Transcript Prosjektforslag ideer VAnnforsk seminar klimatilpasning 2014

Versjon: 08.05 .2014
KLIMATILPASNING - Prosjektforslag og/eller ideer fremkommet på Vannforsk seminar 24.04.2014
Prosjekt/tema/idé
Modellering av nedbørsfeltprosesser
Modellering av innsjøprosesser
Effekt av klimaendringer på drift av
vannkilder
Begroing ledningsnett
VA materiell som tåler sjøsonen
Metoder for deteksjon av fremmedvann
Effekter av overvannspåvirkning i
mindre vassdrag
Kvalitet på overvann
Klimafaktorer
Nowcasting
Økonomiske vurderinger Vanndirektivet
Overordnet planlegging - vann og vei
Mulige deltagere
Kontaktperson/ drivkraft
NIVA, Oppegård kommune
NIVA, Oppegård kommune
Heleen de Wit, NIVA
Heleen de Wit, NIVA
Tromsø, NIVA ?,
FHI, SINTEF (matr/kjemi), Tromsø,
(Fredrikstad kommune),
Vannklyngen
Jan Stenersen, Tromsø
Leverandørbransjen ?
Bård Haug, Vannklyngen
Vidar Lund, FHI
Tromsø kommune, NIRAS?
Jan Stenersen, Tromsø ?
Fredrikstad, NIVA, Bioforsk,
Oppegård
Leverandørbransjen, Bioforsk ?,
NIVA ?
Ole Petter Skallebakke,
Fredrikstad kommune
Bård Haug, Vannklyngen
Norsk Vann, RIF, Statens
Vegvesen
Ranghild Normelan, RIF og
Rambøll
Met, SINTEF (Energi + Byggforsk),
Finans Norge, Fredrikstad
kommune, KS, Oppegård, Tromsø
Lena Tofte, SINTEF (?)
NIVA,
Wenting Chen, NIVA
RIF, Statens Vegvesen
?
Kort om innholdet
Merknader/ kommentar
Tromsøs vannkilder har hatt uvanlige hendelser i den senere tid; ras i
nedbørsfeltet (snø, sørpe) og endring i snølagring med videre. Har betydning for
fyllings- og tappemønster. Hvordan skal dette håndteres fremover? Bør det
gjennomføres tiltak? Investeringer?
Innvendig belegg/overflate på rør som i større grad hindrer begroing.
Sjøsoner med varierende redoks forhold og saltpåvirkning gir ekstreme krav til
materiell i va-installasjoner som befinner seg i denne sonen. Økende problem
grunnet havnivåstigning. Foreligger ikke dokumenterte løsninger på markedet.
Foreliggende standarder må kvalitetssikres.
Behov for bedre verktøy/metoder for måling og vurdering av
fremmedvannsmengder. Nåværende metoder er ikke presise nok. Ønskelig å
kombinere med modellering for bedre kunne vurdere kosteffektive tiltak på nettet
og få mer nøyaktige/rasjonelle saneringsplaner.
Overvann dreneres ut i mindre bekker. Men effekten av dette på bekkene
Eu prosjektet Dessin omhandler noe av
(bunnforhold, utvasking m.v.), og følgelig økosystemene, er ikke
de samme problemstillingene.
undersøkt/kartlagt. Kan for eksempel ha betydning for sjøørreten. Fokus er
www.tekna.no/ikbViewer/Content/8841
vannmengder, ikke vannkvalitet.
45/Helness,%20Hermann.pdf
Lavkost lokale renseløninger for overvann. Kvalitetsstandarder for overvann er
også en mangelvare.
For lite informasjon tilgjengelig om hvilke klimafaktorer som bør benyttes hvor.
Manglende helhetlig styring.
Bør inkludere tidevann/springflo. Nowcasting kan bidra til å redusere
skadevirkningene (kostnadene) av ekstremvær. Varsel kan sendes ut kort tid i
forveien slik at tiltak kan iverksettes. Hvis "wetspots" i tilegg er kartlagt fra før vil
dette kunne gi store gevinster. Men det finnes ikke tilstrekkelig nøyaktige
varslingssystemer i dag. Hvor intense nedbørsepisoder forekommer klarer man
ikke å varsle med tilstrekkelig presisjon. Det har man imidlertid fått til i Italia og
andre land sør for Alpene.
Det finnes ikke gode nok verktøy for å bedømme kost-nytte av tiltak som
foreslås i forvaltningsplanene.
I overordnet (vei)planlegging tas det i altfor liten grad hensyn til vannveier og
arealbehov knyttet til dette. Følgelig blir det ikke satt av tilstrekkelig areal ved
siden av veien for håndtering vann.
Kunnskapen er trolig tilstede i
forskningsmiljøer, men er ikke i
tilstrekkelig grad systematisert. Mulig
NV-prosjekt i samarbeid med andre.
Ole Petter Skallebakke Fredrikstad
kommune, Lasse Hjalling KS (?)