Transcript treningen er det som er viktigst

fysio
nyhetsbrevet for fysioterapeuter • nr 1 • februar 2011 • Norge
Av innholdet

Fem akupunkturnåler er
tilstrekkelig ved myo­
fasciell nakkesmerte
sid 3
Psykososial behandling
viktig ved RA
sid 4
Fokuser på den perifere
skiven ved diskogen smerte
sid 6
Miniknebøy en
bra klinisk test
Kort & godt
sid 10

Smerter av
mobiltelefon
Frekvent bruk av mobiltelefon kan føre til
smerte. I en kanadisk studie ble det under­
søkt om det var sammenheng mellom
mobil­telefonbruk og forekomsten av smer­
te i overekstremitetene (fingre, hender,
underarmer, albuer og skuldre) samt nakke
og brystrygg. Deltakerne var studenter og
lærere på universitetet og de besvarte et
spørreskjema angående eventuell smerte
og smertelokalisasjon samt frekvens av
mobiltelefonbruk. Resultatet viser signifi­
kant sammenheng mellom smerte i høyre
basis på tommelen, skuldre samt nakke
ved flittig bruk av mobiltelefon. Deltakerne
brukte mobiltelefon gjennomsnittlig fem
timer per dag. Hele 84 prosent av deltaker­
ne opplevde smerte i minst en kroppsdel.
Ulrika Jupén
fysio Februar 1/2011

Treningen er det
som er viktigst
Av Anna Horn
”Trening og ergonomisk rådgivning er betydelig mer effektivt enn inflam­
masjonshemmende medisin og kortisoninjeksjoner. Allikevel er kortison og
NSAID de vanligste behandlingstiltakene ved lateral epikondylalgi”, sier Pia
Nilsson, autorisert fysioterapeut og forsker ved avdeling for folkehelse og
samfunnsmedisin ved Sahlgrenska akademiet.
pia nilsson utdannet seg til fysio­
terapeut ganske sent i livet, men
etter at hun ble ferdig fysiotera­
peut i 1997 tok det ikke lang tid
før hun begynte å interessere seg
for å forske.
”Jeg har arbeidet i primærhelse­
tjenesten lenge og jeg forsto
ganske tidlig at det ikke var en
ordentlig rutine i forhold til å ta
hånd om personer med tennis­
albue; En del kom til oss og andre
kom til legen. Jeg ønsket å få litt
bedre system på hvordan disse pa­
sientene blir behandlet og hvilken
behandling som var mest effektiv”,
forteller Pia Nilsson.
Hun disputerte nylig med av­
handlingen avhandlingen Lateral
epicondyalgia. A new structured treatment program with inter-disciplinary
approach. Avhandlingen bygger
på fire studier og i den første stu­
dien ble effekten av et flerfaglig
hjemme­treningsprogram vurdert
for pasienter med lateral epi­
kondylalgi. Til sammen inngikk 78
pasienter i studien, 51 i en tiltaks­
gruppe og 27 i en kontrollgruppe
som fikk sedvanlig behandling.
Resultatet av den studien viste
at tiltaksgruppa fikk signifikante
forbedringer i smerte og funksjon
og de hadde også kortere sykemel­
dingstid sammenlignet med kon­
trollgruppa.
Det var ingen ordentlig rutine
for håndtering av pasienter
med tennisalbue.
”I denne studien samarbeidet jeg
med en arbeids­terapeut og vi traff
pasienten sammen den første
gangen, og da målte vi også pasien­
tens håndstyrke. Vi tok pasienten
inn igjen etter en måned for å
vurdere treningen og måle hånd­
styrken igjen, noe som ble opplevd
som veldig positivt av pasientene.
Mange har fryktelig vondt og er
ikke så motivert til trening, men
får de et konkret bevis på at tre­
ningen har effekt,
Forts side 2

Kilde: Berolo S, Wells RP, Amick 3rd BC. Muscu­
loskeletal symptoms among mobile hand-held
device users and their relationship to device use:
A preliminary study in a Canadian university
population. Appl Ergon 2011;42(2):371-8.
Intervju: Pia Nilsson
1
Utgiver
EKSTREAS Media AB
ISSN 1104-6406
Sjefredaktør & ansvarlig utgiver
Maria Ekström
Redaktører
Christina Arvidsson
Anna Horn
Jakob Kristiansen
Forlagssjef
Tim Todreas
Oversettelse (svensk -> norsk)
Børre Olsen
Redaksjon
Fysio, Ekstreas Media
Sjöbodavägen 17
760 17 Blidö, Sverige
+46-176-814 15 tel
[email protected]
Layout
Christina Arvidsson
Annonse
[email protected]
Abonnement
FYSIO, c/o Arel-Data
Box 1148
171 23 Solna, Sverige
+46-8-470 24 00 tel
+46-8-470 24 24 faks
[email protected]
Helårsabonnement
1.795:- (10 nr)
595:- for studenter (10 nr)
Organisasjonsnummer
556545-2538
DnB NOR
7877.08.08854
FYSIO, Nyhetsbrevet for fysiotera­
peuter, vil spre kunnskap til fysio­
terapeuter og andre som er virk­somme
innen, og interessert i området beve­
gelses- og støtteorgan. Målsetningen er
at de forskningserfaringer, og annen in­
formasjon som presenteres, skal kunne
komme til praktisk bruk for yrkesaktive
innen området.
Kopiering er ikke tillatt annet enn for
personlig bruk. Kontakt EKSTREAS Me­
dia i øvrige tillfeller.
FYSIO er ikke ansvarlig for meninger og
uttalelser gjort av forfattere og inter­
vjuede personer.
2

fysio
Forts fra side 1
målt i hånd­styrke, blir de mer mo­
tivert for trening”, konstaterer Pia
Nilsson.
De pasienter som hadde behov
for det, fikk også en håndledds­
støtte og/eller en nattbandasje
som forhindret fleksjon av albuen
nattestid, dette ettersom mange
har problemer med å ekstendere
albuen om morgenen. Ergonomisk
rådgivning inngikk også.
Spesifikt spørreskjema
I den andre studien har Pia Nils­
son oversatt og testet validitet og
reliabilitet for et kanadisk spørre­
skjema som er spesifikt utformet
for pasienter med tennisalbue,
Patient-rated Tennis Elbow Evalua­
tion, eller ”Patientskattad utvärde­
ring av tennisarmbåge” som
skjema­et heter på svensk.
Den tredje studien hadde til hen­
sikt å kartlegge hvordan behand­
lingen av og samarbeidet omkring
disse pasienter så ut i Halland. Et
spørreskjema ble sendt ut til 321
leger, fysioterapeuter og arbeids­
terapeuter rundt om i Halland i
Sverige.
”Analysen av spørreskjemaet vis­
te at den vanligste behandlingen
blant legene var kortison, fulgt av
NSAID-preparat. Det var først som
tredjevalg at man valgte å henvise
videre”, forklarer Pia Nilsson.
”Til tross for at man i dag vet at
lateral epikondylalgi ikke er noen
betennelse så er altså kortison og
inflammasjonsbehandling første­
valg.”
I den fjerde studien sammenlig­
net man, to år etter behandlingen,
103 pasienter som ble behandlet
i tråd med samme prinsipp som i
den første studien. I en kontroll­
gruppe inngikk 194 pasienter som
ble behandlet konvensjonelt; Også
her var de vanligste behandlings­
metodene NSAID (35 %) og
kortison­injeksjoner (31 %).
Tiltaksgruppa hadde signifikant
bedre funksjon og mindre smerte
enn kontrollgruppa. Imidlertid
hadde samtlige pasienter, det vil
si både tiltaksgruppa og kontroll­
gruppa, fremdeles restsymptomer
etter to år mens tiltaksgruppas re­
sultat var signifikant bedre. Dette
viser at lateral epikondylalgi ikke
er en selvlegende tilstand, men at
det er nødvendig med behandling.
Lateral epikondylalgi har en
tendens til å komme tilbake, men
tiltaksgruppas pasienter hadde sig­
nifikant færre tilbakefall og treng­
te mindre behandling ved sine
tilbakefall. De hadde lært seg kon­
septet og visste hvordan de kunne
takle problemet.
Jeg skulle gjerne se at disse
pasientene kommer til oss
fysioterapeuter først.
Pia Nilsson vil nå spre resultatene
videre slik at denne pasientgruppa
sluses riktig og får den behandling
som gir best resultat.
”Jeg skulle gjerne se at disse
pasientene kommer til oss fysio­
terapeuter først, helt enkelt at de
sluses riktig. Det er også viktig at
pasienten får vite at det ikke dreier
seg om en inflammasjon i egent­
lig betydning, men om en over­
anstrengelse i muskelfestet og at
den beste behandlingen faktisk er
intensiv trening, selv om det kan
gjøre vondt.”
”Som fysioterapeut kan man
naturligvis også arbeide med
akupunktur eller andre smerte­
lindrende metoder, men vi må ikke
glemme at treningen er det som er
viktigst!” 
For mer informasjon:
[email protected]
Skjemaet ”Patientskattad utvärdering av
tennisarmbåge” kan lastes ned fra http://
www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/
PMC2435532/ (klikk på ”additional file”
i slutten av artikkelen)
fysio Februar 1/2011
Tender points ikke koblet
til strukturelle forandringer
Av Anna Horn
Forekomsten av tender points har
ingen sammenheng med strukturelle
endringer eller nerverotpåvirkning
hos pasienter med korsryggsplager.
utbredt og diffus muskelskjelett­
smerte har i tidligere studier vist
seg å ha en negativ effekt på ulike
resultatmål hos pasienter med
korsryggsplager. Formålet med en
dansk studie var å vurdere fore­
komsten av tender points hos pa­
sienter med korsryggsplager og
også undersøke om det var noen
sammenheng mellom antall ten­
der points og strukturelle end­
ringer som psykososiale faktorer.
I studien inngikk 351 pasienter
med eller uten rotpåvirkning, syke­
meldt for korsryggsplager (4–12
uker).
Foruten at pasientene ble under­
søkt klinisk for tender points og
sedvanlig ryggstatus fylte de også
ut spørreskjema om smertene sine.
Det ble også tatt røntgen av kors­
ryggen. Resultatet viser ingen kob­
ling mellom antall tender points
og strukturelle plager, snarere
tvert imot. De pasienter som hadde
færrest antall tender points var
de som hadde nerverotpåvirkning
og skivedegenerasjon. Det man
derimot så var at det var et tydelig
mønster der antall tender points,
antall år man hadde hatt plagene
sine samt kvinnelig kjønn var fak­
torer som var koblet til økt smerte­
ubredelse. 
Kilde: Jensen OK, Nielsen CV, StengaardPedersen K. Low back pain may be caused
by disturbed pain regulation: a crosssectional study in low back pain patients
using tender point examination. Eur J Pain
2010;14(5):514-22.
Fem akupunkturnåler er tilstrekkelig
ved myofasciell nakkesmerte
Av Anna Horn
Antall akupunkturnåler ser ikke ut
til å ha noen større betydning for
behandlingseffekten ved myofasciell
nakkesmerte.
akupunktur har i tidligere studier
vist seg å ha god effekt ved myo­
fasciell nakkesmerte. Debatten har
derimot ofte handlet om dosering,
det vil si hvor mange nåler som
er nødvendig for å få best behand­
lingsresultat. Er det slik at et større
antall nåler gir en økt effekt eller
oppnås samme effekt også med
færre nåler?
Formålet med en italiensk stu­
die var å undersøke nettopp denne
spørsmålsstillingen. Studiegrunn­
laget besto av 36 pasienter i alde­
ren 29–90 år. Inklusjonskriterier
var blant annet smerte i minst
tre måneder, lokalisert til hode
og nakke og med utstråling til
fysio Februar 1/2011
skulder­regionen. Pasientene ble
randomisert til to ulike behand­
lingsregimer: gruppe A fikk elleve
nåler og gruppe B som fikk fem
nåler. Gruppe A fikk de bilaterale
nålene SI3 (Houxi), TE5 (Waiguan),
BL62 (Shenmai), GB20 (Fengchi)
samt nålen GV14 (Dazhui) og nåler
i to av de mest smertefulle trigger­
punktene. Gruppe B fikk nålene SI3
(Houxi) og GV14 (Waiguan) samt to
nåler i de mest smertefulle trigger­
punktene.
Alle deltakerne fikk akupunktur­
behandling en gang i uka i en peri­
ode på seks uker. Behandlingstiden
var 20 minutter; Nålene ble stimu­
lert etter 10 minutter. VAS-skalaen
og McGill Pain Questionnaire ble
brukt som resultatmål og målinger
ble utført før og direkte etter be­
handling samt en og tre måneder
etter avsluttet behandling. Resulta­
tet viser at begge gruppene hadde
god effekt av akupunkturen; Sig­
nifikante forskjeller ble funnet for
begge resultatmålene etter avslut­
tet behandling og denne effekten
vedvarte ved oppfølgingene etter
én og tre måneder.
Forfatterne summerer ut fra
disse resultatene at når det gjel­
der behandling ved myofasciell
nakke­smerte, er det tilstrekkelig å
sette fem nåler, forutsatt at både
kinesiske akupunkturpunkter og
triggerpunkter er inkludert. Forfat­
terne mener videre at det kanskje
er tilstrekkelig med enda færre nå­
ler enn fem, men at dette må un­
dersøkes og vurderes i fremtidige
studier. 
Kilde: Ceccherelli F, Gioioso L, Casale R,
Gagliardi G. Neck pain treatment with
acupuncture: does the number of needles
matter? Clin J Pain 2010;26(9):807-12.
3
Kort & godt

Alvorlig tretthet
ved RA
Ny forskning viser at alvorlig tretthet
ved reumatoid artritt (RA) ikke er koblet
til sykdomsaktivitet, noe man tidligere har
trodd. I stedet er det en sterk forbindelse
til smertenivå og funksjonsnivå samt til
psykososiale faktorer som grad av ned­
stemthet og mestringsevne (self-efficacy)
i forhold til opplevelse av tretthet, uro,
hjelpe­løshet og ikke-restituerende søvn.
Dette viser en nederlandsk studie, som
også kom fram til at 42 prosent av de 228
RA-pasienter som deltok i studien, led av
så alvorlig tretthet at de opplevde den som
frustrerende eller utmattende. Tretthets­
nivået hos disse pasientene tilsvarte den
ved kronisk tretthetssyndrom.
Mia Ruthman
Kilde: van Hoogmoed D, Fransen J, Bleijenberg
G, van Riel P. Physical and psychosocial corre­
lates of severe fatigue in rheumatoid arthritis.
Rheumatology 2010;49(7):1294-302.
annonse
www.DJOglobal.eu
Du har kompetensen
–vi har redskapen!
HOUSE OF QUALITY BRANDS
DJO Nordic AB – Murmansgatan 126 – 212 25 Malmö – Sweden
Tel +46 40 39 40 00 Fax +46 40 39 40 99
E-post: [email protected] – www.DJOglobal.eu
4
FYSIO_annons_2011_7.indd 1
Psykososial behandling
viktig ved RA
Av Ulrika Bååthe Enbuske
Til tross for fremgang når det gjel­
der medisinsk behandling så er
reumatoid artritt (RA) fremdeles en
smertefull og funksjonsbegrensende
sykdom. Symptomene ved RA beror
ikke bare på somatiske faktorer, men
også psykiske faktorer spiller inn.
50-minutterssamtaler samt skrift­
lig materiale om RA og behand­
linger ved RA. Noen av emnene
som ble tatt opp var: patofysiologi
ved RA, medisinsk og terapeutisk
behandling, fysisk trening og akti­
vitet samt ernæring.
i en randomisert kontrollert til­
taksstudie undersøkte amerikan­
ske og tyske forskere de langsiktige
fordelene av tre ulike psykoso­
siale behandlingsmetoder ved RA.
Hundre­ogsekstiåtte (168) deltakere
ble inkludert i studien. Ved base­
linjen ble det utført et intervju,
deretter ble deltakerne randomi­
sert til en av tre grupper: kognitiv
atferds­terapi (KBT), avslapnings­
trening eller pasientinformasjon
og undervisning om RA. Resultate­
ne ble vurdert i et intervju direkte
etter behandlingen samt seks og
tolv måneder etter.
Ved baselinjen og oppfølgingene
ble egenvurderte opplysninger
vurdert med et spørreskjema,
grepsstyrke samt ganghastighet;
Dess­uten ble det utført en standar­
disert leddundersøkelse og blod­
prøver ble tatt.
KBT-behandlingen besto av tolv
behandlinger som varte i 60–75
minutter. Noen av teknikkene det
ble undervist i var problemløsning,
målsetting og økt bevissthet rundt
smerteatferd.
Avslapningstreningen besto
av åtte behandlinger à 50–60 mi­
nutter. Blant annet tok man opp
diafragmapusting og progressiv
muskel­avslapning og pasientene
fikk i hjemmelekse å daglig lytte til
og trene progressive muskelavslap­
ningsteknikker.
Undervisningsgruppa fikk åtte
Mindre smerter
2011-01-12 12.28
Ved oppfølgingen etter tolv måne­
der ble det registrert at smertene
hadde blitt signifikant forbedret
i avslapningsgruppa og under­
visningsgruppa: I KBT-gruppa ble
det funnet en ikke-signifikant
forbedring. Andre RA-symptomer
(totalverdi ifølge RASQ – The Rheu­
matoid Arthritis Symptom Ques­
tionaire) hadde blitt signifikant
forbedret i undervisningsgrup­
pen og KBT-gruppen og en ikkesignifikant forbedring ble funnet i
avslapningsgruppen. Når det gjel­
der depresjon og angst ble det ikke
funnet noen forbedring i noen av
gruppene. Ingen signifikante forskjel­ler ble funnet mellom gruppene.
Undervisningsgruppen ble fra
begynnelsen betraktet som kon­
trollgruppe ettersom det tiltaket
ikke inneholdt noen av de mer ak­
tive ingrediensene som de andre to
behandlingene inneholdt. Betyd­
ningsfull litteratur viser imidler­
tid at utdannelse, informasjon og
fysisk trening kan gi statistisk sig­
nifikante og klinisk meningsfulle
effekter. Pasientinformasjon og
undervisning er for tiden akseptert
som en del i optimal RA-behand­
ling, noe som altså også denne stu­
dien viste. 
Kilde: Barsky AJ et al. A randomized trial
of three psychosocial treatments for the
symptoms of rheumatoid arthritis. Semin
Arthritis Rheum 2010;40(3):222-32.
fysio Februar 1/2011
Kort & godt
Slik kan ankelleddsforstuinger forebygges
Av Rebecca Lillerskoog
Ankelleddsskader under fysisk akti­
vitet er meget vanlig og de oppstår
fremfor alt akutt i de laterale liga­
mentene, altså forstuinger. De som
får en ankelleddsforstuing løper stor
risiko for å bli rammet enda en gang
og i 20–50 prosent av tilfellene fører
skadene til kronisk smerte eller in­
stabilitet.
ved en systematisk gjennomgang
av vitenskapelig litteratur fant
neder­landske forskere et antall
punkter å følge for å unngå ankel­
leddsskade. Totalt 24 studier, hvorav 17 randomiserte og kontroller­te,
ble gransket i litteraturgjennom­
gangen i den hensikt å fastslå ef­
fekten av forebyggende tiltak samt
å finne en optimal behandlings­
strategi for forebygging av akutt
skade i de laterale ankelleddsliga­
mentene. Følgende fremkom:
Skotype og/eller skodesign –
Høyde på sålen eller utformingen
av skoene så ikke ut til å påvirke
skaderisikoen. Det foreslås i stedet
at alderen på skoene er av større
betydning – desto eldre sko, desto
større risiko for skade.
Taping – Taping av ankelledde­
ne var den vanligste typen forebyg­
gende tiltak mot forstuing. Taping
reduserte risikoen for tilbakefall
med mellom to og fire ganger,
sammenlignet med dersom det
ikke ble brukt noen beskyttelse i
det hele tatt. Individer som var ak­
tive innen idrett hadde best skade­
forebyggende effekt av tapingen.
Da man sammenlignet tapingen
med ortosebruken var resultatene
uklare; En studie viste at bruken
av ortose var mest effektiv mens
en annen ikke kunne påvise noen
forskjell.
fysio Februar 1/2011
Ortose – Alle studier bortsett fra
en viste en positiv effekt ved bruk
av ortose for forebygging av forstu­
inger. Det så ut som om den fore­
byggende effekten bare gjaldt dem
som tidligere hadde pådratt seg en
ankelledsforstuing og at bruken av
ortose hos tidligere skadefrie indi­
vider ikke hadde noen effekt.
Neuromuskulær- og proprioseptiv trening, balanse – Her
ble skadeforebyggende trenings­
programmer gransket, trening på
balansebrett og styrketrening eller
en kombinasjon av disse. Det så ut
til at den proprioseptive treningen
ga størst effekt og at kun styrke­
trening ikke var tilstrekkelig i
skadeforebyggende henseende. De
individer som hadde pådratt seg
flere enn én forstuing hadde større
nytte av treningsprogrammet og
hadde lavere risiko for å få tilbake­
fall sammenlignet med dem som
skadet seg for første gang.
Oppsummering: Taping, ortose­
bruk og neuromuskulær trening er
alle effektive måter å forebygge til­
bakefall etter ankelleddsforstuing.
En kombinasjon av ytre beskyttelse
(taping eller ortose) og trening ser
ut til å gi aller best effekt. I tre­
ningen bør både styrketrening og
proprioseptiv trening inngå for å
oppnå best resultat. Imidlertid ser
det ut som at disse tiltakene bare
forebygger tilbakefall og at ytre
beskyttelse og trening ikke fore­
bygger forstuing hos individer som
tidligere aldri har forstuet ankel­
leddene. 

Viktig å velge
riktig BH-størrelse
Kvinner velger ofte feil BH-størrelse. Det­
te viser en australsk studie der 104 kvinner
svarte på spørsmål om fremgangsmåte ved
kjøp av BH samt eventuelle brystrelaterte
ubehag under fysisk aktivitet. Resultatet av
studien viser at 85 prosent av deltakerne
hadde en BH med ikke-optimal passform
og 41 prosent opplevde at BHen ikke ga
tilstrekkelig støtte under fysisk aktivitet.
Konklusjonen av denne studien er at
målene som hittil ble brukt for å prøve
ut BH (eks omkrets av brystkassen) ikke
er optimale. I stedet bør blant annet BHkoppens og BH-stroppens størrelse og
passform vurderes mer spesifikt. Dette bør
helsepersonell informere pasienter om, for
på den måten å unngå muskulære plager.
Ulrika Jupén
Kilde: McGhee DE, Steele JR. Otimising breast
support in female patients through correct bra
fit. A cross-sectional study. J Sci Med Sport
2010;13(6):568-72.
Ulike strategier
ved bruk av
ustabile sko
I senere år har instabile sko, for eksempel
MBT – Masai Barefoot Technology, blitt
populære. Tanken med slike sko er blant
annet å forbedre den posturale kontrol­
len, noe som også har fått en viss støtte i
studier.
Men kvinner og menn ser ut til å ha
delvis ulike strategier for å kontrollere
ankelleddene når de bruker ustabile sko. I
en kanadisk studie undersøkte man postu­
ral kontroll i stående samt kinematikk og
kine­tikk ved gange med MBT-sko hos friske
kvinner og menn. Resultatene viser visse
kjønnsforskjeller, for eksempel ga MBTskoene høyere abduksjons- og plantar­
fleksjonsmoment i frasparkfasen hos kvin­
nene sammenlignet med mennene. Når
man undersøker effektene av instabile sko
er det derfor viktig å ha eventuelle kjønns­
forskjeller i tankene, mener forfatterne.
Ulrika Wangel
Kilde: Verhagen EA, Bay K. Optimising
ankle sprain prevention: a critical review
and practical appraisal of the literature. Br
J Sports Med 2010;44(15):1082-8.
Kilde: Nigg BM, Tecante G KE, Federolf P, Lan­
dry SC. Gender differences in lower extremity
gait biomechanics during walking using an un­
stable shoe. Clin Biomech 2010;25(10):1047-52.
5
Fokuser på den perifere skiven
ved diskogen smerte
Av Ingela Delfin
Fysioterapeutiske tiltak bør i første
rekke stimulere tilhelingen i den
perifere skiven. Det er konklusjonen
i en omfattende litteraturstudie om
behandling ved diskogen smerte. En
intakt ytre annulus kan fungere som
en barriere og forhindre nerveinn­
vekst og inflammasjon i indre annu­
lus og nucleus.
den intervertebrale skiven er en
vanlig kilde til smerte, men det er
samtidig langt fra alle patologiske
skiveforandringer som forårsaker
smerte.
Degenerative aldersendringer
rammer først og fremst nucleus
og den indre delen av annulus, in­
nenfra og ut, mens det er forand­
ringer i den ytre delen av annulus
som først og fremst assosieres med
smerte. De perifere delene av ski­
ven har neurologisk innervasjon,
høy celletetthet og er godt vasku­
lært forsynt og har derfor evnen til
å lege, utenfra og inn.
Det er endringer i den ytre
delen av annulus som først og
fremst assosieres med smerte.
6

fysio
ende­platen og redusert skivehøyde
i større grad assosieres med smer­
te. I degenererte og smertefulle
skiver har man funnet innvekst av
sensoriske nervefibre i annulus og
til og med i nucleus. Denne pro­
sessen antas å gå lettere på grunn
av fissurer i annulus. En intakt
ytre annulus kan derfor være en
effektiv barriere mot både neo­
innervasjon og inflammatoriske
prosesser.
økt belastning på annulus
Ovenstående fakta indikerer at be­
handlingen ved diskogen smerte
bør rettes mot den perifere skiven,
med målsetting om å redusere in­
flammasjon og reetablere en fysisk
barriere mellom nucleus pulposus
og ytre annulus.
Det finnes knapt noen studier
om hvordan tilheling av skiven
kan stimuleres, men sener og liga­
menter har en lignende bindevevs­
oppbygning og forfatterne mener
at noen konklusjoner kan over­
føres fra det området.
Under den inflammatoriske fasen
anbefales hvile i et par dager. Dette
kan synes å være stikk i strid med
nåtidens oppfatning om ryggreha­
bilitering, men forfatterne påpeker
at også kronisk ryggsmerte begyn­
ner med akutt ryggsmerte og at
Til degenerative aldersforandring­
er regnes også fissurer i annulus,
forstyrrede lameller og skadet en­
deplate. Disse forandringer svek­
ker skivens funksjon på en radikal
måte og forårsaker blant annet økt
belastning på annulus og redusert
stabilitet i ryggen.
Det er tvilsomt om disse degene­
rative forandringene kan forhin­
dres, men studier har vist at mid­
dels og suksessivt økt belastning
på skiven har en positiv effekt da
fremfor alt den ytre delen av annu­
lus har evne til å tilpasse seg i tråd
med de fysiske krav som stilles.
En dehydrert nucleus finnes
ofte hos smertefrie personer mens
strukturelle endringer som skive­
utbulinger, fissurer, skader på
En dehydrert nucleus
finnes ofte hos
smertefrie personer.

Formålet med en britisk studie var
å skille mellom en gammel og en
smertefull skive og å gi veiledning
for å kunne identifisere de pasien­
ter som kan ha nytte av fysiotera­
peutiske tiltak.
Skivens evne til å lege seg selv
er avhengig av dens celletetthet
og metabolisme. Begge disse fakto­
rer endres med økende alder. Når
skjelettal modenhet oppnås blir
fore­komsten av proteoglykaner
(proteinkjeder) redusert i nucleus
og ettersom proteinglykanenes
oppgave blant annet er å trekke til
seg vann, begynner nucleus å bli
dehydrert. Konsekvensen blir at
skiven begynner å bule.
Gamle skiver fungerer stort sett
normalt, men i strid med den all­
menne oppfatningen er det min­
dre trolig at en dehydrert nucleus
flyter ut gjennom annulus (dvs
skive­brokk) enn at en yngre hyd­
rert nucleus gjør det.
Les mer om FYSIO på www.fysio.us
fysio Februar 1/2011

fremfor alt fleksjon om morge­
nen (når skiven er fylt med væske)
bør unngås.
Under reparasjonsfasen er det vik­
tig med tidlig passiv mobilisering,
for å hindre arrdannelse. Kontrol­
lert fleksjon i ubelastet stilling og
eksentrisk trening anbefales også.
I remodelleringsfasen, som begyn­
ner omkring seks uker etter ska­
den, økes belastning og alvorlig­
hetsgrad gradvis.
En fissur i annulus kan be­
handles med kontrollert
mobilisering i smertefritt leie.
Hvordan kan man da klinisk skille
mellom ulike smertekilder? Det
er mer trolig at smertene her
kommer fra ytre annulus dersom
smerte provoseres av belastet flek­
sjon eller stretching av posteriøre
annulus (i full fleksjon eller aksial
rotasjon) og dersom smertene er
verre om morgenen.
Dersom smertene i stedet forver­
res av kompresjon i nøytral stilling
eller om pasienten har en kjent
osteoporose er det mer trolig at det
er en skade på endeplaten.
Avslutningsvis tipser forfatterne
om at en fissur i annulus kan be­
handles med kontrollert mobili­
sering i smertefri posisjon for å så
smått nærme seg det smertefulle
ytterleiet mens en fraktur på ende­
platen etter noen dagers hvile
gradvis behandles i kombinasjon
med intermittent traksjonsbehand­
ling. 
Kilde: Adams M A, Stefanakis M, Dolan
P. Healing of a painful intervertebral disc
should not be confused with reversing
disc degeneration: Implications for physi­
cal therapies for discogenic back pain. Clin
Biomech 2010;25(10):961-71.
fysio Februar 1/2011
Tøffere trening bra
for eldre kvinner
Av Anna Horn
Et høyintensivt treningsprogram gir
signifikante forbedringer i muskel­
massen hos eldre hjemmeboende
kvinner.
for kvinner bidrar klimakteriet
til en rekke kroppslige endringer
som med årene stadig blir mer ut­
talte – mengden kroppsfett øker
og muskelmassen blir redusert
(sarkopeni). Trening kan til en viss
grad motvirke denne nedbrytning
av muskulaturen og en rekke ulike
treningsprogrammer har blitt utar­
beidet for den aldrende kvinnen.
Formålet med en tysk/ameri­
kansk studie (SEFIP – the Senior
Fitness and Prevention Study) var å
undersøke effekten av et enkelt tre­
ningsprogram på resultatmålene
kroppssammensetning (muskler og
fett) og funksjonsevne. Studien var
av randomisert design og inkluder­
te 246 hjemmeboende kvinner
mellom 65 og 80 år; 123 kvinner
ble randomisert til en tiltaksgrup­
pe og 123 til en kontrollgruppe.
Gradvis progredierende trening
Deltakerne i tiltaksgruppa deltok i
et høyintensivt treningsprogram i
18 måneder. I de første seks ukene
besto treningen av et gradvis pro­
gredierende aerobisk dansepro­
gram, for å venne deltakerne til
høyintensiv trening.
Deretter ble hver trening inn­
ledet med 20 minutter aerobisk
dans og nye high impact-øvelser
ble introdusert annen­hver må­
ned. Dessuten inngikk statisk
og dynamisk balanse­trening og
styrke­trening med blant annet
vektbelter. Kvinnene trente en
gang i uken, 60 minutter per gang,
og de fikk i tillegg et hjemme­
treningsprogram som tok cirka
20–25 minutter å utføre.
Deltakerne i kontrollgruppa var
med i et ”mestre-bra-program” der
formålet var å øke velværet og in­
spirere til en sunnere livsstil. Del­
takerne trente en gang i uka i en
periode på ti uker med et blandet
gymnastikkprogram som blant an­
net inneholdt balanse- og koordi­
nasjonstrening.
Kroppssammensetningen ble
målt med DEXA (dual-energy x-ray­
absorptiometry, som i tillegg til å
måle beintetthet også kan kvanti­
fisere muskelmasse og fettmasse).
Fysisk funksjonsevne ble målt
med ulike tester som beinpress og
Timed-Up and Go, mens kondisjon
(aerob utholdenhet) ble målt ved
en test på tredemølle. Alle testene
ble utført ved baselinjen og etter
18 måneder.
Etter 18 måneder så man blant
deltakerne i tiltaksgruppa en signi­
fikant forbedring for resultatmålet
kroppssammensetning, sammen­
lignet med kontrollgruppa, det
vil si en reduksjon av overvekt og
kroppsfett. Kvinnene i tiltaksgrup­
pa kunne også vise til signifikante
forbedringer sammenlignet med
kontrollgruppa når det gjaldt fy­
sisk funksjonsevne og kondisjon.
Forfatterne sammenfatter at
denne type program, med et mer
intensivt treningsnivå, altså er
effektivt for en rekke ulike para­
metre, blant annet eldre hjemme­
boende kvinner. 
Kilde: Kemmler W, von Stengel S, Engelke
K, Häberle L, Mayhew JL, Kalender WA. Ex­
ercise, body composition, and functional
ability. A randomized controlled trial. Am J
Prev Med 2010;38(3):279-87.
7
Stasjonstrening forhindrer ankelleddsskader hos basketballspillere
Av Mia Ruthman
Færre ankelleddsskader, forbedret
propriosepsjon og redusert postu­
ral svai. Det er resultatene av et
stasjonstreningsprogram som en
gruppe basketballspillere fikk utføre
i en spillsesong. Dette ifølge en tysk
studie som er den første til å påvise
en sammenheng mellom skadefore­
komst og endret neuromuskulær
funksjon.
menn. Lagene spilte på ulike nivå­
er i serien, fra relativt lavt nivå til
elitenivå. Alle som brukte en form
for ankelleddsstøtte (ortose/tape)
eller som hadde utført proprio­
septive øvelser tidligere ble ute­
lukket fra studien. De resterende
198 spillere ble randomisert til to
grupper: en treningsgruppe (n=96)
og en kontrollgruppe (n=102).
fotball-, basket-, håndball- og vol­
leyballspillere skader ofte ankelled­
dene, spesielt de laterale ligamen­
tene. I for eksempel basket rammer
annenhver skade ankelleddene og
ulike tiltak i form av spesifikk tre­
ning og ankelleddsstøtte er blitt
anbefalt i forebyggende hense­
ende. Studier viser at ankelledds­
støtte kan forhindre både akutte
og tilbakevendende distorsjoner i
ankelleddene, men det er delte me­
ninger om de spesifikke trenings­
programmenes effektivitet.
Spesifikt program
mulig årsak
8
Flere forbedringer
Resultatet av studien viser at
21 ankel­leddsskader inntraff i
kontrollgruppa og syv i trenings­
gruppa. Den posturale svaien ble
redusert blant spillerne i trenings­
gruppen, men ikke i kontrollgrup­
pa. Resultatene var signifikante
for mediolateral og total svai, men
ikke for svai i anterioposteriør ret­
ning. Et liknende resultat har tid­
ligere blitt rapportert i en annen
studie (Eils og Rosenbaum 2001).
Deltakerne i treningsgruppen
hadde også forbedret sin proprio­
sepsjon, det vil si evnen til å repro­
dusere ankelleddenes vinkel. Resul­
tatet var signifikant både for 10°
dorsalfleksjon og for 15° plantar­
fleksjon.
Trening utført i form av regel

En mulig årsak til denne usikker­
het er valget av studiedesign. Tre­
ningsprogrammene har blitt evalu­
ert i studier der ulike typer tiltak
har blitt forsøkt eller i laboratorie­
tester, men aldri tidligere i studier
der begge metodene har blitt kom­
binert.
Dette har nå blitt gjort av en tysk
forskergruppe. Formålet med deres
studie var å vurdere effektene av et
stasjonstreningsprogram der hen­
sikten var å forebygge ankelledds­
skader hos basketballspillere i en
prospektiv randomisert kontrollert
test i kombinasjon med to typer av
neuromuskulære tester. I studien
deltok totalt 35 tyske basketballag
med 232 spillere, både kvinner og
Treningsprogrammet var spesifikt
utformet for basket og ble utført
i forbindelse med spillernes ordi­
nære trening. I begynnelsen av
sesongen fikk alle trenere en åtte­
siders skriftlig veiledning med
nøye beskrivelser av prosjektet og
alle øvelser. En fysioterapeut gikk
senere gjennom programmet med
alle spillere og trenere på plass
og ga detaljerte instruksjoner om
hvordan øvelsene skulle utføres.
Treningsprogrammet (figur 1)
ble utført en gang i uka og besto av
seks stasjoner med øvelser som ble
utført barføtt i to sett før den ordi­
nære treningen. Programmet tok
totalt 20 minutter, hver øvelse ble
utført i 45 sekunder, fulgt av 30 se­
kunders pause når spillerne forflyt­
tet seg til neste stasjon. Øvelsenes
intensitet og alvorlighetsgrad økte
to ganger i løpet av sesongen.
Samtlige spillere ble fulgt opp
i forhold til oppståtte skader i lø­
pet av treningsperioden, som var
en spillsesong. Spillerne fikk et
spørreskjema som de skulle fylle
ut dersom de skadet seg i løpet av
sesongen. Dersom dette skjedde
kontaktet forskerne både spillere
og trenere for å få informasjon om
skadens diagnose og alvorlighets­
grad.
I en tilfeldig utvalgt undergruppe,
bestående av 24 spillere fra begge
gruppene, ble også to ulike neuro­
muskulære tester gjennomført før
og etter treningsperioden. I den
ene ble propriosepsjon testet.
Testen gikk ut på at spilleren
fikk sitte i et spesialkonstruert
apparat som passivt førte foten
vilkårlig i 10° dorsalfleksjon alter­
nativt 15° plantarfleksjon. Uten
å kunne se sin egen fot skulle
del­takerne deretter reprodusere
vinke­len.
I den andre testen ble postural
svai målt stående på ett bein på en
spesiell plattform. I testen ble både
den totale svaien og variasjonen og
størrelsen på svaien målt i medio­
lateral og anterioposteriør retning.
Åtte deltakere i undergruppen falt
bort i løpet av perioden slik at det
ved sesongens slutt gjensto 16 (åtte
i hver gruppe) av de 24 deltakerne.
fysio Februar 1/2011

messig neuromuskulær stasjons­
trening reduserte forekomsten av
ankelleddsskader med 35 prosent.
Den statistiske analysemetoden
NNT (Numbers Needed to Treat)
viser at syv basketballspillere må
gjennomføre stasjonsprogrammet
for å forhindre en ankelleddskade
på totalt 55 treninger og kamper.
Både resultatene for risikoreduk­
sjon og NNT er sammenlignbare
med resultatene i andre studier.
Frekvensen av ankelleddsskader
var 4,31 per 1000 treninger / kam­
per, noe som er sammenlignbart
med en australsk studie (McKay et
al, 2001) av proprioseptiv hjemme­
trening, der frekvensen var 3,85
ankelleddsskader per 1000 trening­
er/kamper.
Representativt utvalg
Artikkelforfatterne understreker
at stasjonstreningsprogrammet var
effektivt og at årsaken til den redu­
serte skadefrekvensen i ankelled­
dene så ut til å være de endringer
som fant sted i det neuromusku­
lære systemet på grunn av den
spesifikke stasjonstreningen. Man
påpeker også at utvalget til under­
gruppen i og for seg var lite, men
det var tilfeldig gjort og kan derfor
ses på som representativt.
Studien viser altså at det er en
sammenheng mellom redusert
forekomst av laterale ankelledds­
skader, forbedret propriosepsjon
og økt evne til å kontrollere svai i
stående på ett bein. Bedre proprio­
sepsjon kan medføre at spilleren
lettere kan forhindre at ankelled­
dene skades i visse situasjoner der
skader lett oppstår, som ved skjæ­
rende bevegelser og landing etter
opphopp. 
Kilde: Eils E, Schröter R, Schröder M, Gerss
J, Rosenbaum D. Multistation propriocep­
tive exercise program prevents ankle in­
juries in basketball. Med Sci Sports Exerc
2010;42(11):2098-105.
fysio Februar 1/2011
­
Øvelse 1
Øvelse 2
Grunnøvelse: Gå
langsomt frem og
tilbake på en balan­
sebom (1 steg=3
sekunder). Det mot­
satte beinet svinger
gjennom hele fasen
og berører nesten
bakken.
Grunnøvelse: Stå på ett
bein på treningsmatta
med det motsatte bei­
net løftet. Senk og reis
kroppen gjennom å bøye
standbeinet. Fordel be­
lastningen over foten. Kun
små bevegelser til høyre
og venstre er tillatt.
Variasjon 1: Gå ras­
kere på balansebom­
men. Gå langsomt
tilbake på samme måte som ovenfor.
Variasjon 1: Stå på ett bein som ovenfor
midt imot en treningspartner og pass en
basketball mellom dere. Etter at ballen er
tatt imot, kontrolleres posisjonen i 2 sekun­
der. Pass ballen frem og tilbake.
Variasjon 2: Stå på balansebommen.
Forflytt en balanseball som ligger på gul­
vet i sirkler med motsatt bein. Fokus på
standbeinet.
Variasjon 2: Stå på ett bein som ovenfor
med en myk matte med motsatt bein løftet.
Balanser en ball (tennisball, basketball) på
fotryggen.
Øvelse 3
Øvelse 4
Grunnøvelse: Hopp fra det ene beinet
til det andre på en treningsmatte og bli
stående 4 sekunder etter landing for å
kontrollere posisjonen. Løft det motsatte
beinet.
Grunnøvelse: Gå sidelengs oppover og ned­
over ett skråplan og drible ballen samtidig.
Variasjon 1: Som
ovenfor, men med
en partner. Forstyrr
hverandre under
hoppfasen (hånd­
kontakt) og bli
stående på samme
sted i 4 sekunder
etter landing for å
kontrollere posi­
sjonen.
Variasjon 1: Gå sidelengs opp og ned ett
skråplan med et elastisk bånd rundt knærne
og drible samtidig ballen. Fokuser på å ta
brede skritt.
Variasjon 2: Gå sidelengs oppover og ned­
over ett skråplan
mot en partner
som gjør det
samme. Pass ballen
mellom dere og
beveg dere oppover
og nedover med
bakkekontakt med
framfoten.
Variasjon 2: Som ovenfor, men på en
myk matte.
Øvelse 5
Øvelse 6
Grunnøvelse: Balanser på ett bein og løft
opp motsatt bein mot motstand fra et
elastisk bånd.
Grunnøvelse: Stå på ett bein på et balanse­
brett som kan beveges i inversjon-eversjon.
Sett ned motsatt fot på et skrå overflate
nesten uten belastning.
Variasjon 1: Som
ovenfor, men med
lukkede øyne.
Variasjon 2: Som
grunnøvelsen, men
beveg motsatt
bein sidelengs mot
motstand fra det
elastiske båndet.
Løft opp den motsatte fotens lateralside.
Variasjon 1: Samme
som ovenfor med en
partner. Pass ballen
og kontroller posisjo­
nen etter at ballen er
mottatt.
Variasjon 2: Som
grunn­øvelsen, men med
motsatt bein løftet.
Fig 1. Det proprioseptive stasjonsprogrammets øvelser og variasjoner.
Observer at dette er en forkortet beskrivelse av programmet og øvelsene.
9
Boktips

Styrketrening – fra lek til eliteidrett er et
omfattende materiale om styrketrening
som i første omgang henvender seg til tre­
nere, ledere og aktive innen idretten. Men
alle som vil vite mer og få inspirasjon og
kunnskap på området styrketrening kan ha
nytte av innholdet; Formålet er å gi kunn­
skap om og motivere til bra og korrekt
gjennomført styrketrening.
Forfatteren Jonas Enqvist har en ma­
gistereksamen i fysiologi fra Karolinska
Institutet og han har blant annet arbeidet
som rådgiver, med spørsmål omkring pre­
stasjonsoptimering, på Sveriges Olympiska
Kommitté og Nationellt vintersportcen­
trum. Materialet består av tre deler: en bok,
en DVD og en webside. Med denne pakken
får man et meget anvendbart verktøy som,
i både teori og praksis, gjør det lettere å
legge opp et styrketreningsprogram.
Materialet passer for idrettsutøvere i
alle aldersgrupper og på alle nivåer; Det
bygger på en progresjon som er tilpasset
etter kroppens utviklingsfaser. Aktiv start
(0–6 år), Rolig motorikk, (6–9 år), Lære å
trene, begynne å belaste, (8–12 år), Trene
for å bygge, (11–16 år), Trene for styrke,
(15–19 år), Trene for prestasjon, (19 år +).
Hver fase har sine retningslinjer for mål­
setting, hva som er hensiktsmessig trening
og hva man bør være oppmerksomme på.
I boka finnes all viktig teori man trenger,
om eksempelvis fysiologi og biomekanikk
samt bevegelseskvalitet og stabilitet/be­
vegelighet ledd for ledd. På websiden har
man tilgang til en øvelsesbank med cirka
400 øvelser samt mulighet til enkelt å
sette sammen øvelser og planlegge hele
treningsperioder. To års tilgang til den
webbaserte øvelsesbanken inngår i prisen.
Alle øvelser i øvelsesbanken beskrives med
skriftlige instruksjoner pluss en filmsek­
vens. Det finnes også ulike muligheter for å
sortere øvelsene, noe som gjør det lettere
å lete frem det man trenger.
På DVDen finnes stort sett den samme
øvelsesbanken som på websiden samt
noen av de teoretiske delene. Man kan
også sette sammen og skrive ut et tre­
ningsprogram fra DVDen.
Christina Arvidsson
Tittel: Styrketräning – från lek till elitidrott
Forfatter: Jonas Enqvist
Utgiver: SISU Idrottsböcker 2010
Språk: svensk
ISBN: 9789186323059
Bestilling og info:
www.idrottensstyrketraning.se
10
Miniknebøy en
bra klinisk test
Av Johan Merler
Miniknebøy på ett bein har høy
intertesterreliabilitet og validitet
og kan brukes som klinisk test for
å måle bevegelseskvalitet i under­
ekstremitetene.
knebøy har mange likheter med
bevegelser og aktiviteter som gjø­
res i dagliglivet. Miniknebøy ut­
føres i stående på ett bein – man
bøyer i hofte og kne uten å bøye
seg fremover og kneet flekteres til
cirka 50°. I tidligere studier har
forsøkspersoner som har klart få
repetisjoner av miniknebøy i 30
sekunder, vist seg å ha dårligere
funksjon sammenlignet med dem
som har klart flere repetisjoner.
God bevegelseskvalitet
vurderes å kunne forebygge skader i kneet.
I en nylig publisert studie ville
man mer detaljert se hvordan
forsøkspersoner utførte en mini­
knebøy. Bakgrunnen var at for­
fatterne, etter gjennomgang av
litteraturen, oppdaget at de fleste
studier kun undersøkte styrke eller
utholdenhet, og ikke bevegelses­
kvalitet.
Bevegelseskvaliteten har tid­
ligere vist seg å være en viktig
faktor for å kunne forutse om en
person har en økt risiko for å bli
rammet av kneskader, slik som
fremre korsbåndsruptur og patello­
femoralt smertesyndrom. God
fysio

Inspirasjon om
styrketrening
bevegelseskvalitet anses også å
forebygge skader i kneet. I den ak­
tuelle studien undersøkte man den
posturale orienteringen av kneet
ved å måle kneleddenes medio­
laterale posisjon i forhold til foten
under miniknebøy på ett bein. En
visuell observasjon ble utført av to
fysioterapeuter samtidig som tre­
dimensjonale bevegelser ble målt
med et bevegelsesanalysesystem.
Fysioterapeutene vurderte om de
25 friske forsøkspersonene utførte
miniknebøy med kneet over foten
eller med kneet medialt for foten.
Den visuelle observasjonen viste
at ti av forsøkspersonene utførte
miniknebøy med kneet medialt for
foten og 15 hadde kneet over fo­
ten. Ved analyse av todimensjonale
vinkler ble det registrert at de som
utførte miniknebøy med kneet me­
dialt for foten også hadde økt val­
gus i kneet, noe som kom av en økt
innadrotasjon i hoften.
Forskerne kom frem til at det
var høy intertesterreliabilitet i den
­visuelle observasjonen og validi­
teten var også høy. Miniknebøy kan
derfor vurderes å være en brukbar
klinisk test for underekstremi­
tetene. 
Kilde: Ageberg E, Bennell KL, Hunt MA,
Simic M, Roos EM, Creaby MW. Validity
and inter-rater reliability of medio-lateral
knee motion observed during a single-limb
mini squat. BMC Musculoskelet disord
2010;11:265.
For mer informasjon: Hele originalartik­
kelen kan leses på www.biomedcentral.
com/1471-2474/11/265.
Annonsér om kurs,
produkter, litteratur m.m.
[email protected]
fysio Februar 1/2011
Ekspertpanel
Negative tanker gir
dårligere restitusjon
Av Anna Horn
Pasientens egen innstilling til sine
ryggplager og hvordan smertene på­
virkes av arbeid, aktivitet og trening
har betydning for restitusjonsfor­
løpet. En negativ innstilling har en
signifikant påvirkning og fører til en
utsettelse av restitusjonen.
pasienter med korsryggssmerte
har ofte en forestilling om at
visse negative konsekvenser av
ryggsmerter er uunngåelige og at
arbeid, aktiviteter og trening er
medvirkende faktorer til plagene.
Denne innstillingen eller frykt for
å bevege seg, øker dessverre risiko­
en for å utvikle langvarige plager.
Formålet med en sveitsisk stu­
die var, i en periode på 52 uker,
å følge en gruppe pasienter med
korsryggsplager for å kartlegge en
eventuell sammenheng mellom
pasientens negative forestillinger
omkring smertene sine ved base­
linjen og utviklingen av langvarige
korsryggsplager. Hypotesen var at
det er en sammenheng mellom ne­
gative forestillinger ved baselinjen
og mer intensiv smerte og lengre
restitusjonstid.
Til sammen medvirket 264 per­
soner med korsryggsplager og ved
baselinjen hadde 63 prosent akutte
plager, 15 prosent subakutte pla­
ger og 22 prosent langvarige plager
(dvs. over tre måneder).
I løpet av den første uka fylte
deltakerne ut et spørreskjema om
ulike demografiske faktorer, kors­
ryggsplager i de siste fire ukene,
idrettsutøvelse, arbeidsbelastning,
angst/depresjon (EuroQol), nega­
tive konsekvenser av korsryggs­
plager (Back Beliefs Questionnaire)
og frykt-unnvikende atferd (FearAvoidance Beliefs Questionnaire).
fysio Februar 1/2011
Hver uke i det påfølgende år skrev
deltakerne i en dagbok der de
noterte smertenivå (0–7-skala),
smerte­frekvens og om smertene
på­virket arbeidsevnen.
Samtlige deltakere oppga kors­
ryggsplager ved studiestart. For 32
av deltakerne (12 %) forsvant smer­
tene i løpet av den første uka. De
største forbedringene skjedde også
i løpet av den første uka, men klare
forbedringer for flere parameter
(smerte, frekvens og arbeidsevne)
ble også funnet i uke 12–20. Der­
etter skjedde det ikke så mye, men
forekomsten av smerte, frekvens
og arbeidsevne var temmelig stabil.
De som hadde negative fore­
stillinger hadde også signifikant høyere smertenivåer.
Pasientens innstilling påvirket
forløpet. De som hadde negative
forestillinger omkring hvordan
arbeidet påvirket forekomsten
av plager, hadde også signifikant
høyere smertenivåer og smerte­
frekvens. De som hadde et negativt
syn på plagene sine, hadde også et
forsinket restitusjonsforløp i de 52
ukene studien varte.
Forfatterne summerer at resul­
tatet viser at pasientens forestil­
linger altså er av stor betydning for
restitusjonsforløpet ved korsryggs­
plager. 
Kilde: Elfering A, Mannion AF, Jacobs­hagen
N, Tamcan O, Müller U. Beliefs about back
pain predict the recovery rate over 52
consecutive weeks. Scand J Work Environ
Health. 2009;35(6):437-45.
Eva Ageberg, leg. sjukgymnast., docent, Lunds
Universitet, Sverige. Spesialitet: ortopedi, idretts­
medisin
Bente A. S. Andersen, Senior Lecturer, PT MSc,
Specialist in Sportsphysiotherapy, Clinical Research
Physiotherapist, Metropolitan University College,
Copenhagen & Gentofte Hospital, Danmark.
Spesialitet: Idrettsmedisin, trening og rehabilitering,
implementering av forskning i klinisk virksomhet
Philippe De Clerck, RPT, M(PT). Back in Motion
Rehab Inc., Surrey and Richmond, British Columbia,
Canada. Spesialitet: fysioterapi, arbeids­relatert re­
habilitering, kronisk smertebehandling, terapeutisk
trening
G Kelley Fitzgerald, PT, Ph.D., OCS. Ass. Professor.
University of Pittsburgh, USA. Spesialitet: ­ortopedi,
idrettsmedisin, biomekanikk, kneartrose
Karin Harms-Ringdahl, leg. sjukgymnast, profes­
sor. Huddinge universitetssjukhus / Karolinska
sjukhuset, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige.
Spesialitet: rehabilitering, fysikalsk medisin, bio­
mekanikk, smerteanalyse, fysioterapi
Marketta Henriksson, med. dr., leg. sjukgymnast.
Neurotec Inst., Sekt. för sjukgymnastik, K
­ arolinska
Institutet, Stockholm, Sverige. Spesialitet: idretts­
medisin, ortopedi, bevegelsesanalyse
Jorn A Hogeweg, M.Sc., Ph.D., fysiotherapeut.
PELS Institute, Universiteit Maastricht, Amsterdam,
Nederland. Spesialitet: arbeid og helse, whiplash,
skader som følge av gjentatt muskel­arbeid, ut­brent­
het, reumatologi
Maura D Iversen, PT, MPH, Sc.D. Assoc. Professor
og Motion Lab Director, Simmons College. / In­
structor, Brigham & Women’s Hospital, Harvard
Medical School, Boston, USA. Spesialitet: rehabili­
tering, geriatri, biomekanikk, reumatologi
Esko Mälkiä, leg. sjukgymnast, Ph.D., professor.
Jyväskylä Universitet. / Dosent, Kuopio Universitet,
Finland. Spesialitet: aktiv rehabilitering
Nicola Phillips, M.Sc. MCSP. Cardiff University,
Storbritannia. Chair of the Association of Chartered
Physiotherapists in Sports Medicine. Spesialitet:
biomekanikk, funksjonell rehabilitering av idretts­
skader, fremfor alt kneskader
Lynley Roberts, MHSc (Hons), ADP (OMT), Dip.
MT, Dip. Phty. Eastern Institute of Technology,
­Faculty of Health & Sport Science, New Zealand.
Spesialitet: manuell terapi, akupunktur, rehabili­
tering, idrettsvitenskap
Tom Arild Torstensen, B.Sc. (Hons), M.Sc., aut.
fysioterapeut, spesialist i manuell terapi MNFF.
Holten Institute, Oslo. Spesialitet: manuell terapi,
ortopedi, rehabilitering
Philip J Van der Wees, M.S. PT in Human Move­
ment Sciences. Sjef, Forskning & Utdannelse,
Koninklijk Nederlands Genootschap voor Fysio­
therapie. Amersfoort, Nederland. Spesialitet:
­fysioterapi, kvalitetskontroll, evidensbaserte spørs­
mål, utvikling av kliniske retningslinjer
Anthony Wright, B.Sc. (Hons) Phty., M.Phty. St.
(Manip. Ther.), Ph.D. Professor and Head, School
of Physiotherapy, Curtin University of Techno­
logy, Perth, Australien. Spesialitet: manuell t­ erapi,
smerte­fysiologi
11
Produktinformasjon 
Forlenget støtte
for ryggen
Dersom man har vanskelig for å sitte i
lengre perioder uten en ordentlig støtte for
ryggen og nakken kan det være en utford­
ring å sitte på de stoler som eksempelvis
finnes i offentlige miljøer; Ofte har slike
stoler for kort ryggstøtte.
Den portable og sammenleggbare støt­
ten Respine er tenkt å forlenge stolens
ryggstøtte og på den måten gi støtte for
hode, nakke, rygg og svai. Respine presses
mot stolens rygg og et friksjonsmateriale
gjør at den holdes på plass. Svaistøtten
justeres i dybden og i høyden ved hjelp av
en luftpute. Nakkestøtten kan også regule­
res i både høyden og dybden.
Respine veier kun 850 gram og er der­
for lett å bære med seg. Støtten er et CE­merket medisinteknisk produkt.
Christina Arvidsson
For mer informasjon: www.sitsupport.se
Kort & godt

Kettlebelltrening
bra for rygg
og nakke
Trening med såkalte kettlebells reduserer
smertene i rygg, nakke og skuldre, viser en
dansk studie. I studien inngikk 40 personer
med plager fra nakke, rygg og skuldre. Del­
takerne ble randomisert til treningsgruppe
eller kontrollgruppe.
Treningsgruppa trente med kettlebells
tre ganger i uka i åtte uker. Treningen be­
sto av ulike kettlebelløvelser, blant annet
å svinge kula frem og tilbake i stående stil­
ling, med en eller to hender, ved å utnytte
kroppens tyngdepunkt og gravitasjon.
Resultatet av studien viser at deltakerne
i treningsgruppa etter avsluttet trening
hadde mindre smerte og bedre styrke sam­
menlignet med kontrollgruppen.
Anna Horn
Kilde: Jay K et al. Kettlebell training for mus­
culoskeletal and cardiovascular health: a ran­
domized controlled trial. Scand J Work Environ
Health 2010;Nov 25. Epub ahead of print.
12
Rakere rygg
med yoga
Av Anna Horn
Et yogaprogram kan være et effek­
tivt behandlingstiltak for å redusere
kyfosering hos eldre personer.
en økt kurvatur i brystryggen,
hyperkyfose, kan forbindes med
en rekke negative helseeffekter
slik som funksjonsbegrensninger,
smerte i brystryggen, nedsatt be­
vegelighet i ryggen og osteoporo­
tiske frakturer.
eldre med hyperkyfose
Formålet med en amerikansk stu­
die var å undersøke effekten av et
yogaprogram for en gruppe eldre
personer med hyperkyfose. Studien
var av randomisert og kontrollert
design og er basert på en tidligere
utført pilotstudie med samme
formål og målgruppe. Tesen som
studien gikk ut fra var at det er
mulig å motvirke hyperkyfose ved
å styrke den spinale muskulaturen
og magemusklene samt å stretche
muskler rundt skuldre og hofte.
Studiegrunnlaget besto av 120
personer over 60 år med hyperkyfo­
se oppkommet i voksen alder. Del­
takerne ble randomisert til enten
yogagruppe eller kontrollgruppe.
Deltakerne i yogagruppen trente
tre ganger i uka i 24 uker. Den
yogaform som ble brukt var Hatha
yoga, som bygger på ulike pranas
(åndedrett) og asanas (posisjoner).
Formålet med øvelsene var å øke
bevegelighet og styrke muskulatur
i fremfor alt brystryggen.
Deltakerne i kontrollgruppa del­
tok i en gruppe der formålet var å
skape sosialt samvær i kombina­
sjon med ulike forelesninger, for
eksempel om stress og en aktivitet
(eks. bingo).
Det primære resultatmål var
endringer i kyfose målt med De­
brunner kyfometer, kroppslengde
i stående, oppreisning fra sittende
(hvor lang tid det tar å reise seg
opp fem ganger), Functional Reach
samt ganghastighet. Sekundære
resultatmål var livskvalitet og kyfo­
tisk vinkel målt med en fleksikurve
(et instrument som også brukes
for å måle bomvinkelen i en sadel).
Alle målingene ble utført ved stu­
diens begynnelse og etter avsluttet
tiltak.
Resultatet viser ikke noen effekt
for de primære resultatmålene,
der­imot viste det seg at gruppa
som hadde trent yoga, hadde bed­
re kyfotisk vinkel målt med fleksi­
kurve enn kontrollgruppen, som
hadde økt sin vinkel.
En økt kurvatur i brystryggen
forbindes med en rekke negative helseeffekter.
Formålet med studien var å se om
yoga kunne motvirke kyfosering
hos en gruppe eldre personer, noe
resultatet viser ifølge forfatterne.
Forfatterne sammenfatter at
kyfo­sering kan behandles og at
yoga ser ut til å være en lovende
behandling for denne pasient­
gruppa, men at det kreves større
studier for å bekrefte resultatet. 
Kilde: Greendale GA, Huang MH, Karla­
mangla AS, Seeger L, Crawford S. Yoga de­
creases kyphosis in senior women and men
with adult-onset hyperkyphosis: results of
a randomized controlled trial. J Am Geriatr
Soc 2009;57(9):1569-79.
fysio Februar 1/2011