Helse DIeTT

lailas nøttekaker

2 egg 1 dl sukker 1 dl valnøtter 2 dl store havregryn 2 dl sammalt hvetemel grov.

1 ts bakepulver 50 g mørk sjokolade – 70 %

Lag tykk eggedosis av egg og sukker. Mal nøttene på en nøttekvern eller i en hurtigmikser. Bland nøtteblandingen, havregryn, mel og bakepulver i egge dosisen. Rør inn hakket, mørk sjokolade. Bruk 2 spiseskjeer og lag små kaker som settes på et bakepapir. Stek i ca. 8-10 minutter på 200 grader. Etterstek kakene på svak varme etter behov. Kakene skal være sprø.

Sunn

julemat

Ordet jul er forbundet med de herligeste dufter og smaker. Men hyggen henger ofte sammen med tradisjonsrik mat som både er for fet, for salt og for søt. Noen tips om magrere mat kan være nyttig.

TEKST: BRITT HELEN AAKVIK FOTO: ISTOcKpHOTO S elv om julen og tradisjonene våre gir oss et velkomment avbrekk i den mørkeste måneden i året, er matens virkning på kroppen ikke alltid like heldig. Når ribbe, pinnekjøtt, lutefisk, desserter og småkaker kommer på bordet både før, til og etter jul, er det lett å innta for mye. Resultatet er at vi blir for mett, slapp, får fordøyelsesbesvær og kanskje til og med forstoppelse.

Alternativer

Det sies at det ikke er mellom jul og nyttår vi legger på oss, men mellom nyttår og jul. Det er en sannhet med modifikasjoner, for det er ikke til å komme bort fra at mange går opp i vekt i julen og sliter i etterkant for å få kiloene av igjen.

Kunnskap om hvordan vi kan spise sunnere, også i julen, kan være nyttig for alle som har et ønske om å ta vare på kroppen og unngå vektøkning i denne perioden. Kanskje har noen også et sykdomsbilde som gjør at de bør være ekstra forsiktig med fet og salt mat. Her kommer noen forslag til hva man bør tenke på – og forslag til mat man kan lage som sunnere kaker, magrere middager og søte fristelser uten for mye sukker. Om du tror at smaken blir forringet, kan jeg forsikre deg om at disse oppskriftene er fullgode alternativer til den mer tradisjonelle julematen.

Grønnsaker

Du gjør det lettere for deg selv ved å unngå blandingsprodukter, pateer, pølser, medisterkaker og sylte. Velg heller mat som skinkestek, kalkun og kyllingprodukter, roastbiff, laks, ørret og sild i ulike varianter. Noen juleoppskrifter kan med enkle grep justeres slik at de ikke blir så fete. Et annet smart trekk i denne perioden er å øke grønnsaksmengden til alle måltider – da grønnsaker kan spises i ubegrensede mengder. Til middager kan det nevnes at både hodekål, rødkål, grønnkål, rosenkål, brokkoli og blomkål passer utmerket til det meste av julematen. Surkål til ribben er også noe man kan forsyne

sunt julepålegg

n Røkt eller gravet laks med eggerøre n Kald kokt laks med agurksalat n Rakefisk med rødløk, rømmekolle og flatbrød n Sild i ulike varianter n Egg og ansjos n Laksekanapeer n Kabaret med fisk eller hvitt kjøtt n Roastbiff med finhakket rå løk n Aspargesbønner med spekeskinke og melon n Mager spekeskinke n Kokt tunge n Julesylte av hvitt kjøtt n Leverpostei av kylling

38 VI oVer 60 Desember 2010

www.viover60.no

www.viover60.no

seg godt av. Bruk mye frukt til desserter eller som tilbehør på kakefatet i stedet for fete og sukrede alternativer. Fruktsalat er friskt alene, men passer også godt sammen med vaniljekesam i stedet for is eller krem.

Nøtter og fiber

Et sunt alternativ til julemarsipanen er nøtter. De inneholder både fiber og mye sunt fett, men er energirike og legger seg på sidebena om vi spiser for mye. Kostfiber er en god hjelper for fordøyelsen som virkelig blir satt på prøve når vi inntar mye mat vi vanligvis ikke spiser. Med fiberrike matvarer som grove kornprodukter, havregryn, belgfrukter, grønnsaker og frukt blir risikoen for magebesvær og forstoppelse mindre. Selv om tørket frukt er fiberrikt er det også svært sukkerholdig og bør unngås. Dadler og fiken kommer dessverre inn under denne kategorien. Det som imidlertid er bra for oss er mandariner, saftige appelsiner og klementiner. Kjøp inn rikelig.

Godt for kroppen

Å lytte til kroppen er et godt tips som mange glemmer i denne fristelsenes tid. Unngå å bli overmett – det er svært ubehagelig. Forsyner man seg lite ved første servering, kan man heller forsyne seg en gang til. Prøv å opprettholde en så normal måltidsrytme som mulig. Det er ikke noe sjakktrekk å la være å spise hele dagen fordi man skal spise noe ekstra godt til middag om kvelden.

sunne varmretter

n Kalkun med lett waldorfsalat n Skinkestek n Juleskinke n Magre kjøttboller n Karbonader med stekt løk n Lutefisk med ertestuing og litt bacon n Kokt torsk eller kveite n Laks eller ørret

nøttebrød med gulrøtter

4 dl sur melk 4 dl vann 50 g gjær 1 ts salt 1 ss sirup 2 dl blanding av valnøtter, sesamfrø og solsikkefrø. 5 dl sammalt hvete fin 5 dl Fibra hvetemel 2 dl havregryn 4 dl sammalt rug fin 2 dl sammalt rug grov 2 finrevne gulrøtter.

Varm opp melk og vann til 37 grader. Smuldre gjæren i en bakebolle og tilsett salt, sirup, hakkede nøtter, sesamfrø og solsikkefrø. Rør inn mel og revne gulrøtter til en passe fast deig som så vidt slipper bakebollen. Dekk bollen med plast og sett deigen til heving i ca. en time. Ta deigen opp på bakebordet og del den i 2-3 emner. Bak runde eller avlange brød, som settes til heving ca. 30 minutter. Stek brødene ved 200 grader på nederste rille i stekeovnen i ca. 45 minutter. Avkjøl på rist.

sunnere desserter

n Fruktsalat med vaniljekesam n Eplekake med kanel n Savarin med frukt n Nøttekaker

Britt Helen Aavik er daglig leder av Libra Helse og Kosthold

VI oVer 60 Desember 2010 39