Transcript innspill til jordbruksoppgjøret

Til partene i jordbruksforhandlingene 2014
Landbruks- og matdepartementet
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Vår dato
19.3.2014
INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET 2014
Matindustrialliansen (MiA) ble etablert i et samarbeid mellom NNN og seks bedrifter.
Matindustrialliansen forvaltes av NHO Mat og Landbruk, NHO Mat og Drikke og Norsk Næringsog Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Vi har følgende innspill til jordbruksoppgjøret 2014.
Matindustrien er Norges nest største fastlandsindustri. Matindustrien har omlag 48 000 sysselsatte,
står for omlag 30 % av de totale investeringene i fastlandsindustrien og produserer varer til en verdi
av ca. 170 mrd. kroner. Matindustrien er spredt over hele landet, er en del av et variert næringsliv
og en vesentlig bidragsyter til velferdssamfunnet. Matindustrien er en del av fastlandsøkonomien
og er således også utfordret og påvirket av den høye produktiviteten og lønnsomheten i oljerelatert
sektor.
Jordas befolkning øker og velstandsveksten fortsetter. Det betyr økt etterspørsel av både mat,
energi og andre industrielle produkter. Denne etterspørselen skal dekkes samtidig med at
klimagassutslippene må reduseres. I dette framtidsscenarioet er det opplagt at bioøkonomien, dvs
produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene for jord, skog og marint, vil få en
større betydning i fremtidens næringsliv. I tillegg til å bidra til løsningene på vår tids største
oppgave – vil utviklingen av bioøkonomien gi den norske fastlandsøkonomien flere ben å stå på.
Skal vi lykkes med å realisere Norges potensial i bioøkonomien, må det til en langsiktig strategisk
satsing på de tre verdikjedene.
Styrke konkurransekraften til norsk matindustri
Råvarekostnadene utgjør en stor andel av de samlede kostnadene i norsk matindustri, men andelen
varierer. Jordbruksoppgjøret har påvirkning på utvikling i råvarepriser. Matindustrien mener derfor
at en viktig føring for årets jordbruksoppgjør må være en prisutvikling som bidrar til å sikre
matindustriens konkurransekraft.
Det er mange årsaker til at nivået og utviklingen på norske råvarepriser avviker fra våre naboland.
Hovedårsaken er de naturgitte produksjonsforholdene og det norske lønns- og kostnadsnivået. I
tillegg kommer valg tatt i de årlige jordbruksoppgjørene, og som er en del av gjeldende
landbrukspolitikk. Tidligere ble en stor del av disse særnorske kostnadsøkningene tatt ut i
markedet. Dette har svekket konkurransekraften til matindustrien. Resultatet av en svekket
konkurransekraft har i flere år vært økende import, og reduksjon i markedsandelen på
hjemmarkedet. Denne utviklingen må møtes offensivt og trenden må snus.
Sikre volum i alle produksjoner
Norsk matindustri er i dag i stor grad basert på og avhengig av norske råvarer. Slik vil det også
være fremover. Vi stiller oss derfor bak både Regjeringens og Stortingets ambisjoner om å øke
norsk matproduksjon. Skal man lykkes med det må man både bruke arealer i hele landet, og legge
til rette for et moderne og sterkt jordbruk.
Et moderne og sterkt jordbruk må igjen være basert på en tilfredsstillende økonomi i
primærproduksjon. Svak lønnsomhet reduserer interessen for å investere og produsere råvarer.
2
Dette ser vi i dag, særlig i produksjoner som storfe, korn og potet. For at matindustrien skal være
konkurransedyktig må den ha:
 Tilgang til et tilstrekkelig volum norske råvarer
 Tilgang på råvarer av riktig kvalitet
Forenkling
Regjeringen vil utrede en rekke endringer i rammevilkårene for den landbruksbaserte verdikjeden.
Vi er positive til en gjennomgang av ulike sider ved rammevilkårene for vår verdikjede. Vi tror
ordninger kan forenkles og reduseres, og at det i seg selv også kan være bidrag til økt verdiskaping,
og kan også bidra til å øke legitimiteten til ordningene og politikken. Vi tror også at pengene brukt
over kapittel 1150 på statsbudsjettet, kan brukes bedre og mer målrettet. Likevel er det viktig for
oss å understreke at premisset for eventuelle endringer, er at fremtidig volum i råvareproduksjonen
fra norsk jordbruk sikres. Uten norsk råvareproduksjon reduseres grunnlaget for en norsk
matindustri.
Matindustrien forutsetter også at alle forslag til eventuelle endringer blir grundig konsekvens
utredet før endringer besluttes gjennomført. Forutsigbarhet og balanserte markeder er avgjørende
viktig for norsk matindustri.
Matindustrialliansen (MiA) mener at hovedutfordringene fremover vil være å styrke
konkurransekraften i matindustrien og sikre fremtidig volum i råvareproduksjonen. Dette må også
være premissene for årets jordbruksoppgjør.
1) Hvordan møte utfordringene
Budsjettstøtte - og forsterket stimulans til effektiv produksjon
Budsjettstøtte utgjør en vesentlig del av inntektene i jordbruket. Med en lønns- og
kostnadsutvikling som overstiger våre naboland, og et begrenset rom for å ta dette ut i markedet, så
forutsetter vi at budsjettstøtten videreføres minst på dagens nivå i 2014/2015.
Det har vært – og pågår fortsatt – en sterk produktivitetsforbedring i hele verdikjeden. Fortsatt
effektivisering i verdikjeden er en forutsetning for videre vekst, innovasjon og investeringer.
Vi ønsker at virkemidlene skal stimulere produksjon og i den sammenheng ber vi avtalepartene se
på mulighetene til å vri støtten fra areal/dyr til produksjon, innenfor WTO-avtalens begrensninger.
Videre bør man vurdere heving av innslagspunktet for avkortning av tilskudd samt vurdere
utflating av dyretilskudd.
Konkurransedyktige råvarepriser
Det er en gjensidig avhengighet mellom landbruk og matindustri. Gode vilkår for norsk
råvareproduksjon er svært viktig for den norske matindustrien, samtidig er en konkurransedyktig
industri en forutsetning for avsetning av norske jordbruksprodukter. Behovet for å dekke inn
kostnadsøkninger og sikre en bærekraftig produksjonsøkonomi er viktige årsaker til økte
råvarepriser/målpriser i de ulike produksjonene. Konkurranseforholdene i det norske markedet er
nå slik at økt prisuttak er vanskelig for stadig flere varer.
Det er viktig for konkurransekraften til matindustrien at råvareprisgapet ikke øker sammenlignet
med våre handelspartnere. Prisutviklingen på norske råvarer må i hovedsak, og over tid, ikke
overstige råvareprisutviklingen hos våre handelspartnere, og at man i tider med store prisoppganger
ute, søker å redusere råvareprisgapet.
Velfungerende tollvern
Importvernet er et sentralt fundament for en sterk norsk mat- og drikkeindustri. Effekten av
importvernet er gradvis redusert siden 90-tallet. Konkurranseevnen til norsk matindustri må sikres
gjennom et velfungerende og forutsigbart importvern. Eventuelle framtidige norske tilpasninger
bør skje i forbindelse med dialog/forhandlinger med våre handelspartnere.
3
EØS-avtalen har åpnet for handel mellom Norge og EU. RÅK-ordningen skal muliggjøre handel av
bearbeidet mat mellom Norge og EU. RÅK-ordningen sørger for at norsk primærnæring fortsatt er
beskyttet, mens det er i prinsippet fri konkurranse på industrileddet. RÅK industrien utgjør en
betydelig del av norsk matindustri og RÅK ordningen er derfor av stor betydning.
Mange norske mat- og drikkebedrifter benytter seg av råvarer fra hele verden, råvarer som har
egenskaper og kvaliteter som ikke er naturlig å produsere i Norge. Det er viktig med fleksibilitet i
administreringen av tollvernet slik at en sikrer foredlingsbedriftenes behov for råvarer av ulik
kvalitet, men samtidig sikrer avsetning av norske råvarer. En lite fleksibel forvaltning av tollvernet
innebærer høye tollkostnader på import av råvarer som ikke kan fremskaffes i Norge. Dette svekker
norsk næringsmiddelindustris konkurranseevne sammenlignet med importerte ferdigvarer, samt gir
merkostnader for norske forbrukere. En slik praksis undergraver også legitimiteten for importvernet
for jordbruksvarer i Norge.
Kostnadsreduserende tiltak, gjennomgang av fôrpolitikken
Høyt generelt kostnadsnivå gjør det krevende å produsere mat i Norge. Vi tror at man ved
utforming av rammevilkårene må ha et sterkere fokus på hvordan redusere kostnadene. Grunnlaget
for økt volumproduksjon er effektiv utnyttelse av arealene.
MiA foreslår at det settes ned en arbeidsgruppe som drøfter fôrpolitikken, med sikte på en best
mulig bruk av arealene, som grunnlag for økt norsk matproduksjon. Innkjøpt kraftfôr utgjør ca. en
fjerdedel av de samlede kostnadene i primærproduksjon. En viktig problemstilling er om og
hvordan man eventuelt kan redusere norske kraftfôrpriser. Utgangspunktet for en slik drøfting er at
det fortsatt skal være lønnsomt å dyrke korn i Norge.
Skatt, særavgift og gebyr
Skatt, avgifter og gebyr er ikke en del av jordbruksoppgjøret, men er sentrale rammevilkår for alle
aktører i næringslivet. De har direkte effekt på økonomien og dermed også valgene som både
primærprodusenter og industri daglig står overfor daglig. Hvis det gjøres endringer i skatte- og
avgiftssystemet, så må konsekvensene kartlegges og negative utslag må kompenseres. Høyere
avgifter og gebyrer svekker konkurransekraften til norsk matindustri og bidrar til handelslekkasjer.
Det må være en målsetting å minske gapet i særavgifter og gebyrer til Sverige og Danmark.
2) Kjøtt- og egg
Storfe og sau/lam
Etterspørselen etter både storfekjøtt og sau/lam er større enn norsk produksjon. MiA foreslår derfor
at en både for storfe og sau målretter tilskuddene slik at de i enda større grad stimulerer
produksjon. Innføringen av et kvalitetstilskudd i 2013 var et bra tiltak, og MiA foreslår at man
vurderer å styrke den type ordninger.
En viktig kostnadsfaktor i grovfôrbasert husdyrproduksjon er kraftfôr. Kraftfôrprisene har
betydning for kostnadene og økonomien i disse produksjonene.
For flere kjøttslag er det utfordringer med å løfte økt pris ut til forbruker. MiA mener at en
ytterligere prisstimulans gir økt risiko for opptrapping av grensehandelen. Ytterligere prisoppgang
må derfor veies opp mot en vurdering av risikoen for svikt i etterspørselen. Økte budsjettmidler blir
i dette perspektivet enda viktigere for å sikre økonomien og produksjonen fremover.
Det er viktig å få økt storfekjøttproduksjon. Avtalepartene bes gjennomgå regelverk og
definisjoner, og forenkle dette, slik at ulike produsentgrupper og samarbeidskonstellasjoner
behandles likt, og produksjon av storfekjøtt opprettholdes og styrkes.

Økt prisuttak alene kan ikke dekke kostnadsveksten og behovet for
inntektsvekst i jordbruket.
4





Storfe og lam: Behov for å øke og bedre målrette budsjettstøtten. Vri tilskudd
for å stimulere produksjon og riktig kvalitet. Vesentlig heving av
innslagspunktet for avkortning av tilskudd for produksjon.
Viderefør dagens målpris (kr 31,64) for svin
Sau/lam: Etabler arbeidsgruppe for sau/lam som ble gjort for storfe i 2012.
Tilrettelegge importregimet(for enkelte kvoter) slik at importen kan skje på
produkter og kvaliteter som ikke virker pris pressende.
Forenkling av regelverket for ulike storfebesetninger for å sikre
likebehandling og øke produksjonen av storfekjøtt.
3) Melk
Norsk Mat- og drikkeindustris konkurranseevne henger sammen med at det er tilstrekkelig med
heltids melkeprodusenter som kan produsere råmelk til en konkurransedyktig pris og til riktig
melkekvalitet. Det er bred oppslutning om at produksjon av norske jordbruksråvarer skal økes, men
at det fortsatt vil være en naturlig avgang av antall melkeprodusenter.
Mia mener at det er viktig at det skapes forutsigbarhet, lønnsomhet og muligheter for
melkeprodusenter som vil investere langsiktig, og at bevilgninger over jordbruksavtalen derfor i
størst mulig grad må ytes med siktemål om å styrke heltidsbonden. Da er det nødvendig å både
vurdere de strukturelle og budsjettrelaterte virkemidler.
Rekruttering er av avgjørende betydning. Det er derfor viktig at myndighetene stimulerer yngre
melkeprodusenter til å satse på en karriere i melkeproduksjon. Det bør utvikles et spesifikt
investeringsstøtteprogram, gjerne rettet mot yngre bønder.
Økt vektlegging av kompetanseoppbygging er et forhold som må vektlegges. Både ledelses- og
økonomifag må få økt prioritet, og myndighetene bør bidra til å stimulere til samarbeid mellom
ulike myndighetsinstanser, næringen og kompetanseinstitusjoner. Det må vurderes å utvikle et
program etter en «mesterbrev» modell.




Konkurransesituasjonen tilsier at bedring av økonomien i melkeproduksjonen
må skje primært ved økt budsjettstøtte. Målprisøkninger må begrenses slik at
det tar hensyn til matindustriens konkurranseevne.
Gradvise tilpasninger i tilskuddssystemet for å stimulere produksjon
La det være ett og samme kvotetak for samdrifter og enkeltmannsforetak
Gi investeringsstøtte for å bedre rekruttering og struktur i landbruket.
4) Korn, mel og kraftfôr
Prisnedskriving og matkorntilskudd sikrer konkurransekraften i verdikjeden for korn
Prisnedskriving (PNS) til norsk korn reduserer både møllenes og kraftfôrprodusentenes
råvarekostnader. Redusert pris på det norske kornet reduserer samtidig behovet for toll på
importerte karbohydrat- og proteinråvarer.
Ved jordbruksoppgjøret i 2013 ble matkorntilskuddsordningen lagt om og baseres nå på forbruket
av norsk korn. Samtidig hensyntas matkorntilskuddet ved tollfastsettelsen for importert matkorn.
Omleggingen ble positivt mottatt i verdikjeden for bearbeiding av korn. Det er fremdeles tidlig å
trekke konklusjoner, men det kan synes som at dette fører til en positiv utvikling for bransjens
konkurransekraft. For første gang siden 2006 ser vi at fallet i matmelsproduksjonen har stoppet opp
og veksten i importen har flatet ut.
For å opprettholde konkurransekraften i bransjen blir det derfor viktig ved årets jordbruksoppgjør å
videreføre prinsippet om at en eventuell målprisøkning kompenseres fullt ut med
prisnedskrivningstilskudd eller matkorntilskudd (eller en kombinasjon av disse).
5

Prisøkninger i jordbruksoppgjøret på korn, erter og oljefrø må kompenseres fullt
ut med prisnedskriving korn og/eller matkorntilskudd.
Arbeidsgruppe for å gjennomgå fôrpolitikken
Høyt generelt kostnadsnivå gjør det krevende å produsere mat i Norge. Vi tror at man ved
utforming av rammevilkårene må ha et sterkere fokus på hvordan redusere kostnadene. Grunnlaget
for økt volumproduksjon er effektiv utnyttelse av arealene.
MiA foreslår at det settes ned en arbeidsgruppe som drøfter fôrpolitikken, med sikte på en best
mulig bruk av arealene, som grunnlag for økt norsk matproduksjon. Innkjøpt kraftfôr utgjør ca. en
fjerdedel av de samlede kostnadene i primærproduksjon. En viktig problemstilling er om og
hvordan man eventuelt kan redusere norske kraftfôrpriser. Utgangspunktet for en slik drøfting er at
det fortsatt skal være lønnsomt å dyrke korn i Norge.

Etabler arbeidsgruppe for å gjennomgå fôrpolitikken, inklusiv en vurdering
hvordan norske kraftfôrpriser kan reduseres.
Styrking av kornproduksjon
Både Regjeringen Solberg og Stortinget har ambisjoner om å øke matproduksjonen. Skal man
lykkes med å styrke og øke norsk kornproduksjon er det flere grep som kan gjøres, men felles for
de fleste er at uten en god økonomi i produksjonen så vil man ikke lykkes med å stabilisere
utviklingen. MiA støtter matmeldingens ambisjoner samt ekspertgruppen for korn som la frem sine
konklusjoner i 2013, men hvor vi spesielt vil fremheve:


Innrett tilskuddsmidler for å stimulere produksjon fremfor areal.
Fokus på kvalitet, og forsterket innsats på kompetanse/agronomi
Matkornkvalitet
Kornhøsten 2013 kom ut med det laveste proteinnivået vi har erfart for mathvete i Norge. MiA
mener det er viktig at kornprodusenten tilpasser seg etterspørselen i markedet, og støtter forslagene
fra arbeidsgruppen som har diskutert dette, som anbefaler økt prisdifferensiering.
Frakttilskudd korn og kraftfôr
Fraktordningene på korn skal bidra til å sikre konkurransedyktig og lik pris på korn til mat og korn
kraftfôr over hele landet. Fraktordningene er derfor en viktig del av landbrukspolitikken. De senere
år har mellomfrakttilskuddet ikke fulgt med på fraktkostnadsutviklingen. Stedfrakttilskuddet på
kraftfôr er viktig for utjevning av kraftfôrkostnader over hele landet og gir grunnlag for en
husdyrproduksjon over hele landet. Det er derfor viktig å videreutvikle og styrke de eksisterende
frakttilskuddsordningene, slik at kanaliseringspolitikken opprettholdes.

Styrke både mellomfrakt- og stedfraktsordningen for korn og kraftfôr.
5) Grøntsektoren
Gartneri og hagebruk, inklusiv potet, er en viktig del av norsk jordbruksproduksjon og utgjør ca. 16
% av den totale verdien av primærproduksjonen. Næringen har i mange år hatt økende import og
det er en utfordrende konkurransesituasjon. Næringen henter det vesentlige av sin inntekt fra
markedet, og er derfor avhengig av forutsigbare rammebetingelser som bidrar til å styrke økonomi
og utviklingsmuligheter.
Ved stortingsbehandling av landbruksmeldingen (Meld St. 9 (20011-2012) uttalte næringskomiteen
at gartneri-/hagebrukssektoren (grøntsektoren) er en viktig del av norsk landbruksproduksjon, og
står for et vesentlig bidrag til verdiskapinga i jordbruket. Komiteen viste til at det er markedsvekst i
sektoren, og er opptatt av at den norske produksjonen utvikles med gode produkter og
videreutvikler sin posisjon i markedet.
6
MiA mener at jordbruksoppgjøret 2014 må legge til rette for en økt norsk produksjon innen
gartneri- og hagebrukssektoren, og foreslår å gjennomføre tiltak som kan styrke norske produkters
preferanse i markedet og som gir muligheter for prisøkninger på produktene.



Videreutvikle direkte inntektsgivende støtteordninger
Bedre mulighetene for investeringsstøtte
Styrke forskning, utvikling og rådgivning
6) Potet og bearbeidede potetprodukter
Styrking av konkurransesituasjonen til bearbeidede potetprodukter
Verdikjeden til potet er avhengig av en hel verdikjede fra råvareprodusent til næringsmiddelindustri
og videre til ferdigvarer. Uten konkurransekraft i alle ledd i verdikjeden, vil det være vanskelig å
opprettholde en hel verdikjede fra jord til bord med bakgrunn i norske potetråvarer. For å sikre
avsetning av norske potetråvarer er det viktig at virkemidlene både innenfor "avrensordningen" og
RÅK er dimensjonert slik at norske varer blir konkurransedyktige.
Potetindustrien og potetprodusentene er avhengige av at det foredles nye potetsorter som er
tilpasset industriens behov, og som gir høy og stabil produksjon av høy kvalitet. Potetforedling
krever tid og kapital. Potetindustrien bidrar i dag til potetforedlingen, men ønsker at bidraget over
jordbruksforhandlingene styrkes ytterligere.
Det er skjedd en enorm spesialisering innen potetproduksjonen de siste 10-12 årene. Fra 1999 til
2011 er antall potetdyrkere redusert med 76 %, samtidig har gjennomsnittsarealet per potetdyrker
økt med 356 %. De potetdyrkere som har investert store beløp for å kunne drive rasjonelt med
potetproduksjon, er samtidig de som rammes hardest når det blir vanskelige værforhold. Med
dagens ordning kan man få utbetalt maks 500 000 kroner i avlingsskadeerstatning. Det er for lavt
for de som driver stort innen potetproduksjon. Myndighetene må være villige til å bygge opp et
sikkerhetsnett rundt dem som er villige til å spesialisere seg innen potetproduksjon og øke
maksbeløpet for erstatning.
Skal industrien kunne produsere på norsk råvare hele sesongen, må bonden kunne lagre potetene
helt frem til ny høstesesong. Dette krever at bøndene investerer i gode lagerfasiliteter med
kjølemuligheter. Muligheter for støtteordninger til gode lagerfasiliteter må bedres.
MiA har følgende forslag til hvordan styrke konkurransekraften til foredling av norske
potetråvarer:


Bedre støtteordninger til bygging av lagerkapasitet og heve makstaket for
avlingsskadeerstatning
Styrke støtten til sortsutvikling av potet tilpasset industriens behov.
7) RÅK-ordningen
RÅK- ordningene skal bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt
bearbeidede jordbruksprodukter basert på bruk av norske jordbruksråvarer. En utvikling der norske
priser på jordbruksråvarer stiger mer enn i EU vil forverre konkurransekraften til norsk matindustri.
Dette er uheldig. I stedet bør man søke å redusere råvareprisgapet ved å ikke øke norske priser like
mye i perioder med høy prisvekst ute. Med økende grad av bearbeiding av råvarene øker RÅK
industriens betydning i norsk matindustri. Det blir derfor stadig viktigere at ordningen fungerer
etter intensjonen, og at det settes av nok midler. Med økende prisforskjeller så øker incitamentet for
aktører til å tilpasse resepter. Dette er mulig da en rekke varer, spesielt innenfor meieri, er lett
substituerbare. Dette betyr at RÅK industrien i større grad enn tidligere må bli målepunktet for
hvor store pris- og kostnadsøkninger som er mulig å ta ut i verdikjeden for mat.
7
MiA mener også at det bør gjøres endringer i implementeringstidspunkt for nye satser, og at
vareutvalget bør utvides.



Prisutviklingen på norske råvarer må i hovedsak, og over tid, ikke overstige
råvareprisutviklingen hos våre handelspartnere, og at man i tider med store
prisoppganger ute, søker å redusere råvareprisgapet.
MiA mener det er rom for å utvide vareomfanget i
prisnedskrivningsordningen.
Rammen for RÅK må tilpasses vareutvidelser og faktiske behov i industrien
8) Velferdsordningene
Velfungerende velferdsordninger i landbruket er en viktig forutsetning for rekruttering til
landbruket. For å ha kvalifisert arbeidskraft disponibel, som ledd i effektiv drift, når den enkelte
produsent ønsker fri og ikke minst ved sykdomsavløsning, er det viktig at både tilskudd og
regelverk holder tritt med utviklingen.
Det er viktig at dokumentasjonskravet ved ferie og fritidsavløsning blir opprettholdt. Dårlig
likviditet hos bonden kan føre til at tilskuddet går inn i driften, med det resultatet at vi får mer
slitasje og sykdom hos den enkelte gårdbruker. Tilgang til kvalifisert arbeidskraft vil bli vanskelig
for de som ønsker ferie, fritid og ikke minst ved sykdomsavløsing. Det vil også bli vanskelig å
opprettholde landbruksvikarordningen. Refusjonsordning er grønn støtte i WTO, uten krav til
reduksjon. Hvis ordningen blir omgjort til et direkte tilskudd risikerer en krav om reduksjon, eller
forandringer i andre ordninger.
Vi mener også det er grunnlag for å se på ulike sider ved både landbruksvikarordningen og
refusjonsordningen ved sykdom. Den siste med tanke på muligheten for å kutte et ledd i
saksbehandlingen.
På generelt grunnlag er det viktig at tilskuddet i alle ordningene hvert år minst følger
kostnadsutviklingen, ved å leie arbeidskraft. Utviklingen viser at en i dag har færre dager med
avløsing for tilskuddet enn tidligere år. Samtidig er egenandelen en betaler ved sykdom øket.
Oppsummert har vi følgende innspill for å sikre fortsatt gode ordninger;




Oppretthold dokumentasjonskravet ved ferie og fritidsavløsing
Evaluer landbruksvikarordningen for å se om den fungerer etter intensjonen.
Evaluer refusjonsordningen ved sykdom, med tanke på å kutte et ledd i
saksbehandlingen(i dag både kommune og fylke)
Tilskudd som følger kostnadsutviklingen
9) Videreføring arbeid med rekruttering- og kompetanseutviklingen i matindustrien
Tilgang på rett kompetanse er en avgjørende faktor for at vi skal ha kvalitet, innovasjon,
teknologisk utvikling og produktutvikling i norsk matproduksjon. Da norsk matindustri i økende
grad er utsatt for internasjonal konkurranse er rett kompetanse og rekruttering av de dyktigste
medarbeiderne en av de største utfordringene matindustrien står overfor.
Dette var bakgrunnen for at det treårige, felleseide kompetanseprosjektet FEED ble etablert. Bak
FEED står NHO Mat og Landbruk, NHO Mat og Drikke og Norsk Nærings- og
Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Prosjektet er nå avsluttet og ferdig evaluert. Evalueringen viser at
det absolutt er behov for en videre felles satsning på rekruttering og kompetanseutvikling i
matindustrien.
8
Prosjektets eiere ønsker å fortsette å samarbeide og viderefører FEED som en felles plattform for
arbeid med kompetanse i matindustrien. Målet er å styrke matindustriens konkurransekraft og
rekrutteringsgrunnlag gjennom kompetanseutvikling og profilering av industrien.
Det er viktig å jobbe videre med omdømmebygging og rekruttering, samarbeid mellom
utdanningssektor og næringsliv, styrke de ansattes kompetanse og utdanninger som svarer på
matindustriens kompetansebehov.
De utfordringer FEED er satt til å løse, er av en karakter som det er svært viktig å arbeide
langsiktig med. Matindustrien må regne med å være hovedfinansiør i en videreføring av FEED,
men det er både naturlig og avgjørende for videre drift, at det settes av midler over
jordbruksoppgjøret til del finansiering av aktiviteter innen de prioriterte arbeidsområdene.
Til dette arbeidet foreslår MiA at det settes av 1. mill. kroner over LUF på jordbruksavtalen, til å
delfinansiere en videre satsning for å sikre en kompetent norsk matindustri.

Sett av 1 mill. kroner over LUF til å delfinansiere satsing for å sikre en
kompetent norsk matindustri.
10) Målretting av forskningsmidler under jordbruksavtalen
MiA er opptatt av forskning og utvikling i jordbruket og verdikjeden for mat. I tillegg til
naturvitenskaplige prioriteringer mener vi at samfunnsvitenskapelige områder må prioriteres. I de
siste årene har konkurransedynamikken i verdikjeden for mat endret og en adekvat forståelse av
samfunnsøkonomiske konsekvenser mangler fortsatt. Vi vil derfor be om at forskning på dette
området, herunder analyse av konkurranse i vertikale forhold, kjøpermakt og markedsdominans
knyttet til moderne dagligvarekjeder og moderne distribusjon og koblinger mellom de to nevnte
kjedeleddene prioriteres.
Med vennlig hilsen
Matindustrialliansen
Jan Egil Pedersen (leder)
Norsk Nærings- og
Nytelsesmiddelarbeiderforbund
Roald Gulbrandsen
Sekretariatsleder
Gaute Lenvik (adm.dir.)
NHO Mat og Landbruk
Knut Maroni (adm.dir.)
NHO Mat og Drikke