Nasjonalt løft Venture Cup - Institutt for industriell økonomi og

Transcript Nasjonalt løft Venture Cup - Institutt for industriell økonomi og

Nasjonalt løft Venture Cup
Gjør studenter kompetent og motivert til å
starte vekstbedrifter regionalt og sentralt.
Sigmund J. Waagø
Hans Myraune
Audun Bjørkøy
Magnus Hakvåg
Entrepreneurship Center
© 2000-2012 NEC og Start Norge.
Innholdet er beskyttet av åndsverkloven.
Konsepteter, metoder og ideer med tilhørende
tankegods og immaterielle verdier tilhører
NTNU Senter for entreprenørskap og er beskyttet
etter markedsføringslovens regler og gir ikke leser
av rapporten, eller andre anledning til å kopiere,
reprodusere eller på annen måte benytte lignende
og/eller tilsvarende konsept, metoder eller ideer
uten skriftlig samtykke fra eieren.
Bruksrettighetene og håndhevelsesrettighetene til
de ovennevnte verdier ligger hos NTNU.
Entrepreneurship Center
II
Forord
Dette initiativet kom i stand ved at Start Norge tok kontakt med NTNU
Entrepreneurship Center (NEC) for å diskutere et samarbeid om et
nasjonalt løft for Venture Cup (VC) til et kompetansegivende kurs i
entreprenørskap. Samtidig ønsket en å opprettholde de lokale og nasjonale
konkurranser som et motiverende element. NEC foreslo at det ble
gjennomført et forprosjekt for å se hvordan dette kunne gjøres. En fikk
oppnevnt et styre for forprosjektet med følgende sammensetning:
»»Anthony Kallevig, Næringspolitisk avdeling LO, styreleder
»»Daniel Ras-Vidal, Rådgiver Entreprenørskap og Innovasjon NHO
»»Johan Hustad, Prorektor NTNU
»»Knut Boge, Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus
»»Kristin Willoch Haugen, Nestleder Ungt Entreprenørskap
»»Per Ramvi, Spesialrådgiver Universitetet i Stavanger
»»Svenn Are Jenssen, Dekanus Universitetet i Nordland
»»Terje Moen, Fagdirektør Tekna
Prosjektsekretariatet består av:
»»Professor Sigmund J. Waagø, leder NEC
»»Forsker Magnus Hakvåg, NEC
»»Stud M.Sc. Hans Myraune, leder Start Norge
»»M.Sc. Audun Bjørkøy, Start Norge
Styret takkes for tilbakemeldinger og konstruktive innspill og den tid
de har avsatt til dette. En ekstra takk til Tekna og NHO som har bidratt
økonomisk til prosjektet.
Trondheim, 15. mars 2012
Sigmund J. Waagø
Professor/Leder NEC
Hans Myraune
Leder Start Norge
III
Sammendrag
Formålet med nasjonalt løft VC er:
Introdusere VC som valgbart kompetansegivende kurs i entreprenørskap innen høyere
utdanning.
Kurset består av forelesninger og praksis
bestående av å utvikle en forretningsidé til en
gjennomarbeidet forretningsplan med sikte på
bedriftsetablering. Dette under kyndig veiledning og mentoring både fra fagstab og representanter fra næringslivet. Som et ekstra motiverende element konkurreres det om priser i en
forretningsplankonkurranse.
Undervisningstilbudet bør etter hvert bli
tilgjengelig for de fleste studieprogrammer ved
den enkelte institusjon. Læringsmålet for kurset
er:
Tilføre instrumentell kunnskap som gjør at
det å planlegge, starte, utvikle og lede en
bedrift anses av studenter for både å være
en overkommelig oppgave og en attraktiv
karrierevei.
Utlyst behov fra regjeringen og
studentene
Gjennom strategiplan1 for 2004-2008 etterlyses
det et behov for styrking av entreprenørskap
innenfor høyere utdanning. Evalueringen
av denne2, foretatt av KunnskapsParken
i Bodø i 2008, viser at mye bra er gjort,
men at det fortsatt er en lang vei å gå.
1 Se mulighetene og gjør noe med dem! strategi for
entreprenørskap i utdanningen – 2004-2008 – KD, NHD
og KRD
2 Evaluering av regjeringens strategiplan for entreprenørskap
i utdanningen – KPR-rapport 4-2008
IV
Videre blir det i handlingsplan for 2009-20143
vektlagt at det skal opprettes flere studieplasser
for entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning. En innføring av VC som valgbart kompetansegivende kurs ved flere utdanningsinstitusjoner vil i stor grad bidra til at et samordnet
og helhetlig tilbud etableres som tilfredsstiller
denne etterspørselen.
Start Norge har 18 lokallag fordelt på 18 høyere
utdanningsinstitusjoner. Start Norge og de lokale Startlagene har som formål å fremme interessen for innovasjon og entreprenørskap. Men
bortsett fra i Midt-Norge er det lite samarbeid
mellom de lokale Startlagene og fagmiljøene på
institusjonene. Ut fra erfaringene ved NTNU
og Midt-Norge for øvrig har en da mistet mulighetene til å dra nytte av den entusiasme og
arbeidsressurs Startlagene representerer.
I Midt-Norge tilbys VC som valgbart kurs, og
regionen frembringer like mange forretningsplaner som resten av landet til sammen. Regionen har og vunnet en stor andel av de nasjonale finalene i VC konkurransen.
Et annet moment er at Start-organisasjonen
består av studenter som arbeider frivillig og
innehar verv for ett år av gangen. Dette vanskeliggjør kontinuitet, erfaringsoverføring og utvikling av Start-organisasjonen.
Start Norge tok kontakt med NEC for å
diskutere etablering av et nasjonalt kompetanseog servicesenter for å imøtekomme behovet for
nasjonalt løft.
3 Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere
utdanning 2009-2014 – KD, KRD og NHD
Samfunnsøkonomiske effekter
NEC har gjennomført en undersøkelse av studenter ved NTNU som har deltatt på VC som
kurs i perioden 2006-2011 og sammenlignet
med studenter som i samme periode ikke har
deltatt. 60% av de som hadde deltatt har etter
endt utdanning vært involvert i start av bedrift
mens bare 18% i kontrollgruppen.
VC som kurs gjennomført på riktig måte har
langsiktige effekter på nyskaping i samfundet.
Undersøkelsen utført ved NEC blant ordførere
og rådmenn i et representativt utvalg på 40
kommuner viste at tilgang på kompetente og
motiverte entreprenører var den største flaskehalsen for regional utvikling. Her kan nettverket av høyskoler og universiteter bidra.
En har i løpet av dette arbeidet innsamlet opplysninger om VC i Sverige og Danmark. Det
satses hhv. 15 og 5,5 millioner per år i disse
landene. Det drives av fast ansatte og en del
frivillig innsats. Målgruppen er akademia og
det satses på å få frem vekstbedrifter. Resultatene er imponerende. De synes modellen med
Start-studenter er interessant.
Ungt Entreprenørskap og Venture Cup
som komplementære tiltak
Ungt Entreprenørskap (UE) tilrettelegger for og
motiverer utdanningsinstitusjoner til å inkludere entreprenørskap, innovasjon og nytenking i utdanningene. UE tilbyr blant annet programmene Gründercamp og Studentbedrift til
alle fagområder. Programmene fokuserer på
anvendelse av teori i praksis. En studentbedrift
er en reell virksomhet som etableres, drives og
avvikles i løpet av ett år. Institusjonene velger
og står selv for det faglige innholdet opp mot
læringsmål i den respektive studieplan.
VC som kompetansegivende kurs i høyere utdanning skal tilføre studentene teoretisk innsikt
i forretningsutvikling og praktisk erfaring gjennom en forretningsplankonkurranse. Det er
særlig vekt på planlegging, start og utvikling av
kunnskapsbaserte vekstbedrifter.
Studentorganisasjonen Start Norge skal bidra til
å motivere medstudentenes interesse for entreprenørskap, og som en an aktivitetene arrangerer Start Norge forretningsplankonkurransen
VC.
UEs tilbud og VCs kurs og forretningsplankonkurranse utfyller hverandre på en utmerket
måte i det norske utdanningssystemet. Det er et
mål at dette gode samspillet skal ivaretas i fremtiden og at ikke aktivitetene går på bekostning
av hverandre.
Organisering og ressurser
Dette initiativet henvender seg i første omgang
til undervisningsinstitusjoner hvor det allerede
er etablert et lokalt Startlag. En forutsetter at VC
etableres som kurs, at det utpekes en fagansvarlig for dette og at det etableres et samarbeid med
det lokale Startlag. Videre at det oppnevnes et
lokalt styre for VC med formål å bidra til at
nødvendige eksterne ressurser og mentorer for
veiledning i forretningsplanarbeidet tilføres.
Lokalt Startlag tar seg av motivering av medstudenter til å delta og å stå for alle praktiske sider
ved arrangementer.
Det etableres et nasjonalt kompetanseog
servicesenter med følgende oppgaver:
»»Administrativ service til Startorganisasjonen lokalt og nasjonalt.
»»Faglig gjennomføringsstøtte for de undervisningsinstitusjoner som ønsker det i form
av læremateriell og modulbasert fjernundervisningsopplegg.
»»Etterutdanningstilbud og fagforum som kan
benyttes etter behov for fagansvarlige for
VC.
»»Følge evaluering og underveis oppfølging
av langtidseffekter på studenter som har
deltatt.
V
Oppgaver for Start Norge:
»»Arrangere nasjonal finale og se til at de
regionale og lokale konkurranser avvikles
etter samme mønster som før.
»»Bidra til å utvikle og profesjonalisere Startarrangementene.
Det opprettes et nasjonalt styre for Venture Cup
med representanter fra undervisningsinstitusjoner, lokale Startlag og samarbeidspartnere.
Iverksetting
Med finansiering på plass innen 1. januar 2013,
blir det i 2013 fortrinnsvis oppbygging og forberedelse av virksomheten. Normal gjennomføring fra 2014.
VI
Styringsgruppens vedtak
Styret fattet følgende vedtak på styremøtet 13.
mars 2012:
Styret slutter seg i hovedsak til fremlagte
rapport.
I tillegg ble følgende spesifikke vedtak gjort:
1.Nasjonalt løft VC har følgende formål:
a.Introdusere VC som valgbart studiepoenggivende kurs i entreprenørskap i høgere
utdanning i Norge
b.Læringsmålet er å tilføre instrumentell
kunnskap som gjør at det å starte og lede en
bedrift anses av studentene for både å være
en overkommelig oppgave og en attraktiv
karrierevei
c.Å tilby dette til studentene i et vidt spektrum av studieprogram nasjonalt
d.Gjennom konkurransen og media skape
motivasjon og interesse omkring entreprenørskap
e.Imøtekomme behovet for personer som
har motivasjon og kompetanse til å trekke
i gang ny næringsvirksomhet både sentrale
strøk og i distriktene
f. Å samarbeide med eksisterende innovasjonssystemer lokalt, regionalt og nasjonalt
for å ivareta nettverksdimensjonen.
2.Det er ønskelig at modellene og erfaringene
fra VC i Midt-Norge stilles til disposisjon
for undervisningsinstitusjonene som ønsker
det. I første omgang til de som allerede har
etablert Start-lag.
3.Organisering lokalt og nasjonalt
a.Den viktigste aktiviteten bør skje lokalt og
i det enkelte Start-lag og ved undervisningsinstitusjonene
b.På den enkelte undervisningsinstitusjon
bør det oppnevnes en ansvarlig koordinator/fagansvarlig for Venture Cup som kurs
c.Det bør etableres et konkret samarbeidsopplegg mellom fagansvarlig og det lokale
Start-lag. Start-laget tar ansvar for de
praktiske sidene som idesøk, motivasjon og
arrangementer. Fagansvarlig organiserer og
får gjennomført forelesninger, veiledning,
tilbakemelding, nominering og juryarbeid.
d.Det etableres et lokalt styre med representanter fra institusjonens ledelse, start-laget
og lokale samarbeidspartnere. Formålet er å
gi tilbudet legitimitet, vedta planer og bidra
til at nødvendige eksterne ressurser skaffes
til veie.
e.Styret slutter seg til at det blir etablert et
nasjonalt styre for VC med følgende sammensetning:
»»2 representanter fra undervisningsinstitusjoner
»»2 representanter fra lokale Startlag
»»2-3 representanter fra partene i
arbeidslivet
»»2-4 representanter fra offentlig
virkemiddelapparat og næringsliv
Totalt antall: 8-11
Det opprettes en valgkomité på tre personer
for nasjonalt styre bestående av representanter fra Start Norge, NEC og en av undervisningsinstitusjonene. Styrerepresentantene blir valgt for tre år av gangen, unntatt
studentrepresentanten fra Start Norge som
velges for ett år av gangen.
VII
4.Oppgavene for nasjonalt kompetanseog
servicesenter er:
a.Administrativ service;
b.Faglig gjennomføringsstøtte og fagforum
c.Evaluering og periodevis oppfølgning av
langtidseffekten av VC på de som har deltatt
5.Oppgaver for Start Norge er:
a.Arrangere nasjonal finale for VC
b.Promotere VC som kurs ovenfor utdanningsinstitusjonene
c.Initiere og utvikle Start-organisasjonene,
herunder også etableringen av Startlag ved
nye utdanningsinstitusjoner
6.Eksterne samarbeidspartnere.
Venture Cup som kurs og forretningsplankonkurranse krever ressurser utover det
som et vanlig forelesningskurs krever. Styret
anbefaler at det blir lagt inn fra eksterne kilder.
Type ressurser det er behov for både nasjonalt
og lokalt:
a. Direkte støtte finansielt
b.Kunnskap, veiledning, mentoring, forelesninger, jury og tilbakemeldinger på innleveringer og møter.
c.Tilgang på forretningsideer
d.Legitimitet til tiltaket lokalt og nasjonalt
e.Oppfølgning i etterkant av forretningsprosjekt med partene.
7.Styret støtter seg til at det ressursbehov som er antydet nedenfor gir en god start for å utvikle
den infrastruktur, nettverk og aktivitet som er nødvendig for å gjøre VC tilgjengelig for studenter i høyere utdanning. I første omgang forutsetter styret at ordningen omfatter de utdanningsinstitusjoner som allerede har etablert lokale Startlag.
Lokalt ressursbehov
Lokale kostander tilknyttet den enkelte institusjon
Beløp
Utgifter for Startlag: arrangement og stipend til vinnere av finaler
100.000
Ekstra utgifter i forbindelse med gjennomføring av kurset
200.000
Totalt lokalt ressursbehov
300.000
Kommentar:
For de institusjoner som har undervisningspersonell og undervisning i entreprenørskap kan kurset gjennomføres uten så mye ekstraressurser. Men studentene har erfaringsmessig stor nytte av
skriftlige tilbakemeldinger på forretningsplan underveis. Skal man gjøre det i tilstrekkelig grad
trengs mer ressurser enn et vanlig kurs. Men omfanget av denne type aktivitet kan trappes opp
gradvis som ressurser blir tilgjengelig.
VIII
Samlet nasjonalt ressursbehov
Samlet antatt ressursbehov for de sentrale aktiviteter per år er som følger:
Samlet nasjonalt ressursbehov
Beløp
Ressursbehov Start Norge
1.900.000
Ressursbehov nasjonalt kompetanseog servicesenter
2.300.000
Totalt nasjonalt ressursbehov
4.200.000
Styret fastslår at dette søkes finansiert ved støtte fra sentrale offentlige myndigheter. Styret slutter
seg til at ressursbehovet vil fordele seg som nærmere spesifisert nedenfor.
Spesifisert ressursbehov Start Norge og nasjonalt kompetanseog servicesenter
Ressursbehov Start Norge
Beløp
Arrangement nasjonal finale VC
200.000
Stipend til vinnere av nasjonal finale VC
300.000
4 regionale finaler, arrangement og stipend
600.000
Direkte kostnader ifm. samlinger og organisasjonsutvikling Start Norge
800.000
Totalt ressursbehov Start Norge
1.900.000
Kommentar:
Medlemmene i den sentrale organisasjonen Start Norge har erfaringsmessig brukt store deler
av tiden på sponsorarbeid. Dermed har det blitt for lite tid til å sikre kvalitet på de nasjonale og
regionale finalene, og å sikre utvikling av Start-organisasjonen som helhet og de lokale Startlag.
Ressursbehov nasjonalt komptanse- og servicesenter
Beløp
Administrativ service
1.000.000
Faglig gjennomføringsstøtte og fagforum
800.000
Drifting av nettportal
200.000
Evaluering og oppfølging
300.000
Totalt ressursbehov nasjonalt kompetanseog servicesenter
2.300.000
Kommentar:
Nasjonalt kompetanseog servicesenter skal være det faste navet og kontinuitetsbæreren i det
nasjonale nettverket rundt VC-aktiviteten. Dette krever fast bemanning.
8.Styret tar til etterretning at det er nødvendig med en stor frivillig innsats fra studenter og mentorer fra næringslivet for å få god kvalitet på arbeidet. Verdien av dette er anslått nedenfor.
Frivillig innsats
Beløp
300 Startmedlemmer á 100 timer á 300 NOK/time
9.000.000
180 mentorer á 10 timer à 1000 NOK/time (10 mentorer per institusjon)
1.800.000
Total frivillig innsats
10.800.000
I tillegg kommer verdien av den innsats som fagansvarlig og andre ved utdanningsinstitusjonene
yter.
IX
Innhold
Forord�� III
Sammendrag�� IV
Styringsgruppens vedtak��VII
Innhold�� X
1 Formål og bakgrunn��1
2 Intiativtakerne bak��2
2.1 Start Norge som motivasjons- og ressurskapasitet�� 2
2.2 NTNU Entrepreneurship Center og gjennomføring i Midt-Norge�� 2
3 Samfunnsøkonomisk nytte��3
4 Behov for nasjonalt løft��4
4.1 Behovet fra Start Norges side�� 4
4.2 Lokallagsundersøkelse�� 5
4.3 Simultant løft av Start Norge�� 5
5 Venture Cup i Norden��6
5.1 Sverige�� 6
5.2 Danmark�� 8
6 Observerte effekter av Venture Cup som kompetansegivende kurs��10
6.1 Undersøkelsesopplegg�� 10
6.2 Kvinner og Venture Cup�� 10
6.3 Bakgrunn før studiestart og valg av Venture Cup�� 11
6.4 Kompetansebehov som drivkraft for å delta�� 12
6.5 Langsiktige effekter etter endt utdanning�� 12
6.6 Oppsummering�� 14
7 Venture Cup som kurs��15
7.1 Læringsmål for Venture Cup som kurs�� 15
7.2 Kursinnhold�� 16
7.3 Kursgjennomføring�� 16
8 Forslag til organisering av Venture Cup��18
8.1 Hovedidé bak organiseringen�� 18
8.2 Oppgaver for Nasjonalt kompetanseog servicesenter�� 19
8.3 Oppgaver for Start Norge�� 20
8.4 Samarbeidspartnere for Venture Cup�� 21
8.5 Nasjonal og lokal styringskomité�� 23
9 Ressursbehov og finansiering��24
9.1 Lokalt ressursbehov�� 24
9.2 Ressursbehov Start Norge�� 24
9.3 Ressursbehov nasjonalt kompetanseog servicesenter�� 25
9.4 Verdien av frivillig innsats�� 25
9.5 Finansiering�� 26
X
1 Formål og bakgrunn
Start Norge har i samarbeid med NTNU Entrepreneurship Center (NEC) tatt initiativet til
et nasjonalt løft av Venture Cup (VC) med følgende formål:
Introdusere VC som valgbart kompetansegivende kurs i entreprenørskap innen høyere utdanning.
Undervisningstilbudet bør bli tilgjengelig for de
fleste studieprogram. Dette gir mulighet til å generere mange typer forretningsideer og etablere
tverrfaglige studentgrupper ved utarbeidelse
av forretningsplan. Et annet viktig formål med
initiativet er å etablere et godt og tett samarbeid
mellom fagmiljøene på undervisningsinstitusjonene og det lokale Start-lag. Dermed drar en
fordel av den entusiasme, motiverende effekt og
frivillig innsats som Start-lagene representerer
for å fremme interessen for entreprenørskap.
Hovedmålet for læringen er:
Tilføre instrumentell kunnskap som gjør at det
å starte og lede bedrift anses av studentene for
både å være en overkommelig oppgave og en attraktiv karrierevei.
Ved at høyt utdannet ungdom både blir motivert og har den nødvendige kompetanse vil
muligheten for at antallet nystartede bedrifter
med vekstpotensiale økes.
Prosjektet har tatt som premiss at entreprenørskap nå er innført i en eller annen sammenheng
og omfang ved en rekke høgere undervisningsinstitusjoner (se NIFU rapport 17/2011).
Dette gjør at man de fleste steder allerede har en
kompetanse og et opplegg å bygge på.
føring, kontinuitet og utvikling av aktiviteter i
organisasjonen. Videre ser Start Norge behovet
for en faglig utvikling av VC og kompetanseheving i organisasjonen, og ønsker derfor at det
etableres et nasjonalt kompetanseog servicesenter for VC ved NEC som kan ivareta dette
behovet.
Som en vil se blir VC organisert og gjennomført
annerledes i Danmark og Sverige enn i Norge i
dag. I disse landene er aktiviteten godt separert
fra undervisningsinstitusjonene organisatorisk
og deltakelse gir ikke studiepoeng. Vi foreslår at
det i Norge er integrert i studieprogrammer og
at aktiviteten drives i nært samspill mellom studenter, fagstab og eksisterende samarbeidspartnere.
Mens en i Danmark og Sverige synliggjør resultater i form av etablerte bedrifter innenfra programmet vil vi i Norge vektlegge utvikling av
kompetente og motiverte studenter som anser
det å starte bedrift som en attraktiv karrierevei.
Vi vil vektlegge de langsiktige effekter og resultater i lys av hvor stor andel av de som deltok
på VC som etter endt utdanning og opparbeidet erfaring starter bedrifter eller er involvert
i nyskapingsarbeid. I tillegg kan man selvsagt
registrere omsetning og sysselsetting knyttet til
deltakere. Å utvikle kompetente og motiverte
entreprenører er hovedmålet.
Start-organisasjonen nasjonalt og lokalt drives
av medlemmer valgt for ett år av gangen. Dette
gjør at det er vanskelig å sikre erfaringsover1
2 Intiativtakerne bak
2.1 Start Norge som motivasjons- og
ressurskapasitet
2.2 NTNU Entrepreneurship Center
og gjennomføring i Midt-Norge
Start Norge er en studentorganisasjon som jobber for å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter i Norge. Dette gjøres
gjennom ulike aktiviteter i lokallag ved utdanningsinstitusjonene. Start Norge er representert
ved alle universitetene og mange av høyskolene,
og har til sammen 18 lokale avdelinger. Om lag
300 studenter legger frivillig ned en betydelig
innsats ved siden av studiet. Blant aktivitetene som gjennomføres hvert år er forretningsplankonkurransen VC.
Ved NTNU Entrepreneurship Center (NEC) og
Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU ble det allerede i 1979 startet
undervisning og forskning innen entreprenørskap. Ved det samlede fagmiljøet arbeider det
til sammen 15 personer med entreprenørskap.
Fagmiljøet er i dag et av Europas største og
har en omfattende faglig aktivitet innen entreprenørskap. Et særpreg er at det i tillegg til
undervisningstilbud, fra introduksjonskurs
til master-og Ph.D.‐utdanning, eksisterer en
omfattende mulighet for studenter til å delta
på reelle oppstartprosjekter, og fagmiljøet har
siden 1982 bidratt til å få i gang ca. 400 teknologibaserte bedrifter.
Det er de lokale Start-lagene som er selve grunnmuren i Start-organisasjonen og en framtidig styrking og utvikling må derfor skje på det
lokale plan. Men Start Norge ser at studentenes
deltakelse på VC, undervisningstilbudet og
kvaliteten på de forretningsplanene som leveres varierer sterkt mellom region Midt-Norge
på den ene siden og de andre regionene som
er Nord-Norge, Sør-Vestlandet, Østlandet og
Oslo. Midt-Norge får fram like mange forretningsplaner som resten av landet til sammen
og kvaliteten på planene er gjennomgående
høyere. Det kommer til syne i de nasjonale finalene hvor region Midt-Norge har gått til topps i
5 av de siste 6 år.
2
I Midt-Norge har NEC bidratt til at VC er blitt
et kompetansegivende kurs på 7,5 studiepoeng
i alle de høyere utdanningsinstitusjonene. Dette
har innbefattet at studentene ved siden av forelesningen i entreprenørskap har fått veiledning og
tilbakemelding på sine forretningsplaner. Samtidig er det utviklet et tett samarbeid med lokale
Start-avdelinger. Disse har stått for det praktiske rundt markedsføring av VC, motivasjon
av studenter og gjennomføring av lokale finaler.
Dette samarbeidet har ført til stor deltakelse og
høy kvalitet på de forretningsplanene som er utviklet. Det er dette opplegget Start Norge med
sine lokale avdelinger ønsker skal bli et tilbud
ved alle læresteder utenfor Midt-Norge.
3 Samfunnsøkonomisk nytte
Det har siden begynnelsen av 1980-tallet blitt
bygget ut et omfattende apparat på kommune-,
fylkes- og nasjonalt nivå for å styrke næringsutvikling. Det har i samme periode ikke vært
samme fokus på hva det vil si å rekruttere og
utdanne profesjonelle aktører som både er motivert og har den nødvendige instrumentelle
kunnskap for å starte og utvikle bedrifter med
vekstpotensiale. Undersøkelsen gjort ved NEC i
de samme 40 kommuner i 80- og 90-årene viste
at tilgang på profesjonelle aktører var suverent
den største flaskehalsen for næringsutvikling.
Det er indikasjoner på at dette forholdet ikke
har endret seg vesentlig.
Det har imidlertid kommet et økt tilbud av
undervisning i entreprenørskap ved de høyere
utdanningsinstitusjonene i Norge (Se NIFO
rapport 17.2011). Det synes imidlertid som at
mye av undervisningstilbudet handler om viktigheten av entreprenørskap i samfunnet og
om entreprenørens personlige egenskaper. Videre bærere fagene preg av å være undervisning i tradisjonelle emner innen økonomiske/
administrative fag gjeldende for bedrifter som
for lengst er i driftsfase. De særlige utfordringer
en står ovenfor ved start og utvikling av foretak
er mindre vektlagt. Videre er tilbudet oftest gitt
til studenter interessert i økonomiske/administrative fag, og ofte som spesialisering innen en
slik fagretning.
kunnskap som gjør at start og utvikling av foretak av studentene føles som en overkommelig
oppgave.
I Midt-Norge deltar nå kvinnelige studenter
minst like sterkt som mannlige studenter på
de undervisningstilbud en har innen start og
utvikling av foretak. Vi ser også at stadig flere
er med på initiativ for å kommersialisere ideer.
Instrumentell kunnskap i start og utvikling av
foretak antas å gi følelse av trygghet og overkommelighet ovenfor en slik oppgave. Dermed
blir det attraktivt å delta med sikte på fremtidig
karriere.
Økt profesjonalitet blant aktører som ønsker å
starte og utvikle bedrifter vil redusere behovet
for ressurser til et stort offentlig hjelpeapparat for nyskaping på alle nivåer. Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv må det antas at det
er mer effektivt at ledige ressurser går til aktørene på den økonomiske arena enn til hjelpeapparatet. Men det betinger at aktørene gjennomgående blir mer profesjonelle. Kunnskap
om start og utvikling av foretak er også svært
nyttig kompetanse som kan anvendes ved utvikling av ny virksomhet i eksisterende foretak
og dermed bidra til å fornye den eksisterende
bedriftsportefølje.
Men ser en på utdanningsbakgrunnen til de
som starter bedrifter med et visst vekstpotensiale, er det overvekt av en teknisk/naturvitenskapelige utdannings-bakgrunn.
Nasjonalt løft VC ønsker å supplere det som
allerede er på gang av undervisning ved at
det fanges opp en bredere studentgruppe. Videre at det settes større fokus på instrumentell
3
4 Behov for nasjonalt løft
4.1 Behovet fra Start Norges side
I 2011 gjorde ledelsen i Start Norge en helhetlig
analyse av VC. Resultatet av analysen viste at
VC var modent for et løft. Den viktigste observasjonen var følgene av at det er vesentlige
forskjeller på gjennomføringsmåte mellom
Midt-Norge og resten av landet.
Gjennomføring i Midt-Norge
I Midt-Norge har NTNU Entrepreneurship Center bidratt til at VC er blitt et kompetansegivende kurs på 7,5 studiepoeng i alle
de høyere utdanningsinstitusjonene. Dette har
innbefattet at studentene ved siden av forelesningen i entreprenørskap har fått veiledning og
tilbakemelding på sine forretningsplaner. Samtidig er det utviklet et tett samarbeid med lokale
Start-avdelinger. Disse har stått for det praktiske rundt markedsføring av VC, motivasjon
av studenter og gjennomføring av lokale finaler.
Dette samarbeidet har ført til stor deltakelse og
høy kvalitet på de forretningsplanene som er utviklet.
4
Gjennomføring i resten av landet
I andre deler av landet gjennomføres VC selvstendig av Start Norges lokallag. Studentene ved
lokallagene sørger for finansiering, markedsføring, innsamling av forretningsplaner og en
evaluering av disse. I de fleste tilfeller involveres
også lokalt næringsliv i evalueringsarbeidet. En
har imidlertid savnet involveringen av fagstaben ved utdanningsinstitusjonene.
I tillegg gjennomføres det både lokale og regionale finaler, hvor samarbeidet foregår på tvers av
Start-lokallagene. Hver høst arrangeres det også
en nasjonal finale i regi av Start Norge. Dette er
et arrangement som tradisjonelt sett har høstet
oppmerksomhet fra både norsk næringsliv og
presse.
Forskjellene i gjennomføringsmåte har altså resultert i sterkt varierende kvalitet på forretningsplanene fra de ulike delene av landet. Dette
kommer godt til syne i de nasjonale finalene,
hvor bidrag fra region Midt-Norge har gått til
topps de siste 6 år. I tillegg til at forretningsplanene jevnt over er av høyere kvalitet, er det
også langt flere bidrag fra Midt-Norge. I 2011
hadde halvparten av alle bidrag på nasjonalt
plan opprinnelse fra Midt-Norge.
Utfordringer med kontinuitet
Medlemmene i Start Norge sitter i sine verv for
ett år av gangen, og det er således stor utskifting av medlemmer. Denne utskiftingen fører til
at det er vanskelig å opprettholde kontinuitet
og erfaringer. For å heve VC til et nytt nivå, er
det behov for en sikring av erfaringer, faglig utvikling og ivaretakelse av kontinuiteten.
På grunn av at Start Norge skal fortsette å være
en studentorganisasjon drevet på frivillig basis,
ser en for seg at det kan være hensiktsmessig at
denne funksjonen ivaretas gjennom et nasjonalt kompetanseog servicesenter som ikke er
drevet av Start Norge.
4.2 Lokallagsundersøkelse
I forbindelse med det nasjonalt løftet er det gjennomført en undersøkelse blant alle lokallagene i
Start Norge. Bakgrunnen for undersøkelsen har
vært å avdekke de ulike lokallagenes ønsker og
behov for å få innført VC som valgbart kompetansegivende kurs. Nedenfor følger en kort
oppsummering av resultatene.
▶ 100% av de spurte var positiv til initativet i
sin helhet.
Flere kommenterer at VC som fag vil bidra til at
flere studenter vil bli inspirert og motivert til å
starte bedrifter.
▶ 100% av de spurte ønsket at VC ble tilbudt
som kurs ved de respektive utdanningsinstitusjoner.
▶ 100% av de spurte svarte at det ved deres utdanningsinstitusjon eksisterte et kurs som allerede dekket en del av temaene. 47% svarte at
de fleste temaene er dekket, mens de resterende
sa at temaene var utilstrekkelig dekket. Det
var dessuten ingen av fagene som dekket alle
temaene i VCs fagplan.
retningsplaner ved de fleste utdanningsinstitusjoner, kommer halvparten av bidragene i VC
nasjonalt sett fra Midt-Norge.
▶ 53% av de spurte svarte at det i forbindelse
med arbeidet med forretningsplan også gis
tilstrekkelig veiledning fra fagpersoner ved utdanningsinstitusjonene.
Vi merker oss også her at selv om det gis veiledning er kvaliteten på bidragene fra Midt-Norge
av en høyere standard.
▶ 29% av studentene som arbeidet med forretningsplan fikk tilstrekkelig veiledning fra
næringslivet.
Det er et mål at det i forbindelse med VC skal
være veiledere fra næringslivet for alle deltakende forretningsplaner.
▶ 58% av dagens kurstilbud var forbeholdt ett
eller et fåtall studieprogrammer.
VC som kompetansegivende kurs vil være åpent
for studenter fra alle studieprogrammer.
4.3 Simultant løft av Start Norge
Gjennom et løft av VC vil man få en vesentlig
forbedring av utdanningstilbudet innenfor entreprenørskap i Norge. For at Start Norges lokallag på en bedre måte skal følge opp VC og samarbeidet med utdanningsinstitusjonene, ser
man også et behov for å gjennomføre et internt
løft av organisasjonen Start Norge. Dette løftet
vil foregå parallellt med det nasjonale løftet av
VC.
▶ Ved 87% av institusjonene som tilbød lignende
kurs var det i tilknytning til forelesningen også
arbeid med forretningsplan.
Vi merker oss at selv om det arbeides med for5
5 Venture Cup i Norden
I Norden er det Sverige og Danmark som har
de største miljøene rundt VC. Dette kapittelet
vil gi en kort oppsummering av konkurransen
i begge landene.
5.1 Sverige
I Sverige er VC er en veletablert praksis og et
etablert begrep som eksisterer over hele landet.
Konkurransen har pågått siden 1998. Hittil har
over 12 000 forretningsplaner blitt behandlet og av disse har 32% prosent utviklet seg til
levedyktige bedrifter. Hvert år får de inn rundt
1000 forretningsideer.
Formål og målgruppe
VC sin oppgave er å oppmuntre studenter og
forskere, samt akademikere i næringslivet til
å utvikle sine innovative forretningsideer til
selskaper. Målet er at prosjektene, etter å ha deltatt i VC, er klare for å utvikle seg videre.
Man kan delta med alle typer ideer, men man
ønsker å oppmuntre og belønne nyskapende
ideer som har stort vekstpotensial. Det er et
fokus på å øke interessen for entreprenørskap,
men fremfor alt er formålet å bidra til økt
kvalitet i forretningsplanene, og dermed forsterke selskapets mulighet til å lykkes.
En av de viktigste funksjonene VC har er å inspirere folk med ideer og prosjekter i en tidlig
fase til å ta skrittet fullt ut og komme i gang.
Konkurransen
VC arrangeres på alle universiteter og de fleste
høyskoler i Sverige. Konkurransen er åpen for
alle, men det rettes hovedfokus mot studenter
og akademia. Organisasjonen jobber svært nær
de største universitetene i Sverige, som ofte er
representert i møter og i styrene.
6
De har et nettverk på rundt 100 personer fra
akademia og næringsliv som frivillig stiller opp
som veiledere, forelesere og jury-medlemmer.
Selve konkurransen er delt i fire deler. Tre regionale og en nasjonal finale. De tre regionale
delene er (1) forretningside, (2) utkast til forretningsplan og (3) forretningsplan. De regionale
konkurransene starter med et kick-off i begynnelsen av oktober og avsluttes med finale i begynnelsen av mai, som er åpne for alle. Man kan
melde seg på konkurransen både i del 1 og 2.
De beste bidragene fra hver region går til slutt
videre til en nasjonal finale i juni.
Juryen gir en profesjonell tilbakemelding etter
hver del av konkurransen som gir deltakerne
gode tips til forbedring.
Organisasjonen
VC Sverige drives av fire separate juridiske enheter som har ansvar for hver sin region: VC
Nord, VC Syd, VC Vest og VC Øst. Hver region
har et eget styre bestående av representanter fra
VC og samarbeidspartnere. Det operative arbeidet i hver region utføres av en prosjektgruppe
på tre til seks fulltidsansatte personer.
Våren 2002 etablerte de en sentral stiftelse kalt
VC Sverige. Formålet med stiftelsen er å øke
samordning mellom de fire regionene for å effektivisere organisasjonene og kvalitetssikre
merkevaren. Målet er å øke sentraliseringen
uten å miste den viktige lokale tilhørigheten.
Stiftelsens styre består av lederen i hver av de
fire regionene og én representant fra McKinsey
& Company. Stiftelsens styre er ansvarlig for
overordnede strategiske spørsmål og forvaltning av merkevaren VC. Det operative arbeidet
er fordelt mellom de fire regionene.
Den sentrale stiftelsen har med tiden fått flere
oppgaver som å styrke samarbeid, ha oversikt
over alumni og administrere nettstedet venturecup.se.
De oppretter nasjonale arbeidsgrupper som er
satt sammen av personer fra hver region når
det er behov for et spesielt fokus. Disse arbeidsgruppene kan jobbe med alt fra markedsføring
og undervisning til utvikling av selve konkurransen. Arbeidsgruppene har regelmessige konferansesamtaler og møtes et par ganger i året.
Hele organisasjonen møtes to ganger i året på
en felles kick-off.
Den nasjonale stiftelsen har de siste to årene fått
en økt rolle og funksjon. Regionene har identifisert viktige nasjonale områder som bør administreres fra et nasjonalt nivå.
Oppfølging av deltakere
VC Sverige har nå vært arrangert 13 år på rad
og mer enn 12 000 forretningsideer har deltatt.
Flere selskaper har allerede vært svært vellykket.
Mest kjent er trolig LensWay som er Europas
største forhandler av kontaktlinser på nett. De
har alene en omsetning på rundt 500 millioner
og 150 fulltidsansatte.
For å finne ut hva som har skjedd med deltakerne har man fått gjennomført en undersøkelse
av Karl Adam Bonnier Foundation. Resultatene
viste at:
»»VC er et kostnadseffektivt virkemiddel for
å stimulere til kunnskapsintensiv entreprenørskap og bedriftsetablering.
»»Gir en positiv effekt på entreprenørielle
holdninger og læring.
»»Styrker som deltakerne fremhever er:
tilbakemeldingene, nettverket av kontakter,
mental støtte, inspirasjon og selvtillit.
VC Sverige er finansiert av rundt 100 partnere,
bestående av alle store universiteter, nasjonale
myndigheter (ALMI, NUTEK, VINNOVA og
Energy Agency), private bedrifter (f.eks Awapatent, BMW, Innovasjon Capital, McKinsey,
Volvo, PWC, SEB) samt organisasjoner, stiftelser og fond.
I og med at den sentrale stiftelsen har fått flere
oppgaver de siste årene, har den derfor fått sin
egen økonomi, men fremdeles ingen ansatte.
Alle ressurser er i regionene. Sverige (de fire regionene og stiftelsen) har et budsjett på rundt
15 millioner, hvorav ca. 5 millioner fra offentlige etater.
Samarbeid med Ungt Entreprenørskap
Ifølge VC Sverige har Young Enterprise begynt
å etablere seg i høyere utdanning nå. De har
ikke noen klar plan for hvordan samarbeidet
skal se ut.
Venture Cup fremover
VC i Sverige har fokus på stadig å være i utvikling. Men kjernen er den samme: å lage en
breddekonkurranse og en læringsprosess som
skal ha nær kontakt med akademia.
De siste årene har man sett en økt tilstrømning
utenfor akademia, men de fleste deltakerne har
fortsatt en akademisk bakgrunn. Studier har
også vist at det er i kunnskapsintensiv entreprenørskap de har sin styrke.
Fokuset er de siste årene flyttet mer sentralt enn
tidligere og man tror at denne utviklingen med
fordel kan fortsette. Sverige ser stort utbytte av å
sentralisere flere prosesser. På sikt vil dette også
bety faste ansatte i den nasjonale stiftelsen. Man
vil også gjøre et forsøk på å lage like premier og
priser i de forskjellige regionene, noe det ikke
er i dag.
»»32 prosent har etablert selskap (ca. 4300).
Disse selskapene sysselsetter mer enn 11
500 heltidsansatte.
Finansiering
7
5.2 Danmark
Danmark har hatt VC siden 2000. De legger stor
vekt på å være selvstendige og i stand til å sette
deltakerne i kontakt med riktig nettverk. Hvert
år deles det ut 600 000 DKR i premiepenger til
de idéene som har best vekstpotensial.
Hvert år deltar ca. 400 lag med forretningsplaner og til nå har man bekreftet 174 oppstarter
med en samlet årlig omsetning på rundt 600
millioner.
Formål og målgruppe
Kravet for å være med på VC i Danmark er at
minst en person på hvert team må være tilknyttet et universitet. Teknisk sett vil dette også si
at professorer kan delta uten studenter på sitt
team.
Hovedmålet med VC i Danmark er å skape flere
vekstbedrifter som igjen kan bidra til sterkere
økonomi og flere skapte arbeidsplasser. Dette
gjør man ved å fremheve de beste ideene. Selv
sier de: ”VC er en konkurranse, og da handler
det om å finne de beste. Det finnes mange tilbud
som retter seg mot bredden av studentene, men
få tilbud som hjelper de flinkeste i å bli suksessfulle.”
Ved siden av hovedmålet brukes det en god del
ressurser på å forelese for studentene. Men det
er ingen ordning hvor studentene får studiepoeng for dette. VC Danmark har fokusert på å
distansere læringsopplegget fra lærestedene for
å skape et separate læringsopplegg for studentene som ikke avhenger av universitetene. 20
000 - 25 000 studenter er på forelesninger hvert
år.
Konkurransen
VC arrangeres på syv av åtte universiteter i
Danmark. Organisasjonen VC har et godt samarbeid med universitetene og legger mye vekt
på å ha god kontakt med professorene på hvert
enkelt universitet. Selve konkurransen arrangeres ellers uavhengig av universitetene. VC
Danmark må stå for markedsføring av konkurransen selv og bruker ikke fagfolk fra utdan8
ningsinstitusjonene i juryen. Tanken bak dette
er at studenter har god tilgang på fagressurser
gjennom universitetene, men ikke andre gründere og rådgivere. Dette er nyttige ressurser de
får gjennom VC.
Selve konkurransen er delt i to. Først en idékonkurranse og deretter en startup-konkurranse. Det konkurreres i fem kategorier, hvor
det til slutt kåres en vinner i hver kategori. Til
slutt velges én hovedvinner på finaledagen. VC
Danmark har med hell tatt i bruk SMS-avstemming fra publikum under finalen og bruker
dette bl.a. til å gi en egen publikumspris.
I tillegg til en pengesum får vinnerne tilgang
til rådgivning fra patentbyrå, økonomer og jurister. Enkelte vinnere får tilbud om inkubatorplass eller Connect springbrett.
Alle bidrag i konkurransen går gjennom en sentral pre-screening hvor ansatte i VC gir forretningsplanen en karakter fra 1 til 10. De bidragene som får 1 eller 2 går ikke videre. De andre
bidragene sendes ut til flere juryer (totalt ca 140
forretningsplaner hvert år). Det legges vekt på
at alle juryene skal få noen bra og noen dårlige
forretningsplaner så man vet hvor nivået ligger.
Juryene rangerer så disse forretningsplanene
basert på gitte kriterier.
Av disse velges det ut 40 finalister fordelt på 4
kategorier (10 i hver). Disse 40 får bli med på et
treningsprogram hvor det bl.a. er stort fokus på
pitching.
Totalt sitter VC Danmark på et nettverk med
over 200 jurymedlemmer og rådgivere.
Organisasjonen
VC Danmark er delt opp i fem regioner. I tillegg
til et nasjonalt overordnet nivå. Fire av fem regioner inneholder ett universitet. København
har tre universiteter, noe som resulterer i at VC
er tilstede på totalt syv av åtte universiteter i
Danmark.
Det er 3 ansatte i København og 2 ansatte i hver
av de fire andre regionene, totalt 11 personer.
I tillegg har VC Danmark en ganske stor sentral organisasjon med ytterligere 11 ansatte. VC
Danmark har dermed totalt 22 ansatte, hvorav
seks er fulltidsansatte og resten er deltidsansatte
studenter.
sine arrangementer og har også etablert et advisory board for seg selv med utvalgte dyktige
deltakere fra VC.
Hver av regionene har ansvar for markedsføring
av konkurransen, skape nettverk i sin region,
jobbe mot lokale politikere og firmaer, samt
jobbe for å skaffe lokale sponsorer. Regionene
har ikke styringskomiteer eller eget styre, men
anbefales å ha et lite advisory board.
Finansiering
VC Danmark omsetter for ca. 5,5 millioner
hvert år. Private sponsorer står for ca. 12 % av
dette. Hvert universitet betaler 250 000 kroner
for å ha VC hos seg. I tillegg søker de hvert år
om midler fra EU og får en liten bi-inntekt gjennom salg av konsulenttjenester ifm. gjennomføring av arrangementer for andre. Resten, ca.
20 %, blir finansiert direkte fra staten.
Den sentrale organisasjonen skal legge langsiktige strategier, følge opp nasjonale funksjoner
som presse, markedsføring, web-sider og sosiale
medier. I tillegg står den sentrale organisasjonen
for å lage budsjetter og sikre finansiering. De
står også for det faglige innholdet og er ansvarlige for å holde forelesninger og pitch-trening.
Naturlig nok fungerer også det nasjonale leddet
som et support-ledd for regionene ved behov.
Organisasjonen har nasjonale møter minst tre
ganger i året hvor alle møtes og får opplæring.
I tillegg har man telefonmøter med oppdateringer fra regionene og nasjonalt hold minst hver
fjerde uke.
Oppfølging av deltakere
Alle deltakere blir lagret i en sentral database.
Dog viser det seg vanskelig å sikre konkrete tall
på hva som har skjedd videre med deltakerne.
I 2011 gjorde VC Danmark en undersøkelse
blant gamle deltakere. Spørreundersøkelsen ble
sendt ut til 1500 personer, og basert på rundt
400 tilbakemeldinger fikk man følgende interessante tall:
»»174 bekreftede oppstarter
»»Skapt 1100 arbeidsplasser
»»Skaffet over 300 millioner investeringskroner asdasdasdads
»»500-600 millioner i samlet årlig omsetning
Tallene er uten den største suksessen i VC
Danmark som ble solgt til Britiske Lovefilm
for noen år tilbake. Hele rapporten etter spørreundersøkelsen er ikke ferdig, men vil bli
tilgjengelig i løpet av første halvdel av 2012.
Samarbeid med Ungt Entreprenørskap
Young Enterprises i Danmark er kun aktive på
høyskoler og ikke på universiteter. Derfor er det
ikke noe konkret samarbeid rundt avviklingen
av VC. Organisasjonene har ellers jevnlig kontakt.
Venture Cup fremover
Grunnet økonomisk nedgang og stadig strammere budsjett hos universitetene ser VC Danmark at de må forberede seg på at finansieringen fra universitetene vil bli redusert. De har
valgt å separere seg noe fra universitetene rent
faglig for å sikre at dette ikke går ut over selve
initiativet.
VC Danmark har gjort mange endringer for å
komme dit de er i dag, og ser at modellen de har
nå fungerer godt. De skulle meget gjerne hatt
tilgang til frivillige studenter slik vi har i Norge,
men ser ikke noen umiddelbar mulighet for
dette.
Av konkrete ting de ønsker å gjennomføre i
tiden fremover uthever de spesielt en Nordisk
Finale for VC. Det er ikke noe spesielt ønske
om at denne skal arrangeres i Danmark, men
man ser at dette kunne styrket merkevaren betraktelig og gitt mulighet for å måle nivåene i de
nordiske landene opp imot hverandre.
VC Danmark inviterer tidligere deltakere på
9
6 Observerte effekter av Venture Cup
som kompetansegivende kurs
6.1 Undersøkelsesopplegg
6.2 Kvinner og Venture Cup
VC i Midt-Norge har siden 2006 blitt gjennomført som kompetansegivende kurs. I tillegg har
studentene konkurrert om premier både lokalt,
nasjonalt og internasjonalt. Det siste er på Venture Labs Investment Competition, et uoffisielt
verdensmesterskap ved University of Texas,
Austin, USA. Dette har vært en viktig inspirasjonsskilde også for fagstaben ved NTNU som
har vært tilstede. En har da fått klart for seg hva
internasjonal standard er for å utvikle en forretningsidé til en god komersiell plan.
Tabell 1 viser kjønnsfordeling i prosent blant
de som deltok og ikke deltok på VC i perioden
2006-2011.
Spørsmålet som utredes i dette avsnittet er
hvilken effekt det har hatt på studentene som
har deltatt på VC.
Prosentandelen blant de som ikke deltok på
VC avspeiler kjønnsfordelingen i sivilingeniørstudiet. Dermed ser vi at for perioden som
helhet har de kvinnelige studentene vært ca.
40% underrepresentert. Men de siste to til tre
årene har vi sett en endring i dette.
For å isolere effekten av å delta på VC har vi valgt å gjøre en undersøkelse blant mastergradsstudentene ved NTNU innen sivilingeniørstudiet
for perioden 2006 til 2011. Da har vi studenter med noenlunde like bakgrunn. For å kontrollere effektene har vi i tillegg til de som har
deltatt på VC også gjort en undersøkelse blant
en kontrollgruppe fra den samme perioden som
ikke har deltatt på VC.
Vi sendte ut spørreskjema til 293 som hadde
deltatt på VC i perioden, og fikk 113 svar, noe
som tilsvarer 47% respons. Samtidig sendt vi
ut ca. 6000 skjema til de som ikke hadde deltatt
på VC, via NTNUs alumniforening og fikk 580
svar, dvs ca. 10%.
Antallet svar er såpas stort at det skulle være et
godt grunnlag for å vurdere effekter. Det er ikke
noen spesiell grunn til å anta at de som har svart
ikke er representative for populasjonen.
10
Kjønn
Deltok på VC
Deltok ikke på VC
Kvinner
16%
28%
Menn
84%
72%
Tabell 1: Kjønnsfordeling for deltakere VC.
Vi ser at de siste årene er de kvinnelige studentene like godt representert som de mannlige
studentene. Dette reflekterer seg også i søkingen til studieprogrammene Industriell økonomi
og teknologiledelse og NTNUs entreprenørskole (mastergradsstudium i entreprenørskap).
Hva denne endringen skyldes er ikke åpenbar.
Det kan være flere faktorer av betydning. En
av disse kan være at vi i de siste årene har fått
flere tilfeller hvor kvinnelige studenter har stått
i spissen for prosjekter som har vunnet priser,
som er blitt mye omtalt i media og som ser ut
til å bli suksesser. En annen faktor er at det etter
hvert har blitt kjent at det å utvikle en forretningsidé til en kommersiell plan, for så å starte
opp er et kunnskapsområde som kan læres. For
den som har denne kunnskap blir det å starte og
utvikle en bedrift sett på som en overkommelig
oppgave og en interessant karrierevei. Kunnskapsbasert trygghet om kring oppgaven har økt
interessen for entreprenørskap og bedriftsstart
som karrierevei for kvinner. Vi skal nedenfor
vise at det ser ut til å være en sammenheng mellom kunnskap, holdninger og faktisk involvering i nyskaping og bedriftsstart.
6.3 Bakgrunn før studiestart og valg av
Venture Cup
Vi vil her se på om oppvekstmiljø, arbeidserfaring og undervisningstilbud på ungdoms- og videregående skole kan sees i lys av valg VC.
Hva betyr det for eksempel å vokse opp i en
familie hvor noen av foreldrene har vært selvstendige næringsdrivende? Tabell 2 viser fordelingen av VC-deltakerenes foreldrebakgrunn.
Generelt kan man si at blant mastergradsstudentene i teknologi er det høy andel av studentene som er vokst opp i familier hvor foreldrene
har vært selvstendig næringsdrivende.
En må se tallet på bakgrunn av at bare ca. 9% av
arbeidsstyrken i dag er selvstendig næringsdrivende. Samtidig ser vi at 10% flere av de som er
med på VC kom fra familier hvor foreldrene har
vært selvstendig næringsdrivende.
Ellers kan det være av interesse å se på om vi
kan spore noen forskjeller tilbake til undervisningen på ungdoms- og videregående skole og
arbeidserfaring i denne perioden.
Følgende spørsmål ble stilt: Har du vært involvert i følgende i løpet av ungdoms- eller videregående skole? Svarene er gjengitt i tabell 3
nedenfor.
Her ser vi at det er noen faktorer med forskjell
fra 7-10% som skiller seg ut for de som valgte å
delta på VC.
Disse er innslaget av entreprenørskapsfag og
fag i økonomi og administrasjon, og de som har
sommer- eller deltidsjobb i privat næring. Derimot ser vi at blant de som ikke deltok i VC
var det flere som hadde prosjektarbeid i team
og som hadde sommerjobb eller deltidsjobb i
offentlig sektor.
Vi ventet i utgangspunktet at deltakelse i Ungt
Entreprenørskaps programmer (elev- eller ungdomsbedrift) hadde langt støtte betydning.
Men som vi ser synes effekten av dette å være
mindre enn de faktorer som er nevnt tidligere.
Skal vi oppsummere var det ingen dramatisk
forskjell mellom de som deltok på VC og de
som ikke deltok når det gjelder oppvekstmiljø,
fag i ungdoms- og videregående skole og arbeidserfaring. Men det er en tendens til at et
visst grunnlag legges før studentene påbegynner studie.
Hvilken familie studentene er født inn i er lite å
gjøre noe med. Men innslaget av entreprenørskapsfag, økonomiske og administrative fag
samt tilbud av sommerjobb/deltidsjobb i det
private næringsliv kan man gjøre noe med.
Foreldrebakgrunn
Deltok på VC
Deltok ikke på VC
Selvstendig næringsdrivende
49%
39%
Ikke selvstendig næringsdrivende
51%
61%
Involvering
Deltok på VC
Deltok ikke på VC
UE: Elev- eller ungdomsbedrift
10%
5%
Entreprenørskapsfag, økonomi eller administrasjon
28%
19%
Prosjektarbeid i team på omfattende prosjekter
36%
39%
Sommerjobb/deltidsjobb i privat næringsliv
89%
82%
Sommerjobb/deltidsjobb i offentlig virksomhet
31%
41%
Tabell 2: Andel med foreldre som selvstendig næringsdrivende.
Tabell 3: Involvering på ungdoms- og videregående skole.
11
Innslaget av elev- og ungdomsbedrift og prosjektfag, som er noe av det Ungt Entreprenøskap
promoterer mest, kan være viktig for å gjøre
undervisningen attraktiv og dermed bidra til
at flere fullfører videregående skole. Men det
ser ikke ut som de som deltar på dette er særlig
overrepresentert blant de som velger VC som
kurs i sitt NTNU-studium.
6.4 Kompetansebehov som drivkraft
for å delta
Som motiv for å delta meldte 60% at de hadde
en forretningsidé de ønsket å utvikle. Hele 80%
meldte at de ønsket å lære om forretningsutvikling og det å starte bedrift. 73% meldte at
de lærte å utvikle et forretningskonsept til en
forretningsplan. Videre meldte 51% at de lærte
hvordan å utforme en forretningsmodell og
45% hvordan gjennomføre undersøkelser av
kundebehov, fastsette kundeverdi og markedspotensiale.
Det ble videre spurt om i hvilken grad også deltakelse på VC hadde andre effekter. Til dette
svarte 76% at de fikk lyst til å lære mer om å
starte bedrift, 53% svarte at de fikk lyst til å delta
på VC igjen. Hele 71% svarte at de fikk lyst til å
starte bedrift som resultat av å delta.
Deltakerne ble spurt om de etter deltakelse på
VC følte at det å utvikle en forretningsidé til en
bedrift ble sett på som en overkommelig oppgave. Tabell 4 viser fordelingen av holdninger.
Av tabell fremgår at hele 94% anså det å starte
bedrift som i noen grad til meget stor grad overkommelig etter å fullføre VC.
6.5 Langsiktige effekter etter endt
utdanning
I avsnittet ovenfor så vi på læringseffektene til
de som deltok på VC. I dette avsnittet skal vi se
på om det å delta har hatt noen langsiktige effekter som er forskjellig fra de som ikke deltok.
Det vil si vi sammenligner med kontrollgruppen.
Først skal vi se på i hvilken grad de to gruppene
har posisjonert seg forskjellig arbeidsmarkedet.
I tabell 5 nedenfor fremgår om de er ansatt i offentlig eller privat sektor.
Som vi ser har de som har deltatt på VC vesentlig mer tilbøyelighet til å arbeide i privat sektor. Videre arbeider 24% av de som har deltatt
på VC i bedrifter mindre enn 20 ansatte mens
tilsvarende tall i kontrollgruppen er 11%.
På spørsmål om de på arbeidsplassen er involvert i nyskaping enten som rådgiver eller aktør
rapporterte 67% av de som hadde deltatt på VC
at de hadde en slik involvering. Det tilsvarende
tall for kontrollgruppen var 32%.
På spørsmål om de alene eller sammen med andre har forsøkt å starte bedrift, fremgår svarene
Ansettelsessted
Deltok på VC
Deltok ikke på VC
Offentlig sektor
9%
21%
Privat sektor
91%
79%
Tabell 5: Fordeling mellom privat og offentlig sektor som arbeidssted.
Grad
Andel
I meget liten grad overkommelig
2%
I liten grad overkommelig
4%
I noen grad overkommelig
36%
I stor grad overkommelig
47%
I meget stor grad overkommelig
12%
Tabell 4: Starte bedrift som en overkommelig oppgave umiddelbart etter å ha gjennomført VC.
12
i tabell 6 under.
Vi ser at 60% av de som har deltatt på VC alene
eller sammen med andre har forsøkt å starte
bedrift. Det tilsvarende tall for de som ikke deltok var 18%.
Det ble også spurt i hvilken grad respondentene
i dag følte de hadde den innsikt som gjør at det
å utvikle en forretningsidé til en bedrift til en
overkommelig oppgave. Svarene er gjengitt i tabell 7 nedenfor.
hvilken grad de anser det som meget sannsynlig
at de kommer til å starte ny bedrift. Svarene er
gjengitt i tabell 8 nedenfor.
Vi ser at av de som deltok på VC anser 57% det
som sannsynlig at de vil vær med på å starte ny
bedrift mens det tilsvarende tall for de som ikke
deltok er 15%.
Vi ser at vurderingene av egen innsikt til å få
i gang næringsvirksomhet er vesentlig forskjellige i de to gruppene. 94% av de som deltok på
VC så på det som overkommelig, mens bare
48% i kontrollgruppen.
Dette reflekterer seg i svar på spørsmålet om i
Involvering
Deltok på VC Deltok ikke på VC
Nei, og jeg har ikke intensjoner om å etablere bedrift i nær fremtid
30%
69%
Nei, men jeg har intensjoner om å etablere bedrift i nær fremtid
10%
13%
Ja, jeg er involvert i et etableringsforsøk (ikke registrert foretak)
10%
2%
Ja, jeg eier bedrift som er etablert de siste 3 ½ år
24%
6%
Ja, jeg eier bedrift som er eldre enn 3 ½
11%
5%
Ja, men bedriften er lagt ned/kvittet seg med
14%
5%
Tabell 6: Involvering i start av bedrift.
Overkommelighet
Deltok på VC Deltok ikke på VC
I meget liten grad overkommelig
0%
19%
I liten grad overkommelig
6%
33%
I noen grad overkommelig
37%
34%
I stor grad overkommelig
34%
11%
I meget stor grad overkommelig
23%
3%
Tabell 7: Om innsikt i dag gjør start av bedrift til en overkommelig oppgave.
Sannsynlighet
Deltok på VC
Deltok ikke på VC
Sannsynlig i løpet av de neste to årene
11%
3%
En gang i fremtiden ut over to år
42%
12%
Tabell 8: Vurdering av sannsynlighet for fremtidig oppstart.
13
6.6 Oppsummering
Det hyppigste rapporterte motiv for å delta på
VC er ønsket om å lære forretningsutvikling.
Men samtidig ønsker også mange å delta fordi
de har en forretningsidé de vil utvikle. VC er et
introduksjonstilbud i forretningsutvikling og
mange ønsker etterpå å lære mer og over halvparten ønsket å være med en gang til.
Sammenlignet med en kontrollgruppe av
samme type studenter som ikke deltok ser vi en
del klare forskjeller. 60% av de som deltok hadde
i ettertid vært med på bedriftsstart mens det
tilsvarende tall fra kontrollgruppen var 18%. Når
det gjaldt fremtidige planer om start av bedrift
var forskjellen enda større. Som konklusjon kan
en si at deltakelse på VC får studentene styrket
ønsket om å starte og lede bedrift som karrierevei. Kompetansen VC gir forsterker deres tro på
at det er en overkommelig oppgave. Videre ser
vi at tre ganger så mange faktisk blir involvert
i nyskapingsarbeid etter endt utdanning. VC er
et kraftig virkemiddel for å rekruttere motiverte
og kvalifiserte entreprenører.
14
7 Venture Cup som kurs
7.1 Læringsmål for Venture Cup
som kurs
I handlingsplan Entreprenøskap i utdanningen
2009-2014 presenteres følgende læringsmål vist
i figuren nedenfor.
Figur hentet fra handlingsplan “Entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole
til høyere utdanning 2009–2014”, utgitt av KD, KRD og NHD.
Med referanse til denne figuren er hovedfokus
og læringsmål for VC å lære kunnskap og ferdigheter om forretningsutvikling og nyskapingsprosessen. For de som studerer økonomiskeog administrative fag kan også VC styrke dem
faglig innen deres hovedfelt. Dette gjelder imidlertid ikke de som studerer teknologi og naturvitenskap, medisin etc. Når det gjelder å utvikle
personlige egenskap og holdninger vil VC som
kurs generelt stimulere de egenskaper som er
nevnt til venstre i figuren. Men en vil særlig
påvirke at å samarbeide i tverrfaglige team utvikler samarbeidsevne og sosiale ferdigheter.
Vi har formulert hovedmålet for læringen som
følger:
Tilføre instrumentell kunnskap som gjør at
det å starte og lede bedrift anses av studentene for både å være en overkommelig oppgave, og en attraktiv karrierevei.
Det å starte en bedrift kan være så enkelt som
å registrere et enkeltpersonsforetak i Brønnøysundregistrene. Som nevnt foran, den samfunnsøkonomiske nytte blir større hvis økt instrumentell kunnskap fører til økt frekvens i
start av foretak med vekstpotensiale.
15
7.2 Kursinnhold
Ved NEC har man funnet at følgende emner er
sentrale for studenten å få kjennskap til:
»»Forretningsplanens formål og oppbygging
»»Klargjøring av produktets/tjenestens funksjon for kunde/bruker, kundeverdi og prisanslag
»»IPR som strategisk virkemiddel i forretningsutvikling
»»Metode og teknikker for undersøkelse av
markedsbehov og etterspørselspotensiale
»»Konkurrentanalyse og bransje-trendanalyse
»»Forretningsmodell
»»Organisering, styre, ledelse
»»Økonomianalyse; lønnsomhetsanalyser og
risikoanalyser, ressursbehov
»»Verdisetting, finansieringsstrategi og kilder
»»Investorpresentasjon
Hvilke emner som velges og hvordan hver av
dem vektlegges kan selvsagt diskuteres. Som
vi ser er det kjente bedriftsøkonomiske emner.
Utfordringen er å vinkle læremateriell og forelesningene mot de særlige utfordringer en står
ovenfor ved utvikling av en forretningsidé mot
en forretningsplan med fremtidig næringsvirksomhet som mål. Det er noe annet enn når de
undervises bedriftsøkonomi med sikte på anvendelse på en veletablert bedrift med mange år
i drift.
Videre er det en utfordring å få frem hvordan
vinkling er avhengig av om forretningsidéen er
basert på produkt eller tjeneste. Videre om den
adresserer bedrifts/institusjonsmarkedet eller
konsumentmarkedet.
Arbeidet med en forretningsplan kaster lys over
dette på en konkret måte. Ved at studentene under prosessen blir kjent med utvikling av andre
forretningsidéer enn sine egne, blir de også mer
bevisst forskjellene i de utfordringene en står
ovenfor.
16
På NTNU gir kurset 7,5 studiepoeng. Men det
kan lett utvides til 10 studiepoeng ved at teamene også lager en prosessrapport som analyserer fremdriften i arbeidet. Videre kan man
differensiere på master- og bachelornivå ved
at man i tillegg til å få karakter på forretningsplanen avlegger en skriftlig hjemmeeksamen
hvor det inkluderes teoretisk stoff uteover det
foreleste.
Karakteren fastsettes på basis av den håndverksmessige kvalitet på selve forretningsplanen.
Dvs. hvor godt det er dokumentert og argumentert for de valg som er gjort og de analyser
som er gjennomført. Karakteren fastsettes ikke
på basis av forretningsidéens potensiale. Dette
innebærer at det anvendes noe forskjellige kriterier for karakterfastsettelse og for forretningsplankonkurransen. Da trekkes også forretningsidéens potensiale inn.
Dersom det skal lages prosessrapport eller avholdes hjemmeeksamen vil disse tas med i fastsettelse av sluttkarakteren.
7.3 Kursgjennomføring
Årshjulet
Her presenterer vi noen av erfaringene vi har fra
Midt-Norge. En antar at opplegget med fordel
også kan anvendes andre steder. Selve kursgjennomføringen med forelesninger og forretningsplanarbeid foregår i vårsemesteret. Vi har fire
intensive forelesningsbolker på 4-6 timer hver
i begynnelsen av semesteret. De legges på slutten av dagen fra kl. 14:00 og utover. Dette har
to funksjoner. For det første får studentene da
raskt inn teori relevant for senere forretningsplanarbeid. For det andre slipper studentene å
miste for mange forelesninger fra sine primære
studieprogrammer, ettersom det rekrutteres
studenter fra mange studieprogrammer. Resten
av semesteret har vi en del veiledningsøkter på
samme tid på dagen. De får da veiledning fra
interne veiledere og veiledere fra næringslivet.
Men studentene kan inngå individuelle veiledningsavtaler, dette lager et fleksibelt system.
Kurset starter etter kick-off i siste halvdel av
januar, og studentene leverer første preliminære
skisse til beskrivelse av forretningskonseptet etter fire uker. Hver av disse får en grundig skriftlig tilbakemelding fra fagstab. Dette er til stor
hjelp for studentene i det videre arbeidet. Ved
siden av at studentene får karakter for innlevert
arbeid, får de også en grundig skriftlig tilbakemelding på ferdig plan. Dette betyr mye for studentene, da de kan se hva de kan forbedre seg
på.
Prosessen avsluttes med en stor avslutningskonferanse med normalt 500 deltakere fra næringsliv, studenter, representanter fra tiltaksapparat
og media. Innlegg fra entreprenører med stor
suksess settes stor pris på. Høydepunktet er live
presentasjon med utspørring fra panelet av de
nominerte, og kåring av beste plan. Dette skaper
ekstra fokus og motivasjon for de som deltar.
Prosessen starter i september. I høstsemesteret
er det Startlagene som tar hovedtyngden av arbeidet. De fokuserer da på følgende:
»»Søk etter forretningsidéer både blant studenter og andre, ved og utenfor universitetet.
»»Forberedelse og gjennomføring av motivasjons- og informasjonskampanje rettet mot
alle studieprogrammer.
»»Forberedelse og gjennomføring av kick-off
og forretningsplankonkurransen.
»»Sammen med fagansvarlig utvikle nettverket mot samarbeidspartnere i lokalmiljøet
for å få opp veilederkapasitet.
Arbeidsdeling mellom fagansvarlig og lokalt
Startlag
De lokale Startlagene har med sin innsats stor
mulighet til å øke interessen for VC og entreprenørskap. I Midt-Norge har vi sett at de har
påvirket ledelsen til økt oppmerksomhet og
bruk av ressurser på entreprenørskap. Startlagenes pådriver-rolle bør ikke undervurderes.
Som allerede nevnt har en i Midt-Norge erfaring med at de med stor entusiasme og innsats
gjennomfører idésøk, informasjons- og motivasjonskampanje, står for arrangementer og
bistår fagansvarlig med å bygge et nettverk mot
eksterne samarbeidspartnere.
Ved at Startlagene får disse oppgavene kan fagansvarlig konsentrere seg om oppgaver som:
»»Organisere og gjennomføre forelesninger og
veiledning på øving og forretningsplan. Det
forutsettes at det bringes inn mentorer og
veiledere fra det lokale næringsliv som kan
bidra til veiledning på forretningsplanene.
»»Gi faglig tilbakemeldinger på forretningsplaner ved fase 1 og fase 2, og i tillegg gi
eksamenskarakter eller skaffe kyndig sensor
til faget.
»»Sammen med lokalt Startlag velge og utnevne jury. Lede juryarbeidet i fase 1 og fase
2 i henhold til retningslinjer utarbeidet av
nasjonalt kompetanseog servicesenter for
VC.
Det må avslutningsvis bemerkes at dette er en
skisse til hvordan det kan gjøres og hvordan studentene kan bidra. Gjennomføring og arbeidsdeling må selvsagt tilpasses betingelsene på det
enkelte sted.
17
8 Forslag til organisering av
Venture Cup
8.1 Hovedidé bak organiseringen
Hovedidéen i organiseringen er at den viktigste
aktiviteten skjer lokalt i det enkelte lokale Startlag og i den enkelte undervisningsinstitusjon.
Bortsett fra Midt-Norge er det lite samarbeid
mellom de lokale Start-lag og fagmiljøet på undervisningsinstitusjonene. Et viktig mål med
nasjonalt løft av VC er å få til et godt samarbeid
og derved øke kvaliteten på gjennomføring.
Selv om man i denne rapporten presenterer
noen ideer må det være opp til partene å finne
frem til en måte å organisere seg på. En forventer også derfor at det vil variere mellom den enkelte lokalitet avhengig av om det er i større byer
med mange undervisningsinstitusjoner, mindre
steder med bare en institusjon eller ved institusjoner med flere campuser geografisk adskilt.
Erfaringer fra Midt-Norge viser at et godt samarbeid mellom lokale Start-lag og undervisningsmiljøet skaper energi og interesse for VC.
Men i tillegg er det viktig å etablere kontakter
mot andre lokale samarbeidsparter. Dette av to
grunner.
For det første krever god gjennomføring langt
mer ressurser enn hva som ellers trengs for
gjennomføring av et forelesningskurs. Undervisningsinstitusjonen har sjelden råd til å bære
alle kostnadene ved en skikkelig gjennomføring. I tillegg kommer utgifter til premier og
arrangement som Kick-Off og premieutdeling
og så videre.
For det andre er det gunstig med samarbeidspartnere fra det lokale næringsliv, inkubatorer, forskningsparker. Personer fra disse
miljøene kan være kompetente mentorer på
18
områder som markedsføring, økonomistyring,
beskyttelse av intellektuell eiendom, produktutvikling og så videre. Vi anbefaler derfor at det
etableres et lokalt styre for VC som inkluderer
viktige samarbeidspartnere og representanter for undervisningsinstitusjonene og lokalt
Start-lag. Dette har vi av erfaring sett gir ekstra
tyngde til søknad om økonomisk støtte til VC.
Videre vil det være et viktig utgangspunkt for
å bygge opp et nettverk av samarbeidspartnere
rundt VC som kan bidra både med ressursstøtte
og veiledningskompetanse.
En har i Midt-Norge gode erfaringer med et
slikt nettverk. Dette gir studenter en unik mulighet også til å utvikle kontakt mot det lokale
næringsliv.
Når det gjelder arrangement av forretningsplankonkurranse foreslås at det bygges videre
på den struktur som allerede er etablert av Start
Norge. Start Norge har inndelt landet i 4 regioner; Nord-Norge, Midt-Norge, Sør-Vestlandet
og Østlandet. Prosessen omkring forretningsplankonkurranser foregår som følger:
Lokallagene i samarbeid med undervisningsinstitusjonen nominerer de beste planene inn til
en regional konkurranse. Ansvaret for de regionale går rundt på omgang mellom institusjonene i regionen. Det kan være fordeler og ulemper med dette. I Midt-Norge har man valgt
å legge det ett fast sted. De to beste planene regionalt blir så nominert til de regionale konkurransene. De nasjonale konkurransene kan i
prinsippet arrangeres hvor som helst i landet
hvor man lokalt er interessert og har kapasitet
til å være arrangør.
En foreslår at det i prinsippet gjennomføres
slik også i fremtiden, men siden medlemmene
i Start-lagene skiftes ut etter et år er det en krevende og sårbar modell. Men med et nasjonalt
kompetanseog servicesenter, sterkere lokal
organisering og med klarere retningslinjer og
organisering bør dette være mulig også i fremtiden.
Det som er et gode i seg selv er at flere miljøer
får profilere seg gjennom arrangementene.
En av de største organisatoriske utfordringene
slik vi ser det, er at det ved den enkelte institusjon melder seg en fagperson som ønsker å
ta ansvar for VC som kompetansegivende kurs,
men siden oppgaven er større enn å ta ansvar
for et vanlig kurs er det viktig at institusjonen
gir vedkommende tilstrekkelig tid og kredit for
dette.
Ved siden av dette vil det være en stor utfordring å få til at VC kan bli et valgbart kurs
på flere studieprogrammer. Det er normalt stor
konkurranse om studentene og plass på studieplanen. Når det gjelder begge disse utfordringene har institusjonenes ledelse et særlig ansvar.
Vi startet innledningsvis med å understreke at
den viktigste aktiviteten foregår ved den enkelte
institusjon og lokale Start-lag. Start Norge og et
Nasjonalt kompetanseog servicesenter for VC
må oppfattes som en koordinerings- og støttestruktur for den aktiviteten på lokalt plan.
8.2 Oppgaver for Nasjonalt
kompetanseog servicesenter
Administrativ service
Skal VC som kurs og forretningsplankonkurranse fungere samtidig over hele landet er det
behov for planlegging og koordinering i tid. Det
samme gjelder samlinger og andre fellesaktiviteter. Det ligger også en rasjonaliseringsgevinst
i at det meste av informasjons- og markedsføringsmateriell utformes ett sted. Videre at det
etableres og driftes en hjemmeside for VC hvor
viktige hendelser og resultater blir presentert.
En viktig side ved å heve kvaliteten i alle ledd
er at det utformes felles standarder både for
gjennomføring av VC som kurs og forretning-
splankonkurranse.
Videre er forberedelse og arrangement av samlinger for opplæring av nye tillitsvalgte i Startorganisasjoner en viktig oppgave. Disse samlingene forutsettes gjennomført i nært samarbeid
med Start-Norge.
Erfaringer fra Midt-Norge er at det enkelte
studiested må få valgt sine Start ansvarlige for
påfølgende studieår senest april hvert år.
Dette gir mulighet for opplæring av personellet
før sommerferien. Det vil si at viktige aktiviteter
som finansiering, idésøk og kontakt med mentorer og veiledere fra næringslivet allerede har
startet i løpet av sommerferien og tidlig høst for
de som er ansvarlig. Det foreslås at det hvert år
holdes to opplæringsmøter av Start ansvarlige.
Første møte holdes før sommerferien enten før
eller etter eksamensperioden på våren.
Hovedinnholdet på dette møtet kan være:
»»Lokal innsats og forberedelser
ȩȩFinansiering av lokal aktivitet
ȩȩSøk etter egnede forretningsideer
ȩȩForberedende markedsføring og
informasjon
»»Forberedelse av nasjonal finale for
kommende gjennomføring
»»Gjennomgang av retningslinjer for
gjennomføring
Dette møtet bør skje på vårparten slik at planlegging av neste studieårs VC kan komme i gang
før sommeren.
Møte nummer 2 med Start sine VC ansvarlige
kan finne sted etter avvikling av nasjonal finale.
Formålet med dette møte er:
»»Oppsummering av erfaringer fra siste års
gjennomføring og tenkte forbedringer av
gjennomføring av inneværende gang.
»»Statusrapport fra lokallagene om forberedelsene og gjennomføring av inneværende
program med tanke på idésøk, finansiering
og markedsføring. Utveksling av ideer til
ekstra innsats.
19
»»Status på forberedelsene av Kick-Off og
event for fase 1 og fase 1.Utveksling av erfaringer og ideer.
Faglig gjennomføringsstøtte og fagforum
Som allerede nevnt har mange universiteter og
høyskoler allerede undervisningstilbud innen
entreprenørskap og innehar viktig fagkompetanse på feltet, men som det fremgår av NIFU
rapport nr. 17, 2011, er det mange steder utviklingspotensial.
Det kan derfor være enkelte tema eller store
deler av et forelesningskurs som trenger ekstra
styrking. En vil derfor tilby et modulbasert fjernundervisningstilbud hvor den enkelte institusjon kan plukke ut det en føler vil forsterke eget
undervisningstilbud.
Sammen med dette vil det utvikles felles
tilgjengelig læremateriell og slides-sett som kan
benyttes etter behov.
Som nevnt foran er det et avgjørende punkt at
det i fagstaben ved den enkelte institusjon pekes
ut en fagansvarlig og koordinator for VC som
kurs.
For å sikre erfaringsoverføring og diskutering
av felles utfordringer vil fagansvarlige bli invitert til felles samling. En vil med dette danne et
felles fagforum som kan bli nyttig.
Evaluering og periodevis oppfølging av
langtidseffekter
I Sverige legges det stor vekt på evaluering av
resultater, spesielt langtidseffektene. Et eksempel på hvordan det kan gjøres er vist i kapittel 5.
I samarbeid med Start Norge og faglærerforum
kan det også være ønskelig å lage et databasert
oppfølgingssystem av hvert års gjennomføring.
Resultatene kan være nyttig for faglærere og
lokalt Start-lag som grunnlag for forbedring og
videreutvikling.
20
8.3 Oppgaver for Start Norge
Start Norge har i praksis oppgaver utover VC.
Det som forventes av oppgaver her er oppgaver
knyttet til VC.
Start Norge har som hovedoppgave å motivere
studentene og undervisningsinstitusjonene til å
satse på entreprenørskap.
Særlig viktige oppgaver er:
»»Arrangere nasjonal finale for VC.
»»Initiere og bidra til utvikling av Start organisasjonene ved det enkelte lærested
(hvordan dette gjøres må utredes nærmere)
»»I samarbeid med NEC planlegge og innkalle
til Start samlingene for å lære opp nytt
mannskap og å trekke erfaringer av tidligere
gjennomføringer.
»»I samarbeid med NEC bidra til å overtale
den enkelte undervisningsinstitusjon å
innføre VC som et fag som kan inkluderes
i studieprogrammene på de enkelte læresteder. Herunder ligger en særlig oppgave å
støtte det lokale Startlag i hvordan de skal
motivere ledelsen på de enkelte institusjonene til å prioritere ressurser og motivere
personell til å undervise i VC som kurs.
»»Start Norge utarbeider hvert år plan for
sin virksomhet og utarbeider årsrapport
for siste års virksomhet relatert til VC og
fremlegger dette for det nasjonale styret for
VC. Plan for kommende års virksomhet
utarbeides i nært samspill med det nasjonale kompetanseog servicesenteret for VC
ved NEC.
»»Start Norge har årsmøte på høsten i tilknytning til nasjonal finale, men spørsmålet er
om en bør velge leder og ansvarlige for de
viktigste aktiviteten på forsommeren. Det
legges opp til opptrapping av mannskap slik
at erfaringsoverføring styrkes. Det vil blant
annet si at den som f.eks tar over ansvaret
som leder for nasjonal finale har deltatt som
mannskap på forberedelsene av nasjonal
finale året før.
8.4 Samarbeidspartnere for
Venture Cup
Både lokalt og sentralt vil det for VC være viktig
å få til et godt samarbeid med en rekke institusjoner. De som fremstår som verdifulle samarbeidspartnere bør reflekteres også i både nasjonalt styre og de lokale styrer for VC.
Som nevnt tidligere har VC behov for ressurser
langt ut over det som normalt tildeles et forelesningskurs ved universitet og høyskole. Dette
er ressurser i form av direkte driftsstøtte for å
dekke inn for arrangementer, premier og andre
ekstrautgifter. Videre er støtte i form av kompetanse, veiledning og mentor-støtte. Det tredje
er at enkelte institusjoner kan ha tips om forretningsidéer som kan utvikles på VC. Noen institusjoner representerer ressurser som er viktige
for de som ønsker å starte bedrift etter avsluttet
deltakelse på VC.
I tillegg har vi organisasjoner i arbeids- og
næringsliv som kan gi tyngde og legitimitet til
tiltak både nasjonalt og lokalt. Noen av dem
vi kjenner til og allerede har erfaring med er
omtalt nedenfor.
Innovasjon Norge (IN)
Innovasjon Norge har støttet de nasjonale
konkurransene i lengre tid. Videre har distriktskontorene til IN i Midt-Norge vært en viktig
støtte for gjennomføring av VC i Midt-Norge.
IN er også viktig for de studentene som har
planer om å starte bedrift. De har ordninger
som etablererstipend og en rekke andre låne- og
støtteordninger. Personell fra IN deltar gjerne i
juryen i forretningsplankonkurransen.
Selskapet for industrivekstanlegg (SIVA)
Inkubatorprogrammet til SIVA omfatter mer
enn 40 industri- og forskningsinkubatorer og
kompetanseparker fordelt over hele landet. I
Midt-Norge har personell fra disse ytet mentorog veiledningsinnsats i forbindelse med VC.
Særlig verdifulle er de som ligger i den umiddelbare nærhet av undervisningsinstitusjonene.
For de som ønsker å starte bedrift har inkubatorene kontorlokaler til disposisjon.
Fylke og kommune
Både fylke og kommune har næringsavdelinger
med personell og ressurser hvor formålet er å
få til økt næringsvirksomhet. Særlig fylkenes
næringsavdelinger har et omfattende ansvar for
å skape gode betingelser for næringsvirksomhet
og de engasjerer seg i programmer som bidrar
til nyskaping. For lokal støtte til VC burde derfor fylkene være en gunstig samarbeidspartner.
En del ansatte i næringsavdelingene har også
kompetanse til å delta i juryarbeid.
Tekna
Tekna har på sitt program å støtte nyskaping og
har i mange år støttet de nasjonale finalene og
også sporadisk den lokale aktiviteten.
Universitetenes Technology Transfer Office
Alle universitetene har et TTO som har som
oppgave å kommersialisere oppfinnelser gjort i
fagstaben. TTO-ene representerer en kilde for
idéer som kan bearbeides i VC. Videre representerer også medarbeidere i TTO-ene en ressurs i
veiledningsarbeid og jury-arbeid. De ligger på
eller nær campus og er derfor lett tilgjengelig.
21
Ungt Entreprenørskap
Ungt Entreprenørskap (UE) ble etablert i 1997
og er blitt en omfattende organisasjon med til
samme 85 ansatte hvorav 10 i den sentrale organisasjonen i Oslo. UE har 17 fylkesorganisasjoner, og er aktive i 340 kommuner. Årlig omsetning ligger på 100 millioner NOK.
Hovednedslagsfeltet er ungdomsskole og videregående skole, og i dag er ca. 18% av primærgruppen av elever ved etter eller flere av UE sine
aktiviteter.
UE har startet jobben med å introdusere Studentbedrift (SB) og SB-løypa på høyskoler og
universiteter. De har nå aktivitet mot en del
høyskoler og universiteter.
UE tilrettelegger og motiverer utdanningsinstitusjoner for å ta i bruk UE sine programmer og
metoder, men ansvaret for gjennomføring ligger hos utdanningsinstitusjonene selv.
UE forvalter de juridiske ordningene Elevbedrift, Ungdomsbedrift og Studentbedrift.
Dette innebærer at UE forvalter en serie med
organisasjonsnummer i Brønnøysundregisteret. Etter søknad kan UE tildele et organisasjonsnummer til en EB/UB/SB, slik at gruppen
kan etablere en juridisk enhet. Det kan da foretas kjøp og salg midlertidig for ett år. Videre er
enheten fritatt for moms inntil 140 000 NOK.
Det kan ikke tas ut lønn. UE arrangerer regionale og nasjonale konkurranser for de som deltar
på UB og SB.
Hvis studenter som under utarbeidelse av en
forretningsplan i forbindelse med VC har behov for innkjøps- og salgstransaksjoner kan
dette være gunstig. For de under 18 år er dette
den eneste måten å etablere en juridisk enhet
på. Men selskapet må som sagt avvikles etter ett
år. Dersom studentene har et lengre perspektiv
på virksomheten kan etablering av et enkeltpersonsforetak eller aksjeselskap være et alternativ.
Normalt er man ikke kommet så lang i utviklingen av et forretningskonsept under VC at økon22
omiske transaksjoner er aktuelle.
Et annet viktig tiltak er Gründercamp. Dette er
et konsept som er utviklet av UE Norge, og som
det er vist interesse for andre steder i verden.
Gründercamp skal stimulere elever og studenter til teamarbeid og kreativ tenkning. Deltakerne blir presentert en problemstilling som de
skal presentere en løsning på etter en kort, men
intensiv arbeidsperiode.
Gründercamp ligner i oppbygging og målsetting på Eksperter i team på NTNU. En av forskjellen er at Eksperter i team foregår over et
helt semester.
UE har til nå ikke sett anledning til å yte finansiell støtte til de nasjonale konkurranser i VC.
I Trøndelag startet det på slutten av 1990-tallet
et samarbeid mellom NEC og UE med oppstart
av UE i Nord-Trøndelag. Daværende UE leder
startet med å delta på nyskapingsprogrammet
Take-Off og fikk en teoretisk og praktisk innføring i utvikling av en forretningsidé til en
forretningsplan. Siden anbefalte han lærere
i videregående skoler i fylket til å delta. Som
kjent utviklet UE og entreprenørskapsutdanningen seg raskt i skoleverket i Nord-Trndelag.
I Trondheim har flere lærere på Adolf Øyens
videregående skole deltatt på Take-Off of entreprenørskap er nå blitt en studiespesialisering på
skolen.
Kristine Ræder hos UE Trøndelag deltok sammen med fire lærere fra videregående skoler
våren 2011. Tilbakemeldingne de gav var meget
positive. To ville gjerne delta en gang til.
Det burde være et mål å få kompetanse i entreprenørskap inn i lærestaben på videregående
skole i større skala. Det kunne gitt grunnlag for
at flere videregående skoler hadde undervist
i entreprenørskapsfag og etablert studiespesialisering på feltet. Et landsdekkende Take-Offprogram og tett samarbeid med UE kunne realisert slike idéer.
Privat næringsliv og næringsforeninger
Privat næringsliv er en interessant ressurs når
det gjelder veilednings- og mentor-innsats. Vi-
dere har enkelte også vært med på å støtte de
nasjonale finalene og arbeidet lokalt. Men erfaringene er at det private sponsormarkedet er
vanskelig. Så den største gevinsten er den kompetanse som kan hentes inn både under veiledning og jury-arbeid.
De lokale næringsforeningene representerer
en god innfallsport og et nettverk mot lokalt
næringsliv. Vår erfaring er at de har gode tips
om mulige bidragsytere til veiledningsarbeid og
juryarbeid.
Oppsummering
Det må selvsagt være opp til de som driver aktivitetene lokalt å finne frem til samarbeidspartnere som har noe å bidra med og som er villige
til å støtte utdanningen av kompetente entreprenører.
8.5 Nasjonal og lokal styringskomité
Lokalt styre
Med erfaringer fra Midt-Norge tror vi det er
nyttig å få opprettet en lokal styringskomité for
VC. God gjennomføring krever mer ressurser
enn det en kan vente å få over interne ressurser
til et kurs på 7-10 studiepoeng. Videre er det
behov for eksterne kompetente veiledere/mentorer i forbindelse med forretningsplanen.
Styret kan gi legitimitet og tyngde i forbindelse
med ekstern anskaffelse av kompetanse og finansiell støtte. Hvordan styret sammensettes
avhenger naturligvis av lokale forhold. Men en
kan antyde en sammensetning som følger:
Nasjonalt styre
Det er også behov for et nasjonalt styre som kan
bringe legitimitet og ressurser inn og som kan
gi føringer til virksomheten på nasjonalt nivå.
Styret skal ta stilling til rapport for gjennomført
virksomhet, plan for fremtidig aktivitet, budsjett og finansieringsopplegg. En foreslå tentativ
sammensetning som følger:
»»2 representanter fra undervisningsinstitusjoner
»»2 representanter fra lokale Startlag
»»2-3 representanter fra partene i
arbeidslivet
»»2-4 representanter fra offentlig
virkemiddelapparat og næringsliv
Totalt antall: 8-11
Sekretariatet for styret består av VC-koordinator i Start Norge og leder for nasjonalt kompetanseog servicesenter for VC. Sistnevnte
som leder. Sekretariatet fremmer sakene for
styret og iverksetter styrets vedtak.
For oppnevning av styret opprettes det en
valgkomité på tre personer for nasjonalt styre
bestående av representanter fra Start Norge,
NEC og en av undervisningsinstitusjonene.
Styrerepresentantene blir valgt for tre år av
gangen, unntatt studentrepresentanten fra Start
Norge som velges for ett år av gangen.
»»1 fra undervisningsinstitusjonens ledelse
(prorektor eller dekanus)
»»4 fra eksterne lokale samarbeidspartnere
som bringer ekstra ressurser, kompetanse
eller legitimitet inn
Sekretariatet utgjøres av Startlagets VC-ansvarlig og fagansvarlig for VC ved institusjonen.
Sekretariatet fremmer saker for styret og gjennomfører styrets vedtak.
23
9 Ressursbehov og finansiering
9.1 Lokalt ressursbehov
Gjennomføring av VC som kurs på en god måte krever mer ressurser enn det som en undervisningsinstitusjon kan avsette til et ordinært 7-10 studiepoengs kurs.
Viktige driftsutgifter er:
»»Stipend til videreutvikling til de beste prosjektene
»»Arrangementer som kick-off og finaler
»»Omfattende og detaljer skriftlig tilbakemelding etter fase 1 og fase 2
Lokalt ressursbehov tilknyttet den enkelte institusjon
Beløp
Utgifter for Startlag: arrangement, stipend
100.000
Utgifter ifm. kurs
200.000
Totalt lokalt ressursbehov
300.000
Som nevn tidligere bør dette skaffes lokalt gjennom samarbeidspartnere i fylket og har private og
offentlige kilder etter søknad under ledelse av et lokalt styre. Det lokale styret koordinerer dette
sponsorarbeidet, men det kan være en interessant utfordring for de lokale Startlag å gjennomføre
sponsorarbeidet.
9.2 Ressursbehov Start Norge
Dette skal dekke direkte kostnader ved:
»»Arrangementet nasjonal finale VC
»»Stipend nasjonal finale VC
»»4 regionale finaler, arrangement og stipend
»»Direkte kostnader i forbindelse med samlinger for erfaringsutveksling og
organisasjonsutvikling i nettverket av lokale Startlag
Ressursbehov Start Norge
Beløp
Arrangement nasjonal finale VC
200.000
Stipend nasjonal finale VC
300.000
4 regionale finaler, arrangement og premiepenger
600.000
Direkte kostnader ifm. samlinger og organisasjonsutvikling Start Norge
800.000
Totalt ressursbehov Start Norge
1.900.000
Til nå har medlemmene i den sentrale organisasjonen Start Norge brukt en stor del av sin tid til å
skaffe sponsorpenger. Dette har gått ut over kvaliteten på arrangementene rundt de lokale og den
nasjonale finale. Videre har det blitt for lite tid til å utvikle Start-organisasjonen.
24
9.3 Ressursbehov nasjonalt kompetanseog servicesenter
Dette skal dekke:
»»Administrativ service som innebærer planlegging og koordinering av fellesaktiviteter i tid sted
og samlinger for opplæring av VC-koordinatorer i Start Norge og lokallagene. Herunder også
direkte kostnader til felles informasjonsmateriell.
»»Faglig gjennomføringsstøtte i forbindelse med kursgjennomføring på den enkelte institusjon i
form av læremateriell og fjernundervisning. En ser for seg at forelesningene om tema i kurset
presentert i kapittel 7 blir tilgjengelig som fjernundervisning.
»»Direkte kostnader til felles fagforum for utveksling av erfaringer ved gjennomføring av VC som
kurs.
»»Drifting av felles nettportal for VC
»»Følgeevaluering og periodevis oppfølging av langtidseffekter VC har hatt på deltakere.
Ressursbehov nasjonalt service- og kompetansesenter
Beløp
Administrativ service
1.000.000
Faglig gjennomføringsstøtte og fagforum
800.000
Drifting av nettportal
200.000
Evaluering og oppfølging
300.000
Totalt ressursbehov nasjonalt service- og kompetansesenter
2.300.000
Det er usikkert om ressursbehovet beregnet til nasjonalt kompetanseog servicesenter er stort nok
til å gjennomføre aktiviteter på en god nok måte. Det er godt nok i en oppbyggingsfase det første
år til man har fått erfaringer med hvor mye tid de forskjellige aktivitetene tar. Første året blir en
oppbyggingsfase og 2014 blir første ordinære fullstendige gjennomføring.
9.4 Verdien av frivillig innsats
En må se de direkte kostandene i lys av den frivillige innsatsen som mobiliseres i forbindelse med
gjennomføring. Både av studentene og representanter fra private og offentlige samarbeidspartnere
som veiledere og mentorer.
Frivillig innsats
Beløp
300 Startmedlemmer á 100 timer á 300 NOK/time
9.000.000
180 mentorer á 10 timer à 1000 NOK/time
1.800.000
Total frivillig innsats
10.800.000
25
9.5 Finansiering
Det forutsettes at det lokalt det første året etableres et styre som omtalt foran i kapittel 8.6.
Videre at dette styret sammen med sekretariatet
bruker det første året til å få til en stabil lokal
finansiering og god organisering.
Når det gjelder finansieringen på 4,2 millioner
NOK av aktivitetene til Start Norge og nasjonalt
kompetanseog servicesenter er denne under
planlegging.
26
27
Nasjonalt løft Venture Cup
Entrepreneurship Center

Nasjonalt løft Venture Cup - Institutt for industriell økonomi og

Transcript Nasjonalt løft Venture Cup - Institutt for industriell økonomi og

Directory