Hospitering ved Karolinska Universitetssjukhuset

- Stockholm 6. februar til 15. mars 2013 -Synnøve og Sofie (Universitetet i Stavanger) -

Vi er to intensivstudenter, Synnøve og Sofie, som hospiterte i Stockholm i 5 uker ved henholdsvis Nevrointensivvårdsavdelningen (NIVA), Intensivårdsavdelningen (IVA) og Thoraxintensivvårdsavdelningen (THIVA). Sofie hadde alle 5 ukene på THIVA, mens Synnøve hadde en oppdelt praksis på henholdsvis NIVA (2 uker) og IVA (3 uker). Stockholm er den største hovedstaden i Norden, og Karolinska Universitetssjukhuset utgjør det største av flere større sykehus i byen. Karolinska Universitetssjukhuset er fordelt på 2 campusområder: Solna i den nordlige delen av Stockholm og Huddinge i den sørlige delen av byen. Sykehuset er et av Europas største og campus Solna er p.t. under ombygging og modernisering med mål om å bli et sykehus i verdensklasse. Det nye Karolinska Universitetssjukhuset i Solna forventes klar i 2017 og omfatter bl.a. enmannsrom til alle inneliggende pasienter, en større grad av funksjonalitet og nærhet mellom avdelingene, økt fokus på et kreativt forskningsmiljø samt en forbedring innen miljøkrav. Karolinska Institutet (KI) -det medisinske universitetet i Stockholm ligger i tett relasjon til sykehuset, hvilket bidrar til et utdannings- og forskningsmiljø i høy klasse. Vi valgte å søke hospitering i Stockholm ut ifra en interesse om å oppnå et nærmere kjennskap til likheter og forskjeller innen intensivsykepleie i Norge og Sverige. Vi søkte som intensivstudenter hybel via KI, og var heldige å få tildelt kollegieværelse samme sted i bydelen Södermalm (i den sørlige delen av Stockholm) tett på et annet større sykehus. Vi hadde på kollegiet hvert våre rom, og delte kjøkken og bad med omkring 15 andre internasjonale studenter ved KI, flesteparten av disse studerte var enten på master eller Ph.D. nivå. Vi kunne ta buss og metro til praksisplassene. Bussturen fra den sørlige delen av Stockholm til den nordlige delen av byen tok ca. 45 min.. Pendeltoget fra Södermalm til Huddinge tok ca. 20 min.. Vi fikk på bussturene sett en god del av Stockholm. De 5 ukene vi hospiterte ved Karolinska Universitetssjukhuset var vi innen klinisk utdanning i avansert sykepleie (tilsvarende 7,5 ECTS point). Vi hadde introduksjon og målsamtale i løpet av de første 2 dagene i praksis, midtveisevaluering etter 2 uker og sluttevaluering i den 5. praksisuke. Vi kom noen dager før første dagen i praksis for å delta i introduksjon på KI samt for å kunne ta MRSA-test i Sverige. Dette kreves av de svenske myndighetene. Vi hadde begge tatt MRSA-testen i Norge før avreise for å være på den sikre siden i forhold til ventetid på prøvesvar. I Stockholm fikk vi et grundig opplegg og introduksjon ved den internasjonale koordinator ved KI. Dette omfattet studentkort til bruk av KIs bibliotek og øvrige studentfasiliteter, et chip-kort til innlogging av datasystemer på praksisplassene, en flott KI “reklame“-ryggsekk samt nyttig informasjon om KI, Stockholm og svensk kultur. Derutover fikk vi i praksisperioden invitasjon per epost til flere sosiale arrangementer for internasjonale studenter ved KI. 1

Praksisperioden utgjorde 20 vakter, for våres del avgrenset til dag- og kveldsvakter. Vaktene var generelt litt lenger enn i Norge, og dag- og kveldsvaktene ved de ulike praksisavdelingene var på henholdsvis 8,5 og 9 timer (kl. 7-15.30, 7-16 og 13-21.30, 13-22). Følgende beskrives læringsområder fra praksisperioden på henholdsvis NIVA, IVA og THIVA etterfulgt av forskjeller i arbeidsformer, som gjorde inntrykk hos oss.

Synnøve

NIVA i Solna var den eneste nevrointensiv avdelingen i Stockholm. Her var det 9 sengeplasser, som var fordelt på etmannsrom og firemannsrom. Pasientdiagnosene omfattet subarachnoidal blødning av ulike årsaker (primært traumer), eller pasienter som hadde gjennomgått nevrokirurgiske inngrep. Pasientene hadde oftest ventrikkeldren og coodmandren. Mange av pasientene hadde vært behandlet med kranektomi. Nevrointensivpasientene var som oftest sedert og fikk respiratorbehandling i volumkontrollert modus. Læringsområdene for meg var i hovedsak å observere pasientenes nevrologiske status, som innebar en kontinuerlig overvåking av CPP, CVP, MAP, SBT, blodgasser samt den kognitive og nevrologiske tilstanden. Kontinuerlig EEG ble benyttet som et hjelpemiddel for å kunne observere pasientenes våkenhetsgrad og ut ifra dette pasientens behov for sedering. Liggetiden på NIVA varierte fra dager til uker. Jeg synes det var lærerikt å være på en spesial enhet, hvor det kun var fokus på nevrologi. Jeg hadde kun otte vakter der, og fikk derfor et meget overordnet innblikk i dette feltet. IVA var plassert i Huddinge, som var den største og nyeste campusen. Denne intensivavdelingen hadde 16 sengeplasser, ikke alle disse sengeplassene ble benyttet, når jeg var der. Avdelingen hadde praktiske og åpne romløsninger. Pasientdiagnosene her omfattet blant annet levertransplantasjon og infeksjon (ulike typer influensa) samt mange andre diagnoser. Denne intensivavdelingen var ikke så spesifisert som NIVA, den var mer lik intensivavdelingen i Stavanger, som en generell intensivavdeling. Dette medførte observasjoner ut ifra ulike tilstander hos pasientene. Her hadde jeg både pasienter som ble behandlet med NIV samt intuberte respiratorpasienter. Pasientene som ble lever transplantert fulgte et eget behandlings- og pleieregime. Liggetiden hos disse varierte innen de transplanterte pasientene ble overflyttet til sengeavdelingen. På IVA hadde de, som i Stavanger, et mobilt intensiv team (MIT). Det var min opplevelse, at denne avdelingen hadde et godt utdanningsopplegg.

Sofie

THIVA i Solna er en thoraxkirurgisk intensivavdeling, som omfatter en oppvåkningsavdeling med plass til 5 pasienter, intensivsengeplasser i to saler med plass til 4 og 5 pasienter i hver, ca. 3 sengeplasser til intermedier-pasienter samt en liten oppvåkningsavdeling for lungeopererte pasienter (anestesipersonalet ivaretok av praktiske årsaker observasjonene hos disse). I forlengelse av avdelingen fantes den thoraxkirurgiske operasjonsavdelingen, kardiologisk laboratorium (PCI) samt en poliklinikk for pasienter med mekaniske hjertepumper. Pleiepersonalet på THIVA omfattet intensivsykepleiere, basissykepleiere og undersköterskor (hjelpepleiere). Spesielt for det thoraxkirurgiske spesialet var det ansatt perfusjonister som en del av operasjonspersonalet. Disse er spesialiserte i ECC/ECLS (extracorporal life support “hjerte lunge-maskin“ som brukes ved operasjon) og ECMO (extracorporal membrane oxygenation, 2

“hjerte-lunge-maskin“ som ble brukt post-operativt på THIVA). Pasientgruppene på THIVA omfattet pasienter med følgende operasjons/innleggelsesdiagnoser: Bypassoperasjoner (CABG), klaffeoperasjoner, akutt koronarsyndrom, akutt og kronisk hjertesvikt (aortaballongpumpe, mekanisk hjertepumpe), aortadisseksjon, perikarditt, aortaaneurisme, hjertetamponade, hjertestans (oftest ved kardiogent sjokk), lungeembolier m.m. Læringsområdene ved THIVA utgjorde for min del primært læring rundt hemodynamisk monitorering samt kjennskap til postoperative komplikasjoner (f.eks. blødning, akutt nyresvikt, sepsis, arytmier, kardiogent sjokk og slag (pga. makroembolier). Medisinsk-teknisk-utstyr som ofte ble brukt i behandlingen til de thoraxkirurgiske pasientene var bl.a. respirator, prisma dialyse, Swan Ganz kateter (primært til vurdering av det pulmonale arterietrykket), Emcools flex.pad (non-invasive kjøleelementer ved terapeutisk hypotermibehandling) samt ECMO som både ble brukt som “lungeerstatning“/syresetting (via vene til vene forbindelse), som støtte til venstre ventrikkel eller som total hjerteerstatning (vene til arterie utenom hjertet). I praksisperioden deltok jeg hovedsakelig i pleien til pasienter som var by-pass opererte, klaffeopererte, hjertestanspasienter samt pasienter som hadde fått fjernet emboli i lungene. Intensivpasientene på THIVA kunne være innlagt i dager til uker. De ukompliserte post-operative pasientene ble oftest overflyttet til sengeavdeling i løpet av det første postoperative døgnet. På THIVA hadde jeg to flinke og kjekke kontaktsykepleiere -Andreas med 1,5 års erfaring på THIVA og Terese med 5 års erfaring. Jeg synes det er vanskelig å peke på spesifikke forskjeller i norske og svenske arbeidsformer, men bruken av LEAN på intensivavdelingen i Stavanger, kan kanskje ha bidratt til en opplevelse av en mer tydelig strukturering av pleien og dagens tverrfaglige forløp i Stavanger.

Felles inntrykk

Det har vært vanskelig for oss begge å sammenligne pleie- og behandlingsregimer her med prosedyrer i Norge, siden praksisukene utgjorde de første 5 ukene av en lengre praksisperiode ved intensivavdelingen hjemme. Forhold som gjorde inntrykk hos oss faglig, praktisk og kulturelt var blant annet:  Samarbeidet med undersköterskerne, som var annerledes enn i Norge, siden hjelpepleierne i Sverige hadde kompetanser til å ivareta flere praktiske oppgaver relatert til MTU, blodgasstaking og delvis medisinadministrering.  Intensivsykepleierne hadde ved en av de tre intensivavdelingene vi hospiterte ved i  Stockholm oftest to pasienter assistert av en hjelpepleier; ved de to andre intensivavdelingene var pasientfordelingen oftere 1 intensivpasient til 1 intensivsykepleier slik arbeidsfordelingen oftest er ved intensivavdelingen i Stavanger. Antallet av undersköteskor ved de 3 omtalte intensivavdelingene i Stockholm var større enn antallet av hjelpepleiere ved intensivavdelingen i Stavanger, og undersköterskerne assisterte generelt mye i pleien til pasientene. 3

 I Stockholm opplevde vi at bruken av automatisk computerregistrering av bl.a. kliniske observasjoner (unntatt væskeoutput), elektronisk registrering av medisininfusjoner samt elektronisk medisinjournal. Dagens gjøremål i pleien ble likeså dokumentert direkte inn i disse datasystemene.  Det ble ved avdelingene anvendt en medisinautomat til uttak av både tabletter og iv medisiner. Denne hadde automatisk opptelling av medisinbeholdningen. I Stockholm opplevde vi, at det generelt var gode prosedyrer rundt pleietiltak samt en god systematikk ved rapport via ferdigtrykte lister som ble brukt ut ifra SBAR prinsippet. Vi fikk i litt mer enn 5 ukene i Stockholm oppleve både faglige inspirasjon og perspektiver rundt bredden innen intensivspesialet ved ulike intensivavdelinger, kombinert med det positive i å møte andre internasjonale studenter ved KI. Vi hadde i tillegg mange gode kulturelle opplevelser i Stockholm. Vi takker Nordinett og Otto M. Aareskjold for muligheten for å kunne hospitere i «The Capital of Scandinavia». :) 4