Transcript Vurdering av vannprøver fra Hafsteinelva på Moe

Hovedkontor
Gaustadalléen 21
0349 Oslo
Telefon: 22 18 51 00
Telefax: 22 18 52 00
Bankgiro: 5010 05 91828
SWIFT: DNBANOKK
Foretaksnr.: 855869942
www.niva.no
[email protected]
Aurskog-Høland kommune
v/Vegard Moe
Rådhusveien 3
1940 BJØRKELANGEN
Deres referanse
VM 10/3083-1
14365/10
Arkivnr.: 040
Deres brev av
30.08.2010
Vår referanse
Dato
11.10.2010
J.nr. 1619/10
S.nr. O 10005-30
Rekv.nr.2010-01947
Vurdering av vannprøver fra Hafsteinelva på Moe
Vedlagt følger en analyserapport som gjengir resultatene for prøver mottatt ved NIVAs
laboratorier. Dato for registrering av prøven og laboratoriets rekvisisjonsnummer fremgår av
rapporten. Rekvisisjonsnummeret benyttes ved henvendelse til laboratoriet. En oversikt over
analyseusikkerheten for de aktuelle analyser kan fås ved henvendelse til laboratoriet.
Tabell 1: Resultater fra Hafsteinelva på Moe, prøvetatt den 27.08.2010. Mottatt NIVA 31.08.2010, Rekv.
Nr. 2010-01947
Hafsteinelva på Moe
prøve 1
prøve 2
prøve 3
pH
Al
Cu
Fe
Mn
pH
µg/L
µg/L
µg/L
µg/L
8.99
778
4
1120
29.6
6.95
518
<2
977
20.7
6.92
470
<2
918
20.3
Kort bakgrunn
NIVA ble kontaktet av Vegard Moe ved Aurskog-Høland kommune den 30. august 2010 angående
funn av død fisk i Hafsteinelva ved Moe. Kommunen mottok fredag 27. august melding om død
fisk i Hafsteinelva ved Moe. Fisken ble funnet 26. august 2010, og kommunen tok vannprøver den
27. august. Det ble tatt tre vannprøver:
•
•
•
Prøve 1: Bak Coop butikken (hvor det var meldt om funn av død fisk)
Prøve 2: Oppstrøms for broen (nordvest side av broen på vei mot Bjørnebråten på Rv
240)
Prøve 3: Nedstrøms for broen (sydøst side av broen på vei mot Bjørnebråten på Rv 240)
Det har foregått utbedring av broen på vei mot Bjørnebråten på Rv 240. En nabo hadde blitt
opplyst om at det hadde gått med 60m3 betong til støping på broen den 26. august og litt på fredag
27. august. Det hadde blitt støpt på sidene og ned i elva for å feste rør i bunnen. Den døde fisken
ble funnet nedstrøms denne broen.
Sørlandsavdelingen
Televeien 3
NO-4879 Grimstad
Østlandsavdelingen
Sandvikaveien 41
NO-2312 Ottestad
Vestlandsavdelingen
Nordnesboder 5
NO-5817 Bergen
NIVA Midt-Norge
Pirsenteret, Havnegata 9
NO-7462 Trondheim
Marin Forskningstasjon
Solbergstrand
NO-1440 Drøbak
2
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING
Prøven ble mottatt på NIVAs laboratorium i Oslo den 31. august 2010, og er analysert etter
akkrediterte metoder. Resultatene er presentert i tabell 1.
Rapporten vurderer resultatene ut i fra etablerte grenseverdier for enkeltparametere i vitenskapelig
litteratur, og er sammenholdt med NIVAs database for råvann benyttet til akvakulturformål (VK
databasen), som dekker over 80 % av alle vannkilder som benyttes p.t., se for eksempel Kristensen
et al. 2009).
Resultater og vurdering
1. Surhetsgrad
pH i prøve 1 var meget høy; 8.99. Til sammenligning har vi tatt med data fra NIVAs
Vannkvalitetsdatabase som omfatter råvann fra norske settefiskanlegg. Disse dataene gir en
pekepinn om variasjonen i de norske vannkildene som også er interessant for en elveprøve. Prøve
1 skiller seg helt ut, og har langt høyere pH enn noen råvannsprøve som er registrert i VKdatabasen til NIVA, og ligger derfor utenfor skalaen på figur 1. Prøve 2 og 3 hadde en mer normal
pH, men denne var også blant de høyeste målt i norske råvann. pH i disse prøvene lå på samme
nivå og er anvist med en rød linje i figur 1. En så høy pH vil være dødelig for fisken i seg selv. I
tillegg til dette vil ammonium foreligge på giftig form ved så høy pH. Hvis vannkilden har
tilførsler av jordbruksavrenning, vil det kunne være problematisk for fisk ved så høy pH ved at en
stor andel av det totale ammonium finnes på den mest giftige formen for fisk som er ammoniakk
(NH3)..
Prøve 2
og 3
Figur 1. Percentilplott av pH verdier (blå linjer) fra VK databasen, og vannprøvene 2 og 3 fra Hafsteinelva på Moe (rød
vertikal linje). Prøve 1 ligger utenfor skalaen på pH 8.99.
.
2. Metaller
Aluminiumskonsentrasjonene (Al) i alle tre prøvene var meget høy, og ligger derfor utenfor
skalaen i figur 2. Høyest var den i prøve 1 med 778 µg Al/L. Ved så høy pH som det som ble
registrert her vil Al foreligge på den giftige formen aluminat (Al(OH)4-), og med en giftighet som
er avhengig av kalsiumkonsentrasjonen i vannet. Jernkonsentrasjonene (Fe) var også meget høye i
alle tre prøvene, og også her ser vi at nivåene liger utenfor skalaen i figur 3. Jern ved så høy pH vil
mest sannsynlig foreligge som tre-verdig jern (Fe3+) og dermed ikke på sin mest giftige form.
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING
3
Figur 2. Percentilplott av total aluminium (Al) (blå linjer) fra VK databasen. Vannprøvene fra Hafsteinelva ligger utenfor
skalaen på figuren (prøve 1: 778, prøve 2: 518, og prøve 3: 470 µg Al/L)
Figur 3. Percentilplott av total jern (Fe) (blå linjer) fra VK databasen. Vannprøvene fr Hafsteinelva ligger utenfor skalaen på
figuren (prøve 1: 1120, prøve 2: 977, og prøve 3: 918 µg Fe/L)
Kobber (Cu) hadde lave konsentrasjoner i alle tre prøvene. I prøve 2 og 3 lå nivåene under
bakgrunnsnivå (2 µg Cu/L), mens prøve 1 hadde en konsentrasjon på 4 µg Cu/L. Prøvene hadde
også lave mangankonsentrasjoner (Mn).
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING
4
Konklusjon
Vannprøvene viser meget høye konsentrasjoner av aluminium og jern, kombinert med en høy pH
(Prøve 1). Hovedårsaken til fiskedøden er trolig svært høy pH samt tilstedeværelsen av giftig
aluminat (giftig form av aluminium ved høy pH).
Betong inneholder sement, vann, sand og pukk. Når en blander sement i vann, vil vannets pH øke,
noe som kan ha en toksisk effekt på livet i vann (Sikkerhetsblad Norcem Portland Sement). På for
eksempel databladet til fersk fabrikkblandet betong fra Vikanbetong (med pH ~12)
(http://www.vikanbetong.no/hms-datablad.pdf), står det at utslipp av betong til vann kan lokalt gi
høy pH med fare for fiskedød. Dette er beskrevet tidligere bl.a. i Traaen og Berge (1999) og av
Kruuse-Meyer og Rabben (2005).
Hva slags mineraler betongen inneholder avhenger av hva slags type sement som er brukt, og
opprinnelsen til sand og pukk. Ulike bruksområder krever ulike typer sement og ulike
betongblandinger. Norcem Anleggsement inneholder bl.a. 7 % trikalsiumaluminat. Det kan også
ha blitt brukt andre tilsetningstoffer for å gi betongen en ønsket egenskap. Ved undervannsstøping
blir det også ofte brukt ekspanderende mørtel som inneholder mye aluminium (såkalt
aluminiumspulver), siden alumnium ekspanderer i vann. For å få en sikkerhet i hvilke
metallkonsentrasjoner i betongen det er snakk om, anbefales det at det tas kontakt med de som har
utført arbeidet med å utbedre broen på vei mot Bjørnebråten på Rv 240. Hvis det har foregått mye
graving på stedet, kan dette også ha utløst et tilsig av metaller fra gunnen gjennom oppvirvling av
partikler. Særlig leirpartikler inneholder mye aluminium.
NIVA takker for oppdraget, og håper at vurderingen har vært nyttig.
Med vennlig hilsen
NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING
Linda Skryseth
Direkte linje : 97 95 87 10
E-Mail : [email protected]
Referanser:
Kruuse-Meyer og Rabben. 2005. Avrenning av vann fra sprengningsarbeid. Statens vegvesen
Vegdirektoratet Utbyggingsavdelingen. Rapportnr UTB 2005/06.
Traaen, T. og Berge, D. 1999. Romeriksporten. Kjemiske stoffer i tunnelvannet - utover rester av
tetningskjemikalier. Norsk institutt for vannforskning (NIVA-) rapport 4099, ISBN 82-577-37070, 24 s.