydelig Kristus-symbol som brukes
nesten bare i jula, er kristtornen. Legender forteller at Jesu tornekrone var
laget av kristtorn, og de røde bærene
skyldes hans blod.
I jula tennes ekstra
mange lys av alle
slag. Lyset blir
overalt i verden
forbundet med det
guddommelige. I
kristendommen
kalles Jesus verdens
lys, det sanne lys som kom til verden
julenatt og skinner for menneskene. Se
for eksempel evangeliet etter Johannes
1,9. I folketroen betydde det å tenne
hellige lys også beskyttelse mot sykdom, uvær og annet vondt.
Det vrimler av alle slags englepynt i jula. Englepynten er ofte det
KODE B
nærmeste sekulariserte
julefeirere kommer det
kristne julebudskapet.
Engler av forskjellige slag
omtales mange steder
i Bibelen som Guds
tjenere og sendebud, som kjent også
i Lukas´ julefortelling i kapittel 2. Men
pynteenglene kan kanskje ikke kalles
symboler, de er kanskje bare ”avbildninger” som rett og slett peker på det
de er ”bilder” av. Skal de oppfattes
som symboler, må de henvise til de
guddommelige budskap som englene
framfører i julefortellingene hos Lukas
og Matteus.
I juletreet er mange
symbolske trekk samlet. I
kristen ikonografi er treet
et symbol på livet Gud
skapte. Treets forandringer
gjennom årstidene står
for liv, død og oppstandelse. Men det døde treet symboliserer
synderen. Korset eller ”korsets tre” er
for kristne ”livets tre”, en forbindelse
mellom himmel og jord. Den eldste
opplysningen om at et grantre ble
pyntet (uten lys) inne til jul, stammer fra Strassburg i 1605. Det hadde
kanskje ikke noen religiøs betydning.
Over to hundre år seinere var skikken
blitt vanlig, også i Norden, og treet ble
et religiøst symbol. Det kunne forstås
som uttrykk for det nye livstreet som
ble plantet i verden ved Jesu komme.
Men det kunne også tolkes som troens, håpets og kjærlighetens symbol.
(Småkvistene danner kors, treet er
alltid grønt, og det gir ly når andre
trær står ribbet.) Andre detaljer ble
tolket.Ytterpunktene, stjerna i toppen og korset om foten, kunne minne
om ytterpunktene i Jesu liv, fødselen
i Betlehem og døden på korset. Og
korset sammen med gavene som ligger over og rundt det, blir uttrykk for
Guds mangfoldige goder gitt til oss,
med frelsen som den største. Biskop
Berggrav skrev en gang en symbolsk
fortolkning av hele juletreets livshistorie fra det blir hogd til det blir høstet.
Når vi ser det slik han tolker det,
skriver han, ”så blir julen ikke en laget
stemning, en drøm, en uvirkelighet
midt i livets vinter. Julen blir kraft,
forjettelsen om den nye rot hvorfra alt
kan bli nytt i selve oss.”
Hvem skrev egentlig Bibelen?
Og når ble den skrevet? Har
de som jobber i kirka virkelig
lest hele Bibelen? Og hva er
egentlig vitsen med å kunne
historier fra Bibelen?
Spørsmålene var mange da 30 flotte
femteklassinger møtte opp til Kode B
denne høsten. I løpet av fire samlinger
skulle de få lære flest mulig historier
fra Bibelen, bli kjent med viktige
personer og finne ut hvor mange
bøker Bibelen egentlig består av.
Gjennom drama, fortelling, sang, dans,
film og konkurranser gikk vi gjennom
hovedlinjene i den viktige boka, og at
barna lærte mye i løpet av samlingene
Tekst:
Kathrine Ravnevand
er det ingen tvil om. Tid til matlaging,
spising og formingsaktiviteter ble det
også, og foreldre stilte villig opp både
til servering og bakehjelp. Siste gangen
hadde vi quiz med spørsmål fra alt vi
hadde lært, og vi tørr påstå at mange
av Vågsbygds femteklassinger kan mer
Bibelhistorie enn en del voksne. Kode
B for foreldrene kan vi ikke tilby, men
de som er født i 2004 kan glede seg til
neste høst når det er deres tur.
«Skulle ønske Kode B varte
mer enn fire ganger»
sier Albert (10)
17
MATTIPS –
FRA ANDRE KULTURER
CHILI CON CARNE fra Mexico av Carlos F.A Gutierrez.
Tekstilrettelegging:
Mette Brammer Stoveland
Det kan virke som om det er mye i denne oppskriften, men det
går fint å fryse og er også god til tacos.
•
•
•
•
•
•
•
2 pk. brune bønner fra Eldorado, legges i vann natta over
1 bx. hele og skrellede tomater fra Eldorado
1 eller 2 bx. (etter smak) tomatpure fra Eldorado.
Løk
Hvitløk
Buljong (Mørk)
Kjøttdeig 1/2 kilo
Ha bønnene og nytt vann oppi en gryte, og tilsett litt salt. Kok
opp, la det koke til bønnene begynner og ”sprekke”.
Skjær løk, hvitløk og tomatene (smått), stekes i olivenolje
sammen med
kjøttdeigen.
Tomatpure blandes med bønnene, tilsett kjøttdeigen, tomater,
løk og hvitløk smak til med buljong, salt og pepper.
Husk at alt stekes i olivenolje.
I det område jeg kommer fra
blandes ikke chili eller noe sterkt
i maten, men har det ved siden av så
alle bestemmer selv hvor sterkt
man vil ha det.
LYKKE TIL.
Tegnet av Tine Charlotte Stenslund Noberg,
Vågsbygd skole
18
Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i
hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som
berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers www.vagsbygdvel.net
Vi i Vågsbygd Vel vil
jobbe med følgende:
- Gjøre Vågsbygda til et enda
bedre område å leve i
- Bevare grønne områder, særlig
friområder og lekeområder
- Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten
- Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum
- Utvikle et levende sentrum til
glede for ung og gammel
- Stanse forurensing og forsøpling
- Formidle og øke kunnskapen
om Vågsbygdas historie
Vågsbygd Vel har medlemskap for
hele husstanden.Vi vil gjerne ha
mange medlemmer for å ha stor
tyngde når vi jobber med saker.
Medlemskap koster kr 150,- per
år.
Innmelding ved betaling til konto
3000 16 87200. Merk med navn,
adresse, telefonnummer og epostadresse.
Er det noe som opptar deg, ta
kontakt! Postadresse:Vågsbygd Vel
v/Stine Rye Bårdsen, Dallonaveien
10, 4621 Vågsbygd.
E-post: [email protected]
Der kan du også melde deg inn
som medlem.
Nyttårsbad 31.12.
Å bade er sundt, godt og forfriskende.
Også midt på vinteren…
Vågsbygd Bade og Sprade Club har
som tradisjon å bade ved Storenes
den 31.12. kl. 14:00. Arrangementet er
åpent for alle, også de som mener de
ikke kan bade på denne årstiden. I år
håper arrangementskomiteen at mange
også i år vil ta turen til Storenes for
en frisk dukkert. Det er 3. gang det
arrangeres og er nå blitt en tradisjon.
Første gang var i 2011.
Det var en ikke ukjent Gudrun
Svendsson (skribent i Kristiansand avis
og mye mer) og familien hennes som
dro det hele i gang i 2011. Ettersom
hun og familien flyttet til Lund har Jan
Arvid Nilsen «overtatt» ansvaret med
å samle friske badere til nyttårsbad,
og han oppfordrer alle og flest mulig i
Vågsbygd til å stille. For bak det sosiale
og uformelle ligger det en kamp mot
et liknende arrangement på Lund, hvor
det knives om å få flest deltakere til å
bade.
«Det er forfriskende, og gjør utrolig
godt etterpå», sier Jan Arvid Nilsen i
en kommentar til Menighetsbladet, som
ellers kan opplyse om at han bader
i sjøen hver onsdag for å holde seg
avkjølt året gjennom. Spre budskapet
og møt opp, er oppfordringen.
Ta derfor turen til Storenes i
Auglandsbukta nyttårsaften kl. 14:00, så
vil en få en forfriskende inngang på det
nye året! Brrr
Storenes
Vågsbygds historie
Storenes er en perle! Der er det mange
flotte områder som kan brukes til både
bading, tur og avslapping. Vågsbygd Vel
drømmer om at det lages et langsgående
bryggeanlegg fra dagens flytebrygge
og innover mot Auglandsbukta. Dette
området er i dag nesten ikke i bruk,
men er egentlig det mest attraktive
området på ettermiddag- og kveldstid.
Her skinner solen til den går ned.
Vi har gående en dialog med
parkvesenet om våre tanker og har
kontaktet Skjærgårdsbygg for å få
hjelp til å se hvilke muligheter som er,
og for å få et kostnadsoverslag. Styret
jobber videre med saken og håper vi
får mulighet til å realisere drømmen.
Vågsbygd er en stor bydel i stadig
endring. Vi i Vågsbygd Vel ønsker å
bidra til at vi får skrevet ned Vågsbygds
historie. Den siste boka om Vågsbygds
historie som vi har funnet, er fra 1973
og det har skjedd mye her siden den
tid.Vågsbygd skole fikk skrevet/revidert
sin historie i forbindelse med 50/75
års jubileet i 1987/2012, men det er
ikke skrevet noe om bygda. Vi er kun
på idestadiet nå, men har invitert flere
lokale historikere til en idedugnad
sammen med styret i januar 2014.
Hvis noen av menighetsbladets lesere
har ideer, eller kan tenke seg å være
med å gjøre en jobb i denne forbindelse
er det fint hvis dere tar kontakt. Tlf. 97
00 68 06, eller mail: unn.krokan@gmail.
com. Det er også mulig å ta kontakt via
hjemmesiden til VV:
www.vaagsbygvel.net
19
Møte med:
Tekst: Marit Bjorå Hammersland
Foto: Roy-Cato Myrvang
Et kjærestepar og ektepar.
To ulike mennesker. ”To på samme kurs!”
I oktober holdt Anne Helen og Bjarte Våge et nytt ”To på samme kurs” for ektepar i
alle aldre. Denne gang fant det sted på Vågsbygd samfunnshus, fra fredag til søndag.
Tonje og Tor Stea var et av parene som
deltok på kurset. De har vært gift i
10,5 år. De har tre barn på 3, 5, og 8 år
og er begge i full jobb.
Hvorfor ble dere med på
kurset?
Tonje ler litt. Det var min mor som
synes vi kunne ha et sånn kurs. Hun
tilbød seg å være barnevakt, og vi
tenkte; hvorfor ikke? Vi så på det som
en god pause i hverdagen og hadde
egentlig ikke så mange forventninger
før vi kom. Tor var den som var ivrigst
og mente at dette det kan vi ha godt
av.
Fortell litt om kurset.
Det var en god kombinasjon av
undervisning hvor de gav personlige
eksempler fra eget liv. Det var lett
å overføre poengene og relatere de
til utfordringer vi har i egen hverdag.
Så var det gruppeundervisning med
gruppeledere som satt i gang samtalen.
Vi brukte kort med påstander fra
”Vågespillet” som en åpning for
diskusjon. Det var veldig fint. De var
tydelige på at vi har taushetsplikt så
det ble en fin åpenhet i gruppa. Det var
nyttig å høre hva andre tenkte.
Så hadde vi tid til å snakke sammen
bare vi to også. Denne kombinasjonen
av å ha noe felles, noe i gruppe og noe
som par, var en god bruk av tiden.
På hvilke områder er menn og
kvinner mest ulike?
Jeg tror det er mer individuelt betinget.
Vi to deler på det meste av oppgavene
hjemme så jeg synes ikke det er så stor
forskjell. Kanskje oppleves forskjellene
større der man har et mer tradisjonelt
kjønnsrollemønster.
Fikk dere noen konkrete
opplevelser som åpnet for nye
innsikt?
Kanskje ikke ny innsikt, svarer Tor, men
vi ble minnet på at vi har ulik ”bagasje”
med inn i samlivet som kan bidra til å
forklare våre ulike reaksjonsmønstre.
Hva har dere lært som dere vil ta med
videre?
Vi har lært noen teknikker på hvordan
man kan ta imot og gi kritikk på en
hensiktsmessig måte. Hva som vil
ha mest effekt i måten å si ting på.
Kommunikasjon på en omsorgsfull
måte.Vi har også ”Vågespillet”
tilgjengelig og kan bli påminnet disse
temaene fremover.
Det er veldig godt å få noen tips
utenfra.Vi trengte det, å bli bevisste på
ting.
Og vi kan absolutt anbefale kurset til
andre! Man trenger ikke ha problemer
i forholdet for å ha nytte av å gå på et
slikt kurs, sier Tonje og Tor. Det kan
imidlertid ha en forebyggende virkning
ettersom kurset løfter parforholdet
og gir oss mer styrke og trygghet til å
kunne takle vanskelige perioder.
Hva synes dere om dette
kurstilbudet?
Det er viktig å få litt jevnlig påfyll for å
forebygge konflikter i hjemmet.
Viktig å utvikle gode
kommunikasjonsevner og jobbe med
ekteskapet.
Utfordringene man har som par tror
jeg er universelle, uavhengig av alder.
Kursholdere var Bjarte og Anne Helene Våge
20
Så er det jul igjen…
Vi besøker 5.trinns juleverksted på Slettheia skole
Tekst og foto:
Hans Petter Mjølund
Førjulstiden på skolene i
Vågsbygd er en travel tid
for både lærere, assistenter
og elevene. Det skal holdes
samlinger med alle til stede
i gymsalen, på det enkelte
trinn eller klassevis hvor
julens innhold står i fokus.
Om ettermiddagen eller kvelden
er det ofte også juleverksted med
foresatte og andre til stede. Det er en
virkelig travel førjulstid!
På Slettheia skole var det en stor
samling i gymsalen mandag 2.
desember. Da var det 1. og 2. trinn som
hadde ansvaret for gjennomføringen.
Se bilde over – henten fra websidene.
Vi besøkte skolen mandag 9. desember
og stakk innom juleverkstedet for alle
elevene på 5. trinn.
Kontaktlærer
Caroline
Lund mener
det er viktig med
juleverksted.
Dette blir en
aktivitet utenom
det vanlige
klassearbeidet,
og elevene koser
seg virkelig. Hun forteller også at
dette klassetrinnet har spart opp en
del formingstimer i hele høst – med
Emma J. med en
artig julegave.
En moderne reinsdyr
laget av dorull.
Robin Banibal og Kaled lager julekort.
Anna og Arbnora fargelegger engler.
andre ord brukt disse timene til faglig
fordypning. Derfor blir det nå flere
timer til formingsfaget før jul. Det
betyr at eleven har juleverksted to
timer tre dager i uka – de siste to
ukene før jul. Alle gir uttrykk for at det
er helt OK, og det er gøy!
andre fag. Nå kan de lage julepostkort
som fargelegges, male do/papirhåndkleruller til artige nisser, reinsdyr
– også av doruller og pingviner laget
av makis plastflasker. Er vi ikke kreative
kanskje? – og så har vi det gøy!
Det er ikke mye penger til materiell
å lage julegaver og pyntegjenstander
for i skolens budsjett. Elevene har
derfor gjennom året samlet inn en
del – tomme doruller og tørkeruller,
syltetøyglass, planker og tomflasker
(plast). Alle er kreative og får laget
artige gjenstander – både til pynt og til
gaver.
Klassen har også laget mange
pepperkakehjerter på skolekjøkkenet,
og disse er godt pakket inn i plastposer
og henger som pynt i klasserommet
Hvordan organiserer du dette
juleverkstedet, Caroline?
Vi har i dag tre stasjoner, og elevene
kan alternere etter hvor det er ledig
plass. Det klarer de fint, for det er
en arbeidsform de er vant til også i
Har dere andre tradisjoner
i forbindelse med
juleforberedelsene?
Her på Slettheia skole har vi i mange
år hatt det vi kaller «Omvendt
adventskalender». Alle trekker en
konvolutt i kalenderen, og det er en
konvolutt de tar med hjem. Oppgaven
er å gjøre en jobb hjemme og få betalt
for det. Betalingen legges i konvolutten
og leveres på skolen neste dag. Dette
gjørs på alle trinn, og det blir en del
penger utav det.
Elevrådets leder oppsøker
så Frelsesarmeens julegryte i
Markensgaten og overleverer de
innsamlede midlene til dem. Det er en
hjelp til de som trenger noen ekstra i
julen her i Kristiansand. Ikke aller har
det like godt!
21
Velkommen til handel med mening
Opplev en ny og
spennende bokhandel
AS
BRILLER OG KONTAKTLINSER
Timebestilling: tlf. 38 01 48 40 - AMFI Vågsbygd
-renser det som skal ut i naturen
Minirenseanlegg for hytter og hus
Telefon: 908 76 448 eller se: www.biorens.no
Malermester
t: 38 09 77 55 / 930 60 660
22
Nå i to etasjer
Markensgt. 40
Tlf 38 12 05 60
Økologisk mat levert på døra i Vågsbygd og Kristiansand
Over 300 ulike varer: Frukt, grønt, brød, mm
Tlf. 4000 45 46 – www.gronnmat.no
Før og nå
I serien – Vågsbygd før og nå, har vi fått Normann Liene,Vågsbygds fremste
lokalhistoriker, til å beskrive før-bildene. Hans Petter Mjølund beskriver nå-bildet.
Gammelt bilde
Brakka på Kjos var bygd omkring 1785 av gråstein nedlagt i
kalk. I ble 1860 ble uthuset betegnet som ”fehusbygning med
høyloft”. Den lå der hvor Vågsbygd Trevarefabrikk senere
holdt til. I dag er det Kjosdalen nr. 4-12.
Før
Under første verdenskrig hadde nøytralitetsvaktene syv
hester i Brakka. Etter krigen bodde Ole Olsen Moi her.
Han arbeidet på Kjos som gårdsarbeidet og skogsarbeider.
I 1923 holdt Petra Næss skole for de minste i Brakka. Året
etter ble en del av bygningen flyttet til Voie og satt opp der
som bolighus (Vågsbygdveien 132). Senere holdt skomaker
Bergstøl til i den delen som hadde vært brukt til skole.
I 1930 fikk Vågsbygd Arbeiderparti en avtale med Per Willoch
at de kunne disponere lokalet som de ville. Brakka brant ned
til grunnen i 1937.
I dag
Bildet taler for seg. Nå er det boliger i rekke der hvor brakka
tidligere var. Dette stedet har altså opp gjennom tidene
vært brukt til my forskjellig. Disse eneboligene i rekke er
populære, og det er ikke lenge side et av disse ble solgt,
og det så ut til at det gikk ganske raskt å få omsatt denne
boligtypen. Sentralt er det også, nærme Vågsbygdveien, buss
og handelssenterne både i Vågsbygd Amfi og Meny, Sagmyra.
Veien forbi disse husene fører inn i Kjosdalen hvor det er et
skikkelig rekreasjonsområde og adgang til de fleste turstiene
og vannene i sentrale Vågsbygdskauen.
I dag!
Legg også merke til boligutbyggingen som har skjedd på heia/
fjellet over, dette er boliger som har sin innkjøring fra andre
siden av heia – Hundebakken.
Mormors hjemmelagde sjokoladepudding
Ved Kristian Pettersen Granrud /Kai Hansen Trykkeri
(Nokså stor porsjon)
Smelt smør/mellange, ca 150 gr i en gryte
Bland inn i ca 8-10 toppa spisesjeier hvetemel.
(Men ikke så mye at det blir tørt.)
Rør rundt, mens du sper med H-melk, bare litt av
gangen. Kok mellom hver gang du sper.
Rør til røren slipper gryta.
Når ser det ut som tykk hvit saus.
Ta 5-6 spisesjeer kakao i en bolle og rør i med litt
H-melk. Tøm sjokoladending opp i gryten og rør
godt.
Gi alt et oppkok.
Ta av platen og smak til med sukker.
Start med et par spisesjeer.
Tilsett noen dråper rom essens etter
smak.
Pisk et par egg og hell dette oppi gryten,
rør rundt.
Hell alt oppi en bolle eller to, og sett til avkjøling på kjøkkenbenken.
Sett så bollen i kjøleskapet over natten.
Serveres med vaniljesaus.
23
For kr. 150.- pr. år
sender vi gjerne bladet
(alle 6 nummer) i posten
til utenbygds.
Kirkekalenderen 23. desember til 16. februar
Dato Kl.
Aktivitet
24.des. 15.00
24.des. 16.15
25.des. 12.00
26.des. 11.00
29.des. 11.00
31.des. 17.00
05.jan. 11.00
08.jan. 11.00
09.jan. 17.00
12.jan. 11.00
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste i Domkirken
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Vi over 60
Juletrefest for hele familien
Gudstjeneste
19.jan. 11.00
26.jan. 11.00
26.jan. 20.00
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Kveldsmesse
02.feb. 11.00
05.feb. 11.00
Gudstjeneste
Vi over 60
09.feb. 11.00
16.feb. 11.00
Gudstjeneste
Gudstjeneste
Nils Terje Andersen og SoulChildren
Nils Terje Andersen og Benedictus
Erland Grøtberg
Nils Terje Andersen
Nils Terje Andersen
Erland Grøtberg
Juletrefest
Nils Terje Andersen. Insettelse av ny
sokneprest
Erland Grøtberg
Nils Terje Andersen og Sigurd Tveit
Nils Terje Andersen, Erlend Grøtberg og G2
teamet
Nils Terje Andersen
Negro spiritualkonsert
Solveig Refvik flygel, Knut Iversen sang
Erland Grøtberg
Erland Grøtberg
Døpte
Mathias Antonisen
Aleksander RudshavnVigebo
Edvard Sannes
Viktor Ustaheim
BenjaminVarøy
Erlend Svindland Sandtveit
Magnus Kjærnet Stormo
Døde
Kamilla Marie Litleskare
Byrge Birkeland
Marry Haslem
Sofie Amalie Rønning
Ingrid Aas
Hans Christian Bach-Evensen
Alf Arild Bratteland
Tor Aurdal
Agot Fjukstad
Oppdatert kalender finner du på kirkens nettside
www.vagsbygdmenighet.no
Kirkeskyss
Det er kirkeskyss til alle gudstjenestene
kl. 11.00.
Ring 38 19 68 39
Faste arrangementer
Mandager:
Vågsbygd KFUK-KFUM
speidere
kl. 18.00 – 19.30
Barnegospel, Minigospel,
Racerbarna og barnesang
kl. 10.30 – 11.30
Vågsbygd Soul Children
Babysang
Tirsdager:
Bønnesamling i
kirkestua
kl. 07.00 – 07.30
kl. 10.30 – 12.30
Supertorsdag (partallsuker)
Barn 0 – 13 år
Onsdager:
Jentekoret Benedictus
kl. 18.00 – 19.45
Torsdager:
Andakt på
Vågsbygdtunet
kl. 17.15
kl. 19.00 – 20.30
Guttis i sløyden på
Vågsbygd skole
Supertorsdag
(oddetallsuker)
kl. 17.30
Familiemiddag, kor og andre
aktiviteter
kl. 16.30 – 17.15
Fredager:
Lillefredags (5 – 7 klasse)
Fredags (8 og opp)
kl. 20.30 – 23.00
Søndager:
Bønnesamling i kirkestua
kl. 10.30
Gudstjeneste og
søndagskole
kl. 11.00
Kveldsmesse en
gang i mnd.
kl. 20.00
kl. 18.30 – 20.00
Frist for innlevering av stoff til neste nummer er 17.01.2014