Transcript BKF-nytt juni-2014 - Bergen kirkelige fellesråd

BKFNYTT
Rundskriv fra Kirkevergen i Bergen
Nr. 4 juni 2014
Gode medarbeider!
Med juni-nummeret av BKF-NYTT ønskes hver og én en god og energigivende sommer.
Takk for medarbeiderskap i et krevende halvår som ligger bak.
I håp og tro på en god høst, ser vi frem til fortsatt samarbeid!
For øvrig viser vi til våre hjemmesider www.bergen.kirken.no og www.akasia.no.
Neste utgave av bladet kommer i august.
Velkommen til å bidra med stoff, eller tips om stoff.
God lesning!
Kjell Bertel Nyland
Kirkeverge
Støtter plan for å bedre økonomien
Kun tre eller fire medarbeidere sies opp i Akasia, ikke 30 som først planlagt. Organisasjonen slankes
betraktelig og økonomien er nå under kontroll. Bergen kirkelige fellesråd uttrykte på rådets møte
onsdag kveld tillit til administrasjonen og ber om høyt fokus på å få økonomien i balanse.
Det var i vår det ble kjent at BKFs selskap Akasia hadde et underskudd i 2013 på 12,7 millioner kroner. Første
kvartal i år var driftsunderskuddet på 6,1 millioner kroner. Det ble raskt klart at organisasjonen øyeblikkelig
måtte redusere kostnadene med 20 millioner kroner. Oppsigelse av 30 ansatte ble vurdert for å få til dette.
På Fellesrådets møte innrømmet kirkeverge Kjell Bertel Nyland at økonomirutinene hadde vært for dårlige og at
rapporteringen ikke hadde vært god nok. Han understreket at pengene ikke var skuslet bort. De var brukt til
fornuftige oppgaver, men Akasia hadde brukt mer penger enn det var dekning for.
MØTE: Bergen kirkelige fellesråd brukte lang tid på møtet i går. Foran sitter kirkeverge Kjell Bertel Nyland,
rådets leder Jørn Henning Theis og nestleder Gunhild Hagesæther. Med ryggen til sitter Bjørg Sveinall Øgaard
og Edvin Stenhjem Bratli.
Kritiske spørsmål
Fellesrådets medlem Kari Blom spurte hvordan det kunne skje at pengebruken ikke ble oppdaget før. Hun ville
vite hva som gjøres for å bedre rutinene og sikre at de virker. Også fra andre medlemmer ble en rekke kritiske
spørsmål reist.
Kirkevergen opplyste at det nå blir leid inn økonomisk spisskompetanse for å etablere bedre økonomistyring.
Han orienterte også om at en formidabel innsats er gjort av ledelsen i Akasia for å få situasjonen under
kontroll.
Akasias leder Ove-Christian Fredriksen opplyste at det har vært krevende at den vanskelige økonomiske
situasjonen ikke ble oppdaget tidsnok. En omfattende innsats er gjort for å rette opp økonomien. Ti
medarbeidere går nå av ved naturlig avgang eller går over i andre organisasjoner. Ti går over i andre stillinger
internt. Akasia har sammen med andre vunnet et anbud om klargjøring av ubebodde leiligheter for
Eiendomsseksjonen i Bergen kommune de kommende fire år. Det gir arbeid for 10 millioner kroner årlig og
bidrar til at noen av bygningsarbeiderne kan beholdes.
Ros
– Jeg er imponert over arbeidet som er gjort for å snu skuten, sa rådsmedlem Eva Taule.
På Fellesrådet ble det i vedtaket om den økonomiske situasjon gjort klart at rådet ser alvorlig på denne saken.
Det har tillit til administrasjonens planer og ber om høyt fokus på å få økonomien i balanse. Det ber
forvaltningsutvalget følge prosessen tett og ber kontrollutvalget vurdere å gå inn i saken.
På Fellesrådets møte spurte flere av medlemmene om Akasia har vokst for raskt innen barnehagesektoren og
kjøpt opp for mange barnehager. Det avviste Ove-Christian Fredriksen. Han opplyste at barnehagene har sunn
økonomi. Bare de opprinnelige små menighetsbarnehagene går med underskudd. Noen av dem får nå felles
leder for å spare penger. Han innrømmet imidlertid at økte pensjonskostnader er krevende.
På møtet i Bergen kirkelige fellesråd ble det og kort orientert om arbeidet med selskapsdannelse i Akasia. Den
kommersielle driften planlegges skilt ut for ikke å komme i konflikt med den offentlige delen av virksomheten.
Noen grep vil også bli gjort for å sikre Bergen kirkelige fellesråd kontroll over mer av virksomheten.
Kunsten å gjøre hverandre gode
Motivasjon var stikkordet for sommersamlingen i Akasia onsdag. I Domkirken lyttet de ansatte til
fengende gitarmusikk fra Thomas Valeur og lot seg inspirere av Marco Elsafadi.
I 18 år har Marco Elsafadi deltatt i toppidretten i Norge. Han fortalte hvordan det var viktig for spillerne i
basketlaget Ulriken Eagles å gjøre hverandre gode. Han har filosofert mye over hvordan dette kan overføres til
sammenhenger som arbeidslivet, og delte noen av sine tanker med tilhørerne.
– Vi vant fem gull på 18 år. Jeg vet at det var god stemning i laget de årene vi vant. God stemning var også
nødvendig for at vi skulle tåle nederlag. De beste er ikke de som er gode i medvind, men de som makter å løfte
andre i motvind, sa Marco Elsafadi.
MOTIVASJON: Marco Elsafadi pekte på at erfaringer fra idretten kan overføres til arbeidslivet.
Han understreket hvor viktig det er å være god kollega. Det er bedre å tenke på hva en selv kan gjøre for å
skape et godt arbeidsmiljø enn bare tenke på at det er andres og ledelsens ansvar.
– Motivasjon er min bevissthet i forhold til det jeg vil. Vi må ville noe i livet. Ved vår bevissthet kan vi skape
nye tanker. Men du må velge å gjøre noe med det du tror på, sa Marco Elsafadi.
10 år gammel kom han til Norge som flyktning fra Midt-Østen. Familien bosatte seg i Kragerø. De siste 16 år
har han bodd i Bergen. Ved siden av å spille basketball var han med på å stifte New Page, en organisasjon som
jobbet tett på barnevernet. I 2006 ble Marco kåret til Årets forbilde under «Idrettsgallaen». I 2009 ble han
rammet av en nervesykdom og måtte jobbe målbevisst for å komme seg på bena igjen. Hans siste bragt er å
vinne TV-konkurransen «Mesternes Mester».
– Er vi misfornøyde, skal vi lete etter hva vi kan gjøre bedre. Men vi skal ikke gå rundt og være misfornøyde
hvis vi har gitt alt. Tenk over i sommer hvordan du kan skape mer trivsel for dine arbeidskolleger og gjør noe
med det når du er tilbake fra ferie, sa Marco Elsafadi.
Thomas Valeur tryllet nærmest med gitaren og fylte kirken med en annerledes lyd enn orgellyden. Først spilte
han et par klassiske stykker før han på fem minutter raste gjennom 30 kjente låter og høstet velfortjent
applaus.
I DOMKIRKEN: Thomas Valeur tryllet nærmest med gitaren.
Den skandinaviske kirkemusikeren
Organist Ivar Mæland har jobbet like lenge som organist i Danmark som i Norge. Han er høyt
verdsatt i begge land og han har fått en bred innsikt i nordisk kirke- og kristenliv. Nå er han
organist i Ytrebygda kirke.
– Den danske folkekirken har gjennom årene hatt langt bedre økonomi enn den norske. Alle kirker har en fast
ansatt kirkesanger og et kor der medlemmene får betaling for å synge i kirken. Nå ser Danmark til Norge og
prøver å lære av hvordan vi dyrker frem det frivillige arbeid, forteller Ivar Mæland, 64 år.
Fra 1997 til 2014 var han rektor ved Vestervig Kirkemusikskole og organist ved Vestervig kirke i Danmark. I en
årrekke ledet han Vestervig Kammerkor og han er for tiden president for den skandinaviske barne- og
ungdomskororganisasjonen Norbusang.
VED FLYGELET: Ivar Mæland har vært organist i 47 år.
– Jeg hadde arven fra både bedehuset og kirken på Bømlo. I Danmark fikk jeg kontakt med tradisjonen fra
Grundtvig. Det har beriket mitt arbeid i kirken. Jeg har etter hvert holdt mange foredrag om Grundtvig i Norge.
Åpenheten hos Grundtvig har fascinert meg. Han har hatt stor betydning både i Danmark og Norge, sier Ivar
Mæland.
Begynte tidlig
Han er født i Bergen og oppvokst på Bømlo. Alt 16 år gammel dro han til Haugesund for å lære å spille orgel.
Han var inspirert av faren som spilte harmonikum og av onkelen som hadde vært elev av Thorleif Aamodt i
Bergen. Fra han var 17 år gammel fungerte han som organist i Vår Frelsers kirke i Haugesund og spilte også i
metodistkirken. Drevet av eventyrlyst dro han til København for å bli elev ved Det Kongelige Danske
Musikkonservatorium. Han tok også orgelpedagogisk utdannelse ved Nordjysk Musikkonservatorium i Aalborg.
– I dag har jeg vært organist i 47 år. Våren 1969 ble jeg hanket inn som vikar for organisten ved
Sjømannskirken i København og var snart fast organist der. Min kone og jeg tok ulike vakter i kirken og jeg
lærte mye om kunsten å omgås ulike typer mennesker. Allsidighet har vært mitt varemerke. Jeg synes alt er
morsom og har aldri hatt problemer med å fylle døgnet med noe, sier Ivar Mæland.
Men han innrømmer at han til tider har hatt vel mye å henge fingrene i. Han hadde flere år bak seg som
organist ved Skagen kirke i Danmark da han i 1978 ble lektor i kirkemusikk ved Trøndelag
Musikkonservatorium og kort etter ass. domorganist ved Nidaros domkirke. Sammen med Harald Bjørkøy
tilrettela han dessuten programmet ved Olavfestdagene i flere år.
Til Bergen
– Norsk Kantor- og Organistforbund hadde desperat behov for en formann. Jeg sa ja i 1987 og flyttet til Bergen
året etter for å bli organist i Fana kirke. Mellom en og to dager hver uke var jeg i Oslo. Jeg forstår i dag nesten
ikke hvordan jeg hang sammen på den tiden. Etter all spillingen søndag dro jeg til hovedstaden mandag og var
tilbake til øvelsen med Fana kyrkjekor om kvelden, forteller Ivar Mæland.
Han hadde kontor i forbindelse med LOs sekretariat på Youngstorget og fikk stor sans for Yngve Hågensen som
sjef. Han hadde en egen evne til å se den enkelte.
– Både kirken og fagbevegelsen er litt for seg selv og tror vel noen ganger de nærmest styrer hele verden. Ved
å ha en fot i begge leire fikk jeg et større perspektiv og så ting på en annen måte. Det var nyttig. Vi har alle
godt av å la oss utfordre, sier Ivar Mæland, som er blitt mer åpen og mindre skråsikker med årene.
Vil utfordre
– Hva vil du som kantor?
– Jeg vil at folk skal oppleve at jeg kommer dem i møte. Samtidig vil jeg også utfordre både musikalsk og
kunstnerisk.
– Hva har arbeidet som kirkemusiker gitt deg selv?
– Det har gitt meg en glødende interesse for musikk. Jeg har fått bruke mitt musikalske talent og samtidig
utviklet meg gjennom de utfordringer de ulike stillingene har gitt, sier Ivar.
Nå gleder han seg over fellesskapet i Ytrebygda og Fana og mener menighetene kan være stolt av sine
medarbeidere.
– Hva gjør du i fritiden?
– Jeg er akkurat ferdig med et bryggeanlegg på Bømlo. Nå skal jeg pusse litt på båten før jeg setter den på
sjøen. Fredelige fisketurer er noe av det jeg ser frem til. Dessuten vil jeg fortsette å skrive orgelmusikk, sier
Ivar Mæland.
Bedre oversikt over gravplassene
Åshild Rosnes og Kristin Rolland går fra gravfelt til gravfelt på Møllendal gravplass i Bergen og
fester store lapper på enkelte gravstøtter. De ber om kontakt med pårørende for å høre om de vil
feste graven de kommende år. Hvis ikke, blir den fjernet.
De to medarbeiderne i Akasia har etter hvert opparbeidet seg god oversikt over situasjonen ved de ulike
gravplassene i Bergen. De følger opp belegningsplanen, verktøyet som viser hvor det til enhver tid er ledige
graver og hvor det må bygges ut. Verktøyet har etter hvert blitt svært nyttig for Akasia.
– For oss er denne planen blitt et helt uvurderlig hjelpemiddel. Nå har vi fått god kontroll på situasjonen. Vi er i
forkant og vet bedre hvor vi bør bruke penger for å bygge ut, sier Anne B. Jønsson, enhetsleder for
gravplassmyndighet i Akasia.
MELDER FRA: Åshild Rosnes, til venstre, og Kristin Rolland fester store lapper til gravstøttene for å få kontakt
med de pårørende.
Følger situasjonen
Belegningsplanen består av to regneark, et for urnegraver og et for kistegraver. Det er Åshild og Kristin som
holder den oppdatert hvert kvartal. De følger nøye med hvordan situasjonen er på gravplassene rundt om i
byen.
Rød skrift i planen markerer hvor situasjonen er prekær. Her er det akutt behov for ledige urnegraver eller
kistegraver. Grønn skrift markerer at her kan gravplassavdelingen slappe av.
Normalt kan en urnegrav brukes på nytt etter 20 år og en kistegrav etter 25 år. I fredningstiden kan de
pårørende stelle graven selv eller inngå en stellavtale med Akasia om beplantning tre eller flere ganger om
året. Etter fredningstiden kan pårørende feste graven for fra fem til 20 år. Når det er gått 60 år etter siste
gravlegging eller nedsettelse av urne, må det søkes skriftlig og videre feste.
– En gravplass er et følsomt sted. Vi prøver i første om gang å få kontakt med familien når vi ser at
fredningstiden snart er over. Lykkes vi ikke, henger vi opp disse lappene og ber om kontakt innen våren 2015.
Påskeliljer ved en rekke graver tyder på at flere besøker gravene jevnlig. Andre steder er alt tilgrodd foran
gravsteinen. Har vi ikke hørt noe innen neste vår, fjerner vi gravstøtten og destruerer den for å gi plass til nye
begravelser, opplyser Åshild Rosnes og Kristin Rolland.
Opptrer skånsomt
De to er gravplassavdelingens øyne og ører utad. Hver eneste uke er de ute på de forskjellige gravplassene. De
vet at enkelte av byens gravplasser bare har ledige gravplasser frem til 2016 før noe må gjøres. Andre har
ledige plasser 100 år frem i tiden. Den dag gravplassene er fulle, kan de også gå ut til innbyggerne og
menighetene og informere om det.
Ikke alle har behov for å gå til en grav. Andre får dårlig samvittighet med en gang graven til deres pårørende
nevnes. Åshild og Kristin vet noe om alt dette og opptrer skånsomt. De gjør alt de kan for å informere før en
gravstein blir fjernet.
– Hvordan er det å arbeide på gravplassene?
– Det er et interessant og variert arbeid og slett ikke skummelt. Gravplassene er en viktig del av vår kultur, sier
Åshild Rosnes.
Blir bedre ledere
40 ledere i Akasia har det siste halvåret gjennomgått intern lederopplæring. Hensikten
har vært å gi lederne kunnskap og verktøy til å gjøre jobben på en bedre måte.
– Deltakerne har arbeidet med ledelsesformer, organisasjonskultur, læring, arbeidsmiljø, strategier
og verdier. Kunsten nå blir å omsette teoriene i praksis. Hensikten på lang sikt er å oppnå
resultater gjennom motiverte ledere og motiverte medarbeidere, sier Bjørn Røsberg Andersen, som
har tilrettelagt lederopplæringen.
Alle avdelinger har vært representert. Og lederne har vært delt inn i grupper med representanter
for ulike avdelinger. Det har vist seg å være en suksess. Lederne blir kjent med hverandre på tvers
av organisasjonen og får et nettverk å dele utfordringer med i fremtiden. Det er også etablert et
rimelig stort lederbibliotek på den interne nettsiden.
Riktig satsing
– Lederkurset har vært lærerikt og nyttig. Ikke minst har jeg blitt kjent med andre ledere gjennom
gruppene. Jeg tror denne opplæringen er riktig satsing av organisasjonen, sier Anne B. Jønsson,
enhetsleder gravplassmyndighet.
KURS: Jan Vidar Fagertveit (fra venstre) Kristin Moen, Synnøve Nygård Øien og Anne B. Jønsson
var engasjerte tilhørere på kurset.
Kunsten i en organisasjon er å ta vare på hverandre. Når konflikter oppstår, er Arbeidsmiljøloven
en god rettesnor, sa professor i organisasjonspsykologi Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen
da han foreleste for kursdeltakerne mandag.
– En leder skal få folk til å trives. Men hvordan håndterer du mistrivsel? Hva skal organisasjonen
gjøre hvis noen som jobber der, mener ting ikke er som det bør være? Hva om noen blir utsatt for
noe de ikke burde oppleve? spurte Einarsen.
Han har selv skrevet en bok om «Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet» sammen
med jurist Harald Pedersen. Sammen med Anders Skogstad har han skrevet tre bøker som er
nyttige for ledere: «Den dyktige medarbeider». «Det gode arbeidsmiljøet» og «Ledelse på godt og
vondt».
Gripe tidlig inn
– Vi har som samfunn undervurdert ubehag, stress, frustrasjon, irritasjon, konflikter og dårlig
selvbilde. I Norge har vi arbeidet mye med det helsefremmende og det forebyggende, men lite
med det gjenopprettende. Vi trenger ledere som griper tidlig inn når noe utvikler seg skjevt. Det
høres tørt ut, men god saksbehandling er den beste metoden der arbeidsmiljøet er i ferd med å
utvikle seg negativt, sa Ståle Einarsen. Han krydret hele tiden foredraget med interessante
eksempler og fikk deltagerne til å humre gjenkjennende.
– Kurset i seg selv er vettugt. Det har gitt oss en arena for å utvikle organisasjonen. Jeg har selv
prioritert deltagelsen og fått noe verdifullt ut av dette, sier prosjektleder Øystein Mortensen.
– Lederkurset er nyttig både med tanke på organisasjonsforståelse og økonomiforståelse. Det
trekker oss sammen i en krevende situasjon. Her får vi nye perspektiv på ha ledelse dreier seg om,
sier barnehagesjef Edle Damm.
– Tanken med lederprogrammet vårt har vært å gi lederne en ballast og gjøre dem tryggere som
ledere. Når verdiplattformen var på plass, var dette viktig for oss, sier Ove-Christian Fredriksen,
daglig leder i Akasia.
Han har selv hatt nytte av kurssamlingene og ønsker å hjelpe medarbeiderne til å bli både
myndiggjorte og motiverte.
Sammen i Bergen
Kirkevergene i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen har sammen med sine ledere vært
samlet på det nye Hotell Ørnen i Bergen noen dager.
– Fordi vi er store og har de samme utfordringene, har vi store nytte av å komme sammen og dele
erfaringer. Den kontakten vi får på slike samlinger som dette, bidrar dessuten til at det er lettere å
ringe hverandre og be om råd, sier Robert Wright, kirkeverge i Oslo.
Kirkevergene hadde også med seg økonomiledere, personalledere og andre ledere til Bergen. De
lyttet alle til tema som «Kunsten å samle Den norske Kirke til ett IKT-rike», Fellesrådets
handlingsrom – mulig ny selskapsdannelse, «Kunsten å være kirke», der presentasjonen av
St Jakob kirke - «Ung Katedral» sto sentralt. Direktør Oddbjørn Sørmoen innledet om «Når et
kirkebygg blir overtallig» og Robert Wright delte erfaringer fra Oslo.
Deltakerne fikk og mulighet til å se det nye klokkespillet i Johanneskirken med etterfølgende
miniminikonsert v/kantor Asbjørn Myksvoll.
– Det er blitt en tradisjon at de fire store fellesrådsenhetene møtes en gang i semesteret. Vi har
alle de utfordringene storbyene gir. Her i Bergen skapte vi for eksempel et Kirketorg med felles
ansvar for å motta meldinger om dåp, vielser og begravelser etter idé fra en av de andre byene,
sier kirkeverge Kjell Bertel Nyland, som var vert for konferansen.
SAMARBEID: Svein Inge Thorstvedt, kirkeverge i Stavanger, til venstre, Robert Wright, kirkeverge i
Oslo, Kjell Bertel Nyland, kirkeverge i Bergen og Kjell Inge Nordmark, kirkeverge i Trondheim.
Bygger kirkeskip med presisjon
Hans Evjen har vært interessert i båtbygging hele livet. De siste tiårene har kunsten å
bygge modellskip vært en viktig hobby. Han er mannen bak kirkeskipene både i Åsane
nye og gamle kirke.
– Jeg har lært meg noe om hvor viktig det er å være nøyaktig og forsiktig. Å flytte på et ferdig skip
er det vanskeligste. Henger masten seg fast i dørkarmen, kan det få katastrofale følger. Ødelegger
jeg noe, kan et års arbeid gå tapt, sier Hans Evjen.
Interessen for båtbygging har han arvet fra bestefaren. Han var en mester i å reparere båter. Hver
formiddag laget han plankene som skulle på plass i de ulike båtene han reparerte. Når Hans kom
hjem etter skolen, holdt han plankene, mens bestefaren klinket.
Eventyrlyst
Hans Evjen kommer opprinnelig fra nabokommunen til Hammerfest i Finnmark. Han begynte på
Norges Handelshøyskole i Bergen. Da han trengte større ferdigheter i fremmedspråk, valgte han
spansk. Det er han glad for. Raskt ga det han muligheter til reiser i Spania. Interessen for språket
ble så stor at han etter hvert ble språklærer i spansk. Først underviste han ved Handelsgymnaset i
Haugesund, senere ved Norges Handelshøyskole og Bergen Sjømannsskole.
– Eventyrlyst var nok en drivkraft. Samtidig visste jeg at det på den tiden arbeidet 10.000
spanjoler på norske skip. For offiserene var det viktig å kunne språket. Spanjolene var like viktige
som filippinerne er i dag, forteller Hans Evjen.
– Hvor lenge har du arbeidet med modellskip?
– Jeg begynte så smått alt i 1960-årene. Da min kone Eli ble syk, fant jeg ut at det var en praktisk
hobby. For jeg kunne være i nærheten av henne samtidig som jeg arbeidet med hobbyen min, sier
Hans Evjen.
En stor modell av skoleskipet «Danmark» står i spisestuen. Han viser oss tegningene han har
benyttet. Tegninger er viktig å ha for å få riktige avstander og dimensjoner på et skip.
Ro i sjelen
Han kan kunsten å sette bordene i varmt vann for å bøyde de til ved baugen og akterenden. Her er
mye å passe på. Godt verktøy er ikke minst viktig. Ved siden av modellskipene har han arbeidet
mye med karveskrud.
– Hva har arbeidet med modellskipene gitt deg?
– Ro i sjelen. Jeg ser dessuten resultater av det jeg gjør, sier den fingernemme pensjonisten som
jobber med millimeterpresisjon.
Modeller av 10 skip har han laget. Den ene datteren har fått en modell av «Bounty», den andre av
James Cooks skip. Under gudstjenesten 18. mai ble det markert at Åsane gamle kirke har fått et
eget kirkeskip.
– Det er hyggelig at kirken kan ha glede av mine skip. Kirken er et flott sted å ha slike modeller.
De har en symbolsk betydning. Dessuten henger de trygt i en kirke, sier Hans Evjen.
Han har selv vært reiseleder på 75 turer med hurtigruten og guide på en rekke spanske skip.
SKIPSBYGGER: En modell av skoleskipet «Danmark» er en av de Hans Evjen har laget.
Turistene kommer
Turistene strømmer til kirkene i sentrum om dagen.
– Det står av og til kø utenfor Domkirken når vi åpner dørene klokken 11. Vi merker at
sommersesongen har begynt for alvor, sier kirketjener Camilla Grimsby.
Hun opplyser at Domkirken er åpen fra klokken 11 til 12.30 hver ukedag unntatt lørdag. På
søndager er den åpen fra 10 til 13.
– Så lenge vi er i kirken og vi ser turistenes behov for å se kirken, holder vi dørene åpne, sier
Camilla Grimsby. Mandag stenge hun ikke dørene før 13.30.
LYS: Mange benytter anledningen til å tenne lys i globen.
Fedrene bruker åpen barnehage
En interessant tendens merkes i Olsvik åpne barnehage. Mange fedre kommer dit fast
sammen med barna sine. Barnehagen er viktig både for barna og fedrene.
– Fantastisk! Det er i ett ord min karakteristikk av denne barnehagen. Jeg ser at min sønn har
store nytte og glede av de aktivitetene han får delta i. Han er blitt mer selvstendig hjemme. Jeg
merker dessuten at han snapper opp flere norske ord, sier Joachim Töpper.
Han kommer selv fra Østerrike, har bodd fire år i Bergen og snakker godt norsk. Han har med seg
sønnen Jannis på et og et halvt år i barnehagen og har tidligere vært der med storebroren. Selv
setter han pris på å bli kjent med andre fedre i Olsvik åpne barnehage.
Det er rett og slett en interessant tendens ved denne åpne barnehagen at mange fedre kommer dit
med barna sine. Ofte er det mødre som oppsøker de åpne barnehagene. I Olsvik er det et markert
innslag av fedre.
– For barna er det en utrolig stor fordel at de kan treffe barn på sin egen alder. Dessuten får barn
som trenger det, ekstra språkundervisning her. Vi ser også hva det betyr, sier Kjetil Moldekleiv.
Han har med seg Sebastian på to år og fire måneder og Alexander Edvard på 11 måneder i
barnehagen. Han vet hva den betyr og tror barna blir taperne om den må redusere driften.
«Vi tar hverandres hender og setter oss i ring» synger barn og voksne. Her er felles samlingsstund
for små og store før lunsjen ledet av Brith Barsnes Bjordal med organist Rune Klevberg ved
pianoet. Sangen er kjent og mange synger med.
– Jeg har en adoptivdatter på fire år og ser at denne barnehagen har vært stimulerende for henne.
Her er variert tilbud i små grupper. Nå spør hun hver dag om vi snart skal i barnehagen. For meg
er det et viktig signal, sier Trude Munkvold.
Alise Gustavsen er innom med sin et år gamle sønn Georg. Også hun ser at dette er et kjekt tilbud.
SANG: Barn og foreldre sitter i en ring og synger sammen.