Transcript Påske 2012 - Kirkeniland

MENIGHETSBLAD
For søndre land
«Krist stod opp av døde
i påskemorgenrøde!
Ti synger lydt og sjeleglad
hans menighet i allen stad
Ære være Gud i det høye»
(NFS Grundvig)
NR.1, ÅRG. 72
påsken 2012
To bål
Se det for deg: Bålet som brenner midt i snøen. Pølsene på
spidd. Menneskene som varmer seg. Bålet er samlende. Det
varmer. Det er levende på en måte.
To bål hører vi om i påsken: ett på gårdsplassen til øverstepresten og ett ved Genesaretsjøen.
Peter satt ved bålet og hørte Jesus bli slått og hånet. Han
nektet for at han var disippel. Samtidig hører han Jesus si til
sitt forsvar: «Hvorfor spør dere ikke heller disiplene mine?»
Jesus trodde på Peter.
Det var liksom Peter ikke fikk varmen i seg ved det bålet.
Se for deg et annet bål. I Gallilea en uke eller to senere. På
bålet ligger det brød og fisk. Jesus deler ut. Akkurat slik han
hadde gjort skjærtorsdag: «Dette er mitt legeme som gis for
dere til syndenes forlatelse.»
«Det har aldri vært en slik demonstrasjon av Guds kjærlighet til menneskene som da Jesus døde og stod opp,» sa professor Bischofsberger i et intervju. «Men gir ikke dette et bilde av
en grusom Gud som straffer sin sønn?» spurte intervjueren.
Bischofsberger svarte: «Forsøk å tenke i alternative baner. Jeg
kan ikke forestille meg noe dypere motiv eller noen dypere
måte som Gud kunne vise oss sin kjærlighet på.»
La bålet minne oss om Guds kjærlighet og Guds nærvær.
Brødet som vi spiser. La det minne oss om at vi er elsket.
Tross fall, svik. Du er elsket som den du er, også etter et langt
liv. «Kom og spis!» sier Jesus til alle disiplene.
«Herre, la varmen fra ilden være i vår midte, slik Kristus er
Tekst: Anne-Hilde W. Helland
blant oss bestandig.» Å verne ilden
Herre, vern om ilden, slik
Kristus verner om oss alle.
Herre, la varmen fra ilden
være i vår midte, slik
Kristus er blant oss
bestandig.
Keltisk bønn
Les menighetsbladet på nett!
www.menighetsblad.no. Klikk
deg frem til Menighetsblad
for Søndre Land. Her finner du
også tidligere utgivelser.
Menighetskontoret Oppistua,
2860 Hov
Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71
Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.
Forsidebilde: Runa Bjone
Organist/korleder (deltidsstilling):
Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76
Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:
Øistein Sveum, tlf: 920 28 711
Sogneprest(vikar) Anne-Hilde W. Helland
Kirketjener i Hov og Enger:
Steinar Hagen, tlf: 922 57 734
Sogneprest Øystein Wang,
tlf: 61 12 66 73, E-post: [email protected]
Kirketjener i Skute:
Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008
Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder
2860 Hov, tlf: 61 12 24 68
Fluberg menighetsråd
Elsa Karin Brenden, leder.
Søndre Land menighetsråd
Mikal Myrland, leder.
Skute menighetsråd
Ann Jorunn Odden, leder.
tlf: 61 12 66 62 E-post: [email protected]
Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen,
tlf: 61 12 66 74.
[email protected]
Kontortid: Hver dag 10.00-14.00
Menighetssekretær Arnhild Hagenborg
tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@
sondre-land.kommune.no
Organist Gudbrand Tandberg,
tlf: 61 12 66 75 E-post:gudbrand.tandberg@
sondre-land.kommune.no
Mobil 980 13 117
2
Menighetsbladet for Søndre Land | Påsken 2012
Priser for utleie av Hovland:
inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500,
For kjøkken og peisestuene
inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300,
For kjøkken og kaffestue
inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum,
tlf: 61 12 23 74.
Menighetsbladet er trykket hos
Merkur Trykkeri, Oslo
Redaksjonskomité:
Harald Fremstad
Runa Bjone
Øyvind Sporild
Morten Nereng
Øystein Wang
Thor Johannes Wang (layout)
Stoff til neste nummer må være
levert innen 29. mai
Memento vivo…
«Du må’kke komme her og komme her…», synger
Øystein Sunde. Og vi flirer – men kjenner samtidig
gjenkjennelsens litt beske ettersmak. Jante går stadig
tur med bygdedyret. Vi prøver å glede oss over de
som lykkes med det de foretar seg, men samtidig er vi
litt skeptiske til de som åpent vedkjenner seg det. Det
er ikke noe nytt.
I det gamle romerriket, ble seirende hærførere hyllet
som Guder. Og de betraktet seg vel som var de hevet over
almuens hverdagslighet. Men sagnet forteller om en general som, under triumftogets begeistring, sørget for å ha en
slave stående bak seg i vogna, som skulle hviske regelmessig:
memento mori….. «Husk, du skal dø.» Generalen innså at
selv for halvGuder fantes det grenser. Hadde han vært norsk,
ville vi nok satt like mye pris på hans ydmykhet, som hans
prestasjoner. Det er vel derfor vi sliter litt med å bli glade i
visse idretts-enere….
Jeg satt litt medtatt forelden søndagskveld. Jeg hadde
vært en tur på toppen Snøhetta. Jeg, og over en million
andre. I følge med en gruppe som tilsynelatende ikke hadde
annet til felles enn at de vanligvis ikke var i finne på slike
steder. Som så mange andre, har jeg ledd og grått av og med
gjengen i «Ingen grenser». Med dyp respekt for de nesten
ufattelig individuelle bragder, og felleskapets kraft som
løftet hver og en av dem opp over lyng og steinur. Og med
begeistring over deres begeistring over egne og ikke minst
de andres prestasjoner. Vi møtte de som hadde levd sine liv
omgitt av begrensninger, også påført av andre - nedsettende
holdninger, undervurdering, mobbing. Cp-rammede Kari’s
jubelskrik og tårer bør gå inn i idrettshistorien sammen
med Therese Johaugs og Petter Northugs VM hyl og tårer.
Mitt aller sterkest minne var likevel Kari’s stille refleksjon –
«kanskje blir de (naboene) litt stolte av å være naboen min.»
Tenk om de en gang fryktede ordene « se, der går hun» nå
i stedet får henne til å gjøre ryggen rettere. Og smilet enda
bredere.
Fjellklatring er så mangt. Mange har en hverdag som
fortoner seg som en tindebestigning. Hver dag. Årlig markeres Verdensdagen for mental helse – en dag som har til
hensikt å erklære for alle at det er faktisk ganske alminnelig å slite med psyken. Å la de som lever mest i sin egen
skygge, også få rette ryggen litt. Legge en ny sten på sin
egen varde. Kjenne litt på begeistringen: (i en lett fornorsket omskrivning av Barak Obamas valgparole – Yes,
we can!) - Jøss, vi kan…!! Statistikken forteller oss at
alle vil oppleve å slite mentalt en eller annen gang i livet.
Noen mer enn andre. Mange trenger ikke noen påminnelse om livets forgjengelighet.
Ego teneo – jeg vet!
Ved et av Verdensdags- arrangementene jeg har hatt gleden
av å lede, var presten Siri Sunde invitert. Hun har opplevd
sin rikelige andel av motbakker og motløshet. Og visste godt
at hun ikke hadde klart sin «tindebestigning» uten støtten
som gav henne mestrings-tro . I en radioandakt hun hadde
holdt for en tid tilbake, tok hun utgangspunkt i vår tidligere
omtalte ydmyke romerske hærfører. Men Siri snudde på
Påsken 2012 | ordtaket: og spant sitt budskap rundt motsatsen: Husk du
skal leve… Memento vivo!
Å leve er langt mer enn bare å ikke dø. Å leve er å tro på
mulighetene - i deg selv, og i dagen du får. Erik Bye sa det
med overbevisning, helt livskveldens siste solnedgang skinte
på sykesengen hans, «Dagen i morgen skal bli vår beste dag!».
Husk, du skal leve! Husk og si det til noen du ser strever. Husk og si det til deg selv, når du selv strever. Sier
vi det i kor, er det ingen grenser for hva vi kan få til.
Det er ikke dermed sagt at det er så enkelt bestandig. Men
en livsbejaende venn av meg hadde sin løsning på også
dette: Jeg gir ikke opp om jeg går meg bort. Da velger jeg
bare et nytt mål å gå etter.
Et gammelt sanskrit dikt sier det så vakkert, så enkelt:
«Ta godt vare på denne dagen For den er selve livet.
Det beste livet har å by på ..…
gårsdagen er blott en erindring og morgen dagen bare en visjon
Men lever du denne dagen til fulle,
Blir hver en gårsdag en erindring av glede.
Og hver en morgen dag en visjon av håp –
Ta derfor godt vare på denne dagen…»
Jens Mørch
Menighetsbladet for Søndre Land
3
Søndre Land Menighetsblad
– oppstarten.
Faksimile fra bladets første utgivelse: Nr 1. Første årgang i 1937
Menighetsbladet i Søndre Land
har holdt det gående siden 1937.
Bortsett fra at bladet ble forbudt
under krigen - fra høsten 1942 - og
fram til 1945- og dermed «mistet»
tre årganger, har bladet kommet
ut med regelmessige utgaver i
en uavbrudt rekke. En imponerende bragd i seg selv. Det er også
gledelig at redaksjonen nå har alle
bladene i vårt arkiv- etter å ha fått
respons på vår etterlysning.
Harald Fremstad vil i de følgende
utgivelser gi oss smakebiter fra
bladets historie. Han starter denne
serien med å presentere stoff fra
det første bladet: Søndre Land
Menighetsblad nr. 1, 1. Årgang lå
klar til utsendelse i januar 1937.
Fire sider i «noenlunde» A4-format, trykt ved Hadelands trykkeri
i Brandbu. Bladets første redaktør
var res.kap. Ø. Nøtsund.
Tanken om et menighetsblad i
Søndre Land synes å ha vært levende
i noen tid i kommunen. Redaktørens
«leder» på side 2 i dette første nummeret begynner slik:
«Det er både med glede og forventning vi i dag sender ut første nummer
av menighetsbladet. En gammel god
tanke er dermed satt ut i livet. Vi har
fått vårt eget menighetsblad, som vi
håper vil bli en kjær gjest og innfri
iallfall noen av de forventninger vi stiller til det».
Det sies videre litt om hvor viktig et
slikt organ kan være for menighetens
arbeid, og så heter det: «Et slikt me-
4
nighetsorgan er her i vår bygd mer påkrevet enn mange andre steder. Enkelte har lang vei til kirken, enkelte synes
å ha glemt den. Menighetsbevisstheten
er svak og trenger til å vekkes og
styrkes. Her er et menighetsbyggende
organ, som kan nå alle, mer nødvendig
enn andre steder!»
Redaktøren ber om at tiltaket med
menighetsbladet må bli mottatt med
sympati og velvilje, og ber om støtte
for bladet fra alle som ser betydningen
av et slikt organ. Han avslutter slik:
«Må så Gud velsigne vårt lille blad og
gi det lykke til å tjene evangeliet i vår
menighet.»
På førstesiden i dette første nummeret finner vi et foto av og en hilsen fra
biskop i Hamar, Henrik Hille. I «Ved
årsskiftet» gjør biskopen seg tanker
om det gamle årets innhold og det nye
årets håp og forventninger. Med ønske
om et sterkt og blomstrende menighetsliv i det nye året sender han sin
hilsen til alle menighetene i Hadeland
og Land.
Av innholdet ellers kan nevnes en
hilsen «Til de unge!» undertegnet O.J.
Videre en oversikt over «Predikantliste
for januar» som viser at det var messe
i Skute kirke nyttårsdagen, i Fluberg 3.
januar, i Hov 10., i Enger 17., i Fluberg
24., og i Hov 31. januar.
Et stykke skrevet av R. Nielsen har
overskriften «Den nye sogneprest i
Søndre Land». Her omtales utnevnelsen av sogneprest i Grimstad Peter
Petersen Skåra til ny sogneprest i Søndre Land. Dette skjedde 13.november
1936. Det går fram at P. Skåra, født
1886 i Tjølling, har vært sogneprest i
Menighetsbladet for Søndre Land | Påsken 2012
Mo i Telemark fra 1913, prost i VestTelemark fra 1921 og sogneprest i
Grimstad fra 1925.
Menighetsrådene i Søndre Land
hadde «uttalt sig for en yngre mann,
nr. 6 av ansøkerne, som sikkert er en
utmerket prest. Men departementet
fant ikke å kunne forbigå nr. 1, sogneprest Skaara, som har vært 11 år i sitt
nåværende embede, og som er meget
vel anbefalt av sine overordnede der
hvor han før har virket. Søndre Lands
menigheter kan derfor med trygghet
ta i mot sin nye sogneprest og vise
ham tillit».
Noen av de som leser menighetsbladet i dag vil nok ha minner fra Skåras periode i Søndre Land, som skulle
strekke seg over 20 år- fram til 1957
Søndre Land Menighetsblad skulle
komme med 11 utgivelser pr. år til en
pris av kr. 1,-. Redaksjonen uttaler at
bladet vil bli sendt alle hjem enten det
blir betalt eller ei.
Harald Fremstad
Menighetshuset «Hovland»
– hva gjør vi med det?
Eiendommen «Hovland» (ca 1,8
mål) ble utskilt som byggetomt fra
gården By i 1903. Det var Hovs Arbeiderforening som kjøpte tomta
for den kontante sum av kr. 350,-.
Tomta sto ubebygd til 1913.
Av Hadeland og Land Sorenskriver­
embedes pantebok nr. 36 (1913-14)
finnes det opplysninger som kan tyde
på at huset ble reist i løpet av 1913-14.
Byggmester var Christian Eriksen.
Han var ansett som en meget dyktig
fagmann, som var med og reiste flere
store bygg i bygda. I følge notat om
Hovland gjort av Trygve Kleppen har
det vært vanskelig å finne ut eksakt
hvordan bygget ble finansiert. Han antyder at det mest sannsynlig ble reist av
midler fra lån og gaver, og dugnadsånden ser ut til å ha vært formidabel.
I mellomkrigstida og fram mot
1960-årene ble «Hovland» jevnlig benyttet til ulike former for arrangement.
Foreninger og lag nyttet huset til fester
og politiske møter, og var det naturlige
samlingssted etter 1.maitog. Idrettslaget var en flittig bruker av huset. Før
Fryal ble bygd, ble Hovland også brukt
som gymnastikklokale for realskoleelever. På 1950 tallet var ungdomskvelder i skuddet.
«Tanken om å få et menighetshus i
bygda hadde vært drøftet flere ganger
i menighetsrådet. Hovland hadde vært
brukt i ulike sammenhenger til barneog ungdomsarbeid, men bygget var
kaldt og tilfredsstilte ikke kravet for
et aktivt arbeid i menigheten», skriver
Trygve Kleppen i et notat om Hovland.
Imidlertid kom bygget på menighetsrådets arbeidsplan for 1963. Det
ble gitt et tilbud om å kjøpe tomta med
påstående hus for kr 10 000,-. Dette
ble akseptert av eierne, og kjøpe-kontrakt og skjøte ble utferdiget.
En besiktigelse gjort av byggmester
Harry Hansen slo fast at det måtte til
en omfattende restaurering av bygget.
Hans overslag, som omfattet isolasjon,
innsetting av nye vinduer og dører, lød
på kr 11.466,-. I tillegg valgte menighetsrådet et restaureringsutvalg som
skulle se på ytterligere forbedring av
bygget. Følgende større arbeidsoperasjoner ble utført:
Opplegg av nytt elektrisk anlegg,
senking av taket, riving av den gamle
scene for å få til peisestue, legging av
panel på veggene, bygging av nytt inngangsparti med garderobe og toaletter,
innsetting av nye innervinduer og
montering av ny kjøkkeninnredning.
En formidabel dugnadsinnsats og
innsamling av midler til innbo og
utsmykking førte til at huset framsto
tilnærmet slik det er i dag. 22. oktober
1965 ble en festdag for Søndre Land
menighet. Under den offisielle innvielsen talte biskop Alex Johnson og sa
at «Hovland» var det første menighetshuset i Hadeland og Land prosti.
Trygve Kleppen sier i sitt notat at
aktiviteten på Hovland var meget stor
fra 1965 og utover til 1980 årene. Enkelte måneder var det 14-15 samvær
der, og i 1967 var det hele 200 arrangement i bygget! Kontrasten til dagens
aktivitetsnivå er slående. I løpet av
1990 årene og fram til i dag har bruken
i gjennomsnitt ligget på 12 – 15 møter
per år, ja enkelte år helt ned i bare 7-8
ganger. Samtidig har driftsutgiftene
steget, så også behovet for vedlikehold.
Ivrige sjeler har i en årrekke jobbet
gratis for at bygget skal være presentabelt for menighetsrådets eget bruk og
utleie til andre.
Uten å framheve noen direkte ønsker
Søndre Land menighetsråd herved å
Påsken 2012 | takke alle disse ildsjeler for den store
innsats de har nedlagt på «Hovland»
gjennom mange år!
Hovland har i dag en utilfredsstillende standard som menighets- og
forsamlingshus. Det er særlig toalett- og kjøkkenforholdene som ikke
er gode nok, men husets generelle
tilstand både ut- og innvendig har slett
ikke den standard et menighetshus
bør ha. Menighetsrådet har hatt et
takseringsfirma til å utarbeide en tilstandsrapport, og den er ikke lystelig
lesning. Bygget bærer sterkt preg av
mangelfullt vedlikehold. Når en tar
hensyn til husets standard og veier
inntekter opp mot de årlige utgifter en
har til oppvarming, forsikring, vann
og kloakkavgifter, stiller Søndre Land
menighetsråd seg spørrende til hva en
skal gjøre med bygget i framtida? Det
vil være urimelig å kunne moblisere til
så stor dugnadsinnsats at en kan berge
bygget og modernisere det til tilfredsstillende standard! Ei heller synes det
fornuftig å påkoste bygget i nødvendig
grad.
Ut fra det som er nevnt i denne artikkelen vil menighetsrådet foreslå for
menighetens årsmøte, som avvikles i
Hov kirke etter gudstjenesten søndag
25. mars kl.11.00, at en legger huset og
eiendommen ut for salg.
Tekst og foto: Mikal Myrland
Menighetsbladet for Søndre Land
5
Stor anleggsaktivitet på fv 34
gjennom Enger og Halmrast
- Deler av vegen skal være
ferdig asfaltert i sommer, men
vi møter utfordringer, forteller
Thomas Berger og Nazhad Rahmann ved Statens vegvesen. Vi
fikk et hyggelig møte med de på
anleggskontoret i Enger.
En etterlengtet vegforbedring
Riksveg 34, nå fylkesveg, har i
mange år vært debattert på grunn
av sin beskaffenhet, eller kanskje
mer på grunn av sin manglende
beskaffenhet.
I disse dager skjer det endelig noe
med vår hovedferdselsåre på østsiden av
Randsfjorden.
Fastboende og de som ferdes her har
i høst og vinter merket at nå er noe på
gang. Avskoging langs vegtraseen har
gitt bedre utsikt over bygda, maskiner
graver og forandrer landskapet både her
og der, det sprenges fjell og det kjøres
jord- og steinmasse hit og dit. Ny og etterlengtet veg er endelig på tur.
Menighetsbladets to utsendte har
besøkt anleggskontoret til Statens vegvesen i Enger for å prate med noen av de
som har det daglig ansvaret for arbeidet
som foregår.
Annleggskontor i Enger
Vi svinger av fylkesvegen litt sør for
nedkjøringen til Enger kirke – og kjører
oppover vegen opp mot anleggskontoret
der entreprenørfirmaet HAB Construction AS og Statens vegvesen har sin base.
Vi parkerer ved kontorriggen og tar oss
opp til vegvesenets kontor i andre etasje – via en utvendig bratt ståltrapp og
banker på. Vel innenfor blir vi hyggelig
tatt i mot av byggeleder Thomas Berger
og avdelingsingeniør Nazad Rahmann.
Inne på det store møterommet ligger
plantegninger av veganlegget på bordet,
og på veggen henger oppdaterte situasjons- og framdriftsplaner.
Det bys på kaffe og kjeks, og snart er
samtalen i gang. Vi er spente på å høre
hvordan framdriften av veganlegget ligger an – og om det har oppstått mange
Byggleder Thomas Berger (t.v.) og kontrollingeniør Nazhad Rahmann ved
Statens vegvesen studerer detaljer i vegplanen for fv 34 sammen med
menighetsbladets representant, Harald Fremstad (i midten).
6
Menighetsbladet for Søndre Land | Påsken 2012
utfordringer underveis. Og spente er vi
også på å høre hvordan arbeidet er organisert og hvor anleggsfolkene kommer
fra.
Ansatte fra store deler av landet
Thomas Berger og Nazad Rahmann
forteller at det i tillegg til de to er tre
andre som representerer vegvesenet på
anleggsområdet langs traseen. Entreprenørselskapet HAB Constuction AS (fra
Bærum), som utfører anleggsarbeidet,
har 50 personer i arbeid. Disse kommer
fra flere steder i landet bl.a. Telemark,
Trøndelag og Finnmark.
Søndre og nordre del av vegen
først ferdig
Berger og Rahmann opplyser at det
meste av arbeidsinnsatsen hittil har vært
rettet mot søndre og nordre deler av utbyggingsområdet.
Framdriftsplanen som er utarbeidet
av entreprenøren i samarbeid med
vegvesenet - sier at på strekningen fra
Grime barnehage og nordover til avkjøringen til Enger kirke vil den nye vegen
ha asfaltdekke i løpet av juli 2012. Likeledes skal strekningen i nord - fra Moen
og sørover mot Bakkenbygda i Halmrast
være asfaltert til samme tid. Avkjøringsveger, aktuelle gang- og sykkelveger,
stikkrenner, grøfter samt nødvendige autovern og støyskjerming på disse
strekningene er også planlagt ferdig til
samme tid. Og det jobbes målbevisst
for å få dette til. Anleggsmaskinene er i
gang fra kl 7 til kl 20 mandag til fredag –
og til kl 18 på lørdag.
Hele utbyggingen skal etter planen
være ferdig innen 2013.
Det blir store forandringer i landskapet der den gamle vegegtraseen
skal rettes ut. Her ved Nordre Sand i Enger. Alle foto: Øyvind Sporild.
Prioritert trafikksikkerhet, men en
del ulemper i anleggsperioden
Det er mangt og mye som skal passes
på og tas hensyn til ved et slikt omfattende arbeid som dagens vegbygging
er. Nytt trasevalg er noe de nærmeste
naboer til vegen vil merke godt. Hager,
innkjørselsveger og nærmiljøet berøres
til dels mye, brønner og avløpsanlegg
får «gjennomgå», og mer trafikkstøy ved
bruk av nyvegen vil merkes. Samtidig
kan utbedringer og anlegg totalt sett
gjøre et område både penere og mer
lettvint til bruk i dagliglivet. Trafikksikkerhet og god framkommelighet er
viktige elementer når dette planlegges.
Fartsgrensen er satt til 50 km/t i anleggsområdet, og i perioder vil trafikkavviklingen måtte lysreguleres. Dermed må
noe ventetid påregnes.
- I hele prosessen er tidlig og
klar informasjon til de berørte
parter alfa og omega, understreker
vegvesenets representanter.
Det opplyses også at 2/3-deler av
vegstrekningen til enhver tid vil ha fast
dekke i anleggsperioden. Dette er viktig
for at trafikkantene ikke skal måtte kjøre
på «grovarbeidet» anleggsveg gjennom
hele vegstrekningen.
Berger og Rahmann forteller ellers at til nå har 11 vannkilder foreløpig blitt
erstattet av borebrønner, 12–15 avløpsanlegg er blitt berørt av arbeidet - og noe
rundt 50 stikkrenner er utbedret/flyttet.
En god del bergsprenging er foretatt,
og dette vil fortsette fram til slutten av
april. Og det skal flyttes mye jord- og
steinmasse - som er beregnet til å om-
fatte ca 120 000 kubikkmeter. Berger
og Rahmann opplyser at det vil bli mye
overskuddsmasse. Denne vil i stor grad
vil bli deponert i Moen (Halmrast) og i
lia ovenfor kontorriggen i Enger.
Utfordringer av ulik art
En annen sak som dagens vegbyggere
må ta hensyn til er forekomst og spredning av fremmede og/eller uønskede
vekster langs vegen.
Begrensing og eventuell utryddelse
av slike hører også med til vegvesenets
oppgaver. Tidligere ulike erfaringer med
«fri flyt» av dekorative og vokstervillige
planter av alle slag i vegskråninger gjør
det nå nødvendig å ha oppmerksomhet
rettet mot dette. Berger og Rahmann
nevner flere planteslag som finnes i
utbyggingsområdet, bl.a. lupiner, kjempebjørnekjeks og parkslirekne. Disse er
«uønskede» planter som sprer seg lett
og som er krevende å få fjernet. Særlig
gjelder dette parkslirekne, en bambuslignende plante med et svært dyptgående rotsystem.
Ønsker god dialog med oppsittere
og trafikkanter
Oppsittere og vegbrukere er hjertelig
velkommen til en prat hos vegvesenet
hvis det er noe de lurer på i forbindelse
med det som foregår i området. I perioder vil nok enkelte oppsittere bli mer berørt enn andre ved omlegging av deres
adkomstveger, og dessverre har også
noen mistet vannforsyningen fra private
brønner på grunn av anleggsarbeidet.
Men vegvesenet ønsker en god dialog
med alle oppsittere langs fylkesvegen,
Påsken 2012 | Smalt parti ved ned kjøringen til Solheim
grendehus fylles ut med masse.
og de gjør sitt beste for å finne gode
løsninger – selv om noen må bli midlertidige inntil mer permanente løsninger
er på plass. Det opplyses at Søndre Land
kommune har planer om å knytte flere
husstander i Halmrast til det kommunale vann- og avløpssystemet i løpet av
høsten 2012.
Det vil komme nærmere informasjon til alle husstander om framdrift
og aktuell tilstand langs anleggsområdet i Halmrast og Enger.
Nytt Naboinformasjon fra Statens
vegvesen vil dukke opp i alle
postkasser om ikke så lenge.
Ja, det er stor aktivitet langs fylkesveg
34 gjennom Halmrast og Enger for tida.
En etterlengtet aktivitet, men landskapet
er i stor forandring, på godt og vondt.
Men ofte er det slik at det må bli verre
– før det kan bli bedre. Og akkurat nå
ser det ikke så bra ut langs vegen, men
vi aner konturene av at det kan bli veldig bra – etter hvert. Og om gatelysene
i Halmrast blir borte for en periode, ja
så får vi heller glede oss over at det går
mot «lysere tider» – og en bedre veg. Så
får vi kanskje (i denne sammenhengen)
ikke dvele for mye ved hva som er best
for oss mennesker; «den brede eller den
smale veg» – eller om porten (bommen)
blir gjort høy eller vid.
Uansett - vi to fra Menighetsbladet
takker Thomas Berger og Nazad Rahmann for hyggelig samtale og ønsker
lykke til med den videre framdriften
med nye fylkesveg 34.
Harald Fremstad og
Øyvind Sporild
Menighetsbladet for Søndre Land
7
Fakta om fv.34 Grime – Vesleelva (Væll’ælvdalen)
8
▶▶
10.3 km utbedret veg, med 7,5 m bredde
▶▶
Totalt 2,6 km ny gang/sykkelveg ved Grime og
Halmrast
▶▶
34 busslommer blir utbedret, hvorav de fleste
blir tilpasset rullestolbrukere (universell ut­
forming)
▶▶
Rasteplass/kontrollplass og fem tømmerlunner
blir anlagt
▶▶
120 boliger får ny og mer trafikksikker atkomst
til hovedvegen
▶▶
80 boliger vil få støydempende tiltak
▶▶
Totalkostnad, inkludert kostnader til bom­
stasjon: 190 millioner 2010-kroner
▶▶
Finansiering: 48% dekkes av fylkeskommunale
midler og 52% brukerbetaling (bom).
▶▶
Bomtakst: 20-25 kroner for personbil og ca 50
kroner for bil over 3500 kg.
▶▶
2/3-deler av vegen skal til enhver tid ha fast
dekke under anleggsperioden.
Menighetsbladet for Søndre Land | Sprengningsarbeid vil pågå fram til slutten
av april 2012. Trafikkanter må i denne perio­
den regne med inntil 30 minutters ventetid i
forbindelse med sprengningsarbeid. I forbin­
delse med omlegging av atkomstveger – vil
berørte oppsittere midlertidig få begrenset
kvalitet på sin atkomst til hovedvegen.
Ferdig asfaltert veg på følgende steder sommeren 2012:
▶▶ I sør-enden: Fra Grime barnehage til
nedkjøring til Enger kirke
▶▶ I nord-enden: Fra Moen (Halmrast) til
oppkjøring Bakkengrenda.
▶▶ Hele vegstrekningen skal være ferdig
sommeren 2013.
Ansvar for vegprosjektet: Statens vegvesen
Hovedentreprenør: HAB Construction AS
(Bærumsveien 373, 1346 GJETTUM)
Har 50 ansatte i dette vegprosjektet, men har
også noe innleid arbeids-/maskin-kapasitet
fra lokale aktører.
HAB Constuction AS besitter iflg. nettsidene en unik erfaring og kompetanse i faget, og er
opptatt av å sette HMS (Helse, miljø, sikker­
het) og ytre miljø i fokus.
Påsken 2012
Foto: Elin Einarsrud
til Minne om
en skogens mann
Tirsdag den 17.januar døde Bjarne Oppheim, 92 år gammel. Blant skogskarer jeg kjenner vet jeg ingen som fikk
øks og sag i neven i så ung alder. For Bjarne Oppheim
ble skogen det store eventyret, den ble all hans glede i
livet. Bjarne var nr. 4 av en søskenflokk på 12.
Påsken 2012 | Foto: Brynjar Eidstuen
Jeg tror det første møte med villmarka i unge år er avgjørende for å trives i skogen. Skogen tok vel pent imot ham i
barneåra, lokket ham til seg med orrespell i gryende vårmorgener og gulnende moltemyrer i høstdagene.
Når jeg skal forsøke meg på noen minneord om Bjarne
Oppheim må Fallsetra i Bjørvassdalen nevnes. Hans far
leide og høstet setervollen der i 20 år. Fallsetra ble på en
måte Bjarnes andre hjem. Her suste storskogen i stormfulle
høstdager og alle de fine sommerdagene med fuglesang omkring. Sjøl om det ble nok å gjøre for ham ble allikevel dette
lykkelige dager. Far hans hadde hest og ettersom Bjarne voks
til ble det både tømmerkjøring og hogst om vintrene. Som
skogsarbeidere flest ble Bjarne både sterk og hardfør. Jeg
traff ham ofte i skogen i ungdomsåra og jeg husker spesielt
en gang jeg tilbød meg å dra i andre enden på «Tigersvansen», det var ei storfuru han skulle felle. Jo, jeg skal si han
fikk hjelp. Jeg hadde mi fulle hyre med å henge med, jeg ble
dradd og skjøvet fram og tilbake som en fillevott, det var
bjønnlabber i andre enden på saga.
I året 1955 pådrog han seg en alvorlig ryggskade og ble
liggende til sengs i 2 år. Ingen trodde han skulle komme på
beina mer, men han kviknet til etter hvert og snart trasket
han stiene innover til Fallsetra igjen. Skogen lokket på ham.
Ellers var han abeidsom på flere måter. Oppheimskara dreiv
også med veiarbeide i Sandbekkdalen. Far hans forpaktet
jordvegen både i Nordre Halmrast og Nymoen i 10 år så det
ble nok av harde dager for dem både sommer og vinter.
Noe som kjennetegnet Bjarne Oppheim var hans enestående fortellerevne. Slikt er medfødt sies det, men jeg tror
mye av det utvikles med årene. Han var både jeger og fisker
og han sparte ikke på krydder når han berettet om opplevelsene sine. Fisk og vilt han brakte hjem fra skog og vatten
trengte verken salt eller pepper, både elgsteika og fiskesuppa
var ferdig krydret på forhånd.
Bjarne er borte, vinterdager ble hans siste. Skogen omkring Fallsetra er kledd i hvitt. Stille og andektige står granene der i vinternatten. Minnene lever.
Hans Eidstuen
Menighetsbladet for Søndre Land
9
glimt fra Menighetens juletrefest i HOV
Søndre Land menighetsråd arrangerte den tradisjonelle juletrefesten på Hovland tirsdag 3. januar
i år.
Midt på golvet sto et pent pyntet
juletre, og ellers var bordene dekorert
med grankvister og lys da foreldre
sammen med barn møtte fram. Foreldre og barnegospelgruppa var spesielt innbudt, og denne gruppa under
ledelse av Gerd Myklebust Wang opptrådte med mange flotte innslag. Flere
solister opptrådte også, og det gjorde
de med stor selvsikkerhet og glede.
I to ringer foregikk gangen rundt
juletreet, og både barn og voksne sang
de kjente julesangene med stor glød
og innlevelse.
Menighetsrådets
medlemmer
hadde fått i stand et rikholdige matog kakebord. Fra dette så det ut til
at både barna og de voksne fant mye
godt å kose seg med. Fire fra gospelgruppa solgte lodd under matpausen,
og loddsalget gav ca 1400 kroner som
inntekt til sanggruppa.
Etter matpausen framviste medlemmer fra gospelgruppa forsterket
med noen fra tensing-gruppa et tablå
som viste Jesu fødsel, gjeterne på
marken og de vise menn. Tablået var
innøvd under ledelse av Solveig og
Gerd Wang.
Etter mer gang rundt juletreet
trampet en rødkledd nisse inn med
gaver til alle barn og ungdommer.
Etter 2,5 timer med gode aktiviteter
på Hovland gikk fornøyde barn, ungdommer og foreldre heim til sitt.
Mikal Myrland
DYKTIGE SANGERE: Det er alltid en
god opplevelse å lytte til Bergegarda
mannskor. Her Øyvind Bekkhus.
LYSTENNING: Konfirmant
Oscar Bjørgo var med på å
skape stemning i Skute.
10
Menighetsbladet for Søndre Land | Påsken 2012
og lysmesse i skute
Stemningsfull lysmesse
i Skute kirke
Den gode julestemninga kom smygende inn over de som hadde benket
seg i «Skute-katedralen», som gamlepresten, Ole Kirsebom, brukte å si.
Og det er faktisk noe katedralaktig over
denne kirka, der det mye omdiskuterte
Weidemann-maleriet på en merkelig
måte faktisk greier å passe inn i den gamle
stilen.
Denne gangen var det vikarierende
prostiprest Christina Grevbo som ledet
programmet under lysmessa. Og hvilket
program! Etter lysprosesjon med årets
konfirmanter, vakkert forsterket av vesle
Nina Askvig på sju år, fulgte det som vi
gleder oss til lenge på forhånd hvert år;
Bergegarda mannskor og Vestsida musikkorps. Odd Fosslien sang solo, akkompagnert av lørdagens dyktige organist Vidar
Fredheim på flygel. Fosslien har en mektig
stemme, og det var flott å høre på.
Konfirmantene vekslet på å lese utvalgte bibelvers, med lystenning og felles
sang undervegs.
Vestsida Musikkorps har for øvrig vært
gjennom en «lykkelig skilsmisse», fortalte Torgeir Søfferud. I mange år spilte de
sammen med Bjoneroa musikkorps, før
de i høst ble enige om å prøve hver for seg
en stund.
-Vi var vel en 12 – 13 stykker som samlet oss for å øve i begynnelsen. Så begynte
det å dukke opp flere som ville være med,
mange av dem voksne folk som hadde
vært ute av miljøet i en del år, og nå er
vi faktisk over 20! Det sier vi oss veldig
fornøyde med, selv om vi gjerne tar imot
flere, smilte han.
Og tonene av messingblåsere fikk en
varm klang i Skutekatedralen denne fine
kvelden.
Selv om hele musikken var vakker, kom
høydepunktet da Bergegarda mannskor,
med Håkon Solum som solist, framførte
O helga natt. Gåsehuden spratt, og det var
sikkert ikke bare undertegnede som satt
med tårer i øyekroken. Det var en opplevelse.
Kvelden ble avsluttet med Deilig er
jorden, med koret og korpset sammen, og
konfirmantene som gikk nedover midtgangen med tente lys i hendene. Og ute
lavet snøen ned, i lyset fra tente fakler.
Tekst: Runa Bjone.
Foto: Åshild Bjone.
OPPLESNING: Mina Therese Sogn
leste bibelvers under lystenningen.
FORSTERKNING: Med bare to
konfirmanter dette året, var det fint
å få forsterkning av Nina Askvig (7)
under lysprosesjonen.
Prostiprest Christina
Grevbo ledet lysmessen
i Skute
Påsken 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
11
Nytt toalett i Hov kirke?
Hov kirke er en av Hamar bispedømmes mest
benyttede kirkerom. Med ca 150 bruksdager i året
har toalettsituasjonen i kirken lenge vært et problem. Det hjelper lite å fortelle om dagens toalett
som ligger i kirketjenerens servicebygg i nærheten
av Statoil. Menighetsrådet ønsker å bygge et nytt
universelt utformet toalett ved hovedinngangen
i kirken. Dåpssakristiet må dermed flyttes til
trapperommet til høyre, men det nye «handicaptoalettet» vil også bli et «stellerom» for dåpsbarna.
Torsdag den 8. mars var det befaring i kirken, og
Riksantikvaren var invitert med for å kunne gi råd
og Ida Kristin Lie fra Bispedømmekontoret var
også til stede, sammen med en stor gruppe lokale
ressurspersoner fra funksjonshemmedes organisasjoner til kirkevergen og menighetsrådet. Vi fikk
presentert våre ideer og møtte også en positiv interesse og velvilje som nok vil føre til en velbegrunnet søknad til Riksantikvaren via Hamar biskop. Så
gjenstår det å finne penger til finansiering av dette
nødvendige og framtidsrettede prosjektet i en av
våre mest aktive kirkehus.
På befaring: Riksantikvaren, Leif Anker, i samtale med lokale
representanter
Menighetens årsmøter
Det er årsmøtetid. Et stort
antall frivillige lag og foreninger
avholder sine årsmøter på denne
tiden av året. Slik er det også i menighetsrådene. Her i Søndre Land
var Skute menighetsråd først ute
i år. De hadde sitt årsmøte etter
gudstjenesten søndag den 11. mars.
Fluberg og Søndre Land menighet
følger etter, og begge menighetene
avholder sine årsmøter søndag den
25. mars, etter gudstjenestene kl
11 i henholdsvis Fluberg og Hov
kirke. Tidligere år hadde Søndre
Land sitt årsmøte på menighetshuset Hovland, med en utvidet
menighetsfest. De siste årene har
kirken vært samlings- stedet for
årsmøtet, etter en enkel kirkekaffe. I 2011 ble deler av årsmøtet
forsøkt lagt inn i gudstjenesten. I
år skal Søndre Land barnegospel
synge ved gudstjenesten, og koblingen blir dermed ikke så aktuell.
12
Menighetsbladet for Søndre Land | Viktige saker tas alltid opp på et årsmøte. Dette året skal den nye lokale
gudstjenesteplanen legges fram, og
det er mulighet for å komme med
kommentarer og uttalelser som vil
følge vedtaket. I Søndre Land skal
en også drøfte et eventuelt salg av
menighetshuset Hovland. Årsmøtet gir mulighet for å få et overblikk
over menighetens aktiviteter og
oppgaver. Årsmeldingen som legges fram, regnskap og budsjett er
viktige dokumenter som forteller
mye om hva menigheten er, om dets
oppgaver og utfordringer. Planer
skal godkjennes for arbeidet som
ligger foran. Vi oppfordrer våre
lesere og menighetsmedlemmer
til aktiv deltagelse ved årsmøtene.
Som medlem i kirken over 15 år har
du stemmerett. Her er det rom for
samtaler, ideutveksling, ros og ris.
Støtt opp om menighetens arbeid
ØW
ved å delta på årsmøtet! Påsken 2012
Aktivitetene i kirken i 2011
Menighet
Gudstjeneste
(forordnet) +
[andre]
Begravelse (jord)
+ [kremasjon]
Vigsel
Konfirmert
Dåp
[bosted i
sognet]
Oppmøte
Gudstjeneste
S. Land
44 + [4]
24 + [krem 29]
9
37
23 [16]
4.638
Fluberg
30 + [3]
13 + [krem 13]
1
22
13 [12]
1.970
Skute
12 + [1]
11 + [krem 4]
1
7
4 [2]
1.098
Sum 2011
86 + [8]
48 + [krem 46]
11
66
40 [30]
7.706
2010
90 + [10]
49 + [krem 34]
12
62
37 [30]
8.488
2009
102 + [11]
62 + [krem 30]
11
74
53
7.584
2008
92 + [12]
77 + [krem 23]
11
58
42
7.343
2007
98 + [12]
65 + [krem 19]
20
57
43
7.178
2006
87 + [13]
54 + [krem 29]
12
60
54
6.591
Sum for tidligere år:
UTDRAG FRA KIRKESTATISTIKKEN: For 2011 gjelder disse tallene for kirkens aktivitet,
tallene er tatt i fra kirkelig års statistikk som menighetsrådene har sendt fellesrådet.
Kirkelig statistikk kan være interessant lesning for den som ønsker å
få et bilde av den kirkelige virksomhet i Søndre Land.
Av skjemaet ovenfor kan vi se et
stort «sprik» mellom fødsel og død.
Med 94 gravferder og 30 dåp i 2011 ser
det dårlig ut for kirkens framtid. Dette
er et resultat av befolkningsunderskuddet, siden det bare ble født 23 barn i
Søndre Land i 2011. Dåpsstatistikken
er dermed mye over 100 %, noe som
skyldes at dåpsamilier bosatt utenfor
kommunen, likevel ønsker å døpe
barna i våre kirker. Når det gjelder
gravferder, er det også en tydelig tendens mot et økende antall kremasjoner.
i forhold til begravelser. Tallet på kremasjoner nærmer seg 50% og det har
aldri tidligere vært så høyt.
Gudstjenesteantallet har gått noe
ned, sammenlignet med tidligere år.
Dette er del av en bevisst strategi med
å «markedsorientere» gudstjenestetilbudet noe mer. Et feil uttrykk vil
sikkert noen si, men det handler om
å skape en bedre og mer effektiv bruk
av ressursene inn mot gudstjenestene.
Det er første gang vi har under 100
gudstjenester i Søndre Land. Men om
gudstjenesteframmøtet tas med, ser vi
at det var flere mennesker til stede på
fjorårets 94 gudstjenester enn det var
på de 113 gudstjenestene i 2009. Det
gir et økt snitt, og for 2011 deltok det
82 personer pr gudstjeneste. ( I 2009
var det 67 pr gudstjeneste.) I seg selv er
det høye tall, og de holder seg rimelig
stabile. Det har altså vært færre gudstjenester med få til stede, selv om gjennomsnittstallet blir så høyt pga stor
deltagelse ved f.eks. julegudstjenestene.
Det er også nyanser mellom de forskjellige kirkene: Mens Fluberg kirke
har et snitt på 59 på sine 33 gudstjenester, har Skute et snitt på 67 på sine
13 gudstjenester.
Konfirmasjonen ser ut til å holde seg
stabilt, og variasjonene skyldes først og
fremst årskullene og ikke prosentandelen som konfirmeres. Den har ligget
på ca 80 % i mange år. Vigsler i kirken
har ligget lavt og stabilt de siste årene,
Påsken 2012 | med 11 eller 12 årlige vigsler i fem av
de seks siste årene. Her er det for 2011
også en spesiell stor forskjell mellom
Hov/Enger og Fluberg og Skute. ( Med
9 vigsler i Søndre Land Menighet,
mens Skute og Fluberg bare har en
vigsel hver.
Når det gjelder den presenterte
statistikken må en også være klar
over annen aktivitet som er rapportert
inn, men som ikke er tatt med i denne
oversikten. Andakt på Hovli så og si
hver torsdag gjennom året. ( ca. 50.)
Alle konfirmantsamlinger, menighetsrådsmøter, korøvelser, sørgesamtaler,
dåpssamtaler og sjelesorgsamtaler som
ikke er med her. Mye solid administrativt arbeid er lagt ned blant ansatte
og frivillige for å kunne avvikle dette
store antallet arrangementer. Til å
være en såpass liten virksomhet mener
vi at det skjer mye i Søndre Lands tre
menigheter, og aktivitetsnivået blant
barn, ungdom og eldre er bemerkelsesverdig høyt. Det siste året har det
også staben vært redusert pga mange
ØW
sykmeldinger.
Menighetsbladet for Søndre Land
13
De fire falne under
2. verdenskrig
gravlagt i Hov
VETERANER
1940 – 2012.
Til alle som har vokst opp i, eller er bosatt i Søndre Land: Søndre Land kommune ønsker å få en oversikt over alle
nålevende soldater, HS-mannskaper, og andre som ytte motstand under 2 verdenskrig, samt alle som har tjenstegjort i
Forsvarets internasjonale operasjoner f.o.m. Tysklandsbrigaden via bl.a. unef, unifil, sfor, kfor og isaf.
En oversikt er begrunnet - foruten det rent historiske aspektet - i de forestående 8. mai og 17. mai-markeringer hvor
veteranenes deltagelse er ønsket. Videre sees det fremover
mot Grunnlovs-jubileet i 2014, og veteranenes evt rolle i den
forbindelse. Kulturkontoret og Menighetskontoret anmoder
derfor alle veteraner å ta kontakt; tlf 61 12 66 40/61 12 66
70 innen 1 mai 2012. Slekt/venner av veteraner bes formidle
denne anmodning til «sine».
Aud Sigrid Holst, kulturkontoret/
Øystein Wang, menighetskontoret
Ole Christian Dalby har samlet opplysninger om de
fire falne, gravlagt ved Hov kirke. Bildene er hentet
fra bokverket «Våre Falne 1939-1945»
Engebret O Brennhovd f. 16 april
1914 i Gol. Foreldre Anne Juulsdatter Turhus f Stensrud, og Ole Pedersen Turhus fra Gol. 12 dager etter
å ha gitt fødsel døde Engbrets mor.
Farens søster på gården Brennhovd
tok ansvar, og Engebret vokste opp
der og fikk/tok navnet Olsen Brennhovd. Av utdanning og yrke oppga
11. aug 1945 hans kjødelige far til
til bokverket «VÅRE FALNE» at
Engebret hadde folkeskole og et korrespondansekurs, og at han hadde virket som selvlært møbelsnekker. Sommeren 1935 gjennomførte han 72 dagers
førstegangstjeneste ved Vestoppland Infanteriregiment 6
som soldat i et mitraljøsekompani. 11-12 april 1940 befinner Engebret O Brennhovd seg på Brandbu der han treffer flere Golinger, og vennen Torstein Roe som han utførte
førstegangstjeneste sammen med. I 2 dager var de to vennene sammen om å gå mitraljøsevakt i området Brandbu
før ordren om forflytning til Hornskleivene kom. Her fikk
Brennhovd sin ilddåp i kamp mot de fremrykkende tyske
styrker som bl a besto av 3 lette stridsvogner. Kampene ble
heftige med falne på begge sider. I nærkamp ble en norsk
soldat såret av en bajonett i hånden. Ved 9-tiden på kvelden 17 april fikk styrkene hvori Engebret inngikk ordre om
å trekke videre nordover. 19 mann lastet opp på en lastebil;
Engebret O Brennhovd og hans venn fra Gol; Torstein Roe
var begge med. Lastebilen gikk rundt ved gården Ringstad
i Fall og Engebret erklæres død 18 april som følge av skadene. Vennen T Roe våkner på Hov Sykehus, hvor han får
beskjed av legen Holmsen at hos Brennhovd var det så vidt
livstegn å se, så han døde.
I brev datert 15 august 1945 skriver Torstein Roe til en
eldre bror av Engebret: «…for Engebret var beste kameraten min, så han kan jeg ikke glemme. For Engebret var
alltid grei og liketil, stille rolig i all sin ferd. Derfor er en av
Gols beste ungdom gått hjem til sitt hvilested. Han falt for
sitt Land».
Rolf Teilmann Eriksen f. 16 feb
1901 i Drammen.
Foreldre Therese Leontine f Larsen fra
Jevnaker og Olaf Eriksen fra Hønefoss.
Av utdanning hadde R T Eriksen Middelskole og Handelsskole, virket som
drosjesjauffør i Oslo.
11 april 1940 dro han over Nordmarka og meldte seg til tjeneste på
Brandbu. Satt opp som sjef for et
geværlag. Deltok i speiding oppover
14
Menighetsbladet for Søndre Land | Påsken 2012
Randsfjorden inntil han kom til Hornskleivene. Fikk der oppdrag i et mitraljøselag (kanskje sammen med E O Brennhovd iom at de lastet opp på samme
kjøretøy sammen med 17 andre soldater).
I bilulykken 18 april 1940 ved Ringstad i Fall omkom Rolf Teilmann Eriksen momentant. E O Brennhovd og R T Eriksen ble begge
gravlagt ved Hov Kirke 22 april 1940, med jordpåkastelse 2 mai så.
Bilulykken og begravelsen omtales i Oppland Arbeiderblad av 17 juni 1940.
En felles gravstøtte er reist til minne om de to soldatene.
Torkil Horn f 11 nov 1901 i Hov. Gift, 1 barn.
Løytnant Torkil Horn, sønn av Ole Christian Horn
og Kari f Grime, bosatt Hov.Utdannelse fra Befalsskole, Handelsskole og Skyteskole. Arbeidet ved
krigsutbruddet som bankbokholder i Hov. Reiste 9
april 1940 - før mobiliseringsordre var gitt - til sitt
militære fremmøtested på Helgelandsmoen. Deltok med honnør i kampene i Bagn/Valdres. Etter
stridsopphør leder Hjemmestyrkene i Søndre Land.
Anholdt av tyskerne 16 aug 1943. Døde i fangenskap
i Schildberg (tyskokkupert Polen) 28 feb 1944. Gravlagt samme sted 2 mars i nærvær av offiserskollegaer,
og med major og prest Asle Enger som forrettende.
Minnestund ble avholdt i hans hjem i Hov 20 mars 1944. Urnen bragt til Oslo
med norsk marinefartøy etter krigen, hentet av hans unge datter, og nedsatt
ved Hov Kirke. På hans gravstøtte kan leses; «Denne minnestein er reist av
takknemlige venner og sambygdinger». Torkil Horn etterlot seg hustru Julie
og datteren Annie. Ytterligere om Torkil Horn i Menighetsbladet no 2/2011.
Ole K Sveen f 20 aug 1909 i Søndre Land.
Sønn av Fredrikke f Bråten og Kristian Sveen, kom
fra Trevatn nær grensa til Vestre Toten. Nest yngst av
8 søsken. Vokste opp på småbruket Granvoll, virket
som skogsarbeider. Gjennomførte militær førstegangstjeneste ved AR 2/Artilleriet. Etter krigsutbruddet tilsluttet Vestoppland Infanteri-regiment (IR 6).
Deltok i kampene i Vardal (se x1). ed ordre om forflytning ble kjøretøyet soldat Sveen befant seg i tatt for å
være tysk. Falt sannsynligvis som følge av ildgivning
fra egne nervøse/utrente styrker ved Bråstad. (se x1)
For Ole K Sveens mor Fredrikke, må våren 1940 ha
fremstått som ond; 19. mars dør hennes mann, 9 april
når krigen Norge, og 20 april dør hennes yngste sønn.
Jon Fredrikstad 7 år i 1940, og nabo til Sveens opplyste 25 feb 2012 at moren
Fredrikke flere ganger i april/mai 1940 reiste til Gjøvik for å få visshet om sin
sønn; levende, død, begravet hvor ? - Når kan jeg få han hjem ? I begynnelsen
av mai ankom båren med sønnen soldat Ole K Sveen til sitt barndomshjem.
Gravlagt ved Hov Kirke 11 mai 1940 med jordpåkastelse 13 mai. På gravstøttens bakside er hugget inn: «Reist av sambygdinger».
(x1) Eksakt sted er pr mars 2012 ikke mulig å angi. Angående ild fra egne
styrker skriver Maj (R) Andreas Hauge i bind 1 av « Kampene i Norge» 1995,
at et norsk kjøretøy tilhørende IR 6 ble beskutt ved Bråstad. Intet registrert ifm
kampene i Vardal; Mustad/Haug Kirke (Bråstad unntatt) om ildgivning mot
egne kjøretøy.
SLEKTERS
GANG
HOV OG ENGER
Døpte:
Sattar Ghanemifard
Atoosa Eskandarioun
Padra Ghanemifard
Noah Odnæs-Tvinnereim
Oliver Bjørnå
Telma Hagen-Melbye
Døde:
Maggy Othilde Jensen
Bjarne Opheim
Stein Christian Michelsen
Knut Lars Knudsen
Erland Fjeldheim
Hege Haugli
Irene Dalen
Jakob Mork
Kent Eric Narten
FLUBERG OG
LANDÅSBYGDA
Døpte:
Alfred Fladsrud Haugen
Lisa Fladsrud
Theodore Xander Fredriksen
Vigde:
Anne Heidi Tønnesen og
Freddy Vestby
Døde:
Trygve Haldsrud
Sigrid Brenden
Eva Jorunn Fjeldheim
Else Kjelstad
Dagny Nordraak
Magnhild Rotstigen
SKUTE
Vigde:
Jorunn Saaler og
Bjørn Nystuen
Døde:
Hans Siristuen
Hans Smedhaugen
Bjarne Hagenborg
Agnes Storsveen
De som måtte inneha kunnskap/korrigering vedr de 4 falne anmodes
å ta kontakt med Ole Christian Dalby Randsfjordveien 174, 2860 HOV/
[email protected]
Påsken 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
15
Min barndoms påske
Påskeferien ble tilbrakt i hytta på
Aurdalsåsen, det var fast tradisjon.
I ettertid har jeg tenkt på hvor mye
ekstra jobb det måtte bli på mamma.
Alle klærne, beksømskoene, sokkene,
all provianten som måtte til… Fem
personer og et lass bagasje i ei lita, rød
folkevognboble med skistativ på taket.
Og før den tid, på toget!
Vi gikk fra Danebu, tre kvarter på
ski. Den første delen av løypa var godt
brøytet, etterpå gikk pappa foran med
pulken, og lagde spor for oss andre.
Så kom de to eldre brødrene mine, og
til slutt mamma, som holdt meg med
selskap. Alle bar ryggsekker med klær
og mat.
Snille mamma. Alltid med et øye
på oss ungene, klar med oppmuntring
når vi ble leie og slitne, eller om skiene klabbet. Og så hadde hun gjerne
en plate Freia kokesjokolade i brystlomma på anorakken. Utrolig som
det hjalp med en liten bit, både på
blodsukkeret og motivasjonen!
Nå holdt jeg nesten på å glemme en
svært viktig del av familien vår. Pus!
16
Selvfølgelig var han med til hytta.
Fra Danebu og et stykke innover
måtte han gå i bånd, noe han gjorde
med stor verdighet. Han vakte en del
oppmerksomhet. Men en gang kom
en sint hund og jaget ham innunder
bunnplata på en parkert bil, og jeg
hylte i fortvilet panikk. Det samlet seg
sikkert tjue mennesker rundt bilen,
men det ble størstebror Audun som
til slutt krabbet innunder og fikk tak i
ham. Pus var helt svart i øynene, halen
tjukk som en børste og han knurret
stygt. Men jeg fikk min elskede katt i
armene, og verden falt på plass.
Straks vi kom vekk fra de oppkjørte
løypene, fikk Pus gå løs. Han fant kjapt
ut at det var greiest å gå i sporet, og
fulgte fint med.
Hytta var iskald og luktet ensomt
da vi omsider nådde fram. Nå måtte
snøen vekk fra trammen, og skoddene
fra vinduene. Snart knitret det i vedovnen på kjøkkenet, og brant lystig i
peisen i stua. Tømmerveggene begynte
å gi fra seg kneppende lyder ettersom
varmen seg inn i treverket. Det lå noen
muselorter i vinduskarmen, sammen
Menighetsbladet for Søndre Land | Påsken 2012
med en masse fluer. Når det ble varmt,
hendte det at noen av dem våknet
til liv og begynte å surre. Da la vi en
dråpe Sundapålegg på matpapir, så de
fikk litt å spise, stakkars…
Mens hytta ble varm, ble vi ungene
satt til å fylle kjeler med snø til smelting. Det skulle bli vaske- og drikkevann. Om sommeren bar vi vann
fra tjernet som lå et par hundre meter
nedenfor, men vinterstid var det lettere
å smelte snø.
Og noen måtte måke foran
utedoen og skålen, så vi fikk opp dørene. På do lå spennende amerikanske
magasiner fra 50- og 60-tallet med
uforståelig tekst og reklame for hårkrem. Ved leggetid gikk yngste broren
min og jeg dit sammen, for jeg syntes
det var skummelt å gå alene. Mørket
omkring hytta var så svart. I alle fall
når det ikke var måneskinn. Bare de
firkantede lysene fra vinduet falt på
snøen foran huset, og den lille, urolige
sirkelen fra lommelykta økte nesten
følelsen av å være liten og alene i det
store mørket. Da var det godt å ha en
storebror.
Første kvelden på hytta var det rart
å legge seg. Madrassene var gammeldagse og harde, og det tok litt tid å få
varmen i sengetøyet, selv om dynene
hadde hengt en stund foran peisen.
Hyttebamsene, som bodde musesikkert i kommodeskuffen resten av året,
var lykkelige over å få dele seng med
oss. De het Hyttebassen, Kumbas og
Missing Link, og så var det Skakkjeft.
Han var skjev i hele snuten og hadde
bare ett bein, men det gjorde ingenting. Idet vi skulle til å sovne, kunne vi
noen ganger høre musene som krasset
inni veggen et sted. En gang hadde
pappa ligget og lyttet, og han påsto at
det måtte være musunger som lekte
på en skråbjelke inne i vegen. De løp
oppover, og så hørtes det ut som om de
skled på rumpa ned igjen, mens de pistret og pep av latter. Akkurat som menneskebarn ville ha gjort. Jeg kan aldri
huske at vi satte opp feller eller prøvde
å bli kvitt musene på noen måte. Man
måtte bare huske å dekke til maten i
skapet i gangen, slik at den ikke ble sølt
til og spist på.
Dagene gikk fort, med skiturer til
Bjørgovarden (alt for langt, syntes jeg),
pilking på isen og masse lek. Vi bar
ved, vasket opp i gul plastbalje på kjøkkenbordet, og sto ute i snøen og pusset
tenner om kvelden.
Pus levde et fritt og vidunderlig
liv. Gul i øynene og vaktsom som det
rovdyret en katt faktisk er, smøg han
rundt i området og eide sitt revir. Vi
barna var litt redde for at reven kunne
ta ham, men det gikk bra. En sen ettermiddag hørte vi forresten en merkelig tutrende lyd ute, og så katten stå
og stirre opp mot flaggstangkula. Der
oppe satt ei kattugle og brukte munn.
Kanskje syntes den Pus forsynte seg vel
grovt av smågnagerne i området…
En kveld skulle mamma hente ett
eller annet ute i det høye matskapet i
yttergangen. Hun gikk ut, og så skrek
hun. Illskrek. Vi etter. Hva skjedde?
- Jeg tråkket på noe, utbrøt hun
panisk. Noe som ga etter og kraste!
Audun hentet lommelykta. Det var ei
død mus hun hadde satt foten på.
- Den hersens katten, utbrøt hun
sint.
- Neida, mamma, trøstet min storebror og tok øyeblikkelig den elskede
katten i forsvar. Du ser vel at Pus bare
har forsøkt å bidra til husholdningen!
Han har jo kommet med byttet sitt og
lagt det foran matskapet! Han kunne
ikke få opp døra, skjønner du! Så løftet
han opp den malende katten og roste
den fornøyd.
Mamma og pappa laget litt annerledes mat på hytta enn hjemme. Gjerne
tomatsuppe med pølsebiter, potetmos
og Joikakaker fra boks, eller noe annet
som var enkelt å tilberede på vedovn
eller primus. Pannekakene smakte
bedre enn hjemme, og kakao laget på
tørrmelkspulver var nytt og deilig.
Havregrøt var daglig kost, men det
var det for så vidt hjemme også. Det
var billig, sunt og godt. Og så fikk vi
Rødtopp på brødskiva! Det var en slags
Påsken 2012 | bringebærgele, nokså kunstig i smaken.
Vi fikk ikke så mye søtt til hverdags på
1970-tallet, så vi nøt å skeie ut litt når
vi var på hytta. De siste par dagene
gjaldt det å få spist opp restene av provianten, og det kunne bli litt pussige
måltider.
Så var påskeferien over. Vi
var brune i ansiktet alle fem, unntatt
der solbrillene hadde sittet, og nå
gjensto bare pakking og vask. Igjen sto
mamma på hodet i klær og sko. Maten
var spist, så den tok ingen plass lenger.
Vi barna la Kumbas og de andre bamsene ned i skuffen og tok farvel, ristet
filleryer og hengte opp dyna vår på
ståltråd for musene, og ventet ute mens
mamma vasket det siste av gulvene.
Pappa og guttene satte vinduslemmene for, og så etter at det ikke var
varme igjen på peisen. Så ble hytta
stengt og nøkkelen lagt på et hemmelig
sted. (Det var ikke så veldig hemmelig,
for det kunne jo hende at noen måtte
søke ly for uvær.)
Pus hadde for lengst forstått
hva som sto på, og var klar. Nå løp han
foran i skisporet med halen til værs,
men måtte forsmedelig skynde seg ut
i snøen for å komme unna glatte ski i
første utforbakke. Vi var på hjemveg.
På den stille hytta bak oss lå Kumbas
og vennene hans i skuffen sin, og ventet nok fælt på at vi skulle komme igjen
på sommerferie…
Tekst og tegninger: Runa Bjone.
Menighetsbladet for Søndre Land
17
«HEKTA» PÅ
Konfirmant­weekend
Helgen 10.- 12 februar var 53 av
Søndre Lands konfirmanter samlet i
Håkonshall, Lillehammer, sammen
med 950 andre konfirmanter og
ledere fra Hamar bispedømme.
For første gang arrangerte Trosopplæringsprosjektet «40 menigheter»,
i samarbeid med KFUK-KFUM,
denne store konfirmant-weekenden
med temaet «Hekta». Som fellesskap er vi bundet sammen - «hekta»
18
i positiv forstand på hverandre, på
Gud og på gode fellesopplevelser.
Og slik tror vi de fleste opplevde
denne storsamlingen med så mange
aktiviteter, der konfirmantene fikk
boltre seg i inne i Håkonshall, med
scene, stor matsal og overnattingsbåser. Så stod hele OL-anlegget til
vår disposisjon hele helgen, med
bob-rafting og paintball i Hunderfossen, slalom i Hafjell, kjelkekjø-
Menighetsbladet for Søndre Land | ring, klatring, svømming, foruten
et 10-talls andre aktiviteter som
deltagerne kunne velge mellom.
Mye sang og musikk, bibeltime,
gudstjeneste, marked med innsamling til et prosjekt i Uganda og
samtalegrupper gjorde at det ble
en mangfoldig helhets-opplevelse.
Og konfirmantene kom trette og
fornøyde tilbake til Søndre Land.
Alle foto: Knut Bøe, Gran
Påsken 2012
Konfirmasjon våren 2012
Hov Lørdag 19. mai kl 11
Skute Søndag 20. mai Kl 11
Avlestuen, Eirik
Bekkelien, Carina Lund
Borgan, Sverre Myhre
Edvardsen, Martine Hanshus
Granum, Ida Andrea Hellenæs
Hveem, Helene
Jøsendal, Haldor Hagen
Karlsen, Marthe Marie
Røste, Tom Erik
Sandsengen, Jørgen
Solum, Ann Cathrin
Stenbråten, Ida Sørhagen
Stuedal, Cecilie Bergan
Sørhagen, Kristina Boye
Wiklund, Christoffer
Wolla, Ole Martin
Bjørgo, Oskar
Sogn, Mina Therese
Fluberg Kirke Søndag 27. mai Kl 11
Bredesen, Ida Emilie
Eide, Lill Martine Kjeldsrud
Fretheim, Guro Wollheim
Gjefle, Andreas Mosether
Granseth, Lene
Hagen, Jostein Rustestuen
Hestnes, Aleksander Smestad
Jøranli, Mathea
Lien, Lise Tholin
Markeng, Thea
Nereng, Sunniva
Nettum, Robert Elton
Nordeng, Ida
Nybakke, Lucas
Opperud, Jens Kaasa
Rostad, Roger
Smids, Johannes
Solum, Trygve Alexander
Wollheim, Fredrik
Øyhus, Markus
Hov Søndag 20. mai Kl 11
Aasen, Martin
Bergseng, Kristin
Granheim, Lasse
Hamre, Juliane
Haug, Nora Brynjulvsrud
Johannessen, Vilde
Kongolo, Tshiama Grace
Lundberg , Kristoffer
Magnussen, Julie Solveig
Narten, Emil Alexander Jensen
Pettersen, Simen Ellegård
Rønningen, Oliver
Skaug, Joakim Midteng
Steen, Isabel
Enger Mandag 28. mai (2. Pinsedag) Kl 11
Fjellheim, Karen Marie
Ødegård, Tony Rostad
Landåsbygda Søndag 3. juni Kl 11
Bekk, Ruben
Egeland, Preben Andre
Sætra, Marit
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 handler om rettferdighet!
Ifølge FN lever over 1 milliard mennesker fremdeles i ekstrem fattigdom.
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012
setter fokus på økonomisk rettferdighet i Guatemala og Tanzania. Aksjonen arrangeres tirsdag 27.mars.
Over hele verden kjemper
mennesker for en fremtid uten
fattigdom. Det er ikke rettferdig at en
liten andel av verdens befolkning har
kontroll over mesteparten av jordens
ressurser, mens én av fem lever i så
dyp fattigdom at de ikke har råd til å
spise seg mette.
I 2012 løfter vi frem Kirkens
Nødhjelps arbeid med økonomisk
rettferdighet i Guatemala og Tanzania, og setter fokus på: ▶▶
Bærekraftige jordbruks­
prosjekter
▶▶ Spare- og lånegrupper
▶▶ PETS-grupper
▶▶ Urettferdige skatteregler
Kirkens Nødhjelp mener det er
nødvendig å jobbe på flere nivåer for
å sikre rettferdig fordeling av jordens
ressurser og økonomisk uavhengighet
for enkeltmennesker. Vi er avhengige
av hverandre, og må kjempe sammen
for å avskaffe fattigdommen. Det
handler om rettferdighet!
Ta vel imot konfirmantene på
ettermiddagen tirsdag 27. mars
«Overcoming poverty is not
a gesture of charity it is an act of
justice» – Nelson Mandela
Påsken 2012 | STØTT
Kirkens Nødhjelps
fasteaksjon 2012
En verden uten fattigdom er mulig
Det handler om rettferdighet
bidrag
Takk for ditt
25. – 27. mars
KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON
2012
Send SMS <KN200> til 2090 (200 kr) eller
ring givertelefon 820 44 088 (200 kr)
eller benytt kontonummer 1594.22.87493
Menighetsbladet for Søndre Land
19
Kritisk sideblikk på
Gudstjenestereformen
Fra Første søndag i advent
2011 fikk Den norske kirke en ny
gudstjenesteordning. I løpet av året
skal de enkelte menigheter ta i bruk
den nye liturgien som merkelig nok
ikke er et ferdig produkt, men som
skal utformes i den lokale menighet.
Fra en side sett representerer denne
reformen en radikal endring av kirkens gudstjenestetenkning.
For 125 år siden – i 1887/89 –
hadde kirken sin forrige store gudstjenestereform. Teologen Gustav
Jensen stod sentralt i utviklingen av
den nye høymessen, en tenkning
som har holdt seg fram til i dag. En
av hans hovedpoenger var at gudstjenesten skulle være noe gjenkjennelig
for alle, uavhengig av hvor i landet
en måtte befinne seg. Den samme
liturgien, de samme bønnene og
bibeltekstene, og de samme melodiene ville være samlende og gjenkjennelig for hele kirken. Landstads
reviderte salmebok fulgte opp, og et
knippe faste melodier ble benyttet
til et stort antall salmetekster. Det
var et pedagogisk vellykket grep.
Den nye liturgi-reformen har en helt
annen tenkning og går i helt motsatt
retning. Større fleksibilitet, større
vekt på stedegengjøring og lokale
varianter er nå det viktige. Menighetene skal ikke følge en ferdig vedtatt
liturgi, men «mekke» sin egne lokale
grunnordning. En liturgi som passer
oss og som vi kan oppleve som «vår
egen». Dette skaper lokalt engasjement og større deltagelse. Riktignok
legges det opp til strenge rammer for
når og hvordan denne variasjon skal
finne sted. Det såkalte «ordo» må
følges, som på mange måter, underlig
nok, er strengere enn dagens praksis
20
ved for eksempel familiegudstjenester. Men en kan til gjengjeld velge
melodier til de fastlagte messeleddene. «Kyrie eleison, Gud Fader miskunne deg» kan nå synges til 30-40
melodier. Det er opp til din menighet
å velge. Og slik er det med de fleste
leddene: Gloria, Halleluja, Nattverdsleddene etc. De gamle ordene beholdes, men et utall nye melodier til
de samme gamle melodier vil skape
gudstjenestefornyelse så det holder. I
disse dager synger menigheter rundt
i landet gjennom forslagene og klør
seg i hodet over hvilke melodier de
skal velge. I vårt prosti har menighetsråd sunget og øvd på melodiene
så intet øre var tørt. Blir det Hovland
og Kverno, eller Overøye, Sandwall
eller Tore Aas vi velger? Blir det kirkemusikerne som vinner, er det de
som skaper film-musikk, de som har
hentet inspirasjon fra folkemusikken,
eller simpelthen de som lager enkle
og melodiske gospel-melodier som
blir vår framtidige melodi til «Du
Guds lam?» Ved å besøke 10 kirker
i Gjøvik-regionen til høsten kan du
ende opp i mer enn 10 varianter til
en og samme Kyrie-tekst. Men det
er ikke bare nye melodier som skal
velges. Egne formulerte bønner vil bli
benyttet, og selve gangen i gudstjenesten kan tilpasses lokalt.
Her i Søndre Land har vi allerede
prøvd ut en del av det nye, ved å ha
vært prøvemenigheter fra 2008-2009.
Mange positive erfaringer har vi
høstet Den nye dåpsliturgien fungerer bedre, en forenklet og mer
inkluderende nattverdspraksis og
en større grad av involvering av
konfirmanter og med-liturger og
kirkeverter har skapt mye fint. Det
Menighetsbladet for Søndre Land | Påsken 2012
store spørsmålet er nå om de mange
nye melodiene vi nå må forholde
oss til vil tilføre oss så stor glede og
fornyelse – og vil vi makte å skape
nye og bedre gudstjenester ved hele
tiden å involvere, være kreative og
formulere stadig nye bønner? Det er
her det begynner å «stange» for meg
og mine sambygdinger. Landingen
er ikke så veldig interessert i å lære
6 nye melodier på «Kyrie eleison».
Ikke skjønner hun heller at det skulle
være så mye «fornyende» ved det. Det
er ille nok med de 952 forskjellige
melodier i Salmeboka (1985) som er
mye mindre pedagogisk enn salige
Landstad. Hvorfor skal vi endre de
liturgiske melodiene når tekstene
ikke endres? Vil ikke de som kjenner
seg fremmedgjort i kirken nå føle
seg enda mer utafor? Skal vi endre
bare for å endre? Noen av oss stiller
også spørsmål ved det manglende
lutherske blikket. Luther som benyttet drikkeviser og folkelige sanger i
kirken. Hvorfor skal vi da skape en
egen «kirkemusikk»? Det radikale
måtte jo være å for eksempel benytte
DDEs «Her bli det liv» som Halleluja?
Så er det vel andre ting som i stedet
kunne vært reformert: Hva med å
erstatte prekenen med en «dagens
aktivitet», kutte ned de liturgiske
ledd og det sakrale preget. Skape en
større balanse mellom det hellige og
det alminnelige? Ingen skal si det er
lett å skape en god gudstjenestefornyelse. Prøv det den som vil. Men jeg er
likevel i tvil om den mangfoldighet vi
nå får - gjennom de lokalt utformede
gudstjenesteplanene - er en tjenelig
og samlende reform for den kirken
som vi så gjerne ønsker å kjenne oss
Øystein Wang
hjemme i. Betraktninger fra butråppa
av Hans Ludvig
Fredheim
En slik ”begivenhet” førtjener ei vise:
En
slik «begivenhet» førtjener ei vise:
Sjellt
påSkoga
Skoga
Sjellt på
Og nå blir det «sjellt-fæst på Skoga:
Midt
millom
Bruvoll
og Strandlikkja
Midt millom
Bruvoll
og Strandlikkja
langs
fylkesvægtoåtteogtjuge,
toåtteogtjuge,
langs fylkesvæg
der er
høller
tell.tell.
der
er det
detatatskoginga
skoginga
høller
Ja, her
her er
kankan
duge!
Ja,
erdet
detfølk
følksom
som
duge!
II alle
alle år
århar
hardøm
døm
klart
klart
sæ sæ
gøttgøtt
uta
sjelltom
omhåppas
håppas
døm
uta sjellt
døm
borbor
hen,hen,
mæn så
ta utabigds
følk: følk:
mæn
såvart
vartdet
detspørsmål
spørsmål
ta utabigds
Hvor er
Hvor
ernånådette
detteTrautskogen?
Trautskogen?
Klart
følk
grendavår,
vår,
Klart
følkvil
vilvæta
væta om
om grenda
- den
likeste
plasseniivæla!
væla!
- den
likeste
plassen
levai iår
år ætter
ætter år
HerHer
vilvil
vivileva
år
og
singe
og
slø
øss
påhæla!
hæla!
og singe og slø øss på
Vi
søkteom
omsjellt,
sjellt,
vikun
Vi søkte
ogog
vikun
dømdøm
gikk, gikk,
en skoging
skoging erervant
telltell
å vente,
en
vant
å vente,
mæn sjølveste
ga ga
øssøss
et svar,
mæn
sjølvestevægvæsne’
vægvæsne’
et svar,
og visst
å hente.
og
visstvar
vardet
detja-ord
ja-ord
å hente.
Så nå
nå er
enen
tur,tur,
Så
erdet
detbære
bæreå åtatasæsæ
ja,
kom
dæ
ifrå
det
urbane!
ja, kom dæ ifrå det urbane!
Og nå
at du
snur,
Og
nåererdet
detitte
itteverdt
verdt
at du
snur,
nå
ser
du
å
hen
du
skær
stane.
nå ser du å hen du skær stane.
Før nå blir det sjellt:
Der kommuna er delt
blir det to millom Odal’n og Stange.
Og et like før
når du kommer frå sør,
-så nå får vi rektig mange!
Bære tælan går,
Og nå blirvidet
veit”sjellt-fæst”
at vi får på Skoga:
sjellt som består
Før nå blir det sjellt:
i fleir’ hundre år,
Der kommuna er delt
- her på Skoga.
blir det to millom Odal’n og Stange.
Og et like før
når du kommer frå sør,
- så nå får vi rektig mange!
Bære tælan går,
vi veit at vi får
sjellt som består
i fleir’ hundre år,
- her på Skoga.
Klart
følkvil
vilvæta
væta om
om grenda
Klart
følk
grendavår,
vår,
- den
likeste
plasseniivæla!
væla!
- den
likeste
plassen
levai iår
år ætter
ætter år
HerHer
vilvil
vivileva
år
og singe og slø øss på hæla!
og singe og slø øss på hæla!
Påsken 2012 | Menighetsbladet for Søndre Land
21
Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:
-TRENINGA
www.treninga.no
tlf:61123077
Snekkerhaugen i Landåsbygda
aVsPennInG – TrIVsel
Massasje – samtale
www.snekkerhaugen.no
Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838
sigrun Balavoine
2861 landåsbygda
[email protected]
Bergfossenteret
har over
19 butikker du
kan handle i.
Joker Landåsbygda
Tlf: 61 12 68 22
Gjør handelen lokalt!
Møteplassen
Møteplassen på
på Dokka!
Dokka!
Malia Hov
Tlf: 61 12 22 90
Åpent: Man–Fre 9–17
Lør 9–14
Gjølberg
Bondlitorget – 2870 DOKKA
Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69
El-forsyning og
El-installasjon
Advokat
kNut erliNg Nyheim
Tlf: 61 11 27 00 Dokka
Medlem av den norske advokatforening
Hunnsveien 5
Tlf: 61 18 04 16
2821 Gjøvik
Faks:61 18 05 84
2829 ODNES – Norway
Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01
Din lokale tømmerkjøper
Vi utfører leieskur – kort ventetid
Landaasen Rehabiliteringssenter
Landåsvegen 747
2861 Landåsbygda
Sentralbord: 61 12 40 00
– Bøker
– PaPir
– Leker
– Musikk
– FiLM
w w w.vok ks.no
Søndre Land
Tlf: 03 000
Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)
AromAterApeut ritA NerAker
Sentrumsveien 2, 2860 Hov
Timebestilling:
Mobilnr: 957 99 321
Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33
22
22
Menighetsbladetfor
forSøndre
SøndreLand Land | |
Menighetsbladet
Høst 2011
Påsken
2012
NY CD: «SANG fra Land»
folkeuNiversitetet
– program for HØsteN 2011
Sanger,
entusiasme og dugnadsånd
å prise
6.
– 28. instrumenter,
oktober: «HØSTUTSTILLINGEN
2011» – har
fotoutstilling
. sine tjenester lavt. Men i tillegg blir det utgifter knyttet
til produksjonen
(design, omslag, trykking osv.).
vi… men
vi trenger
ogsåetter
økonomisk
støtte!
Tema:
Hverdagsliv
i Land
1940 – «Det
var den gang det og itte
nå».
Vi
utfordrer
herved
virksomheter og privatpersoner i Land
Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner.
Vi
er
i
gang
med
å
planlegge
utgivelse
av
en
helt
ny
lokal-CD,
til
å
bidra
med
sponsormidler
til prosjektet.
Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Kunstforening.
Den
skal
kun
inneholde
sang
og
musikk
fra
Land-kommunene
1.
Hovedsponsor
–
kr.
30.000,Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19
spilt av musikere fra Land. Til og med innspillingen skal skje i
Egne skreddersydde pakker avtales nærmere. Her kan
Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum.
Land. Det aktuelt å blande ulike sjangere innen Lands mangfolnevnes konsert med Land-musikk med 30 gratisbilletter
dige musikkliv, - alt fra jazz til danseband. Musikalsk sett skal
samt inntil 30 CD-er. Firmalogo vil bli trykt på CD3.november
– «EtLand
muntert
skihistorie.»fra
dette bli det beste
har åblikk
by på,på- norsk
et kvalitetsprodukt
omslaget.
Foreleser
: Thor Gotaas
Land. Vi ønsker
at CD-en skal generere et overskudd som skal
2. Offisiell sponsor – kr. 15.000,Tid
gå til: Torsdag
å sti?? 3.november kl. 11.00 – 13.00
15 gratisbilletter på konsert med Land-musikk samt
Sted:
Kommunestyresalen
i Hov.
Vi som står bak prosjektet
er lokale ildsjeler; Jon Balke, Øyinntil 15 CD-er. Firmalogo (godt synlig, men mindre
stein Wang, Per A. Rognerud og Tom Ege.
fremtredende enn hovedsponsor) vil bli trykt på CD5.november
Vi jobber på dugnadsbasis for å få gjennomført prosjektet.
omslaget.
Med oss til
påOslo
lagetmed
somballetten
produsenter
har vi Jørn iFodnestøl
3. Ordinær
Dagstur
SVANESJØEN
Operaen.(oppPris pr person
kr. 1690,–Sponsor - fra. kr. 2.500,- til 7.500,-Får firvokst i Søndre
i Beat for Beat) og Nils
manavn (ikke logo) på omslaget samt fra 5 - 10 CD-er.
Påmelding
tf.: 61Land
11 62og10.bl.a.
Hergitarist
er det venteliste.
Harald Mæhlum (fra Landsbyen Dokka og en av landets mest
4. Privatpersoner som ønsker å støtte prosjektet får
ettertraktede
lydmenn).
Så
langt
har
disse
sagt
ja
til
å
bidra:
navnet sitt trykket i coveret - og en CD - for kr 500,24.november – Årets bøker.
Kongolo
Bros,
Pastor
Wang,
Jon
Balke,
Jon
Hesla,
Sogns
og
Kontakt
da: Tom Ege mob. 976 34 498,
Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo
Nikkles
and
Dimes.
Vi
planlegger
å
utgi
CD-en
høsten
2012.
eller
Per
A. Rognerud på 911 02 071.
Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00
Økonomi: vi er avheng av å skaffe inntekter i tillegg til selve
Med musikkhilsen fra prosjektet v/
Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.
salgsinntektene. Riktignok vil produsent og lydstudio bidra ved
Tom Ege og Per A. Rognerud
Land Begravelsesbyrå
†
Innehaver Norvald Åbø
Ordner alt ved begravelser og kremasjoner
– Gravmonumenter, skrifthugging,
– Blomster og kranser, båredekorasjoner
Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17
Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd
2864 Fall
Dokka Begravelsesbyrå A/S
Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.
Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.
Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi).
Gravmonumenter Skrifthugging
61 11 20 00
Elin, Endre og Grethe Rudstaden
952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239
DokkA BilsAlg
SØNES A/S
Jevnakerveien 4, 2870 Dokka
Tlf: 61 11 17 00
E-post:[email protected]
Gull – Sølv – Gaver
BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16
2870 DOKKa
Din Suzuki-forhandler!
Vi forhandler også BK-hengeren!
Hos oss finner du alt
du trenger av bo- og
byggevarer til hjemmet
ditt!
HOV
HOV
DØGNVaKT
2870 DOKKa
Sentrumsveien 18,
2860 Hov, 61 12 72 70
ReMA 1000 HOv
Hovsbakken 2, 2860 Hov
Tlf: 61 12 20 12
bare lave priser på varer du kjenner
Høst
20112012 | Menighetsbladet
for Søndre
LandLand
Påsken
| Menighetsbladet
for Søndre
2323
GUDSTJENESTER
Søndag 25. mars – Maria Budskapsdag
Hov kirke kl. 11 Wang Barnegospel deltar, Årsmøte!
Fluberg kirke kl. 11. Helland. Årsmøte.
Søndag 13. mai - 5. s. e. påske
Ingen gudsjeneste
Torsdag 17. mai. – Kr. Himmelfartsdag
Hov kirke kl. 0900. Wang
Fluberg kirke kl 0845. Helland t:
Landåsbygda kl 1045. Helland
Enger kirke kl 1100. Wang
Skute kirke kl 1230. Helland
Søndag 1. april - Palmesøndag
Brennodden Landåsbygda kl. 11. Helland
Torsdag 5. april -Skjærtorsdag
Hovli, Peisestua kl. 17 Nattverdgudstjeneste. Wang
Hov kirke kl. 19. Wang
Lørdag 19. mai
Hov kirke kl. 11 Konfirmasjon. Wang
Fredag 6. april - Langfredag
Fluberg kirke kl. 19. Gudstjeneste/Pasjonskveld. Wang
Søndag 20. mai
Skute kirke kl 11 konfirmasjon. Helland
Hov kirke kl. 11.Konfirmasjon. Wang
Søndag 8. april -Påskedag- Høytidsgudstjeneste
Fluberg kirke kl.11. Helland.
Hov kirke kl.11. Wang.
Skute kirke kl. 13. Helland.
Enger kirke kl. 13. Wang
Pinsedag – 27. mai
Fluberg kirke kl 11 Konfirmasjon. Helland
2. Pinsedag – 28. mai
Enger kirke kl 11. Konfirmasjon. Wang
Mandag 9. april - 2. påskedag Ingen gudstjenester
Søndag 15. april -1. s. e. påske
Hov kirke kl. 11. Wang -Barnegospel
Søndag 3. juni 2. s. e. pinse:
Landåsbygda kapell kl. 11, Konfirmasjon. Helland
Søndag 22. april 2. s. e. påske Landåsbygda kapell kl.11. Helland
Søndag 10. juni -3. s. e. pinse
Hov kirke kl. 11.00. Wang
Søndag 29. april - 3. s. e. påske
Ingen gudstjeneste
Søndag 17. juni - 4. s. e. pinse Skaperverkets dag
Odnesbakken kl. 11.( NB!)t: Wang
Tirsdag . 1. mai -Solidaritetsgudstjeneste
Hovli - se nærmere tidspunkt i avis. Wang
Søndag 24. juni 5. s. e. pinse
Skute kirke kl. 11. Wang
Søndag 6. mai - 4. s. e. påske
Fluberg kirke kl.18.00 (konfirmantsamtale) Helland
Hov kirke kl.18.00 (konfirmantsamtale) Wang
Kvittering
Klipp her
For eventuelle endringer, se fredagens OA.
Beløp
Betalerens kontonummer
Blankettnummer
Innbetalt til konto 2075 08 21163
Betalingsinformasjon
Betalingsfrist
GIRO
Frivillig kontingent for 2012, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg.
(bruker du nettbank, kan du gjerne skrive
«Abonnenment 2012» i meldingsf eltet)
Underskrift ved girering
Betalt av
Betalt til
Menighetsbladet for Søndre Land
Oppistua
2860 Hov
Kvittering
tilbake
Belast
konto
Kundeidentifikasjon (KID)
H
Kroner
Øre
250 00 < 0 >
Menighetsbladet
forfor
Søndre
Land
- Sommer
24
Menighetsbladet
for2009
Søndre
Menighetsbladet
Søndre
Land
- Sommer
2009Land | T il k o n to
B la n k e ttn u m m e r
2075 08 21163
< 6256051370 >
Påsken 2012