Transcript fagtidsskriftet Fysioterapeuten

on:Brafor hjertetT
Acem-meditasj
r at e
S ammen dradgv art k k een < nc t eas ed
var a b lity du ringn on dr ec t r v em edt t ator >
1 01:14StartRecording
rest
2 01:d0Starts
3 21:49Stopsrest
4 22:'17Startsmeditation
5 42:23Meditatiof
siops
ns k
hler t em edis
A nd ers Nesvo ld,ov er lege,
l i
avd e ng ,0s o Un vef st et s s y k ehusL., .ev
I 1974 lanserte Herbert Benson begrepet
<relaxation response>on den fysiologiske
avspenningsrefleksensom kan utloses av
noen typer meditasjor-r.Han viste at kroppens autonome mekanismer pivirkes. En
kan pivise muskuler avspenning, redusert
oksygenforbruk,litt lavereblodtrykk, lavere
nivi av stresshormoner (katekolan-rinerog
kortisol) i blodet, og redusert respirasjons
og hjerte-frekvens.Senerestudier ved hjelp
av EEG og fMRI har ogsiLbekreftet at noen
meditasjonsformergir tydelig utslagi kropp
og nervesystem.
Hjertefrekvensen styres vanligvis av
kroppens behov for oksygen, og pivirkes av det autonorne nervesystemet. Den
stadige interaksjonen mellorn sympatikus
og parasympatikusforer til at intervallene
mellom hjerteslagene (RR) kan variere en
god de1. Denne type variasjon kalleshjertefrekvensvariabilitet(HRV-heart rate varia
bility). Hos unge mennesker,og hos kvinner frem til menopause,er HRV hoy. Hoy
HRV regnesfor i vere et uttrykk for hjertets
sunnhetstilstand. Med alderen avtar HRV
hos alle. I tillegg plvirkes HRV negativt av
livsstilsfaktorersom royking, alkohol, overvekt, og sykdomrner som diabetesog hlpertensjon. Redusert HRV er en uavhengig og
sterk risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Okning i HRV hos hjertesykeindikerer at behandlingenhar vert vellykket.
Hos friske individer som utforer Zenmeditasjon med oppmerksomheten rettet
mot pust linner en redusert sympatisk og
okt parasympatisk aktivitet. I Skandinavia
er Acem meditasjon utbredt. Den bygger
i likhet med noen mindfulness-teknikker
pn ledig (nondirective) bruk av oppmerksomheten under utforelsen,ikke pi bruk av
mental konsentrasjon,kontroll eller dirigering av tankene.
CardioI Europeanlournal of Prever-rtive
logy ble det i for publisert en norsk studie
pl HRV under meditasjon. Hensikten med
studien var i identilisere autonom nerveak
,rttil
Yo
::
20oolI *
li*
15001 25
|
ll2 0
10001
I
ll' " ".
12
*oM'o
I
o-ffi o
I
0
12
(H R V)hos mann (55
' ,:,:.:,,:3-di mensj onalfremsti l l i ngav hj ertefrekvensvari abi l i ten
Ar ) .T idsaksenti l hoyre: 2 - 3:?O mi n.vi ken hvi l e,4 -5: z0 mi n. medi tasj on.X-aksen :
Bol geryggen
ti l venstre(0,0 - 0,15 H z)vi sersvi n8 T o ta lHR V(H z:svi ngni nger/sekund):
ti l hoyre( 0,2 -0,3 H z)
Bol geryggen
n in g e nesom mest skyl dessympati kusp6vi rkni ng.
li te
Frastart markertakti vi tet i <sympati kusdel en>,
sp e ile rmer parasympati kusakti vi tet.
I hvi l e akti vi teti beggeomri dene.U ndermedi tasj onmarkert
i < p a r asympal i kusdel en>>.
Fi gurenvi ser0kt
fortsatt hoy sympati kus-akti vi tet.
o kn in gi <<parasympati kusdel en>>,
total hjertefrekvensvariabilitet,relativt mer i parasympatikusomredet.
tivitet under utforelse av Acem-meditasjon
og sammenligne med tilsvarende verdier
under viken hvile hos middelaldrende av
begge kjonn. 27 personer (gjennomsnittlig alder 53, spredning 34 63 ir), derav 14
menn, ble inkludert. Alle var i jobb og hadde i flere ir meditert regehnessig.Etter i ha
tatt et EKG liggende,satt deltagernei en god
stol med lukkede oyne og hvilte i 20 rnin. De
lot tankenevandre uten 6 meditere.Deretter
mediterte de i 20 min. Pi denne miten var
man sarrlmen
hver person sin egenkontro11,
lignet HRV i hvile og under meditasjon.Hemodynamiske og autonome data ble samlet
non-invasivt og kontir.ruerlig(slag for slag).
HRV ble milt med frekvensrelatertanalyse
av RR intervallene(spektralanalyse).
Funnene viste at HRV ol<te signifikant
under meditasjon i frekvensomri,denefor
parasympatikus - og sympatikusinnfll,telse,
og folgelig ogsi totalt (TP - total power).
LF/HF ratio var 1,3 i hvile vs. 0,9 under
meditasjon. Det indikerer relativt sterkere
parasympatisk mobilisering. Respirasjonsfrekvensenvar uendret, det forteller at end-
ringene i HRV ikke var forirsaket av endring i respirasjonen.Pulsen sank litt under
rneditasjon.
Studien hadde fi og friske deltagereuten
ikke mediterende kontrollgruppe. Den gir
dermed ikke informasjon om virkningene
hos hjertesykeeller begynnerei meditasjon.
hjertefrekvensvariabilitet under
Okt
Acem-n:reditasjonreiser en rekke viktige
sporsmil. Kan regelmessigmeditasjonover
tid fore ti1 hoyere HR\r ogsi utenom tiden i
meditasjon?Med andre ord - kan meditasjon i noen grad bidra til i forebyggehjertesykdom hos friske? Enda viktigere er
sporsmAleton'rhjertesykepasienterkan oke
sln HRV under meditasjon og kanskje ogsi
i tiden etter.Hvis det er tilfellet, kan meditasjon bidra ti1 i oke hjertets sunnhet. Disse
sporsmilene kan vi ikke svarepi i dag, men
de er interessantei belysen€rmere.
Referanse:
ratevarabiity durfg irofdrettveffedtar
nireas-"d
E rgs en,
l l L,iFagerard,S
l r.t'ra nger.0
t0n A N esvod
rnr
Fl oen,K
S evre,
D ATa,El ropearl c Llof
E E 5oberg,A
Prevent
ve[ardo ogy,aLgust2012,I I (4)77] 780
/r3N 29
FY sToTER A P E UBTE