Transcript Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene

Energibruk i bygninger
i et bærekraftig perspektiv
Kompetanseplan for
prosjekteringsfagene
2011 - 2017
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
FORORD
Denne kompetanseplanen er utarbeidet av Lavenergiprogrammet (LEP), Norske Arkitekters
Landsforbund (NAL), Tekna/NITO - Faggruppe Bygg og Anlegg (FBA) og Arkitektbedriftene i Norge
(AIN).
Arbeidet er gjennomført i perioden mellom januar og juli 2011 og kompetanseplanen er forfattet av
Veslemøy Nestvold (LEP)
Tor Inge Hjemdal (NAL)
Tor Børre Mosland (FBA)
Trond Kanstad & Margrethe Maisey (AIN)
Anders-Johan Almås - Prosjektkoordinator
(PhD-stipendiat NTNU/SINTEF Byggforsk/Multiconsult)
Kompetanseplanen vil bli oppdatert årlig frem mot 2017.
Vi vil rette en stor takk til referansegruppen og høringsgruppen som har gitt gode innspill underveis i
prosessen.
Oslo, 12. august 2011
Anders-Johan Almås
Prosjektkoordinator
Side 2 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
Sammendrag
Vi står foran store utfordringer når det gjelder å energieffektivisere eksisterende og ny bygningsmasse i
Norge. I tillegg stilles det strenge krav til en rekke andre forhold, blant annet universell utforming,
inneklima, sikkerhet og økonomi. For at tiltakene rundt energieffektivisering skal bli bærekraftige må
kompetansen om energibruk i bygninger settes i relasjon til bærekraftig bygging.
Denne kompetanseplanen beskriver hvilken kompetanse prosjekteringsfagene bør besitte innen
energieffektivt byggeri, og legger til rette for en målrettet kunnskapsoppbygging innen sektoren. Dette
slik at prosjekteringsfagene er i stand til å levere i henhold til dagens og fremtidens strenge energikrav
til både nye og eksisterende bygninger, for eksempel i henhold til lavenergistandard og passivhusnivå.
Kompetansebehovet vil variere avhengig av prosjektkrav og eksisterende kompetanse hos
prosjekterende. Derfor er de ulike fagtemaene ikke spisset mot fagområder. Kompetanseplanen er
derimot laget som en ”plukkliste” der relevante tema kan velges basert på behovet for
kompetanseheving. Kompetanseplanen har spesiell fokus på tverrfaglighet og tidligfaserådgivning.
Kompetansekrav beskrives for følgende fagtema:
1. Energi i relasjon til bærekraftig bygging
2. Energikrav i lover, forskrifter, standarder og veiledere
3. Energi i prosess (tverrfaglig prosjektering, bygging, drift og bruk)
4. Bygningsutforming og plassering
5. Bygningsfysikk, bygningskropp og materialer
6. Energisystem, energikilder og energiforedling (produksjon)
7. Tekniske systemer og teknisk utstyr
8. Energibruk for ulike bygningstyper
9. Spesielt for eksisterende bygninger
10. Spesielt for bevaringsverdige bygninger
Det er en rekke aktører på markedet som tilbyr kurs og annen kompetanseheving innen energieffektivt
byggeri. For fortløpende kurstilbud, se oppdatert oversikt og kalender på www.lavenergiprogrammet.no
Kompetansehevingen kan gjennomføres på ulike måter. Eksempler på modeller kan være:

Kurs med studiepoeng (eksamen)

Kurs uten studiepoeng

Kurs med workshop

Konferanser

Seminar

Nettbasert studie

Selvstudie

Studietur

Prosjektdeltakelse

Forbilde/pilotprosjekter
Side 3 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
Innholdsfortegnelse
1.
Bakgrunn, målgruppe og målsetning............................................................................. 5
1.1
Bakgrunn.......................................................................................................................... 5
1.2
Målgrupper ...................................................................................................................... 5
1.3
Målsetting ........................................................................................................................ 6
2.
Definisjoner .................................................................................................................. 6
3.
Utfordringer for byggenæringen frem mot 2017 ............................................................ 7
4.
Kompetansekrav ........................................................................................................... 8
4.1
Oppbygning ...................................................................................................................... 8
4.2
Spesifikke kompetansekrav............................................................................................. 10
4.2.1
4.2.2
4.2.3
4.2.4
4.2.5
4.2.6
4.2.7
4.2.8
4.2.9
4.2.10
Energi i relasjon til bærekraftig bygging .............................................................................................. 10
Energikrav i lover og forskrifter med relevante veiledninger og standarder ...................................... 14
Energi i prosess.................................................................................................................................... 15
Bygningsutforming og plassering ........................................................................................................ 19
Bygningsfysikk, bygningskropp og materialer ..................................................................................... 20
Energisystemet, energikilder og energiproduksjon (foredling) ........................................................... 23
Tekniske systemer og teknisk utstyr ................................................................................................... 24
Energibruk for ulike bygningstyper ..................................................................................................... 25
Spesielt for eksisterende bygninger .................................................................................................... 25
Spesielt for bevaringsverdige bygninger ......................................................................................... 26
5.
Kanaler og modeller for kompetanseheving ................................................................ 27
6.
Oppfølging og evaluering ............................................................................................ 28
Vedlegg 1 – Eksisterende tilbud for kompetanseheving .............................................................. 29
Vedlegg 2 – Kartlegging av dagens kompetanse hos prosjekterende............................................ 30
Vedlegg 3 – Referansegruppe og høringsgruppe ......................................................................... 33
Side 4 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
1.
Bakgrunn, målgruppe og målsetning
1.1
Bakgrunn
Det er bred politisk enighet om at energibruk knyttet til produksjon og bruk av bygninger må
reduseres sterkt. Dette er fulgt opp ved skjerpede energikrav i de statlige byggereglene. En
arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått at
forskriftskravene for energibruk i bygninger skal legges på passivhusnivå fra 2015. EUs
bygningsdirektiv vil kreve "nesten nullenergibygg" i 2020. Både i norske og internasjonale
fagmiljøer fremheves kompetanseoppbygging i bygge- og eiendomssektoren som en kritisk
faktor for å nå disse målene.
Prosjekteringsfagenes organisasjoner har i flere år arbeidet for at byggenæringen i Norge skal
være oppdatert på energi og miljøfag knyttet til byggenæringen. Norske Arkitekters
Landsforbund, Faggruppen for bygg og anlegg (Tekna/NITO), Arkitektbedriftene,
Lavenergiprogrammet og myndighetene har felles mål for energieffektivisering og
energiomlegging i bygningsmassen.
Rapporten “Kunnskapsbehov for å innføre passivhus som standard” (Lavenergiprogrammet,
Enova & SINTEF Byggforsk) konkluderer med følgende: ”Det er avgjørende at det er en god
koordinering av kunnskapsutviklingen fremover slik at de ressursene som finnes til dette
benyttes best mulig. En av de store utfordringene, i tillegg til finansiering, er mangelen på
personer som kan gjennomføre arbeidet”.
En kompetanseheving for prosjekteringsfagene er derfor en forutsetning, for eksempel for å nå
målene om “passivhusnivå” som myndighetskrav innen 2017/2020. I tillegg er utvikling av
kunnskap rundt oppgraderingstiltak for eksisterende bygningsmasse meget viktig for å nå de
høye klima- og energimålene myndighetene har satt. Med dette som utgangspunkt har NAL,
FBA, AiN og LEP satt ned en styringsgruppe som har utarbeidet denne kompetanseplanen for
prosjekteringsfagene innen energibruk i bygninger.
1.2
Målgrupper
Kompetanseplanen skal være et verktøy for prosjekteringsfagene til å heve kompetansen innen
energibruk i bygninger. Kompetanseplanen kan også benyttes av aktører som utøver
kunnskapsformidling for prosjekteringsfagene innen byggenæringen og vil være et offentlig
åpent dokument.
Kompetanseplanen gjelder primært for aktører som har prosjekteringskompetanse i
utgangspunktet og som bekler ulike roller i prosjekterings- og byggeprosessen. Dette omfatter
både de tradisjonelle prosjekteringsfagene, samt alle fag som utformer og beskriver
byggeprosjekt, herunder:
-
Arkitekter (ARK)
-
Rådgivende ingeniører bygg (RIB)
-
Rådgivende ingeniører bygningsfysikk (RIBFYS)
-
Rådgivende ingeniører ventilasjon, varme og sanitær (RIV)
-
Rådgivende ingeniører elektro (RIE)
-
Rådgivende ingeniører energi (RIEN)
-
Miljørådgivere (MR/RIM)
I tillegg vil kompetanseplanen være nyttig for prosjekteringsledere, byggherrer, entreprenører,
driftsledere og brukere.
Side 5 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
1.3
Målsetting
Kompetanseplanen skal beskrive hvilken kompetanse prosjekteringsfagene bør besitte innen
energieffektivt byggeri, og legge til rette for en målrettet kunnskapsoppbygging innen
sektoren. Dette slik at prosjekteringsfagene er i stand til å levere i henhold til dagens og
fremtidens strenge energikrav til både nye og eksisterende bygninger, for eksempel i henhold
til lavenergistandard og passivhusnivå. Kompetanseplanen skal ha fokus på tverrfaglighet og
tidligfaserådgivning.
Kompetansebehovet vil variere avhengig av prosjektkrav og eksisterende kompetanse hos
prosjekterende. Derfor er de ulike fagtemaene ikke spisset mot fagområder. Kompetanseplanen
er derimot laget som en ”plukkliste” der relevante tema kan velges basert på behovet for
kompetanseheving. Det gis overordnede krav, og det er opp til kursholder å spesifisere
innholdet i samarbeid med aktøren som ønsker kompetanseheving.
2.
Definisjoner
Balansert ventilasjon er et mekanisk styrt ventilasjonssystem med tur- og returkanaler som
trekker ut brukt luft og tilfører frisk uteluft. Gjennom en varmegjenvinner blir 60-90 % av
varmen som trekkes ut overført til luften som tilføres
Bærekraftige byggverk er byggverk som fungerer for sitt formål over tid til lavest mulig
ressursbruk
CO2-avtrykk for bygninger er summen av alle utslipp, omregnet til CO2 (karbondioksid), som
er forårsaket av bygningens aktiviteter i en gitt tidsramme
Dagslysfaktor er definert som belysningen på et horisontalt arbeidsplan inne i et rom i prosent
av den samtidige belysningen på en horisontal flate utendørs ved uskjermet horisont
Energimerking av bygninger og boliger er en lovpålagt ordning for å synliggjøre byggets
energikvalitet
Infiltrasjonsvarmetap er mengden varme som går tapt gjennom en bygnings utettheter
Klimagassregnskap er et regnskap over alle utslipp knyttet til et bygg (inkludert alle faser)
Lavenergihus klasse 1 og 2 er bygninger med lavt energibehov til oppvarming i henhold til
kriterier gitt i NS 3700
Levert energi er total energi som leveres til bygningens energisystem (”kjøpt energi”)
Naturlig ventilasjon i en bygning skjer ved hjelp av naturlige oppdriftskrefter (inkl vind)
gjennom avtrekksventiler i vegg, vindu, bad og kjøkken i tillegg til utettheter i bygningen
Netto energibehov er en standardisert metode for å beregne en bygnings energibehov.
Metoden benytter standardiserte inndata og gir ikke et reelt tall for energibehovet
Nullenergibygg har flere ulike definisjoner, men prinsippet er at bygningen leverer like mye
energi som det bruker over et typisk år
Passivhus er en bygning som er bygd for et vesentlig lavere energibehov til oppvarming enn
tradisjonelle bygninger. Begrepet er standardisert i NS 3700
Plusshus er et hus som leverer mer energi enn det bruker i løpet av et år
Primærenergi er energi i sin opprinnelige form før den har blitt omdannet
Transmisjonsvarmetap er mengden varme som går tapt gjennom en bygnings
ytterkonstruksjoner
Vektet levert energi er en omregning av levert energi basert på vektingsfaktorer som avhenger
av valgt energikilde
Side 6 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
3.
Utfordringer for byggenæringen frem mot 2017
Norge forvalter i dag omtrent 4 millioner bygninger fordelt på ca 380 millioner kvadratmeter. I
tillegg bygges det et stort antall nye bygninger hvert år for å dekke behovene generert av
befolkningsvekst og velstandsøkning. Det er med andre ord store verdier og bygningsvolumer
å forvalte for fremtiden. En av byggenæringens hovedutfordringer er å redusere bygningenes
klimagassutslipp. Dette gjelder både for produksjon og drift.
Et av de viktigste tiltakene for klimagassreduksjon i byggenæringen er å redusere
energibehovet til både nye og eksisterende bygninger, samt å tilrettelegge for bruk av
klimavennlige energikilder. Men for at energieffektiviseringstiltakene skal kunne tjene sitt
formål, må tiltakene sees i sammenheng med bærekraftige prinsipper som økonomi, miljø og
sosiale parametere. I tillegg må de settes i sammenheng med andre viktige prioriteringer for
byggenæringen og samtidig fange opp eventuelle konflikter og løse disse på best mulig måte.
Mulige konflikter kan være energieffektiviseringstiltak kombinert med universell utforming,
brann, akustikk, inneklima eller bygningsvern.
Som i samfunnet for øvrig, opplever byggenæringen en rivende utvikling innen teknologi og
materialbruk. Utviklingen gir nye muligheter, men stiller også krav til kunnskap om å ta
teknologien i bruk på riktig måte. I tillegg stilles det stadig strengere krav til energieffektive
bygg. Nye EU-direktiver, forskriftskrav og standarder gjør det utfordrende å holde seg
oppdatert. Politiske føringer gjør seg også gjeldende, blant annet når det gjelder
vektingsfaktorer som synliggjør hvilken energibærer som til en hver tid sees på som ”mest
grønn”.
En meget sentral fase for energieffektivt byggeri er planleggingsfasen. Arkitekter, ingeniører
(de prosjekterende) og byggherrer har meget stor innflytelse på hvor energieffektiv en bygning
blir. Valgene som tas i prosjekteringsfasen er helt avgjørende for energibehovet gjennom hele
bygningens levetid. Endringer i ettertid har vist seg å være svært kostnadsdrivende og
ressurskrevende. Derfor er det viktig at de prosjekterende har tilstrekkelige kunnskaper om
energieffektiv planlegging av bygninger.
Enkelte prosjekteringsmiljøer besitter høy kompetanse innen energieffektivt byggeri i dag,
blant annet gjennom erfaringer fra flere pilotprosjekter. Målet må være å spre denne
kompetansen til hele prosjekteringsbransjen. Det er kun gjennom en slik kompetansedeling vi
kan klare å nå målene for klimagassreduksjon i bygningsmassen gjennom
energieffektivisering.
Side 7 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.
Kompetansekrav
4.1
Oppbygning
Kompetansekravene er delt i hovedfagtemaer som vist i tabell 1. De spesifikke kravene er
utdypet i kapittel 4.2.
Kravene er ikke spisset mot fagområder (ARK, RIV etc.), da kompetansebehovet vil variere
for ulike fag og prosjekter. Kompetansekravene er derfor utformet som en plukkliste/sjekkliste
for å vise nødvendigheten av å tenke helhet og tverrfaglig samarbeid.
Tabell 1: Overordnet inndeling av fagtema for kompetanseplanen
4.2.1 Energi i relasjon til bærekraftig bygging
-
4.2.1.1 Bærekraftsbegrepet
4.2.1.2 Klimasystemet og energimål
4.2.1.3 Energibegreper
4.2.1.4 Klimatilpasning
4.2.1.5 Samfunnsøkonomi
4.2.2 Energikrav i lover og forskrifter med relevante veiledninger og standarder
-
Plan og bygningsloven
Energiloven
Byggteknisk forskrift
Forskrift om energimerking av bygninger
Standarder
Veiledninger
Mulige konfliktområder
o Brann
o Akustikk
o Universell utforming
o Bygningsvern
Produktdokumentasjon/merking
4.2.3 Energi i Prosess
-
-
-
4.2.3.1 Tverrfaglig samarbeid / samarbeidsmodeller
o Byggherre, prosjektleder, arkitekt, prosjekteringsgruppe, utbygger,
fagarbeider, driftspersonell, bruker
4.2.3.2 Programmering/tidligfase
o Visuell utforming
o Miljøklassifiseringssystemer
o BIM
o Kravspesifikasjon/Bestillerkompetanse/Anbudsdokument/Beskrivelse
o Måling, kontroll, evaluering og justering
o Tilpasningsdyktighet (fleksibilitet, generalitet, elastisitet)
o Sette energimål
o LCC – byggherreøkonomi
o Risikostrategi for byggherre (energikostnader, renter etc.)
o Beregningsverktøy
4.2.3.3 Byggefase
4.2.3.4 Overtakelse
4.2.3.5 Drift
4.2.3.6 Bruk
Side 8 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.4 Bygningsutforming og plassering
-
Energiressurser; sol, vind, temperatur
Klimatilpasning, skjerming, omkringliggende bebyggelse
4.2.5 Bygningsfysikk, bygningskropp og materialer
-
-
4.2.5.1 Bygningskroppen og bygningsfysikk
Innemiljø
Bygningsdeler
Fukt
Kuldebroer
Måling og kontroll
4.2.5.2 Materialbruk
4.2.6 Energisystemet, energikilder og energiproduksjon (foredling)
-
4.2.6.1 Energisystemet
4.2.6.2 Energikilder
4.2.6.3 Energiproduksjon (foredling)
4.2.7 Tekniske systemer og teknisk utstyr
-
Ventilasjon
Belysning
Teknisk utstyr
Varmtvann
4.2.8 Energibruk for ulike bygningstyper
4.2.9 Spesielt for eksisterende bygninger
4.2.10 Spesielt for bevaringsverdige bygninger
Side 9 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2
Spesifikke kompetansekrav
4.2.1
Energi i relasjon til bærekraftig bygging
4.2.1.1
Bærekraftsbegrepet
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om de ulike begrepene av bærekraft og vite hva de innebærer

Vite hvilke parametere som er spesielt viktige når det gjelder byggverk

Ha kunnskap om bærekraft gjennom
o
Ytre miljø


o

Levert energi

Primærenergi

Energikilder
Materialer

Levetid

Produktdokumentasjon

Avfallshåndtering

Kretsløptankegang
Økonomi

Samfunnsøkonomi

Livssykluskostnader


o
Energi

Tilbakebetalingstid

Årskostnader

Renteberegninger

Energipriser
Verdi

Potensial på og rundt tomt

Oppfyllelse av eiers/leietakers strategi
 Merkevare, sertifisering etc.
Teknisk tilstand (eksisterende bygg)
Sosialt

Innemiljø

Romtemperatur

CO2-innhold i luften (ppm)

Lufthastighet

Akustikk/støy

Formaldehydkonsentrasjon

Dagslys

Termisk komfort
Side 10 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene







Radon

Emisjoner

Renhet i ventilasjonskomponenter
Tilpasningsdyktighet

Fleksibilitet

Generalitet

Elastisitet

Klimaendringer
Sikkerhet og tilgjengelighet

Antall ulykker

Strukturell sikkerhet

Brannsikkerhet

Universell utforming

Sikkerhet i bruk

Følt sikkerhet
Komfort

Utsikt

Arkitektonisk design

Supportarealer
 Visuell stimulering
Brukbarhet

Funksjoner (core activity)

Kapasitet

Logistikk

Supportfunksjoner
Vernehensyn

Grad av vernestatus

Kulturarv

Grad av aksept for endringer i samfunnet
Medvirkningsprosesser
Side 11 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.1.2
Klimasystemet og energimål
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om overordnede klima og energimål for Norge (generelt og for bygninger
spesielt)

Ha kunnskap om hvordan klimasystemet fungerer og hvilke parametere som er avgjørende
for klimagassutslipp i byggenæringen og hvordan dette kan relateres til energibruk

Ha kunnskap om
o Drivhuseffekten
o
Drivhusgasser og deres effekter på drivhuseffekten
o
Teorier og modeller for klima og klimaendringer
o
Hvilke dominerende utslippskilder vi finner i byggenæringen
o
4.2.1.3

Energiproduksjon

Energidistribusjon

Energikilder


Energisystemer (i bygget)
Materialer

Transport
Hva som kan gjøres for å redusere utslippene fra byggenæringen og hvilke effekter
tiltakene har (når det gjelder tiltak for å energieffektivisere)
Energibegreper
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om de viktigste energibegrepene innen byggenæringen og vite forskjellen
mellom begrepene.

Vite hvilke begreper som er relevante for forskriftskrav, energimerking, standarder,
veiledere etc.

Ha kunnskap om og kunne skille mellom begrepene
o Netto energibehov
o
Levert energi
o
Primærenergi
o
Vektet levert energi
o
Infiltrasjonstap
o
o
Ventilasjonstap
Transmisjonstap
o
Utslippsfaktorer
Side 12 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.1.4
Klimatilpasning (se også kapittel om bygningsfysikk)
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om hvilke klimaendringer som vil bli gjeldende for aktuell lokalitet hvor det
skal bygges/oppgraderes, blant annet
o Årsmiddeltemperatur - klimasoner (energibehov til oppvarming og kjøling)
o
Nedbør
o
Slagregn
o
o
Havnivå
Skredrisiko
o
Flomrisiko
o
Energisikkerhet
o
Plassering på tomt

Ha kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene vil få på bygningsmassen, herunder
energibehov og energieffektivisering

Ha kunnskap om hvilke byggdetaljer som både ivaretar robusthet mot klimaendringene
samtidig med energieffektiv bygging

Ha kunnskap om og bruke lokal byggeskikk og gjøre denne mer robust og mer
energieffektiv.
4.2.1.5
Samfunnsøkonomi
Kompetansekrav:


Ha kunnskap om hvilke effekter energieffektivisering har på samfunnsøkonomien
Ha kunnskap om hvilke tiltak som vil være til det beste for samfunnsøkonomien, herunder
o Helseøkonomi
o Miljøøkonomi
o Offentlig økonomi
o Finansiell økonomi
o Internasjonal økonomi
Side 13 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.2 Energikrav i lover og forskrifter med relevante veiledninger og standarder
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om hvilke lover og forskrifter som gjelder for energibruk i bygninger,
herunder
o
Plan og bygningsloven - PBL
o
Teknisk forskrift til plan og bygningsloven - TEK
o
Energiloven

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske
anlegg

Kjenne innholdet i lover og forskrifter vedrørende energibruk i bygninger

Ha kunnskap om hvilke standarder og veiledninger som finnes innen energibruk i
bygninger, samt å kunne bruke disse

o
NS 3031 – Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data
o
Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven
o
Passivhusstandarder (nasjonale og internasjonale)
o
BREEAM miljøklassifisering
Ha kunnskap om hvilke konflikter energieffektivisering kan støte på når det gjelder krav til
o
o
Brann
Komfort/luftkvalitet/luftmengder


Arbeidstilsynets veileder 444
o
Akustikk
o
Universell utforming
Ha kunnskap om hvilke krav som gjelder for produktdokumentasjon/merking
Side 14 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.3
Energi i prosess
4.2.3.1
Tverrfaglig samarbeid /samarbeidsmodeller
Kompetansekrav:
4.2.3.2

Kjenne godt til hva som menes med tverrfaglig samarbeid

Inneha erfaring med hvordan det er å jobbe tverrfaglig

Ha evne til å definere mål for en konkret oppgave

Ha kunnskaper om Integrert Energidesign (IED)

Kunne inspirere til positive relasjoner

Kunne se verdien av samhandling med andre aktører
Programmering/tidligfase
Kompetansekrav:
Sette energimål

Ha kunnskaper om hvilke energimål som er realistiske å sette for byggeprosjektet

Ha kunnskaper om ulike energibegreper (se eget kapittel) og være tydelige på hvilket
energibegrep som benyttes i energimålet for prosjektet

Ha kunnskaper om hvilke merkeordninger og klassifiseringer som finnes, og hva de
ulike klassifiseringene innebærer av tiltak
LCC – Livssykluskostnader og LCA - Livssyklusanalyser

Ha kjennskap til NS 3454 – Livssykluskostnader for byggverk

Kjenne til ulike veiledere for LCC-beregninger

Kunne gjøre og presentere LCC-beregninger for tiltak og investeringer

Kjenne godt til hvilke krav som stilles i Lov om offentlige anskaffelser
 Kjenne til metodikk for LCA
NB: Ved utvikling av byggeprosjekter er det, i tillegg til investeringskostnader, krav om
framlegging av beregnede livssykluskostnader, også kalt LCC eller årskostnader. Kravet er
nedfelt i § 6 i Lov om offentlige anskaffelser og utføres etter norsk standard NS3454
”Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur”.
Risikostyring i bygg og anleggsprosjekter

Ha kunnskaper om
o
Investeringskostnader for energitiltak
o
Tilbakebetalingstid for energitiltak
o

Renter

Energipris
Usikkerheter
Beregningsverktøy

Kjenne til beregningsverktøy som finnes på markedet for å beregne energiytelsene til
en bygning

Kjenne til hvilke beregningsmetodikk som egner seg til hvilke beregninger
Side 15 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene

o
Dagslys
o
Energiytelser
o
Komfort
Ha inngående kunnskaper om bruk av minst et beregningsprogram og vite hvordan
inputparameterne skal legges inn og hva som ligger til grunn for
o
Startbetingelser (klima, plassering etc)
o
Arealer og volum
o
o
Bygningsdelers oppbygning
U-verdier / kuldebroer / tetthet
o
Vindusplassering / solavskjerming
o
Ventilasjon (varmegjenvinning, luftmengder, kjøling etc) vinduslufting /
hybrid ventilasjon / fortrengnings-ventilasjon / nattkjøling / bruk av termisk
masse
o
Internlaster (Teknisk utstyr, personer, belysning)
o
Varmtvann
o
Energikilder og distribusjonssystem
Miljøklassifisering/Energimerking

Kjenne til hvilke systemer for miljøklassifisering og energimerking av bygninger som
finnes (og benyttes) i Norge

Ha inngående kunnskaper om minst et miljøklassifiseringssystem og/eller
energimerkesystem både når det gjelder bruk og implementering i prosjekter herunder

Skaffe dokumentasjon for riktig input

Utfordre byggherre og prosjekteringsgruppe til å strekke seg langt innen
energieffektive tiltak

Være en pådriver for at klassifiseringssystemet og/eller energimerkingen blir brukt
riktig og at så mange som mulig i prosjekteringsgruppen er informert om hva som
kreves for å få bygningen sertifisert/merket.
Tilpasningsdyktighet


Kjenne til konstruksjonsløsninger som gir rom for fleksibilitet
o
Endret bruk av arealer
o
Flyttbare bygningselementer
o
Planlegging for endret teknologi
o
o
Flerbruk/sambruk
Samlokalisering i planlegging
Kjenne til løsninger som er elastiske
o
o

Endret bruk
Mulighet for utvidelse uten å rive/bygge nytt
Kjenne til løsninger med høy grad av generalitet
Visuell utforming

Finne gode estetiske løsninger innenfor gitte energikrav
Side 16 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene

Kunne være løsningsorientert innenfor sitt fagfelt og søke gode og holdbare estetiske
løsninger.
BIM
Ha grunnleggende kunnskaper om

Hvordan verktøyet gjør energisimuleringer i en 3D BIM-modell
o
IFC
o
Brukergrensesnittet
o
Dagslysberegning
o
o
Solbelastning
Materialvolum, masseberegning
o
Luftvolum
Ha kjennskap til

Tverrfaglig kontroll i BIM

Oppbygging av BIM-bibliotek
Universell utforming

Kjenne hvilke krav til universell utforming som kan komme i konflikt med
energieffektivisering
o
Kjenne hvilke veiledere og standarder som kan brukes
o
Finne løsninger som er enkle og intuitive i bruk
o
Ha evne til å forme omgivelser på en forståelig måte
o
o
Gi plasser og rom like muligheter for alle
Være i dialog med brukerne i prosjekteringsfasen
Bestillerkompetanse (byggherre og entreprenør)

Kjenne til hvilke lover, forskrifter og kontraktsstandarder som kan benyttes ved
bestilling av energieffektive tjenester og/eller varer

Ha kjennskap til ulike kontraktsformer, entrepriseformer og anbudsformer/dokumenter
som er gunstige når det gjelder å oppnå energieffektive prosjekter

Kunne utarbeide gode prosjektdokumenter i henhold til NS 3450 med hensyn til
energieffektive tiltak

Kjenne innholdet i
o
NS 8401, NS 8402, NS 8403, Lov om offentlige anskaffelser, NS 3450
Prosjektdokumenter for bygg og anlegg - Redigering og innhold av
konkurransegrunnlag, Statens standardkontrakt – varekjøp, NS 3409 – Kjøp av
byggevarer og Veileder i kontrahering av byggeledere.
Side 17 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.3.3
Byggefase
Kompetansekrav:
De involverte må:

Ha kunnskap om hvilke prosesser som krever energi i byggefase

Kunne energioptimalisere byggeprosessen mht blant annet

4.2.3.4
o
Transport
o
Logistikk
o
o
Energikilde
Tørking av bygg / bygging i telt
o
Montering
o
Brakkerigg
o
Maskiner og utstyr
o
CO2-utslipp fra transport
Ha kunnskap om hvilke energiposter som skal/bør kontrolleres og måles i byggefase,
for eksempel
o
o
Termografering
Tetthetsmåling
o
Utførelse av ulike bygningsdeler
o
Montering og utførelse av tekniske systemer
o
Samkjøring av tekniske systemer
o
Innkjøring og testing av tekniske systemer før overtakelse
Overtakelse
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om, eller sette krav om, hvilke energiposter som skal kontrolleres
og/eller måles ved overtakelse

Vite hvilken FDV-dokumentasjon som er relevant for energioptimal drift, og
etterspørre dette

Kontrollere at byggets energikvaliteter er riktig utført iht kravspesifikasjonen

Kontrollere at det foreligger en plan for opplæring, drift og bruk av bygningen, samt
nødvendig dokumentasjon for dette

NS 8430 – Standard for overtakelse

Opplæring av driftsansvarlige
Side 18 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.3.5
Drift
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om hvilke poster som er spesielt energikrevende under drift av et bygg

Kjenne driftsrutiner til ulike bygningstyper herunder
o Tekniske anlegg
o
Teknisk utstyr
o
Sentral driftskontroll

Kjenne driftsinstruksen til en bygning og kontrollere driften opp mot
kravspesifikasjonene til bygget

Vite hvordan driften kan endres for å energieffektivisere bygningen

Opprette dialog med brukerne av bygget og vite hvordan riktig bruk skal
kommuniseres ut til brukerne

Ha kunnskap om og kunne bruke
o
4.2.3.6

Kunne foreta enkle målinger og kontroll av energiforbruk i driftsfasen

Ha teknisk kompetanse til å gi opplæring til driftspersonell og brukere av tekniske
installasjoner og teknisk utstyr
Bruksfase
Kompetansekrav:

4.2.4
EOS – Energioppfølgingssystem
Legge til rette for og utarbeide brukerinstruks for bygget når det gjelder energibruk
herunder
o
Ventilasjon/varme
o
Varmtvannsforbruk
o
Teknisk utstyr
o
Belysning

Oppnå dialog med brukerne under prosjektering

Oppfølging og kontroll de første årene etter ferdigstilling
Bygningsutforming og plassering
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om hvordan bygningsutforming (prinsipper) påvirker energiforbruk,
herunder
o Form / kompakthet
o
Planløsning
o
Vindusplassering
o
o
Orientering
Plassering
o
Brukerbehov
o
Plassering av solfangeranlegg mfl.
o
o
Optimal plassering av ventilasjonssystem i bygget
Plassering av varme/kalde soner i bygget
o
Plassering av fellesanlegg
Side 19 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene

Kjenne godt til hvilke parametre som skal legges til grunn for utforming av en bygning i
forhold til målsetning om energieffektive bygg.

Topografi og geografi
o

Ha kunnskap om tomtas potensial

Energikilde (varmepumpe, sol, vind, bioenergi ifm stedlige
energiressurser)

Skjerming
o
Ha kunnskap om hvilke topografiske hensyn en skal ta ved plassering av
prosjekt/bygg
o
Ha kunnskap om hvilke geografiske hensyn som skal legges til grunn
o
Ha kunnskap om hvilke prinsippløsninger og materialer som er best egnet i
forhold til utforming og plassering i gitt klima
Ha kunnskap om hvilke fremtidige klimaendringer som har påvirkning på energibehovet
til bygget
4.2.5
Bygningsfysikk, bygningskropp og materialer
4.2.5.1
Bygningskroppen og bygningsfysikk
Kompetansekrav:

Vite hvilke bygningsdeler som er relevante for et byggs energibehov

Ha kunnskap om hvilke bygningsfysiske prinsipper som gjelder for de ulike bygningsdelene

Ha kunnskap om hvordan inneklimaet påvirkes av ulike energieffektiviseringstiltak

Vite hvilke krav til linneklima som gjelder.

Ha kunnskap om energiegenskaper, muligheter og begrensninger for

o
Vinduer / dører
o
Yttervegger
o
Tak
o
Gulv
o
Konstruksjoner mot terreng (kjeller etc)
Ha kunnskap om bygningsfysiske prinsipper vedrørende
o Vinduer / dører

Ulike typer, egenskaper og materialbruk

Dagslysfaktor

Solfaktor

Solavskjerming

Kaldras

Kondensering

Ising utvendig

Tetting rundt vinduer

Lufttetthet

Regntetthet (entrinns og totrinns tetting)

Føring av vindsperrer og dampsperrer (for eksempel klemming)

Plassering av vindu
Side 20 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
o
o
o
o
o

Overganger mot andre bygningsdeler

Brann og akustikk
Yttervegger

Ulike typer og materialbruk

Riktig plassering av dampsperre og isolasjon

Perforering; rørføringer og andre gjennomføringer

Byggfukt

Tettetiltak for damp- og vindsperre

Entrinns og totrinns regntetting

Riktig bruk av damp- og vindsperre

Kuldebroer

Overganger mot andre bygningsdeler

Brannkrav

Ulike typer og materialbruk

Forskjeller mellom flate tak og skrå tak

Plassering av isolasjon

Bæreevne og snølast

Plassering og bruk av dampsperre

Plassering og bruk av isolasjon

Lufting


Taktekking
Brannkrav
Tak
Gulv

Gulv på grunn

Ringmursløsninger

Plassering av isolasjon, dampsperre og radonsperre

Kuldebroer

U-verdiberegninger
Konstruksjoner under terreng
 Fuktsikring

Bruk av dampsperre

Materialbruk

Ventilering av kjellere

Plassering av isolasjon
Innerkonstruksjoner (vegger, etasjeskiller)

Varmekapasitet og varmelagring


Lavemitterende materialer
Gjennomføringer

Lyd, brann, ventilasjon
Side 21 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.5.2
Materialbruk
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om materialets vedlikehold (deriblant rengjøring)

Ha kunnskap om materialets miljøbelastninger:
o Råmaterialer
o
Utslipp (produksjon og bruk)
o
Avfall
o
Transport

Ha kunnskap om materialenes egnethet for gjenvinning

Ha kunnskap om materialets påvirkning på arbeidsmiljø og inneklima

Ha kunnskap om materialenes varmekapasitet og varmekonduktivitet

Ha kunnskap om de tekniske (fysiske og mekaniske) egenskapene til materialet

Ha kunnskap om materialets levetid og robusthet

Ha kunnskap omkring materialdokumentasjon og annen merking.

Ha kunnskap om materialets bruksområder

Ha kunnskap om og sett krav til bruk at resirkulerte materialer
Side 22 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.6
Energisystemet, energikilder og energiproduksjon (foredling)
4.2.6.1
Energisystemet
Kompetansekrav:
4.2.6.2

Ha kunnskap om energiproduksjonssystemet (lokalt / regionalt)

Ha kunnskap om energidistribusjonssystemet (lokalt / regionalt)

Ha kunnskap om energianvendingssystemet (lokalt /regionalt)

Ha kunnskap om hva primærenergi er

Ha kunnskap om hva vektet levert energi er

Ha kunnskap om hva levert energi er

Ha kunnskap om hva netto energibehov er

Ha kunnskap om hva varmetap er
Energikilder
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om ikke-fornybar energi (olje, kull, gass, atomenergi)

Ha kunnskap om fornybare energikilder (sol, vind, bio, vann, hav (bølger og tidevann),
hydrogen, geotermisk, osmose (saltkraft), biogass.

Ha kunnskap om

4.2.6.3
o
o
grunnlast
spisslast
o
dimensjonerende effektbehov
Ha kunnskap om oppvarmingsløsninger
o Punktoppvarming
o
Luftbåren varmedistr
o
Vannbåren varmedistr

Ha kunnskap om rammebetingelsene (forskrifter etc) for valg av energikilder

Ha kunnskap om hvilke energikilder som er best egnet i forhold til prosjekt og lokalitet.

Ha kunnskap om ulike typer varmepumper og deres fordeler/ulemper

Ha kunnskap om spesielle teknologier:
o
CO2 – varmepumpe (og hvilke energikilder som kan benyttes og teknologien)
o
Solvarme
o
Kogenerering
Energiproduksjon (foredling)
Kompetansekrav:

Hvilken energiproduksjon er fornybar og ikke-fornybar

Ha kunnskap om ulike former for energiproduksjon
o
Energi fra vindkraft
o
Energi fra solkraft
o
Energi fra vannkraft
Side 23 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.7
o
Energi fra gasskraft
o
Energi fra olje
o
Energi fra biomasse
o
Energi fra flis og briketter

Ha kunnskap til hvilke spesielle tilpasninger / hensyn en må ta i forbindelse med
prosjektutforming ved valg av type energiproduksjon

Ha kunnskap om energimiks, pålagt varedeklarasjon fra leverandør

Ha kunnskap om kraftutveksling

Ha kunnskap om hvordan spillvarme kan benyttes

Ha kunnskap om rammebetingelsene (forskrifter etc) for valg av energikilder og dermed
hvilken energiproduksjon som er relevant

Ha kunnskap om hvordan produsert energi kan leveres på nettet og/eller benyttes mest
mulig effektivt internt i bygningen

Energisikkerhet

Kostnader, investering og drift

CO2-effekter
Tekniske systemer og teknisk utstyr
Kompetansekrav:

Kunne prosjektere og dimensjonere ventilasjonsanlegg og oppvarmingsanlegg for
passivhus, nullenergihus og plusshus.

Ha kunnskap om hvilke tekniske systemer/installasjoner som er relevant (varmepumpe,
fjernvarme, ventilasjon, vannbåren varme og luftbåren varme og evt andre) i forhold til
energieffektivisering.

Ha kunnskap om hvilke energikilder som krever hvilke system og utstyr

Ha kunnskap om hvilke systemer og utstyr som egner seg til hvilke bygningstyper
o
Ventilasjonssystemer, varmegjenvinnere etc.

Ha kunnskap om konsekvensene (bygningsmessige eller andre) ved valg av type teknisk
system og utstyr

Ha kunnskap om energieffektiv varmtvannsforsyning

Ha kunnskap om energifleksibilitet og energilagring

Ha kunnskap om bygningsautomatisering

Ha kunnskap om valgt utstyr og systems:
o
Styring, regulering og overvåkning
o
Forvaltning, drift og vedlikehold
o
Kontinuerlig funksjonskontroll
Side 24 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.8
Energibruk for ulike bygningstyper
Kompetansekrav:
4.2.9

Ha kunnskap om ulike bygningstyper og hva som er typisk for de ulike kategoriene

Ha kunnskap om hvordan rammebetingelsene / krav (TEK 10) skiller på bygningstyper

Ha kunnskap om energitiltaksmetoden (som er egnet for småhus, boligblokker, barnehage
og mindre skolebygg) og dokumentasjon
o
Lekkasjetall
o
Varmegjenvinning
o
Vifteeffekt
o
Omfordeling

Ha kunnskap omkring energirammemetoden og dokumentasjon (denne skiller på
bygningstype)

Ha kunnskap om ulike energiberegninger og bygningstyper

Ha kunnskap om energibudsjett og bygningstype

Ha kunnskap om hvilke bygningstyper som er unntatt lovverket
Spesielt for eksisterende bygninger
Kompetansekrav:

Ha kunnskap om hvilke energiparametere som er spesielt viktig å ta hensyn til for
eksisterende bygninger

Ha kunnskap om andre bærekraftige aspekter ved oppgradering av bygninger (se eget
fagtema)

Ha kunnskap om hvilke utfordringer som er spesielt sentrale for energieffektiv oppgradering
av eksisterende bygninger herunder
o
Bruksendring
o
Bygningsfysikk (konsekvenser av endringer i oppbygning av ulike bygningsdeler,
samt endringer i inneklima)
o
Bygningsvern
o
Brann
o
Akustikk
o
Inneklima
o
Tilpasningsdyktighet
o
Universell utforming
Side 25 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
4.2.10
Spesielt for bevaringsverdige bygninger
Kompetansekrav:


Ha kunnskap om ulike grader av vernestatus og hva de innebærer
o
Automatisk fredet
o
Fjernet
o
Uavklart
o
Forskriftsfredet
o
o
Vedtaksfredet
Ikke fredet
o
Fredningssak pågår
o
o
Midlertidig fredet
Listeførte kirker
o
Opphevet fredning
o
Verdensarv
o
o
Inngår i kulturmiljø
Gule lister
Ha kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter det er for energieffektivisering av
o
Yttervegger/fasader
o
Vinduer
o
Tak
o
Ventilasjon (innvendige høyder og gjennomføringer i bygningsdeler)
o
Gulv

Ha kunnskap om hvilke muligheter det er til å redusere levert energi gjennom tiltak for
tekniske systemer, energikilder og bruks/driftsmønster.

Kunne utfordre og samtidig spille på lag med vernemyndigheter når det gjelder
energieffektivisering og bærekraftig oppgradering av bygninger
Side 26 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
5.
Kanaler og modeller for kompetanseheving
Det er en rekke aktører på markedet som tilbyr kurs og annen kompetanseheving innen
energieffektivt byggeri. Eksempler på dette er:
-
Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
-
Universitetet i Agder
-
Enova
-
Husbanken
-
Sintef Byggforsk
-
VVS-foreningen
-
Grønn Byggallianse
-
Skarland Press
-
Svensk Solenergiforening
-
Norsk Varmepumpeforening (NOVAP)
-
Senter for Eiendomsfag
-
Byggmesterforbundet
-
FutureBuilt
-
NAL v/ Ecobox og Akademiet
-
NITO/Tekna
-
AiN
Samt en rekke andre.
For fortløpende kurstilbud, se oppdatert oversikt og kalender på
www.lavenergiprogrammet.no
Kompetansehevingen kan gjennomføres på ulike måter. Eksempler på modeller kan være:

Kurs med studiepoeng (eksamen)

Kurs uten studiepoeng

Kurs med workshop

Konferanser

Seminar

Nettbasert studie

Selvstudie

Studietur

Prosjektdeltakelse

Forbilde/pilotprosjekter
For mer utfyllende liste over kurs og verktøy, se www.lavenergiprogrammet.no
Side 27 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
6.
Oppfølging og evaluering
Kompetanseplanen vil bli evaluert og oppdatert av AiN, FBA, NAL og LEP to ganger årlig,
hhv. juni og desember.
Alle brukere av kompetanseplanen oppfordres til å gi innspill for ytterligere å spisse innholdet
i fremtidige versjoner. Innspill kan sendes til FBA v/ Tor Børre Mosland
[email protected]
Side 28 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
Vedlegg 1 – Eksisterende tilbud for kompetanseheving
Faggruppen for Bygg og Anlegg (FBA – Tekna/NITO) arrangerer ca 35 kurs årlig, med ca
1800 deltakere, der energi og miljø er tema i flere av kursene. Flere av kursene gjennomføres i
samarbeid med NAL og andre aktører.
Eksempelvis:
-
Ny Plan og bygningslov med fokus på TEK
-
Eco/BIM
-
God prosjekteringsledelse – et viktig kompetanseområde
-
Byggeledelse – NS 8403
-
Energimerking og energieffektivisering - yrkesbygg
-
Fremtidens bygninger – arkitektur, energi og miljø
-
Passivhus – konsekvenser for prosjekterende
-
Diverse befaringer lavenergibygg
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) arrangerer omkring 50 kurs i året og når ut til ca
1800 – 2000 personer. Energi har vært et satsningsområde over lenger tid, blant annet gjennom
lavenergiserien med fokus på bolig, skole, kontorbygg og offentlige bygg. Samtidig har det
vært fokusert på materialer, blant annet bruken av tre. NAL har også gjennomført
oppdateringskurs på hvilke krav som stilles til arkitektur i ny PBL og TEK. I tillegg kan
nevnes:
-
Ecobox Startpakkekurs om energieffektiv prosjekterinjg.
-
Energi og arkitektur med definisjoner, energimerking, BREEAM, LEED, integrert
energidesign, materialer og løsningsprinsipper.
- Bygningsfysikk og energi, oppgradering av eksisterende bygg
NAL har 4-6 kurs i året som spesielt fokuserer på energi, men temaet er inkludert i omtrent 1416 kurs i snitt i året. Dette er i tråd med NAL og Akademiets overordnede kompetanseplan.
Arkitektbedriftene i Norge (AiN) tilbyr sine bedrifter sjekklister gjennom
kvalitetssikringssystemet MAKS. Sjekklistene innholder punkter for miljørettede kontroller i
prosjektering. AiNs hovedfokus er å utvikle og tilrettelegge for driftsrutiner og systemer
innenfor kontorene. Det er en målsetning at disse har fokus på miljø- og energiriktig
prosjektering. Den faglige oppbygging til medlemsbedriftene skjer via samarbeidet med å
arrangere felles kurs med NAL Akademiet og Ecobox.
Lavenergiprogrammet (LEP) har som mål å sørge for at byggenæringen er i stand til å bygge
energiriktige og framtidsrettede bygg før forskriftskravene iverksettes. Lavenergiprogrammet
er et samarbeid mellom statlige etater og byggenæringens egne organisasjoner for å øke
kompetansen innen energieffektivisering. Gjennom både kunnskapsutvikling og
kompetansespredning jobber LEP systematisk for å bedre kvaliteten og sørge for at ny
kunnskap spres ut. LEP samarbeider både med formelle og uformelle utdanningsaktører og
tilbudene omfatter alt fra frokostmøter, formidling av forbildeprosjekter, utarbeiding av planer
for systematisk kompetanseheving samt utvikling av kurs og faglig grunnlag.
Side 29 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
Vedlegg 2 – Kartlegging av dagens kompetanse hos prosjekterende
Det følgende er basert på spørreundersøkelser hos FBA, LEP, AiN og NAL
FBA
I en spørreundersøkelse gjennomført av FBA ble 628 personer innen bygg- og anleggsbransjen
blant annet spurt om “Innen hvilke fagområder har du behov for kurs/oppdatering? Velg 3
alternativer, rangert fra 1-3, der 1 er mest aktuelt”. Figuren/tabellen under viser resultatene fra
det ene av de tre alternativene:
Som vi ser av tabellen er det fagtemaene “Lover og forskrifter”, “Prosjektledelse og
planlegging”, “Byggeledelse/prosjektledelse”, “Energi- og miljøteknikk” og “Bygningsfysikk”
som er mest etterspurt. Undersøkelsen viser at behovet for kompetanse innen energi er stor. I
tillegg kommer bygningsfysikk høyt opp på listen, noe som underbygger viktigheten av å
koble bygningsfysikk og energi i opplæringen.
AiN
AiN gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse i august 2010. 166 av 450 inviterte
medlemsbedrifter responderte. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det er behov for
kompetansespredning og kompetanseheving hos arkitektbedriftene her i landet. De største
behovene ser ut til å være knyttet til nye myndighetskrav- spesielt energi- og miljøløsninger.
Konkret innføring i det nye regelverket (TEK10 og PBL), hvilke krav som gjelder og
konsekvenser er noe av det arkitektene ønsker mer kunnskap om. De ønsker også kurstilbud i
nærheten av kontorene, samt verktøy og dokumentasjonsmetoder mht kvalitetssikring og
Side 30 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
kontroll. Figuren under viser et eksempel fra spørreundersøkelsen.
NAL
NAL gjennomførte i 2010 en spørreundersøkelse blant alle sine 3500 medlemmer. Det ble gitt
tilbakemelding fra 811 medlemmer. De ble blant annet forespurt ”Tenk på NAL-akademiets
etter- og videreutdanningstilbud. Hva er det viktigste området NAL-Akademiet kan satse på
for deg?”. Som figuren under viser svarte hele 60 % at kurs og seminarer omkring ”Energi og
miljø” var ”meget interessant” og 30 % at det var ”ganske interessant”.
Kompetanseheving innen energi og miljø kan derfor sies å være svært viktig og etterspurt av
NAL sine medlemmer.
Side 31 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
LEP
I januar 2010 gjennomførte Respons Analyse en undersøkelse på oppdrag for
Lavenergiprogrammet for å få en kvantifisert oversikt over kompetansen i byggenæringen. 400
utførende og 400 prosjekterende (arkitekter og rådgivende ingeniører) ble spurt om sitt
kunnskapsnivå og kompetansebehov innen energieffektivisering. I undersøkelsen ble det stilt 3
spørsmål om kjennskap til ulike regler, krav og standarder innen energieffektivisering.
Generelt viste resultatene at arkitektene/ingeniørene i byggenæringen har noe høyere
kjennskap til disse forholdene enn de som bygger byggene (entreprenørene). Høyest kjennskap
finner vi når vi spør om de nye reglene om energikrav i teknisk forskrift, mens kjennskapen er
litt lavere når vi spør om passivhus. Det er imidlertid flertall i begge gruppene som har svært
eller ganske god kjennskap til begge disse temaene. Kjennskapen til hva den nye
energimerkingen av bygg går ut på er noe lavere. Her er det under halvparten i begge gruppene
som har svært eller ganske god kjennskap.
Flertallet av bedriftene både innen bygg og blant arkitektene/ingeniørene finner det relativt lett
å gjennomføre nødvendig kompetanseheving. For de som finner det noe problematisk er det
først og fremst mangel på tid som er den viktigste barrieren. Eksterne kurs utenfor bedriften og
nettbasert byggforskserie (SINTEF Byggforsk sine byggdetaljblader på nett) er de mest
foretrukne måtene å gjennomføre slik komepanseheving på. Dette gjelder for begge gruppene.
Innen bygg benytter man i dag først og fremst leverandører/byggevarekjeder når de skal sende
ansatte på kurs, mens arkitektene/ingeniørene i første rekke bruker bransjeforeninger. Et klart
flertall i begge gruppene er svært eller ganske opptatt av energieffektivisering i byggene de
prosjekterer/bygger (se figur under).
Side 32 av 33
Energibruk i bygninger - Kompetanseplan for prosjekteringsfagene
Vedlegg 3 – Referansegruppe og høringsgruppe
Referansegruppe
Pål Kjetil Eian – Norconsult
Stein Stoknes – Future Built
Fred Johansen – Høgskolen i Gjøvik
Inger Andresen – LINK Arkitektur
Lars Bugge – Asplan Viak/Kan Energi
Kirsti Gimnes Are – Rambøll
Høringsinnspill
Jan Vilhelm Bakke – Arbeidstilsynet
Brita Dagestad – Statens Bygningstekniske Etat - BE
Gunnar Grini – Statens Bygningstekniske Etat - BE
Bente Haukland Næss – Asplan Viak/Kan Energi
Svein Bjørberg – Multiconsult
Trine Presterud – Universell Utforming
Jan Myhre, Zdena Cervenka & Jørgen Kjetil Knudsen - Statsbygg
Kjetil Gulbrandsen - Hjellnesconsult
Niels Lassen – Multiconsult
Michael Lommertz – NAL – Ecobox
Kjell Soma – Kruse Smith
Leif Amdahl – Systemair
Andrew Holt - Architectopia
Side 33 av 33