Transcript Høst 2012 - Kirkeniland

MENIGHETSBLAD
For søndre land
NR. 3, ÅRG. 72
høst 2012
Noe som går dypere enn alt.
«Salige er de som blir forfulgt for
rettferdighets skyld, for himmelriket er
deres. Ja, salige er dere når de for min
skyld håner og forfølger dere, lyver og
snakker ondt om dere på alle vis. Gled og
fryd dere, for stor er den lønn dere har i
himmelen». Matteus 5.10-12
Denne sommeren har Romfolket fått
mye oppmerksomhet media – og diskusjonen har gått. Hva skal vi gjøre? Nesten
som herreløse hunder, er mennesker blitt
jaget rundt. Uønsket og stigmatisert som
kriminelle snyltere. I Norge, i landet som
flyter av melk og honning…
På vei til og fra kontoret mitt i Tromsø
gikk jeg hver dag forbi et titalls unge gutter og jenter som satt på fortauet med
kopp foran seg. Noen møtte blikket mitt
og andre satt med jakkehetta godt over
hodet. Mange ganger bare fortet jeg meg
forbi. De satt der og minnet meg på det
ubehagelige faktum at verden er urettferdig og at jeg er lite raus.
I media kan vi ikke sjelden høre og
lese uttalelser som «Vi kan jo ikke slippe
inn alle som kommer og vil dele godene
med oss. Det må Romfolk og andre folk
skjønne!» eller «Et land som Norge må ha
streng innvandringspolitikk» eller «det vi
har sett i sommer er bare forsmaken på
det vi har i vente, når flere får vite hvor
bra det er her, vil vi bli nedrent av folk
som søker lykken. Her er det viktig med
et strengere regelverk som håndeheves!»
Folk i Tromsø murret nok litt over
de nye tilreisende, men det var ikke noe
hylekor. Som i Oslo ble de ikke jaget
vekk. Da politiet ble bedt om å uttale seg
i media ble det sagt at kriminaliteten ikke
var blitt noe høyere etter at Romfolket
kom, og at de ikke så noen grunn til å
bortvise dem. Ordføreren i Tromsø gikk
på slutten av sommeren ut i media og
takket Romfolket fordi de sammen med
kommunen hadde ryddet opp under
en av bruene i byen, og Romfolket inviterte til grillfest på samme sted. Gjennom
media ble vi også kjent med noen av
dem og deres individuelle historier. Som
nesten alle handlet om drømmen om et
bedre liv for sine barn. Det var helt tydelig at enkelte mennesker hadde tatt noen
gode grep for å bygge bro mellom tromsøværingene og de, av mange, uønskede
gjestene.
Hvordan skal vi forholde oss til en av
Europas mest utsatte folkegrupper? Eller
andre utsatte. Som av ulike grunner blir
forfulgt og mobbet. Hvor går grensene
Menighetskontoret Oppistua,
2860 Hov
Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71
Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.
Organist/korleder (deltidsstilling):
Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76
Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62
Kirketjener i Hov og Enger:
Steinar Hagen, tlf: 922 57 734
E-post: [email protected]
Sogneprest Øystein Wang,
tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]
Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen,
tlf: 61 12 66 74.
[email protected]
Kontortid: Hver dag 10.00-14.00
Menighetssekretær Arnhild Hagenborg
tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@
sondre-land.kommune.no
Organist Gudbrand Tandberg,
tlf: 61 12 66 75 E-post: gudbrand.tandberg@
sondre-land.kommune.no
Mobil 980 13 117
2
Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:
Øistein Sveum, tlf: 920 28 711
Kirketjener i Skute:
Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008
Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder
2860 Hov, tlf: 61 12 24 68
Fluberg menighetsråd
Elsa Karin Brenden, leder.
Søndre Land menighetsråd
Mikal Myrland, leder.
Skute menighetsråd
Ann Jorunn Odden, leder.
Menighetsbladet for Søndre Land | for hva vi kan tillate oss å gjøre, eventuelt
ikke gjøre? Jeg tenker på meg selv der jeg
går forbi den unge gutten med koppen
foran seg. Eller hvordan jeg engasjerer
meg når mennesker blir urettferdig behandlet. Jeg tenker på hvordan politikerne, som jeg har brukt stemmeretten min
på, velger å løse de ulike utfordringene.
Brennaktuelt for oss nå er saken til
Sattar fra Iran og hans familie som bor
her i Søndre Land. Han har søkt om asyl
i Norge og fått avslag fordi han ikke har
tilstrekkelig dokumentasjon på identitet.
Dette til tross for at han kan legge fram
militær id, lege id, pressekort, kopi av
pass og videoklipp som viser at han er en
anerkjent tv-lege. Sattar og hans familie
er kristne og risikerer dødsstraff om de
vender tilbake til Iran.Sattar var med
på kikresafarien i høst og jeg fikk bli litt
kjent med han. Det gjorde inntrykk på
meg at han, på tross av situasjonen han
er i, klarer å ha så mye optimisme og håp
i seg. Noe han knytter til troen sin på
Jesus.
Jesus var og er en mester til å løfte
mennesker opp. Han kommer ikke med
billig trøst, men gir håp og tro på at rettferdigheten vil vinne fram. Han sier til og
med at de som blir forfulgt for rettferdig-
Priser for utleie av Hovland:
inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,
For kjøkken og peisestuene
inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,
For kjøkken og kaffestue
inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum,
tlf: 61 12 23 74.
Menighetsbladet er trykket hos
Merkur Trykkeri, Oslo
Redaksjonskomité:
Harald Fremstad
Runa Bjone
Øyvind Sporild
Morten Nereng
Gitte Bergstuen
Øystein Wang
Thor Johannes Wang (layout)
Stoff til neste nummer må være
levert innen 20. november
Høst 2012
Gitte tilbake
hets skyld er salige. Det er ikke så lett
å skjønne hva det betyr. Salig er noe
mer enn en lykkefølelse, noe som går
dypere. De er salige fordi himmelriket er deres. De eier det aller beste.
De er en del av noe som er større enn
dem selv, som ikke kan ødelegges
eller stjeles. Det gir håp for den som
kjemper for rettferdighet.
Det er urettferdig at ikke alle barn
kan spise seg mette, når et foreldrepar
fra Romania velger å bruke sommeren i Tromsø for å tigge, slik at de kan
forsørge de fem barna sine hjemme,
så er det å kjempe for rettferdighet.
Det er urettferdig at mennesker blir
forfulgt for sin tros skyld – og kjempe
mot det, er å kjempe for rettferdighet.
Vi, som bor her, kan kjempe for
rettferdighet på mange måter. Ikke
minst ved å stå sammen med de menneskene som kommer i vår vei, og
som av ulike årsaker opplever urettferdigheten på kroppen.
Kjære Gud!
Hjelp meg til ikke å tåle så inderlig
vel, den urett som ikke rammer meg
selv. Amen
Gitte Bergstuen
ny nettside!
Menighetene i Søndre Land har fått
ny nettside. Der kan du også lese
menighets­bladene.
Gå inn på:
www.kirkeniland.no
Den 28. august kom Gitte Bergstuen tilbake
etter å ha vikariert ett år som prest i Tromsø. Mange har savnet Gitte, og vi er glade
for at hun nå er kommet «hjem igjen».
Gitte måtte uansett flytte ut av prestegården i Fluberg dette året pga renovering og
ombygging. Arbeidet har vært omfattende
og forsinkelser har oppstått, slik at sognepresten må bo midlertidig i annen bolig,
før hun endelig kan flytte inn i nyrestaurert
prestegård i november. Vi ønsker Gitte velkommen tilbake og ønsker henne lykke til
med alle oppgavene som ligger foran!
Nå reiser Øystein…
Øystein Wang har fått innvilget en 3 måneders studiepermisjon denne høsten. Etter
snart 17 års sammenhengende tjeneste i
Søndre Land, ser han fram til en lengre permisjon. Han er allerede på plass ved «Luther Seminary» i Minneapolis/ St. Paul, der
han skal være de første 5 ukene. «Norway
House» ligger på universitetsområdet og
der kan norske prester og teologiske lærere
søke om å få bo. Øystein skal studere teologien i Johannesevangeliet. Permisjonen
fortsetter også etter han kommer hjem, og
han vil være tilbake i jobb fra 1. desember.
Annette vikarierer.
Prost Hans-Erik Raustøl har hatt en stor
utfordring i det å organisert vikarer for
Søndre Land dette siste året. I tillegg til
at prostipresten og vikarprester vil ta
enkelt-tjenester, vil teologistudent Annette
Kvernevik Dreyer ha menighetspraksis her
i Søndre Land i 5 uker fra 1. oktober. Hun
kommer fra Lørenskog og er i ferd med å
avslutte teologistudiet ved Menighetsfakultetet i Oslo. En obligatorisk menighetspraksis gir studentene mulighet til å få prøve
seg som selvstendige prester. Annette sier
hun gleder seg til oppgaven og var nylig
på besøk for å lære mer om menigheten
og oppgavene hun skal gå inn i. De to
siste årene har Annette studert ved Luther
Seminary, (der Øystein nå befinner seg).
Det betyr at hun også har med seg erfaring
fra amerikansk kirkeliv. Vi tror Annette
kommer til å gjøre en fin jobb som prest i
Søndre Land. Vi ønsker henne hjertelig velkommen- og lykke til i tjenesten!
Red.
Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
3
«Søndre Land
kommune,
værsågod!»
Kari-Anne Kleven har
betjent kommunens
sentralbord i 30 år
Kari-Anne Kleven er en av de mest
kjente stemmene i Søndre Land.
Gjennom de siste 30 år har hun
trofast betjent kommunens sentralbord og møtt alle som har henvendt seg på en vennlig måte, med
sin lune og gode stemme. «Det har
vært en fin arbeidsplass», forteller hun, «det å ha et arbeid å gå til
betyr veldig mye for meg».
Jeg er kommet på besøk i Kari-Annes
barndomshjem i Holmevegen, der hun
har hatt sitt hjem det meste av sitt liv.
Et trivelig hus med en velstelt hage og
vakre blomster ved inngangspartiet. En
egen verden av spennende gjenstander,
bilder, bøker og ting åpenbarer seg
når jeg kommer inn og blir vennlig
tatt imot av Kari-Annes samboer Odd
Hølen. «Ja, vi har det ganske maksimalistisk her», smiler han og tilkjennegir
at han er en engasjert samler. At den
tidligere bok- og papirhandelekspeditøren i Hønefoss måtte ha med seg et
anselig antall hyllemeter bøker da han
flyttet til Fall, er vel heller ikke annet
en rett og rimelig.
Oppvekst og skolegang
Kari-Anne forteller om oppveksten sin,
sammen med foreldrene og den fire år
yngre søsteren Mai-Britt, som stiftet
familie i Vestre-Toten. – Vi bygde her i
1960 og jeg husker fortsatt «gamlestua»
der jeg hadde mine første 6-7 leveår.
Men det var fint å flytte inn i nytt hus».
Hva med skolegangen din? «Jeg startet
forberedelsen til skolegangen min på
Hovseter i Oslo som 6-åring. Det kom
4
noen hjem til oss og anbefalte dette.
Det var en internatskole, og tanken var
at det skulle være en forberedelse før
jeg senere skulle reise på skole i Trondheim. «Hvorfor det? – hun er jo bare 6
år», sa foreldrene mine, men de fulgte
likevel anbefalingen. Det var naturlig
nok veldig vanskelig for meg å flytte
hjemmefra i den alderen. Jeg hadde det
heller ikke så bra der, og var der bare
en stund. Jeg reiste hjem igjen en periode– og det betydde at jeg ikke startet
på skolen før jeg var 9 år. Da reiste jeg
til Trondheim, til Dalen skole for blinde og svaksynte, og gikk der til jeg var
ferdig med sjuende klasse. Så ble det
tre år på ungdomsskolen på Huseby i
Oslo. Etter ett år hjemme, begynte jeg
ved kontor- og telefon-linja på Huseby.
Jeg tok også senere husstell- og tekstillinja der.
Arbeidsliv
Men det var vanskelig å få jobb. Jeg
fikk jobb ved sentralbordet ved Kunstindustri-museet og var der et halvt års
tid og bodde på hybel på Hovseter.
Men det var en krevende jobb pga alle
utenlands-samtalene. Jeg gikk arbeidsledig i 3-4 år på atføring, begynte nesten å gi opp, var redd for at jeg måtte
over på uføretrygd. Men så ble det
en ledig jobb i kommunen. Her fikk
jeg god opplæring. Det var et enkelt
sentralbord til å begynne med, med 5
knapper og stifter. Jeg tror jeg har sittet
ved 4 eller 5 forskjellige sentralbord».
En stor utvikling fram til i dag? «Ja,
det har skjedd veldig mye. Jeg drev jo
mange år uten data og kviet meg også
Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012
litt for å lære det. Men det var ingen
vei utenom. Det kom en lærer fra et
Oslo-firma, spesialisert i dataopplæring for blinde. Han het Egil Edwin
og var utrolig flink til å lære bort. Jeg
fikk prøve meg helt til jeg var sikker og
trygg, og han var veldig tålmodig. Det
ble en helt ny hverdag for meg etter
dette. Nå kan jeg sende mailer og ta
imot beskjeder på mail.
Gode kollegaer
Kari-Anne trekker fram det gode samarbeidet hun tidligere hadde med ordfører Bjørn Hansen. «Han var en spesiell ordfører for meg. Nesten hår mårra
banke’n på døra mi og sa ‘goddag
frøken’ på sin lune og gode måte- og
vi fikk vekslet noen ord sammen. Det
ble stusslig når han ble borte – og jeg
savner han fortsatt». Men Kari-Anne
forteller videre om den gode kontakten
hun har med arbeidskollegaene på
rådhuset. «De er veldig hjelpsomme
og imøtekommende og jeg føler at jeg
glir fint inn blant kollegaene. Vi har
en åpenhet og de sier alltid: du må gi
beskjed.» Kari-Anne forteller at hun
var blind fra fødselen av. «Netthinnen
min ble skadet slik at jeg aldri kan få
tilbake synet. Kanskje var det en skade
jeg fikk ved fødselen, for det var visst
en hard fødsel», sier hun og forteller litt om hvordan hun opplever sitt
handicap. «Mange er veldig flinke til
å forklare ting, og jeg danner meg jo
mine egne bilder om hvordan tingene
ser ut». Mange av oss har også fått oppleve å møte Kari-Anne som en eminent oppleser av Prøysen-fortellinger
ved forskjellige kulturelle anledninger
i Søndre Land. Sammen med moren
Anny, sørget hun for å skrive ned alle
Prøysen-fortellingene på punktskrift.
Det er noe med Kari-Annes utstråling
der vi møter hennes gode og tilforlatelige fortellerstemme, kombinert med
hennes åpne ansikt som aldri trenger å
bøye seg ned i manus; det gir fortellingen en særegen og levende formidling.
På samme bølgelengde
Historien om hvordan Kari-Anne
og Odd traff hverandre er som et lite
eventyr. Det handler om hvordan radiobølgene fra pinsemenighetens nærradio i Hønefoss fant sin vei fram til
moren Anny og Kari-Annes hus i Fall.
«Jeg fikk plutselig inn en stasjon jeg
ikke fikk inn før». Kari-Anne og moren
ringte inn og besvarte spørsmålene fra
radioens lytterkonkurranser. Odd, som
har bakgrunn fra pinsemenigheten på
Hønefoss, der hans mor tidligere var
aktiv, arbeidet som frivillig ved radioens «Fredagstreff» med musikk og konkurranser. «Vi har tatt hverandre usett»,
uttrykker Odd humoristisk. For etter at
kontakten med den for radioen «fjerne
og ukjente planeten» Fall var opprettet
– og stabilt vedvarende, foreslo lederen
at Kari-Anne – som langveisfarende
lytter – burde inviteres som gjest i
programmet. Og Odd reiste oppover
for å forberede sendingen – og traff
Kari-Anne for første gang. «Ja, jeg gikk
løs på prosjektet og fikk frøken Kleven til Hønefoss», smiler han. Denne
kontakten skulle utvikle seg til et varig
vennskap og etter hvert, samboerskap.
Etter at Kari-Annes mor Anny døde
i 2001, flyttet Kari-Anne til leilighet i
Hovlihagen. Der bodde hun noen måneder, med «det var veldig stille der»,
forteller hun og innrømmer at hun ikke
trivdes.
«Vi har tatt
hverandre
usett»
Fra Hønefoss til Holmen
«Jeg måtte nok gå et par runder med
meg selv», forteller Odd. Han hadde
en hektisk yrkeskarriere som skolebokansvarlig hos Norli i Hønefoss og var
snart 60 år. Dessuten hadde han hele
sin familie og sitt nettverk der. Men han
våget å ta steget og sa opp sin stilling.
Etter oppsigelsestiden på 3 måneder
flyttet han til Søndre Land. «Je trudde
nesten itte det var sant da´n Odd ringte
og sa at han hadde sagt opp jobben»,
sier Kari-Anne og legger ikke skjul på
hva samlivet med Odd har betydd for
henne. «I november 2001 havnet jeg
her i Fall», sier Odd. «Jeg lurte nok på
hva jeg skulle tjene penger på. Det gikk
halvannet år før jeg fikk laveste omsorgslønn, men vi var opptatt av å klare
det. Da jeg ble pensjonist som 67-åring,
ble det en skikkelig opptur», humrer
Odd, «og nå føler vi at økonomien er
veldig bra.»
Høst 2012 | Odd Hølen er en spennende person å
snakke med og hadde fortjent et eget intervju i menighetsbladet. Hans yrkeskarriere og mange interessefelter fortjener
større oppmerksomhet: I morgen skal
han være med å lede en historisk byvandring på «Norsia» i Hønefoss, der han
har mye av sin identitet og også en viktig
posisjon, blant annet som formidler av
byhistorie. Hans interesse for fotball
er ekstraordinær: En lidenskapelig og
livslang fotballsupporter for Tottenham
Hotspur – i tillegg til å være Hønefosssupporter. (en tur opp på arbeidsrommet avslører en unik og utrolig samling
komplette sesongprogrammer og gjenstander- med en samlers systematiske
struktur). Friidrettsinteressen kunne
vært viet et eget kapittel, «Null-løpene»
som han arrangerer her og på Hønefoss,
litteraturinteressene og diktene, humoren
og den gode replikken. «Du må fokusere
på Kari-Anne i det du skriver denne gangen», sier han da vi tar farvel.
Det er ingen tvil om at Odd har bragt
en ny dimensjon inn i Kari-Annes liv.
En ny bekjentskapskrets i Hønefoss har
det også ført til, gjennom Odds venner og bekjente. Det er blitt «to poler»
i Kari-Anne og Odds liv: Søndre Land
og Hønefoss- som begge beriker og
utfyller hverandre. Så vil vi gratulere
Kari-Anne med 30-årsjubileet og håpe
på mange gode år for henne framover!
Vi er også takknemlige for at hun klarte
å «kapre» en flott hedersmann fra Hønefoss hit til Land. En utadvendt og
hyggelig kar som har mye å gi oss- og
mye å lære oss.
Øystein Wang
Menighetsbladet for Søndre Land
5
- årene etter krigen.
Harald Fremstad fortsetter å gi oss
klipp fra Søndre Land menighetsblads 71-årige historie. Nå er turen
kommet til årene rett etter krigen.
( Menighetsbladets historikk III )
«Vårt menighetsblad har i dag den
glede å komme inn ad døren til dere
igjen etter vel tre og et halvt års fravær.
Jeg tror det også vil vekke glede hos
de mange lesere at det nå kan hilse
på dere igjen. Det har i alle fall vært
mange som har spurt etter det og
ventet på det. Mon ikke det kan tydes
så at Menighetsbladet har vunnet seg
en liten hjerteplass i den tid det fikk
komme ut. I så fall har vårt ønske ved
bladets begynnelse i 1937 gått i oppfyllelse.». Dette skrev redaktør Øystein
Nøtsund i Menighetsbladet nr 1, januar 1946.
Menighetsbladet startet sin «nye»
tilværelse etter krigens slutt som et
fellesorgan for alle menigheter i Hadeland og Land prosti. Geografisk var
avstanden stor fra Torpa til Jevnaker,
og det ser ut til at bladet speilet menighetsarbeidet i prostiet på en god måte
i denne første etterkrigstiden. På fire
sider skulle alle komme til med sitt:
Kirkelig statistikk, oversikter, opplysninger, oppbyggelig og forkynnende
stoff. Fellesutgivelsen av menighets-
6
bladene varte i to år, i januar 1948 begynte de ulike menighetene å utgi sine
egne blader på nytt.
– I fellesnummeret april 1946 ser en
at klokker Olav Hæreid er valgt til formann i menighetsrådet i S. Land, fru
Inga Hammerhagen er varaformann
og klokker Karlsen er kasserer.
– I maiutgaven 1946 kan en lese at
arbeidet med å samle inn penger for å
bygge kapell i Landåsbygda «har under
og etter krigen auka på».
– Redaktør Nøtsund har i juli / augustnummeret 1946 en fyldig omtale
av biskop Henrik Hille som døde plutselig 31. mai.
– I desember 1946 er menighetsrådet i S. Land opptatt av arbeidet med
å få til et residerende kapellani for prestegjeldet. Vi leser at trangen til geistlig
virksomhet er så stor at én prest ikke
kan makte alt arbeidet alene i Fluberg
og Søndre Land. En viktig del av menighetsrådets virksomhet i denne sammenheng er også å samle inn midler
til bygging av en kapellanbolig i Hov.
Folk oppfordres til å yte pengebidrag
eller tegne seg for arbeidsdager.
I samme blad står det også at lærer
Karl Muri er tilsatt som ny klokker i
Fluberg fra nyttår 1947. Han etterfølger Karl Hanvold som slutter etter 40
års tjeneste i menigheten.
Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012
– Plan for restaurering av Enger
kirke er utarbeidet av arkitekt Stein.
Midler trengs også til dette arbeidet.
I januar 1947 leser vi om behovet for
økonomisk støtte, og O. Hæreid takker
fra menighetsrådet for en storslagen
gave på kr. 10 000,- til formålet.
Menighetsbladet kostet i 1946/47
kr. 1,50 pr. år. Lærerne i Fluberg og
S. Land hjalp til med innkreving av
bladpengene gjennom skolebarna, og
dette synes å ha vært en effektiv måte å
gjøre det på. I april 1947 står regnskapet for «Menighetsbladene» for 1946.
Søndre Land kommer der ut med et
overskudd på kr. 14,00. Brandbu og
S. Land er for øvrig de eneste «overskuddskommunene» dette året.
– Kirkedepartementet mottar i disse
dager henvendelse fra Fluberg og Søndre Land angående opprettelsen av et
residerende kapellani. En håper dette
vil gå i orden om ikke så lenge, opplyser Peter Skåra i mai 1947.
– Fra og med januar 1948 skal det
på nytt utgis egne menighetsblader
i de ulike menigheter i Hadeland og
Land. Desember 1947 er siste fellesutgave. Alle samarbeidspartnerne gir
her uttrykk for positive erfaringer etter
disse to årene, men tiden er også inne
for å gå tilbake til «det opprinnelige».
Harald Fremstad
Klubben på Trevatn avbildet i OA, mars 1975 (scannet fra avisen - vi beklager dårlig bildekvalitet)
«Klubben» på Trevatn: 1971–1992
–Det startet med en liten gruppe mødre
som deltok i menighetens «Aksjon Ansvar» i Søndre Land i 1971, som presten
Thor Pettersen startet opp. Der fikk vi
idéen til å starte en barne- og ungdomsklubb her på Trevatn.
Slik beskriver lederne for «klubben»
på Trevatn selve tilblivelsen i en artikkel
i menighetsbladet i 1988, og klubbens
åpningsdag var 25. oktober 1971.
- Som ledere hadde vi Kristian Sand
og Knut A. Skjær, godt hjulpet av Knut
Singstad og Per Einbu som hobby-ledere. Siden har vi hatt god hjelp av flere
«ettåringer», bl. Annet Jon Henrik Wien,
Tåle Brenner m. fl. Drivkraften bak
klubben har hele tiden vært en gruppe
husmødre. Prestene Olav Dag Hauge og
Harald Svendsen har også vært ivrige
medarbeidere. Nå har Tormod Kapelrud
og Bente Skårberg vært snille og hjulpet
oss. Antallet klubbdeltagere varierer
fra 10-30 barn i alderen fra 6-13 år, og
klubbkveldene varierer med hobby-virksomhet, lek, allsang, andakt, utlodning
og enkel bevertning.
Bildet over ble tatt bare noen år
etter at klubben startet. En stor artikkel i Oppland Arbeiderblad tirsdag 18.
mars 1975 har overskriften: «Det er på
Trevatn det skjer…» Terje Paulsberg
har intervjuet denne flotte gjengen og
Svein Wåtsveen har tatt bildet. «Trevatnungdom betaler skolegang for etiopisk
jente – og har gitt et flott instrument til
kretsen», står det lengre ned i stykket.
Et imponerende og aktivt klubbtilbud
beskrives i det store avisoppslaget.
«Klubben feiret sine første ti år» er
overskriften på OAs omtale mandag
den 7. desember 1981. «Viktig jubileum
på Trevatn», står det også i headingen,
og aktivitetene beskrives. «Klubben er
ikke for hengehuer, sier Wenche Røste,
en av de tre husmødre som har vært
med fra børjan og gjort en stor innsats
for å holde laget sammen – og stadig få
det bedre. – Det er mye gøy på møtene,
leik og skjemt innimellom alvoret, og
også kirkens folk er med og lager mye
moro. Klubben går framover og har nå
jevnt over 50 på møtene. Egen barnedramagruppe har vi også, men framfor
alt må vi være takknemlige for den solide gjeng av husmødre vi har som baker
og ordner opp, får til kakelotterier og
samler inn penger. Agnes Eidstuen og
Bjørg Fredrikstad nevnes også som de to
andre som har vært med helt fra starten.
«Hurra for dem også – og gid den lenge,
lenge leve må – Klubben på Trevatn!»,
avslutter journalisten.
Klubben feiret også sitt 15 årsjubileum i 1986, der Olav Dag Hauge var
med som æresgjest. Artikkelen i menighetsbladet i 1988 forteller også om alle
klubbens turer, til Maihaugen, Hunderfossen, Dyreparken,Skogbruks- og
Jernbanemuseet og en populær togtur
til Fagernes. Klubben fortsatte også over
i 90-tallet, men i klubbens kassabok kan
vi lese den triste meldingen: «Trevatn
Barneklubb ble nedlagt i 1992. « I hele
21 år var klubben likevel et aktivt samlingspunkt for barn og unge på Trevatn.
En viktig og stolt historie der mange
dyktige ledere og medlemmer har lagt
ned et solid og trofast arbeid. Takk til
Bjørg Fredrikstad som har tatt vare på
mye historisk materiale og gjort det tilgjengelig for Menighetsbladets lesere.
Øystein Wang
Fra v: Jorun Beck, Reidun Thorbjørnsen, Sidsel Eid, Bjørg Fredrikstad, Wenche Røste,
Agnes Eidstuen, Anne Lise Bjerkeengen, Karin Vaslien og Sigrund Thorbjørnsen
Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
7
Syljusetergubben
Du som går turer i skogen opple-
ver av og til noe som biter seg fast i sinnet
ditt. Det kan være en fin villmarkstemning,
møte med et skogsdyr, eller ei stille stund
ved et skogstjern der du opplever den store
stille freden, den djupe skjønnheten. Mange
av oss søker ubevisst etter det store uopplevde.
En dag senhøsten 1986 tok Brynjar og jeg
en skikkelig skogstur langt sørover åsen. Ved
høgstdagsleite havnet vi på Syljusetra, ei gammal seter i åsene mot Hadeland. Jeg hadde
hørt litt om trollskog og gamle huldrekaller
og at det visstnok fremdeles skulle rusle og
tusle noe rart i sommernettene her ute.
Det slo meg i samme øyeblikk vi entret
setervollen at mystikken om Syljusetra
var sanning. Det var som døra til det store
eventyret åpnet seg for oss. Jeg måtte klype
meg i armen, aldri før i livet hadde skogen
tatt meg slik i sin favn. De gamle kjempebjørkene som sto der med hver sine fantastiske utvekster og rariteter, sto liksom å
kikket i smug på hverandre. Hvert eneste
gammelt tre, hver ei tue, ja til og med gamle
mosegrodde stubber lekte seg inn i fantasien hos meg. Jeg hadde gått i skogen helt
fra barneåra og drømt om slikt som dette.
Her på Syljusetra åpenbarte det seg for meg.
Tenk deg ei lys sommernatt i riktig gamle
dager da trua på Troll og Hulder ennå var
levende blant oss og alle slags skogens folk
og dyr danset omkring i takt av mollstemte
fioliner. Sjøl den grå høstdagen kunne ikke
ta fra meg gleden i det jeg så. Det var som
dansen var stanset ved et trylleslag for et par
hundre år siden. Men ennå sto de der, noe
omskapt riktignok og grå av elde. Jeg kunne
ikke få revet meg løs fra all denne mystikken, jeg måtte bare sjå og sjå. Alle de forunderlige utvekstene og den grovknudrete
barken. Jeg håpet i stillhet at musikken ikke
stemte opp igjen og trolla bød hverandre
dans påny, selv om jeg må innrømme at det
skulle ha vært en opplevelse og ha sett det!
Å nei! Alt dette fantastiske var merket av
elde, livet var sluknet, dansen var nok slutt
for alltid, men de sto ennå oppreist som
minner om det som engang var, rester av
svunne århundrers tanker og tro.
Lengst sør på vollen sto en bjørkegubbe
noe for seg sjøl, dette måtte være sjølve
Syljusetergubben. Jeg vågde meg til å klø
8
den på nesa og Brynjar tok
et bilde. Syljusetergubben
var bekande svart og skrukkete. Her hadde tidens tann
virkelig satt sine spor.
Senhøstdagen begynte så
smått å li mot kveld og vi
måtte tenke på hjemturen.
Jeg ønsket flere hadde vært
med og fått se denne eventyrverdenen. Det vi hadde
opplevd var morskt og grovgjort, vi savnet skjønnheten,
det vakre betagende. Stemninger som man også kan
møte ved stille skogstjern en
sommerkveld eller kanskje
på skogstien ei fullmånenatt.
Hans Eidstuen
Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012
Lengst sør på
vollen sto en
bjørke­gubbe
noe for seg sjøl,
dette måtte
være sjølve
Syljuseter­
gubben.
Anna Sanden, Eva Siristuen, Kjell
Rønningen og Jens A. Mørch skyver
i gang det årlige arrangement for
Verdensdagen for Mental helse.
KLAR – FERDIG - BRY DEG!
Markering av verdensdagen for mental helse
Verdensdagen for Mental Helse
markeres tradisjonen tro med
Temakveld onsdag 10. Oktober
med gratis adgang, kultur innslag
og bevertning, kl 18.30 i Land kurs
og selskaps lokaler på Dokka
(inngang på baksiden av rådhuset).
Arrangementet er et samarbeid mellom Mental Helse Land, Nordre og
Søndre Land kommune, samt Torpa/
Nordre Land Frivilligsentral og Søndre Land Frivilligsentral.
Gjennom mange år, har foreningen
Mental Helse Land, arrangert åpen
temakveld under den internasjonale
Verdensdagen for Mental Helse. Hvert
år settes et bestemt tema på dagsorden, for å alminneliggjøre det å ha en
mental helse! I det ligger intet ensidig
fokus på det syke, men heller gi støtte
til alle som fra tid til annen, eller også
over lenger tid, sliter psykisk med å
mestre hverdagen sin. Statistikken
sier at nesten alle vil oppleve perioder
i livet der dette skjer – enten det er
situasjonsbetinget i en hendelse eller
krevende livsfase – eller som en følge
av diagnostisert psykisk sykdom.
Verdensdagens motiv er å vise
veien videre, ikke minst gjennom å
skape gode holdninger og engasjement fra de som møter medmennesker som sliter i sine nærmiljøer.
Det er, tross mye godt arbeide for å
endre dette, fremdeles mange fordommer knyttet til den mentale helse.
Ikke minst skamfølelse hos den som
rammes. Frykten for å si noe galt,
hindrer ennå mange som kunne
gjort en forskjell, i å ta et inititativ.
Og arrangementet ønsker å si noe tydelig om at det handler ganske enkelt
om å være et medmenneske som bryr
seg.
I år er det mye fokus på den gode
sammenhengen mellom det å være
fysisk aktiv og den gode mentale helse.
«Sunn sjel i sunt legeme» var de gamle
grekeres motto. Roger Vestrum, den
entusiastiske Leder for Frisklivssentralen i Søndre Land er invitert til å forHøst 2012 | telle og inspirere om foredelene med
fysisk aktivitet - den typen som kan
tilpasses enhver uavhengig av hvor
man står i livsløypa. Det handler ikke
om hva slags fint utstyr en må skaffe
seg, men heller hvor enkelt det faktisk
er. Og samtidig utfordre de som kan,
å ta med seg noen som vil, eller bør,
men ikke får det til…
Etterpå blir det, tradisjonen tro,
en samtale med publikum, med et
panel som vil bestå av engasjerte
mennesker som fra ulike ståsteder,
blandt andre leder for Dokka ungdomsklubb Rune Rønningen , og
lokalpolitiker m.m Roger Kongolo
kan illustrere hovedpoenget – for å
stjele fra reklamen: det skjer ikke noe
før du begynner. Den delen ledes,
også som før, av Jens A. Mørch.
Og derfor olympiske tittelen på
kvelden : Klar – ferdig – Bry deg!
Velkommen!
På vegne av Mental Helse Land,
Nordre og Søndre Land kommuner.
Jens Mørch
Menighetsbladet for Søndre Land
9
2
1
5
3
4
6
Høst-stemninger
1 Høstfarger
2 Traktorslått
3 Kirsebærhøst
4 Sein rose
5 Kveldsstille
6 Kveldslys
Foto: Runa Bjone
10
Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012
BLID KAR: Eilif Hansen koser seg med sangen og det gode samværet med andre.
Et hyggelig møte på Lunden dagsenter.
FLUBERG: I september fylte dagsenteret år. Fra fem til sju-åtte brukere
kommer sammen til samvær, måltider
og godt stell, tre dager i uka.
Eilif Hansen (87) er en av dem. – Jeg
trives veldig godt her, smiler han. Å
komme ut litt, få prate med andre, det
betyr mye for meg.
Med bakgrunn både fra gards- og
skogsarbeid, samt 20 år innen byggebransjen i Oslo til slutt, har han
en hel del til felles med mange av de
andre. Det er mye kunnskap og mange
minner samlet i rommet, når de gode
samtalene kommer i gang.
Jeg er oppvokst på Nes, mor og far
var sveiserfolk der, forteller Eilif. Vi
bodde på to rom i drengestua. Den var
temmelig kald og trekkfull vinterstid.
Vi var åtte søsken, men dro ut og tok
oss jobb ettersom vi vokste opp. En begynte å jobbe straks en var konfirmert,
den tida. Det var vanlig. Sjøl begynte
jeg med tømmerkjøring og hogst for
Johan Jensen på Nes.
Eilif har opplevd mye, gjennom et
langt liv. Tjenesten i Tysklandsbrigaden i 1947-48 gjorde dypt inntrykk.
Da jeg kom dit på vinteren, var det
iskaldt. Vi så mye vondt. Folk hadde
ingenting, nesten ikke klær heller. Det
ble nok satt i gang noe hjelpearbeid
etter hvert, men det tok tid.
Mange unger fikk mat av oss. De
møte opp ved kantinene, og så fikk de
av maten som vi hadde. Ofte kjøpte vi
noe ekstra for lønna vår og ga dem og.
Tjenesten i Tyskland besto av en del
vanlig eksersis, ellers kjørte jeg transport og forsynte de norske styrkene
med bensin. Vi var som regel 3 – 4 i
følge, og hadde det egentlig ganske
fritt. Vi så og opplevde mye i den perioden, både av godt og vondt!
Tilbake i Norge var det skogsarbeid
som ventet. Etter hvert ble jeg bestyrer
for 8 – 10 mann hos Johan Jensen, og
målte blant annet tømmer for dem.
Ellers jobbet jeg en 3 – 4 år i Ringsameiet også, hos Hans A. Eid. Der var
det også skogsarbeid, og så kjørte jeg
beltebil om vinteren. Det var å skysse
folk og mat inn til Buheim.
Du drev jo i byen etterpå, skyter fru
Randi inn. Hun sitter i sofaen og hører
på samtalen.
Ja, de siste 20 aktive åra ble det
byggearbeid i Oslo, sier Eilif. Jeg
begynte med grunnarbeid, så ble jeg
støpebas, og til slutt klargjorde jeg
leiligheter og leverte over til kundene,
forklarer han.
Høst 2012 | Han begynte gjerne i 5-tida om
morgenen for å få alt i orden, smiler
Randi. Det er lett å se at hun er glad i
og stolt av mannen sin. Han Eilif gjorde alt, han. Vasket også! Og da visste de
at alt ble skikkelig gjort!
Jakt og fiske har jeg vært glad i støtt,
skifter Eilif tema. Helt fra smågutt-tida.
Jaktlaget mitt fikk mange elger opp
gjennom åra, og 17 av dem var det jeg
som skjøt. Og tiur… En 150 tiurer ble
det nok.
Tiursuppe er kjempegodt, bekrefter
Randi, og Eilif nikker. De har mange
minner sammen, de to. Og jeg takker for
at de ville dele noen av dem med meg.
Runa Bjone
Menighetsbladet for Søndre Land
11
Kyllingtur til Skjellingshovde
Ja, du leser riktig! Dette var ett
av de mange turtilbud Håvard og hans
stab på Hov Treningssenter har kommet med til sine treningskunder i løpet
av sommeren og høsten. Dette tilbudet
ble markedsført på en veggplakat med
tanke på gjennomføring 4. september,
hvis været tillot det. På plakaten kunne
en lese følgende:
«Denne tirsdagen vil vi ha deg med
på tur! Ledig denne formiddagen, eller
kanskje du har mulighet til å ordne det
slik? Dette skal være en tur hvor turglede er i fokus. Det betyr rolig tempo,
og ingen skal behøve å være redde for at
de ikke kan henge på. En velsmakende
kyllingrett serveres på Skjellingshovde
denne tirsdagen. Ta kun med drikke og
en 50-lapp for å dekke matkostnadene.»
Det var lagt opp til 3 alternativer, alt
etter form og treningslyst:
1Å kjøre bil fram til foten av Skjellingshovde, oppmøte kl 12.00 og kort
spasertur opp.
2Å ta med sykkel i bilen og møte opp
på krysset ved Nordråksætra kl 11.00,
og derfra sykle ca 12 km til Skjellingshovde.
3Å møte opp på Treningssentret,
sykle ei økt der, og derfra sykle 26 km
opp til foten av Skjellingshovde.
De aller fleste valgte alternativ 2,
men 3-4 «hardinger» kjørte alternativ 3.
Vi nyter sola i hellinga under tårnet
For samtlige 15 deltakere ble dette
en flott sykkeltur på Veståsen. Sola
varmet og ga energi til å nyte turen
på de flotte skogsvegene på åsen. Vel
oppe på den 856 m høge toppen blåste
det såpass kraftig at vi måtte lete oss
ei stille grop for å gjøre opp bålvarme.
Etter hvert fikk vi kaffekjelen varm, og
da Håvard begynte å trekke fram alt
det gode han hadde dratt med seg i ei
sykkelvogn, lå det an til et festmåltid
med kylling som hovedrett.
Alle vi 15 deltakere koste oss skikkelig i solhellinga og i røyken fra et
trivelig grillbål under tårnet på Skjellingshovde. Dette ble en flott miljøtur
i Treningssentrets regi!
Mikal Myrland
↑ Harald koser seg med å få kaffen ferdig
← Miljø-Håvard trekker matvogna mot målet
12
Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012
En bror
i et annet land
Jeg hadde en gang en bror…
på en måte.
Han var fjernadoptert av mine foreldre,
bodde i en barneby i Indonesia og het Sugeng.
Et par ganger i året fikk vi brev fra ham, skrevet
på tynt flypostbrev med høytidelig, tett håndskrift. Brevet var uleselig for oss naturligvis,
men det fulgte med en engelsk oversettelse.
Som regel lå det også ved et bilde, av en tynn,
mørkhåret gutt med alvorlige trekk.
Mamma skrev tilbake, fortalte om oss, hva vi
drev med, og ba meg lage en tegning til ham.
(Jeg var glad i å tegne.)
Han ville gjerne gå på skole. Bli noe. Gjøre
noe til gjengjeld.
Min verden besto også av skolen, selvfølgelig. Men den var ingen lidenskap, og jeg hadde
ingen konkrete planer om å «bli noe». Derimot
levde og åndet jeg for Skagelill, min lille svarte
dølahest. På henne erobret jeg det jeg behøvde i
min trygge, lille krok av verden.
Sugeng ble aldri en viktig del av mitt liv.
Bare en biperson, et pust av den store verden
utenfor, der et barn kunne bli forlatt, komme
vekk eller miste sine foreldre. Tanken streifet
meg av og til, naturligvis. Tenk om det hadde
vært meg? Alene, ingen seng, ingen slekt, kan
hende ikke engang mat? Så forderdelig det
måtte være? Men jeg glemte det fort. Mett og
trygg, og jeg hadde mine sorger og gleder og
små seire med hesten… Skolen gikk helt greit,
men jeg kan ikke påstå at jeg oppviste noen
stor entusiasme gjennom årene.
Jeg var blitt nesten voksen da det siste brevet
fra Sugeng kom. Han skulle begynne på universitetet nå, målrettet på veg mot dette ene; å
bli farmasøyt. Han takket for støtten fra forel-
Høst 2012 | drene mine, for mulighetene de hadde gitt ham
i livet. Spurte om oss alle, ønsket oss alt godt.
Det var bare en liten setning i brevet hans som
liksom satte meg på plass: And Runa, is she still
playing with that horse? (Og Runa, leker hun
fremdeles med den hesten?)
Mamma og jeg ble stående og se på hverandre, før vi måtte le. For en kontrast! Her hadde
jeg brukt timer, uker, måneder og år på å trene
en hest, bare for moro skyld. Jeg hadde aldri
betraktet det som en lek, men noe som faktisk
var viktig…
Å se det fra hans vinkel var ganske nyttig.
Og han hadde jo så rett! All min jobbing, trening og tid med denne hesten, var faktisk…
lek. Hun kom aldri til å gi oss verken inntekt
eller mat. Og for Sugeng ville det vært en uhørt
luksus å bruke tid og penger på et dyr, bare til
hobby og moro.
Kjære Sugeng, min bror i Indonesia. Jeg er
helt sikker på at du lyktes med studiene dine,
og at du er en dedikert og flink farmasøyt. Men
jeg håper at det nå er råd og plass, også i ditt
liv, ikke bare til arbeid, men også til lykke, lek
og glede.
Runa Bjone
Menighetsbladet for Søndre Land
13
Asylsaken om Sattar og Atoosa og
UNES avgjørelse om å sende Sattar,
Atoosa og den ett år gamle sønnen Padra tilbake til Iran har fått
stor oppmerksomhet i lokalpressen.
Sogneprest Øystein Wang mener å
ha en sterk støtte fra kirken når han
nekter å la den kristne, konverterte
familien reise tilbake til et regime
som praktiserer dødsstraff for konvertitter.
Han er glad for at biskop Solveig Fiske
støtter utspillet. Hun henviser bl. annet
til Bispemøtets uttalelse i mars i fjor, der
de uttrykker:
«Den norske kirkes bispemøte mener
det er humanitært uakseptabelt å returnere barn som faktisk har bodd i Norge i
flere år slik den inngått returavtalen med
Etiopia ser ut til å åpne for. Samtidig ber
Bispemøtet om at Norge må avstå fra å
inngå returavtaler med totalitære diktaturer. Bispemøtet anerkjenner nødvendigheten av å returnere mennesker som
ikke har krav på asyl i Norge, men ber
utlendingsmyndighetene vise varsomhet
ved returnering til autoritære stater og
foreslår at det etableres en ledsagerordning i slike tilfeller. I konvertittsaker
forventer Bispemøtet at utlendingsmyndighetene i langt større grad gir religiøse
institusjoner en faglig rolle. Bispemøtet
støtter for øvrig kravet om å gi papirløse
arbeidstillatelse. For Bispemøtet dreier
dette seg om etisk troverdighet og medmenneskelighet i vårt samfunn.» Slik uttrykker våre biskoper sin klare holdning
overfor norske myndigheter.
Bispemøtet kritiserer regjeringen
«Som biskoper mottar vi mange henvendelser fra fortvilte mennesker, menigheter og lokalsamfunn om norske myndigheters håndheving av utlendingsloven
og de humanitære konsekvensene denne
får for sårbare grupper», sier de videre…
«Bispemøtet merker seg at Norge inngår
eller vurderer å inngå returavtaler med
autoritære regimer og til og med diktaturer. Bispemøtet forventer at regjeringen ikke inngår returavtaler med totalitære diktaturer og er ytterst varsom med
14
å returnere mennesker til autoritære
stater. Bispemøtet anerkjenner nødvendigheten av å returnere mennesker som
ikke har krav på asyl i Norge. Men det
er humanitært problematisk å returnere
mennesker til land hvor innbyggernes
rettsikkerhet er lite forutsigbar og hvor
mange utsettes for regelmessige brudd
på elementære menneskerettigheter.
Slik ordningen fungerer i dag er det
ikke mulig for noen instans i Norge å
vite hvilken skjebne mennesker som har
søkt asyl i Norge, vil møte ved retur til
slike regimer. Bispemøte vil be norske
myndigheter om å vurdere å etablere en
ledsagerordning hvor organisasjoner i
det sivile liv kan følge de som returneres
for å sikre at de får en trygg reetablering
i sitt hjemland. Slike ordninger diskuteres i flere europeiske land.
Myndighetene overser kirken
Bispemøtet konstaterer at regjeringen
og utlendingsmyndighetene i realiteten
overser en rekke kirkelige uttalelser om
det uholdbare i å returnere mennesker
som har konvertert til kristen tro, til land
der konvertering medfører risiko for
straffeforfølgelse og/eller lokale hevnaksjoner uten tilfredsstillende rettsikkerhet.
Den redegjørelsen UNE har gitt angående valg av avgjørelsesform i konver-
Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012
tittsaker i brev til Den norske kirke ved
Mellomkirkelig råd (9.12.11) avkrefter
dessverre ikke dette inntrykket, og flere
saker avdekker manglende faglig kompetanse. Bispemøtet forventer at alle
saker der det er tvil om klagers religiøse
tilhørighet og hvor dette er avgjørende
for utfallet av klagesaken, behandles av
nemnd med frammøterett for klageren.
Bispemøtet forventer videre at myndighetene gir ansvarlige religiøse institusjoner en fagkyndig rolle i vurderingen
av menneskers religiøse tro.
Bispemøtet vil understreke at vår
asylpolitikk og vår behandling av mennesker i forbindelse med returneringsspørsmål handler om vårt samfunns
moralske troverdighet og medmenneskelighet.
Kirkemøtet følger opp biskopenens
holdninger, og i en uttalelse ved Kirkemøtets avslutning 17. april ble følgende
uttalelse om norsk asylpolitikk enstemmig vedtatt:
Kirkens engasjement for asylsøkeres
rettigheter er dypt forankret i vår kristne
tro. Det handler om menneskeverd og
likeverd, som er umistelige verdier i det
norske samfunnet.
«Bispemøtet konstaterer at regjeringen
og utlendingsmyndighetene i realiteten
overser en rekke
kirkelige uttalelser
om det uholdbare i å
returnere mennesker
som har konvertert til
kristen tro»
kirkens engasjement.
SLEKTERS
GANG
HOV OG ENGER
Døpte:
Ønsker endring av lovverket
Kirkemøtet i Den norske kirke verdsetter
rettstatens likebehandling og har respekt
for at myndighetene praktiserer et lovverk gitt av Stortinget. Vi har forståelse
for at asylsøkere som ikke fyller kravene
for opphold, får avslag og må returnere.
Men likevel ser Kirkemøtet med dyp
bekymring på utviklingen av norsk asylpolitikk.
Dersom lovverket er til hinder for
en mer human asylpolitikk, oppfordrer
vi Stortinget til å endre lovverket. Men
vi mener at dagens lovverk muliggjør
en annen behandling av asylsøkere og
åpner for et større humanitært skjønn.
Lang behandlingstid kompliserer sakene og gir stor belastning for de involverte. …Asylsøkere som har skiftet tro,
er særlig utsatt ved retur til land hvor
konvertering ikke er akseptabelt. Kirkemøtet ber myndighetene ikke tvangsreturnere mennesker som risikerer forfølgelse, i verste fall død, for sin tros skyld.
Sentralt i religionsfriheten hører retten
til å gi uttrykk for sin tro, også offentlig.
Dette kan være problematisk for kristne
konvertitter i mange muslimske land. Vi
forventer at UNE lytter til prester, diakoner og andre som har god kjennskap
til konvertittens omvendelseshistorie,
når vedkommendes troverdighet blir
vurdert. La oss sammen vise at Norge
ikke bare er et land med materiell
rikdom – men mest av alt et samfunn
med hjertevarme for vår neste.» Dette
ble enstemmig vedtatt ved Kirkemøtets
avslutning 17. april 2012.
Søndre Land menighetsråd og Øystein Wang står på solid kirkelig grunn
når de arbeider for at Sattar, Atoosa og
Padra ikke skal sendes hjem men innvilges asyl i Norge.
samme begrunnelse som er kommet
fram i pressen. UNE får så en mulighet
til å vurdere saken og evt innkalle til et
nytt nemdsmøte med klageren. Hvis de
ikke gjør det, kommer saken opp i Tingretten i løpet av 6 måneder og blir rettslig prøvet der, kanskje først på nyåret.
Søndre Land menighet ønsker å
fortsette å støtte familien. De er i en
ytterligere vanskelig økonomisk situasjon etter avslaget og tenger økonomisk
bistand, noe som betyr et redusert støttebeløp. De har ikke under noen omstendighet mulighet til å klare utgiftene
til rettsaken, som i første runde beløper
seg til en utgift på kr 75.000,Private givere har så langt stilt garantier for denne summen. Søndre Land
menighet ønsker som nevnt å støtte
saken, men mener likevel ikke det er
riktig å benytte menighetsrådets avsatte
driftsmidler for å finansiere støtten.
Menighetsrådet og sogneprest Øystein
Wang, oppfordrer derfor til en egen
innsamlingsaksjon for asylsøkerne. De
som ønsker å støtte saken ved å gi et bidrag, kan gjøre dette ved å gi en økonomisk støtte til konto nr 2075.58.07878.
Merk gjerne giroen med «Støtte til asylsøkerne i Søndre Land»
De som ønsker å bidra med en pengegave, vil også motta informasjon om
framdriften i saken – og om økonomien- gjennom et eget giverbrev.
Menigheten håper vår støtte kan
bidra til en rettferdig behandling av
våre nye menighets-medlemmer i Søndre Land.
Red.
Utviklingen i saken
Gjennom advokat Humlen og Rieber
Mohn har Sattar stevnet UNE for retten
og klaget på avgjørelsen. Advokatkontoret har henvendt seg til UNE og bedt
om å få oversendt alle papirene i saken.
I neste runde sender de en omgjøringsanmodning til UNE, med mye av den
Vil du være med og støtte Sattar,
Atoosa og Padra?
Send ditt bidrag til Søndre Land
menighet – Oppistua 2860 Hov
Konto nr 2075.58.07878.
Merk gjerne giroen med «Støtte
til asylsøkerne i Søndre Land»
Oda Eline Slemmestad Bøhn
Rebecca Skrukli Storløkken
Christina Skrukli Storløkken
Ludvik Hjulstad-Bekkelien
Arthur Skogsbakken Høines
Ida Camilla Martinsen
(døpt i Elverum)
Tia Fremstad Morewood
Birk Thygesen
Vigde:
Ingrid Seljeseth og
Vegard Bjørgo Engelund
Ida Bjørgo og Inge Engelstad
Lisbeth Fremstad og
Emil Morewood
Døde:
Astrid Lappen
Randi Emilsen
Johanne Varpstuen
Svein Johan Fredrikstad
Helge Beritsveen
Trond Bakken
Rolf Rudsengen
Erling Fjeldheim
Andreas Eid
Magnhild Viken
Tore Gulbrandsen
Kai Bendich Sørensen
FLUBERG OG
LANDÅSBYGDA
Døpte:
Mie Adelen Hänsch Engelien
(døpt i Raufoss kirke)
Tiril Midtsveen Ødegårdstuen
Nathalie Nereng Vasenden
Vanessa Tønnessen Vestby
Victoria Brenden Furuseth
Elisabeth Brinck Hansen
Dina Louise Kristina Wilberg Bråfelt
Ole Martin Westrum
Vigde:
Anette Haug og Mads Børmarken
Døde:
Høst 2012 | Olaug Myrstuen
Magne Arvid Granvold
Randi Skoglund
Karl Hellerud
Klara Simensen
Grete Magdalena Lien
SKUTE
Døde:
Bjarne Hagenborg
Astrid Slettbakken
Olav Solli
Menighetsbladet for Søndre Land
15
Konfirmantjubileum i Hov
FLOTTE GULLKONFIRMANTER
UTENFOR HOVLAND
(i det flotte, men skarpe sollyset)
På bildet ser vi foran fra venstre: Sogneprest
Øystein Wang, Anne Marit (Beritseveen)
Grimstad, Marie (Svendsen) Bertheussen,
Turid (Varpstuen) Bjørge, Haldis (Haugen)
Larsen og Torhild (Viken) Øvstaas.
Bak disse står fra venstre.: Aud Engh
Edvardsen, Aud Karin Sandsengen,
Rannveig Rognli Grime, Else Kari Hornslien
Hjelmtvedt, Kari Anne Karlsen, Anne Grethe
(Lundberg) Brenno, Vera Marie (Brenna)
Lier, Else Berit Jørgensveen Røyne, Irene
(Beritsveen) Sperre og (bak henne) Liv
Jorunn Stuen Allum.
Bak står gutta fra venstre.: Per Kristian
Skjerven og Svein Amundfoss, Steinar
Berntsen, videre Øyvind Sandsengen, bak
han står Kåre Vesterås og Bjørn Storsveen.
På andres siden av flagget står Finn
Løvlien, Bjørn Engelund, Øyvind Sporild,
Arne Mikael Skaugerud og ytterst Tor
Sveumshagen.
FOTO: Mikal Myrland
Søndag 9.september var 26 av
konfirmantkullene fra 1962 i Hov og
Enger samlet til 50-årsjubileum i Hov.
Dagen startet med gudstjeneste i Hov
kirke der sokneprest Øystein Wang forrettet. Av det store kullet på 92 konfirmanter (både Hov og Enger) var 15 av
disse gått bort i løpet av disse 50 årene.
Alle ble minnet under gudstjenesten.
Etter gudstjenesten var gullkonfirmantene invitert av Søndre Land menighetsråd til hyggelig sammenkomst på
menighetshuset Hovland der menighetsrådet hadde pyntet til festelig lag og
der disse også stod for serveringen av
deilige snitter, kaffe og kremkake.
Menighetsrådsleder Mikal Myrland
ønsket jubilantene velkommen og Else
Berit Røyne (også gullkonfirmant) ledet
an i en presentasjonsrunde rundt bordet
der de som ønsket det - fikk ordet. Det
ble en koselig ettermiddag og en fin anledning til å friske opp minner fra konfirmanttida 50 år tilbake. Noen hadde
ikke sett hverandre siden den tida. Fine
16
samtaler, sang og morsomme historier
skapte god stemning blant de frammøtte.
Gullkonfirmantene
mintes
også
Christian Martin Myhre-Nilsen, presten
som konfirmerte 1962-kullet. Han gikk
dessverre bort tidligere dette året.
Den fine samlingen ble avsluttet
med sang – akkompagnert på piano av
­Øystein Wang.
Øyvind Sporild
Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012
Else Berit Jørgensveen Røyne viser et
bilde av konfirmantpresten Christian
Martin Myhre-Nilsen.
Flott dag i Fluberg kirke!
Søndag den 16. september feiret vi
gudstjeneste i Fluberg kirke. Ole Martin Westrum ble døpt, årets konfirmanter ble presentert og gullkonfirmantene
ble feiret. Gudstjenesten begynte med
prosesjon hvor dåpsbarnet med foreldre og gullkonfirmantene dannet en
lang rekke av høytidstemte landinger
(hvorav noen utflytta). I benkene satt
årets konfirmanter og mange flere.
Vi hadde ei fin stund i kirka.Presten
vår Gitte Bergstuen var tilbake etter
et år i Tromsø. Elsa Karin Brenden,
Aud Knutsen og Birgit Singstad deltok
som medhjelpere i gudstjenesten og
årets konfirmantkull og kullet som ble
konfirmert den 12.august i 1962 ble
behørig presentert. Gullkonfimantene
kunne fortelle at de gikk og leste for
presten, som dengang var Arthur Aas,
hver dag i tre uker før de ble konfirmert. Ole Solum fortalte at han bl.a
husket at strømmen var gått hjemme
hos dem da de kom fra kirka. Tema
for gudstjenesten var rettferdighet og
dagens tekst var hentet fra Bergprekenen «salige er de som blir forfulgt for
rettferdighets skyld for himmelriket
er deres,» prekenen kan leses i dette
nummerret av menighetsbladet under
overskriften Noe går dypere enn alt.
Etter prekenen sang vi bl.a Å leva det
er å elska og vi feiret nattverd. I 1962
var det 41 konfirmanter i Fluberg, ni
av de som ble konfirmert da er døde. I
år er det 25 konfirmanter. Det var fint
å være sammen med begge kullene
under gudstjeneste. Gullkonfirmantene
fortsatte markeringen på Bjørnen, og
det ble en feiring hvor mimringen sto
i sentrum.
Nederst f.v; Kari Håkerud, Synnøve Tolvstad, Else Marie Hvinden Dahl, Anne Lise
Håkonsen. 2. rekke f.v; Reidun Nybråten,
Inger Jorunn Haugen, Tatjana Tingvold,
Ingeborg Ellestad. 3.rekke f.v; Bjarne Hagen,
Ole Solum, Hans Enger, Ragnar Enger.
4.rekke f.v; Sverre Arman Bekk, Åge Willy
Sveum, Ivar Nydal, Knut Hagenborg
Feiret 10 år med gudstjeneste på Kula
Søndag 12.august ble den tradisjonelle
fiskegudstjenesten på Kula ved Lomsjøen arrangert for 10. gang. I det strålende været hadde mange møtt fram
ved den idylliske plassen på veståsen
av Randsfjorden for å ta del i denne
jubileums-gudstjenesten.
Tre prester sammen med prosten for
Hadeland og Land, Hans Erik Raustøl
deltok.
Prost Raustøl holdt prekenen – der
han bl.a. reflekterte over hvilket ansvar
og plikt vi har for å gjøre egne vurderinger og om nødvendig - ikke unnlate
å gjøre et arbeide eller handle til beste
for mennesker rundt oss, selv på en
helligdag.
Sogneprest Øystein Wang ledet
gudstjenesten sammen med vikarprest
Stian Helland. Under gudstjenesten
deltok også en gruppe fra Søndre Land
kirkekor, ledet av Gerd Myklebust
Wang.
Pensjonert sogneprest i Fluberg
og Skute, Ole Kirsebom, var spesielt
invitert til Kula. Han holdt en fin tale
og avsluttet denne med en morsom
fiskehistorie – om mannen som ba til
Vårherre om at han måtte la han få en
så stor fisk at han slapp å lyve.
I etterkant fikk alle servert hjemmelaget fiskesuppe og spennende smaksprøver av nyrøkt fisk. I tillegg fristet
nydelige ostekaker, gjærbakst sammen
med kaffe fra putrende stor «kaffelars».
Det var lederen i Søndre Land jeger
og fisk, Per Briskodden som på vegne
av sin forening og menighetsrådet i
Skude ønsket velkommen til Kula.
Samarbeidet mellom menighetsrådet
og jeger og fisk har vært unikt gjennom
årene, og også denne gangen hadde
medlemmer fra jeger og fisk ordnet
med «råvarene» og fyrt opp i røykeovnen som sendte «kulinarisk» røyk
ut over gjestene som hadde benket seg
på den grønne grasbakken foran hytta.
Og etter hvert kom velsmakende fisk
som «mettet mange» rundt bordene. I
tillegg var fiskesuppa fra Peggy ettertraktet. Menighetsrådet i Skute hadde
sørget for nydelige kaker til kaffen.
Høst 2012 | Vant spekepølsa etter quiz-runden: Bjørg og
Håkon Solum hadde flest riktige svar om Vestsida
og Skute kirkes historie, men de måtte dele seieren
med gruppa fra jeger og fiske-foreningen – som
også fikk sin velfortjente pølse. På bildet f.v.: Ola
Gudbrand Struksnæs (men.rådet), Bjørg Solum,
Per Lomsdalen (men.rådet) og Håkon Solum.
Under kaffeserveringen ble publikum delt inn i grupper og fikk utdelt
quiz som menighetsrådet i Skude
hadde laget. Her fikk man testet sine
kunnskaper om Vestsida og Skude kirkes historie. Øyvind Sporild
Menighetsbladet for Søndre Land
17
Ny kirkesafari med nye
Årets kirkesafari gikk av stabelen lørdag 1. september i fantastisk høstvær.
Det er blitt en fast tradisjon at konfirmantene blir med på en rundtur til
våre 5 særegne kirker. Gjennom det
kommer de i berøring med mange
tros-uttrykk som finnes i kirkene.
Tanken er at safarien – eller pilegrimsreisen som den også kan kalles
– skal føre til større kunnskap om
kristen tro. Vi mener også at det er et
pedagogisk godt opplegg, når kunnskapsformidlingen knyttes til opplevelsene av våre lokale kirker. De fleste
av årets 52 konfirmanter var med på
den omfattende turen som startet
klokken10 i Landåsbygda kirke. Menighetsrådet var på plass og hadde
gjort i stand kirken og registrerte de
frammøtte. Foreldre og foresatte som
kjørte var også med denne første halvtimen, der tema var bønn og nattverd.
Begge tema ble knyttet til altertavla
som er den eldste bevarte kirkekunsten i hele Søndre Land: Altertavlen
fra den gamle Fluberg kirke som
stod nede ved fjorden. ( Kirkelandet.)
Fariseeren og Tolderen er avbildet
på hver side, og vi snakket om hva
bønn er. Konfirmantene formulerte
også egne bønner som ble samlet inn.
Foreldrene kjørte ned til Fluberg
kirke, der temaet var Påske og Jesu
seier over døden. Altertavlen med
18
korsnedtagelsen, og kirketjeneren
hadde også åpnet gravkammeret
under alterpartien slik at konfirmantene fikk se kistene som står der.
Organisten spilte og vi sang påskesalmen: «Deg være ære.»
Mats Haug hadde invitert oss med
på båttur, og «Rand» stod klar ved
Meierilandet, og bragte oss trygt over
til Ringelien gård, med lunch underveis, og med en vandring til Skute
kirke, der vi feiret dåp. Her ble den
lille dukken døpt Solveig (Fiske), og
et stort dåpsfølge med stolte foreldre,
faddere, tanter og onkler fulgte spent
med. (Se forsiden.) Vel tilbake i ferga
Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012
fulgte ferden ned til Enger kirke. En
velfortjent is, før vi gikk inn i kirken
i stillhet og opplevde Salme 23: «Herren er min hyrde… han lar meg ligge
i grønne Enger… Foreldre kom og
hentet, og litt forsinket kunne vi starte
sang-samlingen i Hov kirke litt før kl
17: Salme ved reisens slutt, der vi i
tillegg til å synge også leste opp noen
av konfirmantenes egne bønner fra
Landåsbygda. En vellykket 7 timer
lang første-samling for årets hyggelige konfirmanter der inntrykkene
var mange. Så fint å kunne presentere
kirkene våre slik!
Tekst og foto: Øystein Wang
konfirmanter
Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
19
I det poetiske hjørnet
Foto: Åshild Bjone
Bjørg Ella Hide (f. Edvardsen) er vokst
opp Fall, men bor i Ulvik i Hardanger. Hun har
sendt oss tre dikt og skriver:
«Da jeg kom hjem til Ulvik etter å ha deltatt i
tante Johannes begravelse i Hov kirke, lå menighetsbladet for Søndre Land og ventet på meg. Ser
at dere prøver å få til ei poesi-side. Jeg pusler og
skriver litt. Enkle ting fra livet. Kan dere bruke
det, så værsågod!»
Det er klart vi gjerne vil videreformidle disse
stemningsfulle diktene! Bjørg skriver videre:
«Poesi i tussmørket» er et lite farvel til barndomsheimen på Fall, da vi hadde bestemt oss for
å selge. «Eit under» var en gave til en kollega som
ble far. «September i Ulvik» er en prøve på at landingsdialekta sitter langt derinne.
EIT UNDER
Min farfar, Amund Bratrud (1893–1982) fra Aurdal,
skrev en rekke dikt. Noen av dem ble trykt i diverse
aviser og blad, som denne stemningen, sakset fra
boka om Aurdalskyrkja. Runa Bjone.
- og så er gleda stor og ny
og ventetida slut
frå magens mørke, varme lys
det kom ein liten gut.
Du stryk så varleg mjuke kinn,
du teller fingre, tær
du snuser barnelukta inn
du berre sit og er
Ein liten gneist imellom to
eit lite frø fell ned
og får det liggja trygt i ro
så vil eit under skje
På kirkegården
Det er så stille i de dødes have
der vinden hvisker våre kjæres navn.
Så vemodsfylt vi går blant deres grave,
som gjemmer våre tap og tunge savn.
En fattig trøst å vandre her alene,
og huske alle dem vi hadde kjær.
Nå er det bare kors og kolde stene,
som viser deres siste leie her.
Vi står så ydmyk her ved deres tuer,
et blomstersmykket sted i stille fred.
Men kanskje noen fra Guds himmel skuer,
de takkens blomster som vi legger ned.
Meditasjon
En mann som hadde lang erfaring i meditasjon ble spurt om hvordan han kunne
være så avspent og rolig midt oppe i det daglige press. Han svarte:
«Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så sitter jeg, når jeg
spiser, så spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.»
De som hadde spurt ham sa: «Det gjør jo vi også. Du gjør vel noe mer?»
Men har svarte: «Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så
sitter jeg, når jeg spiser, så spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.»
Igjen sa folket: «Men det gjør vi da også!»
Men han sa til dem:
«Nei! For når dere sitter, står dere allerede, når dere står, løper dere allerede, når
dere løper, er dere allerede fremme, og når dere spiser er dere allerede ferdige.»
Ukjent forfatter
20
Menighetsbladet for Søndre Land | Høst 2012
Betraktninger
fra butråppa
POESI I T USSMØRKET
Det er så stille her i heimen min
når mørket faller på
og dagslyset må vike
for skumringstimen blå.
En kjøttmeis kikker inn på meg
han undres hvem jeg er –
nå har han proppet magen sin
med røde rognebær
I hagen fire epletrær
litt mosegrodde, grå
og ennå gir de oss litt frukt,
men eplene er små.
Det drypper tungt fra furugrein
og høstløvet er vått,
men inne er det varmt og lunt
og livet ganske godt.
En gang var huset levende
med rop og gråt og sang
en gjestfri dør sa: «Kom nå inn om plassen er litt trang».
I fantasien høres skritt
og knirking i ei trapp
men det er gode lyder
i ei kald og høstmørk natt.
av Hans Ludvig
Fredheim
Alle er vi vel «seilere på livets hav» med ei last
om bord som vi forvalter etter beste evne og
bringer videre, - i møte med andre mennesker
og som et ettermæle.
Sitter på butråppa en lummer kveld tidlig i
september og tenker litt bakover:
Jeg husker at min gode venn og kollega,
Helge Røyne, sa en gang da han tok avskjed
med en 10. klasse på Søndre Land ungdomsskole, etter å ha vært klassestyrer for dem i tre
år, at han følte seg som en ferjemann. Et godt
bilde.
Slik har jeg også følt det mange ganger i
mitt yrke som lærer, og jeg brukte bildet som
en del av en tale da jeg som kontaktlærer for
klasse 10 C, skulle si noen ord til elevene på
avslutningsfesten for 10. klasse nå i juni:
SEPTEMBER I ULVIK
Je sitt på verandatråppa og kjinner draget
ta høst.
Snuser inn den litt stramme eimen ta
gammalt gras og visne blommer.
Den digre hengepilen som i hele såmmår har
vøri leke- og gjømmeplass for småfugla ser
trist ut.
Fuglekassa på lysstolpen nedi hågån heng
litt skakt. Grå ta vær og vind, men ei lun og
trygg fødestugu for mange kull opp
igjønnom åra.
Nå er det ittno liv der.
Siste flokken ta trost flyg att og fram.
Vil ha mæ seg di siste bæra. Kvæfsen surrer
rundt de få plommen som heng att.
Vatnet ligg stille og blinker. Ingen glade
rop ifrå badeengler.
Fjellsida har fått eit gråaktig skjær.
Så stille æilt vart!
Men sjå! Oppi grusvægen tripper ein liten
fugleskrott. Tripper og tripper. Vipper med
stjerten og kiker rundt seg. Må finne noe
å putte i magan før den lange reisa sørover.
Væsle godfuggern min, erla.
God reise! Måtte du finne vægen hit att
neste vår og!
Som en litt loslitin, aldrende ferjemann
skurer du på nytt båten mot land,
leverer di dyrebare last
før du sakte ror tellbarsatt
en junikvæll i låg sol.
Mange turer har du hatt
opp gjønnom åra,
mæn inga er like;
været har skifte
i storm og i stille,
kursen er satt,
og lasta, den dyrebare,
er førskjellig før hør gong.
Og støtt tenkjer du på
den siste turen du har hatt:
- Hå lærte je bort tell de som skær videre?
- Hå lærte je sjøl?
I en blå kvællsdis
og med vemod i bringa
skimter je flotte ungdommer på væg videre,
og ferjemannen hvisker,
hælvhøgt før sæ sjøl:
- Takk før følgje, - og lykke tell videre.
Høst 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
21
Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:
-TRENINGA
www.treninga.no
tlf:61123077
Snekkerhaugen i Landåsbygda
aVsPennInG – TrIVsel
Massasje – samtale
www.snekkerhaugen.no
Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838
sigrun Balavoine
2861 landåsbygda
[email protected]
Bergfossenteret
har over
19 butikker du
kan handle i.
Joker Landåsbygda
Tlf: 61 12 68 22
Gjør handelen lokalt!
Møteplassen
Møteplassenpå
påDokka!
Dokka!
Malia Hov
Tlf: 61 12 22 90
Åpent: Man–Fre 9–17
Lør 9–14
Gjølberg
Bondlitorget – 2870 DOKKA
Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69
El-forsyning og
El-installasjon
Advokat
kNut erliNg Nyheim
Tlf: 61 11 27 00 Dokka
Medlem av den norske advokatforening
Hunnsveien 5
Tlf: 61 18 04 16
2821 Gjøvik
Faks:61 18 05 84
w w w.vok ks.no
Tlf: 04 800
Søndre Land
www.dnb.no
2829 ODNES – Norway
Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01
Din lokale tømmerkjøper
Vi utfører leieskur – kort ventetid
Landaasen Rehabiliteringssenter
Landåsvegen 747
2861 Landåsbygda
Sentralbord: 61 12 40 00
– Bøker
– PaPir
– Leker
– Musikk
– FiLM
Tlf: 03 000
Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)
AromAterApeut ritA NerAker
Sentrumsveien 2, 2860 Hov
Timebestilling:
Mobilnr: 957 99 321
Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33
22
22
Menighetsbladet
for Søndre
Høst 2011
Menighetsbladet
for Søndre
Land Land
| Høst| 2012
folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011
Forbereder ny menighetsbasar!
6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling .
Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå».
Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner.
Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Kunstforening.
Søndre Land menighetsråd ønsker å
Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19
følge opp fjorårets basar-suksess og er
Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum.
i gang med å samle inn gevinster. Vi
har allerede fått inn flere verdifulle
3.november – «Et muntert blikk på norsk skihistorie.»gevinster, men vi ønsker oss flere. De
Foreleser : Thor Gotaas
som ønsker å støtte oss, kan ta kontakt
Tid : Torsdag 3.november kl. 11.00 – 13.00
med menighetskontoret: Tlf. 61 12 66
Sted: Kommunestyresalen i Hov.
70 (man-fre kl 10-14) eller ta kontakt
med Kari Marie Hammerstad som også
5.november
i år er primus motor for basaren. Av
forskjellige
grunner
Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris
pr person kr.
1690,– utsettes starttidspunktet: Loddsalget vil starte rett
Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste.
over jul – og trekningen blir rundt
påsketider i 2013.
24.november – Årets bøker.
Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo
Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00
Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.
Land Begravelsesbyrå
†
Innehaver Norvald Åbø
Ordner alt ved begravelser og kremasjoner
– Gravmonumenter, skrifthugging,
– Blomster og kranser, båredekorasjoner
Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17
Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd
2864 Fall
Dokka Begravelsesbyrå A/S
Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.
Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.
Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi).
Gravmonumenter Skrifthugging
61 11 20 00
Elin, Endre og Grethe Rudstaden
952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239
DokkA BilsAlg
SØNES A/S
Jevnakerveien 4, 2870 Dokka
Tlf: 61 11 17 00
E-post:[email protected]
Gull – Sølv – Gaver
BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16
2870 DOKKa
Din Suzuki-forhandler!
Vi forhandler også BK-hengeren!
Hos oss finner du alt
du trenger av bo- og
byggevarer til hjemmet
ditt!
HOV
HOV
DØGNVaKT
2870 DOKKa
Sentrumsveien 18,
2860 Hov, 61 12 72 70
ReMA 1000 HOv
Hovsbakken 2, 2860 Hov
Tlf: 61 12 20 12
bare lave priser på varer du kjenner
Høst 2011
| Menighetsbladet
Land
Høst 2012 | Menighetsbladetfor
forSøndre
Søndre Land
2323
GUDSTJENESTER
Søndag 30. september – 18. s. e. pinse
Landåsbygda kirke, kl. 11.
Søndag 25. november – Siste søndag i kirkeåret
Enger kirke, kl. 11.
Søndag 7. oktober – 20. s. e. pinse
Fluberg kirke, kl. 11.
Utdeling av barnas kirkebok til 4 –åringer.
Hov kirke, kl. 17. Familiegudstjeneste. Barnegospel
deltar. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer.
Søndag 2. desember – 1. søndag i advent
Hov kirke, kl. 11. Familiegudstjeneste. Barnegospel.
Fluberg kirke, kl. 11 Familiegudstjeneste.
Søndag 9. desember – 2. søndag i advent
Ingen gudstjeneste
Søndag 14. oktober – 21. s. e. pinse
Skute kirke, kl. 11. Konfirmantjubileum
Enger kirke, kl. 13. Familiegudstjeneste.
Søndag 16. desember – 3. søndag i advent
Presterud i Østbygda, kl. 11.
Familiegudstjeneste. Kirkekaffe.
Enger kirke, kl. 17. Lysmesse/julekonsert.
Konfirmantene, kor og korps deltar.
Hov kirke, kl. 19.30. Lysmesse/julekonsert.
Konfirmantene, kor og korps deltar.
Ofring v/ utgangen til menigheten
Søndag 21.okt. – 22. s. e. pinse.
Landåsbygda kapell, kl. 11
Hov kirke, kl. 13.
Søndag 28. oktober – Bots- og bededag,
Ingen gudstjeneste
Søndag 4. november – Allehelgensdag
Hov kirke, kl. 11.
Skute kirke, kl. 11.
Enger kirke, kl. 17.
Fluberg kirke, kl. 19
Lysmesse/julekonsert:
Fluberg kirke: Yirsdag 11. desember kl. 19
Landåsbygda kirke: Torsdag 13.desember kl. 19
Skute kirke: Fredag 14. desember kl. 19
Søndag 11. november - 25. s. e. pinse
Landåsbygda kirke, kl. 11.
Søndag 18. november Hov kirke, kl. 11.
Fluberg kirke, kl. 13.
Kvittering
Klipp her
For eventuelle endringer, se fredagens OA.
Beløp
Betalerens kontonummer
Blankettnummer
Innbetalt til konto 2075 08 21163
Betalingsinformasjon
Betalingsfrist
GIRO
Frivillig kontingent for 2012, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg.
(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive
«Abonnenment 2012» i meldingsf eltet)
Underskrift ved girering
Betalt av
Betalt til
Menighetsbladet for Søndre Land
Oppistua
2860 Hov
Kvittering
tilbake
Belast
konto
Kundeidentifikasjon (KID)
H
Kroner
Øre
250 00 < 0 >
24
Søndre Land Menighetsbladet
forMenighetsbladet
Søndre Land -for
Sommer
2009 | Høst 2012
T il k o n to
B la n k e ttn u m m e r
2075 08 21163
< 6256051370 >