Transcript BKF-nytt 3-2013 - Bergen kirkelige fellesråd

BKFNYTT
Rundskriv fra Kirkevergen i Bergen
Nr. 3 Mars og april 2013
Så er vi her igjen med en ny utgave av BKF NYTT.
Vi prøver å gi et innblikk i noe av det som for tiden skjer både i BKF og i Akasia, - det
være seg i menighet, kirkebygg eller på gravplass-sektoren.
Dessuten fokuserer vi på det som kan komme til å skje med og i vår kirke i tiden
fremover dersom Stålsett-utvalgets innstilling skulle bli vedtatt.
For øvrig viser vi til våre hjemmesider www.bergen.kirken.no og www.akasia.no.
Neste utgave av bladet kommer i slutten av mai.
Velkommen til å bidra med stoff, eller tips om stoff.
God lesning
Kjell Bertel Nyland – kirkeverge
Kirkene i Bergen trekker folk hele uken
Langt flere er i kontakt med kirkene i Bergen på hverdagene enn på søndag. En uke i vår var 21.000
bergensere i kontakt med kirken på en eller annen måte.
Det viser en kartlegging Bergen kirkelige fellesråd har foretatt i byens menigheter i uke 11 fra mandag 11. mars til og med
søndag 17. mars.
Tekst og foto: Tor Kristiansen
– Tallene for aktiviteten i menigheten er overraskende høye og svært oppmuntrende. De forteller at kirkene i Bergen er
hverdagskirker som blir brukt syv dager i uken, sier kirkeverge Kjell Bertel Nyland.
Han gleder seg ikke minst over at 3744 barn er i kontakt med kirken i løpet av en uke. Trosopplæringsreformen tror han er
medvirkende årsak til det.
Flott tilbud
Bergen har gjennom de siste tiår fått en rekke moderne kirker som er tilrettelagt for aktiviteter gjennom hele uken. Flere
tilbyr åpne barnehager og småbarnstreff.
– Åpen barnehage er et kjempeflott tilbud både til barna og oss småbarnsforeldre. Barna får viktige impulser i samvær med
andre barn og vi foreldre har nytte av å snakke sammen, sier Helga Myrseth som har med seg sønnen Ole Myrseth Olsen på
15 måneder og nevøen Sigvald Myrseth Aarflot på barnehagen i Fridalen kirke.
– Barnehagen er åpen tre dager i uken fra 9 til 14.30. Vi tilrettelegger lek og skapende aktiviteter for barna. Foreldrene blir
kjent med andre foreldre. Dermed betyr vi mye for nærmiljøet og er et alternativ til tidlig barnehageplass, sier styrer Jorid
Flisram Skare. Her er felles lunsj, sangstund og forskjellige aktiviteter alt etter hvilken årstid vi er i.
Bærebjelke
Ser vi nærmere på tallene, aner vi at store konfirmantkull bidrar til at mange tenåringer er innom kirken til undervisning og
ungdomsgudstjenester i løpet av uken.
– Kirkene i Bergen er i nærkontakt med svært mange fra vugge til grav. Jeg tror vi makter å leve opp til visjonen om å være
en åpen og tjenende folkekirke. Vi er en bærebjelke i folks liv og betyr noe for å bygge fellesskap og formidle
kulturimpulser. Samtidig har vi alltid noe å strekke oss etter og ønsker i større grad å tilrettelegge for god diakonal omsorg,
sier Kjell Bertel Nyland.
Hele 1700 små og store var innom Bønes kirke på den store Bønesdagen 16. mars.
– Det er et veldig kjekt arrangement som denne gangen ble arrangert for 19. gang på rad. Her står lag og organisasjoner
sammen om aktiviteter. Vi har konserter og kafé hele dagen, barna har mange tilbud og voksne møtes for å prate. I
begynnelsen var tanken å samle inn til et kirkebygg. Nå samles vi for å styrke bydelen. Mye jobb, men et fantastisk hyggelig
arrangement, sier Terese Mokkelbost, administrasjonsleder i Bønes menighet.
Sang og musikk har alltid fulgt kirken. Derfor er det også mye koraktivitet og konserter i kirkene gjennom uken. Korene øver
jevnt og trutt og øvelsene betyr like mye for deltagerne som konsertene.
Tall for aktiviteten i menighetene i Bergen i uke 11, 11. til 17. mars 2013
Menighet
Barn Unge Voksne Begravelse/ Totalt
Bisettelse
Løvstakksiden
85
7
395
(17)
567
235
91
514
(61)
840
10
25
639
(250)
674
Bønes
686 327
1117
2139
Nygård
25
55
233
313
8
367
(295)
375
(90)
610
Olsvik
Loddefjord
Laksevåg
Slettebakken
30
287
293
Eidsvåg
70
236
395
704
Salhus
146
35
364
545
Fyllingsdalen
98 125
301
(50)
524
Søreide
51 815
537
(170)
1403
Fridalen
160 26
310
(105)
496
Biskopshavn
110 219
256
593
Årstad
217
61
272
550
94 207
500
Storetveit
(120)
(Domkirken stormenighet 406 283 2138
Domkirken
Johanneskirken
60
801
2837)
11
771
(382)
842
47
1187
(230)
1220
Nykirken
346 235
180
761
Birkeland
72 167
565
(180)
804
Arna
96 111
748
(142)
955
Skjold
162 150
558
(159)
870
Fana
51 97
952
(254)
1100
Ytre Arna
79 20
533
(386)
632
Sandviken
20
16
296
(30)
332
Sædalen
35
20
162
Åsane
718 228 1108
Sælen
30
Landås
58
Samlet
70
217
(189)
85
247
3744 3696 13985
2054
185
(30)
(2951)
305
21391
Totalt deltok dermed 21391 på samlinger i regi av menighetene i Bergen knyttet til Den norske kirke. Av disse
var 3744 barn, 3696 unge og 13985 voksne. Av disse deltok 2951 på begravelser og bisettelser i kirkene.
Bisettelser og begravelser på Møllendal, Øvsttun og Solheim er ikke tatt med i disse tallene.
Det livssynsåpne samfunn
Av Kjell Bertel Nyland
I januar la Stålsett-utvalget frem utredningen «Det livssynsåpne samfunn», NOU 2013:1. Utvalget har
foretatt en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og kommet med forslag som skal skape
en mest mulig helhetlig politikk på feltet.
F.v.: Gunnhild Hagesæther, nestleder i BKF, Jørn Henning Theis, leder i BKF, Kjell Bertel Nyland, kirkeverge, Frank Grimstad,
direktør i KA, Gunnar Bakke, byråd, Halvor Nordhaug, biskop og Rune Skjælaaen, tidligere Stortingsrepresentant for SP og
medlem i Stålsettutvalget.
Utvalget foreslår tiltak på en rekke områder; - tilskuddsordninger, lovgivning, vigsel, gravferd, tros- og livssynsbetjening i
offentlige institusjoner, religiøse plagg og symboler, m.m. Det handler i vesentlig grad om kirkens rolle i fremtidens Norge.
Både fellesråd og menighetsråd er invitert til å komme med høringssvar på innstillingen innen 30.-august i år. Som en
forberedelse til høringen inviterte BKF til seminar om innstillingen i Skjold menighetshus 15.april. Godt over 100 mennesker
deltok på samlingen.
Tre meget kompetente innledere deltok med hvert sitt tema:
Medlem av Stålsett-utvalget Rune Skjælaaen innledet over temaet: «En aktiv statlig støttende tros- og livssynspolitikkkonsekvenser for DNK».
Biskop Halvor Nordhaug hadde valgt følgende temaformulering: «Er religionsfrihet nødvendigvis likebehandling?»
Og adm.dir i KA Frank Grimstads team var: ”Trossamfunn og samfunnsaktør?”
I tillegg bidrog byråd Gunnar Bakke og nesteleder i fellesrådet Gunhild Hagesæther bidra med hver sine interessant
responser. Vi merket oss spesielt byrådens klare melding når det gjelder spørsmålet om hvem som skal ha ansvar for
gravferdsforvaltningen i fremtiden. Ansvaret må fortsatt ligge hos fellesrådet, sa Gunnar Bakke so mente at dagens
gravferdsforvaltning skjer på en profesjonell og verdig måte. Dessuten har kommunen mer enn nok å ta vare på.
Vi legger opp til at fellesrådet vedtar en høringsuttalelse i sitt møte 5.juni.
Administrasjonen har begynt å forberede saken. Her følger noen punkter vi tenker å vektlegge:
Det er positivt
-
at en har valgt den visjonære tittelen «det livssynsåpne samfunn» og forlatt tidligere tenkning om
den livssynsnøytrale offentlighet
at det legges opp til en aktiv, støttende tros- og livssynspolitikk overfor alle borgeres tros- og
livssynspraksis
at det understrekes at alle må akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det
offentlige rom
Det er problematisk
-
-
-
at utvalget går utover sitt mandat ved å plukke fra hverandre Grunnlovens §2 som ble vedtatt i
2012.Det kan se ut som utvalget ønsker omkamp både på verdiparagrafen, formålsparagrafene for
skole og barnehage og på ansvaret for gravferdsforvaltningen, - alt sammen saker som nylig er
vedtatt i Stortinget
at utvalget rir likebehandlingsprinsippet altfor langt, dermed oppnås det motsatte av å sikre
religionens plass i det offentlige rom. Den religiøse dimensjonen står tvert i mot i fare for å bli
utestengt fra viktige offentlige begivenheter
at innstillingen går inn for at ved konflikt mellom likebehandlingsprinsippet og argumenter basert på
historiske forhold, så må likebehandlingsprinsippet være overordnet argument basert på den
historiske tradisjon (innstillingen s.114)
at utvalget ikke har reflektert mer over at vi har en historie som på sentrale områder er formet av den
rolle kirken har spilt gjennom 1000 år i dette landet. Vi starter ikke på et nullpunkt. Ingen kan løpe
fra sin egen historie.
Utvalget synes å ha oversett Den norske kirkes historiske og kulturelle rolle og hva kirken har
betydd for byggingen av den norske grunnmuren.
Kirkens sentrale rolle som kultur-, omsorgs- og riteinstitusjon for tre fjerdedeler av befolkningen
burde bli tillagt større betydning
at utvalget har en for smal tilnærming og forståelse av begrepet religion. Religion er noe mer enn et
livssyn og en tro som en gruppe mennesker slutter seg til. Religion er også kultur, riter, praksiser,
tradisjoner, holdninger, verdisystemer, individuelle og kollektive identiteter
at utvalget synes å betvile legitimiteten til livssynsbaserte virksomheter i utføring av offentlige
oppgaver. Når utvalget drøfter gravferdsforvaltningen, henter det frem gamle premisser om den
«nøytrale» kommune som forutsetning for et likeverdig tilbud om livssynsmangfold
Vi mener at
-
-
-
den norske kirkes livssynsmessige forankring er en ressurs og ikke et problem i møte med det
religiøse mangfoldet. Når «tro møter tro» f.eks i forbindelse med gravferdsforvaltningen, kan
resultatet bli dialog, tillit og gjensidig respekt, ikke spenning og konflikt. Dette er livssynsåpenhet i
praksis. Vi tror det kan være lettere for mennesker med et annet livssyn å forholde seg til et annet
trossamfunn enn til en «nøytral» instans når det gjelder spørsmål knyttet til gravferd
tro og livssyn er viktig for den enkeltes liv, og dermed for samfunnet som sådan
det livssynsåpne samfunn bygges best ved at tros- og livssynsnærvær på ulike samfunnsområder
utfylles og suppleres av et mangfold av tros- og livssynsaktører, og ikke ved at Den norske kirkes
rolle og nærvær blir redusert
heller ikke i et pluralistisk samfunn behøver det å være et skarpt skille mellom religion og stat. En
stat må kunne knyttes opp til majoritetens livsssyn under forutsetning av at minoritetenes rettigheter
beskyttes. En stat må med frimodighet kunne løfte frem sine tradisjoner, uten å lukke for andre. Det
handler om preferanse for vårt eget med åpenhet for andre
dersom et land skal bestå som et folkefellesskap, må en stadig bevisstgjøre seg og videreutvikle sin
nasjonale tradisjon og kulturelle grunnmur, - uten å krenke rettighetene til dem med en annen tro
samfunnet trenger et sosialt lim som binder sammen, - en trenger å samles om noe substansielt, - noe
som har kulturelt og nasjonalt særpreg
i tillegg til utvalgets 8 prinsipper (s106) burde også et niende prinsipp være med: - Statens aktive
tros- og livssynspolitikk bør i sin utforming også ta hensyn til samfunnets kulturelle og historiske
-
identitet der denne har tros- og livssynsmessig relevans. Dette prinsippet må gjelde så fremt det ikke
bryter med trosfriheten og andre menneskerettigheter
kirken kan nok greie seg uten noe hegemoni, - men samfunnet kan ikke løpe fra sine røtter uten at
det får alvorlige konsekvenser
Selve innstillingen finner dere på
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2013/nou-2013-1.html?id=711212
Bergen har behov for 60.000 nye graver
Befolkningsveksten gir behov for flere gravplasser i Bergen. For å sikre nok areal i alle deler av
kommunen, foreslås det brukt 400 dekar for å tilrettelegge 60.000 graver de nærmeste 25 år.
– Vi tenker at det er klokere å anlegge noen få store nye gravplasser enn mange små. Hele tiden prøver vi å
tenke nytt og se hvordan vi best kan tilrettelegge for fremtiden, sier Inghild Hareide Hansen, leder for
Gravplasseksjonen i Akasia, som på vegne av Bergen kirkelige fellesråd som har ansvar for drift og
tilretteleggelse av nye gravplasser i Bergen.
De store nye gravplassene kommer særlig i Åsane, Fana, Fyllingsdalen og Tennebekk.
TENKER LANGSIKTIG: Inghild Hareide Hansen vil være i forkant med å tilrettelegge nye gravplasser.
Hun verdsetter Assistentkirkegården. Foto: Tor Kristiansen
Langsiktig plan
Bergen har i dag 27 gravplasser på nærmere 600 dekar med i alt 100.000 graver. Fem av gravplassene er historiske
gravplasser som ikke benyttes til gravlegging. Flere tiår med etterslep på vedlikehold og liten opparbeiding av nye
gravplasser har skapt en utfordrende situasjon for Bergen. Derfor har de grep som er gjort de siste år og ny planlegging
vært svært viktig.
Bergen kirkelige fellesråd har vedtatt å utvide fem gravplasser og anlegge en ny i årene frem til 2017. Akasia har gått videre
og utarbeidet en overordnet plan frem til 2037.
Reserve
– Vi er pålagt å ha en reserve tilsvarende 3 prosent av innbyggertallet, det vil si 8000 ledige gravplasser. Det har vi ikke i dag
og får det ikke før de nye gravplassene i Åsane og Øvsttun er ferdig opparbeidet. I Fana og Fyllingsdalen må vi ha på plass
nye gravplasser raskt. Årsaken er at vi ønsker å ha en reserve av nye gravplasser i nærheten av der folk bor, opplyser Inghild
Hareide Hansen.
15 millioner kroner er avsatt i år til utvidelse av Øvsttun gravplass. Samlet er ervervelse av grunn og opparbeidelse av nye
gravplasser her beregnet til å koste 58 millioner kroner. Området på 18 dekar er ferdig regulert og første trinn av utvidelsen
kan begynne i år.
I Fyllingsdalen skal den eksisterende gravplassen utvides med 40 dekar. I dag er det bare nok plasser til nye kistegraver i to
år til og prekært behov for å tilrettelegge utvidelse. Arbeidet vil foregå i flere trinn. Det første er kostnadsberegnet til 25
millioner kroner.
Fana og Åsane
I Fana er det viktig å få på plass et nytt urnefelt ved den eksisterende kirkegården. For tiden er det bare ledige urnegraver i
under ett år. Derfor haster det med å få på plass et nytt område på 700 kvadratmeter.
Storetveit kirkegård er full. Også her er det nødvendig å foreta utvidelser. Areal er tilgjengelig. Det første av tre trinn er
beregnet å koste seks millioner kroner.
På lang sikt vurderes det å bruke arealet rundt presteboligen i Fana som ny gravplass. Det er på 83 dekar.
I Åsane skal den eksisterende kirkegården utvides med 13 dekar. Utvidelsen, som innebærer trinn III og IV, er beregnet
ferdig i år. Arbeidet til 30 millioner kroner var fullfinansiert i fjor. Men dette dekker bare behovet frem til 2018. Derfor er et
nytt område på 25 dekar avsatt. Det er beregnet å koste 45 millioner kroner. Det er også ønskelig å foreta en utvidelse på
30 dekar sør for den gamle kirken.
Livssynsåpent
Tennebekk gravplass på 35 dekar skal avlaste Gravdalspollen og Nygård som kun har kapasitet frem til 2016. Tomten eies av
kommunene og opparbeidingen har en ramme på 70 millioner kroner. Her skal det anlegges et livssynsåpent seremonirom.
Også i Ytrebygda og Arna vurderes nye gravplasser.
– Hvor mange graver trenges i året i Bergen?
– Normalt dør det 2200 mennesker i løpet av et år. Med stigende folketall øker dette tallet til 2500 i året, opplyser Inghild
Hareide Hansen.
Normalt er det plass til 100 kistegraver eller 200 urnegraver på et dekar. 100 dekar gir dermed 10.000 kistegraver eller
20.000 urnegraver. For å ha en tilstrekkelig reserve, har Inghild Hareide Hansen og hennes medarbeidere planlagt for tiår
frem i tiden. Planen rulleres årlig. Samlet har de funnet en reserve på nærmere 400 dekar som kan gi 60.000 graver i
fremtiden.
Kremasjonsprosenten i Bergen ligger på gjennomsnitt 67 prosent. På enkelte gravplasser settes det av egne områder der
mennesker fra andre livssyn kan gravlegge sine døde.
Gjenbruk
– Vi arbeider nå med å beregne bedre og sette nye kalkyler for årene etter 2016. Alle graver skal dessuten digitaliseres for å
sikre oss en bedre oversikt over hvem som er fester og dermed eier gravene og hvilke graver som kan slettes, sier Inghild
Hareide Hansen.
– Når kan en grav brukes på nytt?
– Etter 25 år er det normalt mulig å bruke en kistegrav på nytt, mens en urnegravplass kan brukes etter 20 år. Men mange
fester en grav videre for å ta vare på den og stelle den i familien. I en tid hvor det er krevende å utvide gravplassene på
grunn av manglende tilrettelagt areal, er det verdifullt at vi har mulighet for gjenbruk på mange av de store gravplassene
våre, opplyser Inghild Hareide Hansen.
Ungdomskirken er klar til bruk
De viktigste rommene i St. Jakob kirke er pusset opp. Dermed kan byens nye ungdomskirke
alt nå så smått tas i bruk.
– Min drøm er at ungdommene tar alle rommene i bruk og utfolder seg med sine ulike evner og gaver. Her tror
jeg de etter hvert vil kjenne seg hjemme og få en tilhørighet, sier Kristin Knudsen, daglig leder i Domkirken
menighet og en av de som har stått på i flere år for å realisere ungdomskirken.
OPPUSSET: Siri Øijord Haugan (til venstre) og Kristin Knudsen gleder seg over det de ser i kirken.
Halverte kirkebenker
Arkitekt Siri Øijord Haugan viser henne rundt og forklarer hvorfor hun har lagt vekt på å la en myk hvitfarge
dominere sammen med mørk grå fargetone. Menighetsalen er blitt riktig fin og kan egne seg godt for intime
konserter. Her er varmepumper og mulighet til å dimme ulike former for belysning. Halverte kirkebenker
brukes som møbler. Arne Henriksen fester de siste gulvflisene i linoleum og minner om hvor viktig det er å
bone en gang i måneden.
Kjøkkenet har både steamer, tørkeskap, kjøleskap, komfyr, ekstra vask, rikelig med skuffer og skap og en
kjøkkenøy. Den kan brukes som anretning eller ungdommene kan samles rundt den til et enkelt måltid. Frode
Dyngeland fra Sigdal Kjøkken pusser benkeplaten, mens Helge Birkeland, teamleder for elektrikerne i Akasia,
justerer det elektriske anlegget.
Gir unge signal
Det gamle bårerommet er omgjort til toalettavdeling. Her har Siri valgt mørkebrune dører og snekkerne har
lagt brune lister rundt speilene. Her er også et eget toalett for funksjonshemmete.
– Når noe er pent og stilig, gir det ungdommene er signal om at dette er verd å tas vare på og holdes pent, sier
Siri Øijord Haugan. Hun har planlagt oppussingen sammen med prosjektleder Øystein Mortensen og
prosjektkoordinator Kirsti Leiren.
I andre etasje er datarommet og to samtalerom snart ferdig. Nå står lydstudioet for tur.
Nye muligheter
– En kirke som dette gir oss muligheter til å tenke kulturdiakoni på en ny måte. Her kan ungdommene møte
noen og drøfte de store, eksistensielle spørsmål med. Tenk om de kunne bruke studioene til å lage sin egen
musikk og knytte sitt språk og grafikk til å uttrykke et kyrie eller et gloria. Det ville gi kirken nye impulser, sier
Kristin Knudsen.
Hun er godt fornøyd med samarbeidet med Bergen kirkelige fellesråd og Akasia om oppussingen av St. Jakob og
tror det kan bli en verdifull ungdomskirke. Kirketorget utenfor kan brukes til marked eller utekonserter.
Ungdomstinget i Bjørgvin avholdes i april i St. Jakob, og før det skal det avholdes ungdomslederkonferanse.
Kulturskolen og Sankta Sunniva kammerkor skal i vår ha noen konserter her. Men først til høsten åpnes kirken
offisielt for de unge.
FINISH: Frode Dyngeland fra Sigdal Kjøkkensenter tørker benkeplaten. Bak står elektrikernes teamleder i Akasia
Helge Bringeland.
Månedens smil
Kort tur
Den korteste turen jeg har hatt, var en tur fra Jernbanen til Hotel Terminus.
Drosjesjåfør til Bergens Tidende
Lappen på bordet
I en bygd i Aust-Agder hørte en kvinne en CD med kristne sanger hos naboen. Hun bestemte seg for å kjøpe den
og noterte tittel og sangerens navn på en lapp.
Noen dager senere fikk hun skyss til byen og skrev en lapp til mannen om hvor hun hadde reist. Uheldigvis
byttet hun lappene og la CD-lappen igjen på kjøkkenbordet.
Mannen ble ganske forbauset da han fant følgende beskjed på kjøkkenbordet: Jeg går til Himlen, med Gunstein
Draugedalen.
Månedens sitat
– Ei god preike må, om ho skal vera evangelisk og slik Jesus verka, formidla livsmot og få meg til å retta ryggen.
Gateprest Kari Veiteberg til BT
– Aldri har husene vært så fine som nå, men aldri har vi tilbrakt så lite tid i det. Aldri er det solgt så mange
kostbare langbord som i vår tid, men aldri før har så få sittet ved bordene.
Per Arne Dahl