Transcript Vg3 musikk - perspektiv 2 - Stange videregående skole

Musikk i perspektiv II i Vg3 (140timer),
Lokal fagplan, Stange videregående skole
Faget er delt opp i hovedområdene musikkhistorie og musikkhistorisk fordypning
Under hvert av hovedområdene er følgende beskrevet:
Mål for opplæringen, som er kompetansemålene i læreplanen for faget
Innhold og arbeidsformer som kort skal beskrive hovedtrekkene i arbeidsformene/innholdet
ved Stange videregående skole
Vurdering, dvs. hvordan vurdering foregår og hvilke vurderingssituasjoner som er grunnlaget
for karakterfastsetting og vurderingskriterier.
Det vil også foreligge årsplan for skolen og evt. periodeplaner for hvert av hovedområdene i faget.
Hovedområdet musikkhistorie organiseres som
2x1,5 + 1 timer (à 55 min.) pr. uke i 28 uker. Noe av disse timene brukes til musikkhistorisk
fordypningsemner. Dette framkommer av fagets arbeidsplan.
1,5 fordypningsdager á 6 timerbrukes til musikkhistorisk gjennomgang.
3 fordypningsdager à 6 timer som brukes til heldagsprøver og forberedelsesdag
Mål for opplæringen er at
eleven skal kunne
beskrive hovedlinjene i
musikkhistorien fra 1900
fram til i dag, med vekt på
norsk og europeisk
kunstmusikk, samisk musikk,
norsk folkemusikk og rytmisk
musikk
drøfte karakteristiske trekk
og stilistiske virkemidler i
musikk
gjenkjenne og beskrive
sentrale sjangrer, former og
besetninger i musikk fra
1900 og fram til i dag
dokumentere kunnskap om
sentrale komponister,
stilskapere, utøvere og et
utvalg verk fra 1900 og fram
til i dag
sette musikk fra 1900 og
fram til i dag inn i en politisk,
økonomisk, sosial og
kulturell kontekst
Innhold og arbeidsformer
Vurdering
•
2 skriftlige heldagsprøver og mindre
prøver på 1-2 timer.
•
Timene gjennomføres som en
blanding av forelesninger og
gruppearbeid med eller uten
elevforedrag. Det kan også bli
aktuelt med gjesteforelesere og
konsertbesøk med for- og
etterarbeid. Det arbeides med å
innarbeide forståelse for
sentrale musikalske begreper.
Sentrale verk/stykker/sjangre vil
være gjenstand for aktiv lytting
og drøfting, samt analyse
individuelt eller i gruppe. En
liste over sentrale verk vil bli
utarbeidet ved skoleårets
begynnelse.
Karakteren 5 og 6:
Eleven svarer i stor grad ift. fagets
mål, og ser samtidig sammenheng
mellom målene. Eleven viser for
eksempel meget god oversikt over
linjene i musikkhistorien, og klarer i
stor grad å knytte dette til stiltrekk i
gitte lytteeksempel. Eleven klarer for
eksempel å gjenkjenne en gitt
verk/epoke/sjanger, og å begrunne
det meget godt ut i fra stiltrekk.
Karakteren 3 og 4:
Eleven svarer tilfredsstillende ift.
fagets mål, og klarer delvis å se
sammenheng mellom ulike mål.
Eleven viser for eksempel god
oversikt over linjene i musikkhistorien,
men klarer i mindre grad å knytte
dette til et gitt lytteeksempel. Eleven
klarer for eksempel å gjenkjenne en
gitt verk/epoke, men klarer i mindre
grad å begrunne det ut i fra stiltrekk.
Karakteren 1 og 2:
Eleven har i ingen eller liten grad klart
å oppfylle målene. Eleven viser
fragmentert kunnskap, og klarer f.eks.
i liten grad å gjenkjenne og beskrive
sentrale sjangrer, former og
besetninger i gitte lytteeksempel.
Elevmedvirkning i dette hovedområdet innebærer at klassen deltar i diskusjon rundt fremdriftsplan og
hovedarbeidsmåter i faget.
Lokal fagplan MDD-avd. à jour 16. september 2010
Hovedområdet musikkhistorisk fordypning organiseres som
9,5 timer (à 55 min) av timeplanfestede timer. Timene vil bli periodisert (se fagets
arbeidsplan).
0,5 fordypningsdager à 6 timer som brukes til arbeid med og muntlig presentasjon av
fordypningsemne
Mål for opplæringen er at
eleven skal kunne
dokumentere kunnskap
innen to valgte
fordypningsemner gjennom
muntlig og skriftlig
presentasjon
beherske et relevant
musikkfaglig begrepsapparat
sammenligne og drøfte
stiltrekk ved musikk fra ulike
sjangrer eller stilarter
Innhold og arbeidsformer
Vurdering
Elevene gjennomfører to
fordypningsemner, der man
arbeider med minst to av
hovedsjangrene klassisk musikk,
folkemusikk og rytmisk musikk
Det ene skal være et skriftlig
produkt, og det andre en muntlig
presentasjon. Fordypningsemnene
kan avsluttes med en prøve for å
dokumentere elevenes kunnskap
Karakteren 5 og 6:
Eleven greier å vurdere og bearbeide
stoff og kildemateriale på en kritisk og
selvstendig måte, og viser at de
behersker det musikkfaglig
begrepsapparat sine analyser.
Eleven viser i stor grad at de kan
formulere en konkret og avgrenset
problemstilling, og besvarer denne på
en selvstendig og kritisk måte.
Karakteren 3 og 4:
Eleven greier til en viss grad å
bearbeide kildemateriale og viser i
noe grad at de behersker å bruke
musikkfaglige begreper i sine
analyser. Eleven viser til en viss grad
at de kan formulere en konkret og
avgrenset problemstilling og besvarer
denne på en tilfredsstillende måte.
Karakteren 1 og 2
Ukritisk ”avskrift” av kildemateriale og
ufullstendig analyse. Eleven viser i
liten grad at de kan formulere en
konkret og avgrenset problemstilling,
og besvarer denne på en
uselvstendig måte.
Et av produktene skal være et felles
tema for klassen. Eksempler på
felles tema er: retro og
neoklassissisme.
Elevmedvirkning i dette hovedområdet innebærer at elevene lager planer for egen aktivitet, dvs. hva
de arbeider med i timene eller hjemme og hvilket lærestoff de ønsker hjelp fra veiledende lærer i.
Emnevalg for felles fordypningsemne gjøres i samråd med elevene.
Vurdering
Standpunktvurdering
Elevene skal ha standpunktkarakter.
Eksamen
Elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
Beskrivelse av skriftlig eksamen:
Eksamen består av to deler:
1A: Noen lytteeksempler fra lyttelista, (f.eks. 2-3 stk) som har et klart formål:
• Å identifisere epoke (ev. antyde mulig komponist)
• Å identifisere sjanger
• Å identifisere særtrekk/form/virkemidler (f.eks. klangflatemusikk, en blues, riff)
• Å identifisere gehørbaserte elementer som taktart/tonekjønn/skalabruk/harmonikk
1B: Noen kortsvaroppgaver uten lytteeksempler som gis ut ifra andre deler av pensum enn det
som dekkes av del 1 og 3. Disse oppgavene må være sentrale.
Eksempel på oppgaver:
Lokal fagplan MDD-avd. à jour 16. september 2010
•
•
•
•
•
Hva er ”call and response”
Hva er konkret musikk
Hvilke formtyper er vanligst i bopen
Gjør kort rede for hvordan den teknologiske utviklingen har påvirket 1900-tallets
musikk
Hva er kollektiv improvisasjon, og i hvilke epoker i jazzhistorien er dette vanligst
2: En større langsvaroppgave som forberedes (24 timer forberedelse) av elevene ut ifra en
ramme/et tema gitt av faglærerne. Innenfor denne rammen ligger det en del lytteeksempler som
skal brukes på rett måte og i rett sammenheng når de besvarer oppgaven. Lytteeksemplene
hentes fra lyttelista (dvs. de lytteeksemplene som det er arbeidet med gjennom året). Elevene må
selv finne ut hvilke eksempler fra lyttelisten som kan være relevante. Eksempel på tema: Brudd
med dur-/molltonalitet på 1900-tallet. Eksamensoppgaven vil normalt være en avgrensning av det
gitte tema. Eksempel: ”Du får nå høre to lytteeksempel (fra lyttelista) som markerer vesentlige
sider ved tonalitetsbruddet som oppstod rundt 1900. Ta utgangspunkt i disse to eksemplene, og
gjør rede for hvordan disse lanserer nye forhold til det dur/molltonaliteten”.
Organisering/hjelpemidler: Til del 1 er ingen hjelpemidler tillat, og oppgavene skal besvares på papir.
Til del 2 er alle hjelpemidler tillatt, og oppgaven skal besvares på data. Ved prøvens start deles
oppgavene til del 1 ut, og lytteeksemplene til det 1A spilles av. Etter 2 timer leveres del 1. Oppgavene
til del 2 leveres ut, elevene tar fram hjelpemidler, og lytteeksempler til del 2 spilles av. Normalt spilles
hvert eksempel fortløpende 2 ganger.
Vektlegging: Del 1 50% og del 2 50%.
Beskrivelse av muntlig eksamen:
Elevene som trekkes ut til eksamen får 48 timer til å forberede et foredrag innenfor et gitt tema:
Eksempel: Brudd med dur/moll-tonaliteten på 1900-tallet. Sammen med tema får elevene 2-3
lytteeksempel som skal trekkes inn i foredraget. Foredraget skal være av en varighet på ca. 15
minutter. I etterkant av foredraget vil det være en samtale mellom eksaminator og elev der momenter
fra foredraget kan oppklares/utdypes. I tillegg vil det bli gitt noen korte og konkrete spørsmål fra deler
av pensum som ikke dekkes av temaet. Det vil kunne være aktuelt å gi forskjellige tema til elevene
som kommer opp (f.eks. to forskjellig tema til en gruppe på seks kandidater).
Lokal fagplan MDD-avd. à jour 16. september 2010