Transcript Hefte energi og klima

Energi og klima
Ungdomsbedrift
Ungt Entreprenøskap i Norge
Ungt Entreprenørskap Norge
Boks 5250 Majorstua, 0303 Oslo
Tlf.: 23 08 82 10
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Agder
Fylkesmannen i Vest-Agder, Utdanningskontoret
Serviceboks 513, 4605 Kristiansand
Tlf.: 38 17 68 13
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Akershus
Pb 1200 Sentrum, 0107 Oslo
Tlf.: 90 19 22 56
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Buskerud
Kreftings gate 37
3045 Drammen
Tlf.: 97 72 98 67
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Finnmark
Tollbugata 16 – Banken
Boks 183, 9811 Vadsø
Tlf.: 78 95 38 84
[email protected]
2
Ungt Entreprenørskap Oppland
Oppland fylkeskommune
Serviceboks, 2626 Lillehammer
Tlf.: 61 28 91 81
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Oslo
Essendrops gate 3
Pb 7173 Majorstua, 0307 Oslo
Tlf.: 23 08 77 65
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Rogaland
Jens Zetlitz gate 21
4008 Stavanger
Tlf.: 51 50 02 53
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane
NHO Sogn og Fjordane
Postboks 217, 6901 Florø
Tlf.: 57 75 21 00
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Telemark
Søve videregående skole
3830 Ulefoss
Tlf.: 35 94 86 45 t
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Hedmark
Parkgata 64, 2325 Hamar
Tlf.: 90 59 88 02
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Troms
Postboks 6166
9291 Tromsø
Tlf.: 48 21 61 78
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Hordaland
NHO Hordaland
Postboks 694 Sentrum, 5807 Bergen
Tlf.: 55 23 98 00 / 91 84 55 91
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Trøndelag
c/o NTFK, Postboks 2560
7735 Steinkjer
Tlf: 73 86 63 21
E-post: [email protected]
Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal
Møre og Romsdal fylke v/Aure
Fylkeshuset, 6404 Molde
Tlf.: 71 25 80 58 / 977 33 156
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Vestfold
Postboks 46
3291 Stavern
Tlf.: 92 61 86 29
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Nordland
Postboks 343, 8001 Bodø
Tlf.: 75 40 25 40
[email protected]
Ungt Entreprenørskap Østfold
Postboks 220, 1702 Sarpsborg
Tlf.: 69 11 73 42
[email protected]
Energi og klima
Ungdomsbedrift
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
FORORD
Dette heftet gir en innføring i energi, framtidige energiutfordringer og nye løsninger.
Heftet er skrevet for ungdommer i alderen 16-20 år, som gjennom Ungt
Entreprenørskap deltar på en Gründercamp med energifokus eller starter sin egen
ungdomsbedrift.
Energi og klima er et dagsaktuelt og relevant tema. Vi står overfor store energi- og
klimautfordringer i framtida, og det vil dukke opp mange nye problemstillinger som
verken foreldrene eller besteforeldrene våre måtte forholde seg til. Det er en kraftig
økning i etterspørsel etter energi. Det fører til globale utfordringer knyttet til miljø,
fred, forsyningssikkerhet og økte energipriser. En forutsetning for at vi skal få en
bærekraftig utvikling, vil være å utvikle et mer variert og miljøvennlig energisystem.
Det innebærer økt fokus på fornybare energikilder, energieffektivisering,
introduksjon av miljøvennlig teknologi og fleksibel energiforsyning.
Energi er en ressurs vi må lære å utnytte mer effektivt for å sikre miljøet på jorda.
Energi i framtida handler blant annet om å finne nye energikilder. I tillegg må vi
bruke energien smartere enn før. Den mest miljøvennlige kilowattimen er den vi
ikke bruker!
Dette heftet skal inspirere deg til selv å finne metoder for å redusere energibruken,
til å utvikle bedre metoder for å utnytte energi på og/eller til å ta i bruk eller utvikle
fornybar energi. I tillegg håper vi at heftet vil gi motivasjon til at du vurderer en
yrkeskarriere innenfor et av de viktigeste fagfeltene i verden i dag!
Ungt Entreprenørskap takker Enova SF for utvikling av heftet. Deres kompetanse
og erfaringer har gjort heftet svært relevant for elever som deltar på Gründercamp
eller starter ungdomsbedrift. Enova SF eies av Olje- og energidepartementet og har
fått i oppdrag å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge.
”
Enova SF ønsker å bidra til at neste generasjon tar
smarte og effektive energivalg!
4
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
INNHOLD
1. Innledning
6
2. EnergiDesign
7
Hva er energidesign?
Energidesign i ungdomsbedriften
7
7
3. Energieffektivisering, energiledelse,
energibruk og energipåvirkning
8
8
8
9
Energieffektivisering er lønnsomt for ungdomsbedriften og for klimaet!
Energiledelse – oppfølging av ungdomsbedriftens energibruk
Energibruk og energipåvirkning for ungdomsbedriften og produktet
4. Energikilder - fornybare og ikke-fornybare 10
Ikke-fornybare energikilder
Fornybare energikilder
10
10
5. Framtidas energiutfordringer 12
6. Energibegreper - Ordliste 13
7. Les mer - kilder 15
5
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
1. INNLEDNING
Energi er det som får noe til å skje. Den er over
alt og finnes i ulike former. Den kan ikke forsvinne,
bare overføres og endre form.
Likevel synes mange at det er for lite av den.
Hvordan kan vi mangle noe som det finnes så
mye av? Bruker vi energien riktig? Eller bruker vi
rett og slett ikke riktig energiform?
Når nye produkter utvikles er det viktig å ta
6
hensyn til både teknologi og design. Og uansett
hva vi produserer bruker vi energi. Vi må lære å
utnytte energi mer effektivt i framtida, og dette
stiller nye krav til produkter.
I framtida blir energibruk og klimapåvirkning
enda viktigere for bedriftene, også pga kostnader og profilering i markedet. Derfor er det
viktig å sette fokus på energi og klima også i
arbeidet med ungdomsbedrift og Gründercamp.
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
2. EnergiDesignprisen
Gjennom EU er det nå et krav at energiforbrukende
produkter skal designes slik at produktene får
lavest mulig miljøbelastning gjennom hele
produktets livssyklus. Hensikten er å få redusert
energiforbruket til produksjon og drift av produkter
som bruker mye energi. Det er nedfelt i et EUdirektiv; økodesigndirektivet.
Det settes et minimumskrav til energieffektivitet
for alle energirelaterte produkter som skal
selges på EUs marked (CE-merket). Dersom
et nytt produkt skal klare disse nye kravene,
må energieffektivitet være i fokus allerede i
designfasen.
Alle boliger som skal selges eller leies ut må
energimerkes. Alle hvitevarer selges med
energimerking. Produktene er merket etter hvor
energieffektive de er, noe som vil kunne påvirke
forbrukerens valg. Å utvikle produkter som er
energieffektive eller bidrar til mer effektiv
energibruk, kan være både spennende og
lærerikt. Produktene kan baseres på å bruke
fornybare energikilder direkte, eller det kan være
produkter som bruker energien effektivt.
Hva er energidesign?
Design refererer til utseendet og formen til et
produkt. I utviklingen av produktets design tar
designeren hensyn til energibruk på lik linje
med kvalitet, teknologi, estetikk, ergonomi etc.
Energidesign innebærer å finne designløsninger
som gjør at produktet forårsaker lavere energibruk totalt sett. Produktet kan være en vare, en
tjeneste eller en produksjonsprosess.
Energidesign i ungdomsbedriften
I framtida blir det viktig å redusere behovet for
energi, spesielt der vi oppholder oss mest; i våre
egne boliger, der vi går på skole eller der vi arbeider.
Det vil være et stort behov for utviking av ny
teknologi innenfor både energieffektivisering
og energiproduksjon, og å produsere elektrisitet
og varme fra fornybare energikilder. Å etablere
en ungdomsbedrift med energitema er svært
relevant og fremtidsrettet. Ungdomsbedriften
kan enten videreutvikle de varene, tjenestene
eller produksjonsprosessene som allerede finnes,
eller utvikle nye. Energidesign blir da en viktig
komponent i produktet.
7
Det er mange mulige produkter en ungdomsbedrift eller elever som skal i gang med en
Gründercamp kan ta utgangspunkt i. Her er noen
eksempler:
•
•
•
Varer: en vare som direkte medfører lavere energiforbruk, en vare som inspirerer til lavere energiforbruk, en vare som fremmer fornybar
energi eller et dataprogram som gjør det
enklere for en bedrift/husholdning å spare
strøm.
Tjenester: energirådgivning, montasje av
energieffektiviserende produkter
(sparedusj, tetningslister o.l) eller utforming av sparekampanje/holdingskampanje.
Produksjonsprosess: en produksjonsmetode
som medfører lavere energiforbruk eller som
tar i bruk fornybar energi.
Ungdomsbedrifter som satser på energitema
og energidesign kan delta i konkurransen
EnergiDesingprisen. Ungdomsbedriftene vil bli
vurdert ut fra tre kriterier:
1. Produktet skal ha formål om å:
• Redusere energiforbruket, eller
• Ta i bruk / fremme / utvikle / videreutvikle
fornybar energi, eller
• Fremme holdningsskapende arbeid
2. Bedriften har en energi- og klimaprofil.
3. Bedriften har laget en kort rapport om
energibruk og energipåvirkning for
ungdomsbedriften og for produktet.
Ungdomsbedrifter som deltar i denne konkurransen skal sende inn en kort beskrivelse (maks
2 A4 sider) som omtaler bedriftens produkt og
profil, samt bedriftens/produktets energibruk/
energipåvirkning (dvs. en beskrivelse av de tre
kriteriene). Legg gjerne med en brosjyre, en
skisse eller et bilde av produktet.
Ta kontakt med UE i deres fylke for nærmere
informasjon om konkurransen. Les mer om
rapportering av energibruk/energipåvirkning
i kapittel 3.
Som en inspirasjonskilde, kan det være nyttig
å se eksempler på produkter som er svært
energieffektive! Sjekk ut:
www.ecogadgets.com
www.tii.se/energydesign
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
3. Energieffektivisering,
energiledelse, energibruk
og energipåvirkning
Ungdomsbedriftens delårs- og årsrapport bør
omtale bedriftens energibruk og om bedriften
har en bevisst holdning til energi- og klimaspørsmål
i forhold til produksjon av varer og tjenester.
Energieffektivisering er lønnsomt
for ungdomsbedriften og for klimaet!
Miljø- og klimakravene fra samfunnet øker. Både
private og offentlige virksomheter møter stadig
hardere krav fra regulerende myndigheter, marked
og forbrukere.
Miljøvennlig energieffektivisering lønner seg,
både på kort og lang sikt. Det er mye å tjene selv
på enkle tiltak. Virksomheter som gjør noe finner
fort ut at det er penger å spare, selv uten store
investeringer.
Virksomheter som tar samfunnsansvar ved å
gjennomføre energieffektiviseringstiltak oppnår
også bedre omdømme. Dette gir muligheter
for positive økonomiske og politiske resultater,
enten virksomheten er privat eller offentlig. Å
vise energi- og klimaansvar kan dermed også bli
et konkurransefortrinn for virksomheten.
Energiomlegging og energieffektivisering kan
bidra til å bremse global oppvarming. Når man
sparer energi tenkes det globalt og handles lokalt.
I en husholdning, skole eller et næringsbygg er
det normalt mellom 10 og 20 aktuelle sparetiltak
som kan gjennomføres uten for store investeringer.
Eksempler på enkle sparetiltak er:
•
•
•
•
•
•
•
8
Luft kort og effektivt i stedet for å la vinduet
stå på gløtt. Da unngår du nedkjøling av gulv,
tak og vegger.
Reduser temperaturen i varmtvannsberederen
til ca. 65 °C.
Bruk lavenergipærer i stedet for vanlige
glødelamper ute, i kalde rom og på vanskelig
tilgjengelige steder.
Sørg for riktig isolering av hus. Innstaller f.eks.
vinduer med lavt varmetap, eller hvis en ikke
har råd til nye vinduer; montér gode tette-
lister rundt trekkfulle vinduer og dører.
Monter termostat for styring av romoppvarmingen og tidsur for nattsenking av
temperaturen.
Slå av lys og varme i rom som ikke er i bruk.
Hold innetemperaturen på 19-22 °C. For hver
grad du senker innetemperaturen, sparer du ca. 5% av kostnadene til oppvarming samtidig som du får et bedre innemiljø.
• Bruk alltid tidsur når du bruker motorvarmer.
En motorvarmer trenger ikke stå på mer enn
maks 2 timer.
Denne type tiltak kan gi store besparelser for
skolen, husholdningen eller bedriften som gjennomfører tiltakene. Ungdomsbedriften bør tenke
gjennom hvor mye energi den trenger, f.eks.
i produksjonsprosessen. Er det noen tiltak dere
kan gjøre for å redusere energiforbruket eller for
å ta i bruk fornybar energi?
Energiledelse – oppfølging av
ungdomsbedriftens energibruk
Energiledelse er en viktig del av bedriftens
energi- og klimastrategi. Ledelsen i bedriften
må ta ansvar for bedriftens energibruk gjennom
kontinuerlig oppfølging. Energiledelse er et
styringssystem på linje med personalledelse og
økonomiledelse. Det er alltid lønnsomt å drive
med energiledelse. Likevel er det få bedrifter
som har det på dagsorden.
Begrepet energiledelse er forholdsvis nytt, og
det er kanskje ikke lett å forstå at det skal være
nødvendig med nok et styringssystem i en bedrift. Særlig ikke i et land som Norge som tilsynelatende har overflod av energi.
Men nettopp på grunn av denne overfloden blir
energi ofte oppfattet som en fast kostnad. En
kostnad vi tror vi har kontroll over, i hvert fall så
lenge energibruken holder seg på et jevnt nivå
fra et år til det neste. Det bedriftene ikke oppdager, er at energikostnadene ofte er 10 – 30 %
høyere enn de bør være, både fordi energi brukes
feil og fordi prisene på energi varierer mye.
Dermed betaler de fleste bedrifter for energi
som de verken trenger eller gjør seg nytte av.
Gjennom energiledelse er det mulig å ta tak i
denne gevinsten og realisere den – rett og slett
skaffe firmaet større overskudd ved at utgiftene
går ned. I tillegg vil de fleste oppnå andre fordeler, særlig når det gjelder innemiljø og bedriftens
generelle miljø- og klimaprofil.
Energiledelse betyr at ledelsen tar ansvar for at
bedriften effektiviserer energiforbruket, inkludert
energi til produksjon. Dette skjer gjennom at det
settes konkrete energimål (mål for redusert energibruk og/eller mål for overgang til mer fornybar
energi) og at ledelsen sammen med ansatte gjennomfører tiltak som skal bidra til å nå målene.
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
Tiltakene kan være energioppfølging, dvs. løpende kontroll med energibruken og sjekk av
inn- og utkoblingstidspunkt for ventilasjon, lys
og varme. I tillegg bør det kontrolleres at varmeveksleren i ventilasjonsanlegget virker slik som
den skal.
Et eksempel på rapportering
Dusj mindre UB gjennomfører en holdningskampanje i bygda for å få folk til å redusere tiden
i dusjen. Dusj mindre UB holder foredrag og selger
timeglass som forteller maks tid (4 min) en person
bør dusje hver dag. Dette skriver de i sin rapport:
I ungdomsbedriften bør man også innføre energiledelse, sette seg mål og gjennomføre tiltak.
”Vi i Dusj mindre UB har solgt 1000 timeglass i
løpet av skoleåret. Gjennom en enkel spørreundersøkelse blant de som kjøpte timeglasset har
vi avdekket at hver person dusjer i gjennomsnitt
6 minutter en gang per dag. Dusjtida går i gjennomsnitt ned fra 6 til 4 minutter per dusj. Man
sparer dermed vann og oppvarming av vann for
2 minutter per dusj, per person som har kjøpt
timeglass, hver eneste dag. I tillegg fremmer
produktet energivennlige holdninger blant kundene våre. Et annet moment er at timeglassene
er produsert lokalt. Fabrikken som har produsert
timeglassene for oss benytter vannkraft som
energikilde. På denne måten har vi klart å holde
energibruken totalt sett på produksjon og frakt
nede, og vi sørger for minimal forurensning ved
frakt av produktet.”
Energibruk og energipåvirkning
for ungdomsbedriften og produktet
Ungdomsbedrifter som deltar i EnergiDesignprisen
skal ha et bevisst forhold til sin egen energibruk
og energipåvirkning. Ungdomsbedriften skal gi
en kort beskrivelse som forklarer energibruk og
energipåvirkning i ungdomsbedriften, og for selve
produktet. Rapporteringen skal synliggjøres i
beskrivelsen som sendes inn ifbm deltakelse i
EnergiDesignprisen og i bedriftens delårsrapport/
årsrapport.
Rapportering av energibruk og
energipåvirkning i ungdomsbedriften
Ungdomsbedriften skal rapportere på energiforbruket i lokalene, arbeidet med energiledelse
(mål/tiltak) og arbeidet med å skape en energiog klimaprofil.
Ungdomsbedriften skal sette opp en kort beskrivelse som viser hvordan energiforbruket har vært
i lokalene som ungdomsbedriften har benyttet
gjennom skoleåret. Slukkes for eksempel lysene
i lokalene/klasserommet etter bruk? Finnes det
sentralstyrt varme som senkes om natten i klasserommene? Kartlegg hvorvidt skolen har tatt i bruk
lokal og miljøvennlig energi som fjernvarme,
bioenergi eller varmepumpe, eller om skolen kun
bruker strøm og olje til oppvarming. Et tips kan
være å ta en prat med vaktmesteren for å få mer
informasjon om dette.
Rapportering av energibruk og
energipåvirkning for produktet
Rapporteringen skal vise hvordan ungdomsbedriftens produkt har bidratt til å redusere
energiforbruket. Det er også viktig å tenke gjennom måten produktet har blitt produsert på – er
dette gjort på en energieffektiv måte? Gi en kort
beskrivelse av hvordan ungdomsbedriftens produkt er energieffektivt og hvordan produktets
energibruk er. Bruker produktet fornybar energi?
Fremmer det holdninger blant folk?
9
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
4. Energikilder - fornybare
og ikke-fornybare
Fornybar energi har lenge vært et viktig energipolitisk tema. Alle troverdige undersøkelser og
analyser de siste tretti årene peker i samme retning: Bruken av fossile brensel i transportsektoren
og energiforsyningen bør ikke fortsette som i
dag.
For 20–30 år siden var det en økende erkjennelse
av at jordens ressurser er begrenset og at verdens
avhengighet av fossile energikilder må reduseres.
I dag er klimaproblematikken dukket opp på den
politiske dagsorden. Mange mener at de menneskeskapte klimaendringene globalt sett er
den største utfordringen menneskeheten står
ovenfor.
Norge baserer allerede det alt vesentlige av vår
stasjonære energiproduksjon på en fornybar
energikilde – storskala vannkraft. Vi har dessuten
store uutnyttede vind- og bølgeenergiressurser
langs den lange kysten vår. Høsten 2006 la Lavutslippsutvalget frem sin analyse av hvordan
Norge best kan redusere sine utslipp av klimagasser. Her ble det pekt på det store potensialet
som ligger i å øke utnyttelsen av bioenergi, både
til fjernvarmeanlegg og som råstoff for bioetanol,
og i å utnytte de enorme vindressursene langt til
havs ute i Nordsjøen.
Ikke-fornybare energikilder
I størsteparten av verden har ikke-fornybare
energikilder (også kalt fossil energi) dannet
grunnlaget for den industrielle utvikling. Med
fossil energi mener vi kull, olje og naturgass.
Dette er rester av planter og dyr som har levd
for mange millioner år siden (fossilt materiale),
og har blitt lagret i jordskorpa i millioner av år.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar
energi fordi vi bruker ressursene mye raskere
enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
I tillegg til dette frigjør forbrenning av fossilt
brennstoff store mengder CO2 til atmosfæren,
og har fått mye av skylden for global oppvarming.
Fornybare energikilder
I Norge er vi for avhengige av elektrisitet til oppgaver som kan løses ved hjelp av andre typer
energi. En omlegging til mer fornybar energi vil
på sikt kunne redusere de globale utslippene
av CO2. I Norge er vi så heldige at vi produserer
mye elektrisitet fra vannkraft. Hvis vi kan øke
produksjonen av fornybar energi, for eksempel
10
vindenergi, bølgeenergi, solenergi, bioenergi, vil
vi kunne eksportere dette til andre land som da
kan erstatte elektrisitet fra kullkraftverk.
Vi kan bruke bioenergi som et eksempel: Et stort
drivhus bruker mye energi både til oppvarming
og til lys. Ved å la planterester råtne og slik lage
biogass kan drivhuset brenne biogassen og lage
varme til oppvarming av huset, i tillegg trenger
plantene i drivhuset CO2 for å kunne vokse.
Ved å mate inn den CO2 man får fra å brenne
biogassen, får plantene den CO2 de trenger og
man reduserer CO2-utslippet til atmosfæren.
CO2-regnskapet for dette drivhuset vil da være
negativt siden CO2-utslipp fra bioenergi er CO2nøytralt, og her er ingen utslipp.
Det eksisterer mange kilder til fornybar energiproduksjon. Fornybar energiproduksjon vil si
at ressursene ikke blir brukt opp slik som olje
og gassressursene blir. EU har definert fornybar
elektrisitet som en produksjonsform som ikke
benytter seg av fossile brennstoff eller kjernekraft. Fornybar energi kan enten produseres
som varme eller som strøm (elektrisk energi).
Fornybar energi kan produseres fra mange kilder:
•
•
•
•
•
•
•
fra vann som er i bevegelse; vår tradisjonelle
vannkraft fra elver/fosser.
fra vind som er luft i bevegelse kalt vindenergi
(vindkraft).
fra solstråler enten i form av elektrisitet eller
varme.
fra havet gjennom vann og luft i bevegelse:
bølgeenergi, tidevannsenergi eller vindenergi til havs.
fra havet langs ved kysten gjennom saltenergi,
bølgeenergi, tidevannsenergi eller vindenergi
til havs. Saltenergi(saltkraft) fås ved at saltvann
og ferskvann møtes på hver sin side av en membran. Gjennom osmose går ferskvann
over til saltvann noe som gjør at trykket
på saltvannssiden øker og at man kan bruke
trykkoppbyggingen til energiproduksjon.
fra avfall ved hjelp av forråtning av organisk
avfall eller ved fremstilling av olje fra vekster
som raps, solsikke, mais, etc. Dette kalles bioenergi og kan brukes både til å fremstille
varme og elektrisitet
fra varme i bakken; sender vann ned i bakken
for oppvarming – brukes deretter til oppvarming
av hus – dette kalles geotermisk varme, noen
ganger vil den kunne hentes ut direkte på
jordoverflaten også som varme kilder slik de
har mye av på Island.
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
potensialet. Det totale teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet ble i 2005 beregnet til 205 TWh/år.
Figuren under viser verdens energipotensial for
forskjellige energikilder.
Globale vannkraftressurser på verdensbasis er
det beregnet at det totale vannkraftpotensialet
som er teknisk mulig å utnytte er om lag 14 000
TWh/år. Det totale teoretiske ressursgrunnlaget
for utnyttelse av vannkraft i Norge er beregnet
til ca. 600 TWh/år. På grunn av økonomi og miljøhensyn er det ikke mulig å utnytte hele dette
Omtrent en prosent av innstrålt solenergi går
med til å sette luften i bevegelse. For hele kloden
tilsvarer dette en energimengde på rundt 100
ganger verdens energiforbruk, men kun en liten
del av dette er mulig å utnytte i praksis.
Verdens årlige energibehov
Påviste gassreserver
Påviste oljereserver
Påviste kullreserver
Utnyttbar vannkraft
Årlig solenergi
11
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
5. Framtidas
energiutfordringer
Det internasjonale energibyrået IEA peker ikke
bare på fornybare energikilder som klimavennlige
tiltak i framtidas samfunn. I rapporten ”World
Energy Outlook 2006” peker de på at forbruket
av fossile brensler med overveiende sannsynlighet
kommer til å øke, uansett hvor optimistiske
scenariene er. Dette skyldes at hoveddelen av
økningen kommer i Kina og India, som kommer
til å basere sin forbruksøkning i det alt vesentligste på kull. Derfor peker IEA på CO2-fangst og
-deponering som en viktig metode for å redusere klimagassutslippene. Også kjernekraft blir
holdt frem som et vesentlig bidrag.
Det er all grunn til å være bekymret for utviklingen.
Etter hva vi vet i dag (2010), kan utslippene av
klimagasser føre til store problemer for befolk-
12
ningen over hele kloden. IEA tror imidlertid det
er mulig å unngå at vi kommer i en slik vanskelig
situasjon ved hjelp av ny energiteknologi [ IEA,
2006a]. Fornybare energikilder spiller en vesentlig r
olle i et slikt scenario, selv om byrået også baserer
sine fremskrivinger på en betydelig mengde ny
kjernekraft og innfanging og deponering av CO2
fra fossilfyrte kraftverk.
Til tross for økt interesse for fornybar varmeproduksjon, står utviklingen av varmemarkedet
overfor flere utfordringer. Derfor ønsker norske
myndigheter at om lag to tredeler av Enovas årlige
midler skal gå til fjernvarme og energisparing.
Dette er en økonomisk ramme som kan åpne for
en større utbygging av fjernvarme enn tidligere.
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
Ordliste:
ENERGIBEGREPER
CE-merking
CE-merket skal benyttes som synlig tegn på at produktet er utformet i samsvar med økodesignkravene. Generelt baseres merkingen på egenerklæringer fra produsent eller leverandør,
uten involvering fra en tredje part. Når produktet bærer CE-merket, kan det slippes inn på EØSmarkedet.
Design
Design er et internasjonalt begrep som betegner skaperprosessen av en gjenstand eller et produkt
med tanke på formgiving og funksjon, og selve resultatet av denne prosessen.
Energi
Energi er det som får ting til å skje. Ordet energi kommer fra det greske ”εργον” (ergon) som betyr
arbeid, livskraft, styrke. Det er overalt og finnes i ulike former. Energi kan ikke forsvinne, bare
overføres og endre form.
Energiform
Energi opptrer egentlig bare i to former; bevegelsesenergi og stillingsenergi, eller i en kombinasjon
av disse. Ethvert legeme som er i bevegelse har bevegelsesenergi/kinetisk energi, mens et legeme
som er i ro (for eksempel en spent fjær, strikk eller streng) har et potensial for bevegelse og derved
stillingsenergi/potensiell energi.
Energikilder
Vi henter energi fra energikilder. Eksempel på energikilder er vann, vind, bioenergi (ved, flis, planterester, avfall), sol, olje, kull og gass.
Energikvalitet
Begrepet energikvalitet sier noe om nyttiggjøringsgraden av energien når den går over fra en form
til en annen. Ofte er mulighetene for omvandling begrenset. I Norge bruker svært mange av oss
elektrisitet til oppvarming. Elektrisitet lar seg lett omforme til varme i en panelovn, men det lar seg
ikke gjøre å snu denne prosessen slik at vi lager elektrisitet fra varme med omgivelsestemperatur.
Dette skyldes at elektrisitet er en høyverdig form for energi som er svært anvendelig. Varmeenergi
er en lavverdig form for energi med begrenset anvendelighet.
Energiforbruk/Energibruk
Egentlig et misvisende ord, ettersom energi ikke kan forbrukes, kun brukes. Men bestemte energiformer kan forbrukes og derigjennom gå over i en annen form. Man kan for eksempel forbruke
elektrisk energi (som da oftest går over til varmeenergi).
Energieffektivisering
Å bruke energi riktig. Dette betyr å ikke bruke mer energi enn nødvendig til ulike formål.
Det betyr også å bruke riktig energi på riktig sted.
Energiledelse
Betyr at ledelsen tar ansvar for at bedriften har effektiv energiforbruk.
Energitjeneste
All aktivitet, samme hva slag, forutsetter bruk av energi. De ulike varene og tjenestene som vi på
ulike måter kan nyte godt av og som er tilgjengelig. Disse varene og tjenestene kalles med et
samlenavn for energitjenester.
13
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
Energibærer
En energibærer er det stoffet eller mekanismen energitjenesten leveres ved hjelp av. Alt vi kan få
lagret energi i og senere å ta ut av, kaller vi energibærere. Energibæreren holder på energien for
at den senere kan benyttes på et annet sted til senere tid. For eksempel vil energitjenesten varme
kunne leveres i form av oppvarmet vann i radiatorer, forbrenning av ved eller olje i kamin eller i
form av strøm i panelovner.
Energioppfølging
Metode eller opplegg for å ha oversikt over energibruk. Man kan for eksempel finne ut om energiforbruket en uke er høyere enn det burde vært. Erfaringer viser at bare med å starte opp med
energioppfølging så får man redusert energiforbruk. Energioppfølging kan gjøres helt manuelt,
delvis automatisert eller helautomatisk. Ved helautomatisk energioppfølging er det viktig at man
ikke overlater alt til datamaskinene, men foretar ukentlig sjekk av innkomne data. Ellers vil mye av
hensikten med energioppfølging forsvinne.
Energimål
Som en del av energiledelsen bør bedriftsledelsen sette seg mål for bedriftens energibruk. Målet
kan for eksempel være å redusere forbruket i eksisterende bygg med 15 %, nye bygg skal ikke ha
mer energiforbruk enn 150 kWh pr kvadratmeter, varmepumper skal levere 500 000 kWh varme til
erstatning for oljekjeler m.m.
EU-s økodesigndirektiv
Økodesigndirektivet ble implementert i Norge i 2008. Direktivet danner et rammeverk for fastsettelse
av krav om økodesign for energirelaterte produkter. Rammedirektivet omfatter i prinsippet alle
energirelaterte produkter som skal selges på EUs-marked. Med energirelaterte produkter
menes energibrukende produkter og produkter som indirekte påvirker energibruken når de brukes.
Eksempler på det siste kan være isoleringsmaterialer, vinduer, dører og dekk. Kjøretøyer for personog varetransport omfattes ikke. Alle energikilder er dekket, spesielt elektrisitet og brensler i fast,
flytende eller på gassform.
Innovasjon
En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er
lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.
Varme – mer enn elektrisitet
I Norge bruker vi elektrisk energi til oppvarming i langt større grad enn ellers i verden. Dette skyldes
at Norge har hatt rikelig og rimelig tilgang på vannenergi (vannkraft). Begrepet varme og oppvarming har derfor tradisjonelt vært forbundet med bruk av elektrisitet og ved (bioenergi). I 2005 brukte husholdningene 35 TWh elektrisk energi, og 41 prosent av dette gikk til oppvarming. Tilsvarende
tall gjelder for næringsbygg.
Det har altså ikke vært vanlig å benytte vannbåren varme til oppvarming i Norge. Vannbåren varme
er varme som overføres gjennom oppvarmet vann. Vannet varmes opp i en varmesentral og distribueres ut til brukerne.
Økodesign
Miljøvennlig design som har til hensikt å redusere apparaters og produkters miljøbelastning i hele
deres livssyklus.
14
ENERGI OG KLIMA
Ungdomsbedrift
7. LES MER - kilder
Dersom du ønsker å lese mer om temaene som er berørt i dette heftet, kan du se på:
www.enova.no
www.fornybar.no
www.miljolare.no/energi
www.businessgreen.com
Dersom du ønsker å lese mer om fornybar energi, så se på vedlegget - del 1.
Dersom du ønsker å lære hvordan man lager elektrisitet, så se på vedlegget - del 2.
15
FRAMTID
SAMSPILL
SKAPERGLEDE
UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.
UE er etablert nasjonalt og i alle fylker og er en del av et verdensomspennende nettverk
gjennom medlemskap i JA-YE Europe og JA Worldwide.
Ungt Entreprenørskaps formål er – i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører – å:
• utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv
• gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet
• fremme barn og ungdoms samarbeidsevne og ansvarsbevissthet
• gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet
• styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene
• stimulere til samarbeid over landegrensene
• inspirere til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng
Ungt Entreprenørskaps nasjonale samarbeidspartnere er:
•
•
•
•
•
•
•
Nærings- og handelsdepartementet (NHD)
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)
Kunnskapsdepartementet (KD)
Landbruks- og matdepartementet (LMD)
Skattedirektoratet / Samarbeidsforum mot svart økonomi
Brønnøysundregistrene
Innovasjon Norge
•
•
•
•
•
•
HSH
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Landsorganisasjonen (LO)
Utdanningsforbundet
KS
Sparebankforeningen
•
•
•
•
•
Nordea
Ferd
Manpower
Enova
Oracle
Postboks 5250 Majorstua
0303 Oslo
Telefon 23 08 82 10
[email protected]
www.ue.no
Layout: Gjerholm Design
Ungt Entreprenørskap Norge