Transcript Gotland var verdens sentrum

Kjære bruker
Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories
hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller
videresendes til en tredje person.
Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet.
Med vennlig hilsen
Redaksjonen
ARKEOLOGI
Gotland
var verdens
sentrum
Gotland utgjør mindre enn én prosent av Sveriges
areal. Likevel er to av tre svenske vikingskatter
funnet her. Utgravninger av havnebyen Fröjel
bekrefter nå at Gotland var sentrum i et vidt
forgreinet handelsnettverk som strakte seg fra
Birka til Bysants. Øyas storhetstid endte med
Valdemar Atterdags angrep i 1361.
Bildet er utelatt
pga. copyright
NORDEN/700-1400
Ansport av en stor etterspørsel
på varer fra Norden utvider de
handelsglade vikingene i løpet
av 700-tallet territoriet sitt til å
omfatte hele Europa og deler av
Østen. Fra ca. år 1200 erstattes vikingskipene av større og
bredere kogger som gjør Gotlands havner overflødige.
Fra Gotland gikk vikingenes
handelsruter i alle retninger. Via
det åpne havet og vannveiene
over fastland nådde de langt.
VIKINGESKIBSMUSEET/WERNER KARRASCH
BIRKA
Handel mot øst
Vikingene nådde Det kaspiske
hav via Ladogasjøen og de
store elvene. Herfra kunne de
komme seg til den nære
orienten, som vikingene
hadde livlig samhandel med.
GAMLE HAMN
VISBY
FRÖJEL
BOGE
GOTLAND
BARSHALDER
ØSTERSJØEN
Handel mot vest
Den vestlige handelsruten
gikk gjennom danske sund
til handelsplassen Kaupang
ved munningen av Oslofjorden. Herfra fortsatte ruten
videre til bl.a. De britiske øyer.
Handel mot sør
Ved å følge vannveiene fra
Østersjøkysten videre mot sør
kom vikingene seg til Kiev.
Herfra gikk den sørlige ruten
til Svartehavet og Bysants
– dagens Istanbul.
Historie 5 • 2006
15
AV NIELS-PETER GRANZOW BUSCH
ARKEOLOGI
Å
ret er 1361. Det er juli. Foran Visbys enorme ringmur som enkelte
steder rager ti meter opp over landskapet, står nærmere to tusen gotlandske
bønder oppstilt skulder ved skulder. Alle
er bevæpnet med det de fikk med seg i
farten da de fikk melding om at den danske hæren hadde gått i land på øya.
Visbys slu kjøpmenn, som for en stor
del er tyskere, vil heller la bøndene kjempe alene mot danskene enn å risikere
noe selv. Nå står kjøpmennene oppe på
ringmuren og kikker ned på bøndene som
bokstavelig talt står med ryggen mot murveggen. De desperate bøndene har flere
ganger forgjeves prøvd å få Visbys borgere
til å åpne de store portene til byen.
Meldingen går ut på at den danske
hæren, anført av kong Valdemar Atterdag, allerede har slått to andre gotlandske
bondehærer. Likevel blir den gjenværende delen av Gotlands stridsdyktige bønder stående i sommerheten og avvente
danskenes komme. Så dukker Valdemars
krigere opp i horisonten.
Bøndene ba for sine liv
I dag – nesten 650 år senere – forteller
de arkeologiske vitnesbyrdene fra det blodige slaget foran Visbys murer sin egen
historie. I en massegrav markert med
minnekors har arkeologene funnet nærmere to tusen mannsskjeletter. Noen har
hoggmerker i underarmene, som viser at
bøndene forgjeves har bedt for sine liv og
prøvd å beskytte seg helt til det siste.
På minnekorset står det på latin at
her ligger de gotlenderne som ble felt av
danske våpen i det Herrens år 1361. “Be
for dem”, slutter minneteksten. De got-
Med ryggen presset opp mot Visbys massive
bymur ble 2000 gotlandske bønder meiet ned
av Valdemar Atterdags soldater i 1361.
CORBIS
landske bøndene led et omfattende nederlag. Kort tid etter åpnet Visby sine porter
for den seirende danske hæren. De neste
284 årene forble Gotland, bortsett fra i
noen korte perioder, på danske hender.
Da det blodige slaget fant sted i 1361
var Visby fremdeles en av Nordens travleste handelshavner. Graver man i Gotlands jord, kan man være heldig å finne
bevis på den driftige handelen og den
ufattelige rikdommen handelen medførte
for de gotlandske bøndene, helt tilbake til
begynnelsen av vikingtiden.
Til nå er over 700 vikingskatter gravd
frem av Gotlands steinete grunn. Det tilsvarer to tredjedeler av samtlige vikingskatter som i tidenes løp er funnet på
svensk jord. Og alt tyder på at den lille
øya fremdeles skjuler en mengde skatter.
“Vi har høyst funnet halvparten av alle
de vikingskattene som mest sannsynlig ligger begravd på Gotland,” forklarer
arkeolog og kulturgeograf Dan Carlsson
fra Gotlands universitet.
Nesten hver gang arkeologene har kommet over rester av vikinghus på Gotland
har husene nemlig vist seg å romme fantastiske skatter – alt fra bronse- og sølv-
smykker, kostbare edelsteiner til flere
titalls tusen sølvmynter. Ofte er gjenstandene funnet nedgravd under gulvet i
vikinghusene, som for lengst er forvitret,
eller på gårdsplassen foran husene. Ifølge
Dan Carlsson er skattene muligens gravd
ned som et offer til gudene, men det vet
man ikke med sikkerhet.
Arkeologene gjorde store øyne
Verdens desidert største vikingskatt ble
funnet sommeren 1999 på et jorde nær
Spillings i det nordøstlige Gotland. En
lokal bonde hadde funnet en arabisk sølvmynt da han pløyde jordet, og kontaktet
derfor det lokale museet. Arkeologene
utstyrte seg med metalldetektor og fant
deretter Sveriges to største sølvskatter
samt en bronseskatt. Alle de tre skattene
var gravd ned i jorden med få meters mellomrom. Arkeologene kunne senere fastslå
at det hadde ligget en stor vikinggård på
stedet, og at de tre skattene var blitt gravd
ned under gulvbordene. Og arkeologene
gjorde store øyne da de fikk undersøkt de
tre skattene nærmere.
De to sølvskattene inneholdt henholdsvis 25 og 40 kilo mynter, armbøyler,
Myntene er arabiske
Spillingsskatten er likevel på langt nær
det eneste funnet på Gotland som har inneholdt store mengder sølvmynter og andre
verdigjenstander. Alt i alt har de svenske
arkeologene funnet 160 000 sølvmynter
på Gotland. På samme måte som Spillingsskatten er også de fleste av disse av
arabisk opprinnelse og kan spores til
land som Iran, Irak, Syria og Egypt.
Resten av myntene stammer fra
det øvrige Skandinavia, England,
Frankrike, Spania og Bysants
(dagens Istanbul). Spørsmålet arkeologene nå prøver å finne svar på er hvordan
all denne rikdommen kom til den lille
øya som ikke hadde andre naturressurser
enn tre og stein. For å besvare spørsmålet har svenske arkeologer under ledelse
av Dan Carlsson begynt på en av de mest
omfattende utgravningene som noensinne er foretatt av en vikinghavn i Norden.
Havnebyen Fröjel ligger på vestkysten av
Gotland, og etter ti år med utgravninger
mener arkeologene at de har funnet en
del av svaret på hvor Gotlands vikinger
fikk rikdommene fra.
Utgravningene av Fröjel viser nemlig
at det har vært svært hektisk aktivitet ved
havna fra omkring år 700 til ca. 1100.
DAN CARLSSON
armringer og barrer i sølv. Bronseskatten besto av 20 kilo arm- og halsringer,
spenner, barrer og bronsebeslag. Mesteparten av skatten var imidlertid mynter.
14 000 sølvmynter, for å være helt presis. De aller fleste av disse var av arabisk
opprinnelse. Ut fra myntene kan skatten
dateres til omkring år 870.
De svenske arkeologene var både forbløffet og begeistret over den fantastiske
skatten. Noe lignende var aldri før funnet
i Norden. Mye tyder på at også grunneieren ble begeistret – han fikk over to millioner svenske kroner i finnerlønn.
Bildet er utelatt
pga. copyright
Draktspennen av sølv og gull fra Fröjel er et
prakteksempel på vikingenes smykkekunst.
DAN CARLSSON
2
1
Her er det gjort funn
av vikingskatter.
Mesteparten av de mange
tusen myntene som er funnet
er av arabisk opprinnelse.
Vikingenes øy
er en skattkiste
Arkeologene har hittil funnet over 700 sølvskatter i den gotlandske jorda. Her er de tre
største vikingskattene fra Gotland:
1. Spillingsskatten. Denne skatten
er den desidert største vikingskatten
som er funnet i verden – til sammen 65 kilo
barrer, smykker og mynter av sølv. I alt er det
funnet 14 000 sølvmynter. I tillegg har
arkeologene funnet en bronseskatt på 20 kilo.
2. Burgeskatten fra Lummelunda. Dette er den
nest største skatten målt i vekt. Den omfatter i
alt 10,4 kilo barrer, smykker og mynter av sølv.
Av sølvmynter har arkeologene funnet 3000.
3. Staleskatten fra Rone. Målt i antall sølvmynter
er dette den nest største skatten som er gravd
opp av den gotlandske jorda. I alt teller skatten
6000 sølvmynter.
3
En stor del av Spillingsskatten består av tykke bunter
av sølvringer som ble brukt som betalingsmiddel.
Historie 5 • 2006
17
ARKEOLOGI
GAMLE HAMN
Gotlands havner
ble pensjonert
Fra omkring 1200 begynte de hanseatiske
koggene å utkonkurrere vikingskipene. Det
gjorde de fleste av øyas havner overflødige.
Fremveksten av hansabyenes nye og større handelsskip, koggen, snudde oppned
på Gotlands sjøfartsmessige infrastruktur.
Koggen kunne laste mer enn ti ganger
så mye som vikingenes handelsskip. Til
gjengjeld kunne ikke denne skipstypen
gå så tett inn til land som vikingenes lette
skip, og med tiden gjorde det de fleste
av Gotlands mange små og større havner
overflødige.
Vikingene hadde både krigsskip og
handelsskip. Det som kjennetegnet skipene som ble utviklet omkring år 700 var at
de hadde både seil og årer. Dessuten var
skipene svært slanke og lette, og kunne
derfor seile på elver og svært tett på land
uten større problemer. Til gjengjeld kunne
de ikke ha så stor last om bord.
Koggen kan spores helt tilbake til før
800-tallet og stammer trolig fra det frisiske vadehavsområdet. Herfra kom den til
det nederlandske området, og etter hvert
også til Østersjøområdet, der den dukket
opp fra begynnelsen av 1200-tallet. Koggen var vesentlig høyere og bredere enn
vikingenes skip og kunne laste over 100
tonn. Den stakk dypere og kunne ikke
seile på mindre elver.
BOGE
VISBY
Stor havn
Liten havn
PAVIKEN
GOTLAND
Bildet er utelatt
pga. copyright
FRÖJEL
BANDLUNDE
BARSHALDER
DAN CARLSSON
I området rundt havna har man funnet
flere bevis på omfattende handelskontakter med Baltikum, Russland, Bysants og
Arabia, i form av mynter og smykker som
stammer fra disse områdene.
Det som har overrasket arkeologene
mest er imidlertid oppdagelsen av en
omfattende og ytterst avansert håndverksproduksjon i havnebyen. I mange
små verksteder omkring havna har lokale
håndverkere produsert store mengder
forseggjorte gull- og sølvsmykker. De
kostbare metallene har blitt importert i rå
form til øya fra øst. På samme måte tyder
funnet av flere tonn jernslagg – restproduktet etter utvinning av jern – på at de
gotlandske håndverkerne har importert
enorme mengder jernmalm, som deretter er videreforedlet og solgt videre. Hva
smedene på Fröjel har produsert av de
store mengdene importert jern vet arkeologene foreløpig lite om.
AKG
AKG
Havnene sloss om plassen
Vikingene kunne seile på elver og nær
land med sine lette handelsskip.
18
Historie 5 • 2006
Koggene var høyere og bredere og kunne
laste ti ganger så mye, men de stakk dypere.
Etter disse utgravningene er ikke de
svenske arkeologene i tvil om at Fröjel
har vært en av Gotlands største og viktigste havnebyer i vikingtiden. Men tidligere undersøkelser av andre mulige havner langs gotlandskysten viser at Fröjel
absolutt ikke var den eneste. I alt mener
arkeologene å ha funnet minst 52 mulige
vikinghavner rundt omkring på den lille
øya. De aller fleste av disse havnene har
vært svært små, men et sted mellom seks
og åtte av havnene har vært på størrelse
med vikinghavna i Fröjel.
Arkeologenes teori er at Gotlands sentrale plassering i Østersjøen har gjort øya
til et knutepunkt for en vidt forgreinet
handel mellom øst og vest.
De mange små havnene har ifølge teoriene blitt brukt av bønder på Gotland i
vikingtiden. De slo seg sammen i små
grupper for å bygge ett eller flere skip til
handelsvirksomhet. Hver sommer har de
gotlandske vikingene så seilt ut med kurs
for Baltikum, Russland og videre sørover.
Gotlenderne kjøpte honning
I Russland kjøpte gotlenderne blant annet
honning, tjære og pelsverk som de fraktet
med seg hjem til Gotland og solgte videre.
Ifølge arkeologene er det mye som tyder
på at Gotland etablerte de første handelskontaktene med Baltikum og Russland
så tidlig som på 600-tallet. Deretter har
handelsnettverket i øst langsomt blitt mer
og mer vidstrakt i skarp konkurranse med
vikinger fra det svenske fastlandet, der
handelsbyen Birka også hadde en sterk
posisjon i handelen med øst.
Arkeologene vet at de første vikingene
slo seg ned i byen Aldejgjuborg ved Ladogasjøen (i dag heter byen Staraja Ladoga)
allerede i år 750. Herfra kunne de eventyrlystne vikingene reise videre til den arabiske verden rundt Det kaspiske hav eller
til Svartehavet og Bysants, våre dagers
Istanbul, ved å følge de store elvene.
Vikingene lot være å plyndre
Via disse elvene har de gotlandske
vikingene fraktet sine varer frem og tilbake på små skip som lett kunne trekkes
fra elv til elv over land. I motsetning til
de ofte svært blodige vikingtoktene mot
vest som danske og norske vikinger ble
spesielt beryktet for, er det ingenting som
tyder på at vikingene som seilte mot øst
var ute etter å plyndre områdene de passerte i noen særlig grad.
Forskerne mener at en av forklaringene
på dette kan være at vikingene så tidlig
knyttet verdifulle handelskontakter i øst.
Planløse plyndringer kunne raskt sette de
lukrative kontaktene i fare, og det var det
ingen som var interessert i.
De omfattende utgravningene i Fröjel
har også avslørt en annen interessant detalj
ved Gotlands vikingfortid. Arkeologene
har funnet flere enn 100 graver i byen, og
etter å ha analysert arvematerialet i tennene på ni skjeletter har de kommet frem
til at fire av de ni skjelettene har en DNAprofil som ikke stammer fra Vest-Europa
eller Norden, men derimot fra områder
lenger øst. Det er altså mye som tyder på
at det ikke bare var gotlenderne som seilte
til Østen. Østens folkeslag kom åpenbart
også til Gotland. Den største rikdommen
opplevde den lille øya på 1100-tallet, mot
slutten av vikingtiden. Blant annet vitner
oppføringen av ikke mindre enn 92 steinkirker rundt omkring på øya om et stort
økonomisk overskudd. Men etter dette
begynner nedgangstidene på Gotland.
Rundt år 1200 blir Fröjel tilsynelatende
forlatt. Kanskje fordi tilsig av sand hadde
gjort havna så grunn at handelsskipene,
som ble stadig større i løpet av middelalderen, ikke lenger kunne legge til. Samtidig hadde tyske handelsmenn, som etter
hvert hadde overtatt en del av handelen
med Russland, behov for en stor havn på
Gotland. Øya var fremdeles en naturlig
mellomstasjon på veien til Russland.
Bøndene ble utkonkurrert
Tyskerne begynte etter hvert å foretrekke
havnebyen Visby nord for den nå forlatte
havna i Fröjel. Med tiden ble det derfor
Visby de mange handelsskipene ankret
opp ved på vei enten til eller tilbake fra
Russland. De gotlandske bøndene som
i flere århundrer hadde tjent til livets
opphold gjennom den samme handelen
ble smått om senn utkonkurrert. Bøndene
ble ikke mer vennligsinnet mot kjøpmennene i Visby av at de måtte betale toll
ved byporten til Visby hvis de ville selge
sine varer innenfor bymuren.
I 1288 brøt det derfor ut en blodig borgerkrig mellom de gotlandske bøndene
og Visbys overveiende tyske kjøpmenn.
Visby vant. Men borgerkrigen førte til en
dyp splittelse på øya. En splittelse som
– i kombinasjon med pesten som hadde
herjet Skandinavia noen år tidligere – ble
skjebnesvanger for de gotlandske bøndene
da kong Valdemar Atterdag og hans soldater dukket opp i horisonten foran Visbys
tykke bymurer i 1361.
Koggene seilte utenom
Med tiden ble nye og større skip tatt i
bruk, og navigasjonen ble forbedret. Dette førte til at også Visby, Gotlands siste
havneby, ble overflødig. De nye handelsskipene, koggene, hadde ikke behov for
å hente ferskt drikkevann og proviant på
Gotland, men kunne seile utenom øya og
direkte til Baltikum og videre til Russland.
I dag lever Gotlands 58 000 innbyggere
primært av turisme og landbruk, og det
er knapt merkbart at øya i 700 år var sentrum for et vidt forgreinet handelsnettverk
som strakte seg fra Karelen nord i Finland
og helt til Det kaspiske hav i sør.
LES MER:
●
Dan Carlsson: Ridanäs, Vikingahamnen i Fröjel, ArkeoDok,
Visby, 1999 ● Gotland Vikingaön, Gotlandskt Arkiv 2004,
utgitt av Länsmuseet på Gotland ● Treasures – Gotland, utgitt
av Länsmuseet på Gotland ● Roger Öhrman: Vägen til Gotlands Historia, Gotlands Fornsals Förlag, 1999
●
●
http://viking.hgo.se/ ● http://frojel.hgo.se/
www.arkeodok.com/ ● www.lansmuseetgotland.se/
Gotland håper å trekke til seg enda
flere turister med sitt vikingfremstøt.
Gotland satser
på vikingene
V
ikingtiden er ikke over på
Gotland. Etter at øya ble
utnevnt til vikingøy i fjor, har
turistenes interesse for de driftige
og omreisende vikingenes liv og
levnet vært så stor at vikingtemaet
skal videreføres i 2006.
Selv om vikingene lenge har
vært et av Nordens mest kjente
“varemerker”, har den svenske
ferieøyas fortid som sentrum for
vikingenes handelsaktiviteter vært
relativt ukjent frem til nå.
Gjennom tallrike arrangementer
rettet mot barn og voksne planlegger gotlenderne nå å gjøre øya
kjent som vikingenes øy, både i
Skandinavia og resten av verden. I
tillegg til kommunen og øyas høyskole medvirker et tjuetalls museer, virksomheter og foreninger i prosjektet.
Mer om vikingøya Gotland på
www.vikinggotland.com
Historie 5 • 2006
19