Transcript Priser på byttbare legemidler i Norge, Sverige og Danmark

Priser på byttbare legemidler i Norge
sammenlignet med Danmark og Sverige
Erik Magnus Sæther – Helseøkonomiseminaret Solstrand 2013
Oslo Economics tilbyr økonomisk analyse og rådgivning i
skjæringspunktet mellom marked og politikk
Prosjektdeltakere og bidragsytere
•
Oslo Economics
•
•
•
•
•
Forskere
•
•
•
Erik Magnus Sæther (prosjektleder)
Håkon Hagtvet
Marit Svensgaard
Kristine Bjørklund Tollefsen
Erik Biørn, Universitetet i Oslo
Ivar Sønbø Kristiansen, Universitetet i
Oslo/Oslo Economics
Ressursgruppe
•
•
•
•
Representanter fra HOD: Audun Hågå,
Einar Andreassen,Tor Ivar Kanestrøm,
Marit Måge
Hans Olav Melberg, Universitetet i Oslo
Helga Festøy, SLV
Per Olav Roksvaag, SLV
3
Utlysning på bakgrunn av påstander om relativt dyrere
byttbare legemidler i Norge
• Det har fremkommet påstander om at prisene på byttbare
legemidler er høyere i Norge sammenlignet med Sverige og
Danmark
• På bakgrunn av dette utlyste HOD en prissammenligning for
byttbare legemidler med generisk konkurrent, med
delutvalg av trinnprislegemidler
• Analyseutvalget gitt av mandatet tilsvarer 8-14 % av norsk
reseptpliktig legemiddelomsetning
4
Hva er byttbare legemidler?
•
•
Gruppe legemidler som inneholder samme virkestoff i lik mengde, men
som kan ha ulikt utseende og inneholde ulike hjelpestoff
I det byttbare segmentet er det andre prisingsregler enn for
originalpreparater
Hva er legemidler på trinnpris?
•
•
•
Trinnpris innebærer at prisene kan reduseres med 30 % av regulert
maksimalpris med én gang generisk konkurranse oppstår
Neste priskutt kommer 6 måneder senere. Prisreduksjonen er da på 55 eller
75 %, avhengig av hvor stor omsetningen av virkestoffet er
Etter 18 måneder introduseres et tredje og siste kutt på 65 til 85 % av
utgangsprisen
I Danmark og Sverige?
•
I Danmark og Sverige fungerer systemet som et anbud der produsenter av
byttbare legemidler melder inn til myndighetene den prisen på legemiddelet
de tilbyr apotekene
5
Eksempel A: Simvastatin, byttegruppe 253.
Norge er dyrest gjennom hele analyseperioden
Norge
Sverige
Danmark
6
Eksempel B: Mykofenolsyre, byttegruppe 1598.
Norsk pris reduseres mye i perioden
Danmark
Sverige
Norge
7
Virkestoffet ble inkludert i
trinnprissystemet den 1. oktober
2010 (med 30 % kutt) og fikk
andre kutt (på 55 %) fra 1.
januar 2011.
Eksempel C: Atorvastatin, byttegruppe 269.
Norge er billigst gjennom hele analyseperioden. På patent
i de andre landene
Danmark
Sverige
Norge
8
Prissammenligning av byttbare legemidler med generisk
konkurrent, underutvalg med trinnprislegemidler
• Analysen er begrenset til å gjelde alle legemidler som
• selges på resept til enkeltpasienter
• er byttbare i Norge (ikke begrenset bytte)
• har minst én generisk konkurrent
• Underanalyse for byttegrupper med minst ett legemiddel på
trinnpris
• Vi har også inkludert analyse av alle byttbare legemidler
9
Data og tidsperiode
• Data
• Faktisk AUP
― Apotekenes utsalgspris
• Teoretisk referansepris
• Antall solgte pakker
• Analyseperioden er
september 2010 - august
2011 (12 måneder)
10
Utfordrende sammenligning og manglende data
• Mangel på felles nordiske varenummer egnet for direkte
sammenligning
• Nødvendig med farmasøytisk kompetanse for å koble varenummer
• Nordisk bytteliste – utarbeidet av Per-Olav Roksvaag (SLV)
• Mangler i datainnhenting
• Utelatte varenummer
• Manglende informasjon for deler av perioden
• Særlig et problem for teoretisk referansepris
11
Antall byttegrupper og varenummer
Delutvalg
Hovedutvalg
Utvalg A: Alle byttegrupper
Utvalg B: Alle byttegrupper med
minst én generisk
konkurrent i Norge og
som er byttbare i alle tre
land
Utvalg C: Samme som B, men må
ikke være byttbare i alle
tre land, kun i Norge
Utvalg D: Samme som B, men
byttegrupper med
begrenset bytte er
inkludert
Utvalg E: Byttegrupper med minst
ett trinnprislegemiddel
Utvalg F: Byttegrupper med minst
én generisk konkurrent og
med minst ett
trinnprislegemiddel
12
Har sammenlignet hva en norsk varekurv koster i hvert av
de tre landene
• Verdivektede gjennomsnittspriser for alle byttegrupper
• Vektet de verdivektede gjennomsnittsprisene med norske
forbruksvekter og laget prisindekser
• Sensitiviteter med
• Månedlig valutakurs
• Danske og svenske forbruksvekter
• Kun byttegrupper med teoretisk referansepris
14
Annet datagrunnlag og til dels andre resultater enn
tidligere studier
• SNF (2011)
• For legemidler som står overfor konkurranse fra generika, er
Sverige billigere enn Norge, mens Danmark har omtrent samme
prisnivå som oss
• For trinnprislegemidler med generisk konkurranse er Norge dyrere
enn Sverige og Danmark
15
• IMS (2012)
• Når de sammenligner pris for både originalprodukter og generika,
er prisene i Norge lavere enn i Sverige og Danmark
• Når de sammenligner pris for kun generiske produkter, er de norske
prisene lavere enn de svenske, og høyere enn de danske
16
Byttelegemidler med generisk konkurrent er dyrest i
Norge
• Hovedutvalg (utvalg B): Alle byttegrupper med minst én
generisk konkurrent, og som inneholder virkestoff som er
byttbare i alle tre land.
AUP
Norge
Sverige
Danmark
Global
100
60,0
53,8
Månedlig valuta
100
60,0
53,8
Kun byttegrupper
med ref.pris
100
57,3
55,2
Svenske verdivekter
201,4
100
104,6
Danske verdivekter
207,6
108,1
100
100
64,1
59,5
Bilateral
17
Byttelegemidler med generisk konkurrent er dyrest i
Norge
• Hovedutvalg (utvalg B): Alle byttegrupper med minst én
generisk konkurrent, og som inneholder virkestoff som er
byttbare i alle tre land.
AUP
Teoretisk referansepris
Norge
Sverige
Danmark
Norge
Sverige
Danmark
Global
100
60,0
53,8
100
70,5
72,9
Månedlig valuta
100
60,0
53,8
100
70,5
73,0
Kun byttegrupper
med ref.pris
100
57,3
55,2
100
73,7
75,7
Svenske verdivekter
201,4
100
104,6
152,1
100
110,0
Danske verdivekter
207,6
108,1
100
142,8
99,6
100
100
64,1
59,5
100
69,1
80,8
Bilateral
18
Byttegrupper med generisk konkurrent og som inneholder
trinnprislegemidler er også dyrest i Norge
• Delutvalg (utvalg F): Alle byttegrupper med minst én
generisk konkurrent, som inneholder virkestoff som er
byttbare i alle tre land, og har minst ett trinnprislegemiddel.
AUP
Norge
Sverige
Danmark
Global
100
54,9
46,4
Kun byttegrupper
med ref.pris
100
52,9
49,2
Bilateral
100
57,2
51,7
19
Byttegrupper med generisk konkurrent og som inneholder
trinnprislegemidler er også dyrest i Norge
• Delutvalg (utvalg F): Alle byttegrupper med minst én
generisk konkurrent, som inneholder virkestoff som er
byttbare i alle tre land, og har minst ett trinnprislegemiddel.
AUP
Teoretisk referansepris
Norge
Sverige
Danmark
Norge
Sverige
Danmark
Global
100
54,9
46,4
100
71,5
63,5
Kun byttegrupper
med ref.pris
100
52,9
49,2
100
71,2
67,5
Bilateral
100
57,2
51,7
100
72,2
70,6
20
Norsk varekurv målt i AUP var billigere i Sverige og
Danmark enn i Norge gjennom hele analyseperioden
• Utvikling på
månedsbasis
• Norske
forbruksvekter
23
Forskjellen i pris på norsk varekurv er mindre når målt i
teoretisk referansepris, men den er fortsatt dyrest i Norge
• Utvikling på
månedsbasis
• Norske
forbruksvekter
24
Mønsteret holder seg ved bruk av kjøpekraftspariteter
(PPP) i stedet for valutakurs
Danmark rimeligere, Sverige dyrere
AUP - i rapport - korrigert for
valuta
Norge
Sverige
Danmark
AUP - korrigert for PPP
Anslag
Norge
Sverige
Danmark
UTVALG B
Global
100,00
60,00
53,80
Kilde PPP: Eurostat
25
100,00
68,44
43,94
For utvalget av alle trinnprislegemidler er prisene ganske
like, men det er fordi alle legemidler ikke er byttbare i
alle land
AUP - i rapport - korrigert for
valuta
AUP - korrigert for PPP
Norge
Sverige
Danmark
Norge
Sverige
Danmark
100,00
54,90
46,40
100,00
62,62
37,90
Kun byttegrupper med
referansepris
100,00
52,90
49,20
100,00
60,34
40,19
Bilateral
100,00
57,20
51,70
100,00
65,25
42,23
ALLE
TRINNPRISLEGEMIDLER
Bilateral
100,00
92,20
112,70
100,00
105,17
92,05
UTVALG F
Global
26
Oppsummering av resultater
• Prissammenligning av alle legemidler med generisk konkurrent, og
som er byttbare i alle tre land, viser at Norge har høyest priser,
mens Danmark har noe lavere priser enn Sverige.
• Prissammenligning av delutvalget med byttbare legemidler
underlagt trinnprisregulering med generisk konkurrent, viser at
Norge også her har høyest priser. Danmark har lavest pris også for
dette segmentet.
• Prissammenligning av alle legemidler på byttelisten viser at
Danmark har høyere priser enn Norge, og at Sverige har lavere
priser.
• Hvilket utvalg man analyserer har stor betydning for resultatet.
27
Mulige årsaker til forskjeller i pris mellom
landene
• Utfordringer i data og metode
• Datasettet vurderes riktignok som relativt godt sammenlignet med
tidligere studier der man blant annet har måttet predikere AUP.
• Forskjeller i forskrivningspraksis/forbruk
• Forskjeller i pris påvirker forskrivningspraksis/forbruk
• Forskrivningspraksis påvirker pris
• Gir ulike nasjonale handlekurver  kompliserer en representativ
sammenligning
• Forskjeller i regulatoriske og markedsmessige forhold
• Trinnprismodellen i Norge er basert på myndighetenes vurderinger
• De andre landene har større element av markedskonkurranse
• Vertikal integrasjon i markedet i Norge  har blitt hevdet at dette
muliggjør høyere priser i Norge enn i de andre landene
28
Kan Norge redusere prisene på byttbare legemidler uten en mer
29
omfattende
systemendring?
Erik Magnus Sæther
[email protected]
www.osloeconomics.no