Transcript Sommer 2013 - Kirkeniland

MENIGHETSBLADET
For søndre land
NR. 2, ÅRG. 74
SOMMER 2013
Sankt Hans
«Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans
navn. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så
alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset,
men han skulle vitne om lyset.» (Joh 1,6–8)
Menighetskontoret Oppistua,
2860 Hov
Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71
Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.
Organist/korleder (deltidsstilling):
Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76
Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62
Kirketjener i Hov og Enger:
Steinar Hagen, tlf: 922 57 734
E-post: [email protected]
Sogneprest Øystein Wang,
tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]
Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen,
tlf: 61 12 66 74.
[email protected]
Kontortid: Hver dag 10.00-14.00
Menighetssekretær Arnhild Hagenborg
tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@
sondre-land.kommune.no
Organist Gudbrand Tandberg,
tlf: 61 12 66 75 E-post: gudbrand.tandberg@
sondre-land.kommune.no
Mobil 980 13 117
2
Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:
Øistein Sveum, tlf: 920 28 711
Kirketjener i Skute:
Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008
Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder
2860 Hov, tlf: 61 12 24 68
Fluberg menighetsråd
Elsa Karin Brenden, leder.
Søndre Land menighetsråd
Mikal Myrland, leder.
Skute menighetsråd
Ann Jorunn Odden, leder.
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2013
Foto: Gitte Bergstuen
Midtsommer – lyset er på sitt mest intense. Da feirer vi
Sankt Hans eller Jonsok til minne om døperen Johannes. Han
som ikke selv var lyset, men som vitnet om Lyset. Johannes`
bursdag feirer vi når lyset rundt oss er på det sterkeste. Men
et halvt år fram- – i mørketiden rundt jul – feirer vi han som
sier at han er Lyset.
Det er en form for balanse som også har å gjøre med at
Jesu tremenning- døperen Johannes eller «Hans» i følge Lukasevangeliet er født et halvt år før Jesus. Vi leser at Maria
dro på besøk til sin slektning, Elisabeth og fikk en bekreftelse
på engelens ord til henne. De skulle begge bli mødre om kort
tid og ble begge redskaper for Guds mektige gjerninger.
De to guttene har mange likhetstrekk men var også svært
forskjellige.
«Vend om for himmelriket er nær», ropte Johannes ut.
Johannes levde et enda mer radikalt liv enn Jesus.
Sannsynligvis var han med i en form for religiøs orden
eller sekt. Det finnes mange likhetstrekk mellom Johannes og radikale religiøse jødiske grupper som levde i
søllibat og askese. Johannes levde ute i ørkenen, ikledd
en kamelhårs-kappe. Han spiste gresshopper og vill honning. Han samlet disipler rundt seg – og i store mengder dro folk ut for å bli døpt av ham i Jordanelven.
Johannes var en botspredikant, forkynte et klart budskap om
at folk måtte forlate den veien de gikk på og vende om. Og
en storfolkemengde kom og ble døpt, som et tegn på omvendelse.
Har Johannes et budskap til oss i 2013? Ja, i høyeste grad.
«Vend om – for himmelriket er nær. Selg det du eier, del
godene, ikke tenk så mye på deg selv og de materielle ting.
Lev enklere – Søk Gud, samle deg ikke skatter på jorden,
men i himmelen. Du må forandre livsstilen din!» Slik kan
vi kanskje oversette hans budskap, til vår tid. Jesus lignet på
sin slektning, Johannes. De hadde mye til felles, selv om Jesus
bragte med seg noe helt nytt.
La oss ta med oss botspredikanten Johannes når vi feirer
St. Hans. Men la oss likevel først og fremst konsentrere oppmerksomheten mot den personen som Johannes pekte på:
«Se, der Guds lam som bærer verdens synd», sa Johannes
om Jesus. «Han skal vokse, jeg skal avta». Det sanne lys som
lyser for hvert menneske feirer vi også i St. Hanstiden. Her er
det tilgivelse og nåde for oss alle. Hos Jesus finnes ny kraft og
styrke til å leve. God St.Hans-tid !
Øystein Wang
Priser for utleie av Hovland:
inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,
For kjøkken og peisestuene
inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,
For kjøkken og kaffestue
inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum,
tlf: 61 12 23 74.
Menighetsbladet er trykket hos
Merkur Trykkeri, Oslo
Redaksjonskomité:
Harald Fremstad
Runa Bjone
Øyvind Sporild
Gitte Bergstuen
Øystein Wang
Thor Johannes Wang (layout)
Stoff til neste nummer må være
levert innen 30. august.
Bibler til alle elever
på 5. trinn i Søndre Land.
Mari, Tuva, Viktoria og Sigurd har nettopp fått sine nye bibler
Hvert år deler de tre menighetene i Søndre Land ut Bibler til
alle elever på 5. trinn. Prestene
kommer inn i klassene og har en
undervisningstime der vi forteller
om hva Bibelen er. Elevene lærer
også hvordan de kan finne fram i
Bibelens mange bøker og slå opp
bibelsteder på en enkel måte.
Gitte var nylig på besøk på
Landåsen skole og delte ut bibler
til elevene der:
«Får vi tegne Jesus?» Jeg møter
noen ivrige og imøtekommende
5.-klassinger på Landåsbygda Montesorri skole. Ungene får lovnad om
at de skal få tegne,men først skal de
få bibelen sin.» Hva handler Bibelen
om», spør jeg. «Gud og Jesus Kristus», kommer det kjapt. Så kjapt at
jegmå dra litt på smilebåndet. Her
er det tydelig at noen kan litt om
bibelen. Elevene synes det er veldig
tynne blader i boka,og blir overrasket når jeg forteller at bibelen består
av 66 bøker. Det er ikke lett å finne
fram i en så innholdsrik bok, så vi
bestemmer oss for å øve på å slå
opp . Jeg forklarer at de forskjellige
bøkene er delt inn i kapitler og vers
slik at det skal bli lettere og finne
fram. Etter hvert,med litt hjelp fra
hverandre,finner vi fram til både
skapelsesberetningen i 1.mosebok
og juleevangeliet hos Lukas. Og så er
det tid for å tegne Jesus.
Tekst og foto: Gitte Bergstuen
Fakta om bibelen.
■■ Bibelen er kristendommens hellige
skrift.
■■ Ordet bibel kommer av det greske
ordet biblia som betyr bibliotek
■■ Bibelen består av 66 bøker, 39 bøker
i Det gamle testamentet(GT) og 27
bøker i Det nye testamentet(NT)
■■ For det meste er den skrevet på to
språk, GT på hebraisk og NT på gresk
■■ De eldste skriftene er antakeligvis
nedtegnet omkring år 700 f.kr og de
yngste trolig år 120 e.kr.
■■ Den er skrevet av ulike mennesker
over lang tid
■■ Den handler om Gud og mennesker
og forholdet dem imellom
Bibel-Quiz
1: Hva heter det fjerde evangeliet?
7: Hvor mange Mosebøker er det i GT?
2: Hvem har skrevet flest brev i Det nye testamente?
8: I hvilket kapittel i 1. Mosebok hører vi om slangen?
3: Hva heter Bibelens siste bok?
9: Hvem var det som døpte Jesus?
4: Er Salmenes Bok i Det Gamle eller nye testamente?
10: Hos hvilken evangelist finner vi Juleevangeliet.?
5: Hva het Paulus før han ble en kristen?
11: I hvilket Evangelium står Bergprekenen?
6: I hvilket evangelium står lignelsen om den bortkomne sønn?
12: Hvem var det som hjalp mannen som falt blant røvere (Luk 10)
Fasit: 1: Johannes, 2: Paulus, 3: Johannes Åpenbaring, 4: GT, 5: Saul, 6: Lukas, 7: 5 bøker, 8: Kapittel 3, 9: Døperen Johannes, 10: Lukas, 11: Matteus, 12: En samaritaner
Sommer 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
3
En arbeidsplass på hjul
Det er sommer, det er sol og mange lyder
som kommer fra kirke­gården…
Dette kunne vært starten på en
småskummel novelle. Men det
er det ikke. Kirketjener Steinar
Hagen forteller imidlertid følgende historie; det var ungjenta
som var mørkredd og ekstra ille
var det når hun på vei hjem i
mørket måtte gå forbi kirkegården. En kveld hun kom gående
hjem etter trening , så hun en
gammel dame som sto ved inngangen til gravlunden. «Så fint at
du står her,» sa jenta, « for jeg er
så innmari redd for å gå forbi alle
gravene i mørket.» Den gamle
damen følger den unge forbi
kirkegården, da de skilles takker
jenta pent for følge og den gamle
svarer; «Bare hyggelig det, jenta
mi. Jeg forstår godt at du gruer
deg til å gå forbi her, for jeg var
like redd som deg da jeg levde.»
4
Vi som er samla i utkanten
av kirkegården ler godt av Steinars historie. Gressklippere og
sandblåsermaskin har fått ei lita
pause. Det er sol og varmt. En
sånn deilig og frodig sommerdag
hvor ferien enda ikke er brukt
opp.Vi står i skyggen av den røde
store bilen som like før St. Hans
og i forkant av elgjakta hvert år
er å se i Søndre Land. Skrifthugger, står det på bilen. Det er navnet på et firma som sørger for at
navn, annen pynt og tekst blir
pent preget inn i gravsteiner. Det
er Emil Eide, Bernt Inge Eide og
Cecilia Ohayas Eide som arbeider i «Skrifthuggerne». – Og, ja,
de er i familie med hverandre.
Emil er onkelen til Bernt Inge og
Bernt Inge er gift med Cecilia.
Emil eier firmaet, men planen
er at Bernt Inge skal ta over om
ikke så lenge. Familien Eide
kommer fra Eide på Nordmøre,
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2013
men de arbeider mye i Hedmark
og Oppland. Og det kommer de
til å fortsette med. Emil forteller at de er avhengig av et godt
samarbeid med kirketjenerne
på de forskjellige stedene. Om
du vil benytte «skrifthuggernes»
tjenester må du først ta kontakt
med den kirketjeneren som
arbeider på den kirkegården du
har ansvar for gravsted.
Arbeidet utføres i og utenfor bilen. Inne i bilen har de
en sandblåsermaskin, men før
steinen settes i maskina, former
Bernt Inge bokstaver og tegn
med stødig hånd. «Hender det
at det blir skrivefeil? «Ja, det har
hendt. Særlig er det vanskelig å
få det riktig på gravsteinene som
skal skrives på arabisk, en prikk
feil og ordet får en helt annen
betydning.» «Biskopen vår er
fra Nordmøre, forteller jeg, en
dyktig biskop.» Eide familien var
Bernt Inge Eide, Cecilia Ohayas Eide, Emil Eide,
Steinar Hagen og Ole Andreas Breviken foran
arbeidsplassen til «Skrifthuggerne»
Takk til
Christina Grevbo
For en måned siden – i midten av mai – ble
Christina Grevbo ansatt som ny sogneprest i
Kapp og Nordlien.
Christina har vært prostiprest i Hadeland og
Land prosti i de siste to årene, fra august 2011.
Den 1. september slutter hun i dette vikariatet
og starter i sin første faste prestestilling i
Østre Toten.
Vi føler er blitt godt kjent med Christina her i
Søndre Land. Hun har hatt gudstjenester, dåp,
vielser, begravelser og konfirmantundervisning her i våre menigheter, særlig i forbindelse med Gittes permisjon i 2012. Mange har
satt pris på Christina som prest og føler at de
er blitt møtt med vennlighet og omsorg. Hun
er levende og engasjert som person, med en
egen evne til å formidle det kristne budskapet
på en enkel og spennende måte. Hun har også
vært en god kollega for alle oss som jobber i
kirken i Søndre Land – og i hele prostiet.
ikke klar over det, men kan fortelle
at det er mange som heter Fiske
både i Kristiansund og på Freia.
Det er tirsdag formiddag og det
er mange som har tatt turen til kirkegården denne dagen. Det klippes,
plantes og vannes. For mange er det
viktig å ha et sted å gå til for å minnes sine kjære.Vi er heldige som
har fem vakre kirkegårder i Søndre
land, alle i nærheten av en kirke.
Kirke­tjenerne våre legger mye arbeid for at det skal se pent ut der.
En varm takk til dere!
Gitte B
Vi vil takke Christina for alt hun har gitt – for
alle gode møteplasser de siste to årene. Vi vil
få ønske henne alt godt – og Guds velsignelse
– i nye og spennende utfordringer som prest i
Østre Toten.
Kirketjenerne i Søndre Land:
Steinar Hagen,
tlf: 922 57 734, Hov og Enger.
Ole Andreas Bredviken,
tlf: 922 57 734, Skute.
Øistein Sveum, tlf: 920 28 711,
Fluberg og Landåsbygda.
Sommer 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
5
Fra Midtberg
til Miami
Vielse i Hov kirke
- og feiring ti heile dager til ende.
De satser sikkert på en enkel bryllupsfeiring, tenkte
jeg, da min gode tidligere nabo Siri Odnæs ringte en
høstdag og spurte om det lot seg gjøre å ha vielse i
Hov kirke på en onsdag i mars. – Det går veldig bra,
svarte jeg og skrev inn datoen i utleieboka: 6. mars
2013.
Først på vigselsamtalen i Hov kirke tre uker før vielsen
forsto jeg hvor feil jeg hadde tenkt: Denne bryllupsfeiringen skulle vise seg å bli den kanskje mest avanserte i hele
Søndre Lands historie. I alle fall den med størst logistikkutfordringer. Planen til Siri Odnæs og Claes Høibakk var
å ta med 30 gjester «over dammen» og til feiring på cruise
i Caribien- etter å gjennomføre første del av feiringen med
rundt 70 gjester på Midtberg gård i Hov.
6
Menighetsbladet for Søndre Land | Så kommer bryllupsdagen, onsdag den 6. mars. En stemningsfull ettermiddag i Hov. Fakkelbokser lyser opp veien
ned mot kirken når bruden ankommer og følges inn i kirken av sine to forlovere. Levende lys langs benkeradene og
de mange tulipanene skaper en egen fin atmosfære Vielsen
blir en fin opplevelse, med orgelmusikk og sang.
Temaet for prestens tale gir seg nærmest av seg selv:
Ekteskapet som en reise sammen, til nye og ukjente steder.
En reise der Gud også er til stede med sin hjelp og omsorg.
«Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet
ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.» (Salme 139, 9-10)
Siri og Claes sier «ja» til hverandre -og deres reise som
mann og kone kan begynne. Første etappe foregår i nyanskaf-
Sommer 2013
fet amerikansk bil: En rød Chevrolet Pick
Up 57-modell som tar brudeparet trygt
opp de bratte bakkene forbi deres hjem og
bort til gode venner og naboer på Midtberg gård der feiringen foregår utover
kvelden og natten. Men mange av gjestene
må bryte opp tidlig for å rekke det tidlige fly. Brudeparet blir kjørt til hotell ved
flyplassen sent på kvelden, mens mange
av de andre gjestene kommer innover i
minibuss grytidlig den 7. mars.
På kvelden den 8. mars, klokken 19.45
ankom store deler av reisefølget Miami –
og helgen ble benyttet til sightseeing og
shopping. Søndag startet selve cruiset på
ettermiddagen og tok dem til Bahamas
på mandag. Så fortsatte reisen med stopp
på Jamaica, på Grand Camen og de kom
til Cozumel i Mexico på fredag, før båten
vendte tilbake til Miami den påfølgende
søndag, etter en ukes bryllupscruise.
- Trivdes bryllupsgjestene godt underveis?, spør jeg brudeparet
- Ja, vi reiste sammen med veldig fornøyde bryllupsgjester og opplevde mye
fint sammen, med gode måltider og arrangementer på båten og badeaktiviteter
og fine besøk i land, gav det oss mange
gode minner sammen.
-Hadde dere en spesiell bryllupsmiddag underveis?
- Ja, torsdag mens vi lå ved Grand
Camen hadde vi en fantastisk bryllupsmiddag om bord, forteller Claes og Siri.
-Besetningen gjorde en fantastisk jobb
med å lage bordkort , dekke bord og å
pynte. Gjestene kunne velge fra en treretters a-la carte-meny, og det ble et flott
måltid og en fin feiring.
Vel tilbake i Miami, dro de fleste gjestene ganske raskt tilbake til Norge, mens
Siri og Claes dro til Orlando en ukes tid,
Sommer 2013 | der de fikk oppleve Disney World, Universal studios, Kennedy space senter, og
mye annet Orlando har og tilby, sammen
med Henrik og Claes´ far, Tor Høibakk.
- Vil dere anbefale en slik feiring for
flere brudepar?
-Ja, absolutt, svarer brudeparet. Vi
følte det ble en glimrende to-deling av
feiringen. En noe mindre gjesteliste ble
det jo på turen, og gjestene måtte naturlig nok være med på å betale deler av
reisen, men vi tror at utgiftene totalt sett
ikke ble mye mer enn et vanlig bryllup.
Og opplevelsene enda rikere!
Vi takker brudeparet for at vi også fikk
være med - som gratispassasjerer- på litt
av bryllupsreisen – og vi ønsker Siri og
Claes god reise videre sammen!
Øystein Wang
Menighetsbladet for Søndre Land
7
Konfirmanter, kirke og tro
Jeg kan huske mitt første møte med
kirkerommet. Jeg var ung, satte meg
på bakerste benk og kjente en lengsel
som åpna seg. Det var innmari fint.
Ikke noe annet rom har gitt meg den
samme følelsen. Selv ikke redselen for
å sitte og stå på feil steder overskygget den. Lengselen som åpna seg var
ikke aleine. Det var som om den hørte
hjemme i kirkerommet. Her ble den
møtt. Ikke av prestens livsfjerne ord,
ikke av en uforståelig liturgi, men av
noe. Noe jeg ikke hadde ord for. Var
det takhøyden? Var det den hellige
ånd? Var det symbolene? Jeg reflekterte ikke over det, kjente bare at jeg
hadde lyst å grine. Ingen vond gråt,
men en sånn som kan komme når du
møter en du ikke har sett på lenge.
En du er veldig glad i, en du vet at
du hører sammen med på tross av alt
som holdere dere fra hverandre.
Jeg har mange ganger undra meg
over at ikke flere bruker kirkerommet oftere. Jeg mener ikke at en skal
ha dårlig samvittighet om en ikke
går i kirka, men de fleste av oss som
bor her er døpt, vi er medlemmer, vi
er kristne og vi eier kirka sammen.
Hvorfor møtes vi så sjelden der?
Oppleves det kirka har å tilby som lite
relevant?
I disse dager har vi konfirmert 51
ungdommer i Søndre Land. Fjorten/
femtenåringer som har gledet seg til
gavene på konfirmasjonsdagen. Ungdommer som er spente på hva framtida bringer. Ungdommer som i liten
grad regner med Gud som en realitet i
livet sitt. Eller tar jeg feil?
8
Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for
at flere kan ha glede av trua si. Jeg
kjenner meg som en mislykka konfirmantlærer når en av konfirmantene
på spørsmålet: hva av det Jesus gjorde
har gjort inntrykk på deg? svarer;
ikke noe av det Jesus gjorde har gjort
inntrykk på meg. Samtidig må jeg dra
litt på smilebåndet. Jeg setter pris på
ærlighet, det er mye bedre enn å lire
av seg et svar som en ikke eier sjøl.
Så egentlig er det et godt svar. Det er
åpent og ærlig.Det gir mulighet for
dialog. Det gjør meg nysgjerrig. Jeg
lurer på hvilke fortellinger han har
lest, hva han har hørt. Rett og slett
hva som ikke har gjort inntrykk. På
det sammen spørsmålet svarte en
annen Han var alltid på de svakestes side. Han hjalp de som virkelig
trengte hjelp og var ikke opptatt av
gull og glitter. Han så folk. Et bra svar
det også! Jeg lurer på om denne konfirmanten har oppdaget at fortellingene om Jesus har noe med han sjøl
å gjøre. Jeg lurer på om han som har
svart føler seg sett av Gud og erfarer
at Gud er i vår virkelighet også. Det
blir bare min forestilling, men det er
akkurat som han sier det, i måten han
har svart på.
Jeg liker å minne konfirmantene
på at de er døpt. Ved begynnelsen av
konfirmanttida iscenesetter vi en dåp
i Skute kirke. Dokka, iført dåpskjole,
døpes med konfirmantene som foreldre, faddere og menighet. Under
samtale/overhøringsgudstjenesten på
slutten av året har vi dåpspåminnelse.
Hver enkelt konfirmant kommer fram
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2013
til døpefonten og får tegna korset i
pannen med vann fra døpefonten,
mens jeg sier» jeg tegner deg med de
hellige korsets tegn, som en påminnelse av din dåp.» Jeg tror det er kraft
i korsets tegn! Jeg kan ikke forklare
det eller bevise det, men jeg tror at
den som er merket med korsets tegn
bærer med seg en velsignelse i livet,
og hver gang korset blir tegnet opp så
kan det minne oss om dåpen vår. Den
er et synlig tegn på at vi tilhører Gud.
Hver høst feirer vi gullkonfirmantene og et spørsmål de ofte får er; hva
husker du fra konfirmasjonstida di. Et
av svarene som kommer da er at de
måtte pugge salmer og når jeg spør
hvilke salmer så er det en som ofte går
igjen; «Hold fast hva du har! Du fikk
da som barn de til dåpen deg bar.»
Det er en oppfordring til å ta vare på
noe en allerede har fått. Jeg tenker at
en ikke trenger å tviholde i Gud, Gud
er her. Men, trua trenger næring .
Jeg spurte årets konfirmanter om
hvordan de forestiller seg Gud.» Jeg
synes Gud er fjern,» var det en som
svarte. Jeg tror det er et svar mange
kan kjenne seg igjen i. En venn ga en
god tilbakemelding en gang jeg tok de
samme ordene i min munn. Han sa;
men hvem er det som har fjerna seg?
Jeg tror ikke at en blir hest av å gå
inn i en stall, eller kristen av å gå inn
i ei kirke. Og Gud er i vår virkelighet
uavhengig av rommet vi befinner oss
i. Men det kan være innmari fint for
hesten å være i stallen. Og for en kristen å være i kirkerommet.
Gitte B
Internasjonal gudstjeneste
med spennende innspill
SLEKTERS
GANG
HOV OG ENGER
Døpte:
Connie Elise Gruben Arvesen
(døpt i Vallset kirke)
Markus Mosether
Emil Johannes Klevengen
Elias Perstuen
Selma Granum Evensen
Janna Mathilde Haugli
(døpt i Bråstad kirke)
Vigde:
Lucia Petronela Dan
og Bjørn Ivar Fresvik
Døde:
Fra v: Barhie, Sattar og Roger hadde preken under gudstjenesten.
Søndag 2. juni arrangerte vi engelsk­
språklig kveldsgudstjeneste i Hov
kirke, der innvandrere og asylsøkere
var spesielt invitert. Det var en enkel
liturgi, med mye vekt på sang og
musikk. Kongolo Bros. bidro med engasjert sang. Tema for gudstjenesten
var «fellesskap». Teksten om vintreet
og greinene fra Johannesevangeliet
kap. 15 ble lest på 5 forskjellige språk.
Roger Kongolo, fra Kongo, hadde
en tale med utgangspunkt i fortellingen om Jakob og Esau i Det gamle
testamente. Sattar Ghanemifard fra
Iran, fulgte opp og snakket om sin
tro med henvisninger til tekster i
Det nye testamente. Så fikk Barhie
Ghabrazadg Yhdegue ordet og snakket om sin erfaring som diakon i
den ortodokse kirken i Eritrea. Han
delte tanker om Den hellige Ånd
som virker og skaper fellesskap.
Alle tre delte sin tro på en engasjerende måte, og det ble en sterk opplevelse for de 30 som var møtt fram.
Vi har planer om å arrangere flere
engelskspråklige kveldsgudstjenester
denne høsten og tror våre nye landsmenn har mye å bidra med i menigheten og mye å lære oss.
Hjørdis Karin Brurud
Else Jørgensen
Otto Aarvold
Astrid Ringstad
Anna Enger
Kåre Georg Lilleeng
Birgit Ødegaard
Magne Johannessen
Agnes Stenersen
Aud Margot Mork
Ranveig Rognli Grime
Ole Nilsestuen
Aud Helene Løkken
FLUBERG OG
LANDÅSBYGDA
Døpte:
Sondre Sørbøen Hagenborg
Magnus Walle Ulvesveen
Maurits Vasenden
Vigde:
Reidun Nybakke og
Kjell Ivar Svenstad.
Kari Maja Helland og
Anders Lislerud
Døde:
Leif Arne Moasveen
Else Marie Haldsrud
Kåre Bråten
Einar Julius Østby
Torolf Brenden
Lilly Bergljot Nersveen
SKUTE
Døde:
Arvid Islandsmoen
Annlaug Islandsmoen
Hildegunn Kvernsletten
Sommer 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
9
Konfirmasjon i Fluberg, Skute og Søndre Land Første rad fra v: Stine Lihagen Rostad, Synne Sandsengen Tollefsrud, Emilie Brunsdat Szabo,
Anna Katrine Røvik Engelund, Mari Sønnesyn, Vilde Brenden, Andrine Hagenborg Raaum.
2.rekke: Nicoline Joplassen Lomundal, Madelen Granvang Haugen, Henriette Johansen,
Kristine Bakken Halle, Hege Etnestad, Inger Berit Berghagen Berntsen, Elise Kollevoll Sveum
3.rekke fra v: Ruben Skogstad, Gjermund Sæthre, Tor Erik Jørgenstuen Rundhaug, Thomas Liom,
Ole Johannes Wattum Sandlie, Christoffer Andreas Dybvik, Per Arne Engesveen, Sindre Bratterud.
Alle foto:
Knut Kamphaug, Dokka.
Fra v: Marte Kristofferstuen, Martin Vincent Lomsdal, Anders Nilsen Barlund,
Krister Bakken.
10
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2013
menigheter - Våren 2013
Nederst fra v: Ella Roda Jansen, Anna Skaugrud, Lene Perstuen, Karoline Nyland Larsen, Sunniva Rustøe Olsen.
Rad to: Sogneprest Øystein Wang, Sofie Skaugrud, Kristina Storsveen Flikkeshaug, Ida Lekang Røsåsen,
Mari Hauger Granheim, Maren Schjørlien, Anna Mari Gamme Klevengen, Cecilie Hagen.
Tredje rad: Mathias Skaugerud Bjerke, Eirik Andreas Klute Jensen, Ådne Skogsbakken, Andr Viflat,
Magnus Granum, Eskil Edvardsen Nyhus, André Skjølås.
I midten: Vilde Johanne Snipstad omkranset av
Mina Sagbakken Nordheim og sogneprest Øystein Wang.
Trym André Nersveen Skarpås og Maria Henriksveen sammen
med sogneprest Gitte Bergstuen.
Sommer 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
11
Anna Rogstad fra Odnes
– den første kvinnelige representanten på stortinget
I år er det stemmerettsjubileum.
Det er 100 år siden kvinner fikk
stemmerett i Norge. Mange sterke
kvinner var med å kjempe frem
denne rettigheten. Anna Rogstad
var en av dem. I forkant av innføringen av stemmeretten var hun med
å bidro hun til at kvinner fikk rett
til å stille til valg. Og våren 1911
møtte hun som vara for Jens Bratlie
på Stortinget. Denne begivenheten
markerte en milepæl i norsk historie. Anna bemerket seg i mange
sammenhenger. Hun grunnla
framhaldskolen, skrev bøker og
engasjerte seg på mange måter for
bedre arbeidsvilkårene for kvinner
Mange har trodd at Anna kom fra
Nord Torpa, for også der har de et sted
som heter Veisten. Men, Anna er døpt
i Fluberg kirke og bodde på Veisten i
Odnes til hun var ti år. Menighetsbladet har fått tillatelse av Reidun Opperud å bruke artikkelen om Anna Rogstad som hun skrev i Landingen i 2003;
Anna Georgine Rogstad ble født
26. juni i 1854, antagelig på Veisten
12
under Vesle-Odnes, og hun ble døpt i
Fluberg kirke den 25.oktober samme
år. Hennes foreldre var prokurator Ole
Rogstad (f.1805) og hans kone Anne
Cathrine Møller.
I «boka om Land» ser vi at Ole
Rogstad fikk skjøte på Veisten (21-2)
fra kjøpmann Peder Olssøn Seielstad
i 1846 mot pantebrev på 400 sølvspesier i en del av Lille-Odnes. Han hadde
også pant i et stampebruk ved Sagstuen
(under Skøyen). Rogstad var i flere år
edsvoren fullmektig,og fra 1837 underrettsprokurator i Christians Amt (det
nåværende Oppland).
I 1864 ble Ole Rogstad utnevnt til
justissekretær i Trondheim, og familien flyttet fra odnes.Anna var da ti år.
Veisten ble solgt til sakfører Arne Eid.
Her slutter forsåvidt Anna Rogstads
tilknytning til land, men vi synes likevel at hun fortjener littt omtale da hun
var foregangskvinne både når det gjaldt
læreryrket og i politikken.
Anna Rogstad startet med undervisning av barn allerede før hun tok
«læererinneprøve av høiere grad» i
1873. Hun flyttet til Christiania i 1877,
og der ble hun ansatt som lærerinne
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2013
ved Kristiania folkeskole. Rogstad viet
hele sitt liv til skolen og skoleverket,
og hun er regnet som grunnleggeren
av den obligatoriske framhaldskolen.
Hun engasjerte seg også svært i lærerinnenes arbeidsvilkår, og hun gikk
inn for at kvinner skulle ha samme
lærerutdannelse som menn. Dette ble
gjennomført og vedtatt i folkeskoleloven i 1889, og fra 1890 var alle offentlige seminar åpne for kvinner etter
påtrykk fra Rogstad. Hun gikk også inn
for likelønnprinsippet, og hun mente at
alle kvinner skulle ha rett til å søke om
overordnede stillinger innen skoleverket.
Rogstad gav ut mange lærerbøker
for skolen,deriblant» Morssmaalsundervisningi smaaskolen.» og hun var
medarbeider til «ABC for skole og
hjem.» Hun skrev også flere artikler og
hun holdt mange foredrag.Senere gav
hun ut en serie biografier under navnet
«kjente menn og kvinner».
Anna Rogstad engasjerte seg sterkt i
kvinnesaker, og i 1912 startet hun Norges lærerinneforening, hvor hun satt
som formann i mange år. Hun var samfunnsengasjert, og selv om hun ikke var
noen stor taler, var publikum lydhøre
når hun sto på talerstolen. dette kom
tydelig fram da hun som første kvinne
møtte som varamann på Stortinget
i 1911 for gamle Aker krets(H). Det
vakte stor oppmerksomhet, og mange
møtte frem for å bivåne denne begivenheten. I sin tale sa Stortingspresident
Halvorsen følgende:» ærede representanter! Denne dag, den 17 mars1911,
vil bli en merkedag i vårt lands historie,
fordi det i dag er første gang en kvinne
fremmøter her i Stortinget som en av
dets representanter - en begivenhet
som utvilsomt vil vekke oppmerksomhet viden om «Etter stortingspresidentens tale hilste statsminister Konow
og de andre stortingsrepresentantene
på Anna Rogstad, og de ønsket henne
velkommen.
Anna Rogstad døde 8. november i
1938 etter et langt liv. Et minnesmerke
på hennes gravsted uttrykker de norske
lærerinnenes takknemlighet overfor
hennes banebrytende virksomhet.
Reidun Opperud
Konserter og arrangementer framover
Urfremføring i Hov kirke med musikalsk verk
skrevet over tekster fra Marit Brenners diktsamling» Kongepingvinens fargar»
Søndag 6. september i Hov kirke
Gruppen «Slagr» besøker Hov.
Søndag 1. september, kl. 18 i Hov kirke
Pianisten Andreas Ulvo besøkte tidligere Hov kirke med
«Eple Trio». Nå kommer han med gruppen «Slagr», der
vi i tillegg til Andreas Ulvo på piano får høre Anne Hytta
på hardingfele, Sigrun Eng på cello og Amund Sveen på
vibrafon. Gruppen gav nylig ut CDen «Softspeaker» – og
vi kan glede oss til en sjanger-overskridende musikkopplevelse i Hov kirke.
Kammermusikkensemblet Trio Streif
består av Silje Vatne Heggem (sang) Marit Steinsli
(fløyte) og Sara Aimée Smiseth (klaver), og ble stiftet sommeren 2012 da de spilte sommerkonserter i
Gamle Aker kirke i Oslo. Dette var også begynnelsen
på samarbeidet med komponisten Agnes Ida Pettersen om et bestillingsverk for trioen, og de begynte
å lete etter en tekst som fanget noe av øyeblikket og
det felles menneskelige. Marit Steinsli hadde gjennom
oppveksten kjennskap til Marit Brenners forfatterskap. Etter flere runder med leting etter en tekst som
egnet seg for tonesetting, gikk hun gjennom bøkene
i sin egen bokhylle og fant til slutt fram igjen diktsamlingen Kongepingvinens fargar. Sammen med de
andre i trioen og Agnes Ida Pettersen falt valget på
Brenners diktsamling, som ble utgitt posthumt i 2003.
Inspirert av diktene har de satt sammen et konsertprogram, som presenterer norsk musikk fra Grieg og
fram til i dag, med flere kvinnelige komponister og
forfattere på programmet. Konserten med urfremføring av det nyskrevne verket, som tonesetter et utvalg
av dikt fra Kongepingvinens fargar, har premiere i
Gamle Aker kirke i Oslo i juli, og spilles i Hov kirke
fredag 6. september. Konsertprogrammet presenterer
musikk inspirert av natur, hvor tonene beskriver ulike
følelser, og berører noe av det vare og levende i møte
mellom mennesker. Tematikken spenner fra lys til
mørke, og noen av disse kontrastene, både i livet og
naturen, finner vi igjen i diktene i til Marit Brenner.
To dikt fra Kongepingvinens fargar
Eg går i svære trappetrinn
Eg ber eit fat appelsinar med
dei små hendene.
I mørket bak meg står dei og trur
at eg greier det.
Desse dagane
er lommer i tida
Forstøva vatn bølgjer gjennom lyset
som klesplagg for ein
stor gud.
Det som skrik
skrik opningar.
Sommer 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
13
menighetsbladet - 1949-1951
Harald Fremstad fortsetter sin historiske reise i tidligere menighetblad og er nå kommet til 50-tallet.
1949 er Menighetsbladets 10. årgang.
Om lag 1500 eksemplarer lages hver
gang, prisen antas fortsatt å bli kr. 1,50
også for dette året opplyses det i januarnummeret.
I årene rundt 1950 er bladets innhold preget av kirkelig forkynnende
stoff, det er ellers enkelte faste spalter
som går igjen i hvert nummer, bl.a.
om Sokneprester i Land etter reformasjonen skrevet av Jørgen Karlsen, Til
barna (uten signatur) og Petter Skåras
mange innlegg om De gamle.
Kirkelig statistikk, orienteringer
om og referater fra møter og samlinger innen kirkens virksomhet følges
godt opp. Vi leser for eksempel at
i slutten av april 1949 var Misjonsselskapets årlige kvinnestevne lagt
til Hov, et relativt stort arrangement.
Menighetene i bygda oppfordres til å
møte de tilreisende ved å delta i guds-
tjeneste og avslutningsfest i Hov kirke.
Aktuelt i disse årene er arbeidet
med å få reist et gravkapell i Fluberg,
først og fremst å få lagt et økonomisk
grunnlag for å få det til. Det fortelles
om innsamlinger av ulik art rundt i
bygda, også Landingslaget i Oslo vil
støtte dette arbeidet etter beste evne.
En 5-kronersrulling settes også i gang
der innbetalinger og utfordringer
etter hvert synes å omfatte de fleste
som sokner til Fluberg.
Et annet arbeid vi kan lese om i
flere av menighetsbladets utgivelser
i disse årene er bygging av kapell i
Landåsbygda. Også her foregår pengeog gaveinnsamlinger av ulike slag, og i
denne 5-kronersrullinga ser det ut til
at alle både i Landåsbygda og områdene rundt tar utfordringer og gir sine
bidrag. I marsnummeret 1950 står
det at det nå kommer til å bli satt opp
gjerde rundt kirkegården, det blir reist
en klokkestøpul, og klokke på 240 kilo
til ca. kr. 3800 blir bestilt hos klokkestøperiet Olsen-Nauen i Sem.
Regnskapet for Menighetsbladet
1949 viser ca. kr. 1700 både på inntekts- og utgiftssida, slik at kassabeholdningen 1/1 - 50 er på kr. 5,89.
Neste års regnskap synes å ha gått
med underskudd, i det kassereren
må skyte inn 55 øre for å få balanse i
regnskapet.
Enger kapell blir reparert, ominnredet og pusset opp i løpet av 1951/52.
I desembernummeret 1951 nevnes
at ny ytterkledning, nye vinduer og
nye trammer er kommet på plass,
taket har fått ny skifer og takrenner,
inne i kirken er også mye reparert og
forandret. Som det første gudshuset i
prestegjeldet får Enger kapell elektrisk
oppvarming, det skal monteres ribbeovner under annenhver benk og panelovner ellers der det trengs. Det er
også planer om å bygge nytt uthus og
sette opp ny stakitt rundt kirkegården.
Arkitekt Stein jr. har laget plantegningene for arbeidet, leder i byggekomiteen er gårdbruker P. P.
Harald Fremstad
Omtale av prester i Søndre Land
Vi gjengir her i sin helhet Jørgen
Karlsens omtale av presten Nils
Olai Ursin i Menighetsbladet i
1951.
Nils Olai Ursin, sokneprest til Søndre
Land (1912-1924), var bondesønn fra
Nordland, født i Ibestad 5.aug. 1853.
Som mange evnerike nordlendinger
la han veien om Tromsø seminar for
å komme seg fram til kunnskap. Etter
2 års opphold ved seminaret ble han i
1873 dimittert med karakteren utmerket godt for den teoretiske del (1.4.9
og meget godt for den praktiske del
(av lærerprøven). Siden var han lærer
i Finnmark et par år, leste flittig og
var privatlærer en tid. I 1879 tok han
artium og ble cand.teol. i 1884 med
14
laudabilis. Samme år ble han annenlærer ved Tromsø seminar og seinere
overlærer. Den 14.mars 1905 ble han
utnevnt til sokneprest i Tromsøysund.
Han overtok embetet 20. august s.å.
og ble seinere prost i Tromsøysund
prosti. Han var formann både i skolestyret og amtsskolestyret samt finnefondets kasserer der nord.
Den 19. januar 1912 var han blitt
utnevnt til sogneprest i Søndre Land,
og overtok embetet i mai samme
år. På grunn av tiltakende sykdom
søkte han avskjed fra 5.august 1924
og døde 5. oktober s.å. Gravlagt
på Fluberg kirkegård 28. oktober
nestetter. Ursin var også prost i Hadeland og Land i en årrekke (19161924). Mens han var seminarlærer,
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2013
underviste han i bibellære og norsk
– en tid også i undervisningslære,
og hans elever var glad i ham, for
han var en flink lærer og hadde et
friskt, smittende humør. Ursin hadde
en usedvanlig god hukommelse og
et meget gløgt pedagogisk instinkt,
en utpreget ordenssans og et fromt,
hjertevarmt sinn.
Hans forkynnelse var klar, og
prekenen var fra formens side små
mesterverker. I hans tid ble Skute
kirke bygd, og vigsla i 1916, og både
Fluberg og Hov kirker oppusset og
brakt i god stand. Han kunne til tider
være myndig når det gjaldt kirkens
sak, man han fikk sagt sin reprimande
i en så humørfylt tone at det etterlot
ingen brodd. Prost Olaf Olsen i Gran
sa ved hans båre på likferdsdagen:
«Ursin var en fører for oss, men han var
samtidig en bror som ville oss alle vel og
lærte oss å gjøre vår plikt.» Han dømte
alltid skjønnsomt og mildt om dem
som tenkte annerledes enn han. Ved
hans gravlegging på Fluberg kirkegård
28/10-24 var Fluberg kirke fylt av
hugsåre mennesker som ville si farvel til sin avholdte prest. Han hadde
frabedt seg kranser, men fra prostiets
prester og fra Søndre Lands lærerlag,
menighetsråda, begge herredstyrer og
klokker ble det dog lagt krans etter
spesiell tillatelse fra familien. Stiftskapellan Eger talte fra prekestolen og ga
et vakkert bilde av den døde.
Prost Ursin hadde en konservativ
samfunnsinnstilling, men han utfordret ingen motstander. Varmhjertet
og fredsæl ble han til det siste. Han ble
14/8-1884 gift med frk. Anna Wilhelmina Landmarch, født 1853. De hadde
4 barn: Haldis, født i Tromsø 1886
og gift apoteker Johan Grundt Blom,
Doris, født 1888 og gift med handelsmann Jens Gjæver, Kjosen i Lyngen,
Ingeborg, født i Tromsø 1891 og gift
med lektor Karl Heide ved Nissens
skole i Oslo, Johannes, født i Tromsø i
1894, utdannet som sjømann, i mange
år styrmann i det danske Ostasiatiske
dampskipselskap, seinere på meklerkontor i Oslo.
Korleis liker dere Ursin?, spurte
vi en gang en framtredende landing.
Han tok menigheten med storm da
han kom», fikk vi til svar. (Hermed
slutter vi opprekninga av prestene i
Land. De to siste, Solberg og Peter
Skaara, ligger jo så nær inn på oss at
de må vi komme tilbake med en gang
senere).
Jørgen Karlsen
NAVNEBRUK I HALMRAST - FØR 1850 TIL 1910
Senhøstes 1910 ble det gjort folketelling i Norge. Arkiv­verket har lagt ut
resultatet av denne tellinga på nett,
og ved å studere lokalt materiale i
denne oversikten er det mangt og
mye en kan finne ut om sitt eget distrikt på begynnelsen av 1900-tallet.
Jeg har gått inn og sett på telleresultatet fra Halmrast krets. Den gang
omfattet Halmrast krets området fra
Fallselva i nord til Solbakken ved
grensa til Enger krets i sør. Det er
registrert 68 bustadnummer i kretsen, altså steder der folk bodde. Til
sammen er 480 personer registrert
bosatt i Halmrast krets, 243 kvinner/
jenter og 237 menn/gutter.
Hva slags fornavn hadde folk i
Halmrast på telletidspunktet, hvilke
navn var mest brukt her ? Navnebruken kan jo være noe forskjellig,
avhengig av tidspunkt og steder. Alle
som ble registrert i denne folketellinga ble jo født før telle­tidspunktet,
de eldste ganske langt tilbake på
1800-tallet. Dermed får en et bilde
av navnebruken i ulike tidsrom før
1910, selvsagt med færrest personer
i den tidligste perioden. Jeg delte det
aktuelle tidsrommet inn i fire perioder: Personer født før 1850, født
1850 t.o.m. 1874, født 1875 t.o.m.
1899 og de som var født 1900 t.o.m.
1910.
De mest brukte kvinne- og mannsnavn i periodene:
Tallet bak navnet sier hvor mange personer som hadde navnet.
Der personer har flere fornavn, er det første navnet brukt.
Personer født til og med 1849:
Kvinnenavn: Johanne 5, Anne 4, Karen 4, Maren 4.
Mannsnavn: Hans 3, Fredrik 2, Gudbrand 2, Johan 2, Martin 2, Ole 2, Taale 2.
Personer født 1850 t.o.m. 1874:
Kvinnenavn: Martea 6, Kristina 4, Johanne 4.
Mannsnavn: Hans 4, Andreas 4, Johannes 4, Kristian 4, Ole 4.
Personer født 1875 t.o.m. 1899:
Kvinnenavn: Marie 9, Anna 8, Karoline 5.
Mannsnavn: Hans 7, Martin 7, Ole 6, Johan 5.
Personer født 1900 – 1910:
Kvinnenavn: Kristine 5, Olga 5, Helga 4, Johanne 4, Tora 4.
Mannsnavn: Ole 6, Einar 5, Kristian 4, Hans 3, Johan 3, Karl 3, Sverre 3.
De mest brukte kvinnenavn i kretsen for hele tidsrommet fra før 1850 til 1910 var:
Johanne, Marie, Anna og Kristine.
Tilsvarende for mannsnavn var: Hans, Ole, Johan, Martin og Kristian.
Dagens norske Ola og Kari var lite representert i Halmrast 1910. Én Ola er med,
født i perioden 1900-1910, ei Kari er det også, født i perioden 1850-1874.
Til sammen fant jeg ut at 96 ulike kvinnenavn var i bruk i Halmrast i 1910,
det tilsvarende tall for mannsnavn var 80.
Harald Fremstad
Sommer 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
15
Takk for gaver til kirken!
Menighetene i Søndre Land har mottatt flere
gaver i de siste årene.
Av gaver til Søndre Land menighet må vi nevne
den testamentariske gaven vi fikk fra Martha
Pettersen i Hov, som gav oss mulighet til å ansette Liv Anne Rød Larsen som ny diakon tidlig
på 2000-tallet.
Ester og Nils A Hornsliens store testamentariske gave til Hov kirke har bidratt til mye fint,
bl. Annet til det nye flygelet som ble innviet i
2008. Kristian Nordbergs store kunstgave til
Skute kirke i 2011: Jacob Weidemanns bilde
«Kristi Himmelfart», har beriket Skute kirke og
vil bidra til oppmerksomhet framover. Menighetene føler også stor takknemlighet for alle minnegaver som er gitt til kirkene i forbindelse med
begravelser, store og små gaver.. Mange kunne
ha vært nevnt, men med fare for å glemme
noen, uttrykker vi herved en generell takk til
alle som har bidratt. Det betyr mye for arbeidet i
menighetene våre.
Det siste året har Søndre Land menighet mottatt flere store gaver.
Ved begravelsen til Andreas Eid den 12 september 2012 mottok vi en pengegave på nærmere
kr 25.000,- En tilsvarende gave ble gitt ved Else
Sands begravelse i Enger kirke den 11. desember.
Her gikk gaven til en lenge etterlengtet lysglobe
i Enger kirke. Lysgloben ble innviet Påskedag
i år, og gaven gav i tillegg et prosesjonskors i
samme stil.
I desember fikk menigheten nok stor gave. Sissel Kyrkjebø gav hele sitt honorar og overskuddet av julekonserten den 12. desember -på kr
50.000,- til Hov kirke.
Vi føler behov for å uttrykke stor takk for fantastiske gaver i Enger og Hov kirker!
Søndre Land menighet er i gang med flere
store prosjekter for å gjøre Hov kirke enda mer
brukervennlig og moderne. Nytt ringeanlegg
til kirkeklokkene, forbedring av lydanlegg med
teleslynge, oppussing av dåpssakristi og nytt
toalett i kirken er noen av prosjektene vi nå er i
gang med – i samarbeid med Fellesrådet. Pengegavene gir oss mulighet til å realisere alt dette,
til beste for alle besøkende i kirken vår. En stor
takk til alle generøse givere.
Menighetsrådene
16
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2013
Betraktninger
fra butråppa
Et bevende hjerte
av Hans Ludvig
Fredheim
Minneord
Alf Nyland døde 24. april 2013, – stille,
slik han hadde levd i nær kontakt med
jord og natur i 88 år. Jeg ble kjent med Alf
som en rolig, trygg, pålitelig, arbeidsom
og «truvælu» kar med humor og en treffende, gjerne underfundig replikk.
Vi var slåttonnhjelp i flere somre på
barndomshjemmet mitt mens mor og far
ennå drev småbruk på Trautskogen. Blant
flere gode minner husker jeg ett spesielt
godt. Og det er slik jeg vil huske deg, Alf:
Det var mårå den sjuende dagen i sløttønna, og klokka var vælså åtte.
Han Alf og je hølt på med no’ kakksløtt på den bætan som blir att væsta låven og ned mot bækken:
Den vesle enga med villblomma, lengsla , drømma, eitermaurtuven og steina som gjorde at je måtte brine i ett.
Sola var værm, og ’n Alf var alt blaut over riggen da vi tok fæm i åkerkanten.
Det rakle ti ei bjelle borti sammarsfjøset,
bækken svara og ei homle fór frå barberkost tell barberkost (kvitbladtistel)
hæll pakistanær som ’n Alf kalte døm.
Ei gullku oftne’ skalet sett og vingle ut i den ventandes sammarsdagen frå toppen ta et strå,
og stønna var stille, klar og rein.
Da såg je det:
Nedsliin og uanselig,
millom alle slags villblommer med fine færjer og strå ta alle slag,
hærtas på skrå pekte det opp i lufta med hjerter som skalv.
Je lette ætter fleire, mæn fant bære dætta eine.
Han Alf vart interessert:
-Hå er det som er så spesielt med dætta strået?
Je hølt det opp i den klare julimårå’n,
førklarte så gøtt je kunne om bevende hjerter som skjælver i det svakeste vindpust,
at slike itte er så vanlige herover,
og plokker du døm, trenger døm itte engong vatn ti vasan.
-Å, er det et slik et, sa ’n Alf,
og han log itte, før en livsfilosof som har bodd aleine all sin dag,
Fra «butrappa heme på Trautskogen»
har et hjerte som hælst slør i takt med de minste stråa.
i Odal har Hans Ludvig Fredheim gitt
-Dætta skær je ta vare på og gi tell nå’ån som vil ha det, sa je.
oss mange spennende og velfunderte
-Den kan da itte væra storførlangendes hæll den som bære får et strå,
betraktninger rundt små og store
sa ’n Alf idet han kom sæ på beina att og fortsatte lja-dansen.
hendelser i livet.
-Mæn du veit, det er bedre å hølle greie på ett, enn en heil hau.
Visst, visst, sang det ti skåret der ’n Alf slu.
Og 18.juni fylte vår trofaste skribent
Sant, sant ti mett der je banke mæ ætter.
60 år. Menighetsbladet gratulerer
Hans Ludvig med 60-årsdagen – og
håper feiringen gir inspirasjon til
nye betraktninger og kjærkomment
menighetsblad-stoff.
(«Betrakninger fra butråppa» har
vært et fast spalte i menighetsbladet
siden bladet i 2006 kom i ny layout.)
Red.
Sommer 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
17
Labbetuss og Lilja — en kjærlighetshistorie
01
Shetlandsponnien Lilja kom til oss da hun var ett og et halvt
år. Hun var nylig tatt fra mora og flokken sin, for så å ha vært
i «mellomstasjon» hos en venn, før hun kom til oss. Og ikke
nok med det, her var hun bare i fire, små dager, før hun ble
kjørt videre til Åshilds hybelstall. (Enkelte er nemlig så utrolig heldige å finne en hybel MED stall!)
Etter såpass mange «hjem» på kort tid, virket den vesle
ponnihoppa nærmest litt deprimert. Hun var stille og innsluttet, så Åshild brukte mye tid sammen med henne, både
ute og i stallen. Børstet, løftet bein, leide tur… Satt stille og
03
04
18
02
bare var sammen med den vesle hoppa, som snart blomstret
opp og ble kjælen og blid igjen.
Da beitesesongen var slutt i oktober, kjørte vi også Åshild
sin dølavallak til hybelstallen på Dokka. Denne dagen var det
litt glatt, så Åshild ville ri vallaken den siste, bratte vegbiten
opp til hybelen, mens vi kjørte tom henger. Slik kom jeg til å
se og høre følgende «dialog»:
Hester knegger alltid høyt når de kommer til et nytt sted,
og Labbetuss ropte med høy stemme, langt nedefra: Er det
noen (andre hester) her?
Lilja, som gikk litt kjedsom nede i det snø- og isdekte beitet, kastet hodet i været og ble lysvåken: JEG er her! svarte
hun, og stemmen bar langt i den kalde luften.
Hvem er du? ropte Labbetuss tilbake, like ivrig (Hurra, det
er jo faktisk noen her!).
Jeg er Lilja, hvem er du? svarte hun. Slik gikk «samtalen»
fram og tilbake, ettersom ekvipasjen kom nærmere. (Ok, jeg
innrømmer at de ikke brukte akkurat slike ord, men jeg er
rimelig sikker på meningen, så jeg tar meg den frihet å oversette.)
Så gjør bygdevegen en sving rundt en gård og et jorde, slik
at Labbetuss nå fjernet seg fra Lilja. Å, så fortvilet hun ble!
– Kommer du ikke hit likevel? ropte hun.
Jeg håper det, men rytteren min bestemmer, svarte Labbetuss, med en stemme som ble svakere. Da ble Lilja helt
desperat. Hun løp! Jeg sto med hjertet i halsen og så henne
rase rundt som en gal. De små høvene gikk som trommestikker over rim og frossent gras, enten terrenget var bratt eller
flatt, like fort fløy hun. Knegget i vilden sky (Kom hit, jeg vil
at du skal komme hit!), men nå var hesten for langt unna. Til
slutt ga hun opp med et ynkelig pip, og ble trist stående med
senket hode (Han kom jo ikke likevel…).
Men snart hadde Labben og Åshild lagt svingen bak seg,
og kom skrittende ned gårdsvegen. Vallaken knegget igjen
(Var det her du var?), og ponnien formelig eksploderte. Med
et lykkelig hvin stormet hun mot grinda og strakte den lille
mulen opp for å hilse. Labben bøyde halsen og hilste høflig.
Ærlig talt, det var nesten så man så lyserøde hjerter i lufta.
Labben fikk av seg sal og hodelag, og ble sluppet gjennom
05
06
grinda. Siden Lilja er jente, måtte hun selvfølgelig gjøre seg litt
kostbar med små hvin og kast på nakken, men snart sto de to side
om side og delte en haug med høy, begge dypt tilfredse med å ha
funnet en sjelefrende.
Siden har de to delt både stall og beite. Lilja eier Labbetuss, og
Labbetuss har sin egen ponni. Kjærligheten gjør ikke forskjell på
liten og stor, og det gjør ingenting om han er en dølahest og hun
en liten shetlandsponni.
Tekst og foto: Runa Bjone.
01. Det første møtets sødme...
02. Åshild og Lilja brukte mye tid på å leke og bare
være sammen.
03. Labbetuss følger nøye med på at Lilja lærer alle
oppgavene en hest har...
04. Men det aller, aller beste er når de kan dra på tur
med Åshild, alle tre i lag.
05. Og de går slett ikke av vegen for en frisk spurt!
Korte ponnibein klarer seg utmerket sammen med
lange dølabein.
06. Lilja har blitt riktig flink, og drar villig slede,
akkurat som sin store helt...
07. Der Labben går, vil Lilja gå.
07
Sommer 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
19
Kirkevergen informerer
Restaurering- og vedlikeholdsarbeid i kirker og på kirkegårder 2012.
Fellesrådet som eiendomsforvalter av kirker og kirkegårder har et forvaltningsansvar på vegne av soknene.
Bygningsmassen er spesiell og forholdsvis stor, med arbeidskrevende utearealer som den enkelte kirkegård er.
Forvaltning av kirker og kirkegårder har i Norge alltid
vært et lokalt ansvar knyttet til soknet. Dette prinsippet
er videreført i dagens kirkelovgivning ved at fellesrådet
er tillagt forvaltningsansvaret på vegne av soknene,
mens kommunen har et økonomisk ansvar.
Kirker:
Det er også i 2012 blitt utført store vedlikeholds- og
utbedringsarbeider på de enkelte kirkene:
■■ Omfattende reparasjonsarbeider etter Naturskader på
tak/vindskier m.m. på Hov, Enger og Fluberg kirker,
etter «Dagmars» herjinger jula 2011. I tillegg måtte
deler av stakittgjerde på Enger kirkegård repareres og
nytt settes opp.
■■ Kontroll/service og vedlikehold av automatisk brannvarslingssystem til brannalarmsentralen på Gjøvik,
for Hov og Fluberg kirker.
■■ Reparasjon av lamper og feil søk – lys i Hov kirke.
■■ Vasket, rengjort og spylt utvendig vegger, (så langt en
når med slange/spyler) Hov kirke.
■■ Stemming, reparasjon og service på kirkeorglene i
Hov og Fluberg kirker.
■■ Reparasjon av lekkasje og ny sikkerhetsventil for
vanntilførsel i Fluberg kirke.
■■ Skrapt og malt store deler av nødvendig vedlikehold
av vannbrett over grunnmur – Fluberg kirke.
■■ Malt ferdig tidligere påbegynt arbeid på grunnmur
på Landåsbygda kirke.
■■ Befaring og utarbeidet foreløpig plantegning for adkomst klokketårnet Landåsbygda kirke.
■■ Oversendt søknad til Hamar bispedømmeråd og
Riksantikvar om godkjenning av installasjon av automatisk ringeanlegg i Hov kirke.
■■ Søknad/godkjenning av planer for utforming av universell toalettløsning i Hov kirke.
Det nye servicebygget ved Enger kirke:
20
Menighetsbladet for Søndre Land | Sommer 2013
Kirkegårder:
Hov kirkegård: Hovedservice på kirkegårdstraktor. Innkjøp av ny gressklipper (håndklipper).
Div. reparasjonsarbeid på utstyr som snøfreser/
gressklipper. Innkjøp av div. håndredskap, presenning og vintermatter.
Enger kirkegård: Stengt det eksisterende
sanitære anlegget p.g.a. dårlige forhold. Mobilt
toalett er midlertidig leid ut 2012 og leieavtale
er opphørt. Nytt servicebygg Enger kirkegård er
oppført(etter befaring i januar 2013, stod fortsatt en del bygningsmessige arbeider igjen før
bygget er fullført).Dette er nå utført, men det
står fortsatt igjen en del utendørs arbeider som
er vurdert utført i løpet av sommeren 2013.
Vanntilførsel ved borrevann til servicebygg
er tilkoplet. Vanntilførsel til kirkegården med
ledning skal påkoples og ordnes våren 2013.
Innkjøp av div. småutstyr, presenning m.m.
Fluberg kirkegård: Stor og omfattende reparasjon av kirkegårdstraktor og øvrig utstyr. Ny
gressklipper (håndklyper). Ny høytrykk spyler.
Reparasjon av tappekran for bruk til vanning
på kirkegården. Vasket og spylt store deler av
stakittgjerde mot hovedveien. Nye port stolper
er oppført..
(hengsler og montering av lamper, blir utført
i løpet av våren/sommeren 2013). Innkjøp av
div. håndredskap, pressenning og vintermatter.
Landåsbygda kirkegård: Fjernet en del busker
og små vegetasjon. Innkjøp av div. håndredskap, pressenning og vintermatter.
Skute kirkegård: Reparasjon/ny tappekran for
bruk til vanning på kirkegården. Ny gressklip-
per (håndklipper). Div. reparasjon og overhaling av snøfreser og gressklipper, øvrig utstyr.
Innkjøp av div. håndredskap, pressenning og
vintermatter.
Som det vises til ovenfor er det blitt investert
i en del nytt utstyr til de enkelte kirkegårdene.
Noe som etter flere års bruk viser seg å være
nødvendig for å kunne ivareta de daglige gjøremål og driften på kirkegårdene/kirkene. I
h.h.t. den nye Gravferdslovens bestemmelser
har fellesrådet vedtatt og tilrettelagt ett konkret
gravfelt på Hov kirkegård for å imøtekomme
religiøse og livssynsmessige minioriteters behov
for tilrettelagte graver.
Det har ikke blitt foretatt utvidelser av kirke­
gårdene i 2012. Arbeidet med å holde kirkegårdene jevnt pene og godt vedlikeholdt pågår
kontinuerlig.
Vi har innleid sommervikarer til å være med
å holde sommervedlikeholdet på kirkegårdene
oppe.
Det er med glede vi også i år kan se tilbake på
det som er blitt utført i året som har gått. Med
de økonomiske rammer og midler Søndre Land
kirkelige fellesråd har til disposisjon i tillegg til
å ivareta den daglige driften av kirkelig sektor.
Det enkelte menighetsråd har også bidratt økonomisk i enkelte prosjekter og dugnader.
Takk for godt samarbeid i året som har
gått, med ønske om en riktig god sommer til
dere alle !
Kirkevergen
Sommer 2013 | Menighetsbladet for Søndre Land
21
Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:
-TRENINGA
www.treninga.no
tlf:61123077
og omegn
aVsPennInG –Hadeland
TrIVsel
Bistand ved dødsfall
Gravstein, Gravlykter, Blomster
Massasje – samtale
Brødrene Ekeberg AS
Vakttelefon 61 33 20 30
www.snekkerhaugen.no
Mohagalia 3, Jaren
Telefon: 61 12 68 55 – 950 www.jolstad.no
65 838
Begravelsesbyråkjeden Jølstad
Snekkerhaugen i Landåsbygda
sigrun Balavoine
2861 landåsbygda
[email protected]
Bergfossenteret
har over
19 butikker du
kan handle i.
Joker Landåsbygda
Tlf: 61 12 68 22
Gjør handelen lokalt!
Møteplassen
Møteplassenpå
påDokka!
Dokka!
Malia Hov
Tlf: 61 12 22 90
Åpent: Man–Fre 9–17
Lør 9–14
Gjølberg
Bondlitorget – 2870 DOKKA
Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69
El-forsyning og
El-installasjon
Advokat
kNut erliNg Nyheim
Tlf: 61 11 27 00 Dokka
Medlem av den norske advokatforening
Hunnsveien 5
Tlf: 61 18 04 16
2821 Gjøvik
Faks:61 18 05 84
w w w.vok ks.no
Tlf: 04 800
Søndre Land
www.dnb.no
2829 ODNES – Norway
Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01
Din lokale tømmerkjøper
Vi utfører leieskur – kort ventetid
Landaasen Rehabiliteringssenter
Landåsvegen 747
2861 Landåsbygda
Sentralbord: 61 12 40 00
– Bøker
– PaPir
– Leker
– Musikk
– FiLM
Tlf: 03 000
Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)
AromAterApeut ritA NerAker
Sentrumsveien 2, 2860 Hov
Timebestilling:
Mobilnr: 957 99 321
Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33
22
22
Menighetsbladet
for Søndre
| Høst
Menighetsbladet
for Søndre
Land Land
| Sommer
2013 2011
Friluftsgudstjenester i sommer
folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011
6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling .
Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå».
Sommeren er tid for gudstjenester utendørs
Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner.
– i den virkelig store katedralen!
Arrangør: Lands Museum i samarbeid med
Land Kunstforening.
Nylig hadde vi en fin feiring av «Skaperverkets dag» med
Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19
gudstjeneste på toppen av Odnesbakken.
Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum.
Mandag 29. juli kl 18 arrangeres Olsok-gudstjeneste på Kirkelandet i Fluberg.
3.november – «Et muntert blikk på norsk
skihistorie.»
Foreleser : Thor Gotaas
Søndag 11. august kl 12 er den eksotiske Fiskegudstjenesten på
Tid : Torsdag 3.november kl. 11.00 – 13.00
«Kula» ved Lomsjøen. Et samarbeid mellom Jeger- og fiskerforeSted: Kommunestyresalen i Hov.
ningen og Skute Menighetsråd.
Lørdag 24. august kl 12 blir det Dåpsgudstjeneste på Skranke-
5.november
foss i Fall, med etterfølgende vandring langs Fallselva. Bjørn
Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN
i Operaen.
Pris pr
kr.vil
1690,–
Edvardsen
forteller
at person
nye skilt
være på plass, og vi inviterer
Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste.
til en vandring i samlet flokk ned mot Mølla, med stopp og
informasjon underveis.
24.november – Årets bøker.
Vel møtt
til Næsmo
spennende utflukter i Guds frie natur!
Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar
Lena
Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00
Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.
Land Begravelsesbyrå
†
Innehaver Norvald Åbø
Ordner alt ved begravelser og kremasjoner
– Gravmonumenter, skrifthugging,
– Blomster og kranser, båredekorasjoner
Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17
Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd
2864 Fall
Dokka Begravelsesbyrå A/S
Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.
Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.
Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi).
Gravmonumenter Skrifthugging
61 11 20 00
Elin, Endre og Grethe Rudstaden
952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239
DokkA BilsAlg
SØNES A/S
Jevnakerveien 4, 2870 Dokka
Tlf: 61 11 17 00
E-post:[email protected]
Gull – Sølv – Gaver
BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16
2870 DOKKa
Din Suzuki-forhandler!
Vi forhandler også BK-hengeren!
Hos oss finner du alt
du trenger av bo- og
byggevarer til hjemmet
ditt!
HOV
HOV
DØGNVaKT
2870 DOKKa
Sentrumsveien 18,
2860 Hov, 61 12 72 70
ReMA 1000 HOv
Hovsbakken 2, 2860 Hov
Tlf: 61 12 20 12
bare lave priser på varer du kjenner
Høst 2011
| 2013 Menighetsbladet
for Søndre
Land
Sommer
| Menighetsbladet
for Søndre
Land
2323
GUDSTJENESTER
Søndag 23. juni – 5. søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl 11. Gitte Bergstuen
Søndag 1. september – 15.søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl 11. Gitte Bergstuen og Øystein Wang.
Presentasjon av nye konfirmanter.
Søndag 30.juni – 6. søndag i treenighetstiden
Landåsbygda kirke kl 11. Øystein Wang
Søndag 8. september – 16. søndag i treenighetstiden
Skute kirke kl. 11.
Fluberg kirke kl. 13.
Presentasjon av nye konfirmanter. Gitte Bergstuen
Søndag 7. juli – 7. søndag i treenighetstiden
Fluberg kirke kl 11. Øystein Wang
Søndag 14. juli – 8. søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl 11. Øystein Wang
Søndag 15. september – 17. søndag i treenighetstiden
Fluberg kirke kl. 11. Gullkonfirmanter. Gitte Bergstuen
Hov kirke kl. 11. Gullkonfirmanter. Øystein Wang
Søndag 21. juli – 9. søndag i treenighetstiden
Ingen gudstjeneste
Søndag 22. september – 18. søndag i treenighetstiden
Landåsbygda kirke kl. 11. Øystein Wang
Enger kirke kl. 13. Øystein Wang
Søndag 28. juli – 10. søndag i treenighetstiden
Enger kirke kl 11. Gitte Bergstuen
Mandag 29. juli – Olsok
Gudstjeneste Kirkelandet Fluberg kl 18. Gitte Bergstuen
Søndag 4. august – 11. søndag i treenighetstiden
Landåsbygda kirke kl 11. Gitte Bergstuen
Søndag 6. oktober – 20. søndag i treenighetstiden
Skute kirke kl. 11. Gullkonfirmanter. Gitte Bergstuen
Søndag11. august – 12. søndag i treenighetstiden
Kula Lomsjøen kl 12. Gitte Bergstuen
Søndag 13. oktober – 21. søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl. 17. Familiegudstjeneste. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar. Utdeling av barnas kirkebok
til 4 –åringer. Øystein Wang
Søndag 18. august – 13. søndag i treenighetstiden
Hov kirke kl 11. Gitte Bergstuen
Lørdag 24. august kl 12
Friluftsgudstjeneste Skrankefoss kl. 12.
Dåp. Øystein Wang
Søndag 25. august – 14. søndag i treenighetstiden
Fluberg kirke kl. 11. Øystein Wang
Skute kirke kl. 13. Øystein Wang
Kvittering
Klipp her
Søndag 29. september – 19. søndag i treenighetstiden
Mikkelsmess
Hov kirke kl. 11. Øystein Wang
For eventuelle endringer, se fredagens OA.
Beløp
Betalerens kontonummer
Blankettnummer
Innbetalt til konto 2075 08 21163
Betalingsinformasjon
Betalingsfrist
GIRO
Frivillig kontingent for 2013, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg.
(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive
«Abonnenment 2013» i meldingsf eltet)
Underskrift ved girering
Betalt av
Betalt til
Menighetsbladet for Søndre Land
Oppistua
2860 Hov
Kvittering
tilbake
Belast
konto
Kundeidentifikasjon (KID)
H
Kroner
Øre
250 00 < 0 >
24
Søndre Land Menighetsbladet
forMenighetsbladet
Søndre Land -for
Sommer
2009 | Sommer 2013
T il k o n to
B la n k e ttn u m m e r
2075 08 21163
< 6256051370 >