Transcript Sosialt entreprenørskap i historisk og dagsaktuelt lys.

Sosialt entreprenørskap i
historisk og dagsaktuelt lys
Harald Knudsen
Professor Universitetet i Agder
Oversikt





Hva er sosialt entreprenørskap?
Universelle prinsipper eller lokal «kommunitarianisme»?
En arkaisk modell for læring og utvikling
Litt globalhistorie og industrihistorie
Fra gamle fortellinger til moderne innovasjon; fra plan
og kontroll til komplekse adaptive systemer; fra «Petter
Smart» modeller og «brainstorm» til dynamisk
interaksjon og teatersport; fra entreprenørskap til
sosialt entreprenørskap
2
Kjernen i sosialt entreprenørskap
1.
Avdekke et sosialt problem eller sosialt behov – se
nøden
2. Løse problemet gjennom å opptre som entreprenør,
starte en virksomhet – selv om dette kommersielt sett
ikke virker interessant
 Begge deler like viktig: Det er enkeltmennesker som ser
behovene; å bygge opp en virksomhet skjer gjennom
samhandling
 Moderne kommunikasjon, internet og virtuelle team kan
hjelpe oss å se, og de åpner for helt nye former for
entreprenørskap – sosialt og kommersielt – og for
løsninger som bygger på helt nye samhandlingsformer
3
En liten omvei: Universelle prinsipper
eller lokal «kommunitarianisme»
 Aristoteles:
 En og samme konstitusjon (demokrati, diktatur, tyranni) synes
noen steder å få frem det beste i befolkningen, andre steder
det verste
 Helt forskjellige konstitusjoner synes å kunne bringe frem like
gode eller onde konsekvenser
 Hvis det ikke er valg av konstitusjon som gjør forskjellen
mellom gode og onde regimer, hva er det da?
 Ikke loven som sådan, ikke ordlyden (eller ”modellen”) - men
når befolkningen oppfatter ”lovgiveren” (mennesket bak
loven/sjefen) som et rettskaffent menneske, henter de frem sitt
beste - når de har en leder som inngir tillit
 Tillit, lojalitet, følelse av tilhørighet og identitet, på samme måte
som hva som oppfattes som god ledelse, er alltid noe
kontekstuelt, personlig og relasjonelt – altså «lokalt»
4
Eksempler
 Det folk opplever som rett og galt, verdifullt eller skadelig, er
nesten alltid noe lokalt




Per og Kari ser noe i hverandre som ingen andre ser
Fedrelandet er spesielt
Grendeskolen er spesiell (politikerne ser det ikke)
Ledere og ansatte verdsetter «limet» i organisasjonen –
finansanalytikere ser det ikke
 Men det er også lokalt hva vi ikke ser:
 Folk i kulturen ser ikke at omskjæring av unge jenter er umoralsk, eller
at arrangerte ekteskap strider mot et universelt frihetsideal
 Karl Marx: Religionen er «opium for folket» og gjør at arbeiderne ikke
ser hvordan de blir utbyttet
 Den sosiale entreprenøren er en som ser. Men hvordan se,
når en er en del av kulturen – jfr. «kognitiv dissonansteori»,
«fallacy of centrality»
5
Jakten på universelle løsninger
 Opplysningstiden (1700-tallet)
 Immanuel Kant: Det finnes noen «kategoriske imperativer»
for det som er absolutt og universelt godt og rett – uansett
hvor du befinner deg på kloden
 «Du skal handle slik at du kunne ville at regelen for din handling
kunne bli en universell lov for alle mennesker»
 «I all din gjerning skal du alltid behandle mennesker, enten det
gjelder din egen person eller andre, som et mål i seg selv og aldri
som bare et middel»
 Avledet: Det som best ivaretar disse hensynene er demokrati,
frihet, ytringsfrihet, markedsfrihet…
 Men: Har vi i Vesten rett til å fortelle resten av verden at «vi har
funnet det – dere må bli som oss»?
6
«Catch 22»
 Det som gjør at entreprenørånden tennes er alltid
erfaringen med noe konkret og utfordrende (som
nesten alltid er noe lokalt)
 Det som gjør at vi ikke tenner er vanetenkningen og
«in-house blindness» eller «thinking inside of the box»
som også ligger i kulturen og det lokale
 Kan vi finne en vei ut av dette?
7
En arkaisk læringsmodell
 Hva ligger egentlig i teori-begrepet?
 Noen gamle fortellinger…..
8
Fra thysia til theoria, fra theates til
theoros
 Greske landsbyfestspill – før De olympiske leker: En theorós
oppsøker festspillet for å theoréin (”teoretisere”,
observersere, skue, av theos rhein - Gud-skue), med sikte på å
bringe åndelig berikelse til hjemmelandsbyen
 Theoros – theoroi: Utsendinger til festspill
 Theoria: Forsamlingen av utsendinger under et festspill
 Hvis festspillet pga krig, uvær ikke kunne motta utsendinger
hadde man en lokal forsamling kalt thysia
 En theoros er ikke det samme som en theates:
 Theoros var utsending, tilbeder, herold, funksjonær og av og
til deltaker i konkurransene, mens theates var en som så
på….. en tilskuer i teateret
9
Den «hemmelige oppskriften» – som la
grunnlaget for den greske antikken?
 Hvordan klarte Homer 700 f. Kr. å skrive bøker («Illiaden»,
«Odysseen») av en kvalitet som fremdeles (i 20. århundre)
regnes å høre til verdenslitteraturens høydepunkter - for
en befolkning av stort sett analfabeter?
 Skaldekunstens læringsmodell
 Ikke noe annet sted fant man på denne tiden (600 – 1200 f.
Kr.) sterkere theoria-kvaliteter
 Variety of experience – diversity: Erfaringsmangfold
 Intimacy of communication – språklig forståelse
 Shared values – nok fellesskap til å akseptere det som er
annerledes
 Action space – et frihetlig rom for tenkning og handling
10
En afrikansk parallel
Henry Odera Uruka (Kenya):
 Tradisjonelle vismenn blir i hjemmelandsbyen og
viderefører tradisjonene, ritualene, tankemønstrene
 Filosofiske vismenn forlater landsbyen og oppsøker andre
steders tradisjoner, ritualer og tankemønstre – og vender
deretter tilbake med nye impulser
 Ved hjemkomsten blir de noen ganger tatt vel imot –
andre ganger blir de ledd av eller utstøtt
11
Inputs til globalhistorien
 Vi kan også se på før-antikkens og antikkens Hellas som
et Europa i miniatyr
 Vi kan se på theoria kvaliteter som betingelser for
innovasjon og utvikling i et samfunn
 Vi kan se på den arkaiske læringsmodellen som en
forløper for innovasjon i moderne foretak
 Globalhistorisk utfordring: Hvordan klarte
Europa å passere Kina i økonomisk utvikling – en
gang på 1400-1700-tallet?
 Var det 1592 (Columbus «oppdaget» Amerika) –
og den påfølgende koloniseringen som gjorde
Europa rikt – eller var det innovasjon hjemme i
Europa?
12
Litt globalhistorie
 Eric Jones (”The European Miracle”)
 I Europa fantes det innenfor et avgrenset geografisk
område en felles språklig (Latin) og verdimessig
(Kristendommen) ramme, og gitt stor topografisk
variasjon et stort mangfold av erfaringer, løsninger,
redskaper, kunnskaper
 Samtidig fantes det mange grenser: annerledesheten og
annerledestenkningen kunne ikke utryddes. Ikke på noe
tidspunkt fantes det et («Chinese style») keiserdømme
som kunne utrydde alle bærere av annerledestenkning,
alle som tenkte utenom de keiserlige standardene
 Viktige bærere av kunnskap og entreprenørskap (over
grensene), var flyktninger, lærlinger, studenter,
krigsfanger, jøder, dissentere (kvekerne i Den industrielle
revolusjon)
13
Innovasjon og entreprenørskap
• En innovasjon innebærer aldri å finne opp noe helt fra
bunnen av – det er alltid en kombinasjon av noe som er kjent
her og noe som er kjent der
 Ingen oppfinnelser kommer fra folk som står helt alene – det
foregår alltid en interaksjon i utviklingen av entreprenørskap
og oppfinnelser
 Oppfinnelser og entreprenørskap er i liten grad planleggbart
– entreprenørskapsutfordringen er en «intuitiv» (ikke
analaytisk) oppgave:
 Kan ikke spesifiseres på forhånd
 Forutsetter improvisasjon/intuisjon underveis
 Vi vet ikke på forhånd hva vi trenger å vite eller hva som må
gjøres for å løse oppgaven
14
Den intuitive søken
Kognisjon: Tenkning, læring, hukommelse
Meta-kognisjon: Måten vi tenker og lærer om tenkning
og læring
Erfaring: Noe mer enn en opplevelse – noe som
forandrer vår før-forståelse
Meta-kognitiv erfaring: Opplevelser som åpner opp helt
nye horisonter, f.eks. en omvendelse
Metakognitive
erfaringer
Søkehorisont
15
Tid
Fra entreprenørskap til sosialt
entreprenørskap
 Hva er det som gjør at noen i stedet for, eller i tillegg til
kommersielt entreprenørskap, satser på sosialt entreprenørskap?
 Hvorfor blir folk misjonærer? Hvorfor søker vi ikke alltid de best
betalte jobbene, de mest «lovende» karrierene?
a. Mening og livsinnhold – for meg? (Bedre enn penger – men
fremdeles: «What is in it for me»?)
b. Empati, medfølelse – jeg gjør det jeg gjør for den andre uansett
om det gir livsinnhold for meg eller ikke (sterkere!)
c. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt
dette i tilgift» - Hvordan være målrettet hvis vi egentlig er mest
opptatt av «alt dette», men ikke kan oppnå det uten som en
«tilgift»
d. Den sosiale entreprenøren er en som tør å gi slipp på «alt dette»
16
Noe mer enn en metode
 Den intuitive søken: Det finnes ingen metode for intuitive
prosesser
 Ordet metode (meta hodos - ”etter veien”) betyr å følge
(den ferdig opptrukne) veien - noen må ha funnet veien
først (Når vi følger metoden, kan vi opptre målrettet!)
 Intuitive prosesser, improvisasjon, «teoribygging i
praksis» og sosialt entreprenørskap dreier seg som å gå
opp nye veier... Legge ut på det jeg (med vismannen
Solon) har kalt ”Reisen for theoria’s skyld”
 Theoria-modellen gjelder også for etikken, for hvordan vi
kan lære å bli gode mennesker!
17
Noen metaforer
 Jazz-bandet
 Teatersport – «Second City Theatre» i Chicago
 Med Internet utvides kontakten til et bredere
publikum
 Hva har en million giraffer til felles med virtuelle team?
 Ola Helland, Kristiansand, veddet med sin venn, Jørgen Skauge, på at
han på to år skulle få inn en million tegninger av giraffer (tegnet, sydd,
modellert, bygget eller satt sammen – ikke datakonstruert). Etter 440
dager var en million tegninger på plass. Jørgen måtte ut med ei kasse øl.
Ola oppnådde noe han vil fortelle sine barnebarn om
 Google tjener store summer på at folk liker å bidra. Verdens største
leksikon (Wikipedia) skrives gratis….
 Hva med å lage «autopoietiske
forretningsmodeller» for sosialt entreprenørskap?
18