Transcript En pedagogisk inspirator

fysio
nyhetsbrevet for fysioterapeuter • nr 9 • november 2012 • Norge
Av innholdet

Ryggtrening
under utvikling
side 3
Aldrende
databrukere
side 5
Mer fysisk
aktivitet på jobben
side 8
Styrketrening
positivt for helsa
side 9
Enkelt hjemmeprogram
ved impingement
side 12
Kort & godt

D-vitaminstatus
og hoftefraktur
D-vitaminstatus hos gravide kvinner har i
tidligere studier vist seg å ha sammenheng
med beinmineraldensitet hos barna deres,
men det er uklart om effektene vedvarer
og fører til økt risiko for fraktur i voksen
alder og alderdom. En dansk studie undersøkte hoftefrakturer blant 691 522 kvinner
og 541 109 menn i aldersgruppen 65–95
år, i perioden 1997–2005.
Blant kvinner ble det funnet en liten,
men statistisk signifikant sammenheng
mellom antall frakturer og når på året de
var født i alle aldersgruppene. Et lignende
mønster ble funnet blant menn. Funnene
tyder på at tilgangen på D-vitaminer i
første og andre trimester kan ha en liten,
men varig effekt på beinhelse og risiko for
osteoporotiske frakturer.
Børre Olsen
fysio november 9/2012

En pedagogisk
inspirator
Av Åsa Hedberg
Ikke mindre enn to ganger har Paul Erixson, fysioterapeut og universitets­
adjunkt, blitt stemt frem som en spesielt verdsatt lærer av studentene ved
Hälsouniversitetet. Han har både fått utmerkelsen Årets Pedagog (2010) og
Utmerket Inspirator (2012).
”nøkkelen til å nå frem til stu­
dentene heter ekthet”, sier Paul
­Erixson og mener at man som
peda­gog virkelig må tro på det
man skal undervise.
”Jeg er ganske sikker på at stu­
dentene merker at jeg selv tror på
det jeg sier, at selv mener at det er
viktig.”
Dette er en filosofi Paul Erixson
har lært seg av sin far.
”Pappa var en svært engasjert
biologilærer. Han opplevde virkelig
at det ikke var noe som var vikti­
gere enn ’læren om livet’ (bio=liv).
Hva skulle kunne være viktigere?
Ingenting. Pappa brant virkelig for
å lære bort alt han kunne og her
ligger det vel både en genetisk og
sosial arv.”
”Kanskje skremmer jeg også
noen med mitt engasjement, noe
som i så fall ikke er bra”, sier Paul
Erixson og ler litt, men konstaterer
at så lange man står for det man
gjør og sier, så kan også de som til
å begynne med synes at han er alt­
for intensiv, respektere ektheten i
det han gjør.
”Men vi er ulike. Det som inspire­
rer en student kan skremme en
annen, og etter 15–20 år som lærer
på Hälsouniversitetet har jeg lært
meg å dosere min entusiasme i for­
hold til ulike studentgrupper. En
viss selverkjennelse har jeg vel ut­
viklet i løpet av årene.”
Paul Erixson påpeker at det ikke
alltid er den beste pedagogikken
å ta for mye plass selv; man må gi
rom for studentenes refleksjoner
og diskusjoner.
Som pedagog må
man virkelig tro på det
man skal undervise.
Prisen Årets Pedagog har blitt delt
ut siden 2008 av Consensus, Hälso­
universitetets studentforening, i
den hensikt å gi oppmerksomhet
til skikkelige lærere. Utmerket In­
spirator er en nyetablert utmerkel­
se – studentene velger en Utmerket
Inspirator for hver studieretning.
Det er studentene selv Forts side 2

Kilde: Abrahamsen B, Heitmann BL, Eiken PA.
Season of birth and the risk of hip fracture in
Danish men and women aged 65+. Front Endo­
crinol 2012;3:2.
Intervju: Paul Erixson
1
fysio

Utgiver
EKSTREAS Media AB
ISSN 1104-6406
Sjefredaktør & ansvarlig utgiver
Maria Ekström
[email protected]
Storskogsvägen 25
SE-167 65 Bromma, Sverige
Forlagssjef
Tim Todreas
Redaktører
Christina Arvidsson, Åsa Hedberg
Jakob Kristiansen, Børre Olsen
Layout
Christina Arvidsson
Oversettelse (svensk -> norsk)
Børre Olsen
Kundeservice
+46-8 684 387 47 tel
[email protected]
Helårsabonnement
1.795:- (10 nr)
595:- for studenter (10 nr)
Annonse
[email protected]
Organisasjonsnummer
556545-2538
DnB NOR
7877.08.08854
Internet: www.fysio.us
FYSIO, Nyhetsbrevet for fysiotera­
peuter, vil spre kunnskap til fysio­
terapeuter og andre som er virk­somme
innen, og interessert i området bevegelses- og støtteorgan. Målsetningen er
at de forskningserfaringer, og annen informasjon som presenteres, skal kunne
komme til praktisk bruk for yrkesaktive
innen området.
Kopiering er ikke tillatt annet enn for
personlig bruk. Kontakt EKSTREAS
Media i øvrige tillfeller.
FYSIO er ikke ansvarlig for meninger
og uttalelser gjort av forfattere og
intervjuede personer.
kundeservice
Når du vil begynne å abonnere
eller har spørsmål om ditt
abonnement, send e-post til
[email protected]
eller ring +46-8-684 387 47.
2
Forts fra side 1
som stemmer frem begge utmer­
kelsene. Paul Erixson er spesielt
stolt over utmerkelsen Årets Peda­
gog, ettersom denne velges ut fra
samtlige studieretninger på uni­
versitetet.
En suksessfaktor for å være en
inspirator er at man må like å ut­
sette seg for studentenes spørsmål
og blikk. Man må like å interagere
med et publikum.
”Ja, litt som en skuespiller”, sier
Paul Erixson og fortsetter:
”Man må like å være totalt til
stede i øyeblikket og ta vare på
studentenes energi. Og å kunne
trigge på det som kommer opp der
og da.”
Han mener at det ikke er mulig å
lure studentene. De merker direkte
om det man forsøker å formidle
ikke er forankret i en selv. Og her
ser Paul Erixson en klar parallell
til det kliniske fysioterapeutiske
arbeidet.
”Jeg tror det samme gjelder for
pasientarbeidet. Dersom pasien­
ten kjenner at fysioterapeuten er
engasjert og virkelig mener alvor,
så kommer man bedre til å lykkes
med å få pasienten til å føle at for
eksempel treningen er menings­
full.”
Tilstrekkelig stress
Paul Erixson anbefaler også et til­
strekkelig mål av stress før under­
visningstimen. Altfor mye stress er
hemmende for kreativiteten. Det
samme gjelder for studentene der
et altfor høyt stresspåslag reduse­
rer kreativiteten og sannsynligvis
er en hindring for den gode læring­
en. Stress i form av frykt er kanskje
den verste hindringen for kreativi­
tet og læring.
”Møter jeg ’redde’ studenter er
det min oppgave å forsøke å skape
trygghet. Sammenlign gjerne igjen
med pasientmøtet – å være ’redd’
som pasient er neppe noen bra
forutsetning for den gode rehabili­
teringen.”
Paul Erixson henter gjerne inspira­
sjon ved lange gåturer. Han er ikke
så veldig tilhenger av de intensive
timene på helsestudioet, for ham
er det styrkende gåturer i vakker
natur som gir energi og liv til tan­
ken. Inspirasjon er nemlig viktig
både for læreren og for studentene.
”Man må være fint forberedt
til hver undervisningstime”, sier
han og reflekterer over det fantas­
tiske som undervisning kan være.
Inspira­sjon kommer fra det latin­
ske ordet inspiro, som blant annet
betyr å vekke liv i.
Pasienten kan lettere
få innsikt i og ta ansvar
for egen rehabilitering.
”Dersom jeg har bidratt til å vekke
liv i studentenes nysgjerrighet og
vilje til å lære, er det helt fantas­
tisk”, sier han og ser igjen parallel­
lene til det kliniske arbeidet.
Ӂ inspirere pasienten sin kan
ses på som at man hjelper pasien­
ten sin med å kjenne seg mer le­
vende.”
Han mener at dersom fysiote­
rapeuten formidler følelsen av at
”jeg vil virkelig støtte deg og være
en del av din rehabilitering”, så
kan pasienten lettere få innsikt i
og ta ansvar for egen rehabilitering
og trening. Ansvaret blir gjen­sidig.
Fysioterapeuten viser veien og in­
spirerer, noe som gir pasienten
kraft og motivasjon til å komme
videre. 
For mer informasjon:
[email protected]
webeksklusivt
Les månedens ekstraartikkel
på www.fysio.us. Logg inn!
fysio november 9/2012
Plyometrisk trening for barn
Av Rebecca Lillerskoog
Kan plyometrisk trening hos barn
forbedre funksjonen hos barn med
nedsatt motorikk? Det kan være til­
felle, i alle fall er plyometrisk trening
bra for barn med normal motorikk.
barn med nedsatt motorikk be­
veger som oftest mindre på seg
under lek og ved organisert fysisk
aktivitet. Plyometrisk trening skal
eventuelt kunne hjelpe disse barna
til økt styrke, hurtighet, smidighet
og hoppevne. Med en litteratur­
gjennomgang ville australske fors­
kere finne ut om det var tilfellet,
samtidig som man ville undersøke
om plyometrisk trening er en sik­
ker måte for barn å trene på.
Inklusjonskriterier for studier
som ble gransket var at de skulle
inneholde plyometrisk trening for
barn mellom 5 og 14 år. Plyome­
trisk trening defineres som øvelser
som begynte med en hurtig tøy­
ning av muskelen fulgt av en rask
forkortning. Hopp og hopp over
hinder var eksempler på øvelser
som inngikk.
Andre inklusjonskriterier var at
vurdering av styrke, balanse, hur­
tighet, hoppevne eller smidighet
skulle inngå og at studien skulle
være randomisert eller kvasirando­
misert.
Det ble funnet syv studier som
matchet kriteriene. Granskningen
viser at plyometrisk trening på­
virker løps- og hoppevnen positivt
hos barn. Resultat fra studier av
noe dårligere kvalitet viste også at
plyometrisk trening påvirker ba­
lanse og smidighet positivt samt at
man kan øke sin evne til å sparke
lengre. Fem av studiene la vekt
på at oppvarming og nedvarming
bør inngå i treningen samt at all
trening skal utføres med korrekt
teknikk for å unngå skader. Samt­
lige studier ble utført på barn med
normal motorikk og det er derfor
vanskelig å vite om resultatene er
overførbare på barn med nedsatt
motorikk.
Oppsummeringsvis kan det sies
at plyometrisk trening er sikker
å bruke som en del av treningen
og behandlingen for barn med
normal motorikk. For å få vite om
resultatene er overførbare på barn
med nedsatt motorikk, er det be­
hov for videre forskning. 
Kilde: McKay D, Henschke N. Plyometric training programmes improve motor
performance in prepubertal children. Br J
Sports Med 2012;46(10):727-8.
Ryggtrening under utvikling
Av Anna Horn
En kombinasjon av vektbærende
trening, bevegelig underlag, oppreist
holdning og funksjonelle beinbe­
vegelser er effektivt for å aktivere
muskulaturen omkring korsrygg og
hofte.
formålet med en britisk studie
var å vurdere effekten av et nytt
treningsredskap, som kombinerer
vektbærende trening, et bevege­
lig underlag, oppreist posisjon og
funksjonelle beinbevegelser (figur
1), for å vurdere om noen av disse
komponenter gir økt aktivitet i
lumbale multifider og transversus
abdominis.
I studien inngikk tolv ryggfriske
personer, seks kvinner og seks
menn med en gjennomsnittsalder
fysio november 9/2012
på 25 år. Deltakerne gjennomgikk
tre ultralydsundersøkelser for de
aktuelle muskelgruppene under
syv ulike forutsetninger, blant an­
net henholdsvis stående og sitten­
de på treningsredskapet, liggende
hvile, liggende trening for å akti­
vere aktuelle muskelgrupper.
Ifølge resultatet ser det ikke ut
til at et bevegelig underlag i seg
selv er tilstrekkelig for å øke aktivi­
teten i lumbale multifider og trans­
versus abdominis. Det aller mest
effektive for å øke muskelaktivite­
ten er i stedet en kombinasjon av
vektbærende trening, instabilt un­
derlag, oppreist posisjon og funk­
sjonelle beinbevegelser.
Forfatterne mener at det nyut­
viklede treningsredskapet automa­
tisk aktiverer muskelgruppene; det
er nå behov for å utføre videre stu­
dier på individer med ryggplager. 
Kilde: Debuse D, Birch O, Gibson A, Caplan
N. Low impact weight-bearing exercise in
an upright posture increases the activation
of two key local muscles of the lumbopelvic region. Physiother Theory Pract
2012;Epub ahead of print.
Fig 1. Det nyutviklede treningsredskapet
minner om en
ellipsemaskin
og kan brukes
både i sittende
og stående
posisjon.
3
Kort & godt

Bra å trene
åndedrettsmusklene
Trening for respirasjonsmusklene for­
bedrer utholdenheten hos friske individer
og forbedringene er mest tydelige hos
mindre trente personer sammenlignet med
aktive idrettsutøvere, viser resultatet av en
systematisk litteraturgjennomgang basert
på 46 studier. Det er ingen større forskjell
på hvilken type respiratorisk trening som
brukes – inspiratorisk muskeltrening eller respiratorisk utholdenhetstrening, men
en kombinasjon av begge ser ut til å være
mest effektivt.
Konklusjonen som forfatterne trekker
er at alle typer for respiratorisk muskeltrening kan brukes for å forbedre idrettsprestasjonen blant friske individer.
Anna Horn
Kilde: Illi SK, Held U, Frank I, Spengler CM. Effect of respiratory muscle training on exercise
performance in healthy individuals: a systematic review and meta-analysis. Sports Med
2012;42(8):707-24.
Wii Fit komplement
i knerehabilitering
I en preliminær randomisert kontrollert canadisk studie fikk totalt 50 kvinner og menn (gjennomsnittsalder 68 år)
som hadde gjennomgått total kneplastikk,
fysioterapeutisk rehabilitering med henholdsvis Nintendo Wii Fit (tiltaksgruppe)
og tradisjonell fysioterapeutisk behandling
(kontrollgruppe). Formålet var å se om
videospill av type Wii Fit kan vurderes å
være hensiktsmessige å bruke ved rehabilitering etter kneplastikk. Tiltaksperioden
var cirka 54 dager.
Spillet med Nintendo Wii Fit ga trening for balanse og holdning, med visuelt
feedback. Resultatet viser ingen forskjell
mellom de to gruppene når det gjelder
smerte, bevegelighet, ganghastighet, balansetester og funksjonelle tester. Imidlertid uttrykte noen pasienter i tiltaksgruppen
at de opplevde treningen som gøy. Forfatterne trekker den konklusjon at videospill
av gruppen Wii Fit kan være anvendelige
som komplement i rehabilitering, men at
det er behov for ytterligere forskning.
Hanna Tigerstrand Grevnerts
Kilde: Fung V, Ho A, Shaffer J, Chung E, Gomez
M. Use of Nintendo Wii Fit™ in the rehabilitation of outpatients following total knee replacement: a preliminary randomised controlled trial.
Physiotherapy 2012;98(3):183-8.
4
Undersøk og tren scapula
ved rotatorcuffplager
Av Hanna Tigerstrand Grevnerts
Scapula har stor påvirkning på rota­
torcuffens funksjon og kan føre til
rotatorcuffdysfunksjon. Å vurdere
scapulas posisjon, bevegelighet og
stabilitet bør derfor alltid utgjøre en
del av undersøkelsen ved skulder­
smerter.
av holdning, test av styrke i bole og
bein, inspeksjon av scapula, både i
hvile og ved skulderbevegelse, mus­
kulære tester for biceps brachii og
pectoralis minor samt spesifikke
tester for scapula.
scapuladyskinesi kan føre til økt
risiko for innklemming av sener
i glenohumeralleddene og andre
smertetilstander i rotatorcuffen.
Derfor er både undersøkelsen av
og metoder for å gjenvinne scapu­
las bevegelsesmønster og stabilitet
viktige i rehabiliteringen. I en lit­
teraturstudie, gjennomført av ame­
rikanske forskere, granskes resul­
tatene fra studier av scapulas rolle
ved rotatorcuffplager.
Flertallet studier viser scapula­
dyskinesi hos 49–100 prosent av
­pasienter med rotatorcuffplager.
Scapuladyskinesi har også vist
seg å være sterkt forbundet med
nedsatt funksjon. Det er imidler­
tid uklart om scapuladyskinesi
er år­saken til eller et resultat av
rotatorcuff­plager.
De vanligste årsakene til på­
virket bevegelsesmønster og endret
stabilitet av scapula er mykdels­
forandringer. Av disse er den van­
ligste redusert innadrotasjon i
glenohumeralleddene (GIRD), noe
som fører til en låsing av scapula.
Økt thorakal kyfose i columna
og forandringer i aktiveringen av
trapeziusmuskulaturen er andre
tilstander som kan forårsake sca­
puladyskinesi.
En nøye vurdering av scapulas
funksjon er viktig og skal inklu­
deres i undersøkelser av plager
relatert til rotatorcuffen. Under­
søkelsen bør inneholde inspeksjon
I sluttfasen inkluderes be­
lastede øvelser i skulderens
fulle bevegelsesutslag.
Scapuladyskinesi forårsaket av
muskulær svakhet, inhibisjon el­
ler stramhet kan behandles, og
rehabiliteringen bør da inneholde
trening først i åpen kjede, fulgt
av øvelser i lukket kjede. Øvelsene
har til hensikt å redusere muskel­
stramhet, gjenvinne scapulas be­
vegelighet, stabilitet og posisjon
før styrke- og stabilitetstrening av
bolen og beina påbegynnes.
Spesifikk trening av serratus an­
terior og trapezius sin nedre del er
også viktig for stabilitet og bevege­
lighet av scapula. I rehabilitering­
ens sluttfase bør treningen inklu­
dere belastede øvelser i skulderens
fulle bevegelsesutslag.
For å få en effektiv rehabilitering
ved rotatorcuffplager og scapula­
dyskinesi må altså vurdering av
scapula betraktes som en viktig del
av undersøkelsen. 
Kilde: Kibler WB. The scapula in rotator
cuff disease. Med Sport Sci 2012;(57):2740.
Abonnér!
[email protected]
fysio november 9/2012
Kort & godt
Aldrende
databrukere
Stegmarkere
med lydsignal
Av Linus Johansson
Det er en risiko for at eldre databru­
kere lettere blir rammet av muskel­
skjelettplager enn yngre. Større
muskelanspenthet og en avvikende
holdning kan føre til problemer.
datamaskiner brukes ikke bare av
unge og middelaldrende personer,
men i stadig større utstrekning
også av eldre personer. Det er godt
dokumentert at høy grad av data­
bruk kan gi problemer fra nakke
og skuldre samt i hånd og hånd­
ledd. Forfatterne av en studie fra
Taiwan ville finne ut om det er økt
risiko for at eldre skal bli rammet
av skader relatert til den økte data­
bruken.
Når kroppen eldes, medfører det
mange fysiologiske forandringer
i form av eksempelvis redusert
muskelstyrke, endret bevegelses­
mønster samt svekket holdning og
håndfunksjon. Alle disse forand­
ringer ligger til grunn for forfat­
ternes mistanker om at en større
databruk kanskje belaster en eldre
person i større grad.
I studien deltok 15 friske unge
personer (23,3 år ± 1,63) og 15
friske eldre personer (62,5 år ±
10,76), ni kvinner og seks menn i
hver gruppe. Inklusjonskriteriene
for deltakelse i studien var at man
skulle være høyrehendt og man
skulle hatt muskelskjelettplager
mindre enn åtte dager etter hver­
andre i løpet av det siste året eller
ikke hatt muskelskjelettsympto­
mer i det hele tatt. De eldre delta­
kerne skulle ha lært seg å bruke
datamaskin først etter sin femtiårs­
dag, og de skulle bruke data minst
fire timer per uke.
Det var en signifikant forskjell i
gruppenes daglige databruk – den
fysio november 9/2012

yngre gruppen hadde brukte data­
maskin mye mer enn den eldre
gruppen.
Deltakerne fikk sitte ved et
høyde­regulerbart bord og avstan­
den til dataskjermen og musas
posi­sjon ble tilpasset etter deres
ønsker. De fikk utføre et visst an­
tall oppgaver med datamusa og
hver oppgave tok cirka to minutter
å utføre. Deltakernes bevegelser
ble registrert med spesielle kame­
raer der flere viktige punkter rundt
hode, arm og hånd var markert.
Personenes muskelaktivitet ble
også registrert med EMG.
De eldre deltakerne viste seg å
ha høyere spenning i underarms­
musklene og i den cervikale mus­
kulaturen enn de yngre. Fremfor
alt var fingrenes ekstensorer mer
anstrengt hos den eldre gruppen
når de utførte en bevegelse der
de dro musa. Sammenlignet med
de yngre hadde de eldre også en
større kranial-cervikal vinkel og
tendens til større fleksjon i nak­
ken, men mindre skuldervinkel,
albuevinkel og ulnardeviasjon.
De eldre hadde altså større mus­
kelanspenthet og en avvikende
holdning under utførelsen av sine
oppgaver. Forskerne ser derfor
en risiko for at eldre databrukere
lettere kan bli rammet av muskel­
skjelettplager. Deres forslag er at
eldre databrukere skal arbeide
med holdningskorrigering og
muskel­avslappende trening. 
I en randomisert kontrollert studie ble
effekten av auditivt feedback vurdert for
belastningen ved stegmarkering etter total
hofteplastikk. En tiltaksgruppe trente stegmarkering med sensorer i skoene som ga
lydsignal ved for tung belastning. En kontrollgruppe trente stegmarkering kun etter
muntlige instruksjoner.
Ved målinger på sykehuset syv dager etter operasjonen viste tiltaksgruppen signifikant færre skritt med for høy belastning
sammenlignet med kontrollgruppen. Ingen
signifikante forskjeller mellom gruppene
kunne ses ved test av ikke-overvåket gange
på sykehuset eller ved en test 21 dager etter operasjon i pasientens hjemmemiljø.
Forfatterne trekker den konklusjon at trening med auditivt feedback fungerer, men
bør skje under hele rehabiliteringen.
Hanna Tigerstrand Grevnerts
Kilde: Hurkmans HL, Bussman JB, Benda E, Verhaar JA, Stam HJ. Effectiveness of audio feedback for partial weight-bearing in and outside
the hospital: a randomized controlled trial. Arch
Phys Med Rehabil 2012;93(4):565-70.
annonse
www.DJOglobal.eu
Du har kompetansen.
–Vi har utstyret!
Kilde: Hsiao LP, Cho CY. The effect of aging on muscle activation and postural control pattern for young and older computer
users. Appl Ergon 2012;43(5):926-32.
DJO Nordic AB – Murmansgatan 126 – 212 25 Malmö – Sweden
Tel +46 40 39 40 00 Fax +46 40 39 40 99
E-post: [email protected] – www.DJOglobal.eu
5
Oppdaterte anbefalinger for
ankyloserende spondylitt
Av Mia Ruthman
Ulike former for fysioterapeutiske
tiltak ved ankyloserende spondylitt
kan gi positive effekter på funksjon,
sykdomsaktivitet, smerte og bevege­
lighet. Det viser en ny litteratur­
gjennomgang som ligger til grunn for
oppdaterte behandlingsanbefalinger.
i 2005 ble det gjennomført en sys­
tematisk litteraturstudie i forhold
til de evidensbaserte anbefalingene
av ASAS/EULAR (Assessment in
SpondyloArthritis International So­
ciety and European League Against
Rheumatism) for behandling av
ankyloserende spondylitt. En ny
gjennomgang av litteraturen ble
klar i 2010 og den ligger til grunn
for en oppdatering av ASAS/EULARanbefalinger.
Det vises en tendens til at ulike
former for fysioterapeutiske
tiltak kan gi positive effekter.
Det aktuelle litteratursøket ble ret­
tet inn mot ikke-farmakologiske
og farmakologiske tiltak, imid­
lertid ikke biologiske legemidler.
Deltakerne i studien var pasienter
med ankyloserende spondylitt el­
ler aksial spondylartritt. Primære
utfallsvariabler var smerte, syk­
domsaktivitet, ryggbevegelighet
og fysisk funksjon. Det ble utført
søk i PubMed, EMBASE, PEDro og
Cochrane fra årene 2005 til 2009
og omfattet randomiserte, kontrol­
lerte forsøk, systematiske gransk­
ninger, ukontrollerte forsøk/kohor­
testudier, case-kontroll-studier og
tverrsnittsstudier.
Totalt 3179 studier ble funnet,
der 35 oppfylte inklusjonskrite­
6
riene. Blant disse 35 var det tre
Cochraneoversikter og ett abstrakt.
Ingen studier om kost, utdannelse,
selvhjelpsgrupper eller livsstilsend­
ringer ble inkludert i søket.
Fysioterapeutiske tiltak
Effekten av fysioterapeutiske tiltak
har blitt gransket i en Cochrane­
oversikt og i ytterligere ni studier,
hvorav tre inngår i Cochraneover­
sikten. Cochraneoversikten viser
en tendens til at hjemmebasert
trening eller overvåket trening gir
bedre resultat enn ingen tiltak i
det hele tatt på smerte, fysisk funk­
sjon, ryggbevegelighet og Patient
Global Assessment (PGA) samt at
overvåket gruppetrening kan være
bedre enn hjemmeøvelser. De øv­
rige seks studiene bekrefter dette
resultatet.
På grunn av at studiene under­
søkte ulike typer øvelser med va­
rierende varighet og med små pa­
sientgrupper, er noen av effektene
imidlertid ikke statistisk signifi­
kante, men viser kun tendenser.
Samme Cochraneoversikt viser
også at balneoterapi (medisinske
bad) muligens kan ha visse effek­
ter på fysisk funksjon, sykdomsva­
righet og smerte. Hydroelektrisk
behandling i kombinasjon med
øvelser gir kun effekter på fysisk
funksjon og sykdomsvarighet di­
rekte etter behandlingen.
NSAID og DMARD
Tre studier om effektene av ulike
NSAID ble identifisert. Det viste seg
at alle NSAID (inklusive coxiber),
men ikke DMARD (sykdomsmodi­
fiserende legemiddel), har statis­
tisk signifikante middels til gode
effekter på fysisk funksjon, syk­
domsvarighet og smerte. En sam­
menlignende studie av probiotika
og placebo, viste ingen effekter av
probiotika på PGA eller funksjon.
En studie av radiumklorid viste seg
å ha middels effekt på funksjons­
evne og god effekt på sykdoms­
varighet og smerte.
Kirurgi
En studie av total hofteplastikk og
såkalt hip resurfacing sammenlig­
net effektene på smerte, funksjon
og bevegelighet. Begge metodene
førte til signifikant smertelindring
og gjenoppretting av funksjon og
bevegelighet. Spinal kirurgi er fo­
rent med stor risiko, men gir ut­
merket resultat ved å gi pasienten
tilbake balanse og horisontalt syn.
Samtlige studier om kirurgisk be­
handling var case-kontroll-studier
og derfor av lav kvalitet.
Dette litteratursøket er lagt til
grunn for oppdateringen av ASAS/
EULAR-anbefalingene for håndte­
ring av ankyloserende spondylitt.
Oppsummeringsvis vises en ten­
dens til at ulike former for fysio­
terapeutiske tiltak kan gi positive
effekter på smerte og funksjon.
NSAID og coxiber fører til redu­
sert sykdomsaktivitet og forbedret
funksjon, mens DMARD ikke har
noen effekter i det hele tatt ved an­
kyloserende spondylitt. 
Kilde: van den Berg R, Baraliakos X, Braun
J, van der Heijde D. First update of the
current evidence for the management of
ankylosing spondylitis with non-pharmacological treatment and non-biological
drugs: a systematic literature review for
the ASAS/EULAR management recommendations in ankylosing spondylitis. Rheumatology 2012;51(8):1388-96.
fysio november 9/2012
Forlenget sene vanlig etter hælseneruptur
Av Rebecca Lillerskoog
En forlengning av hælsenen er en
komplikasjon som ser ut til å være
vanlig etter hælseneruptur. Tåhev
på ett bein er en enkel test som kan
vise om det er en forlengning av
senen.
pasienter som har pådratt seg en
hælseneruptur får ofte kompli­
kasjoner som nedsatt styrke, gang­
endringer og redusert høyde ved
tåhev. Disse forandringene kan
vedvare lenge og de er avhengige
av om skaden har blitt kirurgisk
behandlet eller ikke.
Tidlig mobilisering anbefales
ofte til disse pasienter ettersom
mekanisk stimulering påvirker
tilhelingen av senen på en positiv
måte. Det er imidlertid en fin ba­
lansegang ettersom for mye stimu­
lering kan føre til reruptur eller at
senen blir permanent forlenget.
Det har tidligere blitt foreslått at
redusert høyde ved tåhev kunne
bero på uttøyning av senen, mens
antall repetisjoner kobles til mus­
kulær utholdenhet. Dette ville man
undersøke nærmere i en svenskamerikansk studie og man laget
den hypotesen at pasienter med
hælseneruptur skulle ha en uttøyd
sene og også lavere høyde på sine
tåhevinger.
Undersøkelsesgruppen besto
av åtte pasienter med komplett
hælseneruptur og kontrollgrup­
pen besto av ti friske individer.
Målinger av hælsenens lengde ble
utført ved hjelp av ultralyd. Tå­
hevingene ble utført på ett bein og
antall repe­tisjoner samt høyden på
tå­hevingen ble målt.
Hypotesen viste seg å stemme –
pasientgruppen hadde en forlenget
sene samt en lavere høyde på sine
tåhevinger ved sammenligning
med sin friske side og også sam­
menlignet med en kontrollgruppe.
En forlenget hælsene kan være en
begrensende faktor ved tilbake­
gang til full aktivitet ettersom det
vanskeliggjør evnen til å hoppe
og springe. Dersom målet er full
styrke og funksjon bør man derfor
ta sikte på å minimere seneforleng­
ningen.
Tåhev på ett bein ser ut til å
være et bra vurderingsinstrument
og både høyde og antall repeti­
sjoner bør måles. Ytterligere forsk­
ning er imidlertid nødvendig etter­
som studien kun ble utført på åtte
individer. 
Kilde: Silbernagel KG, Steele R, Manal
K. Deficits in heel-rise height and achilles tendon elongation occur in patients
recove­ring from an achilles tendon rupture.
Am J Sports Med 2012;40(7):1564-71.
Bevegelsesmønster ved gange med høyhælte sko
Av Jakob Kristiansen
Menneskenes gangmønster er fleksi­
belt og det gjør det mulig for oss å
holde balansen selv når underlag og
forhold ikke er optimale. Å gå med
høyhælte sko kan betegnes som et
ustabilt underlag. En dansk studie
har undersøkt hvordan nervesys­
temet kontrollerer ankelleddene i
denne situasjonen.
variasjonen i ankelleddenes be­
vegelse ble målt med såkalt om­
trentlig entropi samt med mål
som standardavvik for skrittinter­
vallene. Omtrentlig entropi er en
statistisk metode som kan brukes
for å måle variasjon og forutsig­
barhet ved en bevegelse. Dessuten
ble EMG målt i soleus og tibialis
anterior samt H-reflex (Hoffman’s
fysio november 9/2012
reflex) i soleus mens forsøksper­
sonene, elleve kvinner, gikk på
en tredemølle med hastigheten 4
km/t. Måleresultatene ble sammen­
lignet med barføttgange.
Variasjonen i ankelleddenes be­
vegelser var signifikant høyere ved
gange med høye hæler enn ved
barføttgange. Koaktiveringen av
soleus og tibialis anterior var økt
frem til hælnedsettelsen og soleus
H-reflex var signifikant forhøyet,
med 40 prosent, under den siste
delen av svingfasen.
Disse observasjoner peker på at
gange med høyhælte sko karakteri­
seres av et mer komplekst og min­
dre forutsigbart mønster sammen­
lignet med barføttgange. Den økte
koaktiveringen i kombinasjon med
den økte H-refleksen i slutten av
svingfasen indikerer at kroppens
strategi endres ved gange med
­høyhælte sko.
Selv om forsøkspersonene var
unge, friske og vant til å gå med
høye hæler, viser studien at gange
med høye hæler kontrolleres an­
nerledes enn barføttgange. Forfat­
terne mener at den økte variasjo­
nen viser en endret strategi fra
nervesystemet for å kontrollere
ankelleddene ved gange med høy­
hælte sko. 
Kilde: Alkjær T, Raffalt P, Petersen NC,
Simonsen EB. Movement behavior of highheeled walking: how does the nervous
system control the ankle joint during an
unstable walking condition? PLoS One
2012;7(5):e37390.
7
Kort & godt

Promenader mot
hofteplastikk
Studier som har undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og artrose­
utvikling i kne eller hofte, gir ulike resultater. Formålet med en svensk prospektiv
populasjonsbasert kohortestudie var å
undersøke hvordan fysisk aktivitet påvirket forekomsten av total hofte- eller kneplastikk hos drøyt 28 000 middelaldrende
kvinner og menn. Disse fikk registrert sin
fysiske aktivitet ved studiestart og elleve
år senere ble det undersøkt hvordan denne
aktiviteten relaterte til forekomst av total
hofte- eller kneplastikk.
Det manglet en generell sammenheng
mellom fysisk aktivitet og risiko for total
hofte- eller kneplastikk. Der­imot ble det
funnet en lavere risiko for hofteplastikk hos
dem som rapporterte mest fysisk aktivitet
sammenlignet med dem som rapporterte
lavest, men dette gjaldt kun kvinner, og
spesielt aktiviteter i form av promenader.
Mia Ruthman
Kilde: Ageberg E, Engström G, Gerhardsson de
Verdier M, Rollof J, Roos EM, Lohmander LS. Effect of leisure time physical activity on severe
knee or hip osteoarthritis leading to total joint
replacement: a population-based prospective cohort study. BMC Musculoskelet Disord
2012;13:73.
Postural kontroll
ved spondylitt
Pasienter med ankyloserende spondylitt har endret postural kontroll, viser en
canadisk studie. Dette fremkom etter at
forskerne målte postural kontroll på to
grupper – en med ankyloserende spondy­
litt (n=16) og en frisk kontrollgruppe
(n=17). Målingene ble utført med forsøkspersonene sittende stille i 120 sekunder på
to kraftplattformer mens det ble registrert
trykkforandringer under føttene.
Fremfor alt i det frontale planet ble det
registrert signifikante forskjeller. En sterk
forbindelse ble også funnet mellom grad
av endret postural kontroll og variablene
funksjon og bevegelighet. Årsaken til hvorfor pasienter med ankyloserende spondylitt har en endret postural kontroll fremgår
ikke av studien, men forfatterne mener at
det kan komme av smerte, inflammasjon,
muskelpatologi og leddstølhet.
Ingela Delfin
Kilde: Vergara ME, O’Shea FD, Inman RD, Gage
WH. Postural control is altered in patients
with ankylosing spondylitis. Clin Biomech
2012;27(4):334-40.
8
Mer fysisk
aktivitet på jobben
Av Anna Horn
Å jobbe og trene samtidig kan være
fremtidens melodi. Med stadig
mindre fysisk krevende arbeid har
forskerne nå fått opp øynene for
hvor viktig det er at man er aktiv på
jobben sin og at arbeidsplassen også
skal tilby fysisk belastning og beve­
gelse. Alt for å forhindre de negative
effektene av lang tids stillesitting.
teknikkutviklingen har mange
fordeler, men det er også en bak­
side som begynner å komme mer
og mer til syne. I takt med at unø­
dige og belastende bevegelser i ar­
beidslivet har blitt tatt bort, har vi
også blitt stadig mer stillesittende.
Og stillesitting, vet vi jo i dag, er
rene dødsfellen i det lange løp.
Ifølge Helena Tobiasson, forsker
ved KTH, Kungliga Tekniska hög­
skolan i Stockholm, har vi vært så
dyktige til å ta bort fysisk belast­
ning at vi i dag interagerer med en
kommunikasjonsteknikk som ikke
krever mye mer enn at vi bruker
fingertuppene våre. Hun mener
videre at vi har skapt en ubalanse
gjennom å løfte ut de fysiske akti­
vitetene av arbeidslivet og i stedet
legge trening og mosjon til vår
fritid.
Forskerne ved KTH skal i et nytt
forskningsprosjekt med fokus på
interaksjonen mellom menneske
og data samt ergonomi/design, fo­
kusere på hvordan man kan gjøre
arbeidsdagen mer fysisk aktiv. I
prosjektet har man sett på et tra­
disjonelt kontormiljø og skal blant
annet se hvordan det fungerer å
bruke en romaskin med leseplate
og en tredemølle koblet til et stå­
bord med bærbar datamaskin.
Også internasjonalt er det stor
interesse for hvordan arbeidsdagen
skal bli mer aktiv. I en pilotstudie
fra Australia har forskerne testet
et skrivebord der man enkelt kan
veksle mellom sittende og stående,
og sett på ulike helserelaterte para­
meter. I studien inngikk til sam­
men 32 personer med kontorar­
beid, fordelt på en tiltaksgruppe og
en gruppe som brukte sine vanlige
kontorplasser.
En tredemølle ble
koblet til et ståbord
med bærbar datamaskin.
Deltakerne ble fulgt i tre måneder
og de variabler som ble målt var
blant annet HDL-kolesterol, aktivi­
tetsnivå og glukosenivå. Resultatet
viser at deltakerne som kunne va­
riere mellom sittende og stående,
gjennomsnittlig sto 143 minutter
per dag og de fikk større innhold
av det gode kolesterolet HDL. Noen
andre effekter ble ikke funnet ved
tremånedersoppfølgingen.
Forfatterne mener imidlertid at
man ved meget enkle midler, som
i dette tilfellet et høyderegulerbart
skrivebord, signifikant kan redu­
sere sittingen i løpet av arbeids­
dagen. 
Kilde: Zeidler K. Jogga och jobba samtidigt. www.prevent.se/sv/Arbetsliv /
Alkhajan TA, Reeves MM, Eakin EG, Wink­
ler EA, Owen N, Healy GN. Sit-stand
workstations. a pilot intervention to reduce office sitting time. Am J Prev Med
2012;43(3):298-303.
Annonsér!
[email protected]
fysio november 9/2012
Avhandling
Styrketrening
positivt for helsa
Forbedret
søvn nøkkel til
rehabilitering
Av Anna Horn
Styrketrening har mange gode effek­
ter både på fysisk og psykisk helse
og har også en forebyggende effekt
blant annet for diabetes type-2.
i dag er styrketrening en utbredt
treningsform som brukes av men­
nesker i alle aldre. Styrketrening
har også vitenskapelig vist seg å
være effektiv. Det er aldri for sent å
begynne, og stort sett alle, uansett
alder, kan øke muskelmassen sin.
Formålet med en litteraturstu­
die gjennomført av en amerikansk
forsker, var å undersøke effektene
av styrketrening på ulike helse­
parameter. Her gjengis bare deler
av artikkelen. For den som er in­
teressert i artikkelen i sin helhet,
henvises det til kilden.
Aldring henger sammen med
funksjonsnedsettelse og redusert
muskelmasse, noe som i sin tur på­
virker evnen til å utføre ulike dag­
lige aktiviteter. Et flertall studier
har vist at styrketrening for eldre
blant annet kan forbedre både
ganghastighet, funksjonsevne og
muskelstyrke, det siste med opp til
60 prosent.
I takt med at antall overvektige
øker, øker også forekomsten av
type-2 diabetes, og på midten av
2000-tallet regner man med at én
av tre voksne blir rammet. Styrke­
trening kan være en måte å nå
middelaldrende personer i risiko­
sonen ettersom styrketrening redu­
serer insulinfølsomheten og også
reduserer fettet på magen, noe
som vurderes å være en risikofak­
tor for diabetes type-2.
Forskningen viser at tap av
muskel­masse (sarkopeni) er asso­
siert med tap av beinmasse (osteo­
peni). Voksne som ikke trener styr­
ke risikerer å miste 1–3 prosent av
beinmassen sin hvert år. Flere stu­
dier har vist en signifikant økning
i beinmassen etter fire til 32 uker
med styrketrening.
Stort sett alle,
uansett alder, kan
øke muskelmassen sin.
Kilde: Westcott WL. Resistance training is
medicine: effects of strength training on
health. Curr Sports Med Rep 2012;11(4):
209-16.
annonse
medicinsk yoga - Utbildning
För vårdande personal – i Sthlm, Gbg, Malmö, Linköping, Falun
www.medicinskyoga.se 08-21 03 30
fysio november 9/2012
Det overgripende formålet med en avhandling av Marie Söderström, autorisert
psykolog, var å undersøke fysiologiske og
subjektive markører for rehabilitering etter
stress. Slike markører, eller tegn, er viktige
for å forstå og identifisere risikofaktorer
for utbrenthet og faktorer som relaterer til
rehabiliteringen.
Marie Söderström har spesielt fokusert
på hvordan søvn og evne til å slappe av på
fritiden påvirker utbrenthet. Og forbedret
søvn fremstår som den største enkeltfaktoren som kan forutsi forbedring, at
pasienten er på vei ut av utbrentheten. Å
finne metoder som kan forbedre søvnkvaliteten samt metoder for å hjelpe stresspasienter til å finne måter å roe seg ned
på i hverdagen, ses på som spørsmål som
burde prioriteres i arbeidet med stress­
pasienter.
Åsa Hedberg
Dagens forskning viser at det er
mange gode effekter av styrketre­
ning på ulike psykiske tilstander
som bekymringer, angst, depresjon
og smerte relatert til fibro­myalgi
og korsryggsplager.
Nettopp depre­sjon er en alvorlig
tilstand som hos eldre kan føre til
nedsatt funksjon og også her fin­
nes det studier som viser at styrke­
trening er en effektiv metode for
å redusere depressive symptomer
blant eldre. 
institutet för medicinsk yoga

Kilde: Söderström M. Burnout: a matter of impaired recovery? Doktorsavhandling. Institutionen för folkhälsovetenskap, Karolinska Institutet
2012.
Daglig hjernetrim
forebygger
aldringstegn
Ny forskning viser at hjernen endrer seg
fysisk av daglig mental trening. Lege og
hjerneforsker Andreas Engvig har tatt doktorgrad i hukommelsespsykologi. Ved å
studere 23 personer før og etter at de gikk
gjennom et tomåneders intensivt hjerne­
treningsprogram, ville han finne ut om
det er mulig å påvirke aldringsendringer i
hjernen.
Resultatene viser at forsøkspersonene
gjorde det bedre på hukommelsestester
etter månedene med trening. Dess større
forbedring, dess større fysiske endringer i
de enkelte områder av hjernen.
”Hjernetrimmen har en effekt på tykkelsen av hjernebarken. Kvaliteten på nervebanene ser også ut til å bli sterkere, i hvert
fall på kort sikt”, sier Andreas Engvig.
Børre Olsen
Kilde: Engvig A. Linking brain and cognitive
plasticity in aging. Doktorsavhandling. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, 2012.
9
Boktips

Framtiden er her
Dersom behandling på avstand er fremtidens resept, så er framtiden her allerede. I
Gunvor Gard og Anita Melander Wikmans
bok E-hälsa – innovationer, metoder, interventioner och perspektiv, forklares og
forsvares mulighetene for rehabilitering
gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknikk (IKT). Leseren får en leksjon
i IKT-metoder og modeller for e-helse.
Boka gir også rikelig med eksempler på enkeltstudier fra ulike disipliner og pasientgrupper, og hvert kapittel gir verdifulle
referanser.
Henvisningen til enkeltstudier utgjør
både en styrke og en svakhet. De gir metodene klinisk relevans, men utgjør samtidig
en risiko for at boka snart oppleves som
uaktuell. Men så lenge e-helsebransjen
ikke har utviklet tydelig konsensus, kan de
utgjøre eksempler som gir leseren sammenheng. Boka gir en god orientering i
­e-helsens status og fremtid.
Åsa Hedberg
Tittel: E-hälsa – innovationer, metoder,
interventioner och perspektiv
Forfattere: Gunvor Gard, Anita Melander
Wikman (red)
Utgiver: Studentlitteratur 2012
ISBN: 9789144067629
Bestilling: www.studentlitteratur.se
Å være pasient
For et par år siden ble boka Patientologi
– At være patient gitt ut i Danmark. Boka
kan nå også fås tak i på svensk. Boken er
en grunnbok i læren om å være pasient og
den retter seg hovedsakelig til studenter
innen helseutdannelser, men alle som vil få
økt kunnskap og innsikt i hvordan det er å
være pasient, kan ha glede av denne boka.
Innholdet bygger på skandinavisk og
internasjonal omsorgsforskning. Innledningsvis får vi ta del i fire personlige pasienthistorier, og betydningen av fortellinger gjennomsyrer siden hele boka. Ulike
aspekter av å være syk gjennomgås, for
eksempel viktigheten av selvstendighet og
verdighet samt pårørendes betydning.
Boka bidrar til forståelse for at hver
pasient er et eget helt individ, noe som
må være grunnleggende i dagens person­
sentrerte helsetjeneste.
Christina Arvidsson
Tittel: Patientologi. Personcentrerad vård i teori
och praktik / Patientologi. At være patient
Forfatter: Anne-Mette Graubæk (red)
Utgiver: Natur & Kultur 2012 / Gads Forlag 2009
ISBN: 9789127131989 / 9788712044420
Bestilling: www.nok.se / www.gad.dk
10
Positive effekter
av shamakupunktur
Av Anna Horn
Placeboeffekten ser ut til å være stor
ved akupunktur – shamakupunktur
gir flere positive effekter sammen­
lignet med ingen behandling, viser
en aktuell PEDro-oppdatering.
evidensen for spesifikke klinisk
relevante effekter av akupunktur
er fremdeles omdiskutert. Når aku­
punktur blir sammenlignet med
ingen behandling i det hele tatt,
er det effektivt. Dersom sammen­
ligningen derimot blir utført med
placebo eller shamakupunktur, er
effekten ikke like stor. Dette kan
i sin tur komme av tilfeldige og
­ukjente faktorer i behandlingen.
Disse faktorer pleier å kalles
ikke-spesifikke og kan handle om
pasientens forventninger, kommu­
nikasjonen mellom terapeut og pa­
sient og så videre. Historisk kalles
disse faktorer for placebo, noe som
i seg selv er en term der det frem­
deles ikke hersker noen enighet
om innholdet.
Formålet med en aktuell sys­
tematisk litteraturgjennomgang
var å undersøke ikke-spesifikke
placeboeffekter av akupunktur
og shamakupunktur. Det ble
søkt etter litteratur i blant annet
Cochrane Register of Controlled
Trials. Inklusjonskriterier var at
studiene skulle være randomiserte
og kontrollerte og at pasientene
ble randomisert til tre grupper:
en tiltaksgruppe (akupunktur),
en shamakupunkturgruppe og en
gruppe som ikke fikk akupunktur.
Til sammen ble 37 studier in­
kludert med et grunnlag på totalt
5 754 pasienter i gjennomgangen,
der resultatet viser at shamaku­
punktur gir ulike positive effekter
for en rekke ulike pasientgrupper,
sammenlignet med ingen behand­
ling. Disse positive effekter var
tilsvarende uansett metodologisk
kvalitet på studien og pasien­
tens tilstand. Forskjellen mellom
shamakupunktur og ordentlig aku­
punktur var ikke like tydelig.
Forfatterne mener at ut fra disse
resultater må nok akupunktur
­vurderes å være en behandling der
det er stor risiko for placeboeffekt
sammenlignet med annen behand­
ling der behandlingsritualene ikke
er like komplisert som ved aku­
punktur. Dette viser, mener forfat­
terne, også betydningen av rela­
sjonen og interaksjonen mellom
pasient og behandler, noe som helt
sikkert kan påvirke behandlings­
resultatet. 
Kilde: Williams CM, Kamper SJ. Nonspecific effects of acupuncture – does the
‘placebo’ effect play an important role? Br
J Sports Med 2012;46(8):578-9.
mer å lese på fysios hjemmeside
Velkommen til www.fysio.us! Der har du som er abonnent tilgang til:
• En webeksklusiv artikkel hver måned.
• Ekstra materiale som ikke får plass i selve nyhetsbrevet.
Dersom du ikke allerede har innloggingsdata, send oss en mail på
[email protected].
fysio november 9/2012
Konferanse

I slutten av september gikk Scandinavian Congress of Medicine and Science
in Sports av stabelen i Malmö. Programmet inneholdt interessante symposier
og workshops på mange ulike idrettsmedisinske områder. Her presenteres et
utvalg av den kunnskapen som ble formidlet.
Patellarluksasjoner
er vanlig blant unge
Patellarluksasjon er en vanlig skade
blant både jenter og gutter. Jenter rammes
oftest tidlig i tenårene og gutter ved drøyt
tjue år. Mekanismene bakom patellar­
luksasjoner er fremdeles uklare. Det er
sparsomt med evidens rundt neuromusku­
lære risikofaktorer, men om anatomiske
faktorer finnes det derimot mer kunnskap
– spesielt patella alta, flat trochea samt
lateralt tippet patella, som alle er faktorer
som har blitt sett, via bildediagnostikk, hos
de fleste som har blitt rammet av patellar­
luksasjon.
Kirurgisk kan det mediale kollateralligamentet rekonstrueres, men det gjør man
bare ved alvorlige eller gjentatte luksasjoner. Konservativ behandling kan legges opp
omtrent på samme måte som ved korsbåndsskade, med blant annet korrigering
av funksjonell valgus, økt gluteal aktivitet
samt coretrening.
Jakob Kristiansen
Kilde: Isacsson A, Arendt E, Kostogiannis I. Patella instability, symposium 1. Scandinavian
Congress of Medicine and Science in Sports 2012.
Man vet at friskt bruskvev kan stimuleres
– akkurat som at trening er bra ved osteoporose – men det er ikke kjent om lokale
bruskskader reagerer på samme måte.
Kirurgi utføres fremdeles ut fra kirurgens
preferanser ettersom det ikke finnes tilstrekkelig evidens på området. Når det gjelder trening, så anbefales dynamisk trening
fremfor statisk styrketrening.
Jakob Kristiansen
Kilde: Heinegård D, Dahlberg L, Frobell R, Risberg MA, Wondrasch B. Cartilage injuries, symposium 9. Scandinavian Congress of Medicine
and Science in Sports 2012.
Formålstjenlig løpestil
Professor Richard Willy holdt et workshop der han viste teknikker for å gjenvinne en formålstjenlig løpestil samt
behandle løpeskader. Pasienter løp på en
tredemølle, med et speil foran seg, og de
ble etter hvert instruert i å korrigere løpe­
stilen, for eksempel holdning, skrittlengde
og muskel­rekruttering.
Willy brukte enkelt videoutstyr (håndholdt kamera og QuickTime) for å vurdere
og gi pasientene feedback. I et typisk tilfelle innebar det åtte sesjoner med løps­
fysio november 9/2012
Eva Ageberg, leg. sjukgymnast., Ph.D., docent,
Lunds Universitet, Sverige. Spesialitet: ortopedi,
idrettsmedisin
Bente A. S. Andersen, Senior Lecturer, PT MSc,
Specialist in Sportsphysiotherapy, Clinical Research
Physiotherapist, Metropolitan University College,
Copenhagen & Gentofte Hospital, Danmark.
Spesialitet: Idrettsmedisin, trening og rehabilitering,
implementering av forskning i klinisk virksomhet
Philippe De Clerck, RPT, M(PT). Back in Motion
Rehab Inc., Surrey and Richmond, British Columbia,
Canada. Spesialitet: fysioterapi, arbeids­relatert rehabilitering, kronisk smertebehandling, terapeutisk
trening
Karin Harms-Ringdahl, leg. sjukgymnast, professor. Huddinge universitetssjukhus / Karolinska
sjukhuset, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige.
Spesialitet: rehabilitering, fysikalsk medisin, bio­
mekanikk, smerteanalyse, fysioterapi
Marketta Henriksson, leg. sjukgymnast, med. dr.,
docent. Karolinska Institutet, Institutionen för kliniska vetenskaper, Danderyds sjukhus, Sektionen för
Rehabiliteringsmedicin, Stockholm, Sverige. Spesialitet: idretts­medisin, ortopedi, bevegelsesanalyse
Jorn A Hogeweg, M.Sc., Ph.D., fysiotherapeut.
PELS Institute, Universiteit Maastricht, Amsterdam,
Nederland. Spesialitet: arbeid og helse, whiplash,
skader som følge av gjentatt muskel­arbeid, ut­brent­
het, reumatologi
Morten Høgh, DipMT, Spesialist i muskelskjelettfysioterapi og idrettsfysioterapi, Fysiocenter Aarhus, Danmark. NOI akkreditert instruktør. Formann
for Dansk Smerte & Fysioterapi (SMOF). Stud. MSc
Pain (King´s College London). Spesialitet: smerte,
idrettsmedisin, forebyggende trening
Brusk fungerer
som en vannballong
I det perifere laget i bruskvevet er vann­
molekyler bundet til negative molekyler,
og vevet fungerer som en vannballong som
presses sammen, derav den støtdempende
effekten.
Brusk er utformet for å stå imot dette
trykket, men dersom vevets toleransenivå
blir overskredet, skjer det en degenerasjon
dersom rehabiliterings- og til­helingstiden
ikke er tilstrekkelig. Da forandres bruskens
sammensetning, men det er fremdeles uklart når smerte egentlig oppstår – grad av
smerte og bildediagnostikk henger nemlig
ikke alltid sammen.
Ekspertpanel
korrek­sjon, der ulike løpssko ble testet
samtidig. Willy understreket hvor viktig
det er å få pasientene opp på en trede­
mølle og korrigere dem der, ettersom det
ikke er noe som tyder på at økt styrke og
stabilitetstrening kan overføres direkte til
løpemønsteret.
Jakob Kristiansen
Kilde: Willy R. Barefoot running & gait retraining, workshop 3. Scandinavian Congress of
Medi­cine and Science in Sports 2012.
Maura D Iversen, PT, MPH, Sc.D. Assoc. Professor
og Motion Lab Director, Simmons College. / In­
structor, Brigham & Women’s Hospital, Harvard
Medical School, Boston, USA. Spesialitet: rehabili­
tering, geriatri, biomekanikk, reumatologi
Ann-Sofie Lindberg, leg.sjukgymnast, MSc, dok­
torand, Umeå Universitet och Winternet, Boden,
Sverige. Spesialitet: Idrettsfysiologiske tester,
trening
Esko Mälkiä, leg. sjukgymnast, MSc, PhD. Professor
emeritus. Jyväskylä Universitet. / Dosent emeritus,
Kuopio Universitet, Finland. Spesialitet: aktiv rehabilitering
Nicola Phillips, M.Sc. MCSP. Cardiff University,
Storbritannia. Chair of the Association of Chartered
Physiotherapists in Sports Medicine. Spesialitet:
biomekanikk, funksjonell rehabilitering av idrettsskader, fremfor alt kneskader
Lynley Roberts, MHSc (Hons), ADP (OMT), Dip.
MT, Dip. Phty. Eastern Institute of Technology,
­Faculty of Health & Sport Science, New Zealand.
Spesialitet: manuell terapi, akupunktur, rehabili­
tering, idrettsvitenskap
Tom Arild Torstensen, B.Sc. (Hons), M.Sc., (Cand.
Scient.) aut. fysio­tera­peut, spesialist i ortopedisk
manuell terapi MNFF. MTT Kliniken & Holten Institute, Lidingö, Sverige. Spesialitet: manuell terapi,
ortopedi, rehabilitering, smerte, kognitiv rehabiliteringsterapi
Philip J Van der Wees, M.S. PT in Human Move­
ment Sciences. Sjef, Forskning & Utdannelse,
Koninklijk Nederlands Genootschap voor Fysio­
therapie. Amersfoort, Nederland. Spesialitet:
­fysioterapi, kvalitetskontroll, evidensbaserte spørsmål, utvikling av kliniske retningslinjer
Anthony Wright, B.Sc. (Hons) Phty., M.Phty. St.
(Manip. Ther.), Ph.D. Professor and Head, School
of Physiotherapy, Curtin University of Techno­
logy, Perth, Australien. Spesialitet: manuell t­ erapi,
smerte­fysiologi
11
Boktips

Kroppen som
funksjonell enhet
Å trene i lukkede kjeder og hele bevegelsesbaner er den beste måten å få en funk­
sjonell og veltrent kropp på. Dette mener
fysioterapeut Linus Johansson og i boka
Vältränad byr han på kunnskap, tips og
idéer til bra trening for kropper i bevegelse.
Boka innledes med utførlige kapitler om
å se kroppen som en enhet og om hvordan
alle kroppens muskler henger sammen i
ulike kjeder. Interessant er for eksempel
også kapittelet The hip drive, som minner om hvor viktig hofteregionen er for
både stabilitet og bevegelse, og kapittelet
Andning, som bidrar til forståelse omkring
åndedrettsmønster.
Vi får videre gjennomganger blant annet
av hva henholdsvis funksjonell stabilitet og
funksjonell bevegelighet innebærer. En tydelig beskrivelse av funksjonell bevegelses­
undersøkelse avslutter boka.
Boka kan også fås som e-bok og den kan
leses i alle e-boklesere. Dersom man kjøper e-boken til surfeplate eller smartphone
(Apple eller Android med ett av de siste
operativsystemene), vises alle øvelser som
filmklipp.
Christina Arvidsson
Tittel: Vältränad. Handboken för den funktionella kroppen
Forfatter: Linus Johansson
Utgiver: Miro Förlag 2012
ISBN: 9789197660488
Bestilling: www.miroforlag.se
Produktinfo

Nyheter i
øvelsesbibliotek
Christina Arvidsson
For mer informasjon: www.physiotools.com
12
Av Ingela Delfin
Et hjemmeprogram med fire øvelser
medfører redusert smerte og for­
bedret funksjon hos idrettsutøvere
med lette impingementsymptomer.
Dessuten påvirkes aktiviteten i mus­
kulaturen på den måten at aktivi­
teten i trapezius blir redusert mens
aktiviteten i serratus anterior øker.
impingement i skulderen forekom­
mer ikke så sjelden blant idretts­
utøvere som driver med idretter
med høyt armarbeid. Kast over ho­
det er eksempel på en øvelse som
ofte forverrer plagene. En med­
virkende årsak til dette kan være
scapulær dyskinesi som i sin tur
kan komme av endret aktivitet i
muskelen. Økt aktivitet i øvre tra­
pezius i kombinasjon med redusert
aktivitet i mellomste og nedre tra­
pezius, settes ofte i sammenheng
med scapulær dyskinesi.
I en belgisk studie var formålet
å undersøke effekten av et seks
uker langt treningsprogram for
idrettsutøvere med lette impinge­
mentsymptomer. Hypotesen var
at treningsprogrammet, foruten
å medføre redusert smerte og
økt funksjon, også ville gi endret
muskel­aktivitet.
Førti (40) kvinner og menn som
gjennomsnittlig brukte seks timer
i uka til idrettsaktiviteter som vol­
leyball, tennis, svømming og bad­
minton, deltok i tiltaket. Samtlige
hadde impingementsymptomer,
men ikke av så alvorlig art at de
hadde trengt å avstå fra idretts­
utøvelse.
Inklusjonskriterier var minst
to positive av følgende fem tester:
­Neers test, Hawkins test, Jobe’s
test, Apprehension test og Reloca­
tion test. Dessuten ble det kun
inkludert personer med en endret
scapulær posisjon i hvile og scapu­
lær dyskinesi.
Treningsprogrammet besto av
fire øvelser (mageliggende eksten­
sjon, sideliggende fleksjon, side­
liggende utadrotasjon og mage­
liggende horisontal abduksjon
med utadrotasjon), og ble utført
daglig, tre sett med ti repetisjoner,
i seks uker.
Smerte og funksjon ble
­signifikant forbedret
etter seks ukers trening.
De variabler som ble målt var
smerte og funksjon ifølge Shoulder
Pain and Disability Index (SPADI)
samt muskelaktiviteten (EMG) i
øvre, mellomste og nedre trapezius
og serratus anterior under arm­
elevasjon i scapulas plan.
Resultatene viser at smertene og
funksjonen hadde blitt signifikant
forbedret etter seks ukers trening
sammenlignet med ved studiestart.
Dessuten ble aktiviteten, relativt
sett, redusert i hele trapezius sam­
menlignet med serratus anterior
under armelevasjon etter tiltaket. 
Kilde: De Mey K, Danneels L, Cagnie B,
Cools AM. Scapular muscle rehabilitation
exercises in overhead athletes with impingement symptoms: effect of a 6-week
training program on muscle recruitment
and functional outcome. Am J Sports Med
2012;40(8):1906-15.
Logg inn på www.fysio.us/bonusmaterial så kan du lese mer om de
fire øvelsene som inngikk i programmet.

Pilates og kettlebelltrening er i dag
temmelig etablerte treningsformer. Øvelsesbanken PhysioTools har funnet frem to
nye modeller til sitt øvelsesbibliotek, en
modul med 261 pilatesøvelser i­llustrert
med tegninger og en modul med 111
kettle­belløvelser illustrert med fargefoto
og instruksjonsvideoer.
Per i dag finnes pilates- og kettlebell­
modulene bare på engelsk, men det er
enkelt selv å skrive inn og lagre norske instruksjonstekster til pasientene sine.
Enkelt hjemmeprogram
ved impingement
fysio november 9/2012