Transcript Hydrologi: Miljørisiko vedr. vannkvalitet

RAPPORT L.NR. 6020-2010
Sjursheimvatn og Storvatn, sett fra Middagsskardet den 04.08.2010. Foto: R. Sværd
Revisjon Håkvikvassdraget
Miljørisikovurdering knyttet til
forurensning fra tunnelvann,
avrenning fra steintipper
og riggplasser
RAPPORT
Norsk institutt for vannforskning
Hovedkontor
Sørlandsavdelingen
Østlandsavdelingen
Vestlandsavdelingen
NIVA Midt-Norge
Gaustadalléen 21
0349 Oslo
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 22 18 52 00
Internett: www.niva.no
Jon Lilletuns vei 3
4879 Grimstad
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 37 04 45 13
Sandvikaveien 59
2312 Ottestad
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 62 57 66 53
Thormøhlensgate 53 D
5006 Bergen
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 55 31 22 14
Pirsenteret, Havnegata 9
Postboks 1266
7462 Trondheim
Telefon (47) 22 18 51 00
Telefax (47) 73 54 63 87
Tittel
Løpenr. (for bestilling)
Dato
Revisjon Håkvikvassdraget
Miljørisikovurdering knyttet til forurensning fra tunnelvann
og avrenning fra steintipper og riggplasser.
6020-2010
06.09.2010
Prosjektnr.
Sider
0 - 10363
20
Forfatter(e)
Fagområde
Distribusjon
Torleif Bækken
Karl Jan Aanes
Vannressursforvaltning
Fri
Geografisk område
Trykket
Nordland
NIVA
Undernr.
Pris
Oppdragsgiver(e)
Oppdragsreferanse
Nordkraft Produksjon AS
Roger Sværd
Sammendrag
I forbindelse med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen, planlegger Nordkraft Produksjon AS en
overføring av Tverrelva til Håkvikdalen. Overføringen skal skje via tunneler og det foreligger flere
alternative traseer. Foreliggende utredning tar for seg de generelle problemstillingene omkring
forurensning fra driving av tunneler og avrenning fra steintipper. Ulike miljøeffekter er kort omtalt og
eventuelle mulige effekter på drikkevannsressurser er vurdert.
Fire norske emneord
Fire engelske emneord
1.
1.
2.
3.
Håkvikvassdraget
Vannkraft
Forurensing fra tunellarbeid
4.
2.
3.
Håkvikvassdraget
Hydro power
Tail water from tunnel works
4.
Torleif Bækken
Karl Jan Aanes
Bjørn Faafeng
Prosjektleder
Forskningsleder
Seniorrådgiver
ISBN 978-82-577-5755-7
O - 10363
Revisjon Håkvikvassdraget
Miljørisikovurdering knyttet til forurensning fra
tunnelvann og avrenning fra steintipper og riggplasser
NIVA 6020 - 2010
Forord
Nordkraft produksjon AS arbeider med en konsesjonssøknad i forbindelse
med en revisjon av Håkvikvassdraget. NIVA er i den sammenheng blitt bedt
om å være behjelpelig med å redgjøre nærmere for temaene knyttet til forurensning
fra tunnelvann og avrenning fra steintipper og riggplasser, og spesielt se på hvilke
konsekvenser dette kan få for eventuelle drikkevannskilder i influensområdet.
Foreliggende rapport prøver å svare på disse spørsmålene ut fra de begrensninger
som ligger i oppgaven ved at utbygningsalternativ ikke er bestemt og at valg
av teknikk for driving av tuneller ikke er avklart.
Oppdragsgivers kontaktperson har vært hydrolog Roger Sværd.
Rapporten er utarbeidet av seniorforsker Torleif Bækken,
medarbeider har vært forskningsleder Karl Jan Aanes.
Torleif Bækken
Oslo, 6. september 2010
NIVA 6020 - 2010
Innhold
1. Innledning
8
2. Metoder
8
3. Påvirkninger i anleggs- og oppriggingsfasen
8
4. Influensområder i Håkvikvassdraget
4.1 Drikkevannskilder
4.2 Elver, bekker og innsjøer
11
11
11
5. Omfang
5.1 Drikkevann
5.2 Håkvikvassdraget
12
12
12
6. Konsekvensvurdering
6.1 Drikkevann
6.2 Håkvikvassdraget
6.3 Beisfjordvassdraget
14
14
7. Videre undersøkelser
14
8. Litteratur
15
Vedlegg A. Kart over alternativer
16
14
NIVA 6020 - 2010
Sammendrag
I forbindelse med revisjon av vilkårene for Håkvikreguleringen, planlegger Nordkraft Produksjon AS
en overføring av Tverrelva til Håkvikdalen. Overføringen skal skje via tunneler, og det foreligger flere
alternative traseer. Foreliggende utredning tar for seg de generelle problemstillingene omkring
forurensning fra driving av tunneler og avrenning fra steintipper. Mulige miljøeffekter er kort omtalt
og eventuelle effekter på drikkevannsressurser er vurdert. Da metode for tunneldriving ikke er avklart
og hvilket alternativ som velges ikke er bestemt, er det vanskelig å anslå mengden avrenningsvann og
sammensetningen av forurensingskomponenter som produseres, samt hvilken betydning dette vil ha
for resipientene i nærområdet.
Muligheten for partikkelforurensning av vann og vassdrag er alltid til stede ved tunneldriving, fra
massedeponering og annen anleggsvirksomhet. Effektene på bekker, elver og innsjøer kan variere
sterkt, fra dramatisk tilslamming med utstrakt fiskedød, til minimale effekter hvor skadelige virkninger
knapt kan registreres.
Sprengstoff fører til betydelige tilførsler av nitrogenholdige stoffer til nærliggende resipienter i
anleggsperioden. Når sprøytebetong anvendes, kan avrenningsvannet bli sterkt basisk og noe av
nitrogenforbindelsene vil da kunne gå over til ammoniakk (NH3). Ferskt tunnelvann og/eller avrenning
fra fersk sprengstein kan være sterkt basisk og inneholde betydelige konsentrasjoner av ammoniakk.
Ammoniakk er giftig og meget skadelig for de fleste vannlevende organismer.
Berggrunnen inneholder langt mer metaller per vektenhet enn vannet i resipientene gjør, og
partikkelholdig vann kan derfor inneholde relativt høye metallkonsentrasjoner. Særlig den sure
avrenningen fra sulfidrike bergarter utløser store mengder metaller, bl.a. aluminium som er skadelige
for fisk og andre vannlevende organismer. Uten tiltak er denne påvirkningen varig.
For å unngå vanninntregning - vannlekkasjer i tunneler brukes ulike metoder og tettemasser, noen
typer tettemasser har vist seg å avgi giftige stoffer etter ufullstendige herdeprosesser. Vannløslige
forbindelser vil følge tunnelvannet ut i resipienten. Ofte brukes nå betong. Søl av uherdet betong vil
øke pH i tunnelvannet.
Ved større anleggsarbeider er det risiko for oljespill og utslipp av andre kjemikalier. Tunnelvann
inneholder også oljerester etter boreolje og sprengstoff, men mest som finfordelte partikler i
vannmassen. Her finnes også PAH, rester etter ufullstandig forbrenning ved sprengninger og eksos fra
anleggsmaskiner.
Alle bekker, elver og innsjøer nedstrøms påslipp av tunnelvann, nedstrøms sprengsteindeponier og ved
veganlegg og riggområder er potensielt utsatt for påvirkninger fra anleggsvirksomhet og senere fra
vegens driftsfase.
For alle alternativene er det lagt til grunn at tunnelen drives fra Håkvikdalsiden, slik at det ikke vil
være aktuelt med en vurdering av forurensning av Tverrelva eller andre bekker/elver som renner mot
Beisfjorden. Avrenningen fra anleggsarbeidene vil da gå mot Storelva i Håkvikdalen, som renner
videre inn i Sjursheimvatnet og Litlevatnet før den når Storvatnet. Den største virkningen vil naturlig
nok komme i de nærmeste resipientene.
Tiltaket vil ha liten effekt på drikkevannsreservoarer. Det er ikke å forvente at avrenningen fra tunnelvann eller sprengsteindeponier vil påvirke borebrønner i fjell. Eventuelle gravde brønner i løsmasser
vil også være lite utsatt dersom de ikke ligger helt i nærområdet til utslipp/deponier. Drikkevann tatt
direkte fra bekker, elver og innsjøer kan være utsatt for forurensning dersom vanninntaket ligger
6
NIVA 6020 - 2010
nedstrøms utslippene. Forskjellen i omfang mellom utbyggingsalternativene ligger i forskjellen i
størrelsen på anleggene og hvor lang tid resipientene blir utsatt for forurensningen. Virkninger fra
tunnelvann vil opphøre kort tid etter utslippene stoppes. Forurenset avrenning fra sprengsteindeponier
vil vare en lengre periode, men konsentrasjonene vil sannsynligvis være uproblematiske etter ganske
kort tid.
Under anleggsperioden vil utslipp av tunnelvann som inneholder høye partikkelkonsentrasjoner fra
borestøv og sprengt stein kunne gi betydelig negative effekter på bunndyr og fisk i de nærmeste
bekkene/elvene til utslippet. Bekkene og elvene vil slammes til. De innsjøene som ligger nærmest
utslippene vil kunne bli blakket av partikler. Det kan gi redusert planktonproduksjon, men også
påvirke produksjonen av bunnlevende dyr og i siste instans redusere produksjonen av fisk. Vannet vil
heller ikke egne seg som drikkevann. Innsjøene nedover i vassdraget vil fungere som ”sedimentfeller”.
Slik vil partikkelkonsentrasjonene bli redusert nedover i vassdraget. Det er å anta at påvirkningen
nederst i vassdraget vil bli liten.
Avbøtende tiltak for å begrense forurensing fra gravearbeider og tunnelarbeider er normale krav ved
moderne anleggsvirksomhet. Hvor strenge krav som settes har imidlertid vært variable fra anlegg til
anlegg. Erfaringsmessig har oppfølgingen og ettersyn av tiltakene også vært variable, og til dels meget
dårlige. Konsekvensen er at de ofte fungerer langt dårligere enn forutsatt. Oppfølging og ettersyn med
tilhørende overvåkning av avbøtende tiltak bør prioriteres.
Tiltaket har liten konsekvens for registrerte drikkevannbrønner og vannverk i Håkvikvassdraget.
Eventuelle utgravde private brønner i løsmasser og drikkevann som hentes fra bekker, elver og
innsjøer kan være utsatt for forurensning når vanninntaket ligger nedstrøms utslippene og nær disse.
Forskjellen i konsekvenser mellom de ulike utbyggingsalternativene ligger i forskjellen i størrelsen på
anleggene og hvor lang tid resipientene blir utsatt for forurensningen.
Eventuelle drikkevannkilder som ligger i nedbørfeltet mot Beisfjorden berøres ikke av de disse
problemstillingene. Dette har sammenheng med at forurensingen vil bli minimal fra Tverrdalen inntak
når tunellen drives fra Håkvikdalen.
Når valg av endelig løsning er foretatt er det behov for å spesifisere tiltaksbehov mht. forurensing og
avklare krav til utslippets innhold av forurensingskomponenter etter rensing. Videre er det viktig at
tunnelvann og renseprosesser overvåkes i anleggsfasen og at påvirkede resipienter overvåkes i henhold
til Vanndirektivet.
7
NIVA 6020 - 2010
1. Innledning
Tiltakshaver for dette prosjektet er Nordkraft Produksjon AS. I forbindelse med revisjon av vilkårene
for Håkvikreguleringen, planlegges det en overføring av Tverrelva til Håkvikdalen. Overføringen skal
skje i tunneler. Det foreligger flere alternative traseer (vist i vedlegg A). Foreliggende utredning tar for
seg de generelle problemstillingene omkring forurensning fra driving av tunneler. Det er ikke angitt
metode for tunneldrivingen i bakgrunnsdokumentene eller data om produksjonen av potensielt
forurensende stoffer i de ulike alternativene. Både fullprofilboring og tradisjonell fjellsprengning er
satt opp som mulige metoder. Metoden som velges vil avgjøre størrelsen på tunneltverrsnittet.
Tiltakshaver har i sine beregninger av masseuttak angitt et tverrsnitt på 18 m2. Dette tverrsnittet er
derfor også anvendt i de beregningene som er gjort i denne rapporten. Rapporten tar for seg den
vannrelaterte delen av naturmiljøet samt den vannrelaterte delen av vannressursene med unntak av
problemstillinger knyttett til grunnvannsressurser.
2. Metoder
Skriftlig dokumentasjon ble innhentet for relevante problemstillinger angående prosjektet fra
oppdragsgiver. Det er fra dette materialet anvendt kartmateriale med angivelse av alternative traseer
med tydelig angitte kryssingspunkter for vann og andre nærområder for å avgrense influensområdene.
3. Påvirkninger i anleggs- og oppriggingsfasen
Anleggsvirksomhet i forbindelse med tunneldriving kan medføre betydelige inngrep i naturen og
påvirke nærliggende vassdrag. Det gjelder i første rekke forurenset tunnelvann og avrenning fra
sprengsteindeponier og fyllinger. I tillegg kommer forurensninger fra annen anleggsvirksomhet,
anleggsveger og fra anleggsriggområder. De sistnevnte faktorene er også viktige under fasen med
opprigging hvor vegetasjon fjernes for opprigging av anleggsutstyr og i forbindelse med forberedende
ryddeaktiviteter. Disse aktivitetene kan medføre økt eksponering av løsmasse, leire og jord som lettere
vil eroderes og fraktes ut i vannløpet.
Forurensningsbelastningen på vassdrag vil generelt dreie seg vesentlig om følgende forhold:
1. Partikkelforurensning som følge av tunneldriving, knusing, avrenning fra fyllinger og massedeponier, utgravninger, erosjon m. m.. Skadepotensialet avhenger av bergart og grad av nedslamming.
2. Nitrogenavrenning fra sprengstoffrester (NO3 og NH4), fra tunnelvann og fra massedeponier med
sprengstein.
3. Høy pH (basisk) i tunnelvann grunnet bruk av betong på vegger og tak og til injisering.
4. Metallavrenning fra boreslam og sprengstein. Forurensningspotensialet avhenger av metallinnholdet
i bergarten. Sur avrenning og utvasking av metaller kan oppstå som følge av blottlegging av
sulfidholdige mineraler eller drenering av myrer.
5. Avrenning fra rester av uherdet tettemasse i tunnelvann.
6. Oljespill fra anleggstrafikk og riggområder, og olje og PAH-rester i tunnelvann/partikler.
8
NIVA 6020 - 2010
Partikkelforurensning
Muligheten for partikkelforurensning av vann og vassdrag er alltid til stede ved tunneldriving, fra
massedeponering og annen anleggsvirksomhet. Effektene på bekker, elver og innsjøer kan variere
sterkt, fra dramatisk tilslamming med utstrakt fiskedød, til minimale effekter hvor skadelige virkninger
knapt kan registreres.
Det er i prinsippet snakk om to typer partikler med forskjellig skadepotensiale:
1. Nydannede skarpe, flisige eller nålformede partikler fra sprengning, tunneldriving og knusing.
Partikkeltypen avhenger av bergarten. Flisige og nålformede partikler har vist seg å kunne gi skader
ved forholdsvis lave konsentrasjoner.
2. Naturlige avrundede partikler som eroderes fra jordbruksarealer og elveleier. Her kan gravearbeider
i naturlige masser i eller nært vassdrag gi høye konsentrasjoner. Økt tilførsel av naturlig avrundede
partikler kan også være en problemfaktor under oppriggingsfasen hvor vegetasjon fjernes for
opprigging av anleggsutstyr og i forbindelse med forberedende ryddeaktiviteter.
Den europeiske innlandsfiske kommisjonen EIFAC (Alabaster & Lloyd 1982) angir retningsgivende
verdier for hvor mye partikler som kan tåles med hensyn til fisk, hvor det heter at under 25 mg/l er det
ikke rapportert noen skader. Disse verdiene refererer til naturlige partikler som eroderes fra jordbruksarealer og elveleier. For borestøv og partikler fra spregning og fullprofilboring, er bergartenes type
avgjørende for den direkte virkningen på faunaen. Bløte bergarter som knuses til fibrige nålformet
støv, kleberstein/grønnstein, etc., synes mest skadelige (Hessen 1992). Metamorfe leirskifer kan også
tenkes å gi flisige, nålformede skadelige partikler, mens vulkanske bergarter som porfyrer, granitter,
syenitter, samt grunnfjell som gneiss, synes mindre skadelig. De skarpe partiklene penetrerer
gjelleepitel hos fisk og bunndyr. Dette forårsaker slimutsondring på gjellene, "åndenød" og/eller
infeksjoner. I enkelte tilfeller kan dette føre til massiv fiskedød (Jacobsen m.fl.1987).
Indirekte virker partiklene ved å slamme til bunnområder, vegetasjon og vannmassene i elver, innsjøer
og fjordområder. Leveområdene for planter og dyr blir da mer eller mindre ødelagt; lystilgangen for
plantene reduseres, i elver blir det en stadig skuring mot bunnsubstrat og vegetasjon (begroing og
annen vegetasjon), bunnsubstratet tettes til og ødelegger tilholdssted for bunndyr og dekker til
gyteplasser for fisk. I tillegg gir dette redusert næringstilgang for bunndyr og fisk, og derved mindre
produksjon. Denne situasjonen må i større eller mindre grad forventes i alle resipienter med avrenning
fra tunneler og massedeponier, men også som følge av annen anleggsvirksomhet. Tiltak for å redusere
partikkeltilførselen til vassdragene kan i betydelig grad redusere skadeomfanget.
Nitrogenavrenning
Sprengstoff, både dynamitt og ammoniumnitrat, fører til betydelige tilførsler av nitrogenholdige
stoffer i anleggsperioden. Nitrogen fra udetonert sprengstoff vil være i form av nitrater (NO3-) og
ammonium (NH4+). Når sprøytebetong anvendes, kan avrenningsvannet bli sterkt basisk, avhengig av
type akselerator i betongen og mengden prelletap (Bækken 1998, Bækken 2001, Bækken et al 2007).
Høy pH (basisk) medfører at noe ammonium går over til ammoniakk (NH3). Ferskt tunnelvann
og/eller avrenning fra fersk sprengstein kan være sterkt basisk og inneholde betydelige
konsentrasjoner av ammoniakk.
Ammoniakk er giftig og meget skadelig for de fleste vannlevende organismer ved konsentrasjoner
over 1 mg/l. Laksefisk reagerer på konsentrasjoner ned mot 0,01 mg/l. Dette er tall som ligger lavere
enn de anbefalt høyeste konsentrasjoner for laksefisk (0,02–0,025 mg NH3/l, WHO 1986).
Ammoniakken vil etter hvert delvis fordampe og delvis (avhengig av pH og temperatur) gå over til
relativt ufarlig ammonium og videre oksidere til nitrat. Både ammonium og nitrat er plantenæringsstoffer. I ferskvann får de som regel liten virkning, men i marine områder vil økt nitrogentilførsel
9
NIVA 6020 - 2010
(både NO3- og NH4+) gi en gjødslingseffekt. I mindre, avgrensede, sjøområder med liten
vannutskiftning kan dette gi eutrofiproblemer med algeoppblomstringer.
Metallavrenning
Metaller kan løses ut i forbindelse med tunnelarbeid og komme ut i resipienter via tunnelvannet eller
vaskes ut fra massedeponier. Berggrunnen inneholder langt mer metaller per vektenhet enn vannet i
resipientene gjør, og partikkelholdig vann kan derfor inneholde relativt høye metallkonsentrasjoner.
Særlig den sure avrenningen fra sulfidrike bergarter utløser store mengder metaller, bl.a. aluminium
som er skadelige for fisk og andre vannlevende organismer. Uten tiltak er denne påvirkningen varig
(Hindar m.fl. 1992).
Rester fra tettemasse
For å unngå vanninntregning i tunneler brukes ulike metoder og tettemasser. Noen typer tettemasser
har vist seg å avgi giftige stoffer etter ufullstendige herdeprossesser. Særlig har fokus vært på
akrylamid og metylolacrylamid. Disse stoffene er meget vannløslige og vil følge tunnelvannet ut i
resipienten. Andre typer kan inneholde hormonhermende stoffer som ftalater. Ofte brukes nå betong.
Søl av uherdet betong vil øke pH i tunnelvannet.
Olje og kjemikalier
Ved større anleggsarbeider er det store muligheter for oljespill og utslipp av andre kjemikalier, f.eks.
ved tanking og oljeskift på maskiner eller fra tønner og tanker. Akseleratorer til bruk i sprøytebetong
kan også ved uhell vaskes ut i resipienter og medføre betydelig skade på fiskebestander (Kroglund et
al. 2005). Særlig utsatt er laksefisk i elver. Tunnelvann inneholder også oljerester etter boreolje og
sprengstoff, men mest som finfordelte partikler i vannmassen. Her finnes også PAH, rester etter
ufullstandig forbrenning ved sprengninger og eksos fra anleggsmaskiner (Bækken og Tjomsland
2005). Oljesøl kan gi virkninger i selve vannmassene ved at oljen finfordeles inn i vannmassene i
turbulente elver og øker konsentrasjonen av de mest vannløslige komponentene. Ellers vil virkningen
stort sett være tilgrising av strender langs elver, innsjøer og fjorder med skader på båter, fiskeredskap,
jordbruksprodukter (vanning), rekreasjon, fugleliv osv.
10
NIVA 6020 - 2010
4. Influensområder i Håkvikvassdraget
4.1 Drikkevannskilder
I henhold til NGU brønndatabase ligger det en grunnvannsbrønn boret i fjell ved Storvatnet. Brønnen
er 84 m dyp og beregnet som vannforsyning til fritidsbolig. Storvannet i Håkvikdalen har vært vurdert
som krisevannkilde. Kommunen leter imidlertid etter andre alternativer for slik bruk. Noen hundre
meter fra utløpet av Håkvikelva til sjøen er et gammelt vannverk i bruk til landbruksformål. Det er
forøvrig ikke registrert vannverk i området. Det må antas at de fritidsboligene som ikke anvender
borebrønn i fjell, bruker gravde brønner eller direkte overflatevann fra bekker, elver eller innsjøer.
Eventuelle drikkevannkilder som ligger i nedbørfeltet mot Beisfjorden omfattes ikke av
problemstillingene omkring utslipp av tunnelvann eller avrenning fra sprengsteinsdeponier, slik
planene foreligger pr. d.d.
4.2 Elver, bekker og innsjøer
I følge foreliggende planer om tunneltraseer og deponiområder (Tilleggsutbygging i Håkvikelva i
Narvik kommune. Overføring fra Tverrelva, Beskrivelse datert April 2010), vil avrenningen fra
anleggsarbeidene gå mot Storelva i Håkvikdalen. Den renner videre inn i Sjursheimvatnet og
Litlevatnet før den når Storvatnet.
Alle bekker, elver og innsjøer nedtsrøms påslipp av tunnelvann, nedstrøms sprengsteindeponier og ved
veganlegg og riggområder er potensielt utsatt for påvirkninger fra anleggsvirksomhet og senere fra
vegens driftsfase. For alle alternativene er det lagt til grunn at tunnelen drives fra Håkvikdalsiden, slik
at det ikke vil være aktuelt med en vurdering av forurensning av Tverrelva eller andre bekker/elver
som renner mot Beisfjorden.
11
NIVA 6020 - 2010
De ulike alternativene har noe forskjellige influensområder. Men alle vil gi en større eller mindre
påvirkning av Håkvikvassdraget fra utslippsstedet og ned til havet. Den største virkningen vil naturlig
nok komme i de næmeste resipientene. Avhengig av plasseringen av tunnelavløp og sprengsteindeponier vil dette være hovedelva, bielver eller mindre tilførselsbekker.
5. Omfang
5.1 Drikkevann
Tiltaket har lite omfang på drikkevannsreservoarer. Det er ikke å forvente at avrenningen fra tunnelvann eller sprengsteindeponier vil påvirke borebrønner i fjell. Evnt. gravde brønner i løsmasse vil også
være lite utsatt dersom de ikke ligger helt i nærområdet til utslipp/deponier. Drikkevann tatt direkte fra
bekker, elver og innsjøer kan være utsatt for forurensning dersom vanninntaket ligger nedstrøms
utslippene. Forskjellen i omfang mellom utbyggingsalternativene ligger i forskjellen i størrelsen på
anleggene og hvor lang tid resipientene blir utsatt for forurensningen. Virkninger fra tunnelvann vil
opphøre kort tid etter utslippene stoppes. Forurenset avrenning fra sprengsteindeponier vil vare en
lengre periode, men konsentrasjonene vil sannsynligvis være uproblematiske etter ganske kort tid.
5.2 Håkvikvassdraget
Under anleggsperioden vil utslipp av tunnelvann som inneholder høye partikkelkonsentrasjoner fra
borestøv og sprengt stein kunne få betydelig påvirkning på bunndyr og fisk i de nærmeste bekkene/elvene til utslippet. Ikke minst vil yngelbestanden kunne bli sterkt påvirket. Bekkene og elvene vil
slammes til. Av innsjøene nedover i vassdraget vil de som ligger nærmest til utslippene kunne bli
blakket av partikler. Det kan gi redusert planktonproduksjon, men også påvirke produksjonen av bunnlevende dyr og i siste instans redusere produksjonen av fisk. Vannet vil heller ikke egne seg som
drikkevann. Innsjøene nedover i vassdraget vil fungere som ”sedimentfeller”. Slik vil partikkelkonsentrasjonene bli redusert nedover i vassdraget. Det er derfor å anta at påvirkningen nederst i
vassdraget vil bli liten.
Kjemikalie- (særlig høy pH, NH3, olje) og partikkelutslipp i anleggsperioden vil kunne få store
konsekvenser for bestandene av bunndyr og fisk i de nærmeste bekkene og elvene. Som nevnt tidligere
vil sprengstoffrester medføre avrenning av bl.a. ammonium (NH4+). Dersom det brukes sprøytebetong
for tetting eller sikring vil det gi en noe høyere pH i tunnelvannet. Sammen gir ammonium og høy pH
ammoniakk (NH3) som er meget giftig for vannlevende dyr. Virkningen av et slikt tunnelvann vil være
betydelig i de nærmeste resipientene til utslippet. Av de andre stoffene som normalt følger med tunnelvannet vil de fleste være bundet i partikler. Dette er for eksempel metaller og PAH. Men også en del
av oljen fra sprengningen være emulgert og finnes som små partikler. Olje, søl og uhellsutslipp, fra
maskiner og riggområder vil bli liggende på vannoverflaten og etter hvert kunne grise til strender
langs elver og innsjøer.
En anslagsvis produksjon av finstoff og sprengstoffrester er angitt i Tabell 1. Ved bergening av
finstoff er det bare tatt hensyn til borestøv. Selve sprengningen vil også gi noe finstoff, men i mindre
mendger. Tap av udetonert sprengstoff kan variere mye avhenging av kvaliteten på fjellet. I
foreliggende beregning har vi anvendt et tap på 10 %. De korteste tunneltraseene vil naturlig nok
produsere minst forurensning.
12
NIVA 6020 - 2010
Tabell 1. Overslag over produksjon av borestøv (4.5 cm borehull), sprengsstoffforbruk og forventet
tap av udetonert sprengstoff (10%).
Alternativer
Hoved
A1
A2
B1
B2
C1
C21
C22
Lengde
m
4900
2700
2950
3750
4900
8500
7450
7200
Masseuttak Finstoff Sprengstoff Udetonert
tonn
tonn
tonn
tonn
100000
2646
147
14.7
50000
1458
81
8.1
59000
1593
88.5
8.85
75000
2025
112.5
11.25
100000
2646
147
14.7
200000
4590
255
25.5
175000
4023
223.5
22.35
170000
3888
216
21.6
Ved fullprofilboring vil steinmassen bestå av stein med gjennomsnittlig mindre kornstrørrelse enn ved
sprengning, men det vil produseres mindre mengder av finstoff. Derfor vil partikkelkonsentrasjonene
nedover i vassdraget avta raskere. Og problemstillingen omkring giftige ammoniakkutslipp er
fraværende ved profilboring.
Avbøtende tiltak
De forskjellige tunnelalternativene har bl.a. ulik lengde på tunneltraseene og derved ulikt potensiale
for forurensning både av partikler, sprengstoffrester og betongrester.
Avbøtende tiltak for å begrense partikkelutslipp fra gravearbeider og tunnelarbeider er normale krav
ved moderne anleggvirksomhet. Hvor strenge krav som settes har imidlertid vært variable fra anlegg
til anlegg. Erfaringsmessig har oppfølgingen og ettersyn av tiltakene også vært variable, og til dels
meget dårlige. Konsekvensen er at de ofte fungerer langt dårligere enn forutsatt. Oppfølging og
ettersyn med tilhørende overvåkning av avbøtende tiltak bør innskjerpes.
Normale tiltak for å redusere partikkelutslipp er sedimenteringsdammer. Det er viktig at disse har
tilstrekkelig størrelse/oppholdstid på vannet og kan tømmes ved behov. Ofte vil det settes større krav
til konsentrasjonene av partikkelutslipp enn det som er realistisk å få til med sedimenteringsdammer.
Det vil da være aktuelt å bygge ut med flere rensetrinn som filtrering og/eller utfellingsteknikker (for
eksempel sandfilter, felling, syklon).
Tiltak for å redusere konsentrasjonene av giftig ammoniakk er det tatt i bruk ved enkelte tunnelanlegg
de siste årene. Dette gjøres som regel ved surgjøring av tunnelvannet. Tiltak for å redusere den totale
nitrogenavrenning er imidlertid lite utviklet for tunnelvann.
Tiltak både for partikkelfjerning og ammoniakkfjerning bør settes i verk dersom det blir satt i gang
tunneldrift med konvensjonell fjellsprengning.
For å holde tilbake eventuelt oljespill i tunnelen bør det også installeres oljeavskiller.
Også ved fullprofilboring vil det være behov for partikkelfjerning. Det bør også installeres
oljeavskiller. Dersom det anvendes sprøytebetong vil pH kunne bli skadelig høy for dyreliv i
resipienten. Det må vurderes om det er behov for surgjøring.
13
NIVA 6020 - 2010
6. Konsekvensvurdering
6.1 Drikkevann
Tiltaket har liten konsekvens for registrerte drikkevannbrønner og vannverk. For eventuelle utgravde
brønner i løsmasser og drikkevann fra bekker, elver og innsjøer kan være utsatt for forurensning når
vanninntaket ligger nedstrøms utslippene og nær disse. Forskjellen i konsekvenser mellom de ulike
utbyggingsalternativene ligger i forskjellen i størrelsen på anleggene og hvor lang tid resipientene blir
utsatt for forurensningen.
6.2 Håkvikvassdraget
Anleggsperioden vil med stor sannsynlighet medføre betydelig økt partikkeltilførsel til nære
resopienter som bekker, elver og innsjøer. Ved konsensjonell sprengning sammen med bruk av
sprøytebetong, vil tunnelvannet også påvirke resipentene med giftig ammoniakk. Andre typer
forurensninger, som olje, PAH og tungmetaller, vil også i større eller mindre grad komme ut i
resipentene.
Ved fullprofilboring vil risikoen knyttet til avrenning av ammoniakk ikke være til stede.
6.3 Beisfjordvassdraget
Eventuelle drikkevannkilder som ligger i nedbørfeltet mot Beisfjorden berøres ikke av de
problemstillingene omkring utslipp av tunnelvann eller avrenning fra sprengsteinsdeponier som nevnt
for Håkvikvassdraget. Dette har sammenheng med at forurensingen vil bli minimal fra Tverrdalen
inntak når tunellen drives fra Håkvikdalen.
7. Videre undersøkelser
Valg av løsning utredes. Tiltaksbehov og krav til utslipp etter rensing avklares. Tunnelvann og
renseprosesser må overvåkes. De påvirkede resipientene overvåkes i henhold til Vanndirktivet.
14
NIVA 6020 - 2010
8. Litteratur
Alabaster, J.S. og Lloyd, R. 1982. Water quality qriteria for freshwater fish. Food and agriculture
organization of the United Nations. Butterworths, 2. edition, 361 s.
Bækken, T. 1998. Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse. NIVA rapport 3920.
Bækken, T. 2001. Virkninger av utslipp av tunnelvann på fisk og bunndyr i Mastebekken, Modum
kommune. Sluttrapport. NIVA rapport 4287.
Bækken, T. 2007. Overvåkning av vannkvaliteten i Drammenselva ved deponering av tunnelmasse. –
NIVA Rapport 5446-2007.
Bækken, T., Rygg, B. og Veidel, A. 2007. Rv. 311 Ringveg Nord Tønsberg- avrenning fra veg og
tunnel i anleggsfasen. Overvåkning av vannkvalitet og biologi i Homannsbekken og Ilene.
Sluttrapport. – NIVA Rapport 5471-2007.
Bækken, T. og Rygg, B. 2009. Rv. 300 Ringveg Nord Tønsberg- avrenning fra veg og tunnel i
anleggsfasen. Overvåkning av vannkvalitet og biologi i Vellebekken og Presterødkilen 2004 - 2008.
Sluttrapport – NIVA Rapport 5767-2009
Bækken, T. og Tjomsland, T. 2005. Utslipp av tunnelvann til Kortenbekken. Virkning på sediment og
biologi i Kortenbekken, Homannsbekken og Ilene naturreservat. NIVA Rapport 4948
Hessen, D.O. 1992. Uorganiske partikler i vann – effekter på fisk og dyreplankton. NIVA rapport
2787.
Hindar, A., Lydersen, E. og Kroglund, F. 1992. Ekstreme aluminiumskonsentrasjoner og lav pH i
Langedalstjønna i Lillesand kommune. Årsak, virkninger og mulige tiltak. NIVA-rapport nr. 2793
Jacobsen, P. M., Aanes, K. J., Grande, Kristiansen, H. og Andersen, S. 1987. Vurdering av årsaker til
fiskedød hos G.P. Jægtvik A/S. NIVA rapport O-87114.
15
NIVA 6020 - 2010
Vedlegg A. Kart over alternativer
16
NIVA 6020 - 2010
17
NIVA 6020 - 2010
18
NIVA 6020 - 2010
19
RAPPORT L.NR. 5634-2008
Overvåking NOAH
Langøya 2007
Strandsoneregistreringer samt
miljøgifter i blåskjell og
sedimenter