Transcript Jul 2012 - Kirkeniland

MENIGHETSBLAD
For søndre land
NR. 4, ÅRG. 72
JULEN 2012
Bak din tynne hud stråler
mot oss Guds kjærlighet.
Mange av kirkene våre har bilde av
Maria og barnet. Bilder som enkelt formidler mysteriet at Gud ble menneske,
født som et lite menneskebarn med tynn
og myk hud. En av våre nye julesanger
skrevet av Shirley Erena Murray, oversatt av Eyvind Skeie sier det slik:
Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud
stråler mot oss kjærlighet fra Gud. Hør
oss, se oss. Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred
«Bak din tynne hud stråler mot oss
kjærlighet fra Gud.» Et bilde utført av
maleren Caravaggio, uttrykker dette
på en betagende måte. Det henger i St.
Augustin kirken i Roma. I høst har jeg
vært så heldig at jeg har hatt anledning
til å se dette maleriet. Det fremstiller
en mann og ei kvinne som kneler foran
Maria og barnet. Maria har det nakne
Jesusbarnet i hendene. De to som kneler har hender og føtter som er preget
av livet. Ansiktene deres er vendt mot
barnet. Jesusbarnet peker med føttene
på dem begge, en fot mot mannen, den
andre mot kvinnen. Barnet hviler den
ene handa trygt på morens barm samtidig som det med andre handa lyser
velsignelsen over de to som kneler.
Lyser velsignelsen over dem, deres liv
og med det tilværelsens sammensatthet.
Øyne møter øyne. Ansiktene er vendt
mot hverandre og det er en tilstedeværelse og en hellig stillhet. Det er levd liv
i møte med det nye livet, stjernebarnet,
solbarnet, Jesusbarnet.
I møte med dette maleriet og mange
bilder av Maria og barnet, formidles
juleevangeliet på en måte som gjør at vi
kan sanse og fornemme dette som Murray sier i julesangen:
…bak din tynne hud stråler mot oss
kjærlighet fra Gud.
Juleevangeliet formidler Guds kjærlighet til alle, og det utfordrer til nestekjærlighet, gjestfrihet og solidaritet. La
hver og en av oss gå inn i advents- og
julehøytiden med en utfordring til oss
selv, om å se noen blant våre neste som
trenger det, og bringe lys i mørke, håp
i håpløsheten og kjærlighet i stedet for
likegyldighet.
Menighetskontoret Oppistua,
2860 Hov
Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71
Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.
Organist/korleder (deltidsstilling):
Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76
Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62
Kirketjener i Hov og Enger:
Steinar Hagen, tlf: 922 57 734
E-post: [email protected]
Sogneprest Øystein Wang,
tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]
Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen,
tlf: 61 12 66 74.
[email protected]
Kontortid: Hver dag 10.00-14.00
Menighetssekretær Arnhild Hagenborg
tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@
sondre-land.kommune.no
Organist Gudbrand Tandberg,
tlf: 61 12 66 75 E-post: gudbrand.tandberg@
sondre-land.kommune.no
Mobil 980 13 117
2
Velsignet julehøytid!
Solveig Fiske, biskop
Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:
Øistein Sveum, tlf: 920 28 711
Kirketjener i Skute:
Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008
Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder
2860 Hov, tlf: 61 12 24 68
Fluberg menighetsråd
Elsa Karin Brenden, leder.
Søndre Land menighetsråd
Mikal Myrland, leder.
Skute menighetsråd
Ann Jorunn Odden, leder.
Forsidebilde: Åshild Bjone
Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2012
Priser for utleie av Hovland:
inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,
For kjøkken og peisestuene
inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,
For kjøkken og kaffestue
inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum,
tlf: 61 12 23 74.
Menighetsbladet er trykket hos
Merkur Trykkeri, Oslo
Redaksjonskomité:
Harald Fremstad
Runa Bjone
Øyvind Sporild
Morten Nereng
Gitte Bergstuen
Øystein Wang
Thor Johannes Wang (layout)
Stoff til neste nummer må være
levert innen 2. mars
Konserter, lysmesser og
høymesser i advents- og juletida.
Ta deg en tur i kirka!
29 jule­arrangementer
å velge mellom!
Fra 1. søndag i advent og fram til 1.
januar arrangeres det 29 gudstjenester og konserter i våre 5 kirker.
2012 må være et rekordår - og vi
kan nesten snakke om kirkelig høysesong!
I tillegg til de fem lysmessene
og fem gudstjenestene på Julaften,
utgjør skole- og barnehagegudstjenestene et antall på 6.
Det betyr også at nærmere 50%
av kirkebesøket dette året skjer i
den siste måneden av året.
En fantastisk statistikk, og mye å
glede oss over. Likevel: Vi er avhengig av folk møter fram og deltar.
Ikke minst er vi helt avhengige av
at frivillige fra menighetsråd, kor og
korpsmedlemmer, solister og musikere gir av seg selv og bidrar. Vi vil
benytte anledningen til å si en varm
takk til hver enkelt som bidrar til
årets julefeiring!
La oss møte fram og få med flere
gode kirkeopplevelser denne jula!
Adventsfeiring
En viktig tradisjon her i Søndre
Land er Lysmessene i adventstida.
Mange aktører er med på å bidra
til adventstemning i kirkene våre.
Adventsfeiring har det vært i kirken
helt fra omkring år 500 etter Kristus.
Og for rundt 1000 år siden ble det
vanlig å begynne å tenne adventslys
i kirkene. Navnet advent kommer
fra det latinske navnet Adventus Domini som betyr Herrens komme. I
adventstida er det lilla som er fargen.
Den skal minne oss om at adventstida kan være en tid for å gjøre bot.
Det vil si vi får mulighet til en «indre
opprydning» og forberede oss til å
møte Gud på ny. Adventstida er også
en forventningstid mot julen. Noen
har sagt at advent skal hjelpe oss til
å gjøre julens innhold dypere. I fire
uker forbereder vi oss på å feire det
store under at Gud ble født inn i vår
verden som et lite barn.
Lysmesser og julekonserter
Søndre Land er så heldig å ha mange
dyktige musikalske krefter som bidrar på Lysmessene. Når menighetsbladets julenummer nå kommer ut,
har flere av lysmessene allerede vært
avholdt: I Fluberg kirke den 11.desember deltok Landslaget, Fluberg
mannskor, skolekorpset og Arild
Megrund. I Landåsbygda deltok
Bergegarda mannskor, Søndre Land
kirkekor, Trevatn musikkforening,
Lisbeth Snuggerud, Håkon Solum og
Dag Nordenson. Vår egen Ellen Andrea Wang med venner hadde konsert i Hov kirke fredag 7. desember
og Sissel Kyrkjebø samlet fullt hus i
Hov kirke. onsdag 12. desember.
Julen 2012 | I Skute kirke fredag den 14.12 kl.
1900 deltar Bergegarda mannskor,
Vestsida musikkorps, Bjørg Varpstuen, Håkon Solum og Dag Nordenson. I Enger kirke søndag den
16. desember kl 17.00 deltar Søndre
Land kirkekor, Trevatn musikkforening, Lisbeth Snuggerud og Odd
Fosslien. Samme dag kl. 19.30 i Hov
kirke deltar Landslaget, Fluberg
mannskor, Hov musikkorps og Odd
Fosslien.
Også i år skal «Landslaget» ha
konsert i Hov kirke den 21. desember kl. 21, og menighetsrådet i Skute
arrangerer konsert med «Nordsinni
blandede kor» og kammerkoret
«Dåm» den 18. desember kl. 1900.
Julaften
Julaften er det gudstjenester i alle
kirkene våre (se baksiden av bladet
for tidspunkter). Det er en tradisjon
vi ønsker å beholde. Ikke alle kirkene er like godt besøkt som Skute og
Hov, hvor det er fullt hus på julaften,
men vi ønsker at flere skal få oppleve
høytiden i sin kirke på julaften.
Juledag er fortsatt den store
festdagen i julfeiringen. Det er høytidsgudstjeneste både i Fluberg Hov
kl 13. Ta deg en tur! I jula vil det
også være med flere musikere på
gudstjenestene. Nyttårsaften er det
gudstjeneste i Hov kirke kl. 16.00
hvor Søndre Land kirkekor deltar. 1.
nyttårsdag er det høymesse i Fluberg
kirke kl. 13.00.
Det er mange anledninger til å
oppsøke kirkerommet i tida som
kommer! Vel møtt!
Gitte
Menighetsbladet for Søndre Land
3
Jul på småbruket
En liten skildring fra julaften i 1992.
Det er endelig sjølve dagen. Rundt i
huset driv ei herlig lukt av kaker og god
mat, og av fersk gran.
Smågutta er forventningsfulle og
ferdig pynta. Femåringen har itte ro på
seg, men vandrer rastlaust att og fram.
Broren på tre sitt’ på fanget hass bæssfar
og vil ha’n tel å synge, mens je’ dræg penkjolen over hue’ på veslejenta som bare
er året. Hu’ skjønner nok itte så mye ta
det, men betrakter juletreet med store,
knallblåe auer.
A bæssmor svinser omkring i kjøkkenet, auser over ribba i omnen og sjekker
at molta er ordentlig tint i glassbollen.
Sjølplukke’ molte med fløytemjølk har
nemlig vøri juledesserten her i huset i
alle år…
– Du bæssfar! Er det sant at nissen bor
i Tåjeberje’? Femåringen er itte helt sikker.
– Sant, ja! Håkke trur du ellers kjæm
me’ julegaver åt oss?
– A mamma og n’ pappa kjøper julegaven’ sjøl, dom! kjæm det med overbevisning. Han bæssfar flirer og veksler
blikk med meg.
4
–Julegaven’ kan vi nå ordne sjøl, sier
je’. Men det er kjekt at vi har stallnisse i
hvertfall. Så høller’n et ekstra aue med
dyra våre, og passer på at alt er bra med
dom. Og så veit vi at vi har snille hester
når’n har søtti på krybbekanten og kost
med dom. Du har jo sett dessa rare snurreflætten’ dom får i mâna, itte sant?
– Jooo… Han har jo det…
– Å nei! Han bæssfar ser plutselig helt
forferde’ ut, og får full oppmerksomhet. Vi har glømt nissen! Bæssmor! Grauten!
Nissen har itte fått grauten sin! Detti blir
itte bra, nå er’n sint, tenker je’!
Men a’ bæssmor er itte tapt bak ei
vogn. Fram kjæm resten ta risengrynsgrauten fra i går, det blir akkurat passe
i en blårosete tallerken. Hu’ strøyer på
sukker og kanel og lagar smøraue, før
a’ finn fram en liten, raurutete duk og
ei barneskje i sølv. Nå må vel nissen bli
glad.
– Safst! kjæm det brått fra treåringen.
- Han lyt ha safst attåt! Ungen driv alt og
drar på seg ytterklea. Detti vil’n vara med
på. Med godsaken’ åt nissen går han og’n
bæssfar ner i låven.
Han pappa er akkurat ferdig med
kveldsstellet. Han støer arma på
bing’garden og kviler litt, mens’n hører
på låten ta sau og hester som står og
gomler på godt høy.
Han gjør ofte det. For den lyden er no’
ta det beste han veit. Somme tider hender det at ei og anna søye stopper å eta,
og blir stående litt og sjå’n i aua. Akkurat
som om dom prater sammen, uten ord.
Dom er glad i gubben, dyra. Je’ skjønner dom godt, je’, for det er je’ og.
Det siste’n gjør før’n går ut, er å stryke
luggen utor aua på Borka, merra som
står nærmest døra, og godtala litt åt dom
alle.
Oppe i låven driv’n bæssfar og veslegutten og ordner. Dom har stable’ to
høybunter oppå na’n tel bord, og sætt
en ved sida som stol. Duken blir lagt på
Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2012
bordet, tallerken, skje og saftglas sætt på
plass. Det ser riktig fint ut. Det syns’n
nok, guttungen og, for han dumper ner
på høyballen og utbryt’: Nå ska’ vi kose
oss! Han hadde glømt hele nissen, han.
– Vi får gå oppatt, vi nå, sier’n bæssfar
blidt. Han pappa er ferdig i fjøset, og hu
bæssmor venter med maten, veit du.
Så går dom oppover mot det kvite
huset. Småen med den ene, vesle handa
trygt i en stor bæssfar-næva, og den
andre i hass pappa. I skinnet fra ut-lampa dryss det noen få snøfiller, og i stua
lyser adventstjerna. Nå kan julefeiringa
begynne…
Mårå’n etter tar eldstemann en tur
neri låven. For detti med nissen er’n slett
itte overbevist om. Men graut-talliken
er tom. Og i mâna på raumerra er det ei
lang tusseflette.
Tekst og illustrasjoner: Runa Bjone
LysVåken i Fluberg og Hov
«Lys Våken- adventsnatt i kirken». Det var
Trosopplæringsreformen som innførte denne
nye måten å være sammen på for 11-åringene i
kirken. Det er 5. gang «Lys Våken» arrangeres i
kirker over hele landet. I Søndre land har vi arrangert samlingen 4 ganger, og menighetsrådene
har ønsket å satse på dette arbeidet for barna i
menigheten. Det er spennende å skulle overnatte
sammen i kirken! «Håper det ikke er noen spøkelser der», var det en av deltagerne som sa. Det
var det nok heller ikke. I Hov kirke var 28 deltagere samlet, sammen med seks ledere. I Fluberg
kirke var det 14 deltager og fire ledere. I tillegg
hjalp foreldre til ved matservering og nattevakter, sammen med folk fra menighetsrådet. Deltagerne fikk sine lyseblå «Lys Våken»-T-skjorter
og vi kunne ønske velkommen og starte. Det var
bli kjent-leker og konkurranser i kirken, og vi
planla også deler av gudstjenesten vi skulle delta
på dagen etter. Det var konkurranse med poster
på vei til menighetshuset Hovland, der vi ankom
gruppevis og hadde en felles pizzaservering.
I Fluberg gikk deltagerne ned til Prestegarden
og hadde pizza og samling der. Vi beveget oss
tilbake til kirkene og hadde program – en tårnsafari – og en aftenbønn-samling i soveposene
før rosignalet gikk. Det tok nok litt tid før roen
senket seg.
I Hov ble det rapportert om en del uro til å
begynne med, men strenge ledere klarte etter
hvert å få alle til å sove. Den nye dagen rant opp
▶ ▶ Arrangeres natt til 1. søndag i
advent hvert år.
▶ ▶ Lar 11-åringer få oppleve en hel
kveld/natt i kirken og bli bedre
kjent med den.
▶ ▶ Ble arrangert for 5. gang i kirker
over hele landet, 4. gangen i
Søndre Land.
▶ ▶ Ender opp i en gudstjeneste hvor
deltakerne bidrar.
med klarvær og vinterkulde og med
en del oppryddingsarbeid i kirkerommet før frokosten kunne inntas.
Så var det gjennomgang og øvelse til
gudstjenesten.
Det nye kirkeåret kunne innledes
med fine gudstjenester i begge kirker,
der Lys Våken-deltagerne bidro med
forskjellige oppgaver, og de gjorde alt
så fint og bra. Berikende er det når
mange blir med på å skape gudstjeneste sammen. Det er slik vi ønsker
at gudstjenestene skal være! Vi håper
og tror at opplevelsene i kirkerommet
har satt gode spor og gitt 11-åringene
en følelse av at de hører til i kirken
Takk til alle deltagere, ledere og
gode støttespillere!
Øystein
Foto: Morten Nereng og Solveig Wang
5
Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012
Julen 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
5
«Kirkeordning etter 2013»
drøftet i menighetsrådene
De tre menighetsrådene i Søndre
Land har denne høsten arbeidet
med «Refleksjonsnotatet om Ny
kirkeordning», utarbeidet av Kirkerådet. Mange opplever at dette
er en krevende sak å ta stilling til.
Menighetsbladet presenterer her
synspunkter som Søndre land menighetsråd har kommet fram til i sin
uttalelse til kirkerådet.
Kirkemøtet har vedtatt at «en framtidig kirkeordning bør ha tre forvaltningsnivåer med demokratisk valgte
organer, og de ber Kirkerådet arbeide
videre med å utforme et organ på mellomnivå.» Videre mener Kirkemøtet «at
det skal være et felles arbeidsgiveransvar
i en framtidig kirkeordning.» ( Sak 8/05)
Søndre Land menighetsråd har diskutert muligheter og konsekvenser ved å
etablere tre slike nivåer -og presenterer
utfra dette fire forskjellige modeller.
Modell 1: Kirkemøtet- Bispedømmeråd - Menighetsråd/Fellesråd
Modell 2: Kirkemøtet-Prostiråd
(regionråd)- Menighetsråd/Fellesråd
Modell 3: Kirkemøtet- Regionalt fellesråd - Menighetsråd
Modell 4: Kirkemøtet - Kommunalt
fellesråd- Menighetsråd
Vurdering:
Modell 1 med Bispedømmerådet som
mellomnivå synes å bli for stort og
tungrodd med tanke på å kunne yte god
service til hvert enkelt menighetsråd i
hele bispedømmet.
Modell 2 og modell 3 er svært lik
hverandre; de tillegger viktige, kirkelige
oppgaver til et interkommunalt organ.
Når det gjelder modell 2 har menighetsrådet argumentert for hvorfor vi
synes det i framtida kan være formålstjenelig å ha et interkommunalt råd i
kirkelig sammenheng som en har det
på politisk nivå. Enten en velger å kalle
dette prosti eller region vil det måtte
tilføres noen ressurser til en sentral
serviceenhet, som en per i dag ikke besitter. Alt tyder på at kirka må klare seg
6
med den ressursbruk en har hatt fram
til i dag. Dersom enheten skal kunne ta
seg av sentrale oppgaver som arbeidsgiveransvar, tilsettinger og organisasjonsutvikling for de mange kirkelig tilsatte
i prostiet (regionen), må det tilsettes
medarbeidere med høg faglig kompetanse på noen felt. Dette vil muligens
kunne bli for kostbart for å oppnå en effektiv, framtidig organisasjonsstruktur.
Når det gjelder modell 3 ser menighetsrådet for seg at noe av det arbeidet
som i dag utføres i den enkelte kommunes fellesråd, kanskje kan utføres
i et liknende råd for en region. Både
tilsettinger og arbeidsgiveransvar tillegges da dette mellomnivået, men
en beholder det lokale servicenivået
gjennom menighetssekretær og kirkeverge lokalt plassert. Innstillinger for
tilsettinger må komme fra de kommunale menighetsråd, og for tilsettinger i
vigslede stillinger må disse godkjennes
av biskopen. En må da være villig til å
overføre noen kommunale ressurser til
en «felles-kommunal» enhet, som koordinerer den kirkelige organisasjonsutvikling for menighetsrådene i regionen.
En slik modell vil ikke bli så kostbar å
praktisere som modell 2, -- prosti-/
regionråds-modellen.
Når det gjelder modell 4 har menighetsrådet flyttet både tilsettinger og arbeidsgiveransvaret for samtlige kirkelige
medarbeidere ned til det kommunale
fellesrådet. Ved å gi dette rådet slike arbeidsoppgaver blir det noe helt annet
enn det fra 1996 var tenkt til, nemlig å
styrke og forenkle menighetsrådenes
funksjon. I realiteten vil da dette organet få større makt enn menighetsrådene.
Det kan også synes som om en har for
snever kompetanse til å legge tilsettingsog arbeidsgiveransvaret for samtlige
kirkelige stillinger til dette nivået.
Søndre Land menighetsråd har
kommet fram til at modell 3 er den vi
vil anbefale: Regionalt fellesråd som
mellomnivå.
Menighetsrådet ser for seg at en
danner et regionalt fellesråd (eventuelt
et prostiråd) ved at kirkevergene, me-
Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2012
nighetssekretærene, en prest fra hver
kommune og et visst antall valgte representanter fra de gjeldende kommuner
inngår i dette rådet. (NB! Kirkevergene,
menighetssekretærene og prestene, som
jo er tilsatte, deltar som informanter/
kunnskapsformidlere). Ved tilsettinger
og utvikling av kompetanseplaner for
de involverte kirkelig tilsatte i regionen
(prostiet) må dette rådet samles, f. eks.
2 – 4 ganger per år. Det vil være nødvendig med en liten kontorteknisk stab
med variert fagkunnskap plassert sentralt i regionen (prostiet). Prosten bør
være den naturlige lederen for denne
sentrale serviceenheten.
Til daglig fortsetter menighetssekretærer og kirkeverger å yte service i egne
kommuner.
Hva taler for et slikt mellomnivå?
I dag er kirkevergen, kirketjenere, organister, menighetssekretær og diakoner
ansatt i Fellesrådet, (mens prestene
er ansatt av Bispedømmerådet.) For
samtlige arbeidstakergrupper på Fellesrådsnivå blir det et lite arbeidsfellesskap og derved liten påvirkning utenfra.
Kompetansenivået kan da også bli noe
begrenset.
For å få et større arbeidsfellesskap
kan en tenke seg at alle kirkelige ansatte
i hele regionen ( også prestene) tilsettes
av det regionale fellesrådet (regionrådet)
og av og til har dette nivået som møtearena. Kirkas organisasjonsutvikling kan
da foregå på region-/prostinivået.
I praksis vil det altså si at prester,
kirkeverger, menighetssekretærer, kirketjenere, organister, diakoner og andre
kirkelige medarbeidere innen et avgrenset geografisk område får en større
mulighet til å møte medarbeidere, som
utfører noenlunde samme arbeidsoppgaver i de kommunene som omfattes av
regionen (prostiet).
NB! Dette kan bli en enhet hvor tanker/samarbeidsmuligheter over kommunegrenser kan stimuleres og føre til
positive, religiøse aktiviteter. Forutsetninga er at enheten ikke blir for stor og
at kjøreavstanden mellom kommunene
ikke for lang.
Fra v, Sigmund Sand, Anders Kleven, Roald Braathen (bispedømmerådet),Hans Erik Raustøl (prost), Harald Fremstad, Mikal Myrland, Synnøve Snuggerud. Den 18.november hadde menighetsrådene et fellesmøte om den nye kirkeordningen. Prosten vår Hans
Erik Raustøl og medlem i bispedømmerådet Roald Braathen var med og delte sine tanker om den nye kirkeordningen.
Menighetsrådet ser for seg at bispedømmenivået må tilføre det regionale fellesrådet
(regionrådet) fagkunnskap og bidra til god
organisasjonsutvikling.
Konklusjon:
Etter mye tvil og vurdering av de forskjellige
modeller foreslår Søndre Land menighetsråd
følgende:
Utfordringer ved å velge et regionalt
fellesråd som mellomnivå:
1. Sentralt i regionen må en opprette «et koordinerende kontor» – for i n for ma sjonsformidling, organisasjonsutvikling og
saksforberedelse.
2. De involverte kommuner må være villig til
å overføre noen ressurser til et slikt regionalt,
kirkefaglig kontor. Vil kommunene være villige til å overføre ressurser til dette? Vil et slikt
kontor kunne styrke det lokale menighetslivet
i sognene? Vil en da kunne opprettholde den
nødvendige kontakten mellom lokal kirke og
kommunen?
Prosten vil være den naturlige leder for de
ansatte ved et slikt kontor.
Kirka organiseres med
3 forvaltningsnivå, slik:
→
KIRKEMØTET
→
REGIONALT FELLESRÅD
MENIGHETSRÅD
Det regionale fellesrådet tillegges det felles
arbeidsgiveransvaret for alle kirkelig tilsatte i
regionen.
Menighetsrådet / menighetsrådene har
innstillingsmyndighet for alle kirkelige tilsettinger. Biskopen godkjenner alle tilsettinger i
vigslede stillinger.
Hov, 29.11.12.
For Søndre Land menighetsråd
Berit Amlien Sterud (sekretær)
Mikal Myrland (leder)
Julen 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
7
RØDE KORS I
SØNDRE LAND
Vil du være med å gjøre en
forskjell, – meld deg inn i
Søndre Land Røde kors!
Leder i Søndre Land Røde kors,
Hege Granvold har sendt oss denne
artikkelen om det frivillige og viktige
arbeidet som gjøres i lokalforeningen
som ble stiftet så tidlig som i 1906.
Vi tror at folk flest kjenner Røde kors
og hva det står for, men alle vet kanskje
ikke at det finnes en aktiv lokalforening
i Søndre Land? For mye av det fine
arbeidet som utføres lokalt sjelden får
store oppslag i media – om det da ikke
er store redningsaksjoner eller katastrofer som har skjedd. I denne artikkelen
ønsker lokalforeningen i Søndre Land
Røde kors å synliggjøre at de faktisk er
her for å hjelpe medmennesker i vårt
eget nærmiljø. Men de signaliserer
samtidig at de også trenger mer frivillig
hjelp for å opprettholde aktivitetene.
Finnes det Røde Kors forening i
Søndre Land?
– Dette var spørsmål vi fikk under vår
stand 8. mai 2011. Joda! – vi er her! Og
de 2 siste årene har vi forsøkt å gjøre oss
mer synlige!
Søndre Land Røde kors ble stiftet
i 1906, og er om noen år 110 år! Mye
frivillig Røde Kors arbeid har altså blitt
utført her i mange år av mange ildsjeler!
Trenger flere frivillige
I dag har vi 150 betalende medlemmer
hvorav ca. 40 personer er aktive og utfører
en Røde Kors aktivitet ukentlig, månedlig
eller årlig i Søndre Land Røde Kors.
I forhold til all aktivitet vi utfører, trenger vi flere frivillige på Hovli, i besøkstjenesten, kvinnekaféen og arbeidet opp mot
asylmottak. Vi har også andre prosjekter i
løpet av året, hvor vi trenger deg!
I dag består Søndre Land Røde kors
av en lokalforening og en avdeling for
omsorg. Under omsorgsavd. harvi besøkstjeneste og kvinnekafe. Vi hadde
også en BARK avd. (Barnas Rødekors)
inntil i vår. Denne måtte legges ned, da
vi ikke lenger hadde noen til å drive aktiviteten. I tillegg har vi i år gått inn i et
samarbeid med Wolla asylmottak.
8
Under et ekstraordinert årsmøte i
september, ble det vedtatt og legge ned
omsorgsavdeling fra og med årsmøte
2013 og kun ha lokalforening med 5-6
styrerepresentanter og med ressursgrupper; - besøkstjeneste og kvinnekafe.
Hjelpekorps-avdelingen i Søndre Land
Røde kors ble lagt ned i 2006 pga manglende rekruttering. Vår aktivitet trenger
alle «hendene» vi har og de trengs mer
ute enn å bruke tid på å sitte i styrer, så
vår endring innebærer at vi har ett styre
i lokalforeningen med kun arbeidsutvalg
i ressursgruppene.
Aktiviteten drives som før! Høsten
2011 inngikk vi en avtale med Holmen
vel om å låne lokaler på «gamle posthuset» i Fall til møtevirksomhet og lager
av utstyr. Men, vi ønsker oss noe som er
vårt eget. Vi har fortsatt Rødekorshytta
på Trevatn, ved Dammen. Denne skal
restaureres og oppgraderes vår/sommer
2013 for pengene etter tidligere Hjelpekorpslokaler i Hov. Det vil etter hvert bli
muligheter for å leie hytta utover eget
bruk. Hva driver vi med?
Lokalforeningen jobber mye med å
skaffe penger til all aktivitetene vi driver
med gjennom bl.a. å søke legater og
fond, basarbøker, og arrangere innsamlingsaskjoner. Vi bistår med å starte opp
nye aktiviteter og bistår ellers der det
trengs. Søndre Land Røde kors styrer 2
legater; Bergeruds legat som går til aktivitetsavd. på Hovli og Kristine Rudshagens legat, som også er rettet mot Hovli.
Beredskap er også knyttet til Røde
kors arbeidet og er i stadig fokus. Dette
ble tidligere knyttet til hjelpekorpset
med deres søk og redningstjeneste. Vi
har i dag ingen hjelpekorps, men en
omsorgs- avdeling som kan bistå med
forpleining under katastrofer og leteaksjoner - og en hånd å holde i, noen å
snakke med når behovet er der. Dette
fikk vi bevist da vi under leteaksjon i
vår kommune i 2011 stilte opp midt på
natten med lokaler og mat til over 70
letemannskaper!
Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2012
Ta kontakt med:
Hege Granvold, tlf: 900 14 571
Omsorg:
Liv Jorun Solum, tlf: 481 49 493,
Bjørg H. Rønningen, tlf: 476 60 882.
KvinnekafÉen:
Mari Stenerud, tlf: 412 05 076,
Eva Røise, tlf: 970 75 962,
Else Berit Røyne, tlf: 958 12 798.
Vi har også vært i kontakt med Nordre Land Røde Kors hjelpekorps med
tanke om å danne en «hjelpekorpsgruppe» under Nordre Land, som også
kan delta ute i søk og i redningsarbeid.
Er du «gammel» hjelpekorpser - eller
ny og ønsker å være med på dette, så ta
kontakt! Behovet er der!!
Omsorg og sosialt
Besøkstjenesten har ca 15. medlemmer
som er besøksvenner til hjemmeboende
og personer på Hovli. 17 mai serverer de
bløtkake på avdelingene på Hovli og før
jul er de rundt på Hovli og serverer kaffe
og julekaker. I 2011 startet vi opp med
servering av brødskiver og kakao - og
sang og musikk med Håkon Solum og
Hans Forseth på avdelingene, høst og
vår. Dette er like hyggelig for de som
bor der og de frivillige. November 2011
arrangerte vi en hyggekveld hvor vi også
inviterte eldre utenfor Hovli til kaffe og
kaker og underholdning med Fredheim
sanglag i kantina på Hovli.
I år arrangerer vi juletallerken med
underholdning av Fredheim sanglag for
50 eldre innbudte på Kantina på Hovli,
med god hjelp av Anders Aslesen på
Kantina.
Hver høst arrangerer besøkstjenesten
«høsttur» for eldre. I år som i fjor var det
full buss! Dette er et populært tilbud og
vet at flere ønsker å være med på dette!
Dugnad og nye utemøbler på Hovli
Våren 2012 fikk vi inn søknad fra avdelingene på Hovli om støtte til nye utemøbler. Av innsamlingsaksjonen 8. mai
i år, gikk pengene til dette. Vi kjøpte inn
3 hagegrupper til hver av avdelingene,
kjøpte inn bark-duk og bark for å gjøre
noen av bedene hyggeligere, og det ble
kjøpt inn blomsterpotter og urner og
planter! 4 frivillige personale fra 1. etasje
på Hovli deltok også på utedugnaden
i vår! Takk skal dere ha! Noen av oss
har også klippet ned busker og ryddet
i bedene ellers på Hovli gjennom sommeren, men dette er et stort prosjekt
som det må jobbes mer med. Vi håper
å komme tilbake med noe mer i forhold
til utearealet, våren 2013. Kanskje DU vil
være med på dugnad?
Sensommer/ høsten 2012 ble kantina på Hovli pusset opp. Her kom det
et behov for nye møbler. Det ble derfor
vedtatt at penger fra Kristine Rudshagens legat skulle gå til nye stoler i kantina på Hovli. Pengene er gitt og stolene
kjøpt inn og tatt i bruk. Som takk for vår
aktivitet på Hovli, ble vi bedt på den årlige sommer- og høstfesten på Hovli.
Flerkulturell kvinnekafè
Kvinnekafeen holder til i ambulansebygget i Hov. De har møter hver mandag
kveld hvor de lager mat og baker, strikker og syr og driver med andre aktiviteter sammen. Møtene blir brukt til å
lære om ulike kulturer og tradisjoner i
Norge og hos de ulike nasjonene som er
representert på møtene. De arrangerer
internasjonale fester på Rådhuset hvor
over 100 unge og gamle fra ulike nasjoner, samles for fest.
Hver onsdag har de bading på Grimebakken for 10-12 damer. Frivillige kjører
til og fra og har svømme-opplæring for
damer fra ulik kultur og religion. Et populært tilbud. Høsten 2012 har de samlet
inn klær og ting til asylsøkere og innvandrere i Hov. Det er hele tiden behov for
Vi vet at det er flere udekkede behov i vår kommune.
Det er også flere som ønsker
å delta på de tilbudene vi
har i dag.
klær, spesielt til barna gjennom hele året.
Klær kan leveres til Mari på Stenerudbutikken.
Vi hadde også i oktober invitert til
åpent møte på Rådhuset med Safia Yusuf
Abdi. Hun er født i Somalia og bor nå
i Halden. Hun arbeider spesielt med å
bekjempe rasisme, fremmed aksept og
forståelse mellom kulturer. Har også
vært engasjert i arbeidet mot omskjæring. Våren 2012 inngikk vi et samarbeid
med Wolla, asylmottak med god økonomisk støtte fra UDI. Det bor tilsammen
120 personer på Asylmottaket i dag, 80
av dem bor på Wolla, Trevatn og 40 bor i
Wolla, Hov. Vi har arrangert tur til Hunderfossen for barna og deres familier på
mottaket. Det ble i tillegg gitt noe utstyr
for sommeraktiviteter i vår. Flere av de
som bor på mottaket deltar også på de
internasjonale festene og på kvinnekafeen.
Julen 2012 | Vi har nå fått bistand fra Oppland
Røde kors til å drive samarbeidet videre
sammen med kvinnekafeen. Vil du hjelpe?
Vi vet at det er flere udekkede behov i
vår kommune. Det er også flere som ønsker å delta på de tilbudene vi har i dag.
Til å utføre all denne aktiviteten trenger
vi flere frivillige. Har du 1-2 timer ledig i
uka, i måneden eller i året - er det bruk
for deg! Og jeg kan love at dette også gir
deg noe tilbake!
En stor takk til alle frivillige, dere som
støtter oss i vårt arbeid og Røde kors
medlemmer for innsatsen i 2012- 2013
- Nytt år og nye muligheter og vi håper
du fortsatt er med og støtter oss i vårt
viktige arbeid!
Ønsker du å støtte oss med ditt medlemskap, er du velkommen til det. Medlemskap koster kr 300,- i året. Av dette
går kr 205,- tilbake til oss og vårt arbeid i
Søndre Land kommune.
Det finnes også familie-medlemskap,
bedrifts-medlemskap og ungdomsmedlemskap. Gå inn på nettsidene til
Norges Røde Kors (www.rodekors.no),
eller kontakt oss!
I tillegg kan du støtte vårt arbeid med
grasrotandelen eller «panto» – trykk på
Røde kors knappen når du panter flasker
på Kiwi eller Rema 1000!
Søndre Land Røde kors ønsker alle en
fredfull jul og et godt nyttår!
Hege Granvold
Leder
Menighetsbladet for Søndre Land
9
OM Å NYTE MEDBRAGT…
Denne noe underlige tittel gir
nok leseren assosiasjoner til helt andre
møteplasser enn i menighetsbladets
Juleutgave. Men bær over med meg litt
til…
Forleden leste jeg et intervju med
Arlo Guthrie, sønnen til den folkekjære amerikanske folkemusikkartisten
Woody. Litt som vår Prøysen, var de
mest kjente sangene hans blitt «ufarlige»
folkeie. Men, som n’ Alf, lagde han også
et rikt utvalg av skarpe betraktninger
fra urettferdighetens skyggesider i et
skjevfordelt samfunn. Arlo hadde et
frynsegodefråtsende streif innom artistlivet. Etter alle møtene med mennesker
underveis, begynte han å se verden i
lyset fra farsarven. Det slo ham at det
var flere fundamentale verdier til felles
i menneskehetens mangslungne trosulikheter. At det hos mennesker som tror,
finnes et åndelig «minste felles multiplum». Han tenkte at det hos alle troende ligger kimer til global forsoning og
forbrødring. Om de bare satte seg ned
sammen. Så han kjøpte likesågodt en
kirke, og gjorde den om til et Pantheon
– («alle guders hus», som står i Roma)
tuftet på drømmen om et likeverdig
livssynsfelleskap. «It‘s a bring your own
god church,» – som han sa i intervjuet –
Her skal nytes - og deles medbragt!
Julaften fylles kirkerommene, også
med mange som ikke har vært der siden
sist. En engelsk spørreundersøkelse om
kirkebruk for en tid tilbake, spurte bl.a
Hvor lang tid bruker du for å komme
til kirken? Ett år, var ett av svarene.
Jeg tenker stundom, når jeg skuer utover en forsamlingen forenet i Julens
gode felleskap, på hvor mange ulike
medbragte livsanskuelser bor i alle
hjertene. Og så synger vi så høyt som
vi tør, helst når vi er sikre på at ingen
andre hører det…. «Jeg er så glad hver
Julekveld», og «Deilig er Jorden», som
om vi mente det.…
Vi har gjennom årets innsamlingsaksjon til Amnesty blitt konfrontert
med den mørke virkelighet som så
mange av våre medmennesker lever i.
Skyggene fra 22/7 ligger ennå over oss.
En dag som ødela så mye for så mange
for så lenge. Nå fikk vi innsyn til verdener der slike dager er normen. Vi fikk
møte noe få av de millioner som lever
sine daglige liv i slike skygger. Noen
av disse søker mot lyset, en tryggere
framtid i grenda der vi bor. Også blant
våre egne, finnes de med skjebner som,
i stedet for empati, utløser frykt, forakt
og fordrivning til samfunnets mørke
kroker. Mens det de trenger er et lite lys,
så de slipper å snuble så ofte i mørket.
oss. Jeg har tent fakkel ute, og lykt på
trammen. De som kommer skal føle at
de er ventet og velkomne. Jeg vil at de
skal finne fram. Jens Gundersen vakre
«Fiskerens morgensang» gir oss som tar
imot de som er underveis dette enkle
«We shall overcome», er for all tid blitt
de håp-løses anthem. Det var i troen de
fant nok mot til å håpe. Det er et perspektiv som vi nå kan møte daglig på
butikken, på skolen, på kafeen - gjennom møter med de nye medborgere
våre. Som alle reisende, migranter, har
de i perioder ikke hatt annet enn det
medbragte å klare seg med. Verdier
knyttet til kultur og tro – der tryggheten er forankret. Det som gir nødvendig
ballast, i medgang og motgang. Selv
om vernet oppleves truende. «Må’kke
komme her og komme her…» synger
Øystein Sunde. Bli gjerne med inn, men
legg fra deg egenarten din ute… Det
ligger mye fremmedfrykt i setningen:
«Ikke tillatt å nyte medbragt».
En av de mange sterke, og vedvarende inntrykk etter 22/7 – var avslutningen av den store minnekonserten. Der
var det laget et innslag der representanter for samtlige trossamfunn som finnes
i Norge –og det var ikke få –framførte
sine hilsener, medfølelse og deltagelse.
På sitt eget språk, og fra sin egen Tro
møttes vi i den universelle sorgen som
rammet oss alle. Det de hadde bragt
med seg, delte de i kjærlighet med oss.
Vi var ett, den stunden det varte.
Jeg sitter og skriver, i lys av stearin
og peis, og venter på gjester… De har
vært her før. « Skal vi ta med noe», sier
de. Neida sier vi, vi ordner alt. Og så tar
de med seg noe likevel. Det medbragte
er et tegn på at de ønsker å bidra til
vårt fellesskap. Det medbragte beriker
råd: «Sett lykt på bryggen imot kveld.
Og ta imot meg når jeg kommer..»
Når det kimer til Julefest, er det til
glede for mange, og til gruelse for andre.
Nettopp i skrivende stund, fikk vi høre
om Reidun, den aldrende familieløse
enke som tilbød penger så hun kunne
slippe å være alene Julaften. Responsen
var enorm. Selvfølgelig skulle hun ikke
være alene. Men det var Reidun selv
som måtte åpne øynene våre. HC Andersens sorgvakre fortelling om piken
med sovelstikkene er en brutal, tidløs
påminnelse om Julefeiringens ekskluderende bakside. Det blir en slående
parallell til vår tids oppfordring på Halloween , at de som ikke ønsket besøk av
knask-eller-knep-søkende små fremmedelementer, skulle slukke utelyset.
Budskapet er enkelt – og brutalt: Er
det mørkt, er du ikke velkommen. Jula
er lysets høytid – Men jo mer lys, jo mer
skygge. Kontrastene blir skarpere. Som i
et forstørrelsesglass blir det gode bedre,
og det vonde vondere…Og de mange
som bærer tungt på livløpets byrder,
ser mest fram til at hverdagslyset igjen
skal jevne litt på skillet mellom lys og
mørke. Det er mørkt nok, om vi ikke
skal lukke øynene attpå til.
Derfor avrunder jeg med en liten
Juleoppfordring: Når du tror du er ferdig
med «listen» : Ta nok en telefon, stikk
innom en til, skriv enda ett brev, en mail,
en sms – tenn et lys til. «Jeg ser deg!»
Gjør Julen God!
Jens Mørch
Piken med
svovelstikkene
Novelle av H. C. Andersen.
Det var så gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli
mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten
fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja,
egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra,
men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at
moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille
piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to
vogner fór forbi i en voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun
ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og løp sin vei med.
Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn.
Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var
røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og én bunt gikk hun med i hånden. Ingen
hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne
en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så
ulykkelig ut, stakkars liten. Snøfnuggene falt i det lange, gule
håret som krøllet seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun
ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det
luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja,
det tenkte hun på.
Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i
gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen.
De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs
mer og mer, og hjem turde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke
solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling
heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også,
for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det
var dyttet med strå og filler i de største sprekkene.
De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så
godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare våget
å dra én ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene.
Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt hånden
omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes
hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og
messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt.
Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene
fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen
forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente
svovelstikken i hånden.
Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor.
Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende
hvit duk og fint porselen, og en gås sto og dampet så deilig,
fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen
hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og
kniv i ryggen. Helt bort til den lille piken, kom den. Da sloknet
svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke,
kalde murveggen igjen.
Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste
juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde
sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade
bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på
Julen 2012 | henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da
sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og
nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt
og laget en lang ildstripe på himmelen.
«Nå døde et menneske» sa den lille piken, for gamle mormor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til
Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste mennesket som
hadde vært snill mot den lille piken.
Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp
rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende,
så mild og god.
«Mormor!» ropte den lille piken. «Å, la meg få være med
deg! Jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken
og det store, vakre juletreet!» Og så strøk hun fort av alle de
svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på
mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble
lysere enn midt på dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker
før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og
de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde
mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.
Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da
den kalde morgenen kom. Hun var frosset ihjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil
om munnen.
Nyttårsmorgen gikk opp over den lille døde, som satt der
med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp.
Hun hadde villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt
det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen
med mormor inn til nyttårsglede i stråleglans.
Menighetsbladet for Søndre Land
11
I BEGYNNELSEN VAR ORDET
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
2
Han var i begynnelsen hos Gud.
3
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til
4
i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
5
Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
1
Salme ved reisens start
Begynnelsen av Johannesevangeliet er
en salme – en hymne. «Prologen» er
denne teksten også blitt kalt, men det
blir jo feil, siden det ikke finnes noe «før
ordet»- I begynnelsen var Ordet… Jeg ser
for meg at «Johannesmenigheten»- dvs.
den delen av den kristne kirke som
samlet seg rundt apostelen Johanneseller «Disippelen Jesus elsket» som Johannesevangeliet litt hemmelighetsfult
beskriver han - brukte denne teksten
i sin gudstjenesteliturgien omkring
overgangen til det andre århundret,
(dvs rundt år 100). Kanskje sang de teksten? Disse 18 første versene av Evangeliet summerer på mange måter opp
hele Evangeliet. Alt som senere fortelles
om Jesus er allerede til stede her. Vi får
presentert en tokningsnøkkel, og innledningen gir meg som leser «innsideinformasjon» om hva det hele dreier
seg om. Når Jesus senere i det samme
kapittel møter de første disiplene, forstår jeg egentlig mye mer enn det disiplene gjør. Jeg er allerede på parti med
evangelisten. ( De har jo ikke lest innledningshymnen, men møter Jesus med
spørsmål om hvem han er.) Jeg sitter i
12
det store og romslige kapellet i Luther
Seminar og synger salmen «All are welcome, all are welcome, in this house»,
på morgengudstjeneste sammen med
et 100-talls amerikanske studenter og
lærere. St. Anthony Park, en rolig del
av St.Paul i Minnesota- ikke langt unna
grensen til Minneapolis. (Forståelig at
de kalles «Twin-Cities») Her skal jeg
være i sju uker denne høsten. Fantastisk
å ha studiepermisjon og å kunne være
her, langt borte fra alle forpliktelser. Jeg
får bo helt gratis i «Norway House», et
sted på «campus» der norske teologer
og forskere kan søke om opphold for
en periode. Et samarbeid mellom Kirkedepartementet og det norskættede
Luther Seminar, presteutdannelsen i
den Lutherske kirke i USA, der norske emigranter var med på å spille en
sentral rolle for mer enn 100 år siden.
Norway House er fin enebolig -litt
60-tallspreg, med stue, kjøkken, bad
og 3 soverom. Jeg deler huset med et
par andre nordmenn som er sammen
med meg deler av tiden, noen andre
kommer senere. Luther Seminary har
et fint universitetsområde med en hyggelig kantine og et fantastisk bibliotek.
Johannesevangeliet er studiefeltet mitt,
og jeg finner over 1000 titler om Johannesevangeliet i den 5-etasjes høye bokavdelingen. Noen fine gåturer i varmt
oktobervær rundt i området - til fots
- gjennom universitetsområder med
landbruksstudier- på vei mot Roseville
Menighetsbladet for Søndre Land | kjøpesenter - der jeg føler meg som en
«ensom vandrer» i mylderet av 1000-vis
av biler som passerer meg. Noen turer
ned til jazzklubben «Dakota» i «Downtown Minneapolis» blir det også, må
jeg innrømme. Og en lørdagskveld på
besøk hos slektninger. Likevel tilbringer
jeg de fleste timene på lesesalen, fordypet over Johannes-litteraturen. Senere
kommer min venn Lars Danbolt over
og vi skal jobbe sammen om temaet og
bokprosjektet vi har planer om.
Johannesevangeliets særpreg
Hva er grunnen til at Johannesevangeliet er så annerledes enn de tre andre
Evangeliene? Stilen og formen skiller
seg merkbart ut. Johannes har andre
fortellinger, han bruker betegnelsen
«tegn» der de andre snakker om under.
Døperen Johannes er først og fremst et
«vitne» om Jesus. Johannesevangeliet
kommer ikke med så mange leveregler.
Som Jesu disipler får vi kun ett (nytt)
bud: « elsk hverandre!». «Synd» betyr i
Johannesevangeliet :»det å ikke tro på
Jesus». Tidligere har forskere hevdet at
Johannesevangeliet er veldig påvirket
av hellenistisk kultur, fra gnostisisme
har en tenkt. Ord som Logos og motsetningene lys/mørke har blitt trukket
fram. Nyere forskning er mer opptatt av
Johannesevangeliets sterke jødiske forJulen 2012
ankring. Funnene i Dødehavsrullene og Qumranskriftene
har bestyrket dette. Kanskje står Logos-begrepet nærmere
den jødiske forståelsen av Loven, en først antatt? «Loven
kom ved Moses, men nåden og sannheten kom med Jesus
Kristus». Det spennende med Johannesfellesskapet, der
skriftet er blitt til, er at vi ikke bare møter det i Johannesevangeliet, men også i Johannesbrevene. Det sier også
mye om dette miljøet. Kanskje måtte fellesskapet flyttes til
Efesus etter at de kristne ble kastet ut av synagogen? (Joh.
Kap 9).
Peter eller Johannes?
Kan vi ane en konkurransen mellom Peter og Johannes?
Representerer de to en noe forskjellig kristendom? Peter
med en sterkere hierarkisk tenkning, mens Johannes har
en større frihet, der tilbedelse skjer i Ånd og sannhet, ikke
nødvendigvis så knyttet til et kultsted? Når disiplene feirer
det siste måltid sammen med Jesus, sitter Johannes nærmest Jesus. (Disippelen Jesus elsket.) Johannes er den eneste
av de to som er ved Jesu kors. Johannes løper også raskere
enn Peter ut til graven. Han venter riktignok på Peter, slik
at han får går inn først, men Johannes er den som «ser og
forstår»- Og ved Tiberiassjøen avsluttes hele Jesus-historien
med Peter og Johannes i hovedrollen. Johannes er til stede,
og ut fra den kristne tradisjonen er det han som skriver
evangeliet. Skjuler fortellingen i Johannesevangeliet et konkurranseforhold
mellom to tidlige kristne tradisjoner?
Er det slik at Peter-tradisjonen «vant»,
fordi den var mer hierarkisk og «autoritær»? Er det likevel mulig å spore den
særegne måten Johanneskristne tenkte
på.? Kan det være med på å berike oss
som kristne i dag? At det ble skapt et
eget selvstendig kristent miljø rundt
disippelen Johannes er det ingen tvil
om. For meg er det en styrke å kunne
tenke at Evangeliet er blitt til i dette levende Jesusfellesskapet rundt Johannes,
med vitnesbyrd og øyenvitnebeskrivelser tilbake fra Jesu liv.
Johannesevangeliet som en reise
Mye kunne vært utdypet og forsøkt besvart. Dette
ble noen få smakebiter av det jeg har jobbet med
denne høsten. En spennende reise har det vært.
Hele Evangeliet er jo egentlig en reisebeskrivelse
på to plan: Jesu reisevirksomhet i Judea og Gallilea
gjennom ca. tre år rundt år 0. Men Evangeliet beskriver også Jesu liv som en reise: fra Gud- fra hans
himmelske Far, ned til jorden, til menneskenes
verden - og så tilbake igjen til Far.
Jeg må legge fra meg bøkene for denne gangen
og ta med meg notater og nyinnkjøpt litteratur i
kofferten på min reise hjem. Jeg nyter et siste stort
kaffebeger i coffeshopen på Luther og sier takk for
meg til nye venner på Norway House. En 11 timers
flytur tilbake via Schipool venter meg. I setene ved
siden av meg sitter en muslimsk familie. Et 9 måneder gammel barn på fanget til sin mor i setet ved
siden av meg.Et dårlig utgangspunkt for en rolig
tur tilbake, men det går bra det også. Adam sovner
etter hvert.…
Jeg reiser hjem til prestehverdagen i Søndre
Land, med forestående adventstid og julefeiring i
kirkene. Jeg gleder meg til det. Hymnen i Johannesevangeliet er prekentekst på 1. Juledag også i år.
Ordet som var i begynnelsen skal feires som Ordet
som ble menneske- også i Søndre Land. Ordet som
stadig inspirerer til å vise kjærlighet og omsorg i
praktisk handling. Her utfordres hver og en av oss
til en slik tjeneste overfor menneskene rundt oss.
familie og lokalmiljø. Handlinger som kan gi håp
for noen og peke mot noe som er større enn det
vi forstår. Studieoppholdet i USA har gitt meg inspirasjon til å lese Johanneshymnen på en ny måte
denne Juledagen i Søndre Land.
«14Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant
oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den
enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Øystein Wang
Julen 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
13
PILEGRIMS­VANDRING
Vi var 10 stykker som startet fra
Landåsbygda kapell den 2. oktober, dvs. ni personer, og Bamse, en
koselig lyshåret turkamerat, med
fire bein. Under Erlands kyndige
ledelse skulle vi ta, og tok, turen
over åsen og til Fluberg kirke, som
kirkens menn gjorde for 500 år
siden. De hadde hester, vi brukte
apostlenes.
Bakgrunnen for turen, «vandringen», er etter en ide fra menighetsrådet.Før konfirmasjonen til våren, har
vi tenkt å ta med konfirmantene på den
samme turen, liksom siste del av undervisningen. Innledningen var kirkesafari, og så blir pilegrimsvandringen
avslutningen, før de skal ut i verden.
Denne turen vil inneholde noen elementer, slik at de15 kilometrene vil ta
litt mer enn de 3,5-4 timer vi brukte.
14
Fra første meter fortalte Erland om
den gamle rideveien, viste oss steder
der den opprinnelige fortsatt kan
sees, og fortalte historier om plasser
og hendelser langs, og i forbindelse
med veien, både fra gammel og fra
nyere tid.Vi tok oss oppover lia fra
Landåsvatnet, i strålende solskinn,
noe av det beste været vi har hatt på
lenge.(Dagen etterpå striregnet det)
Det er utrolig hvor langt det kan virke
som, fra Landåsbygda og over til Vestrumsbygda!
For mitt vedkommende, skylder
jeg på dagsformen.Gjennom myrer og
skog gikk ferden, så jeg meg tilbake
var jammen Landåsvatnet der ennå!
Utrolig flott å se utover bygda fra åsen.
Turlederen hadde noe å fortelle om alt
vi passerte på veien, og det kortet ned
på turen, han er rene «historieboka».
Kjempeinteressant!
Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2012
Jo da, der så vi Randsfjorden, og da
var det jo stort sett nedoverbakke og
fastere underlag resten av veien!
Vi rastet da vi kom over åsen, øverst
i Vestrumsbygda,
kjempeflott syn med fargene på løv,
lier, åser og vann. Det er i slike stunder
en virkelig forstår hvor heldige vi er,
hvor godt vi har det, som har mulighet
til å bo slik til!
Det er liksom vi skjønner begrepet
«Guds frie natur».
Jeg merket meg at vår firbeinte turkamerat, Bamse, av og til løp i forveien
og rekognoserte, før han kom tilbake.
Alt etter hvor lenge han ble borte, endret både tiltaleformen, og navnet seg,
nærmest etter matmors sinnsstemning.
Uansett hvilken tittel han ble tildelt,
logret han akkurat like glad!
Etter matpausen i Vestrumsbygda,
fulgte vi veien fram mot Raaum, tok av
ned den gamle veien gjennom skogen,
og kom fram til Hanval, som det heter i
lokal språkform.
Deretter gikk turen forbi Granum,
og fortsatte ned den gamle «bergenske», som krysser fv.33 v/Brattlandsbakken, og videre ned til Fluberg kirke.
En kjempetur, som kan anbefales,
selv om jeg er litt usikker på når snøen
blir borte i skyggesiden opp fra Landåsvatnet.
Takk for turen, ny tur til våren!
Tekst og foto Morten Nereng
Foto: Sattar Ghanemifard
SLEKTERS
GANG
HOV OG ENGER
Døpte:
Annabelle Marigård Antonsen
Ludwig Søreng Røsåsen
(døpt i Raufoss kirke)
Matilde Trillerud Marigård
Madeleine Johnsrud Løvbrøtte
Sebastian Sand
Oda Hagaseth Haug
Bertine Moberg Vidby
Tuva Martinsen Skaufel
Sanna Løken Nygård
Emanuel Sæternes Solberg
Anna Marie Brand Munthe-Kaas
Magnus Mæhlum Grimsrud
Eline Emilsen
Othilie Dalen Fuglerudsveen
Matheo Svendsby Tvinnereim
HØSTFEST FOR
BARNEGOSPEL
Søndre Land Barnegospel
invi­terer hver høst til en liten
høstfest, med middag og program for
medlemmene, foreldre og søsken. I
år ble samlingen lagt til Hov kirke,
tirsdag den 20. November, og lederne
i koret som hadde alliert seg med
gode støttespillere, serverte pizza og
gullerøtter til de ca 80 frammøtte
medlemmene og foreldrene. Flere av
foreldrene hadde også bakt deilige
kaker, og det ble servert kaffe, brus
og kaker. Alle fikk et lodd som
inngangsbillet, og det var trekning
med fine gevinster, der en fruktkurv
gitt av Rema var hovedgevinst. Høydepunktet var likevel mini-konserten
som koret alltid holder på denne
årlige samlingen. De 25 sangerne
hadde flott avdeling der både solister
og dansere fikk presentert seg. En
liten musikk-konkurranse for hele
familien slo også godt an.
Høstfesten med middag er en fin opplevelse for hele barnegospelfamilien.
Døde:
Sigrid Narum
Elle Haugen
Sigmund Odnæs
Gunvor Laura Hansen
Solfrid Elisabeth Johansen
Johan Rudsengen
Oddbjørn Nyseth
Sonja Kristine Paulsen
Johannes Bergaust
Roar Sagstuen
Anne Odnæs
Else Katrine Sand
Kirsten Margrethe Lindberg
Tidligere har festen vært arrangert
på menighetshuset Hovland, men
mange gav uttrykk for at Hov kirke
også er et velegnet sted for arrangementet. Bordene og benkene i den
sørlige delen av kirken gir mulighet
for flerbruk i den fine kirken vår. En
stor takk til alle positive og flinke
korsangere – og til alle gode hjelpere!
FLUBERG OG
LANDÅSBYGDA
Døpte:
Mille Sløttet
Andreas Andersen Lillehaug
Døde:
Foto: Solveig Wang
Ingrid Hagen
Margit Thoen
Jan Feddern
Gudrun Nilsen
Sofie Olsen Lønstad
Aase Høitomt
SKUTE
Døpte:
Tiril Johanne Halhjem
Tobias Emil Struksnæs Fjone
Døde:
Anne Marie Sandberg
Anna Andrea Sleperud
Julen 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
15
JUL I SØNDRE LAND
Arrangementet Jul i Søndre Land ble arrangert lørdag 8. desember og hadde god
oppslutning også dette året, med mange
utstillingsstander både utenfor og inne i
Rådhusets mange rom og gjemmer. Salg av
julekaker, håndarbeider, smykker, bøker,
malerier og kunst. Årets julegaver kunne
med letthet kjøpes inn til en rimelig pris. Et
mylder av folk som også syntes å ha tid til en
liten prat, eller en kopp kaffe i kantina eller
i Ungdomsklubbens julecafé. Kulturinnslag
gjennom hele dagen av dyktige, unge musikanter, dansere og skuespillere. Barne- og
Ungdomsteateret samlet to fulle hus til sitt
varierte og underholdende juleshow, der også
«Kreodans» hadde sitt egne julepregede danseinnslag. En imponerende juledugnad som
Søndre Land kommune kan være stolt av!
Hanne Wang har stilt ut sine arbeid på Jul i Søndre Land i mange
år. Hennes spesialitet er hardangersøm.
Stemningsfull konsert
Lise Haugen stiller ut for fjerde gang på Jul i Søndre Land og
forteller at hun har solgt mange dekorerte lys. Her kjøper Marit
Hultmann et lys.
16
Kvelden før var det konsert i Hov kirke med
tema: «Barnet i Betlehem». En vár julekonsert
med hovedvekt på julesalmene, framført musikere som møttes på Musikkhøgskolen i Oslo. Vi
fikk høre et knippe kjente og ukjente julesalmer,
med vekt på salmedikteren og 200-årsjubilanten
L.M. Lindeman. Musikerne var Gunhild og Sigurd
Rotvik Tunestveit på sang, fiolin og piano, Sigurd
Mickelsson på gitarer og Ellen Andrea Wang på
kontrabass og sang.
Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2012
Årets konfirmanter er godt i gang.
Min kirkebok til alle
fireåringer i Søndre Land.
En del av trosopplæringsplanen er at alle fireåringer i
kommunen vår skal få min kirkebok. Slik har det vært
her i mange år.
Trosopplæringsplanen er en plan for alle døpte, men det
er bare hyggelig om de som ikke er døpte kommer og får
boka også. I høst har vi hatt fire gudstjenester med utdehva skal
med deg?Hov, Landåsbygda, Enger og Fluberg.
lingdu
av ha
fireårsbok;i
Ta med deg
sovepose,
smalt
pute, gode
innesko,
(f.eks.
Den 3.februar liggeunderlag,
vil fireåringene
i Skute
menighet
bli invijoggesko), bibel, penn, kopp, masse varme klær, ullsokker, vintersko, lue,
tert
til
Gudstjeneste
for
å
få
den.
Boka
inneholder
fortelvotter, skjerf eller ullbuff, ullundertøy, vinterbukse/overtrekksbukse,
linger som
er spennende
en glede
fireåring
vindtett utejakke
og ullgenser
(Da vil dere for
ha mest
av alle og
de bli fortalt, og
envinteropplevelsene
cd med sangerute.
som
ofte
bruker
i kirka.
fantastiske
Allevi
skal
være
ute på åpningssere­
monien).Boka
Ta medog
ski/telemarkski/snowboard
tilhørende utstyrfor
hvisforeldre,
CDen er glimrendeoghjelpemidler
du vil være i Hafjell eller på Birkebeineren skistadion. Lett treningstøy
faddere og andre som trenger hjelp til den kristne opphvis du vil klatre eller trene innendørs i treningsrommene eller idretts­
dragelsen.
hallen. Du trenger også toalettsaker og håndklær. Håkons Hall har
gode garderober og dusjer. Hvis du vil bade i et basseng i nærheten kan
du ta med badetøy. Du trenger også litt penger til Uganda­markedet.
Det vil også selges t­skjorter/bånd med mer.
I år har vi 22 konfirmanter i Fluberg, 2 i Landåsbygda, 4 i
Skute og 22 konfirmanter i Hov, hvorav to skal konfirmeres
i Enger.
I høst har vi hatt presentasjonsgudstjeneste, kirkesafari og
tre undervisningslørdager. Alle konfirmantene var også spesielt invitert til Lysvåken gudstjenesten 1.søndag i advent.Nå
er det bare lysmessa som gjenstår før jul. Mange av konfirmantene har også deltatt som medhjelpere på gudstjenester.
Til konfirmanTer og ungdommer i Hamar bispedømme
håkons hall
8.–10. februar
2013
Bilde fra konfirmantundervisning hvor tema var bønn. Her skriver
konfirmantene gode ønsker på ryggene til hverandre
påmelding
Gudstjenesten i Hov kirke den 13.januar
kl. 16.00
Påmelding skjer til menigheten din hvis dere reiser sammen som
gruppe. Enkeltpersoner kan melde seg på gjennom nettsiden vår:
www.konfirmantleiren.no
Hvis du lurer på noe kan du snakke med de som jobber i menigheten
din. Det er også mulig å kontakte ansvarlig leder Åse Mari Kessel,
e­post: [email protected]
Påmelding til aktivitetene skjer til menigheten din før du kommer
på leiren. Mer informasjon om konfirmantweekenden vil du finne på
www.konfirmantleiren.no
Søndag 13. januar kl.16.00 er det gudstjeneste i Hov kirke for
alle! Konfirmanter med foreldre/foresatte er spesielt invitert.
Vi skal feire gudstjeneste, men først skal vi få vite litt mer om
de enkelte leddene i gudstjenesten, øve på dem og ikke minst
lære noen nye salmer og sanger. Vi satser på å få med oss litt
ekstra med musikalske krefter.
Registrering og velkomst fredag 8. februar skjer fra kl. 17.30–19.00
Konfirmantfestival på Lillehammer
Vi gleder oss til å se deg! Velkommen!
du er verdifull som den du er, og vi trenger deg i fellesskapet.
Hilsen alle ledere som jobber med leiren.
Bilder fra Fluberg og utdelingen der den 7.oktober (f.v )
Rolf Eirik Raaum og Petter Meinich Nygård viser fram
bøkene sine.
LysVåken i Skute 2.–3. februar
Denne natta inviteres 4., 5. og 6. trinn påVestsida
oppvekstsenter til å overnatte i kirka. Det blir
mange spennende aktiviteter, god mat og fellesskap. Nærmere invitasjon kommer i midten av
januar.
Konfirmant
weekend
8-10 februar reiser alle konfirmantene til Lillehammer på
festival. Her vil de møte minst 1000 andre ungdommer.
Det blir åpningssermoni og fakkeltog, åpningshow med
mange spennende innslag, konfirmantundervisning med
dyktige folk, fellesskap rundt gode måltider, flott program
fra scena i Håkonshall med flinke musikere, mange lærerike
og opplevelsesrike aktiviteter i Lillehammer, Øyer og i flere
av OL-anleggene; kjelkekjøring, aking, skiskyting, paintball,
bobrafting, slalåm, teatersport, bading, dans, band, lek, kor,
forming, klatring, snowboard, telemark. Dette kommer til å
bli en stor opplevelse for konfirmantene våre!
Fjorårskonfrimanter kan også få være
med til Lillehammer.
Her kan de delta på fellesprogrammet og gå lederkurs. Om du
ønsker å være med på dette, møt opp i Hov kirke den 13. januar kl.13-15. Lurer du på noe, ta kontakt med en av prestene.
Gitte.
Julen 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
17
FRA EN GUDSTJENESTE I
Tiril Johanne presenteres som nytt medlem av menigheten
Haakon Struksnæs Fjone er stolt pappa
til Tobias Emil.
Tobias Emil Struksnæs Fjone bæres til dåpen av mors søster, Tanja.
Tida kan bli lang for de små. Da er
det fint å ha ei bok å titte i!
Dåpsbarna og konfirmantene sammen med gullkonfirmantene.
18
Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2012
SKUTE KIRKE
Gullkonfirmantene intervjues av Gitte. (f.v.) Per Kristian Sarastuen, Bjørn Magnar Bergseng, Helge Magnus Bjone, Unni Tove
(Struksnæs) Stensli, Sigrid Marie (Pettersen) Solheim, Paul Terje Bjørgo, Gerd Anny (Bredviken) Bergeid, Mary (Skredderstuen) Overen.
Synneøve (Lomsdalen) Engelien og Harald Haugerud.
Alle foto: Åshild Bjone
Prosesjonen på veg ut av kirka, med to av årets konfirmanter i tet.
Julen 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
19
I det poetiske hjørnet
Til menighetsbladet for Søndre Land.
Oversender herved noen vers som jeg laget for en del
år siden! Versene er et forsøk på å ordsette (slik jeg
ser) symbolverdien i Theodor Kittelsens maleri: «Soria
Moria slott» (1900). Lar versene jeg oversender til dere
bli ledsaget av noen tanker spunnet rundt dette – og
hvor «Lyset» er hovedtema.
Med sitt unike maleri føler jeg at Kittelsen har billedliggjort selve livets lengsel. Under maleriet skriver
han:» Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre!»
Dette «lyset» bak den siste blåne har kalt på ulike
følelser i livets faser. Barnslig nysgjerrighet, ungdommelig lengsel, voksen tvil – og så – en middelaldrende
erkjennelse om at dit skal du aldri komme, samt en forståelse hvorfor! For «Lyset» er dine drømmer. Kommer
du dit, tas drømmene fra deg!
Her er versene:
Soria Moria
«Bergtatt står han på sin høyde,
Om han legger blåner bak seg,
fanget inn av det han ser.
like mange har han att!
Drømmen er der i det fjerne,
Fortsatt står han på sin høyde,
tiden eksisterer ikke mer.
er blitt voksen og forstår.
Vil han finne det han søker
Soria Moria når du aldri
om han vandrer gjennom år.
om du hele livet går.
I et liv som er så lite
For det er selve livets lengsel
som et lysglimt i en vår.
som han skuer bak det blå.
Uten kart og fastlagt rute
Usett, uopplevd og ubrukt,
ligger målet langt av lei.
gode dager du skal få.
Skodden hviler tung der ute,
Denne drømmen er så viktig,
skjuler enhver sti og vei.
som en drivkraft gjennom år.
Men lyset gir den kraft han trenger
Men drømmen selv du aldri fanger,
til å vandre uavbrutt.
for da den blekner og forgår!
Over neste blåne skal han ,
Men la oss fange øyeblikket,
selv om kreftene tar slutt.
gode tanker må få rå.
Men det er noe rart med turen,
La oss leve for hverandre ,
over berg og gjennom kratt.
i lys og varme – her og nå!»
Noen følgetanker til slutt: -
Soria Moria. Dine drømmers mål.
Kan være det du ikke når.
Kan være det du ikke forstår.
Noe det ikke er ment du skal forstå –
med dine «små grå».
MEN NOE DU KAN TRO PÅ!
Livet er menneskets lys –
og lyset er nødvendig for jordisk liv!
Soria Moria bak blånene.
Livets lys – bak Skaperens verk!
Med vennlig hilsen
Bjørn Erik Edvardsen.
(Hov 27. november, 2007.)
EIT UNDER
kvifor?
- og så er gleda stor og ny
og ventetida slut
frå magens mørke, varme ly
det kom ein liten gut.
Du stryk så varleg mjuke kinn,
du teller fingre, tær
du snuser barnelukta inn
du berre sit og er
Ein liten gneist imellom to
eit lite frø fell ned
og får det liggja trygt i ro
så vil eit under skje
Så måtte du vel ned? –Gamlegrana på kyrkjegarden.
År etter år sto du der. I all slags vér.
Kjende sval vårbris.Rugga godmodig når haustvinden tok i.
Breie greiner gav ly til vetle fuglenystet som gøymde seg langt der inne. Trygg og traust.
Og så, ein sundaggskveld i advent, kom ljosa på.
Som henta ut ifrå eit eventyr,glitrande stolt vart du,vakkergrana vår.
Sist jol var du utan ljos. Ei ung gran hadde teke over.
Det var ikkje heilt det same.
På den stutte, men breie stubben, sit ein undrande kjøtmeis og spør,
som eg: «kvifor?»
Bjørg Hide
Bjørg Hide
20
Menighetsbladet for Søndre Land | Julen 2012
J ulekveld 1942
«Nissen kjæm itte innom der det er bære ein
unge, hæin har det for travelt,veit du.Mein dæ
kæin jo bli gaver allikevel.» Far sier dette med
et lurt smil. Jeg er usikker på dette med nissen,
men jeg er seks år,enebarn og blir litt skuffet.
Og noen gaver blir det.
Før vi spiser bærer far meg på ryggen ut i
vedskjulet.Der legger han et putetrekk på hoggestabben.Jeg har finkjole og finsko på. Så sitter
vi til bords. Maten er veldig god. Jeg vet at vi
spiser grisen jeg var så glad i, men slik må det
være. Ribbe og medisterkaker.Dessert og.Molte
og ordentlig krem!
I kveld er det godt og varmt i stua med de
røde veggene. Det dufter surkål og kongerøkelse. Etter maten bærer far meg ut i skjulet
igjen. Og nå er det kommet pakker i putetrekket. Jeg får en lang linjal, skrivebok og blyant med både rød og blå farge. Av bestemor
Petra;hjemmestrikkede strømper. Jeg vet at de
klør litt, men de er varme. Astrid,dokka mi,
som er fylt med sagflis, har fått nye klær.
Så fin en julekveld selv om det er krig og vi er
bare tre.
Bjørg Hide
Betraktninger
fra butråppa
av Hans Ludvig
Fredheim
Bære å sitta og kjenne
Blank ligger fjorden og drømmer,
en båt glir ut ifrå land.
Sakte tær åretak leia
med kurs mot ei anna strand.
Bære å sitta og kjenne,
å kjenne at livet er gøtt.
Det vinker ei avskjedshælsing.
Du kan itte væra med støtt.
Barndomstid og ongstid, så hurtig svant de hen,
og middagstidens høyde, forbi er også den;
men aftensolen stråler med lys og vakker glans,
og æren vil jeg bringe til Ham som gav det alt.
Og båten har alt vørti borte,
det er bære kjølstripa att,
et minne om vægen vi vandre
og livet som vi har hatt.
Jeg stanser opp og tenker: så fort som tiden går.
Nu er de alle borte, de fem-og-sytti år.
Men nåde over nåde, jeg ser til Guds behag,
at jeg fikk lov å leve i verden til i dag.
Så fær en vind over vatnet,
og alt blir borte og gjømt
ta bølgjer som sletter ut bilder
om det som en fjord kan ha drømt.
Jeg kan ei bare klage, men takke må jeg titt,
de dager som var mørke, til lys er atter blitt.
Jeg har så mange goder som andre ikke har.
Hver morgen når jeg våkner, jeg hvisker : kjære Far.
Når jeg til ro meg legger, jeg helt enfoldig ber:
beskytt meg kjære Jesus! jeg jo alene er,
når Du står vakt ved døren, da trygg jeg føler meg,
da rammer det meg intet, min sak er lagt på Deg.
I blant kan noen spørge: om tiden ei blir lang,
men nei det gjør den ikke: da synger jeg en sang.
Jeg har en åpen bibel, jeg leser litt i den,
og motløsånden viker og jeg blir gla´ igjen.
Det stormer ei stønn, kanhende,
før en ny båt glir ut ifrå land
som følgjer den samma leia
og skurer mot samma strand.
Bære å sitta og kjenne,
å kjenne at livet er gøtt,
og bli med så lenge det varar
ihopes med ho du har møtt.
Om jeg får år å leve, eller bare timer kun,
det er bestemt av Herren fra aller første stund;
vår nådetid er avmålt, må den vi bruke rett,
så vi ei går til grunne i verdens mørke natt.
Alma Raaum.
Julen 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
21
Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:
-TRENINGA
www.treninga.no
tlf:61123077
Snekkerhaugen i Landåsbygda
aVsPennInG – TrIVsel
Massasje – samtale
www.snekkerhaugen.no
Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838
sigrun Balavoine
2861 landåsbygda
[email protected]
Bergfossenteret
har over
19 butikker du
kan handle i.
Joker Landåsbygda
Tlf: 61 12 68 22
Gjør handelen lokalt!
Møteplassen
Møteplassenpå
påDokka!
Dokka!
Malia Hov
Tlf: 61 12 22 90
Åpent: Man–Fre 9–17
Lør 9–14
Gjølberg
Bondlitorget – 2870 DOKKA
Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69
El-forsyning og
El-installasjon
Advokat
kNut erliNg Nyheim
Tlf: 61 11 27 00 Dokka
Medlem av den norske advokatforening
Hunnsveien 5
Tlf: 61 18 04 16
2821 Gjøvik
Faks:61 18 05 84
w w w.vok ks.no
Tlf: 04 800
Søndre Land
www.dnb.no
2829 ODNES – Norway
Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01
Din lokale tømmerkjøper
Vi utfører leieskur – kort ventetid
Landaasen Rehabiliteringssenter
Landåsvegen 747
2861 Landåsbygda
Sentralbord: 61 12 40 00
– Bøker
– PaPir
– Leker
– Musikk
– FiLM
Tlf: 03 000
Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)
AromAterApeut ritA NerAker
Sentrumsveien 2, 2860 Hov
Timebestilling:
Mobilnr: 957 99 321
Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33
22
22
Menighetsbladet
for Søndre
Høst 2011
Menighetsbladet
for Søndre
Land Land
| Julen| 2012
Trekning og vinnere av Søndre land Røde Kors sommerlotteri.
Gevinst# Gevinst.
Gitt av:
Vunnet av:
1. Lys og serviett pakke
Joker, Fall
Mona Andfossen Haug
2. Middag for 2
Hov Kafe
Hilde og Stig Nerødegård
3. Gavekort på 150,–kr.
Maxbo
Mona Haugen, Dokka
4. Gavekort på 200,–kr.
Stenerud
Bjørn Haug
6. – 28. oktober:
2011» – fotoutstillingKristoffer
.
5. Pizza«HØSTUTSTILLINGEN Charlies
Lundberg
6. Spekepølse
Kiwi
Hov
Randi Martha Berg
Tema: Hverdagsliv
i Land etter 1940 – «Det var
den
gang det og itte nå».
Smultringer
Trym Langvasslien
Åpning og 7.
kåseri
ved Hans Olav Brenner. Jenny Nordraak
8. Hårprodukt
Klipp og stil
Emma Lundberg
Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Kunstforening.
9. Gavekort på 150,–kr.
Maxbo
Noah Solum
Tid : Torsdag
kl. 19
10. 6.oktober
3 plastikkboller
Rema 1000
Jan Kristian Fremstad
Sted: Administrasjonsbygget
, Lands
11. T-lys holder med
T-lys Museum.
AOS, Hov
Eva og Trond Skjellerud
12. Hjemmestrikkede sokker
Mary Hagenborg
Jan Kristian Fremstad
13.
Førstehjelpspose
SLRK
Hilde
Raaum
3.november – «Et muntert blikk på norsk skihistorie.»
14. Serviett holder m/servietter
Hov Blomster
Hilde og Rune Lynard
Foreleser :15.
ThorOstekake
Gotaas
Marianne Haugerud
Johannes Elnan
Tid : Torsdag
3.november
16. Røykvarslerkl. 11.00 – 13.00 Malia
Bente og Ove Hagenborg
17. Middag for toi på
Hovli
Hovli
Hanna Hauan
Sted: Kommunestyresalen
Hov.
18. Quiltet løper
Britt Granvold
Hilde Lindbekk
19. 1 Dame/ herreklipp
Løvmoen klipp/ Linn
Hilde og Stig Nerødegård
5.november
20. Pizza
Eufrat
Kari Andreassen
Dagstur til21.
OsloKransekake
med balletten SVANESJØENRandi
i Operaen.
Pris pr person
kr.Rostad
1690,–
Beate Nerli
Haldis
Påmelding22.
tf.: 61
11 62for
10.toHer
er det venteliste.
Middag
på Hovli
Hovli
Ivar Solum
23. Badevekt
Apotek 1
Anne Marit Skogstad
24. Gaveartikkel
Europris
Gjertrud Hagaseth
24.november – Årets bøker.
25. Førstehjelpspose
SLRK
Per Kr. og Toril Dalby
Foreleser: 26.
Bokhandler
Kai Gjølberg og bibliotekar
Statoil-kopp
StatoilLena Næsmo
Fam. Haslerud
Tid: Torsdag
24.november
kl
11.00
–
13.00
27. Gave
Randsfjorden handel
Arve Hagenborg
28. Land
Spekepølse
Flatlien
Nihat Alhan
Sted: Nordre
folkebibliotek, Dokka.
29. Opptenningsbrikketter i veske AOS, Enger
Olaug Larsen
30. Middag for to på Hovli
Hovli
Magnus Vangsjordet
folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011
Land Begravelsesbyrå
†
Innehaver Norvald Åbø
Ordner alt ved begravelser og kremasjoner
– Gravmonumenter, skrifthugging,
– Blomster og kranser, båredekorasjoner
Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17
Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd
2864 Fall
Dokka Begravelsesbyrå A/S
Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.
Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.
Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi).
Gravmonumenter Skrifthugging
61 11 20 00
Elin, Endre og Grethe Rudstaden
952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239
DokkA BilsAlg
SØNES A/S
Jevnakerveien 4, 2870 Dokka
Tlf: 61 11 17 00
E-post:[email protected]
Gull – Sølv – Gaver
BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16
2870 DOKKa
Din Suzuki-forhandler!
Vi forhandler også BK-hengeren!
Hos oss finner du alt
du trenger av bo- og
byggevarer til hjemmet
ditt!
HOV
HOV
DØGNVaKT
2870 DOKKa
Sentrumsveien 18,
2860 Hov, 61 12 72 70
ReMA 1000 HOv
Hovsbakken 2, 2860 Hov
Tlf: 61 12 20 12
bare lave priser på varer du kjenner
Høst 2011
| Menighetsbladet
forforSøndre
Julen 2012 | Menighetsbladet
Søndre Land
Land
2323
GUDSTJENESTER
Torsdag 13. desember kl. 19.00 i Landåsbygda kirke
Lysmesse/julekonsert*:
Søndag 13. januar – 2. søndag i Åpenbaringstiden
Hov kirke kl 16.00. Bergstuen/Wang.
Spesielt inviterte er konfirmantene i Søndre Land
m/foreldre
Fredag 14. desember kl. 19.00 i Skute kirke
Lysmesse/julekonsert*:
Søndag 20. januar – 3. søndag i Åpenbaringstiden
Landåsbygda kirke kl. 11.00. Bergstuen.
Søndag 16.desember – 3.søndag i advent
Presterud i Østbygda kl. 11.00. Wang
Søndag 27. januar – Såmannssøndagen
Hov kirke kl. 11.00. Wang.
Søndag 16. desember kl. 17.00 i Enger kirke
Lysmesse/julekonsert*:
Søndag 3 februar – Kristi forklarelsesdag
Skute kirke kl. 11.00. Bergstuen.
Enger: Grimebakken kl. 13.00. Wang.
Søndag 16. desember kl. 19.30 i Hov kirke
Lysmesse/julekonsert*:
*Kor, korps og konfirmanter deltar
Søndag 10. februar – Søndag før faste –
Fastelavenssøndag
Hov kirke kl. 11.00. Wang.
Julaften – Julegudstjeneste, mandag 24. desember
Fluberg kirke kl. 13. Bergstuen.
Enger kirke kl. 14. Wang.
Skute kirke kl. 1415. Bergstuen.
Hov kirke kl. 16. Wang.
Landåsbygda kapell kl. 16. Bergstuen.
Søndag 17. februar – 1.s i fastetiden
Fluberg kirke kl. 11.00. Bergstuen.
Tirsdag 25. desember 1. juledag - Høytidsgudstjeneste
Fluberg kirke kl. 13. Høytidsgudstjeneste. Bergstuen.
Hov kirke kl. 13. Høytidsgudstjeneste. Wang.
Søndag 24. februar – 2. s. i fastetiden
Landåsbygda kirke kl.11.00
Hov kirke kl 13.00
Onsdag 26. desember - 2. juledag
Ingen gudstjenester.
Søndag 3. mars. – 3. s. i fastetiden
Fluberg kirke kl. 11.00
Enger kirke kl. 13.00
Nyttårsaften - Mandag 31. desember
Hov kirke kl. 16. Familiegudstjeneste. Wang.
Søndag 10. mars – 4. s. i fastetiden
Skute kirke kl. 11.00 (årsmøte etter gudstjenesten)
Tirsdag 1. januar – Nyttårsdag (Jesu navnedag)
Fluberg kirke kl. 13.00. Wang.
Søndag 17. mars – 5 s. i fastetiden
Hov kirke kl. 11.00 (årsmøte etter gudstjenesten)
Fluberg kirke kl. 11.00. (årsmøte etter gudstjenesten)
Søndag 6. januar – Kristi Åpenbaringsdag
Hovli kl.11.00 Gudstjeneste m/ nattverd. Bergstuen/Wang.
Hovland kl.17.00 Juletrefest. Bergstuen/Wang.
Søndag 24. mars - Palmesøndag
Brennodden Landåsbygda kl. 11.00
For eventuelle endringer, se fredagens OA.
Kvittering
Klipp her
Beløp
Betalerens kontonummer
Blankettnummer
Innbetalt til konto 2075 08 21163
Betalingsinformasjon
Betalingsfrist
GIRO
Frivillig kontingent for 2012, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg.
(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive
«Abonnenment 2012» i meldingsf eltet)
Underskrift ved girering
Betalt av
Betalt til
Menighetsbladet for Søndre Land
Oppistua
2860 Hov
Kvittering
tilbake
Belast
konto
Kundeidentifikasjon (KID)
H
Kroner
Øre
250 00 < 0 >
24
Søndre Land Menighetsbladet
forMenighetsbladet
Søndre Land -for
Sommer
2009 | Julen 2012
T il k o n to
B la n k e ttn u m m e r
2075 08 21163
< 6256051370 >