Veilederrollen - E Nordengen 5

Download Report

Transcript Veilederrollen - E Nordengen 5

VEILEDERROLLEN
METAKOGNITIVT PERSPEKTIV PÅ SEG SELV I
VEILEDERROLLEN.
QUALITY AIRPORT HOTEL
05.11.2013
Erik Nordgreen
PLAN
1.
2.
3.
4.
5.
Prinsipiell innledning
Fokus på etikk
Veiledning i et «Veilederkorps-perspektiv»
Noen hovedtradisjoner
En praktisk tilnærming
VISJON OG TRANSPARENS
•
.
“NO GURU, NO METHOD, NO TEACHER”
VAN MORRISON
Fra magisk tenkning:
Til solid håndverk:
HVEM ER DETTE….?
.
ETIKK-TAKK
Relasjon som instrumentelt redskap.
Er noe ”godt i seg selv?”
Ann S. Masten
Distinguished McKnight University Professor
Ph.D., 1982, University of Minnesota
Competence, risk, and resilience
in development
Håp, forventninger og tillit skaper utvikling.
VEILEDNING OG BÆREKRAFT.
Fullan
Simplexity
Identifying a small number of core factors (6
or so) that must be included in your
This is: The simple part.
The problem is how to make them
gel—the chemistry of getting them to play out
among individuals and groups
This is: The complex part.
Whole System Reform
Making the entire system the focus—all
schools, all students—in clusters,
regions, states, and countries.
Mulige konsekvenser
1. Sette fokus på få og veldefinerte
utviklingsområder.
2. Alle parter involveres – godt ledet
og godt strukturert
3. Arbeidsmåter beskrives.
VEILEDNING OG MOTIVASJON
Fullan/Hargraves:
«People are motivated by good
ideas tied to action;
They are energized even more
by pursuing action with others.
They are spurred on still
further by learning from their
mistakes
They are ultimately propelled
by actions that make an
impact—what we call ‘moral
imperative realized”
Mulige konsekvenser.
Satse på:
1.Tidlig suksess. Quick wins
ikke quick fix.
2.Kollektiv tilnærming.
3.Forbedringsarbeid og
risikovennlig miljø.
4.Etisk overbygning.
.
KOLLEKTIVE
LÆRINGSPROSESSER
I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre
læringsresultater og færre svaktpraktiserende elever
(Lee&Smith,1996)
Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og
elevers læring.
(Goddard, Hoy,&Hoy,2000;
Lee&Smith,1996).
Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og
kollektivt ansvar for elevenes læring
(Goddard,Hoy,&Hoy)
SAMTALE
Kan dere drøfte hvilke erfaringer/tanker dere har i
forhold til en veiledningsform som skaper motivasjon
og bærekraft?
PSYKODYNAMISK TRADISJON
• Alle tanker og følelser
får komme frem
• Fri assosiasjon
• Analysere og fortolke
• Se sammenhenger
• Selvmotsigelser
ATFERDSTERAPEUTISK
TRADISJON
• Opptatt av observerbare hendelser
og observerbar atferd
• Bruk av forsterkere
• Fokus på omgivelsene
• Mekanisk og manipulerende?
• Mindre opptatt av mentale prosesser
• Parallell til transaksjonsledelse?
KOGNITIV TRADISJON
• Bruker/Bygger logisk tenkning for å
overvinne utfordringer
• Bak enhver følelse ligger det en tanke
Tenkemønstre/skjema - lyntanker
• Bruker ulike rådgivningsteknikker
• Kan være både åpen og lukket.
HUMANISTISK TRADISJON
Mange ulike retninger og tradisjoner
Aktiv lytting
Spørsmål
Fri vilje
Our
Realisere iboende vekst
-potensiale, Aristoteles.
• Kongruens, empati og positiv
aktelse (Rogers)
•
•
•
•
•
greatest glory is
not in never
falling,
but in rising every
time we fall
confusius
SAMTALE
1. Hvilken profil på veiledning finner dere mest
hensiktsmessig i dette arbeidet?
AKTØRPERSPEKTIVET OG
RELASJONSBYGGING
1.
Motstand, barrierer og boikott.
 Hvem definerer fenomenet.
 Hvem definerer seg som den som boikotter.
2.
Identifisere rasjonale.
 Tilsynelatende motstand kan ha en anstendig begrunnelse.
 Denne kan etterspørres.
3.
«Den Gode Hensikt»
 Gode intensjoner foreligger ofte - noen ganger i kamuflert utgave.
 Gode intensjoner kan skapes.
Antagelsen om at verden kan se annerledes ut
fra andres ståsted er avgjørende.
MULIGE UTFORDRINGER
Veiledning balanserer mellom å:
• Anerkjenne god praksis
• OG å utfordre uhensiktsmessig praksis
Få møtepunkt mellom veiledere og veisøkere:
• Ryddig samarbeid fremmer god relasjon
• Relasjonsbygging trenger ikke være tidkrevende
Prioritere hva en skal velge å adressere:
• Mottatt veiledningsgrunnlag eller egen agenda.
• Veiledere og veisøkere kan se ulike behov.
Sikre veisøkeres sin legitimitet og integritet.
• Egne treff med rektor
• Egne treff med skoleeier
• Møter med flere deltakere
• Etterstrebe transparens i størst mulig grad.
NOEN ETISKE REFLEKSJONER
(OLE THYSSEN, 1995)
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Profesjonelle forhold vil være et rollespill. Det vil si at de er rettet mot et
sett av funksjoner eller oppgaver.
Profesjonelle forhold er asymmetriske. Asymmetrien er knyttet til
veilederens kompetanse.
Løgstrup: «omsorgen for den andres liv må ikke, bestå i at overtage dets
eget ansvar og på den måde gjøre seg til herre over dets vilje»
Profesjonelle forhold kan bli personlige uten å opphøre å være
profesjonelle.
Et profesjonelt forhold kan gli over i fortrolighet.
Målestokken for profesjonelle ytelser er kvalitet.
Resultatet av et stykke profesjonelt arbeid, i vår sammenheng, en
veiledningsprosess, skal innebære en kvalitativ endring.
FORUTSETNING FOR Å LYKKES
• Mor Theresa:
• Do you know your people?
• Do you love them?
Paulo Freire
«De
undertryktes pedagogikk.»
Likeverdig toveis-kommunikasjon.
Nysgjerrighet, toleranse og kraft til forandring.
«Perspektivisme»
«… that`s right! There are a
lot of lazy bastards
working at those
places….»
Jackie Leven
Samhandlingsmønstre
 Gerald Patterson: «Coersive circles»
 Grunnleggende idè om en taper og en vinner
 Kommunikasjonen følger et etablert og forutsigbart spor
 For å endre innhold trenger vi noen ganger å endre form.
 Hvor vi sitter
 Hvordan vi snakker
 Kabal som prinsipp
Affektiv inntoning
Daniel Stern
 Finmasket samspill
 Interaksjon som matcher
 To stk atferd som korresponderer.
 Avstemt innlevelse
 Askøyfergen
 Et veiledningsforhold er asymmetrisk
Symmetrisk og komplementær
kommunikasjon.
 ANERKJENNE
 STØTTE
 ANERKJENNE
 UTFORDRE
REFLEKSJON
PRAKSIS
REFLEKSJON
PRAKSIS
Veilede med en agenda
Et tveegget sverd.
Veiledning i et endringsperspektiv:
 Sikre fremdrift og eierskap
 Redusere lydighet og skinnenighet
Noen kritiske spørsmål:
 Må en veileder være godt likt?
 Er to dobbelt så bra?
 Kan enigheten bli for stor?
LEGITIMITET.
En omskriving av Grundtvig
«Først menneske
Deretter veileder»